Sak 08/18 Vurdering av eventuell kvotejakt på gaupe i region 4 for 2019 anbefaling til Miljødirektoratet.

Transkript

1 Sak 08/18 Vurdering av eventuell kvotejakt på gaupe i region 4 for 2019 anbefaling til Miljødirektoratet. Bakgrunn I henhold til 7 i forskrift om forvaltning av rovvilt fastsatt ved kgl.res 18 mars 2015, har rovviltnemden myndighet til å fatte vedtak om kvote for jakt etter forskriftens 11 når bestanden av gaupe ligger over de nasjonalt fastsatte bestandsmålene for regionen, jf. forskriftens 4. Nemndens myndighet ovenfor gaupe skal basere seg på gjennomsnittet av dokumenterte data om ynglinger de tre siste årene fra Nasjonalt Overvåkningsprogram for rovvilt. I henhold til rapport fra Rovdata og NINA nr , Bestandsovervåking av gaupe i 2018, ble det i løpet av sporsesongen registrert 1,25 familiegrupper i region 4. Det er tre familiegrupper som ligger i grensestrøk til region 4, en deles med region 5, en deles med region 5 og Sverige og en deles med Sverige. Dette er langt under bestandsmålet for regionen på seks familiegrupper. Myndighet for tildeling av eventuell kvote i regionen er dermed hos Miljødirektoratet. Rovviltnemnda står likevel fritt til å foreta en vurdering av eventuell kvotejakt og sende anbefalingen til Miljødirektoratet som grunnlag for direktoratets behandling av saken. Før Miljødirektoratet kan fatte vedtak om kvotejakt på gaupe skal saken vurderes i forhold til Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) av 19. juni 2009 nr Videre skal vedtak bygge på den regionale forvaltningsplanen for rovvilt, data om biologisk- og bestandsmessige forhold og om skade- og konfliktsituasjon, jf. forskriftens 3 tredje ledd og 6. Bestandsstatus Rovdata m. fl. ga i mai 2018 ut felles rapport, Bestandsovervåking av gaupe i 2018, om gaupebestanden i Skandinavia. Det er også laget en egen rapport for Norge, NINA rapport 1519: Antall familiegrupper, bestandsestimat og bestandsutvikling for gaupe i Norge I rapporten besluttes det at antall familiegrupper i rovviltregion 4. før jakt de tre siste årene i snitt er på 1,4 familiegrupper. Fordeling per år er vist i tabell 1. under. Tabell 1: Antall registrerte familiegrupper med gaupe i rovviltregion 4. fordelt på årene 1998 til 2018 (kilde: Nasjonalt overvåkningsprogram for rovvilt - NINA) ,5 6 1,5 5,5 5,5 5 6,5 7,5 6 6,5 5,5 7, ,5 1,5 1,5 1,25 Ut ifra overnevnte redegjørelse konkluderes det med at nemnda ikke har vedtaksmyndighet til å fastsette kvote for kvotejakt på gaupe i 2018, og det legges videre opp til en anbefaling som nemda sender Miljødirektoratet. Ved fastsettelse av kvotestørrelse skal den som har myndighet ta utgangspunkt i bestandsdata fra det nasjonale overvåkningsprogrammet for rovvilt. I tillegg bør man ta hensyn til øvrig informasjon som gir ny eller utfyllende kunnskap om bestandssituasjon før jakt.

2 Antall familiegrupper gaupe antall bestandsmål Figur 1: Viser antall dokumenterte familiegrupper med gaupe i rovviltregion 4. i periode 1996 til Svart linje viser regionalt bestandsmål. Før gaupejakta i 2018 er det estimert 57,5 familiegrupper på landsbasis. Dette er liten oppgang fra 55, 5 familiegrupper før jakta i I Norge har bestanden totalt vært ganske stabil på mellom 52 og 60,5 familiegrupper de siste 4 sporingssesongene. Dette er relativt langt fra toppåret i 08/09 hvor det var registrert 92 familiegrupper. Det nasjonale bestandsmålet fastsatt av Stortinget er 65 årlige ynglinger av gaupe, og vi ligger fortsatt under målet. I Sverige er bestanden på 204,5 familiegrupper, noe som er en svak nedgang fra 205,5 i 2017, men en betydelig økning fra bunnåret 13/14 hvor det var registrert 142 familiegrupper. Sveriges toppår var som i Norge også i 08/09 med 290 familiegrupper. Rovdata har i sin rapport, «Bestandsovervåking av gaupe i 2018», publisert et kart som viser hvor ynglingene/familiegruppene ble registrert i Skandinavia under sporingssesongen 2017/2018 (kilde: rovbase) (se figur 2).

3 Figur 2: kartet viser lokalitetene til registrerte familiegrupper av gaupe i Skandinavia sesongen 2017/2018. Kilde: Rovbase.

4 Tapsutvikling Søknadsfristen for erstatning er 1. november, og erstatningsoppgjøret for 2018 er derfor ikke klart. I midlertidig er det i Oslo og Akershus ikke dokumentert tap av sau til gaupe, mens det i Østfold er dokumentert 18 sau drept av gaupe (pluss en kronhjort i innhegning). For Akershus er dette det første året hvor det ikke er dokumentert tap av sau til gaupe, mens det ser ut til at det har vært en liten nedgang i tap i Østfold. Det er viktig å presisere at disse tallen er basert på dokumentert tap i rovbase. Der sau går på utmarksbeite kan de reelle tapene være større. Søknadsfristen for erstatning er 1. november, og Fylkesmannen har per dd. ikke oversikt over antall søknader. Dokumentert skader på sau i Østfold fordeler seg på 12 i Eidsberg, fire i Sarpsborg, en i Trøgstad og en i Halden (basert på dokumenterte tap i Rovbase). Tabell 2: Tabellen viser utviklingen i antall sau erstattet på grunn av gaupe sammenlignet med antall sau erstattet totalt i Akershus i årsperioden År Gaupe, erstattet sau Totalt erstattet sau Figur 3: Figuren viser utviklingen i antall sau erstattet som tatt av gaupe i Akershus for årsperioden

5 Tabell 3: Tabellen viser utviklingen i antall sau erstattet på grunn av gaupe sammenlignet med antallet sau erstattet totalt i Østfold for årsperioden År Gaupe, erstattet sau Totalt erstattet sau Figur 4: Figuren viser utviklingen i antall sau erstattet som tatt av gaupe i Østfold for årsperioden Avskytning Det ble i 2018 ikke åpnet for kvotejakt på gaupe i rovviltregion 4. Det har heller ikke blitt registrert irregulær avgang av gaupe i løpe av Det samme var resultatet i I 2016 ble det ikke åpnet for kvotejakt i jaktområde 2. (hele Østfold og den delen av Akershus som ikke er en del av jaktområde 1), mens det i jaktområde 1. ble gitt en kvote på ett dyr. Denne kvoten ble full før jakten startet, da det ble påkjørt en hanngaupe ved Minnesund like før jul 2015, siden irregulær avgang tas fra kvoten etter at vedtak er fattet. Vi sitter ikke på noe informasjon som tilsier at det har vært jaktuttak eller irregulært uttak gaupe i 2016, 2017 eller 2018.

6 I 2015 gikk det ut to hanngauper etter påkjørsel og en ble felt under kvotejakt vinteren 2015 også den i Eidsvoll. I 2014 ble det ikke tatt ut noen dyr. I 2013 ble det under kvotejakt felt 3 dyr (2 voksne hanner og 1 voksen hunn). Tabell 4: Tabellen viser en oversikt over felt gauper i region 4. fra 1999, som var det første året med kvotejakt i region 4, og frem til og Voksen hann Voksen hunn Årsunge hann Årsunge hunn totalt SUM

7 Uttak av gupe ved kvotejakt Voksen hann Voksen hunn Årsunge hann Årsunge hunn totalt Figur 5: Viser uttak av gaupe fra 1999 til 2018 i rovviltregion 4. fordelt på kjønn og aldersgruppe (voksen og årsunge) i tillegg til totalt jaktuttak. 20 Kvotejakt og irregulær avgang av gaupe reg 4 ( ) Irregulær avgang Kvotejakt Figur 6: Viser uttak av gaupe fra 2000 til 2018 i rovviltregion 4. fordelt på kvotejakt og irregulær avgang.

8 Vurdering Ut ifra hva som er dokumentert av familiegrupper via det nasjonale overvåkningsprogrammet, er gaupebestanden i region 4. fortsatt langt fra bestandsmålet. Det har siden 2013 blitt tatt ut vesentlig færre gauper enn tidligere, og også betydelig færre enn den tilveksten som man forventer. Dette har allikevel ikke hatt noen avgjørende betydning for bestandsstørrelsen, siden bestandsstørrelsen har forblitt lav selv om man i praksis nesten ikke har hatt avskytning av gaupe de siste tre sesonger. Gaupebestanden i Sverige er av stor betydning for bestanden i vår region. I Sverige har bestanden økt noe siden bunnåret i 13/14. Likevel kan det som tidligere trolig var en netto innvandring av gaupe til regionen fra Sverige, ha blitt redusert. Det vises her til året 2008 hvor det ved jakt og naturlig dødelighet gikk ut hele 18 gauper fra regionen, men hvor bestanden likevel økte de påfølgende årene 2009 og Her åpner imidlertid metodikken i forbindelse med bestandsovervåking for en betydelig feilkilde ved at rapporten for 2009 viste hvor mange kull som var født i 2008 våren før det store uttaket av 18 dyr. Man kan dermed forledes til å tro at uttaket har hatt begrenset effekt, og bør dermed være bevisst at bestandsrapporten legger til grunne ynglinger fra året før. Bestanden av gaupe på svensk side og dermed netto innvandring eller utvandring av dyr vil imidlertid variere med kvotestørrelse og avskytning på svensk side av grensen. Region 4. er en liten rovviltregion og med et bestandsmål på kun seks familiegrupper. Derfor vil bestandsstørrelsen uansett ha en naturlig variasjon til tross for at jaktkvoten er tilpasset en målsetting på seks familiegrupper. Variasjoner kan som redegjort for over skyldes variasjoner i innog utvandring fra Sverige og til andre regioner. I tillegg vil faktorer som naturlig dødelighet, illegal avlivning, varierende forekomst av byttedyr og tilfeldigheter knyttet til reproduksjon fra år til år, virke inn. Hovedspørsmålet nå er, hvorfor øker ikke bestanden av gaupe? Byttedyr forekomsten er svært god med tette bestander av rådyr. Vi har ingen indikasjon på sykdomsutbrudd eller andre faktorer som kan forklare en eventuell økt naturlig dødelighet. Flere steder i Norge har bestanden av gaupe tatt seg opp, men dette er ikke tilfellet i region 4. Vi har ingen bevis for og vi har ikke mottatt noen konkrete tips om ulovlig avlivning av gaupe i vår region, men vi vet at dette var tilfellet tidligere, da man fulgte flere radiomerkede gauper. Med så få gauper i regionen, skal det svært lite til av ulovlig jakt før hele den potensielle bestandsveksten er borte. Ulovlig avlivning av gaupe, kan dermed fortsatt være en viktig faktor i så måte selv om dette ikke er bekreftet. På grunn av manglende sporsnø kan registrering av familiegrupper i vår del av landet være vanskelig. Dette gjelder spesielt for områdene vest for Glomma og syd for Oslo. For å øke oppdagelsessannsynlighet av familiegrupper hos gaupe er det et pågående viltkameraprosjekt i regi av NINA for å forsøke å fange opp familiegrupper som supplement til sporingsregisteringer. Dette er viktig siden en økning i oppdagelsessannsynlighet vil kunne gi sikrere estimater og bestandsregistreringer. Erfaringer fra dette prosjektet tilsier at viltkamera fungere godt som oppdagelsesmetode, og at de de fanger opp familiegrupper i områder med lite snø. I følge Artsdatabanken som kom med ny rødliste i 2015 (nasjonal liste over truede og sårbare arter), har gaupa endret rødlistekategori fra sårbar til sterkt truet. Dette skal blant annet skyldes bestandsutviklingen i Skandinavia. Sekretariatet finner det vanskelig etter en helhetlig vurdering å anbefale at det åpnes for kvotejakt i rovviltregion 4. for 2019 (verken i jaktområde 1. eller 2.). Tilsvarende anbefaling ble også gitt for sesongene 2017 og Bakgrunnen for denne anbefalingen er at bestanden har vært under bestandsmålet for regionen helt siden 2012, og med en lav bestand i 2016, 2017 og 2018, finner man

9 det prinsipielt vanskelig å anbefale en kvote overhode. Vi håper at dette ikke vil påvirke det gode arbeide som gjøres ved innrapportering av spor etter familiegrupper eller at ulovlig avskytning øker. Aktiv innrapportering av spor er viktig for å sikre best mulig kvalitet på bestandsrapporten, og dermed åpne for kvotejakt i fremtiden ved en eventuell bestandsøkning. Viltkameraprosjektet i regi av NINA blir også stadig utvidet, og er med å fange opp en vesentlig del av familiegruppene. Dette gir oss flere observasjoner og øker kvaliteten på bestandsrapporten. Anbefaling Sekretariatet vil anbefale at rovviltnemnden i region 4. fatter følgende vedtak: - Rovviltnemnda har ikke myndighet til å tildele kvote for kvotejakt på gaupe i Rovviltnemnda vil anbefale at Miljødirektoratet fatter beslutning om ikke å åpne for kvotejakt på gaupe i region 4, vinteren 2019 Siden vedtaket ikke er et forvaltningsvedtak, men en uttalelse til Miljødirektoratet, er det ikke klagerett. Det vil imidlertid være klagerett på direktoratets kvotevedtak. Vedlegg 1: Jaktområder i rovviltregion 4.

10