Overvåking av hubro i Norge 2017 NOF-notat

Transkript

1 Overvåking av hubro i Norge 2017 NOF BirdLife Norway nof@birdlife.no Rapport til: Miljødirektoratet, Fylkesmannens i Nordland Publikasjonstype: Digitalt dokument (pdf) Anbefalt referanse: Heggøy, O., Øien, I.J., Gunleifsen, L., Steen, O.F., Steinsvåg, M.J., Undheim, O. & Husebø, H Overvåking av hubro i Norge i s. Strektegning Trond Haugskott SAMMENDRAG Som en oppfølging av den nasjonale handlingsplanen for hubro overvåkes arten i utvalgte områder i Norge. Overvåkingsmetodikken er utarbeidet av NOF i samarbeid med Miljødirektoratet og Fylkesmannen i Nordland. Overvåkingen består av to deler: lytting og lokalisering av territorier, og registrering av produksjon, ringmerking og innsamling av biometriske/genetiske data. I 2012 ble det startet opp overvåking i tre områder i hhv. Telemark, Aust-Agder og Høg-Jæren i Rogaland. I 2013 ble overvåkingen utvidet med ytterligere ett område i Hordaland. Det første året overvåkingen pågikk var et temmelig dårlig hekkeår for hubro, mens 2013 ble noe bedre på Høg-Jæren og i Hordaland. Spesielt i Aust-Agder og Hordaland ble 2014 et svært godt hekkeår, og mange unger kom trolig på vingene. I kontrast til dette kan 2015 betraktes som et bunnår i alle overvåkingsområdene. Mye av det samme så ut til å være tilfellet i I 2017 var det igjen en bedring i situasjonen, med relativt godt hekketilslag både i Rogaland, Aust-Agder og Telemark. Året 2017 var det første der lytteutstyr ble tatt aktivt i bruk i overvåkingen i samtlige av de fire overvåkingsområdene. Bruk av lytteutstyr har ikke inngått som en integrert del av metodikken, men dette vil være på plass til overvåkingssesongen Bruken av lytteutstyr er sannsynligvis hovedårsaken til at de i tre av fire overvåkingsområder ble påvist aktivitet ved roping i flere territorier enn normalt. I overvåkingsområdet på Høg-Jæren ble det i 2017 for første gang påvist tilhold av hubro i samtlige av de 21 territoriene som inngår i overvåkingsområdet. Hekking ble konstatert i seks av disse. I overvåkingsområdet i Aust-Agder ble det i 2017 påvist tilhold av hubro i 11 av 30 territorier. Her ble ni hekkeforsøk påvist, hvorav fire ble avbrutt underveis. I overvåkingsområdet i Telemark ble det konstatert tilhold av hubro i 5 av 19 territorier. To hekkeforsøk ble påvist, hvor det ble produsert til sammen fire unger. I overvåkingsområdet i Hordaland ble det påvist tilhold av hubro ved til sammen 15 av 18 territorier. Det var hekkeforsøk i fire av de aktive territoriene, men unger vokste bare opp i ett av disse.

2 INNHOLD INNLEDNING... 2 METODE... 3 DEL 1: LYTTING OG LOKALISERING AV NYE TERRITORIER... 3 DEL 2: REGISTRERING AV HEKKERESULTAT, RINGMERKING OG PRØVETAKING... 4 RESULTATER... 5 AKTIVE TERRITORIER OG HEKKINGER I TELEMARK... 5 AUST-AGDER... 7 HØG-JÆREN HORDALAND HEKKERESULTAT, RINGMERKING OG PRØVETAKING SATELLITT-TELEMETRI TRENDER DISKUSJON REFERANSER... 19

3 INNLEDNING Hubroen er vår største ugle, og er utbredt over det meste av landet. Den er imidlertid fåtallig nord for Helgeland i Nordland, samt på deler av Østlandet. Mange steder hekker den temmelig spredt og i små antall, og det er mye som tyder på en betydelig tilbakegang i en del områder siden første halvdel av 1900-tallet. Hubroen trues fra flere hold, men endret arealbruk, farlige ledningsnett og stolpekonstruksjoner i strømnettet, samt gjengroing og redusert næringstilgang, er trolig de viktigste truslene mot arten (Øien mfl. 2014a). Hubroen er kategorisert som sterkt truet (EN) på den norske rødlista (Kålås mfl. 2015). NOF valgte hubro som Årets fugl i 2008, og avsluttet i 2012 et femårig landsdekkende kartleggingsprosjekt av arten (Øien mfl. 2014a). Dette prosjektet inngikk som en del av oppfølgingen av den nasjonale handlingsplanen for hubro som ble iverksatt i 2009 (Direktoratet for naturforvaltning 2009). I 2012 startet NOF opp med overvåking av hubro i utvalgte regioner (Øien mfl. 2013), også dette som en del av oppfølgingen av handlingsplanen. Det ble i 2012 gjennomført overvåking i tre overvåkingsområder; ett i hvert av fylkene Aust-Agder, Rogaland og Telemark. Fra og med sesongen 2013 ble overvåkingen utvidet med ytterligere ett overvåkingsområde i Hordaland, for å øke den geografiske spredningen og variasjonen i habitater (Øien mfl. 2014b). I disse overvåkingsområdene samles det inn konkrete bestandsparametere, som blant annet ropeaktivitet, hekketilslag og ungeproduksjon. Målet med overvåkingen er primært å fremskaffe en tidsserie som gir informasjon om artens bestandsutvikling og reproduksjon i et utvalg av forskjellige landsdeler og habitattyper. Det er ved utvelgelsen av overvåkingsområdene lagt vekt på at disse skal representere ulike habitater, og at de er lokalisert med en viss geografisk avstand fra hverandre, slik at de gjenspeiler noe av variasjonen i habitatbruk og utbredelse for hubroen i Norge. NOF overvåker hubroen i fire fylker i Sør-Norge: Telemark, Aust-Agder, Rogaland og Hordaland. I disse områdene samles det inn informasjon om bl.a. ropeaktivitet, hekketilslag og ungeproduksjon. Foto: Odd Undheim. 2 S ide

4 METODE Overvåkingen av hubro i de fire norske overvåkingsområdene (Tabell 1) er todelt, og fordeler seg på en lyttedel om våren og en reirkontroll om sommeren. Avsnittene under tar for seg hvilken informasjon som innhentes i de to delene av overvåkingen. Tabell 1. Nøkkelinformasjon om overvåkingsområder for hubro i Norge. Område Koordinator Avgrensning Antall territorier Telemark Odd Frydenlund Steen Kragerø, Bamble, Porsgrunn, Siljan, Sauherad, Bø, Kvitseid, Drangedal, Fyresdal, Tinn og Notodden Bykle, Valle, Bygland, Åmli, Froland, Birkenes, (Grimstad og Lillesand) Avgrenses av flat-jæren i vest, E39 i nord og E39 og riksveg 42 i øst Kystområdene vest for Bergen. Kommunene Sund, Fjell og Øygarden 19 Aust-Agder Leif Gunleifsen 30 Høg-Jæren Odd Undheim. 21 Hordaland Magnus Johan Steinsvåg 18 Del 1: Lytting og lokalisering av nye territorier Systematisk lytting Lyttinger i forbindelse med overvåkingen skal kun finne sted når forholdene tillater det, dvs. ikke ved kraftig vind (over 7 m/s), regn (over 1 mm/t) eller utenfor gunstig ropetid for hubro. Lytting gjennomføres fra et gunstig lyttepunkt, helst fra en forhøyning hvor man kan lytte fra flere retninger samtidig. Lytting foregår innenfor tidsrammen 15 min før solnedgang til 90 min etter solnedgang, primært fra midten av februar og ut april måned. Noe lokal variasjon i ropeatferd forekommer, og metodikken tilpasses i disse tilfellene dette. GPS-koordinater for lyttepunktene noteres ved hvert lyttepunkt, og retning (kompassretning) fra lyttepunktet til eventuelle ropende hubroer noteres. Alle gjennomførte lytteøkter med negativt resultat noteres også. Bruk av lytteutstyr I 2017 ble det for første gang lagt opp til mer målrettet bruk av lytteutstyr i overvåkingsområdene. Det ble kjøpt inn fire lyttebokser av typen SM4 fra Wildlife Acoustic til hvert område. I løpet av lytteperioden, og i noen tilfeller i ungeperioden, ble disse satt opp på gode lyttepunkter, primært med opptak i tilsvarende perioder som for de manuelle lyttingene. Siden dette var det første året lytteboksene ble tatt i bruk i mange av områdene, har feltsesongen 2017 fungert som en testsesong for bruk av lytteutstyr. Fra og med 2018 vil lytteboksene inngå som en formulert del av overvåkingsmetodikken. Lokalisering av nye territorier Det kan bli nødvendig å legge inn tid til leting etter nye reirhyller eller territorier i tilfeller der det har blitt avdekket ropeaktivitet gjennom lytting på senvinteren og våren. Dette gjøres et stykke ut i ungeperioden, og nye hekkeplasser søkes avdekket gjennom søk etter sportegn, samt lytting etter ungenes tiggelyder om natten. 3 S ide

5 Del 2: Registrering av hekkeresultat, ringmerking og prøvetaking Registrering av hekkeresultat På et gunstig tidspunkt (avhengig av landsdel) sjekkes alle kjente reirhyller innenfor overvåkingsområdet (prioriteres gjennom resultater fra lyttingen). Antall unger noteres, i tillegg til tegn som kan tyde på at det har vært flere unger på reirhylla tidligere i sesongen, eller eventuelt større eggkull enn ungekull. Det er viktig at antall reirbesøk holdes på et minimum. Reirbesøk skal ikke gjennomføres før ungene er minst to uker gamle. Skulle man komme i skade for å sjekke en reirhylle der ungene er yngre enn dette, eller der det fremdeles foregår ruging, skal man så fort som mulig fjerne seg fra området. Ringmerking, biometri og prøvetaking Ved reirbesøket noteres alltid klokkeslett og dato. Så mange unger som mulig ringmerkes når de er 2 4 uker gamle. Følgende informasjon samles inn når ungene ringmerkes: kullstørrelse, ungealder, biometri, vekt, digitalfoto av kull og reirlokasjon. Mytefjær samles også inn hvis det finnes, og en liten dunprøve (blodprøve) fra hver enkelt unge nappes ut slik at den blodfylte fjærposen blir med. Etter at overvåkingssesongen er overstått avgjøres status for samtlige hubroterritorier som er overvåket i den aktuelle sesongen. Resultatene fra lyttinger og reirkontroller oppsummeres ved hjelp av kodene som er angitt i Tabell 2. Disse kodene ble oppdatert i forkant av hekkesesongen For å gi en bedre oversikt over hvilket arbeid som er lagt ned i de ulike territoriene hvert år, er kodene fra og med 2016 inndelt i én kode for lytteresultatene og én kode for resultatene fra reirkontrollen. Tabell 2. Forklaring av koder som benyttes til rapportering av status for de overvåkede hubroterritoriene. Grønne koder angir mulig og sannsynlig hekking, blå koder angir påviste hekkeforsøk. Vårsjekk Sommersjekk Kode Forklaring Spesifisering MHH Mulig hekking - hørt ropende Hørt ropende ved hekkeplass uten sikker hekkeindikasjon MHS Mulig hekking - Voksen fugl sett i territoriet eller sportegn som ferske synsobservasjon/ferske sportegn gulpeboller/ekskrementer/mytefjær funnet i territoriet L Lytting utført systematisk, men ingen hubro hørt Noter antall lyttinger i kommentarfeltet -- Ingen lytting utført ved lokaliteten H Påvist hekking Rugende voksenfugl eller unger/sportegn fra unger (eller egg) observert i territoriet U Antall unger Antall unger ved påvist hekking - eksempel to unger observert - føres som: 2U AH Avbrutt hekking Sportegn eller observasjoner tilsier avbrutt/mislykket hekking SH Sannsynlig hekking Hekkeatferd ved varsling/observert par, eller ved mye sportegn/byttedyrrester på eller nær potensiell hekkeplass MH Voksen fugl sett i nærheten av potensiell hekkeplass, eller Mulig hekking - sportegn som ferske gulpeboller/ekskrementer/mytefjær synsobservasjon/ferske sportegn funnet i territoriet Kjente reirhyller sjekka, ingen hekking. Noe eller en del T-sp Kjente reirhyller tomme sportegn ved lokaliteten. «SH» benyttes ved mye ferske sportegn T Kjente reirhyller tomme Kjente reirhyller sjekka, ingen hekking og ingen ferske sportegn ved lokaliteten 0sp Lokalitet undersøkt for sportegn, Ingen kjente reirhyller i territoriet. Ingen ferske sportegn ingen ferske sportegn funnet ved leting i territoriet. -- Lokalitet ikke besøkt 4 S ide

6 RESULTATER Aktive territorier og hekkinger i 2016 Gjennom lytting om våren og leting etter sportegn og hekkinger på forsommeren ble det registrert aktivitet i 6 territorier i Telemark, 11 i Aust-Agder, 21 på Høg-Jæren og 15 i Hordaland (Figur 1). Det ble påvist hekkeforsøk i samtlige delområder i I Telemark ble det påvist to hekkeforsøk, mens hele ni hekkeforsøk ble påvist i Aust-Agder. Høg-Jæren hadde seks hekkeforsøk, mens Hordaland hadde fire hekkeforsøk i 2017 (Figur 1). 35 # territorier # aktive # hekkeforsøk # unger Telemark Aust-Agder Høg-Jæren Hordaland Figur 1. Fylkesvis oversikt over antall territorier (blå søyler), territorier med registrert aktivitet (grønne søyler), registrerte hekkinger (turkise søyler) og ungeproduksjon (mørkeblå søyler) i de fire overvåkingsområdene i Telemark Det er 19 lokaliteter som inngår i overvåkingen av hubro i Telemark. Fire av disse er kystnære, mens de resterende 15 befinner seg i skog- og heiområder innover i fylket. Lokalitetene fordeler seg på 11 kommuner. Høsten 2016 var det en stor oppgang i smågnagerbestandene i Telemark. Dette ga store forventninger om en god hekkesesong for hubro i Dessverre kollapset smågnagerbestandene delvis før hekkesesongen var i gang. Lytting I Telemark ble lytteutstyr aktivt tatt i bruk i overvåkingen i 2016, og med nyinnkjøpte lyttebokser var også lyttingen i 2017 i stor grad basert på opptakerutstyr som ble lagt ut ved lokalitetene. De nye SM4-opptakere ga utvidete muligheter for overvåking av lokalitetene, og var til stor hjelp i lyttearbeidet. 5 S ide

7 Ved 14 av 19 lokaliteter som inngår i overvåkingen i fylket ble det utplassert lydopptaker. På flere av lokalitetene ble opptaker også utplassert i større grad både sommer og høst. Selv om bruk av lydopptaker utgjorde mesteparten av den samlede tidsbruken i hubroovervåkingen i Telemark, ble det i tillegg lyttet manuelt på flere av lokalitetene. Ved et par lokaliteter er det så pass mye støy fra trafikkerte veier og fossefall at det er lite hensiktsmessig med bruk av lydopptakere. I vårperioden ble det registrert ropende hubro på 5 av de 19 overvåkingslokalitetene. Dette var i kommunene Bø (første tegn til aktivitet her på mange år), Drangedal (to lokaliteter), Porsgrunn og Tinn. Dette betyr at det ble registrert aktivitet både ved kysten, i midtfylket og helt inn mot fjellnære områder i indre deler av Telemark i Reirkontroll På to lokaliteter i Drangedal var det som i 2016 stor ropeaktivitet fra hubro. På den ene lokaliteten viste det seg etter en del feltundersøkelser at det var hekking. Her ble to unger ringmerket medio juni. Også på den andre lokaliteten i denne kommunen regnes det som sannsynlig at det var hekking. I Porsgrunn kommune var det roping på en gjennom flere år aktiv lokalitet i begynnelsen av januar. Deretter ble det helt stille. Tradisjonelt er det mye ropeaktivitet på denne lokaliteten når det er hubro der, så det antas at fuglen som ropte der i januar har forulykket. Viltkameraer der fanget heller ikke opp aktivitet våren I Tinn kommune var det hekking på en lokalitet i 2016, og på grunn av gode lokale smågnagerforekomster og økende rypeforekomster hadde vi forventninger om hekkesuksess også i Det slo til, og to unger ble ringmerket i begynnelsen av juni. Med fire unger fordelt på to konstaterte hekkefunn var 2017 et bedre år enn på lenge for hubroen i Telemark. Ungen på bildet er fotografert i ett av overvåkingsterritoriene på Høg-Jæren. Foto: Odd Undheim 6 S ide

8 Oppsummert Med dette kunne vi totalt registrere fem aktive lokaliteter med to konstaterte hekkinger på overvåkingslokaliteter i Telemark i Med fire unger i to kull var dette dermed det beste året for hubroen i dette overvåkingsområdet siden Tabell 3. Resultater fordelt på lokaliteter i overvåkingsområdet i Telemark i perioden Forklaring av koder er angitt i tabell 2. LokID Fylke Vår Reir Vår Reir TE-001 Telemark L L/sp L L L T L T TE-002 Telemark L L/sp L L L 0sp L 0sp TE-003 Telemark L L/sp L L L 0sp MHH 0sp TE-004 Telemark MHH L/sp sp sp L T-sp L T TE-005 Telemark MHH MHH MHH MHH MHH T-sp MHH SH TE-006 Telemark L L/sp L L L 0sp L 0sp TE-007 Telemark 1U MHH MHH X L T-sp L T TE-008 Telemark L L/sp L L L 0sp L 0sp TE-009 Telemark MHH MHS 2U MHH MHH 2U MHH 2U TE-010 Telemark MHS L/sp MHH L L T L T TE-011 Telemark L L/sp L L L 0sp L 0sp TE-012 Telemark L L/sp L L L T L T TE-013 Telemark L MHH L L L T L T TE-014 Telemark L L/sp L L L 0sp L 0sp TE-015 Telemark AH MHS MHH 3U MHH T-sp MHH T-sp TE-016 Telemark MHS L/sp L L L T L T TE-017 Telemark L L/sp L MHH MHH 0sp L 0sp TE-018 Telemark L L/sp L L L T L T TE-019 Telemark MHH MHH MHH MHH MHH T-sp MHH 2U Aust-Agder I Aust-Agder var det ved inngangen til 2017 totalt 26 kjente hubroområder som ble fulgt opp gjennom overvåkingen. Disse fordeler seg fra kysten til høyfjellet i de innerste delene av fylket. Alt i alt var 2017 et bedre hekkeår for hubro i Aust-Agder enn de to foregående årene. Sannsynligvis skyldes dette bedre næringstilgang. Hønsefuglbestandene var antakelig høyere i 2017 enn på flere år, bl.a. sett i lys av at et høyere antall fugl på tiur- og orreleiker enn i foregående år, og flere jegere som kan melde om gode bestander av hønsefugl. Gnagerbestandene var også gode, særlig vest i fylket, og var økende utover mot høsten, både i vest og i øst. Lytting Det ble utført lytting på totalt 35 aktuelle, mulige og kjente hubrolokaliteter/territorier i Det ble hørt hubro på syv av disse. I tillegg ble det hørt hubro i fire hittil ukjente områder. Av de kjente lokalitetene som det ropte hubro ved, var fire lokaliteter der det ble satellittmerket voksne hubroer i Som tidligere år ble det utført manuell lytting på en del lokaliteter, ofte i forbindelse med utsetting av nytt lytteutstyr. Lydopptakeren SM4 bidro til å gi et mye større grunnlag for å si hvorvidt 7 S ide

9 det var hubro i territoriene eller ei. Resultatene fra lytteutstyret alene har ikke blitt regnet som fullgod dokumentasjon for å kunne konkludere med om det er hubro tilstede, men gjør at man med langt større sikkerhet enn tidligere kan konkludere med territoriestatus. Derfor er det også et behov for flere lyttebokser i dette overvåkingsområdet. Reirkontroll Det ble utført reirkontroll i totalt 23 overvåkingsterritorier i juni og juli. Gamle hekkehyller ble sjekket, og det ble lagt ned en innsats for å lete opp nye hekkehyller. I ni av territoriene ble det påvist konkrete hekkeforsøk. Ved syv av disse ni klekket det unger, men kun ved fem lokaliteter ble det konkludert med vellykket hekking (to lokaliteter med to unger og tre lokaliteter med en unge). Det ble i 2017 gjort hekkeforsøk på fem av de seks lokalitetene som det ble satellittmerket hubroer på i 2014 (én av disse var i Vest-Agder). På fire av lokalitetene har de merkede individene i ettertid blitt funnet døde, og det har altså kommet inn nye individer på disse. Den eneste av fuglene med satellittsender som med sikkerhet er i live fremdeles, holder til i Lillesand kommune. Det vil fremover være særlig viktig å prioritere innsamling av DNA fra fjærprøver som er samlet inn i disse territoriene. Været i 2017 var ganske ustabilt. Det var snøfall senere på våren enn vanlig, som kan være en av årsakene til at noen av de påviste hubrohekkingene mislyktes med hekkingen. På to av lokalitetene ble hekkingene antakelig avbrutt veldig tidlig, ettersom det ikke ble sett noen tegn til foster(blod) inne i eggeskallene som ble funnet i reirgropene her. På en av lokaliteten ble et nytt kull lagt. Ved reirbesøk 4. juni ble først ei hekkegrop med (minst) to egg funnet, og hekkingen her var mislykket. Ved en tilfeldighet ble imidlertid et omlagt kull oppdaget i en annen reirgrop rett i nærheten, der det lå en nyklekt unge og et uklekket egg. Ved nytt besøk 1. juli var både ungen og egget borte. På vei ned igjen ble ytterligere en hekkegrop (kunstig) sjekket, ca m vest for hekkehylla der det ble sett en unge 4. juni, og overraskende nok var det enda et egg her! Dette kan tyde på at det ble gjort hele tre hekkeforsøk i dette territoriet i Årsaken til disse omleggingene er uklar. På noen reirhyller i Aust-Agder har vilkameraer blitt satt ut i senere år, bl.a. i Bildet viser et individ på vei inn på reirhylla i territoriet AA-024 i august Foto: Jan Edvinn Gunnersen 8 S ide

10 Oppsummert Det ble altså funnet 11 aktive hubroterritorier i Aust-Agder i 2017, med påvist hekkeforsøk i ni av disse. Minst fire hekkinger ble avbrutt, men unger ble produsert i de resterende fem. Sesongen var dermed omtrent på nivå med den gode 2014-sesongen i dette overvåkingsområdet. Tabell 4. Resultater fordelt på lokaliteter i overvåkingsområdet i Aust-Agder i perioden Forklaring av koder er angitt i Tabell LokID Fylke Vår Reir Vår Reir AA-001 Aust-Agder MHH MHH MHH L/sp L T L T AA-002 Aust-Agder MHH L L/sp L L 0sp L AA-003 Aust-Agder MHH L 3U MHH MHH AH MHH 1U/AH AA-004 Aust-Agder I sp L L L T L AA-005 Aust-Agder MHH sp 2U/AH L/sp L T L T AA-006 Aust-Agder MHH sp MHS sp T L T AA-007 Aust-Agder MHH sp sp sp T T AA-008 Aust-Agder I L sp I T L AA-009 Aust-Agder L/sp L/sp L/sp L/sp L T T AA-010 Aust-Agder L L L/sp L/sp L T L T AA-011 Aust-Agder MHH MHH 1U 1U/AH MHH 2U MHH AH AA-012 Aust-Agder L L L L L L AA-013 Aust-Agder L L L L/sp L L T AA-014 Aust-Agder L L L/sp L L L T AA-015 Aust-Agder MHH L L/sp L L L T AA-016 Aust-Agder L/sp L/sp MHS L/sp L T L T AA-017 Aust-Agder L L L L L L AA-018 Aust-Agder MHH MHS 1U MHH MHS T-sp MHH 1U AA-019 Aust-Agder sp I sp sp L T L T AA-020 Aust-Agder MHH L L/sp L L L AA-021 Aust-Agder MHS MHH L/sp sp L T L T AA-022 Aust-Agder H 3U MHH MHS T-sp MHH 2U AA-023 Aust-Agder 3U MHH L T-sp MHH 1U AA-024 Aust-Agder I I MHS L/sp L T L T AA-025 Aust-Agder H MHS MHH AH MHH 1U AA-026 Aust-Agder MHH 1U MHH AH AA-027 Aust-Agder MHH 1U/AH AA-028 Aust-Agder MHH 2U AA-029 Aust-Agder MHH AA-030 Aust-Agder MHH T 9 S ide

11 Høg-Jæren Høg-Jæren overvåkingsområde inneholder trolig 21 hubroterritorier. Området blir grovt avgrensa av flat-jæren i vest, E39 i nord og E39 og riksveg 42 i øst. Det er i løpet av de siste årene registrert roping i alle disse territoriene. Det er likevel fortsatt noen av territoriene hvor hverken hekkehyller eller reirområder er kjent. Overvåkingsområdet har seks kystterritorier, som alle er relativt små. Det er i disse det oftest registreres hekkinger, og i reirene er det alltid mye fjær, særlig fra måker. Mattilgangen er trolig relativt stabil fra år til år. Det er videre seks innlandsterritorier med en del kulturlandskap og noe fjell, og ni innlandsterritorier med noe kulturlandskap men mest «høyfjell». Disse ni er store territorier, og innenfor overvåkingsområdet er det i disse det sjeldnest blir påvist hekkinger. I flere av territoriene er også reirhyllene ukjente. Mattilgangen i disse innlandsterritoriene varierer nok en del fra år til år, og hubroen her er trolig ganske avhengig av gode forekomster av smågnagere for å hekke. Lytting I overvåkingsområdet på Høg-Jæren var 2017 det tiende året på rad med systematiske lyttinger og reirkontroller. De første åtte årene var det stort sett konsulentselskapet Ecofact som stod for lyttingene. De utførte 40 lyttinger årlig fra faste lyttepunkt, og registrerte ropende hubro i 14 til 18 territorier hvert år. Etter dette har det vært vanskelig å få til et tilsvarende antall lyttinger, men i 2017 ble det tatt i bruk opptaksbokser. Disse viste seg å være en svært god erstatning for de manuelle lyttingene. Ringmerking av hubroungen i territoriet «E2» i overvåkingsområdet for hubro på Høg-Jæren. Samtlige av ungene som ble funnet i overvåkingsområdet i 2017 ble målt og ringmerket dette året. Foto: Odd Undheim 10 S ide

12 Været var utfordrende for arbeid med hubro i Både på våren og sommeren var det mye regn og vind. I løpet av våren var det bare et par kvelder med gode lytteforhold. Blant annet av denne grunn ble det kun gjort fire manuelle lyttinger dette året. Sommeren var om mulig enda verre. Det var stort sett regn hver dag både i juni og juli. Sportegn, særlig i form av ekskrementer, ble effektivt vasket bort, og gjorde det vanskelig å lete opp nye reir. Redningen for lyttesesongen ble de nye opptaksboksene. Disse kunne effektivt fange opp hubrorop hver dag både morgen og kveld, og de kunne settes ut og hentes inn når som helst på døgnet. Med opptaksboksene ble «lyttinga» mer en enmannsjobb der man ikke var avhengig av å hanke inn et stort lyttekorps på kort varsel de få kveldene med brukbare lytteforhold. Ved hjelp av opptak og lyttinger ble det faktisk registrert roping i alle de 21 kjente territoriene i overvåkingsområdet. Reirkontroll Selv om været var dårlig, ble det en ganske bra hekkesesong. Det ble registrert og merka syv unger fordelt på fem hekkinger. Det virket som om det var en særlig bra sesong for «høyfjellsparene», hvor minst tre av ni par hekket. Hos to andre par ble det funnet en god del sportegn i reirområdet uten at det ble påvist hekking. Hos de fire siste parene kjenner vi dessverre ikke til noen reir. Her kan det utmerket godt ha vært flere hekkinger. I årsrapporten for NOFs hubroovervåking for 2016 ble paret i territoriet E2 omtalt. Dette paret hadde da flyttet til et helt nytt område. Her ble det funnet mye sportegn og ei potensiell hekkehylle i Hylla ble ryddet, og i 2017 var det hekking her. I 2015 fant vi, etter mange år med leting, ei hekkehylle i territoriet H2, men ungen hadde for lengst forlatt reiret på dette tidspunktet. I 2016 var hylla tom, men det var ny hekking og to unger på hylla i Reiret ble kontrollert 1. juni, og den største ungen var da over 50 dager gammel. Egglegginga må derfor ha vært så tidlig som i månedsskiftet februar/mars. Til sammen ble minst syv hubrounger produsert i de overvåkingsterritoriene for hubro på Høg-Jæren der man kjenner til konkrete reirhyller. Bildet viser ungen i territoriet «B1». Foto: Odd Undheim 11 S ide

13 Det ble også endelig funnet ei hekkehylle i kystterritoriet H4. De gamle kjente reirhyllene ble ødelagt av et steinbrudd på slutten av 1990-talet. Siden den gang er det ikke påvist hekking i territoriet. Den nye hylla var relativt langt fra den gamle. Det var mye sportegn i området, men ingen hekking i På hylla var det også en del gamle beinrester, noe som viser at hylla har vært i bruk de senere årene. Oppsummert Det ble altså registrert aktivitet i alle de 21 kjente territoriene i overvåkingsområdet i Det ble registrert roping i alle territoriene om våren, og funnet hekking eller sportegn i 18 territorier om sommeren. I en del av disse var det svært sparsomt med sportegn. De tre territoriene uten registrert aktivitet på sommeren ble ikke undersøkt. Alle territorier virker å være okkupert, og det er en metta hubrobestand i området. Tabell 5. Resultater fordelt på lokaliteter i overvåkingsområdet på Høg-Jæren i Rogaland i perioden Forklaring av koder er angitt i Tabell LokID Fylke 2012 Vår Reir Vår Reir Vår Reir Vår Reir Vår Reir T-1 Rogaland MHH MHH 2U MHH T MHH T-sp MHH T-sp MHH 2U T-2 Rogaland L MHH T L T-sp MHH T MHH -- MHH 1U T-3 Rogaland MHH MHH AH? MHH 1U MHH 2U MHH 2U MHH AH? T-4 Rogaland MHH L T-sp L T MHH T MHH T MHH T-sp T-5 Rogaland L L - - H L T-sp MHH MH G-1 Rogaland MHH MHH T - T, MH MHH T L T MHH T-sp G-10 Rogaland L MHH - - MH MHH 0sp L -- MHH MH H-1 Rogaland 1U MHH T-sp - 1U MHH MH MHH T-sp MHH T-sp H-2 Rogaland MHH MHH SH - T MHH H -- T-sp MHH 2U H-3 Rogaland MHH MHH 1U MHH T MHH T-sp MHH T-sp MHH T-sp H-4 Rogaland L MHH MH - MH MHH MH MHH MH MHH T-sp H-5 Rogaland MHH L - - T-sp MHH T MHH T MHH T-sp E-1 Rogaland MHH MHH 2U - 2U MHH T MHH 2U -- T-sp E-2 Rogaland MHH MHH T MHH 3U L AH? MHH T-sp MHH 1U E-4 Rogaland MHH MHH 2U MHH T MHH T-sp MHH T-sp MHH T-sp B-1 Rogaland L MHH T - T MHH T-sp MHH T MHH 1U B-2 Rogaland L L - - T L MH L 0sp MHH MH B-3 Rogaland MHH MHH MH - MH MHH 0sp MHH -- B-4 Rogaland MHH MHH - MHH - MHH - MHH T MHH -- B-5 Rogaland MHH L - - SH MHH 0sp MHH -- MHH -- B-6 Rogaland L MHH - L - L 0sp L -- MHH MH 12 S ide

14 Hordaland Overvåkingsområdet i Hordaland består av kommunene Øygarden, Sund og Fjell, og ved inngangen til feltsesongen 2017 kjente man til 16 hubroterritorier her. De fleste av disse befinner seg i kystlynghei. Lytting Bruken av lyttebokser i overvåkingsområdet i 2017 bidro til at det nå ikke lenger var nødvendig å kunne rykke ut på kort varsel for å lytte når været viste seg gunstig. Man unngikk også å bruke store ressurser på å organisere et lyttekorps. Lytteboksene har som regel stått ute i ca. 14 dager, og med minimum 4 5 gode værdager for inntil ni optimale opptak. Bruken av lyttebokser har gjort det mulig å påvise aktivitet i flere territorier, og særlig der dette tidligere har vært vanskelig uten å komme for nær reirområdet. Det har imidlertid blitt lagt ned et stort arbeid i å plassere ut lytteboksene, hente de inn igjen og analysere datamaterialet, men det har også gitt gode resultater. Fra seks og syv påviste syngende hubroer i hhv og 2016, ble det etter bruk av lyttebokser og ordinær lytting registrert syngende hubro i 14 av totalt 18 registrerte territorier i studieområdet i 2017 (Tabell 6). Å få klarhet i om nabopar faktisk er naboer og ikke dreier seg om de samme parene med ulike reirhyller er løst med samtidig lytting eller bruk av lyttebokser på de ulike lokalitetene. Tidligere i prosjektperioden fant vi bl.a. at territoriene HO-004 og HO-005 i Øygarden inngikk i samme territorium (HO-002). Det samme gjelder også for HO-014 og HO-015 i Sund kommune. I 2017 ble det også stedfestet et territorium i Fjell kommune (HO-021) der det fra før bare var kjent en gammel reirplass lenger unna, og som trolig ikke hadde vært i bruk på mange tiår. I tillegg ble et helt nytt territorium funnet i Øygarden (HO-020). Her ble det observert sportegn etter hubro i 2016, og vegetasjon ble ryddet fra ei potensiell reirhylle. Det var nettopp på denne hylla hubroen hadde etablert seg i Vi kjenner ikke til hvorvidt dette er et gammelt territorium, ettersom det er kort avstand til nabopar både i sør (2,4 km) og nord (2,9 km). Begge naboparene gjorde også hekkeforsøk i Reirkontroll Totalt er det nå kjent 17 reirhyller i dette overvåkingsområdet, hvorav hekking har blitt påvist på 10 av disse de siste fem årene. For fem territorier har vi ennå ikke lokalisert noen reirplasser. I 2017 ble det påvist en vellykket hekking med én unge sør i studieområdet og en annen hekking med to unger i nord. Mest sannsynlig døde de to ungene i nord senere i hekkeforløpet. Fra 2013 til 2017 er det totalt sendt inn 31 prøver med genetisk materiale for videre analyse. I alt 18 av disse er fra Oppsummert Med 15 aktive territorier var 2017 året med flest påviste territoriehevdende hubroer i overvåkingsområdet i Hordaland. Tre av fire hekkinger ble imidlertid avbrutt, og ungeproduksjonen ble dermed den nest laveste som er påvist her etter S ide

15 Tabell 6. Resultater fordelt på lokaliteter i overvåkingsområdet i Hordaland i Overvåkingsområdet har inngått i overvåkingen siden 2013, og resultater fra 2012 er derfor markert med grå skrift. Forklaring av kodene er angitt i Tabell LokID Fylke Vår Reir Vår Reir HO-001 Hordaland MHH X 1U MHH -- T-sp MHH T-sp HO-002 Hordaland X AH 2U AH -- AH MHH AH HO-003 Hordaland H MHS L/T MHS L T-sp MHH AH HO-006 Hordaland X MHS X MHS L -- MHH MH HO-020 Hordaland -- 2U/AH HO-007 Hordaland MHH X 1U AH -- H(1U) L T HO-008 Hordaland sp I SH MHH MH MHH MH HO-009 Hordaland MHH sp MHH MHH MHH MH MHH 0sp HO-010 Hordaland sp sp I L L -- MHH 0sp HO-011 Hordaland sp sp MHH MHH MHH 1U MHH T-sp HO-012 Hordaland U MHS SH 2U -- T MHH T HO-013 Hordaland MHH sp 2U T -- AH MHH T HO-021 Hordaland sp MHH MH HO-015 Hordaland MHH MHH MHH MHH MH MHH MH HO-016 Hordaland H1U AH 2U MHH/T -- AH MHH 1U HO-017 Hordaland MHS sp L L L -- HO-018 Hordaland MHS MHS L L MHH 0sp HO-019 Hordaland L Målrettet innsats har gitt mye ny kunnskap om hubroen i overvåkingsområdet i Hordaland. I 2016 ble ei reirhylle i territoriet HO-011 funnet (bildet), og i 2017 ble to territorier som hittil har vært ukjente for prosjektet oppdaget. Foto: Magnus Johan Steinsvåg 14 S ide

16 Hekkeresultat, ringmerking og prøvetaking Telemark Med ungeproduksjon i minst to hubroterritorier var 2017 et noe bedre år enn de foregående for hubroen i Telemark. Alle fire unger i de to territoriene ble ringmerket i juni, da det også ble tatt blod- /dunprøver av ungene. Aust-Agder Hekking ble konstatert i til sammen ni hubroterritorier I Aust-Agder i I tre av disse klekket eggene, men ungene døde i løpet av ungeperioden. I løpet av juni måned ble syv hubrounger ringmerket. Én av disse var blant ungene som døde før flygedyktig alder. Blod-/dunprøver ble tatt fra alle ungene. De øvrige seks ungene ble antatt å ha en kjønnsfordeling på tre hunner og tre hanner. Høg-Jæren Det ble påvist seks konkrete hekkinger av hubro i overvåkingsområdet på Høg-Jæren sommeren 2017, hvorav én hadde blitt avbrutt underveis. I de resterende fem territoriene ble syv unger produsert, og samtlige av disse ble ringmerket i første halvdel av juni. Noen av ungene var da allerede halvannen måned gamle, og hadde altså klekket allerede i midten av april. Det ble tatt blod- /dunprøver av alle de syv ungene. Hordaland Av fire hekkefunn ble hele tre avbrutt underveis i hekkesesongen. Det ble produsert to unger i ett av territoriene det ble påvist hekking, men disse forsvant fra hekkehylla og døde trolig i løpet av ungeperioden. I det siste av de fire territoriene med hekking i 2017 ble det produsert én unge, som ble ringmerket og innhentet blod-/dunprøve fra. Ved besøk av kjente reirhyller i ungeperioden samles det inn informasjon om hekketilslag og ungeproduksjon. På denne reirhylla ble et uklekket egg funnet sommeren Foto: Odd Undheim 15 S ide

17 Satellitt-telemetri Innenfor overvåkingsområdene har det tidligere blitt påmontert GPS-satellittsendere på hubroer på Høg-Jæren, i Hordaland og i Aust-Agder. Bruk av satellittsendere på hubro kan ha stor verdi, og gir ny kunnskap om bl.a. habitatbruk og eventuell bruk av kraftlinjestolper som jaktposter. Det sistnevnte kan utgjøre et viktig grunnlag for beskyttende tiltak på kraftlinjer og farlige stolpekonstruksjoner (Steinsvåg mfl. 2012, 2013, 2017). Satellitt-telemetri gir også viktig kunnskap om hvor store leveområder ulike individer benytter seg av, og hvorvidt det er overlapp i områdebruk mellom forskjellige territorielle par. Tillatelser for merking med satellittsendere er gitt av Miljødirektoratet og Forsøksdyrutvalget. I et av de to «nye» territoriene som ble funnet i Hordaland i 2017 ble det funnet to unger. Det ble gjennomført fangstforsøk for satellittmerking på denne lokaliteten natt til 8. juni. Fella ble utløst omkring kl. 01:50 på natta, trolig fordi hunnen var på vei inn på reirhylla. Ingen fugl hadde imidlertid gått i fella. Fordi det økte på med regn, og ungene trolig bare var omkring 14 dager gamle, ble nye fangstforsøk utsatt til seinere. Ved besøk av reirplassen den 20. juni, var de to ungene ikke å finne hverken på hylla eller i området omkring. Det var montert en SM4 lytteboks i området, som kunne påvise at det var normal aktivitet med tigging og mating av unger i territoriet i en uke etter fangstforsøket. Ungene ble sist hørt tiggende natt til den 17. juni, mens den voksne hunnfuglen tigget etter mat fra hannen senest natt til 18. juni. Dermed var det trolig mangel på byttedyr, og ikke fangstforsøket i seg selv, som var den mest sannsynlige årsaken til at hekkingen ble avbrutt (Steinsvåg m.fl. 2017). Natt til 21. juni ble det gjort fangstforsøk av et annet hubropar sør i studieområdet i Hordaland (HO- 016). Dette ga raskt resultat, da en voksen hann kom inn i fella kl. 01:00. Etter at senderen var montert (kl. 01:27) ble hannen sluppet, og arbeidet på stedet ble avsluttet. Gjennom prosjektet «Hubro og kraftliner i ytre Hordaland» er det nå totalt fem voksne hubroer som har blitt merket med satellittsender i Hordaland. Disse er godt spredt i studieområdet, og alle de tre kommunene er representert. Det ble i tillegg montert en satellittsender på en hubrohann i Meland kommune i Hannen tilhører et par som i praksis har sitt territorium i randsonen til nordlige deler av overvåkingsområdet i Hordaland. Trender Etter hekkesesongen 2017 har vi samlet inn overvåkingsdata for hubro gjennom seks hekkesesonger. Noen trender når det gjelder antall territorier med tilstedeværelse av hubro, påvist hekking, kjente reirhyller og territorier uten påvist tilstedeværelse av hubro i perioden vises i Figur 2. Etter overvåkingssesongen 2017 er antallet territorier uten tegn til hubroaktivitet i hele overvåkingsperioden redusert fra 20 (24,4 %) til 18 (20,5 %). Hekking er nå påvist i 33 (37,5 %) av territoriene i overvåkingsperioden, som er en økning fra fjorårets 27 (32,9 %). Som vist i Figur 3 er det relativt liten variasjon i andelen overvåkingsterritorier hvor tilstedeværelse av hubro konstateres fra år til år. Året 2017 var omtrent på nivå med det hittil beste året når det kommer til andelen aktive territorier (2012). Antallet påviste hekkeforsøk per kontrollerte overvåkingsterritorium (beregnet kun for de territorier der reirhylle(r) er kjent) viser noe større variasjon, men for denne parameteren var 2017 året med høyest tilslag i overvåkingsperioden. Figur 4 og 5 viser de store fylkesvise forskjellene i andelen aktive territorier og antall hekkeforsøk. 16 S ide

18 Antall territorier Andel aktive territorier ,80 Hekkeforsøk per territorium ,60 0,40 0,20 0,62 0,49 0,13 0,13 0,58 0,32 0,53 0,51 0,22 0,15 0,61 0,34 0 Inaktiv Aktiv HekkingReirhylle kjentterritorier 0, Figur 2. Oppsummering av status for norske hubroterritorier overvåket i perioden Figur 3. Andel kontrollerte overvåkingsterritorier med tilstedeværelse av hubro (aktive), og antall påviste hekkeforsøk per kontrollerte overvåkingsterritorium, i perioden ,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 0,00 Andel aktive territorier Telemark Aust-Agder Høg-Jæren Hordaland Figur 4. Andel overvåkingsterritorier med påvist tilstedeværelse av hubro i perioden i de fire norske overvåkingsområdene for arten. Hekkeforsøk per territorium 0,80 0,60 0,40 0,20 0,00 Telemark Aust-Agder Høg-Jæren Hordaland Figur 5. Antall hekkeforsøk per overvåkingsterritorium i de fire norske overvåkingsområdene for hubro i perioden Kun overvåkingsterritorier med kjente reirhyller er tatt med i beregningen av verdiene. 17 S ide

19 Antall unger Ungeproduksjon per hekkeforsøk, og per aktivt territorium, vises i Figur 6. Kun hekkeforsøk med et kjent antall unger ved reirkontroll er tatt med ved beregning av antall unger per hekkeforsøk. Ved beregning av antall unger per aktivt territorium (med kjente reirhyller) er også hekkeforsøk hvor det kun foreligger minimumsanslag over antall unger tatt med, og verdiene for ungeproduksjon må i dette tilfellet dermed betraktes som minimumsanslag. Som figuren viser har antall unger per påvist hekkeforsøk gått noe ned siden toppsesongen Verdien for denne parameteren i 2017 var den nest laveste i overvåkingsperioden. I motsetning til dette var antall unger per aktivt territorium det nest høyeste i perioden. Unger pr hekkeforsøk Unger pr aktivt territorium 2,00 1,80 1,60 1,40 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 0,00 1,88 1,33 1,17 0,85 0,91 0,90 0,75 0,52 0,32 0,34 0,12 0, Figur 6. Ungeproduksjon i norske overvåkingsområder for hubro. Kun territorium med kjente reirhyller er inkludert i beregningen av de framstilte verdiene. DISKUSJON Overvåkingen av hubro i Norge har i 2017 pågått gjennom seks hekkesesonger. Dataene som hittil er innsamlet begynner således å gi et bilde av de gjeldende trender, og kan brukes til å hente ut noen foreløpige hekkeparametere. Så langt er det lite som tyder på tydelige positive eller negative trender i noen av de målte parameterne. I de fleste av overvåkingsterritoriene var 2017 det første året at lytteutstyr ble tatt aktivt i bruk som en del av overvåkingen. I minst tre av fire overvåkingsområder er det liten tvil om at dette har gitt et positivt utslag på andelen territorier med påvist hubroaktivitet. For eksempel ble det for første gang påvist hubro i samtlige av de 21 overvåkingsterritoriene på Høg-Jæren. Dette vil si at resultatene fra lyttingen i 2017 ikke er helt sammenlignbare med tidligere lytteresultater. Det vil fra og med 2018 være viktig å få inn bruken av lytteutstyr som en integrert del av overvåkingsmetodikken. Overvåkingsresultatene fra 2017 styrker for øvrig det mønsteret som har dannet seg så langt i NOFs hubroovervåking. Telemark er, til tross for et ekstra hekkeforsøk i 2017 sammenlignet med de fire foregående årene, fremdeles det fylket med lavest andel overvåkingsterritorier med fast tilhold av hubro, og det laveste antallet hekkeforsøk per kontrollerte territorium. Aust-Agder stiller noe 18 S ide

20 sterkere i denne statistikken, særlig når det gjelder hekkeforsøk per territorium, med 2014 og 2017 som de beste årene så langt. Både Høg-Jæren og Hordaland har temmelig høye andeler av territorier med påvist hubroaktivitet, og særlig i Hordaland er antallet hekkeforsøk per territorium høyere enn for de andre. Innhenting av konkrete tall for hubroens reproduksjon er, sammen med tall på voksenoverlevelse, inn- og utvandring, essensielt dersom man skal kunne beregne bestandsutvikling for en gitt populasjon. Derfor har det helt siden NOFs hubroovervåking startet vært et høyt fokus på dette. Likevel er det fremdeles ganske mange overvåkingsterritorier hvor man ikke kjenner til hubroens reirhyller. I Telemark gjelder dette litt under 40 % av territoriene, mens i Hordaland kjenner man til reirhyller i ca. halvparten av overvåkingsterritoriene. På Høg-Jæren og i Aust-Agder er det kun litt under 20 % av territoriene hvor man ikke kjenner til reirhyller. Det jobbes hvert år med å lete opp nye reirhyller, men arbeidet er ofte vanskelig og tidkrevende. En videre plan for kontroll og leting etter reirhyller, og eventuelt spesifikke fokusområder for innhenting av reproduksjonsdata og innhenting av DNA, vil inngå som en egen del når overvåkingsmetodikken revideres i forkant av feltsesongen REFERANSER Direktoratet for naturforvaltning Handlingsplan for hubro Bubo bubo. DN Rapport s. Heggøy, O., Øien, I. J. & Aarvak, T Hubroens territoriebruk i ulike habitater i NOF-notat s. Kålås, J.A., Dale, S., Gjershaug, J.O., Husby, M., Lislevand, T., Strann, K.-B. & Strøm, H Fugler (Aves). S i: Henriksen, S. & Hilmo, O. (red.) Norsk rødliste for arter Artsdatabanken, Norge. Steinsvåg, M.J., Oddane, B. & Sonerud, G.A Hubro og kraftliner i ytre Hordaland: prosjekt for betre kunnskap, målretta tiltak og auka overleving av hubro. Generell prosjektskildring. Fylkesmannen i Hordaland, MVA-notat 1/ s. Steinsvåg, M.J., Oddane, B., Husebø, H., Sonerud, G.A., Skoglund, K. og Undheim, O Hubro og kraftliner i ytre Hordaland: Prosjekt for betre kunnskap, målretta tiltak og auka overleving av hubro. Statusrapport 2013 Fylkesmannen i Hordaland, MVA-rapport 7/2013. Steinsvåg, M.J., Husebø, H., Oddane, B. H., Sonerud, G.A. & Undheim, O Hubro og kraftliner i ytre Hordaland: Prosjekt for betre kunnskap, målretta tiltak og auka overleving av hubro. Statusrapport Fylkesmannen i Hordaland, MVA-rapport 1/ s. Øien, I.J., Gunleifsen, L., Oddane, B., Ranke, P.S. & Steen, O.F Overvåking av hubro i Norge i NOF-notat s. Øien, I.J., Heggøy, O., Shimmings, P., Aarvak, T., Jacobsen, K.-O., Oddane, B., Ranke, P.S. & Steen, O.F. 2014a. Status for hubro i Norge. NOF-rapport s. Øien, I.J., Gunleifsen, L., Oddane, B., Steen, O.F., Steinsvåg, M.J. & Undheim, O. 2014b. Overvåking av hubro i Norge i NOF-notat s. 19 S ide