Referat fra årlig møte i nasjonal referansegruppe for hubro

Transkript

1 Referat fra årlig møte i nasjonal referansegruppe for hubro Tid og sted: hos Miljødirektoratet, Trondheim Til stede: Fra Miljødirektoratet: Arild Espelien og Knut Morten Vangen Fra SNO: Georg Bangjord, Kjartan Knutsen, Lorentz Noteng, Fra NOF: Oddvar Heggøy og Georg Bangjord Fra Høyskolen i Innlandet: Petter Wabakken og Espen Dahl Fra FMHO: Magnus Steinsvåg Fra FMST: Bjørn Ragnbu Fra FMOP: Marte Conradi Fra NINA: Oddmund Kleven, Jan Ove Gjershaug, Torgeir Nygård Fra Veterinærinstituttet: Aksel Bernhoft Fra TrønderEnergi: Tore Wuttudal Fra Agder Energi Nett: Rolf Erlend Grundt Martin Pearson (Hitra/Frøya) Fra FMNO: Mia Husdal og Christian Brun-Jenssen (referent) Oppsummering av 2016 Mia Husdal oppsummerte kort året som har gått. Energi Norge har vært fraværende i referansegruppe, noe som er uheldig i forhold til gjennomføring av tiltak på linjenettet. Representantene fra kraftbransjen vil forsøke å få Energi Norge til å prioritere dette. Det ble gitt en oversikt over hva det ble gitt midler til i 2016 og hva som har kommet inn av søknader for Det har vært noen utfordringer med innleggelse i Rovbase, men dette er på plass nå. Hekkeområder for hubro og områder med aktiv skjøtsel av kystlynghei kan komme i konflikt med hverandre. Det har vært gjennomført studier i regi av NIBIO som blant annet har konkludert med overgang til høstsviing og lengre rotasjonssyklus for sviing nært hekkelokalitetene. Det ble gitt en oversikt over søknader om tilskudd som er kommet inn i Det vil gjennomføres et eget møte med Miljødirektoratet om det videre arbeidet med

2 overvåkingsområdene og hva som skal prioriteres fra Totalt er 9,7 millioner tilgjengelig for tiltak på linjenettet. Fjorårets hekkesesong i overvåkningsområdene i Telemark, Agder, Rogaland og Hordaland v/ NOF Overvåkningsområdene i Sør-Norge har vært overvåket i 5 år etter følgende metodikk: - Territorier har vært registrert ved hjelp av lytting i februar til april - Sjekk av territorier i hekketiden, fortløpende vurdering av hvilke områder som inngår i territorier - Bruk av viltkamera Resultater var slik som 2015, et dårlig hekkeår i overvåkingsområdene - Det var normal aktivitet tidlig på våren, men svært få vellykkede hekkinger - Av til sammen 82 territorier ble det kun produsert unger i 7 av disse - Reirhyllene kun er kjent i 55 av de 82 territoriene, og mange av de kjente kan ha flere ukjente reirhyller. Det vil med andre ord alltid være snakk om minimumsantall her Presentasjon av overvåkningsområdet i Nordland v/ HII Overvåkningsområdet ligger i Solværøyene og er fritt for mink. Dette er unikt. Området er nasjonalt viktig da det er mye hubro, mange hekkeforsøk og uvanlig stor ungeproduksjon. Langs resten av nordlandskysten er det betydelig nedgang i hekkingen. Kraftlinjer har en klar negativ innvirkning, men studier indikerer at næringstilgang er den viktigste faktoren. Reproduksjon er også dårlig i de øvrige områdene. Området er vanskelig å kartlegge da forskjellige hubroer viser ulik adferd. Midnattssol fører til at hubroen beholder nattaktiviteten, mens vånd skifter til dagaktivitet. Dette gir mye tid til roping og annen adferd enn ellers. Siste delen av natta blir brukt til jakt. Vånd er eneste naturlige gnager og utgjør 80 % av dietten i Lurøy. Studier viser at en økning i sau fører til en reduksjon av vånd. Vånd har trolig en nøkkelfaktor her, og en introduksjon av mink fører til kraftig nedgang i byttedyr. Havørn er toppredator i dette systemet. DNA-analyser v/nina NINA spilte inn viktigheten av DNA-basert overvåkning av hubro gjennom analyser av fjær. Det er blitt samlet inn mytefjær fra mange territorier i hele landet. Foreløpige resultater fra DNA-analyser av deler av dette materialet indikerer at det er en genetisk struktur hos hubro i Norge. Side 2 av 7

3 Det er foretatt systematisk innsamling av hubro-fjær på Solværøyene siden DNAanalyser av dette materialet vil bli benyttet for å undersøke blant annet voksen-overlevelse, spredning, hekkealder og tilbakekomst. På Sleneset er det registrert cirka 50 territorier, der en har gode data på 20. For å estimere overlevelse trengs minimum tre års data. Satelittovervåking av hubro i Nordland v/ NINA Arbeidet er gjort på Sleneset. En hovedfagsstudent er også koblet på dette arbeidet og bruker samme materiale til å se på miljøgifter. Utbredelse og bevegelse på ulike individ - Stor variasjon i bevegelsesmønster. De fleste er relativt stasjonære, men noen vandrer langt. - Undersøkelsene har en svakhet ved at de er begrenset i tid: batteri på sender går tomt, noen mister senderen og hubro dør. Avstand til reir - Unge hubroer vandrer en del, gjennomsnittlig 16 til 17 km. - Voksne er veldig territorielle og holder seg nært reiret. Normalt 2 til 3 km, maks 5 km. Etablering av overvåkingsområde i Sør-Trøndelag og Hedmark v/ SNO Overvåkingsområdet ligger i innlandet, som generelt er preget av mindre inngrep og mer byttedyr i lavere trofisk nivå enn på kysten. Mange kjente, gamle hekkelokaliteter gjør at det ligger til rette for å etablere et overvåkingsområde. Ved hjelp av lydopptakere er disse lokalitetene sjekket ut av SNO. Det er ikke aktuelt for SNO å ha hovedansvar for overvåking i dette området når kartlegging er ferdig gjennomført. Lyttestasjonene dekker avstander på 2,5 til 3 km og er «kalibrert» for hubro. Disse kan kalibreres for andre arter også. Ved hjelp av dataprogram kan store mengder opptak analyseres automatisk på kort tid. Dette er både effektivt og billig sammenlignet med tidligere metoder. Utvikling av hubrobestanden på Hitra/Frøya v/ Martin Pearson Fra Hitra/Frøya er det data på over 18 års utvikling av hubrobestanden. Hovedtrenden er en markant nedgang i ungeproduksjonen frem til 2012, hvorpå den har vært stigende igjen fra Fra 2015 har det også kommet aktivitet i flere hubroterritorier som tidligere har stått tomme. I to territorier som har fått dekket mye av sitt næringsbehov gjennom hele året produseres det unger hvert år. Eggene legges tidlig og det legges ofte fire egg. I disse to territoriene har det i tiårsperioden før manipulert næringstilgang kun blitt produsert to unger hver i hele perioden frem til fire ukers alder. Side 3 av 7

4 Det er også tatt ut et større antall kråke, ravn og mink på Hitra/Frøya. I 2018 vil det forhåpentlig bli gjennomført takseringer i enkelte områder som kan dokumentere hvilken effekt dette har hatt på den øvrige faunaen. I enkeltegg er det funnet svært høye nivåer av miljøgifter og det er funnet noen få avmagrede hubroer i perioder av året hvor næringstilgangen er best. Beinanalyser viser at måker og ender danner mye av basisdietten for hubro på Hitra/Frøya og at mink også inngår i dietten. Kartleggingsresultater fra 2016 v/ FMNO Nivået med midler til kartlegging har vært stabilt over de seinere årene. I 2016 ble det i hovedsak gitt midler til kartlegging av usikre og innkjøp av lytteutstyr og kvalitetssikring av data i Rovbase. Under er en kort oppsummering av de viktigste punktene: - Troms: to kjente lokaliteter kartlagt i 2016, fire er aktuelle i Det ble registrert roping i 2016, men ingen sikre hekkinger. - Nordland: Ingen sikre funn i indre strøk, dette følges opp i Ellers er det lite registreringer på øyene utenom Dønna og Vega (og unntatt Lurøyområdet). I 2017 vil kartleggingen på kysten også fortsette. Det er tydelig at bekjempelse av mink kan ha positiv effekt også på hubrobestanden. - Møre og Romsdal: lite hubro er registrert. - Sogn og Fjordane: har 90 kjente lokaliteter og det er registrert 10 til 20 par. - Hordaland: 17 områder er sjekket, og det var aktivitet i 14 av disse. Ett av områdene var nye. Det ble registrert to hekkinger. - Rogaland: har mange (168) gamle, kjente lokaliteter og anslagsvis 110 til 150 par. Tysvær og Bokn kommuner har vært prioritert i Det var sportegn i 10 av 13 territorier, og roping i 5 av Oslo og Akershus: 34 kjente lokaliteter. 28 av disse ble sjekket, og det var kun aktivitet i en. Det er mye aktivitet rundt denne lokaliteten (friluftsliv, klatring). 83 lokaliteter er lagt inn i Rovbase og det er et stort etterslep. Det kommer en modul for sensitive arter i Naturbase. Denne er tilnærmet ferdigutviklet og testes ut nå. Det skal også utvikles en hubromodul i Rovbase Forrige fylkesvise estimat for hubro er fra Etter noen år til med kartlegging og overvåking vil det utarbeides nye fylkesvise bestandsestimater. Miljøgifter i hubro v/ Veterinærinstituttet Analysene er basert på fallvilt. Lever og nyrer er samlet inn, og analysene er basert på leverprøver fra 64 fugler i perioden 1998 til Hovedresultater: - Rottegift finnes i kvantifiserbare mengder i 78 % av leverprøvene. Dette stemmer godt med andre undersøkelser. Undersøkelser i Danmark har vist 100 prosent. - Toksiske metaller finnes i enkeltindivider. Det er generelt lavere belastning enn på ørn. Side 4 av 7

5 - POPs: det er svært høye nivåer av DDT og PCB (over isbjørnnivå), og ingen tydelig forskjell på innland og kyst. Hovedkonklusjonen er at miljøgifter er utbredt og helseskadelig på individer. På populasjonsnivå er påvirkningen fremdeles usikker. Kartlegginger og erfaringer med tiltak på linjenettet i Oppland v/ FMOP Landsomfattende prosjekt med supplerende kartlegginger. I perioden 2012 til 2016 har det vært relativt stabil hekking/reproduksjon. Generelt er det lite hunnfugl som roper, noe som er bekymringsverdig. Eidsiva har gjennomført en rekke tiltak på linjenettet, noe som har vært positivt for både hubro og en rekke andre arter. Et av tiltakene har vært å legge luftspenn som jordkabel i spesielt sårbare områder. Dette er et tiltak som for linjeeier kan ha både positive og negative økonomiske effekter. Byttedyrprosjektet v/nof NOF har gjennomført studier av diett til hubro ved å samle byttedyrrester i utvalgte reir. Bein har hatt en tendens til å bli oversett da det kan være mye fjær rundt. En annen utfordring er at det gror raskt igjen. Et stort antall byttedyr er analysert og arbeidet er svært tidkrevende. Fordelingen mellom fugl, pattedyr og frosk er forskjellig mellom - Innland/lavland - Innland/høyereliggende strøk - Indre kyst - Hitra Det er også variasjoner mellom sesong og år. Sett over mange år virker det som dietten har dreid fra vånd til mer markmus. Totalresultater: - 66,3 % av biomassen er fugl. 98 % av disse er knyttet til åpent landskap, og flertallet til vann. - Pattedyr utgjør 30,2 prosent. Smågnagere er viktigst med 17 %, hare utgjør 8 %. - Frosk utgjør 3,5 %. Konklusjonen er at det åpne landskapet er svært viktig og må forvaltes. Gjengroing er uheldig for utvikling av hubrobestanden. Det ble stilt spørsmål om det ikke bør lages en forvaltningshåndbok for hubro. Den bør inneholde - En oppsummering av kunnskap - Hubroens behov: fred på hekkeplass, behov for mat, åpent landskap mm - Linjetyper, stolper etc Side 5 av 7

6 Erfaringer fra samarbeidsprosjektet i Agder v/ Agder Energi Nett Det har vært gjennomført tiltak på i hovedsak 22 kv med piggisolatorer. Ledningsnettet har vært prioritert nært hekkelokaliteter. Det har vært gjennomført to til tre arbeidsmøter i året, der folk fra nettselskap, fylkesmennene, NOF og SNO har deltatt. Arbeidet har vært delt i to faser - Fase 1: opplæring av personell. Inndeling av ledningsnett i fire fareklasser som igjen har vært brukt for prioritering av tiltak. - Fase 2: gjennomføring Erfaringer: - Får felles forståelse og viten, noe som er viktig - Felles kriterier for å gradere fare og vurdere tiltakstype Erfaringer fra tiltak på linjenettet i Sør-Trøndelag v/ TrønderEnergi Forvaltningen har en viktig rolle for press og kunnskap, spesielt FM har en viktig rolle her: det anbefales å purre på nettselskaper, be om møter etc. Uten dette stopper arbeidet opp. TrønderEnergi har søkt om midler og ønsker å komme i gang med tiltak i Åfjord, Agdenes, Hitra og Frøya. Midler er viktig for arbeidet. Nettselskapene er som oftest positive, men uten eksterne midler tar det mye lengre tid. Det gjenstår fremdeles mye arbeid på både aktive og gamle lokaliteter. Nye strekninger med 22 kv legges i hovedsak i jord. Der det er luftspenn og konflikt gjøres det konkrete tiltak. Ser at det i enkelte områder kan være riktig å unngå sittepinner hvis det kan skape oppmerksomhet og gi økt besøk i hubroterritorier. Energi Norge sitter i referansegruppa, men har så langt ikke prioritert delta. Det er viktig de kommer på banen, da de sitter på en nøkkelrolle mot andre selskap. Om tiltaksmidlene til hubro forsvinner er det uheldig. De har ført til konstruktivt samarbeid mellom etater. Det er viktig at dette spilles inn til Klima- og miljødepartementet og Miljø- og energikomiteen på Stortinget gjennom de kanaler som finnes. Opparbeidet kompetanse på vurdering av stolper bør beholdes og videreutvikles. Det bør vurderes om det skal opprettes en liten, nasjonal kompentansegruppe som har nasjonalt ansvar. Andre spørsmål/diskusjon til slutt Har energiselskapene miljømidler til relevante prosjekter? Side 6 av 7

7 NINA holder på å utrede lokale strømforsyninger (solcelle, gass osv) som skal forsyne småsamfunn. Er hubro et tema i dette arbeidet? Foregår det tilstrekkelig forskning på hva som skal til for å få varige løsninger? Det er lite samarbeid om kartlegging over grensa, men det finnes igjen noe svenskmerket hubro langs Norskekysten. Dette bør undersøkes videre. Det bør etableres et rapporteringssystem der død hubro finnes der følgende legges inn: - Område/mastetype - Videre sjekk? - Prioritering? På nasjonalt nivå er det svært mange lokaliteter, men mange er så fragmentert at det er lite sannsynlig at hubroen kommer tilbake. Det er derfor viktig å prioritere kampene. Side 7 av 7