Status for sjøfuglene i Norge

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Status for sjøfuglene i Norge"

Transkript

1 28 Status for sjøfuglene i Norge Svein-Håkon Lorentsen og Hallvard Strøm I tidligere tider ble sjøfuglene ofte brukt som veivisere til fiskefeltene. Store ansamlinger av sjøfugl ga fiskerne beskjed om hvor fisken sto. Hvordan står det til med sjøfuglene i dag? Kan vi fremdeles bruke dem som indikatorer for tilstanden i havet? De norske havområdene fra Lofoten og nordover til Svalbard er blant de mest produktive i verden. Høy planktonproduksjon opprettholder meget store bestander av fiskeslag som sild, lodde, tobis og torsk, som alle er viktige for sjøfugl. Området har da også usedvanlig store bestander av sjøfugl; omtrent 5,5 millioner hekkende par. Dette omfatter alt fra arter som utelukkende spiser dyreplankton og krepsdyr (f. eks. alkekonge), arter som spiser bunnfaste organismer (f. eks. ærfugl), fiskespisende arter (alkefugl som fanger fisk i åpne havområder, og skarver som henter fisk i kystområder), til arter som stjeler fisk fra andre (f. eks. tyvjo). Sjøfuglene er tilknyttet det marine miljøet gjennom hele året, og er således gode indikatorer for tilstanden i de marine økosystemene. Det er mange eksempler på at sjøfugl responderer på næringsmangel. Loddebestanden i Barentshavet kollapset i Dette fikk store følger for lomvibestanden. I januar 1987 ble det rapportert om store mengder utsultede lomvier som drev i land langs kysten av Barentshavet. Den forhøyede dødeligheten varte til tidlig på sommeren, og den påfølgende sommeren ble det rapportert om en tilbakegang på ca. 85 % i hekkebestandene på Bjørnøya, Hjelmsøya og Hornøya i forhold til året før. Sjøfuglenes hekkebestander er stort sett enkle å overvåke, og kan gi et tidlig signal om hva som skjer i de marine økosystemene. Overvåking av kun hekkebestander blir imidlertid som å måle feberen på en syk pasient, man kan ikke finne årsaken til endringene som observeres. Derfor har man gjennom SEAPOP-programmet startet overvåking av hekkesuksess (hvor mange unger produseres hvert år), diett (hva sjøfuglene spiser, og om de finner nok mat), og voksenoverlevelse (hvor mange voksne fugler overlever fra ett år til det neste). Totalt gir dette en overvåking av sjøfugl som både belyser endringer i hekkebestandene, og sier oss noe om årsakene til de endringene vi ser. Hvilke arter overvåkes, og hva viser resultatene Overvåkingen av sjøfugl fikk en sped begynnelse på 1960-tallet, og omfattet da bare noen få arter og lokaliteter. I dag er den utvidet til å omfatte 17 arter på 12 «nøkkellokaliteter», pluss et hundretalls enkeltlokaliteter, fra Oslofjorden i sør til Kongsfjorden på Svalbard i nord. Artene er valgt ut på bakgrunn av deres egnethet som indikatorer, både av hensyn til om vi har egnede metoder for å studere dem, men også om de kan fortelle oss noe om tilstanden i vårt marine miljø. Fram til oppstarten av SEAPOP i 2005 var overvåkingen i stor grad fokusert på endringer i antall. Det var mindre fokus på de faktorene som styrer bestandsutviklingen, slik som reproduksjon og overlevelse. Med oppstarten av SEAPOP ble det mulig å utvide både i forhold til arter og lokaliteter, og ikke minst sette større krefter inn på overvåking av de faktorene som er viktige for å forklare de endringene vi ser i bestandene.

2 Kartografi: Norsk Polarinstitutt. Problemer for de mest typiske sjøfuglene Ser vi på resultatene fra overvåkingen samlet for de siste fem til ti årene, er det ikke til å komme fra at mange av sjøfuglbestandene i Nord-Norge og på Svalbard har endret seg med urovekkende hastighet. Problemene er størst for de mest tallrike artene de som hekker i fuglefjell og beiter i åpent hav, men særlig i Nordland og Troms er det også påvist problemer for enkelte kystlevende arter. Årsakene til disse endringene er sannsynligvis sammensatte og bare delvis forstått, men redusert tilgang på viktige byttedyr er utvilsomt blant de viktigste forklaringene. Spesielt alvorlig er situasjonen for krykkje, lunde, alke og lomvi på fastlandet, hvor bestandsnedgangen har pågått over mange år. Lomvibestanden er nå bare omkring én prosent av hva den var i 1980, mens krykkjebestanden synker med 5 14 % Kart som viser nøkkellokalitetene i SEAPOP, det vil si kolonier hvor mann i tillegg til bestandsutvikling også overvåker sjøfuglenes demografi (voksenoverlevelse, hekkesuksess) og næringsvalg. Lokaliteter merket gult indikerer at kun én art overvåkes på denne lokaliteten, mens på øvrige lokaliteter overvåkes flere arter samtidig. Jan Mayen er foreløpig ikke etablert som fast overvåkingslokalitet, men arbeid ble igangsatt i 2010 med sikte på en langsiktig overvåking også her. 65 N 60 N årlig og er nede på en tredel av bestanden for år siden. Svalbard har i stor grad vært forskånet fra de store endringene som er registrert på fastlandet, men dette er nå i ferd med å endre seg. Bestanden av polarmåke på Bjørnøya er redusert med 65 % siden 1986, og bestanden av polarlomvi viser nå klare tegn på tilbakegang både på Bjørnøya og på Spitsbergen. Flere av våre tradisjonelt mest tallrike sjøfugler er nå kategorisert som truet på den nasjonale rødlista et alvorlig varsel om tilstanden i våre sjøfuglsamfunn. Imidlertid er det også «lyspunkter» i dette bildet, og i det følgende vil vi presentere status for noen utvalgte arter, som hver på sin måte er eksempler Jan Mayen Runde Hordaland Rogaland Vest-Agder Kongsfjorden Isfjorden Røst Sør-Helgeland Sklinna Øra Vestfold 10 Ø Bjørnøya Grindøya Anda Hjelmsøya 20 Ø Hornøya 250 km Norsk Polarinstitutt på hvordan det står til med sjøfuglene våre. Havsule, en nykommer i framgang og tilbakegang Havsule er en hvit, gåsestor og fiskespisende sjøfugl som fanger fisk ved å stupdykke fra stor høyde. De hekker på klipper, berghyller i fjell eller på nakne eksponerte holmer; alltid nær havet. Ofte etablerer havsulene seg i kolonier sammen med andre sjøfuglarter, særlig skarv. Som regel er havsulekoloniene vanskelig tilgjengelige. De norske koloniene varierer fra til opp mot 2000 hekkende par. Unge havsuler etablerer seg i koloniene flere år før de begynner å hekke. Det skjer oftest ikke før de er 4 5 år gamle. Det ene egget legges i april-mai og ruges i 44 dager. Ungen blir matet i reiret av begge foreldrene i tre måneder før den flyr til havs. Arten er utbredt over hele nordatlanteren, og i Norge hekker noe over 4000 par. Havsule er en relativt ny art i nordnorsk fauna. Den ble første gang funnet hekkende på Syltefjordstaurane i Øst Finnmark i 1961, da ett par hekket. Denne kolonien økte raskt og talte i 2008 ca. 600 par. Noen år senere etablerte arten seg i Lofoten/Vesterålen, først på Skarvklakken i 1967, deretter på Hovsflesa tidlig på 1970-tallet. Fram til 2010 har havsulene i dette området hekket i 11 forskjellige øygrupper. Den totale hekkebestanden i Lofoten/ 29

3 Vesterålen vokste raskt, og på begynnelsen av 1990-tallet talte den ca par. Etter dette har den gått tilbake, til ca. 400 par rundt 2005, før den igjen økte noe. Årsaken er det vanskelig å si noe om, men sannsynligvis har stadige forstyrrelser fra en økende havørnbestand i området i alle fall noe av skylda. I Finnmark har havsulebestanden vært i vekst helt siden den etablerte seg som hekkefugl. Det tok nesten 30 år før nye kolonier ble etablert her, og da på Gjesværstappan (1988). Kanskje det etterhvert ble trangt om plassen på Syltefjordstaurane? Totalbestanden i Finnmark teller ca par. Også i Troms fylke finnes det en havsulekoloni. I 2001 ble det påvist 30 par i Kvitvær. Denne ser ut til å greie seg bra, og talte i hekkende par. Årsaken til at havsulebestanden generelt har økt er ukjent, men sannsynligvis skyldes det spredning av fugl fra de store koloniene i Storbritannia og tilgangen til store bestander av pelagiske fiskearter som makrell og sild. Krykkje, en art i kraftig tilbakegang Krykkja er en av våre mest tallrike måkearter. Den hekker langs norskekysten, på Svalbard og rundt resten av Barentshavet. Med en størrelse i måkenes «mellomklasse» er de svarte vingespissene et viktig kjennetegn for å skille den fra andre måker av samme størrelse. Krykkja hekker i kolonier som kan variere i størrelse fra noen få par til over hundre tusen par. Reiret bygges av plantemateriale, gjerne mose, på en liten avsats eller et framspring i fjellet. Krykkja legger fra ett til tre egg som ruges av begge kjønn i ca. 28 dager. Ungene fôres med delvis fordøyd mat (oppgulp) fra begge foreldrene, og de blir flyvedyktige Utviklingen i den totale hekkebestanden av havsule i Lofoten/ Vesterålen og Finnmark. etter fem til seks uker. Bestanden i Norge inkludert Svalbard er anslått til ca par. Krykkja har gått kraftig tilbake over den siste tiårsperioden, særlig på fastlandet. Nedgangen har vært på mellom 5 og 15 % pr. år, noe som må sies å være dramatisk. Arten har klart seg noe bedre på Svalbard, men har også der gått tilbake i senere år. På Bjørnøya var 2003 et svært dårlig år, men arten har siden tatt seg forsiktig opp igjen og vært relativt stabil, sannsynligvis på grunn av god tilgang på lodde. På fastlandet har tilbakegangen vært dramatisk i alle de overvåkede koloniene, fra Hornøya til Runde, med unntak av Anda, hvor en god tilgang på tobis har gjort forholdene noe bedre. Denne kolonien har holdt seg på rundt 1000 par siden tidlig på tallet, og det er også her funnet innvandrende fugler fra andre kolonier i kraftig nedgang (f. eks. Bleiksøy). Sjøfugler som henter sin næring fra havoverflata er kjent for å være mer sensitive for endringer i næringstilgang enn dykkende sjøfugl, og det er derfor grunn til å tro at den observerte tilbakegangen i hekkebestandene av krykkje er relatert til næringsforholdene. I tillegg kan lokale forhold som forstyrrelse fra kråke, ravn, måker og havørn også spille inn. 30

4 Lomvi snart utryddet? Lomvien er den største av de nålevende alkefuglene og en av de mest tallrike sjøfuglene i tempererte og subarktiske områder på den nordlige halvkule. Lomvien er en sosial art som vanligvis hekker i tette kolonier på platåer og hyller i fjellet. I Nord-Norge hekker arten enkelte steder i grov steinur. Lomvien er primært en fiskespisende art, og foretrekker små (maks 20 cm lange) stimfisk som den fanger under vann. Den legger kun ett egg, som legges direkte på reirhylla. Egget ruges av begge foreldre i omlag 32 dager. Ungen hopper fra reirhylla før den er flygedyktig, i en alder av ca. 21 dager. Hannen og ungen foretar et svømmetrekk bort fra kolonien og ut til næringsområder i åpent hav. Ungen blir uavhengig etter uker. I de fleste koloniene på fastlandet er det registrert en dramatisk tilbakegang i hekkebestanden siden begynnelsen av 1980-tallet. Størst har nedgangen vært i de nord-norske koloniene. Den mest dramatiske nedgangen har skjedd på Hjelmsøy og Vedøy, Røst. På Hjelmsøy, tidligere fastlandets største koloni, er hekkebestanden redusert med 99 % fra 1984 til 2009, og den har ikke vist noen tegn til bedring siden krakket i 1986/87, bortsett fra i de delene av kolonien hvor lomviene hekker i skjul. At den nordnorske lomvibestanden i 1984 var kun 25 % av hva den var i 1964, understreker dramatikken i situasjonen ytterligere. I overvåkingsfeltene på Hjelmsøy, der antall egg som blir lagt overvåkes, har hekkebestanden økt noe i den siste 10-års perioden ( ) og i løpet av hele overvåkingsperioden er bestanden doblet. Dette skyldes sannsynligvis at lomviene i disse feltene hekker i ur, og dermed har bedre beskyttelse mot predasjon og/eller forstyrrelse som følge av en økende havørnbestand. Problematikken med havørn ser ut til å være Øverst: Utviklingen i hekkebestanden (tilsynelatende okkuperte reirplasser) av krykkje i fastlands- Norge vist som bestand i prosent av gjennomsnitt for alle år de er overvåket. Legg merke til at y-aksen er logaritmisk. Gjennomsnitt er satt til 1 slik at 2 representerer en dobbelt så stor bestand, 3 representerer en tre ganger så stor bestand, og 0,5 halvparten av bestanden osv. Nederst: Utviklingen i hekkebestanden (tilsynelatende okkuperte reirplasser) av krykkje på Svalbard vist som bestand i prosent av gjennomsnitt for alle år de er overvåket. den samme på Vedøy. Her er hekkebestanden også redusert med 99 % siden begynnelsen av 1980-tallet. Da var den allerede redusert med 72 % siden begynnelsen av 1960-årene. Vedøy-kolonien kan nærmest klassifiseres som utryddet. 31

5 Havsulene er majestetiske fugler som beveger seg over store havområder i løpet av ett år. I norske kolonier er det funnet immigrerende fugler fra kanaløyene (i Storbritannia), Storbritannia og Island. 32 Foto: Louis de Sousa.

6 I skarp kontrast til Hjelmsøy og Vedøy har den åpent hekkende lomvibestanden på Hornøy vist en klart positiv trend etter krakket i 1987, og ligger nå på et nivå omtrent likt med nivået da overvåkingen startet i I den siste tiårsperioden har denne bestanden vokst med i gjennomsnitt 8,7 % i året. Antall hekkende par på Bjørnøya gikk også tilbake med anslagsvis 85 % fra 1986 til 1987 på grunn av kollaps i loddebestanden i Barentshavet. I de to påfølgende årene var det tilsynelatende en stor bestandsvekst, men denne økningen var sannsynligvis mest influert av tilbakekomst av voksenfugl som stod over hekking mens forholdene var dårligere. Etter 1989 har det vært en jevn vekst i hekkebestanden. Tilstanden for den nordnorske bestanden av lomvi er svært alvorlig, og hvis den negative trenden fortsetter er det sannsynligvis bare et tidsspørsmål Utviklingen i hekkebestanden (tilsynelatende okkuperte reirplasser) av lomvi vist som bestand i prosent av gjennomsnitt for alle år de er overvåket. før arten forsvinner som hekkefugl i mange fuglefjell langs norskekysten. Lunde, sjøpapegøye kjært barn mange navn Lunde, eller sjøpapegøye, hører til alkefuglene. Den er sort på oversiden og hvit på undersiden, og har i hekketiden ett fargerikt og karakteristisk nebb. Lundene hekker gjerne i store kolonier som kan telle hundretusener av par. Den hekker oftest i grasbakker der den graver ut reiret selv, ofte 1 2 meter inn i bakken, men kan også hekke under steiner, gjerne i steinurer. Som de fleste andre alkefuglene legger lunden ett egg som ruges i ca. 40 dager. Ungen blir matet av begge foreldrene i reiret i dager før den går på sjøen. Arten er utbredt over hele nordatlanteren, og i Norge hekker rundt 1,7 millioner par, de fleste i Nord-Norge. Lundebestanden i Barentshavet ser ut til å ha holdt seg ganske stabil siden 1980, mens den er halvert i Norskehavet (strekningen fra Stadt til Andøya). Særlig har hekkebestanden på Røst gått kraftig tilbake, fra et estimert antall på 1,25 millioner hekkende par i 1980, til rundt hekkende par i Årsaken til denne tilbakegangen er hovedsakelig kollapsen i den Atlantoskandiske sildestammen på slutten av 1960-tallet. Lundene på Røst er avhengige av sildeyngelen som flyter forbi i kyststrømmen for å få fram unger, og da silda forsvant sviktet også ungeproduksjonen. Dette førte til mange år der det ikke ble produsert unger i det hele tatt, og etter hvert sørget den naturlige dødeligheten av voksenfugl for at bestanden gikk tilbake. I de siste 10 årene har bestanden vært relativt stabil på rundt 30 % av bestanden i Anda er en annen lundekoloni som ligger sørvest for Andøya, rett utenfor Stø i Øksnes kommune. Her har lundebestanden holdt seg ganske stabil siden begynnelsen på 1980-tallet. I dette området er det en god og stabil bestand av tobis som er viktig for lundene i de årene silda svikter. Lundebestanden overvåkes på to lokaliteter i Barentshavet; Gjesvær i Nordkapp kommune og Hornøya i Vardø kommune. På Gjesvær er det drevet overvåking av lundebestanden siden 1997 og her ser det også ut til at bestanden har gått tilbake med 20 % Utviklingen i hekkebestanden (tilsynelatende trafikkerte reirganger) av lunde vist som bestand i prosent av gjennomsnitt for alle år de er overvåket. 33

7 Hvordan overvåkes sjøfugl Overvåking av bestandsutvikling utføres oftest ved å telle såkalte prøvefelt en til flere ganger gjennom hekkesesongen. Et slikt prøvefelt er en avgrenset del av en større koloni og inneholder gjerne par hekkende fugler er de større blir de fort uoversiktlige. Grensene for prøvefeltene tegnes inn på bilder slik at det er lett å finne igjen det samme feltet år etter år. For arter der prøvefeltene telles flere ganger innenfor en hekkesesong brukes gjennomsnittet som et mål på hvor mange individer eller par som gikk til hekking det aktuelle året i dette prøvefeltet. Med mange prøvefelt for flere arter utgjør bestandsovervåkingen en betydelig del av arbeidet på en overvåkingslokalitet. I noen tilfeller overvåker man hele kolonier ved å telle alle individer. Dette gjelder særlig for storskarv, måker og terner. De vil ofte flytte på seg, både innenfor kolonien og innenfor større øygrupper. Disse artene kan telles fra fly eller ved å gå «manngard» gjennom kolonien og notere alle reir man finner. Fordelen med den siste metodikken er at man også får data på kullstørrelse, som kan vise om det er en god eller dårlig hekkesesong. Telling av prøvefelt for lomvi og polarlomvi på sørspissen av Bjørnøya, Svalbard. 34 Bestandsovervåking av sjøfugl baserer seg på opptelling av hele kolonier eller utvalgte deler, såkalte prøvefelt. Feltene telles gjentatte ganger hver sesong hvert år. Bildet viser et prøvefelt på Kapp Kolthoff, Bjørnøya, Svalbard, lagt ut i Den røde streken markerer avgrensingen av feltet. Foto: Hallvard Strøm. Foto: Odd Kindberg.

8 siden overvåkingen ble startet. Lundebestanden på Hornøya er imidlertid i vekst, og den er nær fordoblet siden Forskning på lundens byttedyr viser at de her har en relativt stabil tilgang på både lodde, tobis, sild, og de siste årene unge årsklasser av torskefisk, og at de klarer seg godt på dette. Hvordan vil det gå med sjøfuglene i framtiden? Sjøfuglene vil nok neppe forsvinne fra de marine økosystemene, men vi må nok regne med å se endringer i framtiden. Det er hovedsakelig tre påvirkningsfaktorer som vil kunne påvirke hvilken vei disse endringene vil ta. Fiskeriene konkurrerer med sjøfuglene om de samme ressursene, og fiskerier som særlig påvirker de yngre årsklassene eller er rettet mot små fiskearter (tobis, lodde) vil kunne påvirke sjøfuglene negativt. Det samme gjelder drukning i fiskegarn. Man kjenner til episoder der tusener av lomvi er druknet i garn i løpet av en kort tidsperiode. Dette kan få alvorlige konsekvenser, særlig for de mest sårbare sjøfuglartene. Klimaendringer og høyere sjøtemperatur påvirker ikke sjøfuglene direkte, men påvirker primær- (planteplankton) og sekundær- (dyreplankton) produsenter som er viktige byttedyr for fisk. Det er vist at varmere havvann virker inn på tobis, slik at den gyter tidligere på året. Dette gjør at de voksne fiskene, som er viktige byttedyr for sjøfuglene, blir i betydelig dårligere kondisjon. De inneholder mindre energi, og blir et dårligere næringsemne for sjøfuglene («junk food»). Oljevirksomhet kan få alvorlige konsekvenser for sjøfuglene hvis det skjer et stort utslipp. Mange av feltene i Nord- Norge ligger forholdsvis nær kysten, med kort drivtid for eventuell olje inn til land. Et oljeutslipp i nærheten av et fuglefjell på sommeren vil derfor kunne utradere storparten av alle voksenfuglene i kolonien. Endringer i sjøfuglbestanden fra ett år til det neste gjenspeiler ikke bare dødelighet, men kan også være en indikator på miljøforholdene og de voksne fuglenes kondisjon i starten av hekkesesongen. De fleste sjøfuglartene lever lenge, og prioriterer egen overlevelse fremfor å legge egg og produsere unger hvis forholdene er ugunstige. Det er vanlig at en viss andel av voksenfuglene unnlater å hekke enkelte år. Imidlertid viser resultatene fra SEAPOPs arbeid på nøkkellokalitetene en vedvarende svikt i ungeproduksjonen for mange arter. Igjen gjelder dette spesielt arter som beiter i åpent hav slik som krykkje, lunde og lomvi, men de siste årene er det også registrert tilsvarende problemer for flere kystbundne arter, særlig de store måkefuglene. På sikt vil den sviktende rekrutteringen bidra til ytterligere reduksjon i allerede sterkt reduserte hekkebestander. Forfatterene: Svein-Håkon Lorentsen, Dr. Scient, jobber som seniorforsker i Norsk institutt for naturforskning, NINA. Hovedfagfelt er sjøfugløkologi. E-post: Adresse: Norsk institutt for naturforskning, NINA, Postb Sluppen, 7485 Trondheim. Hallvard Strøm, forsker ved Norsk Polarinstitutt, arbeider med sjøfugløkologi. Han er blant annet ansvarlig for de mangeårige studiene av sjøfugl på Bjørnøya, er medlem i CAFFs sjøfuglgruppe, har en sentral posisjon i utviklingen av det norsk-russiske sjøfuglsamarbeidet, og er assisterende koordinator for seapop-programmet. E-post: Adresse: Norsk Polarinstitutt, Framsenteret, 9296 Tromsø. 35

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse Lomvi i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Lomvi i Norskehavet Publisert 15.02.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Tilstanden for den norske lomvibestanden er

Detaljer

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse Lomvi i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Lomvi i Norskehavet Publisert 29.11.2013 av Miljødirektoratet ja Tilstanden for den norske lomvibestanden er svært alvorlig. Det kan være et tidsspørsmål

Detaljer

Resultater i store trekk

Resultater i store trekk SEAPOP Seminar Framsenteret Tromsø 5-6 april 2011 Resultater i store trekk 2005-2010 Hallvard Strøm Norsk Polarinstitutt En gradvis opptrapping Oppstart i 2004 Lofoten-Barentshavet OLF (0.7 mill.) Utvidelse

Detaljer

Sjøfugl i Norge 2014 Resultater fra programmet

Sjøfugl i Norge 2014 Resultater fra programmet Sjøfugl i Norge 2014 Resultater fra programmet Hekkesesongen 2014 Hekkesesongen 2014 var meget variert med store forskjeller i både bestandsendringer og hekkesuksess mellom arter og regioner. Dette gjaldt

Detaljer

19. konsesjonsrunde: Forslag til utlysing av blokker i Barentshavet og Norskehavet

19. konsesjonsrunde: Forslag til utlysing av blokker i Barentshavet og Norskehavet Tromsø, 12. april 2005 Notat til Miljøverndepartementet U.off. 5 19. konsesjonsrunde: Forslag til utlysing av blokker i Barentshavet og Norskehavet Vi viser til Faggruppens arbeid med rapporten Arealvurderinger

Detaljer

Sjøfugl i Norge 2008 Resultater fra programmet

Sjøfugl i Norge 2008 Resultater fra programmet Sjøfugl i Norge 2008 Resultater fra programmet Hekkesesongen 2008 Allerede tidlig i arbeidet med å telle opp sjøfugl og sjøfuglreir i overvåkingsfeltene på forsommeren 2008, ble det klart at denne hekkesesong

Detaljer

Hva skjer med våre sjøfugler?

Hva skjer med våre sjøfugler? Krykkje. Foto: John Atle Kålås Hva skjer med våre sjøfugler? John Atle Kålås. Oslo 18 november 2015. Antall arter Hva er en sjøfugl? Tilhold på havet stort sett hele livet. Henter all sin føde fra havet.

Detaljer

Havtemperatur (C)

Havtemperatur (C) 38 RAPPORT FRA OVERVÅKINGSGRUPPEN 2010 Indeks for sjøfugl 4 2 0-2 -4-1 -0.5 0 0.5 1 Tetthet sild (log-trans) 4 2 0-2 -4-2 -1 0 1 2 Havtemperatur (C) Figur 4.8.1.4 Årlig variasjon i sjøfuglforekomster:

Detaljer

Sjøfugl i Norge hvor er de?

Sjøfugl i Norge hvor er de? 18 Sjøfugl i Norge hvor er de? Geir Systad Kysten av Svalbard og norskekysten er viktige områder for sjøfugler. Det finnes svært store bestander. De forskjellige artene fordeler seg ulikt gjennom året,

Detaljer

Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray

Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray Sjøfugl er en lett synlig del av de marine økosystemene. For å lære mer om sjøfuglenes leveområder, og hva som skjer med sjøfuglene

Detaljer

En tilstandsrapport for SEAPOP pr Tycho Anker-Nilssen

En tilstandsrapport for SEAPOP pr Tycho Anker-Nilssen En tilstandsrapport for SEAPOP pr 2017 Tycho Anker-Nilssen SEAPOP Seminar, Scandic Ørnen, Bergen, 27.-28. april 2017 SEAPOPs sjette seminar 1 Asker 2007 2 Sola 2009 3 Tromsø 2011 4 Trondheim 2013 5 Asker

Detaljer

Sjøfugl i Norge 2012 Resultater fra programmet

Sjøfugl i Norge 2012 Resultater fra programmet Sjøfugl i Norge 2012 Resultater fra programmet Hekkesesongen 2012 Hekkesesongen 2012 ble litt bedre enn 2011 for enkelte arter, men det var langt fra noe godt år. Langs hele kysten gikk mange bestander

Detaljer

Sjøfugl i Norge 2009 Resultater fra programmet

Sjøfugl i Norge 2009 Resultater fra programmet Sjøfugl i Norge 2009 Resultater fra programmet Hekkesesongen 2009 Etter en av de dårligste hekkesesongene på mange år i 2008, ble det registrert en viss bedring i situasjonen i 2009. Hovedkonklusjonen

Detaljer

Vil våre sjøfugler overleve?

Vil våre sjøfugler overleve? Vil våre sjøfugler overleve? Kjell Einar Erikstad og Tone Kristin Reiertsen Sjøfugl er i dag utsatt for en rekke negative påvirkninger både fra fiskeri, klima, forurensning og oljevirksomhet. Mange bestander

Detaljer

11.1 TIDLIGERE UTREDNINGER OG GRUNNLAGSLITTERATUR 11.3 NÆRINGSGRUNNLAG

11.1 TIDLIGERE UTREDNINGER OG GRUNNLAGSLITTERATUR 11.3 NÆRINGSGRUNNLAG 1 1 S J Ø F U G L Barentshavet har en av verdens høyeste tettheter av sjøfugl. Det er beregnet at havområdet sommerstid huser omlag 20 millioner individer. Mange av bestandene er av stor nasjonal og internasjonal

Detaljer

Makrell i Norskehavet

Makrell i Norskehavet Makrell i Norskehavet Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/nmiljotilstanden-i-nfiskebestander/makrell-i-nmakrell-i-n Side 1 / 5 Makrell i Norskehavet Publisert 21.04.2015 av

Detaljer

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette Identifisering av voksne måker WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Feltbestemmelse av måker kan være

Detaljer

Sjøfugl og fiskerier må vi velge?

Sjøfugl og fiskerier må vi velge? 66 Sjøfugl og fiskerier må vi velge? Signe Christensen-Dalsgaard og Rob Barrett Hvert år fanger de globale fiskeriene omtrent 120 millioner tonn fisk, og sjøfugl eter nærmere 100 millioner tonn mat, hvorav

Detaljer

Sjøfugl i Norge 2013 Resultater fra programmet

Sjøfugl i Norge 2013 Resultater fra programmet Sjøfugl i Norge 2013 Resultater fra programmet Hekkesesongen 2013 På tross av enkelte lyspunkter ble hekkesesongen 2013 dyster for mange av de norske sjøfuglene. For flere av de pelagiske artene fortsatte

Detaljer

Sjøfugl. Konsekvensutredning for havområdene ved Jan Mayen Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet

Sjøfugl. Konsekvensutredning for havområdene ved Jan Mayen Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet Sjøfugl Konsekvensutredning for havområdene ved Jan Mayen Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet KU-område Grense norsk sokkel Spesielle ordninger jf. St. meld. 37 Samarbeidsområde (Norge

Detaljer

Sjøfuglsituasjonen i Vest-Agder. v/ Morten Helberg og Thomas Bentsen, NOF Vest-Agder

Sjøfuglsituasjonen i Vest-Agder. v/ Morten Helberg og Thomas Bentsen, NOF Vest-Agder Sjøfuglsituasjonen i Vest-Agder v/ Morten Helberg og Thomas Bentsen, NOF Vest-Agder I løpet av disse 30 minuttene skal vi lære mere om; -Hva karakteriserer sjøfuglbestandene i Vest-Agder i forhold til

Detaljer

Årsaker og drivkrefter til bestandsendringer hos sjøfugl. Tone Kristin Reiertsen Kjell Einar Erikstad m.fl NINA

Årsaker og drivkrefter til bestandsendringer hos sjøfugl. Tone Kristin Reiertsen Kjell Einar Erikstad m.fl NINA Årsaker og drivkrefter til bestandsendringer hos sjøfugl Tone Kristin Reiertsen Kjell Einar Erikstad m.fl NINA SEAPOP Seminar, Scandic Ørnen, Bergen, 27.-28. april 2017 Vi har god kunnskap om status til

Detaljer

Om sjøfuglene på Svalbard, og hvorfor blir de færre

Om sjøfuglene på Svalbard, og hvorfor blir de færre Om sjøfuglene på Svalbard, og hvorfor blir de færre Hallvard Strøm Harald Steen Tycho Anker-Nilssen Økologisk variasjon 200 100 km 50 20 10 km 5 2 1 km fra kolonien Polarlomvi 10-200 km Alke, lomvi, krykkje

Detaljer

Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2012. Bestandsstørrelse og hekkesuksess.

Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2012. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2012. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Oppdragsgiver: Statens Naturoppsyn Kristiansand (SNO) Gjennomført av: Norsk Ornitologisk

Detaljer

Tilstanden for norske sjøfugler

Tilstanden for norske sjøfugler Tilstanden for norske sjøfugler Rob Barrett, Tromsø museum - universitetsmuseet med god hjelp fra Tycho Anker-Nilssen, NINA Svein-Håkon Lorentsen, NINA Sild Oppvekstområde Næringssøk Drift av larver Gytetrekk

Detaljer

Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger

Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger Per Fauchald, NINA Rob T. Barrett, UiT Jan Ove Bustnes, NINA Kjell Einar Erikstad, NINA Leif Nøttestad, HI Mette Skern-Mauritzen, HI Frode B. Vikebø,

Detaljer

SEAPOP. De ti første årene

SEAPOP. De ti første årene SEAPOP De ti første årene Nøkkeldokument 2005-2014 Anker-Nilssen, T., Barrett, R.T., Lorentsen, S.-H., Strøm, H., Bustnes, J.O., Christensen- Dalsgaard, S., Descamps, S., Erikstad, K.E., Fauchald, P.,

Detaljer

SJØFUGL I KRISE: Tilstand og utvikling for norske sjøfugler i et internasjonalt perspektiv. Rob Barrett, Tromsø University Museum

SJØFUGL I KRISE: Tilstand og utvikling for norske sjøfugler i et internasjonalt perspektiv. Rob Barrett, Tromsø University Museum SJØFUGL I KRISE: Tilstand og utvikling for norske sjøfugler i et internasjonalt perspektiv Rob Barrett, Tromsø University Museum SEAPOP jubileumsseminar, Holmen Fjordhotell, 15.-16. april 2015 Bestandsestimat

Detaljer

Offshore vind og sjøfugl

Offshore vind og sjøfugl www.nina.no Cooperation and expertise for a sustainable future Offshore vind og sjøfugl Oslo 21.01.2015 Espen Lie Dahl Svein-Håkon Lorentsen Signe Christensen-Dalsgaard Roel May Offshore vind og fugl Bakgrunn

Detaljer

Hekkende sjøfugl i Rogaland 2008

Hekkende sjøfugl i Rogaland 2008 Hekkende sjøfugl i Rogaland 28 Fylkesmannen i Rogaland Miljøvernavdelingen Stavanger 5. september 28 Fylkesmannen i Rogaland, miljøvernavdelingen Pb 59 41 STAVANGER Tittel: Hekkende sjøfugl i Rogaland

Detaljer

Vil våre sjøfugler overleve?

Vil våre sjøfugler overleve? Vil våre sjøfugler overleve? Kjell Einar Erikstad og Tone Kristin Reiertsen Sjøfugl er i dag utsatt for en rekke negative påvirkninger både fra fiskeri, klima, forurensning og oljevirksomhet. Mange bestander

Detaljer

Nytt klima for sjøfugl?

Nytt klima for sjøfugl? På bare et par tiår har perspektivene for klimaets utvikling spredt en ny, men helt grunnleggende frykt. Da tenker vi ikke på frykten for at klodens mest avanserte samfunn ugjenkallelig ødelegger det naturgitte

Detaljer

Den lange veien til kunnskap

Den lange veien til kunnskap Den lange veien til kunnskap Tycho Anker-Nilssen Å skaffe god økologisk kunnskap krever tid og ressurser. Lange, ubrutte dataserier for endringer i biologiske og fysiske miljøparametre er uerstattelige.

Detaljer

Kolmule i Barentshavet

Kolmule i Barentshavet Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 6 Kolmule i Barentshavet Publisert

Detaljer

Overvåking av takhekkende måker i Stavangerregionen

Overvåking av takhekkende måker i Stavangerregionen Ecofact rapport 41 Overvåking av takhekkende måker i Stavangerregionen Rapport fra 2010-sesongen Bjarne Oddane og Roy Mangersnes www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-039-0 Overvåking av takhekkende

Detaljer

Kolmule i Norskehavet

Kolmule i Norskehavet Kolmule i Norskehavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/norskehavet/miljotilstanden-ifiskebestander/kolmule-ikolmule Side 1 / 5 Kolmule i Norskehavet Publisert 09.03.2016 av

Detaljer

Sjøfugl i Norge 2010 Resultater fra programmet

Sjøfugl i Norge 2010 Resultater fra programmet Sjøfugl i Norge 2010 Resultater fra programmet Hekkesesongen 2010 Etter 2008, som var en av de dårligste hekkesesongene på mange år, er det registrert en gradvis bedring for sjøfugl på mange av nøkkellokalitetene

Detaljer

Havørn i Nord-Norge. Trond Johnsen og Jan Ove Bustnes

Havørn i Nord-Norge. Trond Johnsen og Jan Ove Bustnes Havørn i Nord-Norge Trond Johnsen og Jan Ove Bustnes På norskekysten ser man i dag stort sett med blide øyne på havørna, men det har ikke alltid vært slik. Den var lenge etterstrebet, og da den endelig

Detaljer

Sjøfugl og marine økosystemer Status for sjøfugl og sjøfuglenes næringsgrunnlag i Norge og på Svalbard

Sjøfugl og marine økosystemer Status for sjøfugl og sjøfuglenes næringsgrunnlag i Norge og på Svalbard 1161 Sjøfugl og marine økosystemer Status for sjøfugl og sjøfuglenes næringsgrunnlag i Norge og på Svalbard Per Fauchald, Rob T. Barrett, Jan Ove Bustnes, Kjell Einar Erikstad, Leif Nøttestad, Mette Skern-Mauritzen,

Detaljer

Kolmule i Barentshavet

Kolmule i Barentshavet Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 5 Kolmule i Barentshavet Publisert

Detaljer

I internasjonalt perspektiv er Norge en betydelig sjøfuglnasjon. Dette skyldes i stor grad

I internasjonalt perspektiv er Norge en betydelig sjøfuglnasjon. Dette skyldes i stor grad Innledning Sjøfuglene er i fokus som aldri før. Økt interesse for sjøfugl skyldes mange forhold. Stor tilbakegang i nordnorske sjøfugl-bestander har vært en tankevekker for mange. Sjøfuglene oppfattes

Detaljer

Sjøfuglbestandene stuper også i Trøndelag

Sjøfuglbestandene stuper også i Trøndelag Sjøfuglbestandene stuper også i Trøndelag Svein-Håkon Lorentsen Seniorforsker Norsk institutt for naturforskning (NINA) Trondheim Disposisjon Hvordan er tilstanden og hva påvirker livet i havet? Hva er

Detaljer

NOF avd. Vest-Agder`s sjøfuglhistorie:

NOF avd. Vest-Agder`s sjøfuglhistorie: NOF avd. Vest-Agder`s sjøfuglhistorie: -Registreringer i forkant av verneplan for sjøfuglreservater. (1973-78) -Oppsyn i enkelte reservater 198-1995 og alle reservater (utenom Søgne) kommune 1996-23. Biologiske

Detaljer

Tareskogens betydning for sjøfugl

Tareskogens betydning for sjøfugl Tareskogens betydning for sjøfugl Svein Håkon Lorentsen, NINA Tycho Anker Nilssen Signe Christensen Dalsgaard, NINA Geir Systad, NINA SEAPOP Seminar, Scandic Ørnen, Bergen, 27. 28. april 2017 Tareskog

Detaljer

Overvåking av takhekkende måker i Stavangerregionen

Overvåking av takhekkende måker i Stavangerregionen Ecofact rapport 125 Overvåking av takhekkende måker i Stavangerregionen Rapport fra 2011-sesongen Bjarne Oddane og Roy Mangersnes www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-123-6 Overvåking av takhekkende

Detaljer

Klappmyss i Norskehavet

Klappmyss i Norskehavet Klappmyss i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Klappmyss i Norskehavet Publisert 18.01.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) I dag er det rundt 80 000 klappmyss

Detaljer

Sjøfugl i Norge 2016 Resultater fra programmet

Sjøfugl i Norge 2016 Resultater fra programmet Sjøfugl i Norge 2016 Resultater fra programmet Hekkesesongen 2016 Hekkesuksess Sett under ett ble heller ikke sommeren 2016 noe godt produksjonsår for norske sjøfugler (Tabell 1a), men flere bestander

Detaljer

Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2013. Bestandsstørrelse og hekkesuksess.

Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2013. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2013. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Oppdragsgiver: Statens Naturoppsyn Kristiansand (SNO) Gjennomført av: Norsk Ornitologisk

Detaljer

Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP. fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008

Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP. fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008 Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008 Overvåking av sjøfugl: Nasjonalt overvåkingsprogram for sjøfugl ( NOS ) SEAPOP Overvåking av verneområder

Detaljer

Sjøfugl i Norge 2011 Resultater fra programmet

Sjøfugl i Norge 2011 Resultater fra programmet Sjøfugl i Norge 2011 Resultater fra programmet Hekkesesongen 2011 Etter en jevn forbedring i hekkeresultatene etter bunnåret 2008, ble 2011 en ny skuffelse. Mange arter gikk tilbake i antall og hekkesuksessen

Detaljer

Romlig fordeling av hval i Barentshavet

Romlig fordeling av hval i Barentshavet Romlig fordeling av hval i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Romlig fordeling av hval i Barentshavet Publisert 05.06.2014 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Vår

Detaljer

Nye metoder i sjøfuglforskningen

Nye metoder i sjøfuglforskningen 50 Nye metoder i sjøfuglforskningen Hallvard Strøm og Harald Steen Ny teknologi åpner for studier som gir detaljert kunnskap om sjøfuglens adferd og bevegelser gjennom året. SEAPOP-programmet har tatt

Detaljer

Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold?

Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold? 16 Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold? Mette Skern-Mauritzen Bardehvaler er store og tallrike og viktige predatorer i Barentshavet. Hvor beiter de, hva beiter de på og hva gjør de når bestander av

Detaljer

Presisering: Det er rettet noen feil og satt inn noen hjelpetekster i forhold til det opprinnelige foredraget

Presisering: Det er rettet noen feil og satt inn noen hjelpetekster i forhold til det opprinnelige foredraget Presisering: Det er rettet noen feil og satt inn noen hjelpetekster i forhold til det opprinnelige foredraget Mot en økosystembasert forvaltning av havet Bilde Cecilie Broms Fra overfiske til underfiske.

Detaljer

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk A national institute INSTITUTE OF MARINE RESEARCH TROMSØ DEPARTMENT INSTITUTE OF MARINE

Detaljer

Hva er en sjøfugl? Hvordan man definerer en sjøfugl er. Få arter boltrer seg over store arealer

Hva er en sjøfugl? Hvordan man definerer en sjøfugl er. Få arter boltrer seg over store arealer Hvordan man definerer en sjøfugl er avhengig av hvem man henvender seg til. At en havhest er en sjøfugl er det ingen tvil om. Men hva med gråmåsen og fiskemåsen som vi finner både i innlandet og langt

Detaljer

VIDEREFØRING AV ARBEID MED VØL-SKJEMA OG TANKEKART 7. TRINN

VIDEREFØRING AV ARBEID MED VØL-SKJEMA OG TANKEKART 7. TRINN VIDEREFØRING AV ARBEID MED VØL-SKJEMA OG TANKEKART 7. TRINN (Lærebok: Naturfag Yggdrasil 7-2008 Aschehoug.) Førlesingsaktivitet Lærer har forberedt undervisingsøkten med å laminere bilder som på ulikt

Detaljer

Biologi og bestandsstatus hos hubro v/ Karl-Otto Jacobsen

Biologi og bestandsstatus hos hubro v/ Karl-Otto Jacobsen Biologi og bestandsstatus hos hubro v/ Karl-Otto Jacobsen Workshop om vindkraft, kraftledninger og hubro Trondheim 24.02.2009 Kort om hubroen Hubroen vår er verdens største ugle 60-75 cm høy 1,5-2,8 kg

Detaljer

Høring av forslag til utlysning av blokker i 21. konsesjonsrunde

Høring av forslag til utlysning av blokker i 21. konsesjonsrunde Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2010/3571 ART-MA-CO 30.04.2010 Arkivkode: 632.110 Høring av forslag til utlysning av blokker i 21.

Detaljer

Rapport: SEAPOP på Rauna 2014. Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) Norsk Ornitologisk Forening, avd. Vest-Agder (NOF-VA)

Rapport: SEAPOP på Rauna 2014. Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) Norsk Ornitologisk Forening, avd. Vest-Agder (NOF-VA) Rapport: SEAPOP feltarbeid på Rauna 2014. Oppdragsgiver: Gjennomført av: Utarbeidet av: Korrektur: - Rapport dato: 30.09.2014 0 Innhold Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) Norsk Ornitologisk Forening,

Detaljer

Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet

Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet Økosystembasert forvaltning Bakgrunn havmiljøforvaltning Helhetlig forvaltning av norske havområder hva skjer? Helhetlig forvaltningsplan Barentshavet Lofoten: Pågående

Detaljer

SEAPOP - om sjøfugl for et rikere hav

SEAPOP - om sjøfugl for et rikere hav SEAPOP - om sjøfugl for et rikere hav Tycho Anker-Nilssen Seniorforsker Seabird populations Veien til SEAPOP Overordnet mål: Et nasjonalt sjøfuglprogram for styrket beslutningsstøtte i marine områder 1999-2000:

Detaljer

REDUKSJON AV GÅSEBESTANDEN I VESTFOLD- HØRING

REDUKSJON AV GÅSEBESTANDEN I VESTFOLD- HØRING Dato: 10.1.2017 REDUKSJON AV GÅSEBESTANDEN I VESTFOLD- HØRING I løpet av de siste 20 årene har forekomsten av gås i Vestfoldskjærgården økt kraftig. Dette har ført til betydelige avlingsskader på de omkringliggende

Detaljer

Miljøverdi og sjøfugl

Miljøverdi og sjøfugl NINA Miljøverdi og sjøfugl Metodebeskrivelse Geir Helge Systad 19.okt.2011 Innhold 1. Miljøverdi og sjøfugl... 2 Datagrunnlag... 2 Kystnære datasett... 2 Datasett Åpent hav... 5 2. Kvalitetsrutiner...

Detaljer

Kartlegging av sjøfugl i planlagte Lofotodden nasjonalpark juni 2013

Kartlegging av sjøfugl i planlagte Lofotodden nasjonalpark juni 2013 Kartlegging av sjøfugl i planlagte Lofotodden nasjonalpark juni 2013 Rapport 2013-35 Forsidebilde Toppskarv utenfor kolonien i Skarveura i Flakstad kommune. Foto: Bjørn Harald Larsen, 6.6.2013. RAPPORT

Detaljer

Miljøverdi- og sårbarhetsanalyser

Miljøverdi- og sårbarhetsanalyser Miljøverdi- og sårbarhetsanalyser www.havmiljo.no Når ulykken truer miljøet i nord. Seminar 8. april 2014. Anne E. Langaas Seniorrådgiver, marin seksjon, Miljødirektoratet Viktige grep i helhetlig havforvaltning

Detaljer

SEAPOP som kunnskapsleverandør: erfaringer, behov og perspektiver

SEAPOP som kunnskapsleverandør: erfaringer, behov og perspektiver SEAPOP som kunnskapsleverandør: erfaringer, behov og perspektiver Miljøvernforvaltningen - fra lokalt til internasjonalt nivå Framsenteret, Tromsø 5-6.04.2011 Morten Ekker Magnus Irgens SEAPOP har levert

Detaljer

Sjøfuglregistreringer langs kysten av Buskerud 2009

Sjøfuglregistreringer langs kysten av Buskerud 2009 Sjøfuglregistreringer langs kysten av Buskerud 29 Norsk Ornitologisk Forening Avdeling Buskerud Rugende ærfugl på Ramvikholmen 29. Foto: Tonny Andersen Tonny Andersen, Erland T. Tollefsen og Håkon Bergø

Detaljer

Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen

Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen Leif Nøttestad Seniorforsker Fiskebestander og Økosystemer i Norskehavet og Nordsjøen

Detaljer

SEAPOP runder 10 år. Er vi på rett kurs? Tycho Anker-Nilssen

SEAPOP runder 10 år. Er vi på rett kurs? Tycho Anker-Nilssen SEAPOP runder 10 år Er vi på rett kurs? Tycho Anker-Nilssen SEAPOP jubileumsseminar, Holmen Fjordhotell, 15.-16. april 2015 SEAPOPs femte symfoni Tromsø 2011 Sola 2009 Asker 2007 1 2 3 Trondheim 2013 4

Detaljer

Vandrefalk (falco peregrinus)

Vandrefalk (falco peregrinus) Vandrefalk (falco peregrinus) Hawking og falconering Jakt med hauker heter på engelsk hawking og dekker jakten med de kortvingede rovfuglene. Det ble i eldre tider skilt mellom de kortvingede haukene (=

Detaljer

Hva skjedde med sildemåkene i Nord-Norge?

Hva skjedde med sildemåkene i Nord-Norge? Hva skjedde med sildemåkene i Nord-Norge? Jan Ove Bustnes og Morten Helberg For ikke mange tiår siden var sildemåken vanlig langs kysten av Trøndelag og Nord-Norge, men i løpet av 1970 og 80-årene forsvant

Detaljer

Hvordan påvirker varmere havområder de store fiskebestandene og våre fiskerier? Leif Nøttestad Seniorforsker

Hvordan påvirker varmere havområder de store fiskebestandene og våre fiskerier? Leif Nøttestad Seniorforsker Hvordan påvirker varmere havområder de store fiskebestandene og våre fiskerier? Leif Nøttestad Seniorforsker Eksport av sjømat fra Norge Eksport av sjømat i 2010: 53.8 milliarder kroner Norsk Økonomisk

Detaljer

I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i.

I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i. 10 LANDSDELER I NORGE I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i. Her er navnene på Norges fem landsdeler: Nord-Norge 1. Østlandet 2. Vestlandet 3. Sørlandet

Detaljer

Om sjøfugl - for et rikere hav

Om sjøfugl - for et rikere hav SEAPOP Om sjøfugl - for et rikere hav Hvorfor fokus på sjøfugl? De er våre mest synlige havdyr! Hvorfor fokus på sjøfugl? De er våre mest synlige havdyr Høyt verdsatt naturressurs Stor andel av internasjonal

Detaljer

Erfaringer fra kartlegging og overvåking av sjøfugler ved leteboring i Barentshavet 2014

Erfaringer fra kartlegging og overvåking av sjøfugler ved leteboring i Barentshavet 2014 1175 Erfaringer fra kartlegging og overvåking av sjøfugler ved leteboring i Barentshavet 2014 Arne Follestad Per Fauchald Kjell Einar Erikstad Hallvard Strøm NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en

Detaljer

Mulige effekter av tarehøsting på sjøfugl

Mulige effekter av tarehøsting på sjøfugl Mulige effekter av tarehøsting på sjøfugl Svein Håkon Lorentsen Norsk institutt for naturforskning, NINA Åpent møte om tarehøsting 19 september 2013 Case fokus sei, tareskog og toppskarv Studier av toppskarvenes

Detaljer

Miljørisikoanalyse. Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet

Miljørisikoanalyse. Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet Miljørisikoanalyse Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet Innledning ved Olje- og energidepartementet Kunnskapsinnhenting om virkninger

Detaljer

Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje?

Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje? Symposium, 27 august, Longyearbyen Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje? Ole Arve Misund (UNIS, HI) Spawning grounds for cod, herring, haddock, and saithe off the Lofoten Vesterålen

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Grunnlagsrapport. Oppdatering av faglig grunnlag for forvaltningsplanen for Barentshavet og områdene utenfor Lofoten (HFB).

DET NORSKE VERITAS. Grunnlagsrapport. Oppdatering av faglig grunnlag for forvaltningsplanen for Barentshavet og områdene utenfor Lofoten (HFB). Grunnlagsrapport. Oppdatering av faglig grunnlag for forvaltningsplanen for Barentshavet og områdene utenfor Lofoten (HFB). Konsekvenser av akuttutslipp for sjøfugl, sjøpattedyr og strand. Rapportnr./

Detaljer

A Overvåking av kongeørn i intensivområder

A Overvåking av kongeørn i intensivområder A Overvåking av kongeørn i intensivområder Versjon 25.03.2013 Prioriterte registreringsperioder i intensivområdene Februar-April Status i territorier/reir 20. juni 31. juli Reirkontroll 1. august 15. september

Detaljer

B Landsdekkende kartlegging (ekstensiv overvåking)

B Landsdekkende kartlegging (ekstensiv overvåking) B Landsdekkende kartlegging (ekstensiv overvåking) Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt (www.rovdata.no) Versjon 09.03.2015 Frister 1. oktober: alle data skal være registrert i Rovbase. 1. desember:

Detaljer

Hekkende sjøfugl i indre Oslofjord, Oslo og Akershus 2005

Hekkende sjøfugl i indre Oslofjord, Oslo og Akershus 2005 Hekkende sjøfugl i indre Oslofjord, Oslo og Akershus 25 Geir Sverre Andersen og Morten Bergan Sammendrag Sjøfuglbestandene i indre Oslofjorden fra Småskjær i Frogn og nordover ble talt opp i mai-juni 25.

Detaljer

Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014. Torgrim Breiehagen og Per Furuseth

Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014. Torgrim Breiehagen og Per Furuseth Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014 Torgrim Breiehagen og Per Furuseth Februar 2015 Sammendrag Denne rapporten fra Naturvernforbundet i Buskerud sammenfatter forekomsten av horndykker (Podiceps

Detaljer

Norskekysten inkludert

Norskekysten inkludert Migrasjon hos sjøfugl, en logger-revolusjon Sveinn Are Hanssen og Børge Moe Forskere ved Norsk institutt for naturforskning har i de siste årene studert vandringsmønster til sjøfugl fra blant annet Svalbard

Detaljer

Bestandsstørrelse og hekkesuksess.

Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 214. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Vest-Agder Gjennomført av: Norsk Ornitologisk Forening, avd.

Detaljer

Artsdatabanken og rødlista. Naturdatas viltkonferanse Stjørdal Ivar Myklebust

Artsdatabanken og rødlista. Naturdatas viltkonferanse Stjørdal Ivar Myklebust Artsdatabanken og rødlista Naturdatas viltkonferanse Stjørdal 061115 Ivar Myklebust Kort om Artsdatabanken Etablert i 2005 Underlagt Kunnskapsdepartementet, som også oppnevner styret Nasjonalt fellesforetak,

Detaljer

Lomvi, vår neste geirfugl?

Lomvi, vår neste geirfugl? Årets Fugl 2013: Lomvi, vår neste geirfugl? «Med flere dislige art elscher Klippens huller udi tilhold oc beqvem yngelstæd, huorfor de med større farlighed maa efftersøgis, at biergegangen dis voffveligere

Detaljer

2 0 1 1-2 0 1 2 b i r d w a t c h - e a g l e s

2 0 1 1-2 0 1 2 b i r d w a t c h - e a g l e s 2 0 1 1-2 0 1 2 b i r d w a t c h - e a g l e s w w w. b i r d w a t c h. n o f o t o : t o m d y r i n g w w w. t o m d y r i n g. c o m 2 0 1 1 b i r d w a t c h er en organisasjon som vil tilby unike

Detaljer

Biomasse av planteplankton i Norskehavet

Biomasse av planteplankton i Norskehavet Biomasse av planteplankton i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 8 Biomasse av planteplankton i Norskehavet Publisert 04.04.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Planteplankton

Detaljer

FAKTA. FELTARBEIDET i undersøkelsen

FAKTA. FELTARBEIDET i undersøkelsen 12/95 Reingjerder 13-06-95 09:37 Side 1 (Svart plate) -ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen

Detaljer

Nasjonal Miljøprøvebank. Vannforeningen 15. april 2015

Nasjonal Miljøprøvebank. Vannforeningen 15. april 2015 Nasjonal Miljøprøvebank Vannforeningen 15. april 2015 Tidskapsler for fremtidens miljøgiftproblemer Tenk om Vi finner en ny miljøgift - mulighet til en tidstrend! Vi oppdager noe via overvåking men prøvene

Detaljer

Mette Skern-Mauritzen

Mette Skern-Mauritzen Mette Skern-Mauritzen Klima Fiskebestander Fluktuasjoner i bestander effekter på økosystemet Arktiske bestander Menneskelig påvirkning Oppsummering Eksepsjonell varm periode Isfritt - sensommer Siden 2006

Detaljer

St.meld. nr. 8 ( ) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (forvaltningsplan)

St.meld. nr. 8 ( ) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (forvaltningsplan) St.meld. nr. 8 (2005-2006) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (forvaltningsplan) Verdens store marine økosystemer 2 Miljøvernminister Helen Bjørnøy,

Detaljer

Manual for registrering av hekkefunn i www.artsobservasjoner.no/fugler (AO)

Manual for registrering av hekkefunn i www.artsobservasjoner.no/fugler (AO) Manual for registrering av hekkefunn i www.artsobservasjoner.no/fugler (AO) LRSK Vest-Agder Dato for siste revisjon: 08.05.15 Riktig bruk av aktiviteter Første bud for at en observasjon skal bli registrert

Detaljer

Blåkveite. Innholdsfortegnelse

Blåkveite. Innholdsfortegnelse Blåkveite Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/blakveite/blakveite/ Side 1 / 5 Blåkveite Publisert 28.08.2017 av Overvåkingsgruppen

Detaljer

Bedre vurdering av sannsynlige effekter på sjøfugl. Beredskapsforum 10. mars 2015 Halfdan H. Helgason

Bedre vurdering av sannsynlige effekter på sjøfugl. Beredskapsforum 10. mars 2015 Halfdan H. Helgason Bedre vurdering av sannsynlige effekter på sjøfugl Beredskapsforum 10. mars 2015 Halfdan H. Helgason Store hekkebestander i norske områder... 3,0 1,5 2,4 Barrett et al. (2006) ICES J. Mar. Sci. ...men

Detaljer

Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som

Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som Hovedside 1 Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som Havforskningsinstituttet jobber med på 20 minutter, men jeg

Detaljer

Nasjonal handlingsplan for hubro

Nasjonal handlingsplan for hubro Nasjonal handlingsplan for hubro Status pr. 20.02.2009 Rica Nidelven Hotell 24. febr. Oversikt over handlingsplaner februar 2009 6 hp ferdige i drift Fjellrev (2003), damfrosk, rød skogfrue, elvemusling

Detaljer

Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet

Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet Geir Klaveness 18. November 2013 RM-meldingene, tilstand og måloppnåelse 2 Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet Regulering av landbasert industri

Detaljer