Overvåking av hubro i Norge i 2014 NOF-notat

Transkript

1 Overvåking av hubro i Norge i 2014 NOF-notat Norsk Ornitologisk Forening E-post: nof@birdlife.no Rapport til: Miljødirektoratet og Fylkesmannens miljøvernavdeling i Nordland. Publikasjonstype: Digitalt dokument (pdf) Anbefalt referanse: Øien, I.J., Gunleifsen, L., Heggøy, O., Oddane, B., Steen, O.F., Steinsvåg, M.J. & Undheim, O Overvåking av hubro i Norge i NOF-notat s. SAMMENDRAG Som en oppfølging av den nasjonale handlingsplanen for hubro overvåkes arten nå i utvalgte områder i Norge. Overvåkingsmetodikken er utarbeidet av NOF i samarbeid med Miljødirektoratet og Fylkesmannen i Nordland. Overvåkingen består av to deler; lytting og lokalisering av territorier, og registrering av produksjon, ringmerking og innsamling av biometriske/genetiske data. I 2012 ble det startet opp overvåking i tre områder hhv i Telemark, Aust-Agder og Høg-Jæren i Rogaland, og i 2013 ble det utvidet med ytterligere et område i Hordaland. Det første året var et svært dårlig hekkeår for hubro, mens 2013 ble noe bedre i Rogaland og Hordaland. I studieområdet i Rogaland ble det påvist tilhold av hubro i 19 av de 21 territoriene i Det ble registrert fem hekkinger og en sannsynlig hekking i Rogaland i Dette utgjør et middels godt år. I studieområdet i Aust-Agder ble det i 2014 påvist tilhold av hubro i 10 av 20 territorier. Seks hekkeforsøk ble påvist, hvorav fem var vellykkede. I overvåkingsområdet i Telemark ble det konstatert tilhold av hubro på 6 av 19 overvåkingslokaliteter. Ett hekkeforsøk ble påvist, hvor det ble produsert to unger. I overvåkingsområdet i Hordaland ble det påvist tilhold av hubro ved til sammen 9 av 17 lokaliteter. Ved fem av disse ble det påvist hekkeforsøk. I tillegg ble det sannsynligvis produsert unger ved ytterligere én lokalitet i Hordaland.

2 INNHOLD SAMMENDRAG... 1 INNHOLD INNLEDNING GJENNOMFØRING OVERVÅKINGSOMRÅDER TELEMARK AUST-AGDER ROGALAND (HØG-JÆREN) HORDALAND METODE DEL 1: LYTTING OG LOKALISERING AV NYE TERRITORIER DEL 2: REGISTRERING AV HEKKERESULTAT, RINGMERKING OG PRØVETAKING RESULTATER BESATTE TERRITORIER OG HEKKINGER... 6 Telemark... 7 Aust-Agder... 9 Høg-Jæren Hordaland HEKKERESULTAT, RINGMERKING OG PRØVETAKING Telemark Aust-Agder Høg-Jæren Hordaland SATELLITT-TELEMETRI Aust-Agder Hordaland REFERANSER S ide

3 1. INNLEDNING Hubroen er kategorisert som sterkt truet (EN) på den norske rødlista fra 2010 (Kålås mfl. 2010). NOF valgte hubro som årets fugl i 2008, og avsluttet i 2012 et 5-årig landsdekkende kartleggingsprosjekt for arten (Øien mfl. 2014a). Dette prosjektet inngikk som en del av oppfølgingen av den nasjonale handlingsplanen for hubro som ble iverksatt i 2009 (Direktoratet for naturforvaltning 2009). I 2012 startet NOF opp med overvåking av hubro i utvalgte regioner (Øien mfl. 2013), også dette som en del av oppfølgingen av handlingsplanen. Det ble i 2012 gjennomført overvåking i tre overvåkingsområder; ett i hver av fylkene Aust-Agder, Rogaland og Telemark. Fra og med sesongen 2013 ble overvåkingen utvidet med ytterligere ett overvåkingsområde i Hordaland for å øke den geografiske spredningen og variasjonen i habitater (Øien mfl. 2014b). Gjennom disse overvåkingsområdene samler vi inn konkrete bestandsparametere, som blant annet hekketilslag og hekkesuksess, for å undersøke bestandssvingninger fra år til år. Det er lagt vekt på at områdene skal representere ulike habitat, og at de er lokalisert med en viss geografisk avstand fra hverandre, slik at de gjenspeiler noe av variasjonen i habitatbruk og utbredelse for hubroen i Norge. Overvåkingen består av to deler: 1) Lytting og lokalisering av territorier. Lyttingen er også svært viktig for å lokalisere alternative reirhyller i territorier der hubroparene har flyttet på seg. 2) Påvise konkrete hekkefunn, for deretter å kunne ringmerke unger, samle inn biometriske data og innsamling av fjær- og dun-/blodprøver. Satellitt-telemetri og genetiske analyser inngår også i overvåkingen. Overvåkingen vil være viktig for å dokumentere og forstå hubroens bestandsforhold i Norge. 2. GJENNOMFØRING Hovedpunkter for overvåkingen gjennom sesongen: Systematisk lytting i kjente territorier og mellom disse fra midten av februar til april. Lokalisering av nye territorier og reirplasser innenfor overvåkingsområdet. Registrere trusselfaktorer ved reirplassen ved besøk. Sjekk av alle territorier i hekketida og påfølgende ringmerking av unger. Samtidig med ringmerkingen skal det innhentes reproduksjonsdata, biometriske mål, dun- /blodprøver og innsamling av mytefjær fra reirhyller. Eventuell merking med satellittsendere. Eventuell innsamling av byttedyrsrester. 3 S ide

4 3. OVERVÅKINGSOMRÅDER 3.2 Telemark Koordinator: Odd Frydenlund Steen Avgrensning: Kragerø, Bamble, Porsgrunn, Siljan, Sauherad, Bø, Kvitseid, Drangedal, Fyresdal, Tinn og Notodden kommuner. Antall par: Det er 19 territorier i disse kommunene som inngår i overvåkingen. Antallet territorier hvor det blir konstatert tilhold av hubro, varierer mellom år. 3.3 Aust-Agder Koordinator: Leif Gunleifsen Avgrensning: Bykle, Valle, Bygland, Åmli, Froland, Birkenes, (Grimstad og Lillesand) kommuner. Antall par: Området inneholder 18 kjente territorier. Antallet territorier hvor det blir konstatert tilhold av hubro varierer også her en del mellom år. 3.1 Rogaland (Høg-Jæren) Koordinator: Odd Undheim. Avgrensning: Prosjektområdet avgrenses av Time og Hå kommuner i nord, kysten i vest, E39 i øst og Tengselva/Bjerkreimselva i sør. Antall par: Det antas at det finnes 21 territorier i området par registreres årlig ved lytting. 3.4 Hordaland Koordinator: Magnus Johan Steinsvåg Avgrensning: Kystområdene vest for Bergen. Kommunene Sund, Fjell og Øygarden. Antall par: Området omfatter 19 kjente territorier per S ide

5 4. METODE 4.1 Del 1: Lytting og lokalisering av nye territorier Systematisk lytting Lyttinger i forbindelse med overvåkingen skal kun finne sted når forholdene tillater det, dvs. ikke ved kraftig vind (over 4 m/s,) regn (over 1 mm/t), eller utenfor gunstig ropetid for hubro. Det er heller ikke nødvendig å starte lyttesesongen før februar. Lytting gjennomføres på et gunstig lyttepunkt, helst fra en forhøyning hvor man kan lytte fra flere retninger samtidig. Lytting foregår innenfor tidsrammen 30 min før solnedgang til 2 t etter solnedgang. Noe lokal variasjon i ropeatferd forekommer, og metodikken tilpasses i disse tilfellene dette. GPS-koordinater for lyttepunktene noteres ved hvert lyttepunkt, og retning (kompassretning) fra lyttepunktet til eventuelle ropende hubroer noteres. Alle gjennomførte lytteøkter med negativt resultat noteres også. Lytting etter hubro i forbindelse med overvåkingen foregår kun når værforholdene tillater det. Vindstille kvelder med oppholdsvær om våren egner seg godt for lytting etter hubro, og spesielt i timene rundt solnedgang. Bildet er fra en lyttekveld i Hordaland. Foto: Magnus Johan Steinsvåg Lokalisering av nye territorier Det kan bli nødvendig å legge inn tid til leting etter nye reirhyller i tilfeller der det har blitt avdekket ropeaktivitet gjennom lytting på senvinteren og våren. Dette gjøres et stykke ut i ungeperioden, og nye hekkeplasser søkes avdekket gjennom søk etter sportegn, samt lytting etter ungenes tiggelyder om natten. 5 S ide

6 4.2 Del 2: Registrering av hekkeresultat, ringmerking og prøvetaking Registrering av hekkeresultat På gunstig tidspunkt (avhengig av landsdel) sjekkes alle kjente reirhyller innenfor overvåkingsområdet (prioriteres gjennom resultater fra lyttingen). Antall unger noteres, i tillegg til tegn som kan tyde på at det har vært flere unger på reirhylla tidligere i sesongen, eller eventuelt større eggkull enn ungekull. Det er viktig at antall reirbesøk holdes på et minimum. Reirbesøk gjennomføres ikke før ungene er minst to uker gamle. Ringmerking, biometri og prøvetaking Ved reirbesøket noteres alltid klokkeslett og dato. Alle unger ringmerkes når de er 2-4 uker gamle. Følgende informasjon samles inn når ungene ringmerkes: kullstørrelse, ungealder, tarslengde, vekt, digitalfoto av kull og reirlokasjon. Mytefjær samles også inn hvis det finnes, og en liten dunprøve (blodprøve) fra hver enkelt unge nappes ut slik at den blodfylte fjærposen blir med. 5. RESULTATER 5.1 Besatte territorier og hekkinger Gjennom lytting om våren og leting etter sportegn ble det registrert aktivitet i 6 territorier i Telemark, 10 i Aust-Agder, 19 på Høg-Jæren og 9 i Hordaland (figur 1). Det ble påvist hekkeforsøk i samtlige delområder i I Telemark ble det kun påvist ett hekkeforsøk, mens Aust-Agder, Rogaland og Hordaland hadde hhv. seks, fem og fem hekkeforsøk (figur 1). 30 # territorier # aktive # hekkeforsøk # unger Telemark Aust-Agder Høg-Jæren Hordaland Figur 1. Fylkesvis oversikt over antall territorier (blå søyler), antall territorier med registrert aktivitet (røde søyler), antall registrerte hekkinger (grønne søyler) og ungeproduksjon (lilla søyler) i de fire overvåkingsområdene i S ide

7 Telemark Det er 19 lokaliteter som inngår i overvåkingen av hubro i Telemark. Fire av disse er kystnære, mens de resterende 15 befinner seg i skog- og heiområder innover i fylket. Lokalitetene fordeler seg på 11 kommuner. De fleste overvåkingslokalitetene i Telemark er greit tilgjengelige, også når bakken er dekket av snø. Det vil si at man stort sett kan lytte fra vei et stykke unna selve hekkeområdet. Et par lokaliteter er derimot vanskelig tilgjengelig om våren, fordi skogsbilveiene i disse områdene vanligvis ikke blir brøytet. Vårlytting ved disse blir derfor begrenset til noen få turer, ettersom det er langt å gå på ski. Disse lokalitetene kan derfor først oppsøkes og kontrolleres grundig på barmark fra begynnelsen av juni. Vinteren 2013/2014 var det lite snø fram til siste halvdel av februar, men så kom det store mengder i innlandet. Noen steder lå det godt over to meter snø i månedsskiftet februar/mars. Kystnært var det mer normalt. All snøen skapte noen utfordringer med hensyn til framkommeligheten i felt. Likevel startet våre registreringer på lokalitetene midt i februar, men vi prioriterte de kystnære lokalitetene. Allerede på første feltdag ble hubro hørt ropende på en lokalitet i Drangedal kommune, noe som selvsagt var inspirerende og ga sterk motivasjon for videre lytting. Vi registrerte også at det var lemen i deler av indre Telemark denne vinteren, noe som ga en viss forventning om bedrede næringsforhold for hubro og håp om hekkinger. Hubro fra hekkeområde i Telemark. Kun ett hekkeforsøk ble påvist i dette fylket i 2014, hvor det ble produsert to unger. Foto: Per Ole Halvorsen. 7 S ide

8 Før mars måned var omme hadde vi registrert ropende hubro på fem av overvåkingslokalitetene, en kystlokalitet (Porsgrunn kommune) og fire innlandslokaliteter (kommunene Drangedal (to lok.), Notodden og Tinn). Vi lyttet nærmere 18 timer i løpet av mars måned. Seinere registrerte vi ropeaktivitet på ytterligere én kystlokalitet (Kragerø kommune). Fra tidlig i juni oppsøkte vi en innlandslokalitet (Drangedal kommune) med flere tidligere hekkinger, men det var ikke tegn til nyere aktivitet der. Resultater fra 2014 er oppsummert i tabell 1. Den 26. april kunne vi konstatere at hubroen ruget på lokaliteten i Tinn. Samtidig ble vi klar over at det var påbegynt sikringsarbeider på en riksvei farlig nær hekkehylla (veien går bare noen titalls meter over hekkeberget). Vi tok derfor kontakt med Statens vegvesen for å høre om det var mulig å få utsatt dette arbeidet slik at hubroene ikke ble forstyrret. Vi fikk raskt tilbakemelding om at de var villige til å utsette arbeidet til etter 1. juli. Vi kunne snart konstatere at hubroparet hadde suksess, for kort tid etter observerte vi minst én liten unge på hylla. Noen uker seinere, den 31. mai, blei to unger ringmerket. De var da drøyt fire uker gamle. Rugestart var dermed så tidlig som ca. 22. mars, noe som er det tidligste vi har registrert i innlandet i Telemark. Vi fant ikke tegn til hekking på andre lokaliteter denne sesongen, men kan selvsagt ha oversett hekkinger. Resultatene gjenspeiler dermed ikke med sikkerhet den reelle situasjonen på overvåkingslokalitetene. Som de to foregående sesongene var viltkameraer utplassert på et par av lokalitetene. Disse har vært innstilt slik at de tar bilder når noe beveger seg i bildefeltet. Bildene lagres på minnekort. På lokaliteten i Porsgrunn har det stått to viltkameraer gjennom hele året, og disse tømmes sommer og høst. Batterikapasiteten er så god at det ikke er noe problem at de står 6-7 måneder. Bilder tatt på denne lokaliteten viste at det var stor aktivitet av hubro på reirhylla fra tidlig i februar og fram til medio mars. For første gang fikk vi også bilder av begge hubroene inne på hylla samtidig. Fra midt i mars var det ingen aktivitet på «kamerahylla», før hubroen igjen dukket opp på bilder tatt i månedsskiftet mai/juni. Vi registrerte også aktivitet ved en alternativ reirplass her denne sesongen, men tror likevel ikke paret har forsøkt å hekke der. Vi hadde nok forventet noen flere aktive overvåkingslokaliteter denne sesongen, ikke minst fordi det var svært mye lemen i indre deler av fylket (bl.a. i kommunene Tinn, Hjartdal, Seljord, Notodden). Vi registrerte også en klar oppgang på andre smågnagere. Fra 2013 har vi også registrert mer hare enn på flere år, mens bestandssituasjonen for ryper og skogshøns ikke ser spesielt god ut. Forhåpentlig skjer det også en positiv bestandsutvikling for de viktige skogshønsene når det nå har vært en gnagertopp. Kanskje kan dette slå positivt ut for hubroen i Telemark allerede i Framover vil vi starte opp med bruk av teknisk lytteutstyr på flere av lokalitetene, og resultatene av det vil forhåpentlig bidra ytterligere til å gjenspeile den reelle situasjonen. Tabell 1. Resultater fordelt på lokaliteter i overvåkingsområdet i Telemark i Forklaring av koder er angitt under tabellen. LokID Fylke Kommune TE-001 Telemark Sauherad MHH MHH L L/SP L TE-002 Telemark Sauherad L L L L/SP L TE-003 Telemark Bø MHH L L L/SP L TE-004 Telemark Drangedal H1U MHH MHH L/SP sp TE-005 Telemark Drangedal MHH MHH MHH MHH MHH TE-006 Telemark Drangedal L L L L/sp L 8 S ide

9 TE-007 Telemark Kragerø H2U MHH H1U MHH MHH TE-008 Telemark Kragerø L L L L/sp L TE-009 Telemark Tinn H2U MHH MHH MHS H2U TE-010 Telemark Notodden MHH MHH MHS L/sp MHH TE-011 Telemark Kviteseid L L L L/sp L TE-012 Telemark Siljan L L L L/sp L TE-013 Telemark Fyresdal MHH MHH L MHH L TE-014 Telemark Bamble L L L L/sp L TE-015 Telemark Porsgrunn AH H1U AH MHS MHH TE-016 Telemark Drangedal MHH L MHS L/sp L TE-017 Telemark Kviteseid MHH MHH L L/sp L TE-018 Telemark Notodden sp MHH L L/sp L TE-019 Telemark Drangedal sp MHH MHH MHH MHH Kode Forklaring Spesifisering H Påvist hekking Voksen eller unger observert på reir eller sportegn fra unger/voksne på reihylle U Antall unger Antall unger ved påvist hekking - eksempel to unger observert - føres som: 2U SH Sannsynlig Hekking Hekkeatferd ved varsling/observert par MHH Mulig hekking - hørt ropende Hørt ropende ved hekkeplass uten sikker hekkeindikasjon MHS Mulig hekking - synsobservasjon/sportegn Voksen fugl sett ved hekkeplass eller sportegn (ferske gulpeboller og mytefjær) AH Avbrutt hekking Hekking avbrutt, reiret skydd X Observasjon i territoriet Hubro sett i nærheten av hekkelokaliteten. Territorialitetet vurderes L sp blankt Lytting utført systematisk, men ingen hubro hørt Lokalitet undersøkt for sportegn, ingen hekking registrert lokalitet ikke besøkt, informasjon mangler T Kjente reirhyller tomme Kjente reirhyller sjekket, ingen hekking og lite eller ingen sportegn ved lokaliteten T-sp Kjente reirhyller tomme Kjente reirhyller sjekka, ingen hekking. Noe eller en del sportegn ved lokaliteten I Ikke sjekka Territoriet/reirhyller ikke sjekket i hekketida Aust-Agder Dette året skulle vise seg å bli et bedre år for hubro i Aust-Agder enn de to foregående årene 2012 og Det ble derfor lagt ned en betydelig innsats i å sjekke de fleste kjente lokalitetene grundig. Tidlig i februar begynte de første hubroene å rope ved kysten, og etterhvert også lenger inn i landet. Hubro ble hørt på tilsammen fem lokaliteter. Sporleting og reirkontroller ble utført i totalt 20 territorier i løpet av sesongen, hvorav 10 var okkuperte. Ved ytterligere fire territorier ble det kun lyttet etter hubro (uten resultat), og ikke utført sporleting (tabell 2). Totalt seks hekkeforsøk ble påvist. Tre par fikk frem tre unger hver, to par fikk frem en unge hver (ett av disse parene hadde først tre unger, men endte opp med en), og for ett par ble hekkingen mislykket (tabell 2). På lokaliteten med mislykket hekking var det først to unger ved merking, men kun en unge var igjen da det noen dager senere ble satt opp felle for fangst av voksen fugl (for påmontering av satellittsender). Den andre unger viste seg da å ha blitt spist, da ringen til denne ble funnet i en gulpebolle på reirhylla. Hannen i paret ble fanget og satellittmerket denne kvelden. Ved 9 S ide

10 senere sjekk av hekkeplassen ble ingen unger observert. Lytting ble forsøkt to ganger senere uten resultat, og det ble dermed konkludert med at hekkingen var mislykket/avsluttet. Tabell 2. Resultater fordelt på lokaliteter i overvåkingsområdet i Aust-Agder i Forklaring av koder er angitt under tabell 1. LokID Fylke Kommune Bir01 Aust-Agder Birkenes L MHH MHH/SP MHH/SP MHH/SP Bir02 Aust-Agder Birkenes L L MH/SP L L/SP Bir03 Aust-Agder Birkenes H MHH/SP L L/SP Fro01 Aust-Agder Froland MHH H2U MH/SP L H3U Fro02 Aust-Agder Froland L SP L Fro03 Aust-Agder Froland H MHS/SP MHH/SP L/SP Fro04 Aust-Agder Froland H MHS Åml01 Aust-Agder Åmli MHH MHH MHH/SP SP AH/2U Åml02 Aust-Agder Åmli L H2U MHH/SP SP MHS/SP Åml03 Aust-Agder Åmli L H2U MHH/SP SP SP Åml04 Aust-Agder Åmli L L SP Åml05 Aust-Agder Åmli H MHS MHH/SP MHS/SP H1U Åml06 Aust-Agder Åmli H H2U Sp SP Gri01 Aust-Agder Grimstad L L L/sp L/SP L/SP Gri02 Aust-Agder Grimstad L L/sp L L L/SP Lil01 Aust-Agder Lillesand H1U H1U MHH/SP MHH/SP H1U Byk01 Aust-Agder Bykle L L L L L Byk02 Aust-Agder Bykle L L L Val01 Aust-Agder Valle L L L L Val02 Aust-Agder Valle L L L L L/SP Val03 Aust-Agder Valle L MHH MHH L L/SP Val04 Aust-Agder Valle H H3U Val05 Aust-Agder Valle H3U Byg01 Aust-Agder Bygland H2U H2U L/sp L/SP MHS/SP Høg-Jæren Studieområdet inneholder 21 territorier. Systematiske lyttinger er det viktigste redskapet for å overvåke og estimere en hubrobestand, og dette har derfor blitt prioritert. Året 2014 var det sjuende året med systematiske lyttinger i området. Lyttingene i 2014 er i hovedsak utført av Ecofact på oppdrag fra vindkraftutbyggerne Lyse Produksjon, Dalane Vind, Fred Olsen Renewables, Statskog og Norsk Vind. Det blir lytta fra faste punkt og til faste tider hvert år. Totalt blir det gjort rundt 40 lyttinger i området hvert år. Kjente reir har også stort sett blitt sjekka disse årene, men det har ikke alltid blitt leita like mye etter nye reir, da dette er svært tidkrevende. Siden Ecofact gjennomførte de fleste lyttingene i 2015, kunne vi prioritere å bruke det meste av tida på del 2 av prosjektet. I løpet av de siste syv årene har det vært hekking på 23 ulike reirplasser i overvåkingsområdet. I tillegg finnes en del gamle reirplasser. Sommersesongen starta med å sjekke 10 S ide

11 kjente reirhyller i territoriene der det oftest blir registrert hekking. Det ble en skuffende start, der reirhyllene i flere av disse territoriene var tomme. Tross en del leting fant vi heller ikke nye reir eller særlig med sportegn i disse territoriene. Blant annet ble det i 2014 bare registrert hekking og sportegn i ett av de fem territoriene der hekking ble registrert i Dette til tross for at hubroen ropte i alle disse territoriene våren I 7 av de 21 territoriene i overvåkingsområdet hadde vi ikke registrert hekking i løpet av de 6 siste årene. I to av territoriene (E2 og H4) blir hubroen hørt ropende nærmest årlig, mens den bare blir hørt sporadisk i de fem andre (B2, B3, B5, B6 og T5). Dette kan kanskje skylde at lyttepunktene i disse territoriene er litt feil plassert. Territoriene er dessuten store innlandsterritorier der det er veldig vanskelig å finne reirplasser, og spesielt hvis holdepunkter som sportegn og ropende hanner mangler. Territoriene er av denne grunn også blitt dårlig undersøkt tidligere år. Med mer tid tilgjengelig til leting, hadde vi et håp om at vi likevel kunne klare å finne hekking i noen av disse territoriene. Det var derfor stor begeistring da vi den 8. juni fant et nytt reir med hekking i E2, og det med hele tre store unger! Videre fant vi også et reir i T5 den 5. august. Sportegn i området og slitasjen i og ved reiret viste at det hadde vært hekking her, men eventuelle unger hadde forlatt reiret. Et nytt reir med hele tre unger i ble funnet i territorium E2 i Eigersund 8. juni. Foto: Odd Undheim. Vi fant også et nytt reir i H1 den 22. juni. Her var det en unge og ett råteegg. Ungen var såpass stor at det ikke kan utelukkes at det var flere unger i terrenget. Første registrerte hekkefunn i dette 11 S ide

12 territoriet var i Området er undersøkt hvert år siden, men likevel har kun fire hekkefunn blitt påvist etter dette. Det ble registrert aktivitet i form av roping, sportegn og/eller hekking i 19 av de 21 territoria (tabell 3). Ett av territoriene uten registrert aktivitet ble dårlig sjekka, mens i det andre (T4) har trolig hubroen forsvunnet fra reirområdet på grunn av forstyrrelser. Det er bygd ny gårdsvei i nærheten av reirhyllene, og ikke minst er det i løpet av det siste året satt opp feltskyteskiver mellom reirhyllene. Tabell 3. Resultater fordelt på lokaliteter i overvåkingsområdet på Høg-Jæren i Rogaland i Forklaring av koder er angitt under tabell 1. LokID Fylke Kommune T-1 Rogaland Time MHH MHH MHH/H2U MHH/T T-2 Rogaland Time L L MHH/T L/T-sp T-3 Rogaland Time MHH MHH MHH/T-sp MHH/H1U T-4 Rogaland Time MHH MHH L/T-sp L/T T-5 Rogaland Time L L/I -/H G-1 Rogaland Gjesdal MHH MHH MHH/T -/T, X G-2 Rogaland Gjesdal L L MHH/I -/sp H-1 Rogaland Hå MHH 1U MHH/T-sp -/H1U H-2 Rogaland Hå MHH MHH MHH/(T-sp) SH MHH/T H-3 Rogaland Hå MHH MHH MHH/H1U MHH/T H-4 Rogaland Hå L L MHH/sp MHH/T-sp H-5 Rogaland Hå MHH MHH L/I -/T-sp E-1 Rogaland Eigersund L MHH MHH/H2U? MHH/H2U E-2 Rogaland Eigersund MHH MHH MHH/T MHH/H3U E-4 Rogaland Eigersund MHH MHH MHH/H2U MHH/T B-1 Rogaland Bjerkreim MHH L MHH/T MHH/T B-2 Rogaland Bjerkreim L L/I MHH/T B-3 Rogaland Bjerkreim L MHH MHH/sp -/sp B-4 Rogaland Bjerkreim MHH MHH MHH/I MHH B-5 Rogaland Bjerkreim L MHH L/I MHH/SH B-6 Rogaland Bjerkreim L MHH/I L Hordaland Lytting: Lyttinga var noe bedre planlagt og organisert i 2014 enn i 2013, og totalt har 17 personer deltatt i den organiserte lyttinga i Det ble hørt hubro i totalt åtte territorium. I to av disse ble det hørt duetter (både hann og hunn lydytrende). Prosjektkoordinator fastsatte lytteposter utfra eksisterende informasjon om territoriene. Ved at flere var ute samtidig var det mulig å etablere lyttepostene slik at det ble litt overlapp mellom lytterne. Å ha et lite «lyttekorps» der de fleste vil kunne være klare til å være med på kort varsel ved optimale lytteforhold har vært gunstig. Både vind 12 S ide

13 og bakgrunnslyder fra havet er utfordrende, men også trafikkstøy og helikoptertrafikk til Nordsjøen har gjort lytting vanskelig i studieområdet. Til dels overlapp i samme område og flere lyttere ute samtidig har vist seg å være særlig lurt. Eksempelvis fikk vi bekrefta at vi faktisk hadde to ulike territorium (naboer) og ikke ett. Dette var tilfellet både sør og nord i studieområdet, og ble bekreftet ved senere feltarbeid da det ble funnet reirhyller (hvor unger ble funnet på tre av disse). I det siste området var det tegn som tydet på avbrutt hekking. Hekkesuksess og aktive territorier: I 2014 ble det konstatert hekking i fem territorier, hvor det ble produsert totalt åtte unger (gjennomsnitt på 1,6 unger/par, tabell 4). I tillegg ble tre par notert med «mulig hekking» og ett par med «sannsynlig hekking», hvorav det siste trolig hadde unger. Gjennom reirkontroll og satellittfangst ble det påvist at to nabopar i nord hadde lagt om. Det ene paret (HO-002) hadde flytta til en reirplass bare 15 meter unna. Den første reirplassen var eksponert og relativ åpen. Det andre paret (HO-001) hekka på ei reirhylle som så ut til å ha vært i bruk over flere år, men som først ble funnet i I ett av reirene (HO-007) ble det funnet ett egg som ikke var klekka (befrukta), i tillegg til en unge som så ut til å være i god kondisjon. Basert på feltkartlegging og satellittmerking av hubro i 2014 ser vi at to territorier (HO-004 og 005) helt nord i studieområdet inngår i området til HO-002 paret på Alvøyna. Dette er noe vi fra tidligere hadde en mistanke om, men som ikke kunne bekreftes tidligere. Dette er begge områder hvor det tidligere er funnet gamle reirplasser. Dermed blir bestandsestimat for studieområdet per 2014 på 17 par, mot 19 estimerte par i Det må understrekes at det er teoretisk mulig at kjente reirplasser kan være alternative reir til nabopar. Det kan også tenkes at det er flere par som ikke er kjent i dag, men dette regnes ikke som spesielt sannsynlig. Det eneste delområdet hvor det til nå ikke er konstatert territorium er omkring Ono i Øygarden. Alle kjente reirplasser er undersøkt, og det er gjort søk etter nye reir i alle områder hvor hubro er hørt i lytteperioden. Det er likevel mulig at tegn til aktivitet kunne blitt påvist i andre territorium om det ble gjennomført flere tilfeldige søk etter sportegn i andre områder. På grunn av det ellers store omfanget av feltarbeidet (inkludert merking med satellittsendere) har det imidlertid ikke vært tid til å prioritere dette. I et tilgrensende territorium til studieområdet har det både i 2013 og 2014 vært vellykket hekking med to unger. Dette er lokalisert i nordlige deler av Meland kommune. I Bømlo kommune, hvor Fylkesmannen i Hordaland har samarbeid med Finnås Kraftlag om hubrotiltak, ble det påvist tre flygedyktige unger i et nytt territorium, og minimum en flygedyktig unge i et annet. Den varme og relativ tørre våren i 2014 ser ut til å ha gitt gode forhold for hubroen i Hordaland. Dette kan forklares med økt overlevelse hos potensielle byttedyr, og da særlig sjøfugler. Det er sannsynlig at mindre regn i de mest kritiske dagene har ført til lavere dødelighet for f.eks. måkeunger (Stein Byrkjeland pers. medd.). Tabell 4. Resultater fordelt på lokaliteter i overvåkingsområdet i Hordaland i Forklaring av koder er angitt under tabell 1. LokID Fylke Kommune HO-001 Hordaland Øygarden MHH MHH MHH X H1U HO-002 Hordaland Øygarden 1U X X AH H2U 13 S ide

14 HO-003 Hordaland Øygarden 2U X H MHS L/T HO-006 Hordaland Fjell MHH X MHS X HO-007 Hordaland Fjell X MHH X H1U HO-008 Hordaland Fjell sp I HO-009 Hordaland Fjell SH MHH sp MHH HO-010 Hordaland Fjell L L sp sp I HO-011 Hordaland Fjell X L sp sp MHH HO-012 Hordaland Fjell H X U MHS SH HO-013 Hordaland Fjell MHS MHH sp H2U HO-014 Hordaland Sund X MHS SP HO-015 Hordaland Sund L MHH MHH HO-016 Hordaland Sund X 1U AH H2U HO-017 Hordaland Sund L sp MHS sp L HO-018 Hordaland Sund 1U MHS MHS L HO-019 Hordaland Sund MHH 5.2 Hekkeresultat, ringmerking og prøvetaking Telemark De to ungene fra det ene påviste hekkefunnet ble ringmerket den 31. mai. De var da drøyt fire uker gamle. Noen små fjær ble sikret fra begge ungene for eventuelle seinere DNA-prøver. Aust-Agder Av totalt 14 observerte pullus kom 11 unger på vingene i løpet av sesongen. Tilsammen 11 pullus ble ringmerket, hvorav to ble funnet døde senere på sesongen. I tillegg ble en av de ringmerkede ungene antatt å være død. Det ble tatt blodprøve av samtlige unger som ble merket, i tillegg til fem voksne fugler som ble fanget for påmontering av satellittsender. Høg-Jæren Alle sju unger som ble funnet i 2014 ble ringmerket. Det ble innhentet blodprøver fra fem unger fordelt på to territorier. Øvrig biometri ble ikke tatt av noen av ungene. Det siste reirområdet hvor det ble rapportert om hekkeforsøk ble oppdaget svært seint på sesongen (5. august). Til tross for tydelige indikasjoner på at hekking hadde funnet sted, ble det ikke observert unger her. Hordaland Av åtte unger fordelt på fem territorier ble syv ringmerket. I tillegg ble tre voksne hubroer også ringmerket i forbindelse med satellittmerking. Ungen fra territorium HO-001 ble ikke ringmerket ved besøk 17. juni fordi den var litt for liten. Det ble samlet mytefjær der dette ble funnet ved reirplassene. Biometriske mål og blodprøver ble tatt fra fem av ungene. 14 S ide

15 Hubroungene blir ringmerket, målt og veid når de er mellom to og fire uker gamle. I tillegg blir det samlet inn fjær- og blodprøver. Her blir en unge veid i et territorium i Hordaland i Foto: Magnus Johan Steinsvåg 5.3 Satellitt-telemetri Innenfor overvåkingsområdene har det tidligere blitt påmontert GPS-satellittsendere på hubroer på Høg-Jæren og i Hordaland. Det ble ikke satellittmerket hubro i Rogaland i 2014, men både i Aust- Agder og Hordaland ble det gjennomført vellykkede fangstforsøk. Bruk av satellittsender på hubro kan ha stor verdi, og gir ny kunnskap om habitatbruk og eventuell bruk av kraftlinjestolper som jaktposter. Det sistnevnte vil kunne være et svært viktig grunnlag for beskyttende tiltak på kraftlinjer og farlige stolpekonstruksjoner. Satellittsendere gir også viktig kunnskap om hvor store leveområder ulike individer benytter seg av, og hvorvidt det er overlapp i områdebruk mellom forskjellige territorielle par. Tillatelser for merking med satellittsendere er gitt av Miljødirektoratet og Forsøksdyrutvalget. Aust-Agder Vellykka fangstforsøk ble utført i fem hubroterritorier i Aust-Agder i Ett av territoriene befinner seg på kysten, tre er på innlandslokaliteter og det siste er på en fjellokalitet i de innerste delene av fylket. Satellittsendere ble satt på fire voksne hunnfugler og en voksen hannfugl ved disse territoriene. I tillegg ble en av ungene fra det ene kullet med tre unger satellittmerket. Dette er første gang satellittsendere er satt på hubroer i fylket. Det ble i tillegg gjort fangstforsøk på en hekkelokalitet i Vest-Agder, ikke langt fra fylkesgrensa til Aust-Agder. Her ble begge de voksne fuglene i paret fanget. Resultatene fra dette arbeidet er nærmere omtalt i Heggøy mfl. (2015). 15 S ide

16 Hordaland Den gode hekkesesongen gjorde at det ble gjennomført fangstforsøk i fire territorium. I tre av disse var fangsten vellykket, og en hann og to hunnfugler ble merket med satellittsender. Vi hadde håp om å fange nabopar slik at vi bedre kunne studere grad av overlapp i områdebruk mellom para. På grunn av manglende hekkinger i enkelte område og ellers et mislykket fangstforsøk i det ene territoriet lot ikke dette seg gjennomføre. Likevel er vi god fornøyde med tre fugler i Disse er godt spredt i studieområdet. 6. REFERANSER Direktoratet for naturforvaltning Handlingsplan for hubro Bubo bubo. DN Rapport Gjershaug, J. O., Kålås, J. A., Lifjeld, J. T., Strann, K.-B., Strøm, H. & Thingstad, P. G Fugler Aves. I: Kålås, J. A., Viken, Å. & Bakken, T. (red.). Norsk Rødliste Artsdatabanken, Trondheim. Heggøy, O., Øien, I. J. & Aarvak, T Hubroens territoriebruk i ulike habitater i NOF-notat s. Husdal, M. M Oppfølging av handlingsplan for hubro. Årsrapport Fylkesmannen i Nordland. FMNO Rapport Husdal, M. M Oppfølging av handlingsplan for hubro. Årsrapport Fylkesmannen i Nordland. FMNO Rapport sider. Husebø, H. og Steinsvåg, M.J. Kartlegging av hubro i Hordaland Fuglar i Hordaland Oddane, B Overvåking av territoriehevdende hubro våren Ecofact notat, 3 s. Ranke, P. S., & Øien, I. J Metodikk for overvåking av hubro. NOF-notat s. Øien, I.J., Gunleifsen, L., Oddane, B., Ranke, P.S. & Steen, O.F Overvåking av hubro i Norge i NOF-notat s. Steinsvåg, M.J., Oddane, B., Husebø, H., Sonerud, G.A., Skoglund, K. og Undheim, O Hubro og kraftliner i ytre Hordaland: Prosjekt for betre kunnskap, målretta tiltak og auka overleving av hubro. Statusrapport 2013 Fylkesmannen i Hordaland, Mva-rapport 7/2013. Øien, I.J., Gunleifsen, L., Oddane, B., Ranke, P.S. & Steen, O.F Overvåking av hubro i Norge i NOF-notat s. Øien, I.J., Heggøy, O., Shimmings, P., Aarvak, T., Jacobsen, K.-O., Oddane, B., Ranke, P.S. & Steen, O.F. 2014a. Status for hubro i Norge. NOF-rapport s. Øien, I.J., Gunleifsen, L., Oddane, B., Steen, O.F., Steinsvåg, M.J. & Undheim, O. 2014b. Overvåking av hubro i Norge i NOF-notat s. 16 S ide