Møte med beitelaga Regionalt rovviltansvarleg SNO, Rein-Arne Golf

Transkript

1 Møte med beitelaga Regionalt rovviltansvarleg SNO, Rein-Arne Golf

2 RVK-ar i Sogn og Fjordane. Namn: Tlf: Ansvarsområde: Ingolv Folven Region Nordfjord Finn Olav Myrhen Region Sunnfjord Einar Fortun Region Sogn Andreas Region Sogn Otterhjell Håkon Øydvin Region Sogn

3 Skadedokumentasjon av beitedyr ved mistanke om skade påført av freda rovvilt.. Husdyreigar melder ifrå om kadaverfunn. Husdyreigar skal påvise kadaverfunn for RVK. Dekk til kadaveret. SNO registrerer med rapport og bilde. Gratis! Opplysningane lagt inn i Fylkesmann handsamar søknad om erstatning. Frist innan 1. november.

4 Drept av rovvilt? Dødsårsak kan vera: Naturleg død, sjukdom eller påført ytre skade. Påført skade skal ta liv. Rovvilt? Kadaver endrar seg over tid, meir eller mindre oppete av åtseleterar, flugemakk, forråtnelse, vær og vind m.m. SNO skal dokumenter etterretteleg med bilde og rapport.

5 Drept av rovvilt? Generell vurdering av kadaver. Undersøkja på og rundt skadeplassen. Sporteikn ta bilde. Starta undersøkjing av kadaveret. Stopp og ta bilde undervegs. Blodutreiingar eller ikkje. Ta bilde av detaljer som syner dette. Viktig! Skilja mellom blodutreiingar og anna blodfarga væske. Skjer i djupna for ev. avdekka dette. Bilde! Samla vurdering skal kunna utelukka art og sannsynleggjera skadegjerar.

6 Nasjonale overvakingsprogram for dei 4 store rovviltartane. Ulv: Sporing, innsamling av DNA, yngleregistreringar. Bjørn: Innsamling av ekskrement/hår for DNA. Gaupe: Registrering av familiegrupper. Jerv: Innsamling av DNA + yngleregistrering. Kongeørn: Frå 2012 er kongeørn teke inn i program for nasjonal overvaking

7 Kongeørn. Overvaking av hekkelokaliteter til kongeørn har pågått i mange år som ei ekstensiv overvaking gjennom TOV.(terrestrisk naturovervåking). Lagt inn i Rovbasen. Frå 2012 er nye område teke inn og skal følgjast opp meir intensivt. God spredning mellom nord-sør og aust-vest. DNA overvaking under vurdering.(mytefjær).

8 Kongeørn.

9 Kongeørn. Opplysningane skal leggast inn i Rovbasen. I Rovbase er det registrert 2 dokumenterte hekkingar av kongeørn med ungar i reiret i Hordaland. Ingen i Sogn og Fj. Alle i SNO skal vera med på registrering. Hjelp frå publikum for å få best mogleg rapportering..

10 Kongeørn reirlokaliteter.

11 Generelt om kongeørn. Kjelde: AMBIO Miljørådgivning AS Tilhøyrer slekta Aquila ("de ekte ørner"), som utgjør 15 arter (einaste art i slekta her i landet). Er Norges nest største rovfugl (etter havørn). Vingespenn (begge kjønn): cm. Vekt hann: 2,7-5,0 kg. Vekt ho: 3,2-6,7 kg.

12 Generelt om kongeørn. Kjelde: AMBIO Miljørådgivning AS Kongeørna vert utfarget ca 7 år gamal. Då er dei relativt einsfarga mørkebrun. Unge fuglar har mørkare grunnfarge, men med lyse parti i venge og stjert. Hekkeparene har territorier (I Norge: Ca km2 ), som vert forsvar mot inntrengare av samme art - spesielt i hekketida. Ørnane er stort sett stasjonære til territoriet sitt gjennom året.

13 Generelt om kongeørn. Kjelde: AMBIO Miljørådgivning AS I Norge er hekkebestanden av kongeørn primært knytta til fjelldalar og fjellområder. Eit territorielt par har oftast fleire alternative reirplassar. I region 1. er det registrert inntil 11 alternative reir innanfor eit territorium, eit snitt på vel 4-5 reir pr. territorium. Reiret er plassert i fjellvegger (vanlegast) eller i trær.

14 Generelt om kongeørn. Kjelde: AMBIO Miljørådgivning AS Hekkebestanden i Norge er estimert til par (Gjershaug & Nygård 2003). Territorielle kongeørner synes stort sett å leve i et monogamt forhold. Eldre kongeørner oppnår gjerne en alder på år.

15 Generelt om kongeørn. Kjelde: AMBIO Miljørådgivning AS I Norge hekker arten i perioden marsaugust. Hoa legg normalt to egg, men oftast kjem kun ein unge på vengane. Normal utflygningstid er siste halvdel av juli, men utflygningstidspunktet kan spenne frå ultimo juni til medio august. Kongeørnas føda består av et stort spekter fugle- og dyrearter. Hare, orrfugl og ryper er viktige byttedyr i Norge.

16 Generelt om kongeørn. Kjelde: AMBIO Miljørådgivning AS Kongeørn er ein art som kompensera lav reproduksjonsrate med lang levetid Fremming (1980) opererer med følgjande årlige dødelegheit for de ulike aldersklassene hos kongeørn: 1. leveår = 50 % leveår = 20 % 5 + leveår = 5 %

17 Generelt om kongeørn. Kjelde: AMBIO Miljørådgivning AS Med den prosentvise dødelegheit som er vist over, inneber dette at de vaksne fuglane har ein gjennomsnitts levetid på ca. 25 år. Ein 5 % dødelighet i hekkebestanden tilsier også at kun ein av ørnene i ein hekkebestand på 10 par (20 ørner) skiftast ut kvart år. Er ungeproduksjonen 0,5 unger pr. par/år, (Watson 1997), vil eit ørnepar produsere 10 ungar før dei dør.

18 Generelt om kongeørn. Kjelde: AMBIO Miljørådgivning AS Dette inneber at eit par teoretisk sett vil kunna rekruttere vel 2 individ til bestanden før dei dør, med den dødeligheit som er skissert av Fremming (1980).

19

20

21

22

23

24

25 Foto: T. Haugland

26

27

28 Lam drept av kongeørn. 28

29 29

30 30

31

32

33

34

35 Takk for merksemda!