Om sjøfuglene på Svalbard, og hvorfor blir de færre

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Om sjøfuglene på Svalbard, og hvorfor blir de færre"

Transkript

1 Om sjøfuglene på Svalbard, og hvorfor blir de færre Hallvard Strøm Harald Steen Tycho Anker-Nilssen

2

3 Økologisk variasjon km km km fra kolonien Polarlomvi km Alke, lomvi, krykkje Teist < 5 km 1 m m m m Kontinentalsokkelen Tareskogen Fjæresonen

4 Art Antall kolonier Bestandsestimat (antall hekkende par) Havhest Ærfugl Praktærfugl Fiskemåke 18 1 arter 1-5 Gråmåke Sildemåke Svarbak Krykkje kolonier Sabinemåke Polarmåke Ismåke Rødnebbterne 3 millioner 80 par < Lomvi Polarlomvi Alke Teist Alkekonge 207 > Lunde

5 Barentshavet: 7 millioner par 3,0 1,5 2,4

6 Nord-Atlanteren 34,8 0,3 3,0 2,4 1,5 0,4 0,6 5,6 11,3 1,9 0,3 0,2 1,0 4,5 N-Atlanteren Vest Øst Par mill Individer mill Vekt tusen tonn Konsum mill. tonn 5 6 0,3 Barrett et al. (2006) ICES J. Mar. Sci.

7 Millioner beitende pr km² Karpouzi et al. (2007) Mar Ecol Prog Ser

8

9 Maria Gavrilo

10 Lodde Mallotus villosus Polartorsk Boreogadus saida Haakon Hop Ulike krepsdyr (G. wilkitzkiii) Haakon Hop

11 Mange trekker ut Gilg & Sabard / GREA

12 Mange trekker ut

13 men ikke alle

14

15 PELAGISK OVERFLATE KYST OVERFLATE PELAGISK DYKKENDE KYST DYKKENDE

16 Hvilke metoder bruker vi?

17 Bestandsutvikling

18 Automatiske systemer

19

20

21 Population size (log scale) Year

22 Sjøfugl og miljø Miljøpåvirkning Demografiske endringer Reproduksjon Overlevelse Vandringer Endringer i antall og utbredelse

23 Arter og hva vi måler Key-site Art Ungediett Ungevekst Bestandsutvikling Voksenoverlevelse Hekkesuksess Andre data Spitsbergen Havhest 1988 Ærfugl Ja Krykkje Ja Polarlomvi Alkekonge Ja Ismåke Ja Bjørnøya Havhest 1989 Storjo Ja Polarmåke (1997) (1997) Ja Krykkje Ja Lomvi (1988) 2004 (1988) Ja Polarlomvi (1988) 2004 (1988) Ja Alkekonge (2005) Ja

24 Overlevelse

25 Overlevelse

26 Produksjon

27 Produksjon

28 Diett

29 Lokaliteter

30 Del av et nasjonalt program

31 Polarmåke Larus hyperboreus Bestandsestimat: hekkende par Bestandsutvikling: Negativ (Bjørnøya) 60 % reduksjon i hekkebestanden fra innenfor studieområdet på Bjørnøya Totalbestanden Bjørnøya redusert fra ca par i 1986 til ca. 700 par i 2006 Påvirkningsfaktorer: Miljøgifter Næringsmangel Predasjon fjellrev (B.øya)

32 Miljøgifter transportveier Atmosfære Hav Sjøis

33 Effektstudier på polarmåke Hormonsystemer Immunforsvar Fjærvekst Adferd/tidsbudsjett Reproduksjon (en rekke parametre) Voksenoverlevelse

34 Polarlomvi Uria lomvia Bestandsestimat: hekkende par Næring: Fisk/krepsdyr Bestandsutvikling: Negativ (- 40 %) Voksenoverelevelse: Middels (0.93) Hekkesuksess: Middels (0.40) Påvirkningsfaktorer: Jakt, vintringsomr.: pr. år Forurensing (olje):? Næringsmangel:?

35 Photo: Knud Falk Map: Vidar Bakken

36 Regimeskifter Årlig avvik i sjøtemperatur innenfor 100 km fra lomvikolonier i forhold til siste 50 års gj.snitt 3 regimer : A, B, C 2 raske regimeskift Irons et al Global Change Biology

37 Regimeskifter A 1977 B Varmere Kaldere B 1989 C Irons et al Global Change Biology

38 Årlig trend i regimet Regimeskifter Lomvi Polarlomvi r 2 =0.28*** r 2 =0.37** Endring i sjøtemperatur fra forrige regime Irons et al. (2008) Global Change Biology

39 Krykkje Rissa tridactyla Bestandsestimat: par Næring: Fisk/krepsdyr, overflatebeiter Bestandsutvikling: Stabil (svakt negativ). Dropp i 2003, svak vekst siden. Hekkesuksess: Middels ( ) Påvirkningsfaktorer: Klima/næringstilgang

40 ??? Greenland ??? Signif. increase Insignif. increase Insignif. decrease Signif. decrease

41 Alkekonge Alle alle Bestandsestimat: > 1 mill. hekkende par Næring: Krepsdyr Bestandsutvikling: Negativ? Voksenoverelevelse: Middels (0.87) Hekkesuksess: Høy (0.90) Påvirkningsfaktorer: Klima?

42 Ismåke Pagophila eburnea Bestandsestimat: 1000 par Næring: Polartorsk, krepsdyr, kadaver Bestandsutvikling: Nedgang før 1970, stabil Nedgang Canada og Grønland. Påvirkningsfaktorer: Global oppvarming/ redusert sjøisutbredelse Miljøgifter Ulovelig jakt i vinteromr.

43 Ismåke

44

45 Hekkende ismåke - Barentsøya

46 Hekkende ismåke - Barentsøya

47 Havhest Fulmarus glacialis Bestandsestimat: par Bestandsutvikling: Stabil, stor årlig variasjon Nedgang Bjørnøya Påvirkningsfaktorer: Klima/næringsmangel?

48 Lomvi Uria aalge Utbredelse: Bjørnøya Bestandsestimat: Ca par Næring: Fisk Bestandsutvikling: Sammenbrudd Positiv etter Voksenoverlevelse: Høy (97.5) Hekkesuksess: Middels (0.40) Påvirkningsfaktorer: Fiskerier

49 Storjo Stercorarius skua Utbredelse: Hele Svalbard Bestandsestimat: 1000 hekkende par Næring: Fisk/andre sjøfugler Bestandsutvikling: Positiv Voksenoverelevelse: Høy (0.93) Hekkesuksess: Høy (0.40) Påvirkningsfaktorer:?

50 Oppsummering De arktiske artene sliter De pelagiske artene går mest tilbake Endringer over store regioner Lav overlevelse hos flere arter Mange arter har felles vinterområder... Store endringer over kort tid

51 Razorbill Bl Kittiwake Bl Kittiwake C Guillemot Br Guillemot Br Guillemot N Fulmar Bl Kittiwake Br Guillemot Atl Puffin N Fulmar Br Guillemot Atl Puffin N Gannet Bl Kittiwake C Eider Razorbill C Eider Bl Kittiwake N Gannet Cormorant G Cormorant E Shag Guillemot Guillemot C Guillemot Great Skua E Shag N Gannet C Guillemot N Fulmar Cormorant G Cormorant Bl Kittiwake Razorbill Bl Kittiwake Cormorant G Cormorant N Gannet Bl Kittiwake Atl puffin Atl puffin C Eider Cormorant Cormorant G Cormorant G Cormorant C Eider C Guillemot Cormorant G Cormorant Atl puffin Atl Puffin C Eider E Shag C Eider N Gannet Shag E Shag L Bb Gull Bl Kittiwake Razorbill L Bb Gull Cormorant Cormorant G Cormorant G Bb Gull C Gull Bl Guillemot Great Skua H Gull Great Skua C Guillemot Arctic Tern N Fulmar C Gull C Tern C Gull L Bb Gull Eider Eider C Eider C Tern Gull H Gull G Bb Gull Eider Eider C Eider C Tern C Gull Bb Gull G Bb Gull L Bb Gull H Gull L Bb Gull C Eider Cormorant G Cormorant PELAGIC DIVING PELAGIC SURFACE Trends % p.a COASTAL DIVING COASTAL SURFACE 40 % 30 % Only 40% within % of initial level 20 % 10 % 0 % -10 % -20 % -30 % BARENTS SEA OSPAR I - Eco region B NORWEGIAN SEA OSPAR I - Eco Region D NORTH SEA OSPAR II -40 %

52 Påvirkningsfaktorer Konkurranse med fiskeriene (bifangst) Klimaendringer redusert sjøisutbred. Miljøgifter (noen arter) Petroleumsaktivitet inkl. skipsfart Høsting i vinterområder Kombinerte effekter!

53 Tidsseriene og wnao Movements Adult survival Breeding diets Reproduction Numbers

54 Rødlistestatus/ansvarsarter Art Best.estimat (antall hekkende par) Kategori Årsak Alke 100 EN (sterkt truet) Fåtallig Sabinemåke 1-10 EN (sterkt truet) Fåtallig Lomvi 70,000 VU (sårbar) Best.nedgang Ismåke VU (sårbar) Best.nedgang/fåtallig Krykkje 270,000 NT (nær truet) Best. nedgang Polarmåke 4,000-10,000 NT (nær truet) Best.nedgang Polarlomvi NT (nær truet) Best.nedgang Praktærfugl 500 NT (nær truet) Fåtallig

55 Ikke uendelige mengder!

56

Hva skjer med våre sjøfugler?

Hva skjer med våre sjøfugler? Krykkje. Foto: John Atle Kålås Hva skjer med våre sjøfugler? John Atle Kålås. Oslo 18 november 2015. Antall arter Hva er en sjøfugl? Tilhold på havet stort sett hele livet. Henter all sin føde fra havet.

Detaljer

Romlig fordeling av sjøfugl i Barentshavet

Romlig fordeling av sjøfugl i Barentshavet Romlig fordeling av sjøfugl i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Romlig fordeling av sjøfugl i Barentshavet Publisert 22.06.2017 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

UTVIKLING FOR NORSKE SJØFUGLER. Rob Barrett, Tromsø University Museum

UTVIKLING FOR NORSKE SJØFUGLER. Rob Barrett, Tromsø University Museum UTVIKLING FOR NORSKE SJØFUGLER Rob Barrett, Tromsø University Museum SEAPOP seminar, Bergen, 27.-28. april 217 Bestandsestimat 1964-1974 Einar Brun Lomvi 1964 1974 161,341 99,566-4,9 p.a. 2 Sjøfuglprosjektet

Detaljer

SJØFUGL I KRISE: Tilstand og utvikling for norske sjøfugler i et internasjonalt perspektiv. Rob Barrett, Tromsø University Museum

SJØFUGL I KRISE: Tilstand og utvikling for norske sjøfugler i et internasjonalt perspektiv. Rob Barrett, Tromsø University Museum SJØFUGL I KRISE: Tilstand og utvikling for norske sjøfugler i et internasjonalt perspektiv Rob Barrett, Tromsø University Museum SEAPOP jubileumsseminar, Holmen Fjordhotell, 15.-16. april 2015 Bestandsestimat

Detaljer

Tilstanden for norske sjøfugler

Tilstanden for norske sjøfugler Tilstanden for norske sjøfugler Rob Barrett, Tromsø museum - universitetsmuseet med god hjelp fra Tycho Anker-Nilssen, NINA Svein-Håkon Lorentsen, NINA Sild Oppvekstområde Næringssøk Drift av larver Gytetrekk

Detaljer

Bedre vurdering av sannsynlige effekter på sjøfugl. Beredskapsforum 10. mars 2015 Halfdan H. Helgason

Bedre vurdering av sannsynlige effekter på sjøfugl. Beredskapsforum 10. mars 2015 Halfdan H. Helgason Bedre vurdering av sannsynlige effekter på sjøfugl Beredskapsforum 10. mars 2015 Halfdan H. Helgason Store hekkebestander i norske områder... 3,0 1,5 2,4 Barrett et al. (2006) ICES J. Mar. Sci. ...men

Detaljer

Årsaker og drivkrefter til bestandsendringer hos sjøfugl. Tone Kristin Reiertsen Kjell Einar Erikstad m.fl NINA

Årsaker og drivkrefter til bestandsendringer hos sjøfugl. Tone Kristin Reiertsen Kjell Einar Erikstad m.fl NINA Årsaker og drivkrefter til bestandsendringer hos sjøfugl Tone Kristin Reiertsen Kjell Einar Erikstad m.fl NINA SEAPOP Seminar, Scandic Ørnen, Bergen, 27.-28. april 2017 Vi har god kunnskap om status til

Detaljer

Offshore vind og sjøfugl

Offshore vind og sjøfugl www.nina.no Cooperation and expertise for a sustainable future Offshore vind og sjøfugl Oslo 21.01.2015 Espen Lie Dahl Svein-Håkon Lorentsen Signe Christensen-Dalsgaard Roel May Offshore vind og fugl Bakgrunn

Detaljer

En tilstandsrapport for SEAPOP pr Tycho Anker-Nilssen

En tilstandsrapport for SEAPOP pr Tycho Anker-Nilssen En tilstandsrapport for SEAPOP pr 2017 Tycho Anker-Nilssen SEAPOP Seminar, Scandic Ørnen, Bergen, 27.-28. april 2017 SEAPOPs sjette seminar 1 Asker 2007 2 Sola 2009 3 Tromsø 2011 4 Trondheim 2013 5 Asker

Detaljer

Sjøfugl i Norge 2008 Resultater fra programmet

Sjøfugl i Norge 2008 Resultater fra programmet Sjøfugl i Norge 2008 Resultater fra programmet Hekkesesongen 2008 Allerede tidlig i arbeidet med å telle opp sjøfugl og sjøfuglreir i overvåkingsfeltene på forsommeren 2008, ble det klart at denne hekkesesong

Detaljer

Resultater i store trekk

Resultater i store trekk SEAPOP Seminar Framsenteret Tromsø 5-6 april 2011 Resultater i store trekk 2005-2010 Hallvard Strøm Norsk Polarinstitutt En gradvis opptrapping Oppstart i 2004 Lofoten-Barentshavet OLF (0.7 mill.) Utvidelse

Detaljer

Sjøfugl og marine økosystemer Status for sjøfugl og sjøfuglenes næringsgrunnlag i Norge og på Svalbard

Sjøfugl og marine økosystemer Status for sjøfugl og sjøfuglenes næringsgrunnlag i Norge og på Svalbard 1161 Sjøfugl og marine økosystemer Status for sjøfugl og sjøfuglenes næringsgrunnlag i Norge og på Svalbard Per Fauchald, Rob T. Barrett, Jan Ove Bustnes, Kjell Einar Erikstad, Leif Nøttestad, Mette Skern-Mauritzen,

Detaljer

Nytt klima for sjøfugl?

Nytt klima for sjøfugl? På bare et par tiår har perspektivene for klimaets utvikling spredt en ny, men helt grunnleggende frykt. Da tenker vi ikke på frykten for at klodens mest avanserte samfunn ugjenkallelig ødelegger det naturgitte

Detaljer

Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray

Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray Sjøfugl er en lett synlig del av de marine økosystemene. For å lære mer om sjøfuglenes leveområder, og hva som skjer med sjøfuglene

Detaljer

11.1 TIDLIGERE UTREDNINGER OG GRUNNLAGSLITTERATUR 11.3 NÆRINGSGRUNNLAG

11.1 TIDLIGERE UTREDNINGER OG GRUNNLAGSLITTERATUR 11.3 NÆRINGSGRUNNLAG 1 1 S J Ø F U G L Barentshavet har en av verdens høyeste tettheter av sjøfugl. Det er beregnet at havområdet sommerstid huser omlag 20 millioner individer. Mange av bestandene er av stor nasjonal og internasjonal

Detaljer

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse Lomvi i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Lomvi i Norskehavet Publisert 15.02.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Tilstanden for den norske lomvibestanden er

Detaljer

Mulige effekter av tarehøsting på sjøfugl

Mulige effekter av tarehøsting på sjøfugl Mulige effekter av tarehøsting på sjøfugl Svein Håkon Lorentsen Norsk institutt for naturforskning, NINA Åpent møte om tarehøsting 19 september 2013 Case fokus sei, tareskog og toppskarv Studier av toppskarvenes

Detaljer

Tycho Anker-Nilssen. Seniorforsker. Norsk institutt for naturforskning

Tycho Anker-Nilssen. Seniorforsker. Norsk institutt for naturforskning Tycho Anker-Nilssen Seniorforsker Norsk institutt for naturforskning Denne presentasjonen Bakgrunn for NINAs arbeid Beredskapsordning Plan for etterkantundersøkelser k Innsatsen i forbindelse med Statfjord

Detaljer

Tidsseriestudier av sjøfugler i Røst kommune, Nordland

Tidsseriestudier av sjøfugler i Røst kommune, Nordland 133 Tidsseriestudier av sjøfugler i Røst kommune, Nordland Resultater med fokus på 24 og 25 Tycho Anker-Nilssen Tomas Aarvak NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 25 som

Detaljer

Mette Skern-Mauritzen

Mette Skern-Mauritzen Mette Skern-Mauritzen Klima Fiskebestander Fluktuasjoner i bestander effekter på økosystemet Arktiske bestander Menneskelig påvirkning Oppsummering Eksepsjonell varm periode Isfritt - sensommer Siden 2006

Detaljer

SEAPOP - om sjøfugl for et rikere hav

SEAPOP - om sjøfugl for et rikere hav SEAPOP - om sjøfugl for et rikere hav Tycho Anker-Nilssen Seniorforsker Seabird populations Veien til SEAPOP Overordnet mål: Et nasjonalt sjøfuglprogram for styrket beslutningsstøtte i marine områder 1999-2000:

Detaljer

Registrering av sjøfugl fra flytokt

Registrering av sjøfugl fra flytokt Registrering av sjøfugl fra flytokt Barentshavet øst, 8. februar 2005 Morten Helberg Trond Johnsen Per Fauchald 40 NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter

Detaljer

SEATRACK: Nye metoder gir nye perspektiver. Hallvard Strøm Norsk Polarinstitutt

SEATRACK: Nye metoder gir nye perspektiver. Hallvard Strøm Norsk Polarinstitutt SEATRACK: Nye metoder gir nye perspektiver Hallvard Strøm Norsk Polarinstitutt SEAPOP jubileumsseminar, Holmen Fjordhotell, 15.-16. april 2015 Ny nasjonal satsning: Kartlegging av arealbruk utenfor hekkesesongen

Detaljer

Tareskogens betydning for sjøfugl

Tareskogens betydning for sjøfugl Tareskogens betydning for sjøfugl Svein Håkon Lorentsen, NINA Tycho Anker Nilssen Signe Christensen Dalsgaard, NINA Geir Systad, NINA SEAPOP Seminar, Scandic Ørnen, Bergen, 27. 28. april 2017 Tareskog

Detaljer

Lundens populasjonsøkologi på Røst

Lundens populasjonsøkologi på Røst 79 Lundens populasjonsøkologi på Røst Fremdriftsrapport november 2004 Tycho Anker-Nilssen Tomas Aarvak LAGSPILL ENTUSIASME INTEGRITET KVALITET NINA Tungasletta 2 7485 Trondheim Telefon 73 80 14 00 http://www.nina.no

Detaljer

Sjøfugl i Norge 2009 Resultater fra programmet

Sjøfugl i Norge 2009 Resultater fra programmet Sjøfugl i Norge 2009 Resultater fra programmet Hekkesesongen 2009 Etter en av de dårligste hekkesesongene på mange år i 2008, ble det registrert en viss bedring i situasjonen i 2009. Hovedkonklusjonen

Detaljer

og noen utfordringer for identifikasjon av SVO

og noen utfordringer for identifikasjon av SVO og noen utfordringer for identifikasjon av SVO (SVO = Særlig verdifulle og sårbare områder ) Tycho Anker-Nilssen Seniorforsker NINA, Koordinator SEAPOP Menneskeskapte drivere Naturlig variasjon Overlevelse

Detaljer

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse Lomvi i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Lomvi i Norskehavet Publisert 29.11.2013 av Miljødirektoratet ja Tilstanden for den norske lomvibestanden er svært alvorlig. Det kan være et tidsspørsmål

Detaljer

Torskefiskkonferansen 2014 Bestandssituasjonen 2015

Torskefiskkonferansen 2014 Bestandssituasjonen 2015 Torskefiskkonferansen 2014 Bestandssituasjonen 2015 Knut Korsbrekke Torskefisker (Gadiformes) brosmefamilien lysingfamilien dyphavstorsker skolestfamilien skjellbrosmefamilien torskefamilien og flere familier

Detaljer

Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet

Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet Økosystembasert forvaltning Bakgrunn havmiljøforvaltning Helhetlig forvaltning av norske havområder hva skjer? Helhetlig forvaltningsplan Barentshavet Lofoten: Pågående

Detaljer

19. konsesjonsrunde: Forslag til utlysing av blokker i Barentshavet og Norskehavet

19. konsesjonsrunde: Forslag til utlysing av blokker i Barentshavet og Norskehavet Tromsø, 12. april 2005 Notat til Miljøverndepartementet U.off. 5 19. konsesjonsrunde: Forslag til utlysing av blokker i Barentshavet og Norskehavet Vi viser til Faggruppens arbeid med rapporten Arealvurderinger

Detaljer

Photo : Ingar Jostein Øien

Photo : Ingar Jostein Øien Paul Shimmings Consultant, BirdLife Norway International Seabird seminar Runde, Norway 20 21 April 2015 Photo : Ingar Jostein Øien About BirdLife Norway BirdLife Norway is the official English name of

Detaljer

Utilsiktet fangst av sjøfugl i norske kystfiskerier

Utilsiktet fangst av sjøfugl i norske kystfiskerier Utilsiktet fangst av sjøfugl i norske kystfiskerier Kirstin Fangel 1, Øystein Aas 1, Jon Helge Vølstad 2, Kim Magnus Bærum 1, Signe Christensen-Dalgaard 1, Kjell Nedreaas 2, Modulf Overvik 3, Line Camilla

Detaljer

Det nasjonale overvåkingsprogrammet for sjøfugl Resultater fra hekkesesongen 1999

Det nasjonale overvåkingsprogrammet for sjøfugl Resultater fra hekkesesongen 1999 Det nasjonale overvåkingsprogrammet for sjøfugl Resultater fra hekkesesongen 1999 Svein-Håkon Lorentsen NINA. NIKU NINA Norsk institutt for naturforskning Detnasjonale overvåkingsprogrammet forsjøfugi

Detaljer

Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger

Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger Per Fauchald, NINA Rob T. Barrett, UiT Jan Ove Bustnes, NINA Kjell Einar Erikstad, NINA Leif Nøttestad, HI Mette Skern-Mauritzen, HI Frode B. Vikebø,

Detaljer

Om sjøfugl - for et rikere hav

Om sjøfugl - for et rikere hav SEAPOP Om sjøfugl - for et rikere hav Hvorfor fokus på sjøfugl? De er våre mest synlige havdyr! Hvorfor fokus på sjøfugl? De er våre mest synlige havdyr Høyt verdsatt naturressurs Stor andel av internasjonal

Detaljer

SEAPOP runder 10 år. Er vi på rett kurs? Tycho Anker-Nilssen

SEAPOP runder 10 år. Er vi på rett kurs? Tycho Anker-Nilssen SEAPOP runder 10 år Er vi på rett kurs? Tycho Anker-Nilssen SEAPOP jubileumsseminar, Holmen Fjordhotell, 15.-16. april 2015 SEAPOPs femte symfoni Tromsø 2011 Sola 2009 Asker 2007 1 2 3 Trondheim 2013 4

Detaljer

Lodde (Mallotus villosus) Capelin Lodde Smaelt Capelan Atlantique Capelán

Lodde (Mallotus villosus) Capelin Lodde Smaelt Capelan Atlantique Capelán Lodde (Mallotus villosus) Capelin Lodde Smaelt Capelan Atlantique Capelán ØKOLOGI Lodde er en liten laksefisk som lever i polare strøk i Nord Atlanterhavet. Den finnes i store stimer også i Stillehavet

Detaljer

Miljøverdi og sjøfugl

Miljøverdi og sjøfugl NINA Miljøverdi og sjøfugl Metodebeskrivelse Geir Helge Systad 19.okt.2011 Innhold 1. Miljøverdi og sjøfugl... 2 Datagrunnlag... 2 Kystnære datasett... 2 Datasett Åpent hav... 5 2. Kvalitetsrutiner...

Detaljer

Det nasjonale overvåkingsprogrammet. Resultater fra hekkesesongen Svein-Håkon Lorentsen. tør. NINA Norsk institutt for naturforskning

Det nasjonale overvåkingsprogrammet. Resultater fra hekkesesongen Svein-Håkon Lorentsen. tør. NINA Norsk institutt for naturforskning 516 Det nasjonale overvåkingsprogrammet for sjøfugl Resultater fra hekkesesongen 1997 Svein-Håkon Lorentsen tør NINA.NIKU NINA Norsk institutt for naturforskning Det nasjonale overvåkingsprogrammet for

Detaljer

Sjøfuglbestandene stuper også i Trøndelag

Sjøfuglbestandene stuper også i Trøndelag Sjøfuglbestandene stuper også i Trøndelag Svein-Håkon Lorentsen Seniorforsker Norsk institutt for naturforskning (NINA) Trondheim Disposisjon Hvordan er tilstanden og hva påvirker livet i havet? Hva er

Detaljer

Sjøfugl i Norge 2011 Resultater fra programmet

Sjøfugl i Norge 2011 Resultater fra programmet Sjøfugl i Norge 2011 Resultater fra programmet Hekkesesongen 2011 Etter en jevn forbedring i hekkeresultatene etter bunnåret 2008, ble 2011 en ny skuffelse. Mange arter gikk tilbake i antall og hekkesuksessen

Detaljer

Det nasjonale overvåkingsprogrammet

Det nasjonale overvåkingsprogrammet 97 Det nasjonale overvåkingsprogrammet for sjøfugl Resultater til og med hekkesesongen 2005 Svein-Håkon Lorentsen NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter

Detaljer

Det nasjonale overvåkingsprogrammet

Det nasjonale overvåkingsprogrammet 203 Det nasjonale overvåkingsprogrammet for sjøfugl Resultater til og med hekkesesongen 2006 Svein-Håkon Lorentsen NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter

Detaljer

1.1 Norsk-arktisk torsk

1.1 Norsk-arktisk torsk 1.1 Norsk-arktisk torsk Bestanden er utenfor sikre biologiske grenser. I 22 er gytebestanden 27. tonn, mens totalbestanden er ca. 1.2 millioner tonn. Fisket Foreløpige oppgaver viser totale landinger av

Detaljer

Klimaendringer: forflytning av stedegne arter og invasjon av nye arter i norske fiskeriområder

Klimaendringer: forflytning av stedegne arter og invasjon av nye arter i norske fiskeriområder Klimaendringer: forflytning av stedegne arter og invasjon av nye arter i norske fiskeriområder Svein Sundby Klimamarin, Trondheim, 7. desember 2017 Globale klimaendringer gir omfordeling av artene i verdenshavene

Detaljer

Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen

Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen Leif Nøttestad Seniorforsker Fiskebestander og Økosystemer i Norskehavet og Nordsjøen

Detaljer

Torskefiskkonferansen 2015 Bestandssituasjonen i Barentshavet 2016 og 2017

Torskefiskkonferansen 2015 Bestandssituasjonen i Barentshavet 2016 og 2017 Torskefiskkonferansen 2015 Bestandssituasjonen i Barentshavet 2016 og 2017 Gjert E. Dingsør Innhold Status og råd for: Nordøst arktisk torsk Nordøst arktisk hyse Nordøst arktisk sei Kort om blåkveite og

Detaljer

Det nasjonale overvåkingsprogrammet. sjøfugl. Resultater fra 1995. NINA Norsk institutt for naturforskning. Svein-Håkon Lorentsen

Det nasjonale overvåkingsprogrammet. sjøfugl. Resultater fra 1995. NINA Norsk institutt for naturforskning. Svein-Håkon Lorentsen Det nasjonale overvåkingsprogrammet for hekkende sjøfugl. Resultater fra 1995 Svei n-håkon Lorentsen NINA Norsk institutt for naturforskning Det nasjonale overvåkingsprogrammet for hekkende sjøfugl. Resultater

Detaljer

-og holdninger til selfangst. Marinbiolog Nina Jensen Kystens dag 6. juni 2008

-og holdninger til selfangst. Marinbiolog Nina Jensen Kystens dag 6. juni 2008 WWFs fiskeriarbeid i id -og holdninger til selfangst Marinbiolog Nina Jensen Kystens dag 6. juni 2008 WWF (World Wide Fund for Nature) WWF er en global, politisk uavhengig organisasjon WWF er verdens største

Detaljer

SEAPOP som kunnskapsleverandør: erfaringer, behov og perspektiver

SEAPOP som kunnskapsleverandør: erfaringer, behov og perspektiver SEAPOP som kunnskapsleverandør: erfaringer, behov og perspektiver Miljøvernforvaltningen - fra lokalt til internasjonalt nivå Framsenteret, Tromsø 5-6.04.2011 Morten Ekker Magnus Irgens SEAPOP har levert

Detaljer

Det nasjonale overvåkingsprogrammet

Det nasjonale overvåkingsprogrammet 313 Det nasjonale overvåkingsprogrammet for sjøfugl Resultater til og med hekkesesongen 2007 Svein-Håkon Lorentsen NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter

Detaljer

FOREKOMST AV SJØFUGLER OG SJØPATTEDYR I FORSØKSOMRÅDENE 2009. Vidar Bakken, ARC

FOREKOMST AV SJØFUGLER OG SJØPATTEDYR I FORSØKSOMRÅDENE 2009. Vidar Bakken, ARC FOREKOMST AV SJØFUGLER OG SJØPATTEDYR I FORSØKSOMRÅDENE 2009 Vidar Bakken, ARC Innledning I forbindelse med SINTEF s feltforsøk Joint Industry Program on Oil in Ice i mai 2009, ble det foretatt overvåking

Detaljer

Sjøfugl. Konsekvensutredning for havområdene ved Jan Mayen Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet

Sjøfugl. Konsekvensutredning for havområdene ved Jan Mayen Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet Sjøfugl Konsekvensutredning for havområdene ved Jan Mayen Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet KU-område Grense norsk sokkel Spesielle ordninger jf. St. meld. 37 Samarbeidsområde (Norge

Detaljer

Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold?

Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold? 16 Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold? Mette Skern-Mauritzen Bardehvaler er store og tallrike og viktige predatorer i Barentshavet. Hvor beiter de, hva beiter de på og hva gjør de når bestander av

Detaljer

Klimaendringer i polare områder

Klimaendringer i polare områder Klimaendringer i polare områder Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen For 100 år siden (1904-1913)

Detaljer

Sjøfugl i Norge 2014 Resultater fra programmet

Sjøfugl i Norge 2014 Resultater fra programmet Sjøfugl i Norge 2014 Resultater fra programmet Hekkesesongen 2014 Hekkesesongen 2014 var meget variert med store forskjeller i både bestandsendringer og hekkesuksess mellom arter og regioner. Dette gjaldt

Detaljer

Klimaendringer og konsekvenser for havbruk

Klimaendringer og konsekvenser for havbruk Programkonferansen HAVBRUK 2008, Norges Forskningsråd, Tromsø, 8. april 2008 Klimaendringer og konsekvenser for havbruk Ole Arve Misund ppm 380 CO 2 Mauna Loa, Hawaii 370 360 350 340 330 320 310 1956 1964

Detaljer

Sjøfugl og fiskerier må vi velge?

Sjøfugl og fiskerier må vi velge? 66 Sjøfugl og fiskerier må vi velge? Signe Christensen-Dalsgaard og Rob Barrett Hvert år fanger de globale fiskeriene omtrent 120 millioner tonn fisk, og sjøfugl eter nærmere 100 millioner tonn mat, hvorav

Detaljer

Det nasjonale overvåkingsprogrammet

Det nasjonale overvåkingsprogrammet 439 Det nasjonale overvåkingsprogrammet for sjøfugl Resultater til og med hekkesesongen 2008 Svein-Håkon Lorentsen Signe Christensen-Dalsgaard NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk

Detaljer

Vil våre sjøfugler overleve?

Vil våre sjøfugler overleve? Vil våre sjøfugler overleve? Kjell Einar Erikstad og Tone Kristin Reiertsen Sjøfugl er i dag utsatt for en rekke negative påvirkninger både fra fiskeri, klima, forurensning og oljevirksomhet. Mange bestander

Detaljer

Det nasjonale overvåkingsprogrammet

Det nasjonale overvåkingsprogrammet 9 9 9 wat,% Det nasjonale overvåkingsprogrammet for sjøfugl Resultater fra hekkesesongen 1996 Svein-Håkon Lorentsen NINA Norsk institutt for naturforskning Det nasjonale overvåkingsprogrammet for sjøfugl

Detaljer

Lofotodden naturtyper, sjøfugl og planteliv

Lofotodden naturtyper, sjøfugl og planteliv Lofotodden naturtyper, sjøfugl og planteliv Geir Gaarder, 10.01.2014 Bakgrunn Miljøfaglig Utredning fikk våren 2013 i oppdrag fra Fylkesmannen i Nordland å gjennomføre kartlegging av sjøfugl og naturtyper

Detaljer

Bifangst av sjøfugl Bifangstprosjektet Kirstin Fangel. Miniseminar Bifangst, HI, Helsfyr 30.jan. 2015

Bifangst av sjøfugl Bifangstprosjektet Kirstin Fangel. Miniseminar Bifangst, HI, Helsfyr 30.jan. 2015 Bifangst av sjøfugl Bifangstprosjektet 2008-2014 Kirstin Fangel. Miniseminar Bifangst, HI, Helsfyr 30.jan. 2015 NINAs tjenester Forskning og utredning Miljøovervåking Rådgivning og evaluering Dialog og

Detaljer

Sjøfugl i Norge hvor er de?

Sjøfugl i Norge hvor er de? 18 Sjøfugl i Norge hvor er de? Geir Systad Kysten av Svalbard og norskekysten er viktige områder for sjøfugler. Det finnes svært store bestander. De forskjellige artene fordeler seg ulikt gjennom året,

Detaljer

Erfaringer fra kartlegging og overvåking av sjøfugler ved leteboring i Barentshavet 2014

Erfaringer fra kartlegging og overvåking av sjøfugler ved leteboring i Barentshavet 2014 1175 Erfaringer fra kartlegging og overvåking av sjøfugler ved leteboring i Barentshavet 2014 Arne Follestad Per Fauchald Kjell Einar Erikstad Hallvard Strøm NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en

Detaljer

Klimaendringer og fiskeri status og u3ordringar. Barents 2033 Kirkenes Bjarte Bogstad, HavforskingsinsBtuCet

Klimaendringer og fiskeri status og u3ordringar. Barents 2033 Kirkenes Bjarte Bogstad, HavforskingsinsBtuCet Klimaendringer og fiskeri status og u3ordringar Barents 2033 Kirkenes 6-7.12.2012 Bjarte Bogstad, HavforskingsinsBtuCet Konsekvensar av klimaendringar for fisk og fiskeri i Barentshavet Biologiske & polibske

Detaljer

Gruvedrift i Lunckefjell på Svalbard: Vurdering av potensielle konsekvenser for marint miljø

Gruvedrift i Lunckefjell på Svalbard: Vurdering av potensielle konsekvenser for marint miljø Gruvedrift i Lunckefjell på Svalbard: Vurdering av potensielle konsekvenser for marint miljø Bilde: Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S. Akvaplan-niva AS Rapport: 4430-1 Akvaplan-niva AS Rådgivning

Detaljer

Det nasjonale overvåkings programmet for hekkende sjøfugl. Resultater fra 1992

Det nasjonale overvåkings programmet for hekkende sjøfugl. Resultater fra 1992 Det nasjonale overvåkings programmet for hekkende sjøfugl. Resultater fra 1992 Svein Håkon Lorentsen NORSK INSTITUTF FOR NATIJRFORSKN1NG Det nasjonale overvåkings programmet for hekkende sjøfugl. Resultater

Detaljer

1616b Sjøfugl i Barentshavet - vurderinger av sårbare arter, bestander, områder og perioder basert på nyeste kunnskap (revidert utgave)

1616b Sjøfugl i Barentshavet - vurderinger av sårbare arter, bestander, områder og perioder basert på nyeste kunnskap (revidert utgave) 1616b Sjøfugl i Barentshavet - vurderinger av sårbare arter, bestander, områder og perioder basert på nyeste kunnskap (revidert utgave) Per Fauchald, Kjell Einar Erikstad, Tone Kristin Reiertsen NINAs

Detaljer

Ny-Ålesunds rolle i forskning/overvåking av miljøgifter og klimaendringer i Arktis. Geir Wing Gabrielsen Norsk Polarinstitutt/UNIS

Ny-Ålesunds rolle i forskning/overvåking av miljøgifter og klimaendringer i Arktis. Geir Wing Gabrielsen Norsk Polarinstitutt/UNIS Ny-Ålesunds rolle i forskning/overvåking av miljøgifter og klimaendringer i Arktis Geir Wing Gabrielsen Norsk Polarinstitutt/UNIS Noen eksempler på lange overvåkingsserier i Ny-Ålesund/Kongsfjorden - Meteorologi

Detaljer

NINA. Det nasjonale overvåkingsprogrammet for sjøfugl Resultater fra hekkesesongen NINA Oppdragsmelding 726. Norsk institutt for naturforskning

NINA. Det nasjonale overvåkingsprogrammet for sjøfugl Resultater fra hekkesesongen NINA Oppdragsmelding 726. Norsk institutt for naturforskning NINA Norsk institutt for naturforskning Det nasjonale overvåkingsprogrammet for sjøfugl Resultater fra hekkesesongen 2001 S-H. Lorentsen NINA Oppdragsmelding 726 NINA Norsk institutt for naturforskning

Detaljer

I mål med 2014. Hvordan ser det ut fra startstreken til 2015? Sjømatdagene 2015. v/ Ragnar Nystøyl. Scandic Hell, Stjørdal 20.

I mål med 2014. Hvordan ser det ut fra startstreken til 2015? Sjømatdagene 2015. v/ Ragnar Nystøyl. Scandic Hell, Stjørdal 20. I mål med 2014 Hvordan ser det ut fra startstreken til 2015? v/ Ragnar Nystøyl Sjømatdagene 2015 Scandic Hell, Stjørdal 20. Januar - 2015 Årets Quiz: Hva er dette? Årets Quiz: Hva er dette? Svar: Antall

Detaljer

Langsiktige endringer i biomangfold - paleoøkologiske resultater

Langsiktige endringer i biomangfold - paleoøkologiske resultater WWW.BJERKNES.UIB.NO Langsiktige endringer i biomangfold - paleoøkologiske resultater Anne E. Bjune Bjerknessenteret for Klimaforskning & Uni Research AS Oppsett Motivasjon hvorfor trenger vi paleodata?

Detaljer

ArirWRLD fflrr. 515 V OPPDir i). noen norske sjøfuglbestander. Kjell Einar Erikstad Tycho Anker-Nilssen Rob T. Barrett Torkild Tyerraa

ArirWRLD fflrr. 515 V OPPDir i). noen norske sjøfuglbestander. Kjell Einar Erikstad Tycho Anker-Nilssen Rob T. Barrett Torkild Tyerraa 515 V OPPDir i). ArirWRLD fflrr Demografi voksenoverlevelse i noen norske sjøfuglbestander Kjell Einar Erikstad Tycho Anker-Nilssen Rob T. Barrett Torkild Tyerraa NINA N KU NINA Norsk institutt for naturforskning

Detaljer

Forvaltningråd: ICES anbefaler at fiskedødeligheten reduseres kraftig (til under 0.32) tilsvarende en TAC på mindre enn t i 2003.

Forvaltningråd: ICES anbefaler at fiskedødeligheten reduseres kraftig (til under 0.32) tilsvarende en TAC på mindre enn t i 2003. Kolmule Status: Det har vært økende overbeskatning av bestanden de siste årene. Bestanden er nå innenfor sikre biologiske grenser, men høstes på et nivå som ikke er bærekraftig. Gytebestanden ble vurdert

Detaljer

Avskytningen av hjort i Rogaland Hvor går veien? Erling L. Meisingset Norsk Institutt for Bioøkonomi

Avskytningen av hjort i Rogaland Hvor går veien? Erling L. Meisingset Norsk Institutt for Bioøkonomi Avskytningen av hjort i Rogaland Hvor går veien? Erling L. Meisingset Norsk Institutt for Bioøkonomi Litt om dagens tema: Utviklingstrekk for avskytningen av hjort Hva avgjør bestandenes utvikling? Utfordringer

Detaljer

Sjøfugleri influensområdet til oljefeltetvigdis

Sjøfugleri influensområdet til oljefeltetvigdis Sjøfugleri influensområdet til oljefeltetvigdis Tor EgilKaspersen :" NORSK INSTITUTT FORNATURFORSKNING itinfiasletta2, N 7005Trondbeh NORSK INSTITUTT FOR NATURFORSKNING Sjøfugler i influensområdet til

Detaljer

Kommentarer til Equinors søknad om tillatelse til boring av letebrønnen SPUTNIK 7324/6-1 i Barentshavet

Kommentarer til Equinors søknad om tillatelse til boring av letebrønnen SPUTNIK 7324/6-1 i Barentshavet Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler Dato 24.01.2019 2016/65-0 /SØN/008 Stein Ørjan Nilsen Tlf.: 77 75 06 34 22.02.2019 Kommentarer til Equinors søknad

Detaljer

Kartlegging av sjøfugl i planlagte Lofotodden nasjonalpark juni 2013

Kartlegging av sjøfugl i planlagte Lofotodden nasjonalpark juni 2013 Kartlegging av sjøfugl i planlagte Lofotodden nasjonalpark juni 2013 Rapport 2013-35 Forsidebilde Toppskarv utenfor kolonien i Skarveura i Flakstad kommune. Foto: Bjørn Harald Larsen, 6.6.2013. RAPPORT

Detaljer

De pelagiske fiskebestandene: Dynamikken mellom dem, effekter av fiskeriene og samspillet mellom Norskehavet og Barentshavet

De pelagiske fiskebestandene: Dynamikken mellom dem, effekter av fiskeriene og samspillet mellom Norskehavet og Barentshavet De pelagiske fiskebestandene: Dynamikken mellom dem, effekter av fiskeriene og samspillet mellom Norskehavet og Barentshavet Leif Nøttestad Havforskningsinstituttet og Universitetet i Bergen Norskehavet

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I 2015. Notat. Vurdering av bestandssituasjonen av Rognkjeks.

REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I 2015. Notat. Vurdering av bestandssituasjonen av Rognkjeks. REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I 215 Notat Vurdering av bestandssituasjonen av Rognkjeks. Dette notatet er laget av forsker: Caroline Durif (caroline.durif@imr.no) Havforskningsinstituttet

Detaljer

Presisering: Det er rettet noen feil og satt inn noen hjelpetekster i forhold til det opprinnelige foredraget

Presisering: Det er rettet noen feil og satt inn noen hjelpetekster i forhold til det opprinnelige foredraget Presisering: Det er rettet noen feil og satt inn noen hjelpetekster i forhold til det opprinnelige foredraget Mot en økosystembasert forvaltning av havet Bilde Cecilie Broms Fra overfiske til underfiske.

Detaljer

Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP. fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008

Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP. fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008 Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008 Overvåking av sjøfugl: Nasjonalt overvåkingsprogram for sjøfugl ( NOS ) SEAPOP Overvåking av verneområder

Detaljer

Status for sjøfuglene i Norge

Status for sjøfuglene i Norge 28 Status for sjøfuglene i Norge Svein-Håkon Lorentsen og Hallvard Strøm I tidligere tider ble sjøfuglene ofte brukt som veivisere til fiskefeltene. Store ansamlinger av sjøfugl ga fiskerne beskjed om

Detaljer

NOF avd. Vest-Agder`s sjøfuglhistorie:

NOF avd. Vest-Agder`s sjøfuglhistorie: NOF avd. Vest-Agder`s sjøfuglhistorie: -Registreringer i forkant av verneplan for sjøfuglreservater. (1973-78) -Oppsyn i enkelte reservater 198-1995 og alle reservater (utenom Søgne) kommune 1996-23. Biologiske

Detaljer

Vurdering av konsekvenser for sjøfugl

Vurdering av konsekvenser for sjøfugl 1364 Vurdering av konsekvenser for sjøfugl Underlag til konsekvensutredningen for Johan Castberg Sveinn Are Hanssen, Bård-Jørgen Bårdsen, Geir Helge Systad NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en

Detaljer

Sel i Arktis. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 6

Sel i Arktis. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 6 Sel i Arktis Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/polaromradene/arktis/sel-i-arktis1/ Side 1 / 6 Sel i Arktis Publisert 11.05.2017 av Norsk Polarinstitutt I Barentshavet samt på Svalbard

Detaljer

Sjøfugl i Norge 2018 Resultater fra programmet

Sjøfugl i Norge 2018 Resultater fra programmet Sjøfugl i Norge 2018 Resultater fra programmet Omslagsfoto: På Anda har lunden en stabil og god hekkesuksess. Dette er takket være rik tilgang på mat, både ute ved Eggakanten og langs kysten. Her en lunde

Detaljer

SEAPOP PROSJEKTKATALOG 2005-2014

SEAPOP PROSJEKTKATALOG 2005-2014 SEAPOP PROSJEKTKATALOG 2005-2014 Katalogen omfatter alle delprosjekter som er gjennomført i SEAPOP. Beskrivelsene er i noen tilfeller forkortet, men de er ellers gjengitt omtrent slik prosjektene ble foreslått

Detaljer

Det nasjonale overvåkingsprogrammet for hekkende sjeffugl Resultater fra 1991

Det nasjonale overvåkingsprogrammet for hekkende sjeffugl Resultater fra 1991 Det nasjonaleovervåkingsprogrammet for hekkendesjøfugl Resultaterfra 1991 Svein-HåkonLorentsen FORNATURFORSKNING INSTITUlT NORSK 2, N-7004Trondheim Tungasletta NORSK INSTITUIT FOR NATURFORSI(NING Det nasjonale

Detaljer

Steinkobbe (Phoca vitulina) i Sognefjorden

Steinkobbe (Phoca vitulina) i Sognefjorden Steinkobbe (Phoca vitulina) i Sognefjorden Hvor mange og hva spiser de? Kjell Tormod Nilssen Havforskningsinstituttet FORVALTNING AV KYSTSEL I St. meld. 27 (2003-2004) Norsk sjøpattedyrpolitikk slås det

Detaljer

Erling Kvadsheim. Til: Olje- og energidepartementet v/gaute Erichsen

Erling Kvadsheim. Til: Olje- og energidepartementet v/gaute Erichsen Fra: Erling Kvadsheim Til: Erichsen Gaute Kopi: Egil Dragsund; Odd Willy Brude (DnV); Tore Killingland; Knut Thorvaldsen Emne: Reduksjon i miljøkonsekvens kystnært i Norskehavet som følge av bruk av capping

Detaljer

Bærekraftig utvikling - forskerspiren. Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU

Bærekraftig utvikling - forskerspiren. Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU Bærekraftig utvikling - forskerspiren Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU 1 2 Forskerspiren Forskerspiren Kompetansemål etter Vg1 studieforberedende utdanningsprogram ( - Naturfag i vidregående opplæring)

Detaljer

Miljøorganisasjonenes arbeid for en bærekraftig sjømatnæring. Maren Esmark & Nina Jensen Sjømatkonferansen, Bergen, 21.

Miljøorganisasjonenes arbeid for en bærekraftig sjømatnæring. Maren Esmark & Nina Jensen Sjømatkonferansen, Bergen, 21. Miljøorganisasjonenes arbeid for en bærekraftig sjømatnæring Maren Esmark & Nina Jensen Sjømatkonferansen, Bergen, 21. oktober 2008 Naturvernorganisasjonen WWF Global organisasjon med 5 millioner medlemmer,

Detaljer

Kunnskapsstatus Barentshavet sør

Kunnskapsstatus Barentshavet sør Kunnskapsstatus Barentshavet sør Sjøfugl i våre nordlige havområder Geir Systad, NINA Hallvard Strøm, NP NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere

Detaljer

Havforskermøtet 2011. 16 17 november, Trondheim

Havforskermøtet 2011. 16 17 november, Trondheim Havforskermøtet 2011 16 17 november, Trondheim Bakgrunn / Oppdrag FHFs handlingsplan innen verdikjede havbruk MÅL: Bidra med kunnskap som kan sikre minst mulig negativ interaksjon mellom oppdrettslaks

Detaljer

Endringer i klima, snødekke og permafrost i Norge og på høyere breddegrader

Endringer i klima, snødekke og permafrost i Norge og på høyere breddegrader Endringer i klima, snødekke og permafrost i Norge og på høyere breddegrader Ketil Isaksen Folkemøte om klimaendringer Bystyresalen i Kristiansund, 18. mars 2014 1 Innhold Globale klimaendringer Klimaendringer

Detaljer

www.nina.no ÅLENS VE OG VEL I REGULERTE VASSDRAG

www.nina.no ÅLENS VE OG VEL I REGULERTE VASSDRAG ÅLENS VE OG VEL I REGULERTE VASSDRAG PROSJEKT I NVE- PROGRAMMET MILJØBASERT VANNFØRING Eva B. Thorstad Bjørn M. Larsen Trygve Hesthagen Tor F. Næsje Russel Poole Kim Aarestrup Michael I. Pedersen Frank

Detaljer

SEAPOP. De ti første årene

SEAPOP. De ti første årene SEAPOP De ti første årene Nøkkeldokument 2005-2014 Anker-Nilssen, T., Barrett, R.T., Lorentsen, S.-H., Strøm, H., Bustnes, J.O., Christensen- Dalsgaard, S., Descamps, S., Erikstad, K.E., Fauchald, P.,

Detaljer