Hvordan ta hensyn til sensitive arter? Magne Husby

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hvordan ta hensyn til sensitive arter? Magne Husby"

Transkript

1 Hvordan ta hensyn til sensitive arter? Magne Husby

2 Retningslinjer for håndtering av sensitive artsdata M-606. (Sensitiv: hvis informasjon om artens tilhold kan føre til straffbare handlinger eller forstyrrelser som skader) Jaktfalk Hekkelokaliteter Hubro Hekkelokaliteter Slagugle Hekkelokaliteter Kongeørn Hekkelokaliteter Fiskeørn Hekkelokaliteter Vandrefalk Hekkelokaliteter Hønsehauk Hekkelokaliteter Sivhauk Hekkelokaliteter Lappugle Hekkelokaliteter Myrhauk Hekkelokaliteter Havørn Hekkelokaliteter Lerkefalk Hekkelokaliteter Lappfiskand Hekkelokaliteter Vepsevåk Hekkelokaliteter Vierspurv Alle funn i hekketid Hortulan Alle funn i hekketid Dobbeltbekkasin Spillplasser Brushane Spillplasser Taigasædgås Hekke- og mytelokaliteter

3 Ett eksempel på sensitiv art i Rødlista: Vipe

4 Bestandstrend vipe i Norge Data fra overvåkingsprosjektet TOV-E På nett:

5 Sanglerke. Data fra TOV-E (2006 d.d.) og HFT ( ) Nedgangen startet ikke i 2008!!

6 Nedgangen startet kanskje i 1970? Ingen nedgang nevnt før 1970 (Haftorn 1971) Poenget med å nevne vipe og sanglerke: Ta hensyn også til andre arter enn de som er listet opp som sensitive Kommuner i Trøndelag bør samarbeide om tiltak for å beskytte vipa og andre jordbruksarter, slik det gjøres i andre deler av Norge Ta hensyn til viktige naturområder

7 Eksempler på aktuell problematikk: Skal gang og sykkelbanen på død og liv legges langs fjæra øst for Trondheim? Skal Avinor få lov til å fylle igjen Sandfærhus som er viktig både for fugl og sjøørret? Skal hyttefeltet på Skatval få ligge der det søkes om? Snøskutertraséens beliggenhet? Søker orienteringsklubbene om hvor de skal legge postene? Har områdene stor funksjonsverdi for sensitive arter selv om artene ikke hekker akkurat der inngrepet skal skje? Altså: vil forstyrrelsene virke over større områder enn selve inngrepsområdet? Og hva hvis området har vært brukt av hubro eller hønsehauk tidligere, men ikke påvist de siste årene? Hva hvis bestandene skulle øke?

8 Effekter av störningar på fåglar - en kunskapssammanställning för bedömning av inverkan på Natura 2000-objekt och andra områden (Naturvårdsverket 2004) Duvhøk Ikke nevnt Berguv Nevnt en gang (i forbindelse med fjellklatring) Altså: stor kunnskapsmangel

9 Hønsehauken på rødlista Norge: vurdert til å være mellom 2800 og 3800 reproduserende individ (Shimmings & Øyen 2015). Arten plasseres i rødlistekategori NT basert på kriteriet C1 (< reproduserende individ og en bestandsnedgang på mellom 5 og 10 % siste 3 generasjoner = 18 år). Sverige rapporterer (Ottosson et al. 2012) at bestanden trolig har vært stabil i siste 30-års periode, men data fra de svenske hekkefugltakseringene indikerer bestandsnedgang for siste 20-års periode (Green & Lindstrøm 2014). Finland rapporterer (Valkama et al. 2011) om nedgang i hekkebestanden. Er det hønsehauk her? Fluktoppvisning Lyd Reir Dette reiret på Ytterøya er det største jeg har sett, og samme reirtre er brukt i over 70 år

10 Hekkeplasser i NT (Nygård Oppdatering) Territoriet (Mönkönen et al. 2007): Ca. 4 km radius i Norge, 2,5 km i Finland Parringstid og reirbygging skjer hovedsakelig fra begynnelsen av mars til slutten av april. Rugetiden er døgn Ungene blir i reiret i ytterligere døgn før de er flygedyktige. Deretter vil de fortsatt holde seg i reirområdet en periode framover. Først ved en alder av dager er de i stand til å fange bytte selv, og trekker da ut til ulike områder. Hekketiden blir dermed fra tidlig mars til ut i august.

11 Trusler mot hekkende hønsehauk Hvorfor nedgang Flatehogst Tett planting Færre byttedyr Ulovlig jakt Forstyrrelser. Trafikkstøy (lastebil, privatbiler og fly) medførte endret atferd hos hønsehauk, men påvirket ikke hekkesuksess. Reaksjon avtok fra 91% av forsøk i 78m avstand, til 57% når avstanden var 167m (Grubb et al. 2013). Områder med stier og menneskelig ferdsel reduserte hvor ofte hønsehauk hekket i et område, og de som hekket hadde lavere produksjon (Morrison et al. 2011).

12 Hva tåler hønsehauken av forstyrrelser? Det er individuelle variasjoner i forhold til hvor mye forstyrrelser de tåler, og hvilken type forstyrrelser de reagerer mest negativt på. Det gjenstår en del forskning før en vet mer eksakt hva hønsehauk tåler og ikke tåler av inngrep og forstyrrelser i nærheten av hekkelokaliteten. Et ekstremt eksempel på høy stedtrohet er et par som bygde reir på bakken inntil stubben av det grantreet reiret lå i før hogst (Hagen 1952). Fluktavstand i ungeoppfostringstida (NB! Da toler de normalt mer enn tidligere i hekkesesongen) fra menneskelig forstyrrelse er 500m (utarbeidet av et ekspertpanel med anslag at 80 % av individene flykter ved denne avstanden) (Whitfield, Ruddock & Bullman 2008). Menneskelig forstyrrelser nærmere enn dette øker sjansen for at fuglene forlater reiret (Whitfield, Ruddock & Bullman 2008). Undersøkelsen til Whitfield et al. (2008) er utgangspunktet for at forskere foreslår en buffersone på 1 km rundt et vindkraftområde.

13 Konkrete tiltak mot utbygging og forstyrrelse Vanlig krav: De nærmeste 50 m fra reiret må stå urørt for at hønsehauken ikke skal forlate lokaliteten + korridorer med skog til nære skogområder. Det er indikasjoner på at inngrep innenfor en avstand av 200 m fra hekkelokaliteten kan føre til reduksjon i ungeproduksjonen hos hønsehauk (Nygård et al. 2001). Forvaltningsplaner laget i forbindelse med skogsdrift nært hønsehaukens hekkelokaliteter (Husby 2013) har vist seg å være positive for hønsehauken sammenlignet med hekkelokaliteter uten slike planer (Løkstad 2012). Grunneiere er i mange tilfeller gitt erstatning i forbindelse med slike planer, og de sier selv fra om hekkende hønsehauk på sin eiendom

14 Vindkraftutbyggingene Fosen Trollheimen: Ingen hogst innen 100 m fra reirene. Dette gjelder også alternative reir på lokalitetene. Dessuten må det ut fra reirplassene beholdes korridorer med stor skog slik at hønsehauken kan bevege seg fra hekkelokaliteten til omkringliggende skogområder uten å bli oppdaget av kråkefugl og måker. Det frarådes bruk av gravemaskin, nærmere enn 300 m fra reiret i perioden 1. mars til 15. august. For bruk av helikopter bør avstanden i hekketida være minst 1 km.

15 Hubro

16 Hubro på rødlista Norge: vurdert til å være mellom 900 og 1370 individ (Øien et al. 2014). Nordland og Rogaland har trolig stabil bestand i siste 20-årsperiode (Øien et al. 2014), men bestandsnedgang for kyststrekningen mellom Sognefjorden og Trondheimsfjorden (Persson 2012, Stenberg 2014, Olsen et al. 2015) og Sør- Helgeland (Jacobsen 2009). Settes i rødlistekategori EN (< individ og 20 % bestandsnedgang siste 2 generasjoner = 18 år). Norge har en stor andel av den Skandinaviske bestanden. Det er imidlertid rapportert om pågående vekst for den samlede europeiske bestanden (Birdlife International 2015b). Det er utarbeidet norsk handlingsplan for arten (DN 2009). Er det hubro her? Hubroen vet oftest hvor du er, men det er atskillig vanskeligere for oss å vite hvor hubroen er. Lyttebokser er et viktig hjelpemiddel! Skal du være i området og lytte, er det sjanse for at hubroen er stille mens du er der Lyttebokser kan lytte kontinuerlig i over en uke, og programmeres til å lytte bestemte tider av døgnet og dermed vare enda lengre

17 Hvor er hubro påvist i Nord-Trøndelag (Kroglund og Østnes 2014) Territorielle hubropar er særdeles vanskelige å registrere. Dette skyldes delvis at de er nattaktive. Dessuten trenger par som har tilhold i veletablerte territorier nesten ikke å markere med lyd. Det er variasjoner fra område til område når det gjelder størrelsen på hubroterritorier (Røv & Jacobsen 2007). På Høg-Jæren er avstanden mellom reirene bare 2-3 km langs kysten og i sørvest, mens avstanden i andre deler av dette området er omlag 4 km (Oddane & Undheim 2007). Hubro kan markere sitt territorium ved å forflytte seg mellom sangposter langs grensene til territoriet, og at disse markeringene kan ha en radius på 4-5 km (Røv & Jacobsen 2007).

18 Hekkesesong? Etablerte par har tilhold i hekkeområdene året rundt (Solheim 2006). Territoriehevding gjennom sang foregår først og fremst i februar til april Eggene legges i mars-april. Den legger vanligvis 2-3 egg, og de ruges i døgn (Sonerud 1991). Ungfuglene trekker vanligvis vekk fra hekkelokalitetene i august-september (oktober), og mye tyder på at de etablerer seg forholdsvis nært fødestedet (Bakken, Runde & Tjørve 2006, M. Pearson pers. med.). Når unge hanner prøver å finne egne hekkelokaliteter, vil de etablerte parene markere at territoriet er opptatt. Dette er årsaken til at vi benytter lydprovokasjon og lyttebokser i aktuelle hubrolokaliteter i september-oktober. Hekkesesongen er derfor fra februar til oktober

19 Trusler mot hekkende hubro 7 Trusselfaktorer og årsaker til tilbakegang (DN håndbok 2009) 7.1 Kraftledninger 7.2 Menneskelige inngrep 7.3 Byttedyrtilgang 7.4 Gjengroing 7.5 Forstyrrelse i hekketida 7.6 Miljøgifter 7.7 Etterstrebelse og faunakriminalitet 7.8 Mulig konkurranse med havørn Eksempler på tiltak bare for punkt 7.1 Merking av linja Nye konstruksjoner Isolering Sittepinner over Osv Still krav til utbygger!

20 Hva tåler hubroen av forstyrrelser? (de gode råd spriker enormt) Det er antatt at hubro kan tolerere forstyrrelser på inntil 750 m avstand til hekkelokaliteten (ekspertpanel) (Whitfield, Ruddock & Bullman 2008). Menneskelig forstyrrelser nærmere enn dette øker sjansen for at fuglene forlater reiret (Whitfield, Ruddock & Bullman 2008). Undersøkelsen til Whitfield et al. (2008) er utgangspunktet for at forskere foreslår en buffersone på 1 km rundt et vindkraftområde. Det er antatt at hubro har samme fluktavstand som de fleste rovfugler (May et al. 2010). NOF s hubroprosjekt: Unngå den sentrale delen av hekkeplassen i den sårbare perioden når hunnen ruger eller ungene har dårlig evne til å opprettholde kroppstemperaturen, dvs i mars-juni. Unngå å kom for nærme (<100 m., men helst lengre) fra kjent reirhylle. Kun lytting i denne perioden!

21 Menneskelig ferdsel i fuglenes etableringsfase: (Bötsch et al. 2017) Forsøk: mennesker beveget seg i skogen to ganger daglig i dette eksperimentet: Antall territorier sank med 15,0% og antall arter med 15,2% sammenlignet med uforstyrrede kontrollområder Mest påvirket var arter som er sky ovenfor mennesker (stor fluktavstand), åpentrugere og fugler som hentet mat opp fra bakken Trekkfugler ble ikke påvirket fordi forstyrrelsene ble gjennomført før de kom Konkrete tiltak mot utbygging og forstyrrelse i forbindelse med vindkraftutbyggingen Fosen-Trollheimen: Fosen Trollheimen Ikke noe bruk av helikopter innen 2 km fra etablerte hubrolokaliteter i hekketida. Gravemaskin bør ikke brukes innen 1 km fra hekkelokaliteten i hekkesesongen. Arbeid nærmere enn de oppgitte avstander fra hubroenes hekkelokalitet bør kun foregå i tidsrommet oktober januar.

22 Støy og (f)ugler I et eksperiment utsattes den amerikanske flekkuglen for motorsaglyd, og viste fluktreaksjon allerede ved så lave lydnivå som 46 dba (Delaney m.fl. 1999). I 242 undersøkelser av effekter av støy på ulike dyregrupper (1990 og 2013), startet negative effekter av støy allerede på 40 db, mens i 20% av undersøkelsene var det negative effekter på 50 db (Shannon et al. 2016). Miljødirektoratet : Vegetasjon må ha en viss utbredelse før den bidrar vesentlig til lyddemping. Når lyden går gjennom minst 100 meter tett skog kan lydreduksjonen komme opp i 5-10 db.

23 Videoanalyser av ungemating av hønsehauk (Grønnesby og Nygård 2000) Vil dere tillate utbygging hvis det er gråtrostkoloni eller måker som hekker, eller kan hekke, her (viktig for hhv hønsehauk og hubro)?? Mulig hubro 1 km Mulig hønsehauk Ønskes utbygd Bilder: Martin Pearson Magne Husby

Fosen vindkraft 2 Status for hubro i potensielle lokaliteter i Roan, Åfjord og Bjugn Magne Husby Tom Roger Østerås

Fosen vindkraft 2 Status for hubro i potensielle lokaliteter i Roan, Åfjord og Bjugn Magne Husby Tom Roger Østerås Fosen vindkraft 2 Status for hubro i potensielle lokaliteter i Roan, Åfjord og Bjugn 2017 Magne Husby Tom Roger Østerås Nord universitet FoU-rapport nr. 7 Bodø 2017 Fosen vindkraft 2 Status for hubro i

Detaljer

Planlegging av snøskuterløyper - hensyn til naturmangfold

Planlegging av snøskuterløyper - hensyn til naturmangfold 1 Planlegging av snøskuterløyper - hensyn til naturmangfold Trondheim okt. 2016. Bjørn Rangbru Epost: fmstbra@fylkesmannen.no 2 Hva kan Fylkesmannen bidra med i planleggingsfasen? 1. Fylkesmannen kan bidra

Detaljer

Undersøkelse av to hubrolokaliteter i Snåsa Magne Husby Tom Roger Østerås

Undersøkelse av to hubrolokaliteter i Snåsa Magne Husby Tom Roger Østerås Undersøkelse av to hubrolokaliteter i Snåsa 2017 Magne Husby Tom Roger Østerås Nord universitet FoU-rapport nr. 2 Bodø 2017 Undersøkelse av to hubrolokaliteter i Snåsa 2017 Magne Husby Tom Roger Østerås

Detaljer

Biologi og bestandsstatus hos hubro v/ Karl-Otto Jacobsen

Biologi og bestandsstatus hos hubro v/ Karl-Otto Jacobsen Biologi og bestandsstatus hos hubro v/ Karl-Otto Jacobsen Workshop om vindkraft, kraftledninger og hubro Trondheim 24.02.2009 Kort om hubroen Hubroen vår er verdens største ugle 60-75 cm høy 1,5-2,8 kg

Detaljer

GJENNOMGANG AV NOEN UTVALGTE ARTER I NORD-TRØNDELAG. Hubro Hønsehauk Sædgås Vipe Storspove - Sanglerke Jaktfalk Horndykker Kongeørn

GJENNOMGANG AV NOEN UTVALGTE ARTER I NORD-TRØNDELAG. Hubro Hønsehauk Sædgås Vipe Storspove - Sanglerke Jaktfalk Horndykker Kongeørn -HVA GJØR VI? -Hva sier lovverket? -Innhent kunnskap om forekomsten av artene -Hvordan forholde seg til rødlistede arter -Søke råd om tiltak hos de som har kunnskapen GJENNOMGANG AV NOEN UTVALGTE ARTER

Detaljer

Håndtering av sensitive artsdata

Håndtering av sensitive artsdata Håndtering av sensitive artsdata Hva er sensitiv artsinformasjon? all nøyaktig informasjon om arter som man ikke kan finnes ved bruk av normalt åpne kilder og søkemotorer som kartinformasjon, internett

Detaljer

UTREDNING. Frøya vindkraft 1. Status for svartand, storlom, smålom, hønsehauk og hubro før bygging av vindkraftverk. Magne Husby Martin Pearson

UTREDNING. Frøya vindkraft 1. Status for svartand, storlom, smålom, hønsehauk og hubro før bygging av vindkraftverk. Magne Husby Martin Pearson UTREDNING Frøya vindkraft 1 Status for svartand, storlom, smålom, hønsehauk og hubro før bygging av vindkraftverk Magne Husby Martin Pearson Høgskolen i Nord-Trøndelag Utredning nr 174 Steinkjer 2015 Frøya

Detaljer

Undersøkelse av mulige hekkelokaliteter for hubro i forbindelse med konsekvensutredning for ny E6 Åsen Mære i Nord-Trøndelag

Undersøkelse av mulige hekkelokaliteter for hubro i forbindelse med konsekvensutredning for ny E6 Åsen Mære i Nord-Trøndelag Undersøkelse av mulige hekkelokaliteter for hubro i forbindelse med konsekvensutredning for ny E6 Åsen Mære i Nord-Trøndelag Magne Husby Tom Roger Østerås Nord universitet FoU-rapport nr. 5 Bodø 2017 Undersøkelse

Detaljer

Norsk Ornitologisk Forening Foreningen for fuglevern

Norsk Ornitologisk Forening Foreningen for fuglevern - Årets fugl 2008 - Inngikk etter hvert som en del av handlingsplanen for hubro - I forkant av prosjektet ansett som svært viktig for norsk naturforvaltning å gjennomføre nye og grundige registreringer

Detaljer

Norsk Ornitologisk Forening (NOF)

Norsk Ornitologisk Forening (NOF) Norsk Ornitologisk Forening (NOF) Sandgata 30 B N-7012 Trondheim e-post: nof@birdlife.no internett: www.birdlife.no Telefon: (+ 47) 73 84 16 40 Bankgiro: 4358.50.12840 Org. nr.: 970 089 748 NVA Miljødirektoratet

Detaljer

Påvirkninger eksempler på arter/rovfugl som krever hensyn ved tiltak og dispensasjoner i skogområder

Påvirkninger eksempler på arter/rovfugl som krever hensyn ved tiltak og dispensasjoner i skogområder Påvirkninger eksempler på arter/rovfugl som krever hensyn ved tiltak og dispensasjoner i skogområder Hønsehauk 2011: kun 36 % av kjente lokaliteter gått ut av bruk 2014: hekking kun ved 25% av kjente lok

Detaljer

Arealbruk i hekkeområdene til store rovfugl Innledning til diskusjon

Arealbruk i hekkeområdene til store rovfugl Innledning til diskusjon 1 Arealbruk i hekkeområdene til store rovfugl Innledning til diskusjon Hovedfokus på hubro men relevant for andre rovfuglarter Bjørn Rangbru, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Negative «påvirkningsfaktorer»

Detaljer

UTREDNING. Snillfjord vindkraft 1. Status for svartand, storlom, smålom, hønsehauk og hubro før bygging av vindkraftverk. Magne Husby Martin Pearson

UTREDNING. Snillfjord vindkraft 1. Status for svartand, storlom, smålom, hønsehauk og hubro før bygging av vindkraftverk. Magne Husby Martin Pearson UTREDNING Snillfjord vindkraft 1 Status for svartand, storlom, smålom, hønsehauk og hubro før bygging av vindkraftverk Magne Husby Martin Pearson Høgskolen i Nord-Trøndelag Utredning nr 178 Steinkjer 2015

Detaljer

Tilleggsutredninger på naturmangfold for Faurefjellet vindkraftverk

Tilleggsutredninger på naturmangfold for Faurefjellet vindkraftverk NOTAT Vår ref.: Dato: 6. november 2013 Tilleggsutredninger på naturmangfold for Faurefjellet vindkraftverk 1. Innledning Dette notatet omhandler tilleggsutredninger om naturmangfold i forbindelse med omsøkte

Detaljer

BESTAND, AREALBRUK OG HABITATBRUK HOS HUBRO PÅ HØG-JÆREN/DALANE, ROGALAND Kortversjon August 2013

BESTAND, AREALBRUK OG HABITATBRUK HOS HUBRO PÅ HØG-JÆREN/DALANE, ROGALAND Kortversjon August 2013 BESTAND, AREALBRUK OG HABITATBRUK HOS HUBRO PÅ HØG-JÆREN/DALANE, ROGALAND Kortversjon August 2013 Innledning Dette er en kortfattet framstilling av den vitenskapelige rapporten Ecofact rapport 153, Hubro

Detaljer

UTREDNING. Fosen vindkraft 1. Status for svartand, storlom, smålom, hønsehauk og hubro før bygging av vindkraftverk og kraftledninger

UTREDNING. Fosen vindkraft 1. Status for svartand, storlom, smålom, hønsehauk og hubro før bygging av vindkraftverk og kraftledninger UTREDNING Fosen vindkraft 1 Status for svartand, storlom, smålom, hønsehauk og hubro før bygging av vindkraftverk og kraftledninger Magne Husby Audun Eriksen Rolf Terje Kroglund Tom Roger Østerås Jan Eivind

Detaljer

Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014. Torgrim Breiehagen og Per Furuseth

Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014. Torgrim Breiehagen og Per Furuseth Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014 Torgrim Breiehagen og Per Furuseth Februar 2015 Sammendrag Denne rapporten fra Naturvernforbundet i Buskerud sammenfatter forekomsten av horndykker (Podiceps

Detaljer

Retningslinjer for håndtering av sensitive artsdata

Retningslinjer for håndtering av sensitive artsdata VEILEDER M-606 2016 Retningslinjer for håndtering av sensitive artsdata Retningslinjer for håndtering av sensitive data Utførende institusjon: Miljødirektoratet Kontaktperson i Miljødirektoratet: Nils

Detaljer

NATURFORVALTEREN AKSJESELSKAP

NATURFORVALTEREN AKSJESELSKAP NATURFORVALTEREN AKSJESELSKAP NATURFORVALTEREN AKSJESELSKAP Tittel: Kartlegging av hubro på Høg-Jæren hekkesesongen 2007 Oppdragsgiver: Lyse Produskjon AS, Shell Wind Energy, Fred Olsen Renewables, Statskog,

Detaljer

Endring av rødlistestatus for hubro på sviktende grunnlag?

Endring av rødlistestatus for hubro på sviktende grunnlag? Endring av rødlistestatus for hubro på sviktende grunnlag? I artikkelen Kunnskapen om hubroen er styrket (Øien m.fl. 2014) blir det foreslått å nedgradere hubroens rødlistestatus fra sterkt truet til sårbar.

Detaljer

Mulige rødlistede arter av hauke- og falkefamilien ved Staviåsen langs Hurdalssjøens østside, Utført på oppdrag fra Asplan Viak

Mulige rødlistede arter av hauke- og falkefamilien ved Staviåsen langs Hurdalssjøens østside, Utført på oppdrag fra Asplan Viak Foto Roger Nesje Mulige rødlistede arter av hauke- og falkefamilien ved Staviåsen langs Hurdalssjøens østside, 2015 Utført på oppdrag fra Asplan Viak Feltarbeid ved Roger Nesje Oppdrag I forbindelse med

Detaljer

Handlingsplan for hubro. Årsrapport Miljøvernavdelinga

Handlingsplan for hubro. Årsrapport Miljøvernavdelinga Handlingsplan for hubro Årsrapport 2013 Miljøvernavdelinga Rapport 2 / 2014 Tittel: Handlingsplan for hubro. Årsrapport 2013. Rapport 2 / 2014. Utgiver: Fylkesmannen i Nordland Antall sider:10 ISBN:978-82-92558-59-1

Detaljer

Hvorfor er noen arter truet og kan vi hjelpe dem? Inge Hafstad Seniorrådgiver

Hvorfor er noen arter truet og kan vi hjelpe dem? Inge Hafstad Seniorrådgiver Hvorfor er noen arter truet og kan vi hjelpe dem? Inge Hafstad Seniorrådgiver Hva er en rødlistet art kontra truet art? Alle artene på rødlista kalles «rødlistede arter». Rødlistede arter kategoriseres

Detaljer

Nasjonal handlingsplan for hubro

Nasjonal handlingsplan for hubro Nasjonal handlingsplan for hubro Status pr. 20.02.2009 Rica Nidelven Hotell 24. febr. Oversikt over handlingsplaner februar 2009 6 hp ferdige i drift Fjellrev (2003), damfrosk, rød skogfrue, elvemusling

Detaljer

Rypetoppen Adenturepark Effekter på utvalgte fuglearter. Magne Husby Tom Roger Østerås

Rypetoppen Adenturepark Effekter på utvalgte fuglearter. Magne Husby Tom Roger Østerås Rypetoppen Adenturepark Effekter på utvalgte fuglearter Magne Husby Tom Roger Østerås Nord universitet Utredning nr. 4 Bodø 2016 Rypetoppen Adventurepark Effekter på utvalgte fuglearter Magne Husby Tom

Detaljer

Forekomst av jaktfalk i Oppland fylke

Forekomst av jaktfalk i Oppland fylke Forekomst av jaktfalk i Oppland fylke Foto: Thor Østbye Norsk Ornitologisk Forening, avd. Oppland v/jon Opheim Norsk Ornitologisk Forening, avd. Oppland gjennomførte i 2007 en større undersøkelse på jaktfalk

Detaljer

Kartlegging av potensielt farlige 22 kv kraftlinjer og stolpekonstruksjoner i nærheten av hekkelokaliteter for hubro

Kartlegging av potensielt farlige 22 kv kraftlinjer og stolpekonstruksjoner i nærheten av hekkelokaliteter for hubro Ecofact rapport 75 Kartlegging av potensielt farlige 22 kv kraftlinjer og stolpekonstruksjoner i nærheten av hekkelokaliteter for hubro Fylkesmannen i Hordaland Bjarne Oddane www.ecofact.no ISSN: 1891-5450

Detaljer

Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud Torgrim Breiehagen & Per Furuseth

Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud Torgrim Breiehagen & Per Furuseth Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2016 Torgrim Breiehagen & Per Furuseth Februar 2017 Sammendrag horndykker 2016 Denne rapporten fokuserer på hekkeperioden av horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud

Detaljer

B Landsdekkende kartlegging (ekstensiv overvåking)

B Landsdekkende kartlegging (ekstensiv overvåking) B Landsdekkende kartlegging (ekstensiv overvåking) Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt (www.rovdata.no) Versjon 09.03.2015 Frister 1. oktober: alle data skal være registrert i Rovbase. 1. desember:

Detaljer

Hensyn til biologisk mangfold ved etablering av skuterløyper

Hensyn til biologisk mangfold ved etablering av skuterløyper Hensyn til biologisk mangfold ved etablering av skuterløyper Miljømila 21.10.2014 Heidi-Marie Gabler, ylkesmannen i Troms Naturmangfold og skuterløper Heidi-Marie Gabler I planarbeidet med nye skuterløyper

Detaljer

Spøkelse og planlegging: Korleis ta omsyn til hubroen? Magnus Johan Steinsvåg Alle fotos M.J.S. om ingen andre er nemnt

Spøkelse og planlegging: Korleis ta omsyn til hubroen? Magnus Johan Steinsvåg Alle fotos M.J.S. om ingen andre er nemnt Spøkelse og planlegging: Korleis ta omsyn til hubroen? Magnus Johan Steinsvåg Alle fotos M.J.S. om ingen andre er nemnt Miljøvern og klimaavdelinga Dagkonferanse om naturmangfaldlova 27. nov 2014 1 Hubroen

Detaljer

Manual for registrering av hekkefunn i www.artsobservasjoner.no/fugler (AO)

Manual for registrering av hekkefunn i www.artsobservasjoner.no/fugler (AO) Manual for registrering av hekkefunn i www.artsobservasjoner.no/fugler (AO) LRSK Vest-Agder Dato for siste revisjon: 08.05.15 Riktig bruk av aktiviteter Første bud for at en observasjon skal bli registrert

Detaljer

NORGES SKOGEIERFORBUND

NORGES SKOGEIERFORBUND NORGES SKOGEIERFORBUND Vår dato: 2011-12-22 Deres dato: 20.6.2011 Vår ref: B11194/10-131 Deres ref: 2009/4437 Til Fylkesmannen i Nordland Statens hus Moloveien 10 8002 Bodø Att: Mia Marthinus Husdal Retningslinjer

Detaljer

Hvorfor er noen arter truet? Inge Hafstad Seniorrådgiver

Hvorfor er noen arter truet? Inge Hafstad Seniorrådgiver Hvorfor er noen arter truet? Inge Hafstad Seniorrådgiver Hva er en rødlistet art kontra truet art? Alle artene på rødlista kalles «rødlistede arter». Rødlistede arter kategoriseres under seks forskjellige

Detaljer

Handlingsplan for hubro. Årsrapport Miljøvernavdelinga

Handlingsplan for hubro. Årsrapport Miljøvernavdelinga Handlingsplan for hubro Årsrapport 2015 Miljøvernavdelinga Rapport 2 / 2016 Tittel: Handlingsplan for hubro. Årsrapport 2015. Rapport 2 / 2016. Utgiver: Fylkesmannen i Nordland Antall sider:12 ISBN:978-82-92558-68-3

Detaljer

Årsrapport 2011 Rapport 2012-1

Årsrapport 2011 Rapport 2012-1 Oppfølging av handlingsplan for hubro Årsrapport 2011 Rapport 2012-1 2 Fylkesmannen i Nordland Moloveien 10 8002 Bodø Rapport Nr. 2012-1 Tittel: Oppfølging av handlingsplan for hubro. Årsrapport 2011 Utgiver:

Detaljer

Prosjekt Vandrefalk Sør-Trøndelag Årsrapport 2005

Prosjekt Vandrefalk Sør-Trøndelag Årsrapport 2005 Prosjekt Vandrefalk Sør-Trøndelag Årsrapport 2005 Lorentz Noteng NOF rapport 3-2006 Norsk Onitologisk Forening e-post: NOF@birdlife.no e-post forfatter: lonot@online.no Tel. forfatter: 911 06808 Publikasjon:

Detaljer

Handlingsplan for hubro. Årsrapport Miljøvernavdelinga

Handlingsplan for hubro. Årsrapport Miljøvernavdelinga Handlingsplan for hubro Årsrapport 2014 Miljøvernavdelinga Rapport 3 / 2015 Tittel: Handlingsplan for hubro. Årsrapport 2014. Rapport 3/ 2015. Utgiver: Fylkesmannen i Nordland Antall sider:14 ISBN:978-82-92558-66-9

Detaljer

Vandrefalk (falco peregrinus)

Vandrefalk (falco peregrinus) Vandrefalk (falco peregrinus) Hawking og falconering Jakt med hauker heter på engelsk hawking og dekker jakten med de kortvingede rovfuglene. Det ble i eldre tider skilt mellom de kortvingede haukene (=

Detaljer

NOTAT HUBROLYTTING VED PLANLAGTE GILJA VINDKRAFTVERK VÅREN 2015 BAKGRUNN METODER OG MATERIALE

NOTAT HUBROLYTTING VED PLANLAGTE GILJA VINDKRAFTVERK VÅREN 2015 BAKGRUNN METODER OG MATERIALE NOTAT Vår ref.: Dato: 5. mai 2015 HUBROLYTTING VED PLANLAGTE GILJA VINDKRAFTVERK VÅREN 2015 BAKGRUNN Fred Olsen Renewables fikk den 26.6.2013 tildelt konsesjon på utbygging av Gilja vindkraftverk. Det

Detaljer

Handlingsplan for hubro. Årsrapport 2012. Miljøvernavdelinga

Handlingsplan for hubro. Årsrapport 2012. Miljøvernavdelinga Handlingsplan for hubro Årsrapport 2012 Miljøvernavdelinga Rapport 8 /2013 Tittel: Handlingsplan for hubro. Årsrapport 2012 Utgiver: Fylkesmannen i Nordland Antall sider: 11 ISBN: 978-82-92558-57-7 Dato:

Detaljer

Kunnskapen om hubroen er styrket

Kunnskapen om hubroen er styrket Kunnskapen om hubroen er styrket I 2008 startet NOF opp en femårig kartlegging av hubro i Norge. Denne artikkelen oppsummerer resultatene fra kartleggingen. På bakgrunn av opplysninger samlet inn fra 1420

Detaljer

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse Lomvi i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Lomvi i Norskehavet Publisert 15.02.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Tilstanden for den norske lomvibestanden er

Detaljer

Jeløgata 2, gnr./bnr. 2/1250, Moss kommune har ingen registrerte sårbare eller trua arter i Artsdatabankens Artskart innenfor eiendomsgrensen.

Jeløgata 2, gnr./bnr. 2/1250, Moss kommune har ingen registrerte sårbare eller trua arter i Artsdatabankens Artskart innenfor eiendomsgrensen. Vedlegg Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer kap. 6 Fredete eiendommer i Entra Eiendoms landsverneplan forekomster av sårbare eller trua arter eller verneverdige naturtyper, naturområder,

Detaljer

Havørn i Nord-Norge. Trond Johnsen og Jan Ove Bustnes

Havørn i Nord-Norge. Trond Johnsen og Jan Ove Bustnes Havørn i Nord-Norge Trond Johnsen og Jan Ove Bustnes På norskekysten ser man i dag stort sett med blide øyne på havørna, men det har ikke alltid vært slik. Den var lenge etterstrebet, og da den endelig

Detaljer

Hekking av havørn i forbindelse med akvakulturanlegg i Juvika i Solund kommune 2016

Hekking av havørn i forbindelse med akvakulturanlegg i Juvika i Solund kommune 2016 Notat Hekking av havørn i forbindelse med akvakulturanlegg i Juvika i Solund kommune 2016 Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE LFI

Detaljer

Åpenhetsregime og maskeringsnivå

Åpenhetsregime og maskeringsnivå Trønderlav eskyttelsesobjekt: Voksested Gjeldende retn.linje: ; presis informasjon R nsvarsart: Ja Fredet (truet art): Nei Dato: 6.11.2014 Svein T. åtvik, Kjell Tore Hansen 1 3 4 5 6 Nyoppdagede lokaliteter

Detaljer

Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2013. Torgrim Breiehagen og Per Furuseth

Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2013. Torgrim Breiehagen og Per Furuseth Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2013 Torgrim Breiehagen og Per Furuseth Desember 2013 Sammendrag Denne rapporten fra Naturvernforbundet i Buskerud sammenfatter forekomsten av horndykker (Podiceps

Detaljer

2 0 1 1-2 0 1 2 b i r d w a t c h - e a g l e s

2 0 1 1-2 0 1 2 b i r d w a t c h - e a g l e s 2 0 1 1-2 0 1 2 b i r d w a t c h - e a g l e s w w w. b i r d w a t c h. n o f o t o : t o m d y r i n g w w w. t o m d y r i n g. c o m 2 0 1 1 b i r d w a t c h er en organisasjon som vil tilby unike

Detaljer

Hva skjer med våre sjøfugler?

Hva skjer med våre sjøfugler? Krykkje. Foto: John Atle Kålås Hva skjer med våre sjøfugler? John Atle Kålås. Oslo 18 november 2015. Antall arter Hva er en sjøfugl? Tilhold på havet stort sett hele livet. Henter all sin føde fra havet.

Detaljer

Artsdatabanken og rødlista. Naturdatas viltkonferanse Stjørdal Ivar Myklebust

Artsdatabanken og rødlista. Naturdatas viltkonferanse Stjørdal Ivar Myklebust Artsdatabanken og rødlista Naturdatas viltkonferanse Stjørdal 061115 Ivar Myklebust Kort om Artsdatabanken Etablert i 2005 Underlagt Kunnskapsdepartementet, som også oppnevner styret Nasjonalt fellesforetak,

Detaljer

Hubro. - nattens kjempe er truet -

Hubro. - nattens kjempe er truet - Hubro - nattens kjempe er truet - Få opplevelser frembringer villmarksfølelsen på samme måte som hubroens trolske rop, rungende over skogen en stille vårkveld. Skulle du i tillegg være heldig å få se denne

Detaljer

Møte med beitelaga 2013. Regionalt rovviltansvarleg SNO, Rein-Arne Golf

Møte med beitelaga 2013. Regionalt rovviltansvarleg SNO, Rein-Arne Golf Møte med beitelaga 2013. Regionalt rovviltansvarleg SNO, Rein-Arne Golf RVK-ar i Sogn og Fjordane. Namn: Tlf: Ansvarsområde: Ingolv Folven 481 31 838 Region Nordfjord Finn Olav Myrhen 992 02 664 Region

Detaljer

Hekkebiologiske undersøkelser og overvåking av kattugle i Nord-Trøndelag i 2007

Hekkebiologiske undersøkelser og overvåking av kattugle i Nord-Trøndelag i 2007 Hekkebiologiske undersøkelser og overvåking av kattugle i Nord-Trøndelag i 2007 Ingar Jostein Øien & Jan-Erik Frisli NOF rapport 1-2008 Norsk Onitologisk Forening e-post: ingar@birdlife.no Norsk Ornitologisk

Detaljer

Norsk ornitologisk forening

Norsk ornitologisk forening Rapport 8-2014 Status for hubro i Norge Norsk ornitologisk forening Ingar Jostein Øien, Oddvar Heggøy, Paul Shimmings, Tomas Aarvak, Karl-Otto Jacobsen, Bjarne Oddane, Peter Sjolte Ranke & Odd Frydenlund

Detaljer

NOTAT 1. BAKGRUNN 2. METODE OG DATAGRUNNLAG

NOTAT 1. BAKGRUNN 2. METODE OG DATAGRUNNLAG NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Bamble kommune Del: Kartlegging naturmiljø Dato: 31.08.2012 Skrevet av: Rune Solvang Arkiv: Kvalitetskontr: Kjell Sverre Rogn (Bamble kommune) Oppdrag nr: 527 475 1. BAKGRUNN

Detaljer

Hubro på Karmøya og vindkraft. Nils Røv Karl-Otto Jacobsen

Hubro på Karmøya og vindkraft. Nils Røv Karl-Otto Jacobsen 239 Hubro på Karmøya og vindkraft Nils Røv Karl-Otto Jacobsen NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding

Detaljer

Ornitologiske registreringer på deler av Grøhøgdmyra og Barvikmyra og Blodskyttsodden naturreservat 2012

Ornitologiske registreringer på deler av Grøhøgdmyra og Barvikmyra og Blodskyttsodden naturreservat 2012 Ornitologiske registreringer på deler av Grøhøgdmyra og Barvikmyra og Blodskyttsodden naturreservat 2012 Utført av: BIOTOPE arkitektur & natur På oppdrag av FeFo BIOTOPE AS Krokgata 12, 9950 Vardø www.biotope.no

Detaljer

Handlingsplan for hubro. Årsrapport Miljøvernavdelinga. Rapport 1/17

Handlingsplan for hubro. Årsrapport Miljøvernavdelinga. Rapport 1/17 Handlingsplan for hubro Årsrapport 2016 Miljøvernavdelinga Rapport 1/17 Tittel: Handlingsplan for hubro. Årsrapport 2016. Rapport 1/17 Utgiver: Fylkesmannen i Nordland Antall sider: 12 ISBN: 978-82-92558-75-1

Detaljer

Jaktfalk i Buskerud Utbredelse og trusler

Jaktfalk i Buskerud Utbredelse og trusler Jaktfalk i Buskerud Utbredelse og trusler Lars Egil Furuseth og Per Furuseth Hunnfuglen på en av lokalitetene i Ål fotografert 16. juni 2007. Foto: Magne Ove Furuseth Februar 2009 SAMMENDRAG I 2008 ble

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR HÅNDTERING AV STEDFESTET INFORMASJON OM BIOLOGISK MANGFOLD

RETNINGSLINJER FOR HÅNDTERING AV STEDFESTET INFORMASJON OM BIOLOGISK MANGFOLD 1 RETNINGSLINJER FOR HÅNDTERING AV STEDFESTET INFORMASJON OM BIOLOGISK MANGFOLD Februar 2007 Innhold 1. Formål og målgruppe 2. Bakgrunn 3. Lovgivning 4. Saksbehandling ved krav om opplysninger 5. Behovet

Detaljer

Farlige kjemikalier og miljøeffekter

Farlige kjemikalier og miljøeffekter Farlige kjemikalier og miljøeffekter Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/kjemikalier/effekter-helse-miljo/farlige-kjemikalier-miljoeffekter/ Side 1 / 5 Farlige kjemikalier og miljøeffekter

Detaljer

Resultater fra NOFs landsdekkende kartlegging av hubro i 2009

Resultater fra NOFs landsdekkende kartlegging av hubro i 2009 Resultater fra NOFs landsdekkende kartlegging av hubro i 2009 Peter Sjolte Ranke, Ingar Jostein Øien, Karl-Otto Jacobsen Bjarne Oddane, Odd Frydenlund Steen & Tomas Aarvak NOF rapport 4-2010 NOF RAPPORTSERIE

Detaljer

Hekkebiologiske undersøkelser og overvåking av kattugle i Nord-Trøndelag i 2006

Hekkebiologiske undersøkelser og overvåking av kattugle i Nord-Trøndelag i 2006 Hekkebiologiske undersøkelser og overvåking av kattugle i Nord-Trøndelag i 2006 Ingar Jostein Øien & Jan-Erik Frisli NOF rapport 2-2007 Norsk Onitologisk Forening e-post: ingar@birdlife.no Publikasjon:

Detaljer

Hubro på Sleneset og vindkraft. Karl-Otto Jacobsen Nils Røv

Hubro på Sleneset og vindkraft. Karl-Otto Jacobsen Nils Røv 264 Hubro på Sleneset og vindkraft Karl-Otto Jacobsen Nils Røv NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding

Detaljer

Referat fra årlig møte i nasjonal referansegruppe for hubro

Referat fra årlig møte i nasjonal referansegruppe for hubro Referat fra årlig møte i nasjonal referansegruppe for hubro Tid og sted: 20.04.17 hos Miljødirektoratet, Trondheim Til stede: Fra Miljødirektoratet: Arild Espelien og Knut Morten Vangen Fra SNO: Georg

Detaljer

Overvåking av takhekkende måker i Stavangerregionen

Overvåking av takhekkende måker i Stavangerregionen Ecofact rapport 41 Overvåking av takhekkende måker i Stavangerregionen Rapport fra 2010-sesongen Bjarne Oddane og Roy Mangersnes www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-039-0 Overvåking av takhekkende

Detaljer

Kartlegging av sjøfugl i planlagte Lofotodden nasjonalpark juni 2013

Kartlegging av sjøfugl i planlagte Lofotodden nasjonalpark juni 2013 Kartlegging av sjøfugl i planlagte Lofotodden nasjonalpark juni 2013 Rapport 2013-35 Forsidebilde Toppskarv utenfor kolonien i Skarveura i Flakstad kommune. Foto: Bjørn Harald Larsen, 6.6.2013. RAPPORT

Detaljer

Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2012. Bestandsstørrelse og hekkesuksess.

Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2012. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2012. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Oppdragsgiver: Statens Naturoppsyn Kristiansand (SNO) Gjennomført av: Norsk Ornitologisk

Detaljer

KARTLEGGING AV FARLIGE STOLPEKONSTRUKSJONER OG LINJESTREKNINGER FOR HUBRO I HITRA OG FRØYA KOMMUNER I SØR-TRØNDELAG.

KARTLEGGING AV FARLIGE STOLPEKONSTRUKSJONER OG LINJESTREKNINGER FOR HUBRO I HITRA OG FRØYA KOMMUNER I SØR-TRØNDELAG. KARTLEGGING AV FARLIGE STOLPEKONSTRUKSJONER OG LINJESTREKNINGER FOR HUBRO I HITRA OG FRØYA KOMMUNER I SØR-TRØNDELAG. MARTIN PEARSON Denne versjonen av rapporten gir eksempel på hvordan et kartleggingsarbeid

Detaljer

Overvåking av takhekkende måker i Stavangerregionen

Overvåking av takhekkende måker i Stavangerregionen Ecofact rapport 125 Overvåking av takhekkende måker i Stavangerregionen Rapport fra 2011-sesongen Bjarne Oddane og Roy Mangersnes www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-123-6 Overvåking av takhekkende

Detaljer

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette Identifisering av voksne måker WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Feltbestemmelse av måker kan være

Detaljer

Meldt fravær: Kjartan Knutsen (SNO), Knut Morten Vangen (SNO), Marte Conradi (FMOP), Svein Søgnen (Norges Skogeierforbund).

Meldt fravær: Kjartan Knutsen (SNO), Knut Morten Vangen (SNO), Marte Conradi (FMOP), Svein Søgnen (Norges Skogeierforbund). REFERAT MØTE: Hubromøte Tid: 28.04.2016 Sted: Miljødirektoratet Møteleder: Mia Marthinus Husdal Referent: Ragnhild Redse Mjaaseth Tilstede: Annette Fosså (FMRO), Arild Espelien (Miljødirektoratet), Bjørn

Detaljer

Grågås i Arendal og Grimstad

Grågås i Arendal og Grimstad Grågås i Arendal og Grimstad -utbredelse og bestandsutvikling Foto: Rolf Jørn Fjærbu Jan Helge Kjøstvedt & Rolf Jørn Fjærbu NOF avd. Aust-Agder et oppdrag fra Arendal og Grimstad kommuner Fugler i Aust-Agder

Detaljer

Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2013. Bestandsstørrelse og hekkesuksess.

Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2013. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2013. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Oppdragsgiver: Statens Naturoppsyn Kristiansand (SNO) Gjennomført av: Norsk Ornitologisk

Detaljer

Overvåking av hubro i Norge i 2012 NOF-notat

Overvåking av hubro i Norge i 2012 NOF-notat Overvåking av hubro i Norge i 2012 NOF-notat 2013-11 Norsk Ornitologisk Forening E-post: nof@birdlife.no Rapport til: Direktoratet for naturforvaltning og Fylkesmannens miljøvernavdeling i Nordland. Publikasjonstype:

Detaljer

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse Lomvi i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Lomvi i Norskehavet Publisert 29.11.2013 av Miljødirektoratet ja Tilstanden for den norske lomvibestanden er svært alvorlig. Det kan være et tidsspørsmål

Detaljer

Sjøfuglenes hekkesyklus i Telemark, Aust- Agder og Vest-Agder; momenter relatert til tidsperioden for ilandstigningsforbud i sjøfuglreservatene

Sjøfuglenes hekkesyklus i Telemark, Aust- Agder og Vest-Agder; momenter relatert til tidsperioden for ilandstigningsforbud i sjøfuglreservatene Sjøfuglenes hekkesyklus i Telemark, Aust- Agder og Vest-Agder; momenter relatert til tidsperioden for ilandstigningsforbud i sjøfuglreservatene CHRISTIAN STEEL Fugler i Aust-Agder Supplement nr. 1 2003

Detaljer

Årsrapport 2009 Rapport

Årsrapport 2009 Rapport Oppfølging av handlingsplan for hubro Årsrapport 2009 Rapport 2010-1 2 Fylkesmannen i Nordland Moloveien 10 8002 Bodø Rapport Nr. 2010-1 Tittel: Oppfølging av handlingsplan for hubro. Årsrapport 2009 Utgiver:

Detaljer

A Overvåking av kongeørn i intensivområder

A Overvåking av kongeørn i intensivområder A Overvåking av kongeørn i intensivområder Versjon 25.03.2013 Prioriterte registreringsperioder i intensivområdene Februar-April Status i territorier/reir 20. juni 31. juli Reirkontroll 1. august 15. september

Detaljer

NÆRINGSMESSIG BETYDNING FOR REPRODUKSJON HOS HUBRO PÅ HITRA / FRØYA Martin Pearson

NÆRINGSMESSIG BETYDNING FOR REPRODUKSJON HOS HUBRO PÅ HITRA / FRØYA Martin Pearson NÆRINGSMESSIG BETYDNING FOR REPRODUKSJON HOS HUBRO PÅ HITRA / FRØYA Martin Pearson 1 HVORDAN DESIMERE HUBRO PÅ EN MEST MULIG EFFEKTIV MÅTE BEGRENSE NÆRINGSTILGANGEN VED: 1. PLANTE TIL KYSTLYNGHEIA MED

Detaljer

Svar på høyring av forslag til nye retningslinjer om stadfesta informasjon om sensitive artar

Svar på høyring av forslag til nye retningslinjer om stadfesta informasjon om sensitive artar Dykkar ref.: Vår dato: 01.12.2015 Vår ref.: 2015/11935 Arkivnr.: 433.6 Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Postadresse: Postboks 59 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Lagårdsveien

Detaljer

Kollerudvika naturreservat Kartlegging av fuglelivet, sommeren 2009

Kollerudvika naturreservat Kartlegging av fuglelivet, sommeren 2009 Kollerudvika naturreservat Kartlegging av fuglelivet, sommeren 2009 Av Geir S. Andersen og Håkan Billing Foto Håkan Billing Sammenstilt av Håkan Billing Innledning På oppdrag av Fylkesmannen i Oslo og

Detaljer

Mars 2009. Retningslinjer for håndtering av stedfestet informasjon om biologisk mangfold

Mars 2009. Retningslinjer for håndtering av stedfestet informasjon om biologisk mangfold Mars 2009 Retningslinjer for håndtering av stedfestet informasjon om biologisk mangfold Innhold 1. Formål og målgruppe...4 2. Bakgrunn...4 3. Lovgivning...5 4. Saksbehandling ved krav om opplysninger...

Detaljer

FUGLER I JORDBRUKSLANDSKAPET. Wendy Fjellstad & Christian Pedersen

FUGLER I JORDBRUKSLANDSKAPET. Wendy Fjellstad & Christian Pedersen FUGLER I JORDBRUKSLANDSKAPET Wendy Fjellstad & Christian Pedersen Hvorfor fugl? Fugler er en dyregruppe som globalt sett er en mye brukt og godt egnet indikator Gode indikatorer på mange miljøfaktorer

Detaljer

REFERAT HANDLINGSPLAN FOR HUBRO

REFERAT HANDLINGSPLAN FOR HUBRO REFERAT HANDLINGSPLAN FOR HUBRO Møte med nasjonal referansegruppe, 2013 Tid: Sted: Møteleder: Referent: Tilstede: 26. 27. august Sleneset, Lurøy kommune (Nordland) Gunnar Rofstad, Fylkesmannen i Nordland

Detaljer

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg for Midtre Nordland nasjonalparkstyre. Utvalg: Møtested: Epost, Mailmøte Dato: Tidspunkt:

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg for Midtre Nordland nasjonalparkstyre. Utvalg: Møtested: Epost, Mailmøte Dato: Tidspunkt: Møteinnkalling Arbeidsutvalg for Midtre Nordland nasjonalparkstyre Utvalg: Møtested: Epost, Mailmøte Dato: 12.05.2016 Tidspunkt: -1- Saksliste Utvalgssaksnr AU 6/2016 Junkerdal nasjonalpark - Søknad om

Detaljer

Kartlegging av hekkende horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2012

Kartlegging av hekkende horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2012 Kartlegging av hekkende horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2012 (med sammenligning av data fra 2009 2011) Torgrim Breiehagen og Per Furuseth Desember 2012 Sammendrag Denne rapporten fra Naturvernforbundet

Detaljer

Norsk ornitologisk forening

Norsk ornitologisk forening Rapport 8-2016 Overvåking av hubro i Norge i 2016 Oddvar Heggøy, Ingar Jostein Øien, Leif Gunleifsen, Odd Frydenlund Steen, Magnus Johan Steinsvåg & Odd Undheim Norsk ornitologisk forening Overvåking av

Detaljer

Fjellreven tilbake i Junkeren

Fjellreven tilbake i Junkeren Fjellreven tilbake i Junkeren Fjellreven tilbake i Junkeren Tidligere var fjellreven et vanlig syn i Saltfjellet og i Junkeren i Rana kommune. I løpet av de siste to årene har ni valper fra avlsprogrammet

Detaljer

DAGSTUREN > VÅR > FUGLETUREN > POSTER BLÅMEIS

DAGSTUREN > VÅR > FUGLETUREN > POSTER BLÅMEIS BLÅMEIS (Cyanistes caeruleus) er en fugl i meisefamilien. Den er ca 12 cm lang og veier omtrent 11 gram. Den er lett å kjenne igjen på blåfargen på hodet og den svarte stripen gjennom øyet. Den er i likhet

Detaljer

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart Åkerriksa er en kritisk truet fugleart DET KAN VI GJØRE NOE MED NÅ! Fylkesmannen i Rogaland Åkerriksa er lysebrun og spraglete med brune og grå striper på hodet. Fuglens karakteristiske sang lyder som

Detaljer

Fjellreven tilbake på Finse

Fjellreven tilbake på Finse Fjellreven tilbake på Finse Ville valper på vidda For første gang på et tiår kan du nå treffe vill fjellrev på Finse. Hvert år framover blir det satt ut 10-20 valper fra avlsprogrammet for fjellrev. Målet

Detaljer

Hubro og kraftliner i ytre Hordaland: Prosjekt for betre kunnskap, målretta tiltak og auka overleving av hubro

Hubro og kraftliner i ytre Hordaland: Prosjekt for betre kunnskap, målretta tiltak og auka overleving av hubro Hubro og kraftliner i ytre Hordaland: Prosjekt for betre kunnskap, målretta tiltak og auka overleving av hubro Statusrapport 2013 Fylkesmannen i Hordaland Ecofact AS BKK Nett AS Norsk Ornitologisk Foreining

Detaljer

NINA Minirapport 120. Foreløpige resultater fra prosjekt Restaurering av ærfuglbestanden på Tautra 2005. Svein-Håkon Lorentsen Jo Anders Auran

NINA Minirapport 120. Foreløpige resultater fra prosjekt Restaurering av ærfuglbestanden på Tautra 2005. Svein-Håkon Lorentsen Jo Anders Auran Foreløpige resultater fra prosjekt Restaurering av ærfuglbestanden på Tautra 2005 Svein-Håkon Lorentsen Jo Anders Auran NINA Tungasletta 2 7485 Trondheim Telefon 73 80 14 00 http://www.nina.no NINA Minirapport

Detaljer

Figur 1. Lokalisering av undersøkelsesområdet i Forus næringspark (markert med gult).

Figur 1. Lokalisering av undersøkelsesområdet i Forus næringspark (markert med gult). Notat Vår ref.: Leif Appelgren Dato: 27.10.14 Prosjekt Forus næringspark B5 Innledning På oppdrag fra Asplan Viak har Ecofact utført en kartlegging av naturmangfold i område B5 i Forus næringspark i Sandnes

Detaljer

Høringsuttalelse til forslag til forskrift for prioriterte arter

Høringsuttalelse til forslag til forskrift for prioriterte arter Direktoratet for naturforvaltning Artsforvaltningsavdelingen v/terje Klokk Terje.Klokk@dirnat.no 23. juni 2010 Høringsuttalelse til forslag til forskrift for prioriterte arter SABIMA ser med glede på at

Detaljer

Reguleringsplan ny riksveg 714 over Dolmøya, Hitra kommune - Klagesak knyttet til hubrolokalitet UTTALELSE

Reguleringsplan ny riksveg 714 over Dolmøya, Hitra kommune - Klagesak knyttet til hubrolokalitet UTTALELSE emiljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 200804319-9/HDA 2008/15426 ARE-PI-ES 15.1.2010 Arkivkode: 725.1/1617 Reguleringsplan ny riksveg 714

Detaljer

Kongeørn i Buskerud. Rapport fra kartleggingsarbeidet i 2007. Bestandsstatus og trusler. Thor Erik Jelstad, Lars Egil Furuseth og Per Furuseth

Kongeørn i Buskerud. Rapport fra kartleggingsarbeidet i 2007. Bestandsstatus og trusler. Thor Erik Jelstad, Lars Egil Furuseth og Per Furuseth Kongeørn i Buskerud Rapport fra kartleggingsarbeidet i 2007 Bestandsstatus og trusler Thor Erik Jelstad, Lars Egil Furuseth og Per Furuseth Flaps out! Ungfugl av kongeørn kommer inn for landing. Foto:

Detaljer

Bekjempelse av mink i Agder. Jon Erling Skåtan, SNO

Bekjempelse av mink i Agder. Jon Erling Skåtan, SNO Bekjempelse av mink i Agder. Jon Erling Skåtan, SNO Seminar om skjøtsel og bekjempelse av fremmede arter, 26.-27. januar 2011 Direktoratet for naturforvaltning, Trondheim Prosjektet Tittel: Minkbekjempelse

Detaljer