Havørn i Nord-Norge. Trond Johnsen og Jan Ove Bustnes

Transkript

1 Havørn i Nord-Norge Trond Johnsen og Jan Ove Bustnes På norskekysten ser man i dag stort sett med blide øyne på havørna, men det har ikke alltid vært slik. Den var lenge etterstrebet, og da den endelig ble fredet på slutten av 1960-tallet var den ansett som truet. Bestanden har i ettertid tatt seg opp, men vi vet likevel relativt lite om havørnene lengst nord i Norge. Her presenteres NINAs forskning på havørn i Troms og Steigen gjennom de siste årene. Itidligere tider var havørna en myteomspunnet rovfugl som tok husdyr og i verste fall kunne være en trussel mot mennesker. Den ble også sett på som en konkurrent til mennesket om ressurser som fisk og fugl. Dette gjorde at den ble etterstrebet, og det ble utbetalt skuddpremier, og bestanden ble etterhvert kraftig redusert i mange områder. I Norge kom fredningen i 1968, noe som har medført en betydelig bestandsøkning, og havørna er i dag ikke lenger oppført på den nasjonale rødlista over truede arter. Gamle data fra før fredningen kan tyde på at havørnbestanden har vært underestimert ute på kysten i Nord-Norge, også under periodene hvor den ble forfulgt. Gamle registreringer av hekkelokaliteter sammenlignet med dagens kunnskap tyder på av hekkebestanden i Troms var mettet så tidlig som på 1990-tallet. En vanlig misoppfatning er at havørnbestanden har fortsatt å vokse de siste 20 årene. Anslagsvis er det i dag over 4000 par havørn i Norge, og fra et forvaltningsmessig ståsted er havørna interessant av flere grunner. Den er en viktig marin predator, renovatør og indikatorart på helsetilstanden i det marine økosystemet. I tillegg er den et viktig symbol for norskekysten. Likevel er kunnskapen om tilstanden til havørnbestanden i Norge mangelfull. På slutten 1990-tallet begynte forskere ved NINA i Tromsø å kartlegge bestanden av havørn i Troms og Vesterålen, men først fra 2008 ble forskningen mer systematisert og Havørn. Ottar (1):

2 langtidsstudier for å avdekke trusler mot bestanden ble påbegynt. I tillegg til studieområdet i Troms er det etablert et referanseområde i øyværene ute i Steigen kommune, hvor Aasmund Gyldset og Gunnar Svalbjørg har gjort grundige kartlegginger av hekkebestand og reproduksjon over en periode på nærmere 40 år. Hva truer havørna? Den lave bestandstettheten gjennom mange tiår på 1900-tallet viste at havørna er sårbar, men i dag er sannsynligvis ikke direkte forstyrrelser fra mennesker noe stort problem. I de siste årene har det derimot vist seg at havørna er svært sårbar for vindturbiner. I Smøla vindpark ble det fram til høsten 2014 drept 52 havørner, noe som har ført til antallet territorier innenfor parkområdet er redusert fra tolv til fire par. Det sier seg selv at hvis mange vindparker dreper et stort antall havørner vil det få konsekvenser for havørnbestanden på lengre sikt. Det er derfor viktig å skaffe informasjon om fordeling og tetthet av havørn i de områdene der man planlegger vindparker. Som toppredator i den marine næringskjeden vil negative endringer i fiske- og sjøfuglbestandene påvirke overlevelse og reproduksjon hos havørn. En overvåking av helsetilstanden til den reproduserende delen av havørnbestanden gir derfor viktig informasjon om tilstanden i det marine økosystemet. Gjennom langtidsstudier av et tilstrekkelig utvalg av havørnterritorier kan slike endringer fanges opp og gi viktig informasjon til forvaltningen av våre marine ressurser. Miljøgifter er en annen trussel mot havørna som man vet relativt lite om i Nord-Norge. I andre områder, som for eksempel Østersjøen, var havørnbestanden svært lav på 1970 og 80 tallet da man hadde høye nivåer av plantevernmidlet DDT, og ørnene hadde problemer med å få fram unger i det hele tatt. Siden DDT, og etterhvert også industrikjemikaliet PCB, ble forbudt på 1970 og 80 tallet har ungeproduksjonen hos havørn i Østersjøen tatt seg opp, og bestanden er i dag i vekst. I Troms har vi gjennom forskningsprosjekter Studieområde for undersøkelser av havørn i perioden , med reir som har vært overvåket. 26

3 finansiert av Norges forskningsråd og Framsenteret i Tromsø, hatt fokus på miljøgifter i havørn. Målet har vært å finne ut hvilke miljøgifter som finnes i bestanden og hvilke effekter de kan ha. Vi har sett mest på klororganiske stoffer som PCB, DDT og andre plantevernmidler, samt en del fluorforbindelser. Det vil si stoffer som nå stort sett er forbudte, men som fremdeles finnes i betydelige mengder ute i naturen. I perioden har vi besøkt et stort antall reir der vi har målt miljøgifter i ungenes blod. Resultatene viser at nivåene av de ulike stoffene i dag er relativt lave, både sammenlignet med nivåene i Østersjøen, men også sammenlignet med de nivåene man tidligere hadde på norskekysten. Dette er godt nytt og viser at forbud mot giftige stoffer hjelper. Problemet er bare at antallet nye stoffer som utvikles stadig øker og mange av dem finner veien ut i naturen. Skadevirkningen av dette er vanskelig å overskue. Til tross for de relativt lave nivåene har vi funnet sammenhenger mellom miljøgiftbelastning og endringer i stressnivået hos havørnunger. Vi vet likevel lite om hvordan dette igjen kan påvirke bestanden over tid. Miljøgifter kan gjøre ungene mindre i stand til å takle naturlig stress, for eksempel næringsmangel og sykdom. Mattilgang og næring: Hva lever havørna av? Havørna kan kalles en generalist siden den både kan være en allsidig jeger, en åtseleter og en såkalt kleptoparasitt, det vil si en art som røver mat fra andre arter. Det er for eksempel godt kjent at havørna nyter godt av å stjele fra arter som oter og svartbak. Havørnunger. 27

4 For å studere næringsvalget har vi brukt to metoder. Vi har samlet matrester fra mange av de reirene vi har besøkt, og i tillegg tatt fjær fra unger. Fjærene fortelle oss noe om hva havørnungene har spist gjennom hele vekstperioden. Dette gjøres ved å undersøke den kjemiske sammensetning i fjærene. Det vil si at man analyserer mengdefor holdet mellom ulike former av karbonog nitrogenatomer, såkalte isotoper. Variasjonen i forholdet mellom disse isotopene kan forteller oss om ungene har spist mye sjøfugl, fisk eller pattedyr. Det er kjent at fødevalget hos havørn varierer gjennom året, og generelt utgjør fisk og sjøfugl hovedføden på sommeren, mens vintermaten i hovedsak består av fisk, fugl og åtsler. Kunnskapen om de lokale og regionale variasjonene i tilgjengelighet av byttedyr, samt ulikheter mellom territorier har derimot vært mangelfull. En systematisk og langsiktig innsamling av fjær fra reirunger vil gi oss bedre kunnskap om næringsvalg i vår- og sommerhalvåret. Så langt har våre undersøkelser vist at havørna i Troms og Nordland i stor grad lever av fisk, for eksempel finner vi ofte torsk, sei, hyse, uer og rognkjeks i reirene. Vi kan også finne noen patterdyr, som hare og rester av rein, men generelt er dette lite sammenlignet Øverst: Gjennomsnittlig antall unger produsert per par i Troms ( ) og i Steigen ( ). Midten: Hekkesukess i prosent hos havørn i Troms Nede: Hekkesukess i prosent hos havørn i Steigen med kongeørna som lever i samme området. I tillegg har vi sett at havørna spiser mye sjøfugl, som måker og andefugl. Denne høye andelen av sjøfugl i dietten, og en økende bestand av havørn, kan skape problemer for kolonihekkende sjøfugler. Mange sjøfuglbestander har slitt gjennom en årrekke, og arter som lomvi og krykkje er på kraftig retur i mange kolonier langs kysten. Et tilsynelatende stort problem er at havørn forårsaker så mye forstyrrelse at sjøfuglene i enkelte tilfeller tvinges til å forlate koloniene. Hvis næringstilgangen til kolonihekkende sjøfugl er dårlig, vil den negative effekten av slike forstyrrelser forsterkes. Bestandstetthet og hekkesuksess I Troms ble det gjort grundige registreringer av havørn fra slutten av 1990-tallet og dette arbeidet viste at arten finnes langs hele kysten og med høye tettheter flere steder. Tettheten avtar noe innover fjordene og arten finnes bare sporadisk innlands langs de store vassdragene. Øyværene i Steigen kommune er kjent for å huse en av verdens tetteste hekkebestander av havørn. Overvåkingen av havørnbestanden i Steigen de siste 38 årene gir oss et sjeldent innblikk i utviklingen i en havørnbestand langt tilbake i tid og gjør oss bedre i stand til å forstå dynamikken i de endringene som har skjedd siden fredningen i

5 Et av de viktigste målene for våre undersøkelser er å følge med på hvordan havørnbestanden i Nord-Norge utvikler seg framover og forsøke å forstå hvilke faktorer som påvirker overlevelse og reproduksjon hos en langtlevende art. Våre data viser at en høy hekkebestand og fortetting av territorier har påvirket og stabilisert bestandsveksten og rekrutteringen, og at den reduserte reproduksjonsraten sannsynligvis skyldes reduserte territoriestørrelser og større konkurranse om maten og hekkeplasser. I perioden har andelen territorielle par som årlig får unger i Troms variert fra % (se side 28), og gjennomsnittlig årlig produksjon har vært på 0,36 (0,23 0,65) unger per territorium (Figur 4). Tilsvarende tall for Steigen viser at % av territorielle parene får unger hvert år (se side 28) og den gjennomsnittlige ungeproduksjonen fordelt på alle parene i studieområdet var 0,46 (0,26 0,58) unger per par (se side 28). En sammenligning av studieområdene i Troms og Steigen viser at skjærgården i Steigen er et meget godt egnet hekkeområde og spiskammers for havørna. Steigenområdet har en høyere tetthet av territorier og en gjennomsnittlig høyere ungeproduksjon enn området i Troms. Våre studier viser altså at bestanden av havørn er høy og virker å være på et bærekraftig nivå i både Troms og Steigen. Hva med framtiden? Selv om vi i dag ikke finner urovekkende høye konsentrasjoner av de farligste miljøgiftene, ser vi at slike stoffer kan knyttes til økende stress hos unger. Hva langtidseffekten av dette er vet vi i dag lite om. Videre studier vil fokusere mer på å sammenligne ulike bestander langs norskekysten og vi ønsker også trekke inn bestander fra andre land, særlig Østersjøbestanden, i videre studier. Havørna er et verdifullt bidrag til kystfaunaen. Norge er et av få land som har klart å bevare en livskraftig bestand, og vi må sørge for at havørna har livsbetingelser som gjør at bestanden opprettholdes. Trond Johnsen er ingeniør ved Norsk institutt for naturforskning i Tromsø. Har de siste 15 årene jobbet med viltregistreringer i Nord-Norge og er ansvarlig for feltarbeidet i havørnprosjektet. E-post: trond.johnsen@nina.no Jan Ove Bustnes er forsker ved Norsk institutt for naturforskning i Tromsø, og har de siste 25 årene arbeidet med forskjellige problemstillinger på sjøfugl og rovfugl i Nord-Norge. Primære forskningsinteresser er innen populasjonsøkologi, næringsøkologi og økotoksikologi. E-post: jan.o.bustnes@nina.no Havørn som jakter på krykkjer. 29