Overvåking av hubro i Sør-Norge i 2018 NOF-notat SAMMENDRAG

Transkript

1 Overvåking av hubro i Sør-Norge i 2018 NOF BirdLife Norway nof@birdlife.no Rapport til: Miljødirektoratet, Fylkesmannen i Nordland Publikasjonstype: Digitalt dokument (pdf) Anbefalt referanse: Heggøy, O., Øien, I.J., Gunleifsen, L., Steen, O.F., Steinsvåg, M.J., Undheim, O. & Husebø, H Overvåking av hubro i Sør- Norge i s. Strektegning Trond Haugskott SAMMENDRAG Som en oppfølging av den nasjonale handlingsplanen for hubro overvåkes arten i utvalgte områder i Sør-Norge. Overvåkingsmetodikken er utarbeidet av NOF i samarbeid med Miljødirektoratet og Fylkesmannen i Nordland. Overvåkingen består av to deler: lytting og lokalisering av territorier, og registrering av ungeproduksjon, inkludert ringmerking og innsamling av biometriske/genetiske data. I 2012 ble det startet opp overvåking i tre områder i hhv. Telemark, Aust-Agder og Høg-Jæren i Rogaland. I 2013 ble overvåkingen utvidet med et område på Sotra og i Øygarden i Hordaland. Det første året overvåkingen pågikk var et temmelig dårlig hekkeår for hubro, mens 2013 ble noe bedre på Høg-Jæren og i Sotra/Øygarden. Spesielt i Aust-Agder og Sotra/Øygarden ble 2014 et svært godt hekkeår, og mange unger kom trolig på vingene. I kontrast til dette kan 2015 betraktes som et bunnår i alle overvåkingsområdene. Mye av det samme så ut til å være tilfellet i I 2017 var det igjen en bedring i situasjonen, med relativt godt hekketilslag både på Høg-Jæren, i Aust-Agder og Telemark. Antall påviste hekkeforsøk i Telemark og på Høg-Jæren var noe lavere igjen i 2018, men et forholdsvis godt år både i Aust-Agder og i Sotra/Øygarden gjorde sitt til at det samlede resultatet for de fire overvåkingsområdene ble ganske godt også dette året. I 2017 ble lytteutstyr for første gang tatt aktivt i bruk i overvåkingen i samtlige av de fire overvåkingsområdene. Utstrakt bruk av dette hjelpemiddelet fortsatte i 2018, og vil framover inngå som en integrert del av overvåkingsmetodikken. Lytteutstyret har trolig bidratt til en oppgang i påvist ropeaktivitet de seneste to årene. I Telemark ble tilhold av hubro påvist i kun 5 av de 19 overvåkede territoriene, altså på nivå med I minst to av disse var det hekkeforsøk, men ett av forsøkene var mislykket. I Aust-Agder ble hubroaktivitet konstatert i 12 av 30 overvåkingsterritorier, og hekking ble påvist i 6 av territoriene. Overvåkingsområdet på Høg-Jæren hadde som vanlig den høyeste andelen aktive territorier, med påvist hubroaktivitet i 18 av 20 områder i Hekking ble konstatert i fem av disse. I overvåkingsområdet i Sotra/Øygarden ble tilhold av hubro påvist i 14 av 18 overvåkingsterritorier, og sju hekkeforsøk ble konstatert.

2 INNHOLD INNLEDNING... 3 METODE... 4 DEL 1: LYTTING OG LOKALISERING AV NYE TERRITORIER... 4 DEL 2: REGISTRERING AV HEKKERESULTAT, RINGMERKING OG PRØVETAKING... 5 RESULTATER... 6 AKTIVE TERRITORIER OG HEKKINGER I TELEMARK... 6 AUST-AGDER... 9 ROGALAND (HØG-JÆREN) HORDALAND (SOTRA/ØYGARDEN) HEKKERESULTAT, RINGMERKING OG PRØVETAKING TRENDER DISKUSJON REFERANSER... 19

3 INNLEDNING Hubroen er vår største ugle, og er utbredt over det meste av landet. Den er imidlertid fåtallig nord for Helgeland i Nordland, samt på deler av Østlandet. Mange steder hekker den temmelig spredt og i små antall, og det er mye som tyder på en betydelig tilbakegang i en del områder siden første halvdel av 1900-tallet. Hubroen trues fra flere hold, men endret arealbruk, farlige ledningsnett og stolpekonstruksjoner i strømnettet, samt gjengroing og redusert næringstilgang, er trolig de viktigste truslene mot arten (Øien mfl. 2014a). Hubroen er kategorisert som sterkt truet (EN) på den norske rødlista (Kålås mfl. 2015). NOF valgte hubro som Årets fugl i 2008, og avsluttet i 2012 et femårig landsdekkende kartleggingsprosjekt av arten (Øien mfl. 2014a). Dette prosjektet inngikk som en del av oppfølgingen av den nasjonale handlingsplanen for hubro som ble iverksatt i 2009 (Direktoratet for naturforvaltning 2009). I 2012 startet NOF opp med overvåking av hubro i utvalgte regioner (Øien mfl. 2013), også dette som en del av oppfølgingen av handlingsplanen. Det ble i 2012 gjennomført overvåking i tre overvåkingsområder; ett i hvert av fylkene Aust-Agder, Rogaland og Telemark. Fra og med sesongen 2013 ble overvåkingen utvidet med ytterligere ett overvåkingsområde i Hordaland, for å øke den geografiske spredningen og variasjonen i habitater (Øien mfl. 2014b). I disse overvåkingsområdene samles det inn konkrete bestandsparametere, som blant annet ropeaktivitet, hekketilslag og ungeproduksjon. Målet med overvåkingen er primært å fremskaffe en tidsserie som gir informasjon om artens bestandsutvikling og reproduksjon i et utvalg av forskjellige landsdeler og habitattyper. Det er ved utvelgelsen av overvåkingsområdene lagt vekt på at disse skal representere ulike habitater, og at de er lokalisert med en viss geografisk avstand fra hverandre, slik at de gjenspeiler noe av variasjonen i habitatbruk og utbredelse for hubro i Norge. Overvåking av hubro kan være særdeles utfordrende. Lokalisering av reirplasser krever ofte inngående erfaring og kunnskap om arten, og er gjerne et resultat av lytting om våren og undersøkelser i felt over flere år. Her er en av to nye reirplasser som ble funnet i overvåkingsområdet på Høg-Jæren i Foto: Odd Undheim. 3 S ide

4 METODE Overvåkingen av hubro i de fire norske overvåkingsområdene (Tabell 1) er todelt, og fordeler seg på en lyttedel om våren og en reirkontroll om sommeren. Avsnittene under tar for seg hvilken informasjon som innhentes i de to delene av overvåkingen. Tabell 1. Nøkkelinformasjon om overvåkingsområder for hubro i Norge. Område Koordinator Avgrensning Antall territorier Telemark Odd Frydenlund Steen Kragerø, Bamble, Porsgrunn, Siljan, Sauherad, Bø, Kvitseid, Drangedal, Fyresdal, Tinn og Notodden 19 Aust-Agder Leif Gunleifsen Bykle, Valle, Bygland, Åmli, Froland, Birkenes, (Grimstad og Lillesand) 30 Rogaland (Høg-Jæren) Odd Undheim. Avgrenses av flat-jæren i vest, E39 i nord og E39 og riksveg 42 i øst 20 Hordaland (Sotra/Øygarden) Magnus Johan Steinsvåg Kystområdene vest for Bergen. Kommunene Sund, Fjell og Øygarden 18 Del 1: Lytting og lokalisering av nye territorier Systematisk lytting Lyttinger i forbindelse med overvåkingen skal kun finne sted når forholdene tillater det, dvs. ikke ved kraftig vind (over 7 m/s), regn (over 1 mm/t) eller utenfor gunstig ropetid for hubro. Lytting gjennomføres fra et gunstig lyttepunkt, helst fra en forhøyning hvor man kan lytte fra flere retninger samtidig. Lytting foregår innenfor tidsrammen 15 min før solnedgang til 90 min etter solnedgang, primært fra midten av februar og ut april måned. Noe lokal variasjon i ropeatferd forekommer, og metodikken tilpasses i disse tilfellene dette. GPS-koordinater for lyttepunktene noteres ved hvert lyttepunkt, og retning (kompassretning) fra lyttepunktet til eventuelle ropende hubroer noteres. Alle gjennomførte lytteøkter med negativt resultat noteres også. Bruk av lytteutstyr I 2017 ble det for første gang lagt opp til mer målrettet bruk av lytteutstyr i overvåkingsområdene (Heggøy mfl. 2017). Det ble kjøpt inn fire lyttebokser av typen SM4 fra Wildlife Acoustic til hvert område. Bruk av lyttebokser ble videreført i 2018, da ytterligere noen lyttebokser ble kjøpt inn til overvåkingsområdene. I løpet av lytteperioden, og eventuelt i ungeperioden, settes lytteboksene opp på gode lyttepunkter, primært med opptak i tilsvarende perioder som for de manuelle lyttingene. Lokalisering av nye territorier Det kan bli nødvendig å legge inn tid til leting etter nye reirhyller eller territorier i tilfeller der det har blitt avdekket ropeaktivitet gjennom lytting på senvinteren og våren. Dette gjøres et stykke ut i ungeperioden, og nye hekkeplasser søkes avdekket gjennom leting etter sportegn, samt lytting etter ungenes tiggelyder om natten. 4 S ide

5 Del 2: Registrering av hekkeresultat, ringmerking og prøvetaking Registrering av hekkeresultat På et gunstig tidspunkt (avhengig av landsdel) sjekkes alle kjente reirhyller innenfor overvåkingsområdet (prioriteres gjennom resultater fra lyttingen). Antall unger noteres, i tillegg til tegn som kan tyde på at det har vært flere unger på reirhylla tidligere i sesongen, eller eventuelt større eggkull enn ungekull. Det er viktig at antall reirbesøk holdes på et minimum. Reirbesøk skal ikke gjennomføres før ungene er minst to uker gamle. Skulle man komme i skade for å sjekke en reirhylle der ungene er yngre enn dette, eller der det fremdeles foregår ruging, skal man så fort som mulig fjerne seg fra området. Ringmerking, biometri og prøvetaking Ved reirbesøket noteres alltid klokkeslett og dato. Så mange unger som mulig ringmerkes når de er 2 4 uker gamle. Følgende informasjon samles inn når ungene ringmerkes: kullstørrelse, ungealder, biometri, vekt, digitalfoto av kull og reirlokasjon. Mytefjær samles også inn hvis det finnes, og en liten dunprøve (blodprøve) fra hver enkelt unge nappes ut slik at den blodfylte fjærposen blir med. Etter at overvåkingssesongen er overstått avgjøres status for samtlige hubroterritorier som er overvåket i den aktuelle sesongen. Resultatene fra lyttinger og reirkontroller oppsummeres ved hjelp av kodene som er angitt i Tabell 2. Disse kodene ble oppdatert i forkant av hekkesesongen For å gi en bedre oversikt over hvilket arbeid som er lagt ned i de ulike territoriene hvert år, er kodene fra og med 2016 inndelt i én kode for lytteresultatene og én kode for resultatene fra reirkontrollen. Tabell 2. Forklaring av koder som benyttes til rapportering av status for de overvåkede hubroterritoriene. Grønne koder angir mulig og sannsynlig hekking, blå koder angir påviste hekkeforsøk. Vårsjekk Sommersjekk Kode Forklaring Spesifisering MHH Mulig hekking - hørt ropende Hørt ropende ved hekkeplass uten sikker hekkeindikasjon MHS Mulig hekking - Voksen fugl sett i territoriet eller sportegn som ferske synsobservasjon/ferske sportegn gulpeboller/ekskrementer/mytefjær funnet i territoriet L Lytting utført systematisk, men ingen hubro hørt Noter antall lyttinger i kommentarfeltet -- Ingen lytting utført ved lokaliteten H Påvist hekking Rugende voksenfugl eller unger/sportegn fra unger (eller egg) observert i territoriet U Antall unger Antall unger ved påvist hekking - eksempel to unger observert - føres som: 2U AH Avbrutt hekking Sportegn eller observasjoner tilsier avbrutt/mislykket hekking SH Sannsynlig hekking Hekkeatferd ved varsling/observert par, eller ved mye sportegn/byttedyrrester på eller nær potensiell hekkeplass MH Voksen fugl sett i nærheten av potensiell hekkeplass, eller Mulig hekking - sportegn som ferske gulpeboller/ekskrementer/mytefjær synsobservasjon/ferske sportegn funnet i territoriet Kjente reirhyller sjekka, ingen hekking. Noe eller en del T-sp Kjente reirhyller tomme sportegn ved lokaliteten. «SH» benyttes ved mye ferske sportegn T Kjente reirhyller tomme Kjente reirhyller sjekka, ingen hekking og ingen ferske sportegn ved lokaliteten 0sp Lokalitet undersøkt for sportegn, Ingen kjente reirhyller i territoriet. Ingen ferske sportegn ingen ferske sportegn funnet ved leting i territoriet. -- Lokalitet ikke besøkt 5 S ide

6 RESULTATER Aktive territorier og hekkinger i 2018 Gjennom lytting om våren og leting etter sportegn og hekkinger på forsommeren ble det registrert aktivitet i 5 hubroterritorier i Telemark, 12 i Aust-Agder, 18 på Høg-Jæren i Rogaland og 14 i Sotra/ Øygarden i Hordaland (Figur 1). Det ble påvist hekkeforsøk i samtlige delområder i I Telemark ble det påvist to hekkeforsøk, mens seks hekkeforsøk ble påvist i Aust-Agder. Høg-Jæren hadde fem hekkeforsøk, mens Sotra/Øygarden hadde sju hekkeforsøk dette året (Figur 1) # territorier # aktive # hekkeforsøk # unger Telemark Aust-Agder Høg-Jæren Sotra/Øygarden Figur 1. Fylkesvis oversikt over antall territorier (blå søyler), territorier med registrert aktivitet (grønne søyler), registrerte hekkinger (turkise søyler) og ungeproduksjon (mørkeblå søyler) i de fire overvåkingsområdene i Telemark Det er 19 lokaliteter som inngår i overvåkingen av hubro i Telemark. Fire av disse er kystnære, mens de resterende 15 befinner seg i skog- og heiområder innover i fylket. Lokalitetene fordeler seg på 11 kommuner. I 2018 har det etter alt å dømme vært lite smågnagere i store deler av fylket, med unntak for noen forekomster i lokale, høyereliggende områder, der enkelte spredte hekkinger av bl.a. fjellvåk er registrert. Forekomstene av ryper og skogshøns ser ut til å ha tatt seg noe opp, men det var likevel ingen store forventninger om en god hekkesesong for hubro i Telemark i Lytting Registreringsarbeidet har hovedsakelig vært basert på bruk av opptakerutstyr som settes ut ved lokalitetene fra februar/mars. I 2018 hadde vi i dette området tilgang til flere SM4 lydopptakere i tillegg til Olympus lydopptakere, noe som ga bra dekning i overvåkingen av lokalitetene. Noe manuell lytting er utført i tillegg, men utgjør nå bare en mindre andel av samlet lyttetid gjennom sesongen. Ved 18 av 19 lokaliteter ble det utplassert lydopptaker. På flere av disse lokalitetene ble lydopptaker også utplassert sommer eller høst, eller både sommer og høst. 6 S ide

7 I vårperioden ble det registrert ropende hubro på tre overvåkingslokaliteter. Dette var i kommunene Bø og Drangedal (to lokaliteter). På de to lokalitetene i Drangedal var det daglig ropeaktivitet i mars og inn i april. Seinere ble det oppdaget at hubro var i gang med ruging på en hekkeplass i Tinn kommune, og roping tidlig i mai ble registrert på en lokalitet i Kviteseid kommune av pålitelige folk som lå på en spillplass for storfugl i nærheten. Her var det ingen resultater ved bruk av SM4-opptaker i mars og april. Reirkontroll På den ene lokaliteten i Bø kommune ble ropende hubro registrert på god avstand fra det som er kjent som det gamle hekkeområdet. Her ble det ikke funnet tegn til hekking, men det kan likevel ikke utelukkes siden det er mange potensielle hekkeberg i området. På den ene lokaliteten i Drangedal kommune, hvor det var hekking med to unger i 2017, ble det ikke funnet aktivitet på reirplassen brukt året før. Bruk av SM4-opptaker i juli og august avslørte likevel at det var hekking. Her ble minst to unger hørt tiggende i august. Hubroene hekket på en ny og ukjent reirplass som trolig befinner seg et godt stykke unna tidligere brukte reirplasser. På den andre lokaliteten i denne kommunen kan det heller ikke utelukkes at det var hekking, men det ble ikke registrert reirgroper, tiggende unger eller ferske bytterester. Lokaliteten er mildt sagt uoversiktlig, med flere potensielle hekkeberg og utallige reirhyllemuligheter. Det kan derfor lett overses hekking her. Søket ble begrenset til tidligere hekkeområde. I Kviteseid kommune ble det gjort et fremstøt med SM4-lydopptaker igjen i juli, august og september, for å finne ut om det kunne være produsert unger der. Forsøket var negativt. I Tinn kommune viste avstandskontroll av reirplasser i april at var det hekking på gang der. Rugende fugl ble sett på tidligere brukt reirhylle. Hekkingen var sein, og det skulle etter hvert også vise seg at det ble ruget i ca. to måneder. Flere ganger ble reirhylla kontrollert med tanke på klekking, men helt fram til begynnelsen av juni lå hubroen og ruget der. Den forlot ett egg på hylla. En mulig forklaring på den lange rugingen kan ha vært at egget var ubefruktet. De andre overvåkingslokalitetene ble undersøkt i varierende grad i løpet av perioden juni til september, men uten funn som kunne indikere tilstedeværelse av hubro eller hekking. Den uvanlig varme sommeren gjorde sitt til at feltarbeidet ble mer utfordrende enn under en normal sommer. Temperaturer omkring, eller til og med over, 30 grader, ble notert ganske mange dager både i juni, juli og august. Oppsummert Av 19 overvåkingslokaliteter ble det brukt lydopptaker på 18 lokaliteter i Det ble registrert fem sikkert aktive lokaliteter fordelt på kommunene Bø, Drangedal, Kviteseid og Tinn, med to konstaterte hekkeforsøk (Drangedal og Tinn) og en vellykket hekking (Drangedal). Minst to unger ble produsert og fanget opp vha. SM4-lydopptaker, men disse ble ikke ringmerket eller innhentet prøver av ettersom reirplassen ikke ble lokalisert. 7 S ide

8 Tabell 3. Resultater fra overvåkingslokaliteter for hubro i Telemark i perioden Forklaring av koder er angitt i tabell 2. LokID Fylke Vår Reir Vår Reir Vår Reir TE-001 Telemark L L/sp L L L T L T L T TE-002 Telemark L L/sp L L L 0sp L 0sp L 0sp TE-003 Telemark L L/sp L L L 0sp MHH 0sp MHH 0sp TE-004 Telemark MHH L/sp sp sp L T-sp L T L T TE-005 Telemark MHH MHH MHH MHH MHH T-sp MHH SH MHH MH TE-006 Telemark L L/sp L L L 0sp L 0sp L 0sp TE-007 Telemark 1U MHH MHH X L T-sp L T L T TE-008 Telemark L L/sp L L L 0sp L 0sp L 0sp TE-009 Telemark MHH MHS 2U MHH MHH 2U MHH 2U MHS AH TE-010 Telemark MHS L/sp MHH L L T L T L T TE-011 Telemark L L/sp L L L 0sp L 0sp L 0sp TE-012 Telemark L L/sp L L L T L T L T TE-013 Telemark L MHH L L L T L T L T TE-014 Telemark L L/sp L L L 0sp L 0sp L 0sp TE-015 Telemark AH MHS MHH 3U MHH T-sp MHH T-sp L T TE-016 Telemark MHS L/sp L L L T L T L T TE-017 Telemark L L/sp L MHH MHH 0sp L 0sp MHH MH TE-018 Telemark L L/sp L L L T L T L T TE-019 Telemark MHH MHH MHH MHH MHH T-sp MHH 2U MHH 2U Ingen ringmerking og prøvetaking ble gjennomført i overvåkingsområdet i Telemark i Denne ungen ble ringmerket på en lokalitet i Telemark som ikke inngår i overvåkinga. Foto: Odd Frydenlund Steen 8 S ide

9 Aust-Agder I Aust-Agder følges totalt 30 hubroområder gjennom overvåkingen, fordelt fra kyst til høyfjell. Som i 2017 var det et ganske godt hekkeår for hubro her i Det var mye godt vær og lite nedbør i AustAgder våren og sommeren 2018, og i deler av Agder var det også bra med gnagere. Dette gjorde nok sitt til at det ble et godt år for hubroen i fylket. Lytting Det ble lagt ned mye arbeid med lytteutstyr (SM4) i overvåkingsområdet våren 2018, og dette var det viktigste grunnlaget for at vi fikk påvist hubro på flere av stedene. Til sammen ble det ved lytting i 2018 påvist aktivitet i 13 av de overvåkede hubroterritoriene i Aust-Agder. Av disse ble kurtise eller både hann og hunn påvist på ni lokaliteter. Utover dette kom det også inn observasjoner fra lokalbefolkningen fra Bykle kommune, der hubro ble hørt ropende fra en hittil ukjent lokalitet i påska. Lytteutstyr ble satt opp i mai, men hubro ble da ikke påvist. Reirkontroll Totalt gikk seks av overvåkingsparene som ble hørt ropende om våren med sikkerhet til hekking. Fem av dem fikk også fram unger. Totalt åtte unger ble påvist, fordelt på tre lokaliteter med to unger og to lokaliteter med en unge. Alle ungene som ble påvist ble ringmerket og tatt fjærprøver av. Hubrounge i territoriet AA-022 i Dette er et av territoriene i Aust-Agder som befinner seg over tregrensa. Foto: Leif Gunleifsen 9 Side

10 På overvåkingslokaliteter i Åmli (AA-018) og Valle (AA-028) ble det funnet mye byttedyrrester og fjær ved reirkontroll. På begge plassene ble det sett hubro i tillegg, og hubroen varslet og satt seg for å se på oss da vi var og lette etter unger i juni. I Gjerstad (AA-027) ble det hørt kurtise under lyttinga, men ikke et eneste lite sportegn av hubro ble funnet ved reirkontroll i juni. Oppsummert I 2018 ble det ved lytting påvist aktivitet i 13 av de overvåkede hubroterritoriene i Aust-Agder. Av disse ble kurtise eller både hann og hunn påvist på ni lokaliteter. Totalt gikk seks av disse parene med sikkerhet til hekking, og fem av dem fikk fram unger. Totalt åtte unger ble påvist, fordelt på tre lokaliteter med to unger og to lokaliteter med en unge. Alle disse ble ringmerket og tatt prøve av. Tabell 4. Resultater fra overvåkingslokaliteter for hubro i Aust-Agder i perioden Forklaring av koder er angitt i Tabell LokID Fylke Vår Reir Vår Reir Vår Reir AA-001 Aust-Agder MHH MHH MHH L/sp L T L T L AA-002 Aust-Agder MHH L L/sp L L 0sp L MHH 0sp AA-003 Aust-Agder MHH L 3U MHH MHH AH MHH 1U/AH MHH 1U AA-004 Aust-Agder I sp L L L T L L AA-005 Aust-Agder MHH sp 2U/AH L/sp L T L T L T AA-006 Aust-Agder MHH sp MHS sp T L T L AA-007 Aust-Agder MHH sp sp sp T T AA-008 Aust-Agder I L sp I T L L AA-009 Aust-Agder L/sp L/sp L/sp L/sp L T T T AA-010 Aust-Agder L L L/sp L/sp L T L T L T AA-011 Aust-Agder MHH MHH 1U 1U/AH MHH 2U MHH AH MHH AH AA-012 Aust-Agder L L L L L L L AA-013 Aust-Agder L L L L/sp L L T L T AA-014 Aust-Agder L L L/sp L L L T L AA-015 Aust-Agder MHH L L/sp L L L T L T AA-016 Aust-Agder L/sp L/sp MHS L/sp L T L T L T AA-017 Aust-Agder L L L L L L L AA-018 Aust-Agder MHH MHS 1U MHH MHS T-sp MHH 1U MHH SH AA-019 Aust-Agder sp I sp sp L T L T L AA-020 Aust-Agder MHH L L/sp L L L MHH AA-021 Aust-Agder MHS MHH L/sp sp L T L T L T AA-022 Aust-Agder H 3U MHH MHS T-sp MHH 2U MHH 1U AA-023 Aust-Agder 3U MHH L T-sp MHH 1U MHH 2U AA-024 Aust-Agder I I MHS L/sp L T L T AA-025 Aust-Agder H MHS MHH AH MHH 1U MHH 2U AA-026 Aust-Agder MHH 1U MHH AH MHH 2U AA-027 Aust-Agder MHH 1U/AH MHH T AA-028 Aust-Agder MHH 2U MHH SH AA-029 Aust-Agder MHH MHH 0sp AA-030 Aust-Agder MHH T L T 10 S ide

11 Rogaland (Høg-Jæren) Høg-Jæren overvåkingsområde blir grovt avgrensa av flat-jæren i vest, E39 i nord og riksvei 42 i øst. Det er trolig 20 hubropar som har reirområdet innenfor dette området. Ett hubropar har det meste av territoriet innenfor området, men hekker utenfor. Dette paret er ikke lenger en del av overvåkinga, og antall par er redusert fra 21 til 20 i Området har seks kystterritorier, som alle er relativt små. Her blir det oftest registrert hekkinger. Det er fem innlandsterritorier med en del kulturlandskap og noe fjell, og ni innlandsterritorier med noe kulturlandskap, men mest «høyfjell». Lytting Dette er det ellevte året med systematiske lyttinger i området. De første årene ble det gjort opp mot 40 manuelle lyttinger årlig fra faste lyttepunkt. De siste to årene har det i all hovedsak blitt brukt opptaksbokser. Opptaksboksene har vist seg å være effektive for å fange opp roping og registrere hubro, men det er vanskelig å retningsbestemme ropinga. I 2018 ble det registrert roping i 18 av 20 undersøkte territorier. Det ble hørt lyder fra hunnfugler i 10 av disse 18 territoriene. I slutten av februar ble en hubrohann påkjørt på E39, og måtte avlives. Denne hørte sannsynligvis til i det ene territoriet, G2, der det ikke ble hørt roping. I det andre territoriet, B3, ble det hørt veldig svak roping, men ropene stammet trolig fra et naboterritorium. Territoriet er stort, men ble veldig godt undersøkt. Totalt stod det sju lyttebokser spredt rundt i territoriet, og flere gjorde opptak i over to uker. I deler av territoriet er det for tiden ekstremt mye entreprenøraktivitet, da en stor vindmøllepark er under utbygging. Kanskje har dette «skremt» fuglen bort. Det var også svært mye snø i år, og det ble mange fine skiturer for å sette ut og hente inn lytteboksene. I «høyfjellsterritoria» lå snøen til langt ut i april. Dette kan også ha bidratt til at det ikke ble registrert roping. Satellittmerking har vist at fugler på «høyfjellet» ofte drar bort fra territoriet i kuldeperioder med mye snø, til lavereliggende områder med mer byttedyr, som flat-jæren. Disse «høyfjellsterritoriene» har stort sett en glissen bestand av byttedyr, men det ble likevel registrert en del spillende orrfugl på flere av lytteboksene. Hubrounger på reirhylle i territoriet T3 i Rogaland. Foto: Odd Undheim 11 S ide

12 Reirkontroll I 2018 ble bare 15 territorier med kjente reir undersøkte på sommeren. Det ble registrert roping om våren og funnet sportegn eller hekking på sommeren i alle disse. Mens 2017 syntes å være et bra år for «høyfjellsparene», var 2018 et bedre år for kystparene. Vi registrerte fem hekkinger både i 2017 og Bare ett par hekka begge årene. Det er altså registrert hekking i 9 av 15 territorier de siste to årene. Av de 10 territoriene med registrert roping fra hunner, er det bare i to at det ikke er registrert hekking i 2017 eller Bare i T1 har det vært hekking uten at det ble registrert lyd fra hunnfugl i forkant. Lyttinga her ble imidlertid gjort manuelt fra litt avstand. I territoriene E4 og H4 var hekkingene i 2018 på nye reirhyller. Dette er den første påvist hekkinga i territorium H4 siden Et steinbrudd ødela hekkehylla som da ble benyttet. Oppsummert Det ble altså registrert roping i 18 av 20 territorier, og hekking i 5 av 15 territorier på Høg-Jæren i 2018, og dermed et litt under gjennomsnittlig bra år for området. Det ble videre registrert og merka seks unger. Området har i utgangspunktet en metta bestand med ropende hubro i hvert territorium, men selvsagt vil det i perioder «mangle» fugler i noen territorier dersom etablerte individer faller fra. Tabell 5. Resultater fra overvåkingslokaliteter for hubro på Høg-Jæren i Rogaland i perioden Forklaring av koder er angitt i Tabell 2. Lok-ID Fylke Vår Reir Vår Reir Vår Reir Vår Reir Vår Reir Vår Reir T-1 Rogaland MHH MHH 2U MHH T MHH T-sp MHH T-sp MHH 2U MHH T-sp T-2 Rogaland L MHH T L T-sp MHH T MHH -- MHH 1U MHH T-sp T-3 Rogaland MHH MHH AH? MHH 1U MHH 2U MHH 2U MHH AH? MHH 2U T-4 Rogaland MHH L T-sp L T MHH T MHH T MHH T-sp MHH T-sp T-5 Rogaland L L - - H L T-sp MHH MH MHH T-sp G-1 Rogaland MHH MHH T - T, MH MHH T L T MHH T-sp MHH T-sp G-10 Rogaland L MHH - - MH MHH 0sp L -- MHH MH L -- H-1 Rogaland 1U MHH T-sp - 1U MHH MH MHH T-sp MHH T-sp MHH T-sp H-2 Rogaland MHH MHH SH - T MHH H -- T-sp MHH 2U MHH T-sp H-3 Rogaland MHH MHH 1U MHH T MHH T-sp MHH T-sp MHH T-sp MHH T-sp H-4 Rogaland L MHH MH - MH MHH MH MHH MH MHH T-sp MHH AH H-5 Rogaland MHH L - - T-sp MHH T MHH T MHH T-sp MHH T-sp E-1 Rogaland MHH MHH 2U - 2U MHH T MHH 2U MHH T-sp MHH 1U E-2 Rogaland MHH MHH T MHH 3U L AH? MHH T-sp MHH 1U MHH T-sp E-4 Rogaland MHH MHH 2U MHH T MHH T-sp MHH T-sp MHH T-sp MHH 1U B-1 Rogaland L MHH T - T MHH T-sp MHH T MHH 1U MHH 2U B-2 Rogaland L L - - T L MH L 0sp MHH MH MHH -- B-3 Rogaland MHH MHH MH - MH MHH 0sp MHH -- L -- B-4 Rogaland MHH MHH - MHH - MHH - MHH T MHH -- MHH -- B-5 Rogaland MHH L - - SH MHH 0sp MHH -- MHH -- Utgått Utgått B-6 Rogaland L MHH - L - L 0sp L -- MHH MH MHH S ide

13 Hordaland (Sotra/Øygarden) Overvåkingsområdet i Hordaland består av kommunene Øygarden, Sund og Fjell, og ved inngangen til feltsesongen 2018 kjente man til 18 hubroterritorier her. De fleste av disse befinner seg i kystlynghei. Lytting Fra 2017 ble det tatt i bruk lyttebokser i overvåkinga, og i 2018 har lyttebokser blitt benyttet for å registrere hubro i lytteperioden. Bruk av lytteboksene har gjort at det ikke er behov for å rykke ut på kort varsel for å lytte når været er gunstig. Lytteboksene har også medført at man har spart mye ressurser på å organisere frivillige lyttere. Lytteboksane i dette området har som regel stått ute i ca. 14 dager, og med minimum 4 5 gode værdager for optimale opptak. Bruken av lyttebokser har gjort det mulig å påvise aktivitet i flere territorier enn tidligere, og særlig der dette tidligere har vært vanskelig uten å komme for nær reirområdet ved vanlig lytting. Det legges ned en betydelig innsats i å plassere ut lytteboksene, hente de inn igjen og analysere datamaterialet, men det gir resultat. Fra seks og sju ropende hubro i hhv og 2016, ble det etter bruk av lyttebokser kombinert med ordinær lytting registrert ropende hubro i 14 av totalt 18 registrerte territorier i studieområdet i både 2017 og Selv om plassering av lytteboksene er basert på tidligere erfaringer med vanlig lytting, er det åpenbart at vi får inn flere «lyttetimer» ved å ha boksene ute i flere dager. I 2018 har vi også plassert ut flere lyttebokser for å lete opp reirplasser i territorium der vi ikke kjenner til nyere reir. Denne innsatsen har gitt resultat ved at vi har lokalisert tre nye reirplasser i tre territorium hvor vi tidligere hadde registrert aktivitet, men der vi ikke kjente til «aktive» reirplasser. Dette gjelder territoriene HO-006, HO-009 og HO-015. Unger i et hubroreir i Hordaland i Det ble påvist hekkeforsøk i sju territorier i overvåkingsområdet dette året, og i fire av disse ble det produsert unger. Foto: Magnus Johan Steinsvåg 13 S ide

14 Reirkontroll Året 2018 var et middels til godt produksjonsår for hubro i studieområdet. Det ble påvist hekkeforsøk i sju territorier, med vellykket hekking i fire av disse. Totalt sju unger fordelt på fire par ble dokumentert gjennom reirkontroll. Et av reirene ble lokalisert så seint i hekkesesongen som 25. juli, og her ble en unge observert ca. 10 meter unna selve reirhylla. Det er mulig at det også var flere unger i området. I tillegg ble den minste ungen i et treerkull (område HO-011) funnet død under en tett einer like nedenfor reirhylla en uke etter første reirkontroll. Ungen ble funnet da vi gjorde et forsøk på satellittfangst av en av de voksne fuglene i paret. Ingenting tyder på noe annet enn en naturlig død pga. konkurranse med de to andre ungene, som var betydelig større. Per 2018 kjenner vi til totalt 20 reirhyller i overvåkingsområdet, og på 13 av disse har det vært hekking i løpet av de siste fem årene. For tre territorier har vi fremdeles ikke lokalisert noen reirplasser. Med både frafall og tillegg av territorier, antas det at det nå er 18 territorier i studieområdet. Det er mulig at det faktiske antallet er enda høyere, men neppe høyere enn 25. Oppsummert Tre reirhyller ble funnet i tre territorier vi fra før av ikke kjente til reirhyller. På alle disse var det også hekking dette året. Hekkforsøk ble påvist i sju territorier, og i fire av disse var hekkingen vellykket, og sju unger ble produsert. Fem av disse ble ringmerket og tatt innhentet blod-/dunprøve fra. Aktivitet ble registrert i 14 av de totalt 18 territoriene. Tabell 6. Resultater fra overvåkingslokaliteter for hubro på Sotra og i Øygarden i Hordaland i Overvåkingsområdet har inngått i overvåkingen siden 2013, og resultater fra 2012 er derfor markert med grå skrift. Forklaring av kodene er angitt i Tabell LokID Fylke Vår Reir Vår Reir Vår Reir HO-001 Hordaland MHH X 1U MHH -- T-sp MHH T-sp L T HO-002 Hordaland X AH 2U AH -- AH MHH AH MHH AH HO-003 Hordaland H MHS L/T MHS L T-sp MHH AH MHH T-sp HO-006 Hordaland X MHS X MHS L -- MHH MH MHH 1U HO-020 Hordaland -- 2U/AH MHH AH HO-007 Hordaland MHH X 1U AH -- H(1U) L T MHH T-sp HO-008 Hordaland sp I SH MHH MH MHH MH MHH T-sp HO-009 Hordaland MHH sp MHH MHH MHH MH MHH 0sp MHH 2U HO-010 Hordaland sp sp I L L -- MHH 0sp L 0sp HO-011 Hordaland sp sp MHH MHH MHH 1U MHH T-sp MHH 2U HO-012 Hordaland U MHS SH 2U -- T MHH T L T HO-013 Hordaland MHH sp 2U T -- AH MHH T MHH T-sp HO-021 Hordaland sp MHH MH MHH MH HO-015 Hordaland MHH MHH MHH MHH MH MHH MH MHH 2U HO-016 Hordaland H1U AH 2U MHH/T -- AH MHH 1U MHH AH HO-017 Hordaland MHS sp L L L -- L -- HO-018 Hordaland MHS MHS L L MHH 0sp MHH T-sp HO-019 Hordaland L MHH S ide

15 Hekkeresultat, ringmerking og prøvetaking Telemark Som i 2017 ble to hekkefunn av hubro påvist i Telemark i 2018, men kun ett av disse parene fikk fram unger. De to ungene hos dette paret ble påvist vha. lytteutstyr på en hittil ukjent reirplass. Reirplassen ble ikke lokalisert innen utgangen av hekkesesongen, og det ble derfor ikke gjennomført noen ringmerking eller prøvetaking av unger i overvåkingsområdet i Aust-Agder Hekking ble konstatert i seks hubroterritorier i Aust-Agder i Ett av parene avbrøyt hekkinga, men i de fem resterende ble unger påvist. Alle disse ble ringmerket og tatt fjærprøve («blodpigg») av i juni og juli. Ungene hadde en antatt kjønnsfordeling på fire hunner og fire hanner. Rogaland (Høg-Jæren) Ett av de fem hekkeforsøkene som ble påvist i området i 2018 ble avbrutt, men alle de seks ungene fra de øvrige fire påviste hekkingene ble ringmerket og innhentet blod-/dunprøve fra i slutten av mai og tidlig i juni. Ungenes hadde en antatt kjønnsfordeling på tre hanner og tre hunner. Hordaland (Sotra/Øygarden) Av sju hekkefunn ble hele tre avbrutt underveis i hekkesesongen. Det ble produsert sju unger i de fem territoriene der unger ble påvist. Fem av disse ble ringmerket og innhentet blod-/dunprøve fra. Én av de fem ungene som ble ringmerket, som også var den minste i kullet med tre unger, ble funnet død en uke etter ringmerkingen. Ringmerking og prøvetaking av hubrounge i territoriet T3 på Høg-Jæren. Dette var en av to unger i kullet. Foto: Odd Undheim 15 S ide

16 Andel aktive territorier/ hekkeforsøk Antall territorier Trender Etter hekkesesongen 2018 har vi samlet inn overvåkingsdata for hubro gjennom sju hekkesesonger. Antall territorier med tilstedeværelse av hubro, påvist hekking, kjente reirhyller og territorier uten påvist tilstedeværelse av hubro i perioden vises i Figur 2. Etter overvåkingssesongen 2018 er antallet territorier uten tegn til hubroaktivitet i hele overvåkingsperioden redusert fra 18 (20,5 %) til 16 (18,4 %). Hekking er nå påvist i 38 (43,7 %) av territoriene i overvåkingsperioden, som er en økning fra fjorårets 33 (37,5 %). Som vist i Figur 3 er det relativt liten variasjon i andelen overvåkingsterritorier hvor tilstedeværelse av hubro konstateres fra år til år (σ = 0,05), og det er heller ingen statistisk signifikant trend i aktivitetsnivå i løpet av overvåkingsperioden (ρ = -0,07, p = 0,906). Året 2018 var omtrent på nivå med det hittil beste året når det kommer til andelen aktive territorier (2012). Antall påviste hekkeforsøk per kontrollerte overvåkingsterritorium (beregnet kun for de territorier der reirhylle(r) er kjent) viser noe større variasjon (σ = 0,10), men for denne parameteren var 2018 året med høyest tilslag i overvåkingsperioden. En korrelasjonsanalyse viser også at det har vært en økning i det totale antallet påviste hekkeforsøk i overvåkingsperioden (ρ = 0,89, p = 0,012) Territorier Inaktiv Aktiv Hekking Reirhylle kjent Territorier Figur 2. Oppsummering av status for sørnorske hubroterritorier overvåket i perioden Kategoriene «aktiv» og «hekking» inkluderer territorier der hubrotilhold eller hekking er påvist minst én gang i hele overvåkingsperioden Aktive territorier Hekkeforsøk Figur 3. Andel kontrollerte overvåkingsterritorier med tilstedeværelse av hubro (aktive), og antall påviste hekkeforsøk per kontrollerte overvåkingsterritorium (med kjent reirhylle), i perioden S ide

17 Antall unger 120% 100% 80% 60% 40% 20% 0% Andel aktive territorier Telemark Aust-Agder Høg-Jæren Sotra/Øygarden 2018 Figur 4. Andel overvåkingsterritorier med påvist tilstedeværelse av hubro i perioden i de fire sørnorske overvåkingsområdene for arten. Sotra/Øygarden inngikk i overvåkingen f.o.m % 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Hekkeforsøk per territorium Telemark Aust-Agder Høg-Jæren Sotra/Øygarden Figur 5. Antall hekkeforsøk per undersøkt overvåkingsterritorium i de fire sørnorske overvåkingsområdene for hubro i perioden Kun overvåkingsterritorier med kjente reirhyller er tatt med i beregningen av verdiene. Sotra/Øygarden inngikk i overvåkingen f.o.m Figur 4 og 5 viser de store forskjellene mellom overvåkingsområdene i andelen aktive territorier og antall hekkeforsøk. I Telemark har det i overvåkingsperioden vært en nær signifikant nedgang i andelen overvåkingsområder med påvist tilstedeværelse av hubro (ρ = -0,73, p = 0,063), men i de andre områdene er det ingen klare trender. Når det gjelder påviste hekkeforsøk er det ingen statistisk signifikante trender for noen av fylkene, til tross for økningen samlet sett Unger pr hekkeforsøk Unger pr aktivt territorium Figur 6. Ungeproduksjon i sørnorske overvåkingsområder for hubro i perioden Kun territorier med kjente reirhyller er inkludert i beregningen av de framstilte verdiene. 17 S ide

18 Ungeproduksjon per hekkeforsøk, og per aktivt territorium, vises i Figur 6. Kun hekkeforsøk med et kjent antall unger ved reirkontroll er tatt med ved beregning av antall unger per hekkeforsøk. Ved beregning av antall unger per aktivt territorium (med kjente reirhyller) er også hekkeforsøk hvor det kun foreligger minimumsanslag over antall unger tatt med, og verdiene for ungeproduksjon må i dette tilfellet dermed betraktes som minimumsanslag. Som figuren viser har antall unger per påvist hekkeforsøk gått noe ned siden toppsesongen 2014, men det er ingen statistisk signifikante trender i denne parameteren om man legger hele overvåkingsperioden ( ) til grunn, hverken totalt eller fylkesvis. Antall unger per hekkeforsøk i 2018 var rundt middelverdien for overvåkingsperioden (1,15 unger per hekkeforsøk). Antall unger per aktivt territorium var på sin side det nest høyeste i perioden. Heller ikke for denne parameteren er det noen statistisk signifikante trender i overvåkingsperioden, bortsett fra i Telemark, der det har vært en økning i antall unger per aktivt territorium der man kjenner til reirhyller (ρ = 0,86, p = 0,012). DISKUSJON Overvåkingen av hubro i Norge har i 2018 pågått gjennom sju hekkesesonger (Øien mfl. 2013). Dataene som hittil er innsamlet begynner således å gi et bilde av de gjeldende trender, og kan brukes til å hente ut noen foreløpige hekkeparametere. Imidlertid er overvåkingsserien fremdeles for kort til at man kan trekke noen sterke konklusjoner om utviklingen i hubrobestanden i de ulike områdene. Resultatene så langt viser at det ikke er noen klare trender i andelen overvåkingsterritorier med påvist hubroaktivitet i løpet av overvåkingsperioden, hverken totalt eller fylkesvis. I Telemark har det imidlertid vært en nær signifikant nedgang i andelen aktive territorier. I 2017 og 2018 har lytteutstyr inngått som en viktig del av overvåkingen (Heggøy mfl. 2017). Antakelig har dette totalt sett gitt et positivt utslag på andelen territorier med påvist hubroaktivitet. Dette vil si at resultatene fra lyttingen i 2017 og 2018 ikke nødvendigvis er helt sammenlignbare med tidligere lytteresultater. Større deteksjonsrate grunnet bruk av lytteutstyr kan også påvirke statistikken, og i ytterste konsekvens skjule eller forsterke beregnede signifikansnivåer. Dette er viktig å ta med i beregningen ved tolkning av overvåkingsresultatene. Når det gjelder påviste hekkeforsøk per territorium med kjente reirhyller, har andelen av slike totalt sett økt i overvåkingsperioden. Dette kan tenkes å gjenspeile en reell økning i hekkeforsøk. En annen, og kan hende mer sannsynlig forklaring, er at dette er et resultat av flere års målrettet arbeid i overvåkingsområdene. I en del territorier har f.eks. «nye» reirhyller etter hvert blitt lokalisert. Videre har reirhyller blitt lokalisert i en del territorier der man ikke tidligere kjente til reirhyller i det hele tatt. Hvorvidt økningen i påviste hekkeforsøk gjenspeiler en reell økning er derfor usikkert. Overvåkingsresultatene fra 2018 styrker for øvrig det mønsteret som har dannet seg så langt i NOFs hubroovervåking. Telemark er, til tross for et ekstra hekkeforsøk i 2017 sammenlignet med de fire foregående årene, fremdeles det fylket med lavest andel overvåkingsterritorier med fast tilhold av hubro, og det laveste antallet hekkeforsøk per kontrollerte territorium. Aust-Agder stiller noe sterkere i denne statistikken, særlig når det gjelder hekkeforsøk per territorium, med 2014 og 2017 som de beste årene så langt. Både Høg-Jæren og Sotra/Øygarden har temmelig høye andeler av territorier med påvist hubroaktivitet, og særlig i sistnevnte område er antallet hekkeforsøk per territorium høyere enn for de andre områdene. 18 S ide

19 Innhenting av konkrete tall for hubroens reproduksjon er, sammen med tall på voksenoverlevelse, inn- og utvandring, essensielt dersom man skal kunne beregne bestandsutvikling for en gitt populasjon. Derfor har det helt siden NOFs hubroovervåking startet vært et høyt fokus på dette. Likevel er det fremdeles ganske mange overvåkingsterritorier hvor man ikke kjenner til hubroens reirhyller. Antallet av disse blir imidlertid stadig lavere, ettersom det har blitt satset målrettet på lokalisering av nye reirhyller i flere av områdene de siste årene. REFERANSER Direktoratet for naturforvaltning Handlingsplan for hubro Bubo bubo. DN Rapport s. Heggøy, O., Øien, I.J., Gunleifsen, L., Steen, O.F., Steinsvåg, M.J., Undheim, O. & Husebø, H Overvåking av hubro i Norge i NOF-notat s. Kålås, J.A., Dale, S., Gjershaug, J.O., Husby, M., Lislevand, T., Strann, K.-B. & Strøm, H Fugler (Aves). S i: Henriksen, S. & Hilmo, O. (red.) Norsk rødliste for arter Artsdatabanken, Norge. Øien, I.J., Gunleifsen, L., Oddane, B., Ranke, P.S. & Steen, O.F Overvåking av hubro i Norge i NOF-notat s. Øien, I.J., Heggøy, O., Shimmings, P., Aarvak, T., Jacobsen, K.-O., Oddane, B., Ranke, P.S. & Steen, O.F. 2014a. Status for hubro i Norge. NOF-rapport s. Øien, I.J., Gunleifsen, L., Oddane, B., Steen, O.F., Steinsvåg, M.J. & Undheim, O. 2014b. Overvåking av hubro i Norge i NOF-notat s. 19 S ide