Sak 02/2009 Kvotejakt på gaupe i 2009

Transkript

1 Sak 02/2009 Kvotejakt på gaupe i 2009 Saksutredning fra sekretariatet Følgende dokumenter legges til grunn for saksframlegget: St. meld. nr. 15 ( ) Rovvilt i norsk natur Innst. S. nr. 174 ( ) Forskrift 18. mars 2005 nr. 242 om forvaltning av rovvilt Forvaltningsplan for gaupe, bjørn, jerv, ulv og kongeørn i region 2, vedtatt 18. april NINA Rapport 384 Minimum antall familiegrupper, bestandsestimat og bestandsutvikling for gaupe i Norge i Saksopplysninger Gjennom behandlingen av St.meld. nr 15 ( ) Rovvilt i norsk natur og Innst. S. nr. 174 ( ) ble det vedtatt nasjonale bestandsmål for bjørn, jerv, ulv og gaupe. Det ble også vedtatt å opprette åtte forvaltningsregioner for rovvilt. I forskriften om forvaltning av rovvilt, fastsatt ved Kgl. res. den 18. mars 2005 er de regionale rovviltnemndene gitt myndighet til å fatte vedtak om kvote for jakt på gaupe etter forskriften 11 når bestanden ligger over de nasjonalt fastsatte bestandsmålene for hver enkelt art i regionene. For region 2, er måltallet satt til 12 ynglinger av gaupe, basert på gjennomsnittet av dokumenterte data om ynglinger de tre siste årene fra Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt. Hva er kvotejakt? Kvotejakt på gaupe er en ordinær jakt etter viltloven 9 (jaktbare viltarter), jf. 3 (fredningsprinsippet). Det vil si at arten skal forvaltes og sikres som levedyktig bestand, men kunne reguleres ved å høste overskuddet gjennom jakt. Jakttidsramme for kvotejakt på gaupe er 1. februar til og med 31. mars. Rovviltnemnda kan fastsette en kortere jakttid dersom særlige forhold tilsier det. Rovviltnemndas oppgave 1. Ta stilling til sin myndighet i henhold til rovviltforskriften Fatte ev. vedtak om kvote og bestemmelser for jakt på gaupe ( 11). 1

2 1. Om myndighet til å fatte vedtak om kvotejakt på gaupe Følgende bestemmelser med tilhørende kommentarer gjelder vurdering av hvorvidt en regional nemnd har myndighet til å fatte vedtak: 4. Forvaltningsregioner og nasjonale bestandsmål for regionene Det skal være åtte forvaltningsregioner med tilhørende nasjonale mål for antall årlige ynglinger innenfor regionens grenser. For region 2 er følgende mål forskriftfestet: b) Region 2 : 12 ynglinger av gaupe 7. Generelle bestemmelser om vedtak fattet av rovviltnemnden Rovviltnemnden har myndighet til å fatte vedtak om kvote for felling etter forskriften 8 og 10 og kvote for jakt etter forskriften 11 når bestanden av den enkelte art ligger over de nasjonalt fastsatte bestandsmålene for regionen, jf. forskriften 4. Nemndens myndighet skal for ulv og bjørn baseres på de siste dokumenterte data om siste års ynglinger fra Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt, jf. forskriften 3 tredje ledd. Tilsvarende skal nemndens myndighet for gaupe og jerv baseres på gjennomsnittet av dokumenterte data om ynglinger de tre siste årene fra Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt. Kommentarer til 7 - Første ledd: Første ledd regulerer når nemnden har myndighet til å fatte vedtak etter forskriften. Nemnden må derfor for hver rovviltart på vedtakstidspunktet ta stilling til om nemnden har myndighet til å fatte vedtak. Det følger av første punktum at rovviltnemndene har myndighet til å fatte vedtak om kvote for felling etter forskriften 8 og 10 og jakt etter forskriften 11 dersom bestanden av den enkelte art ligger over det nasjonalt fastsatte bestandsmålet for regionen. Vurderingen av om nemnden har myndighet skal for ulv og bjørn baseres på de siste dokumenterte data om siste års ynglinger fra Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt, jf. forskriften 3 tredje ledd. For gaupe og jerv skal vurderingen av nemndens myndighet baseres på gjennomsnittet av dokumenterte data om ynglinger de tre siste årene fra Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt. I de tilfeller der de nasjonale bestandsmålene i regionen ikke er nådd har ikke rovviltnemnden myndighet til å fatte vedtak om kvote for felling og jakt. I disse tilfellene er det Direktoratet for naturforvaltning som har myndighet til å fatte vedtak om kvote for felling og jakt i regionen. Direktoratet skal imidlertid vurdere om slik myndighet skal delegeres til rovviltnemnden etter en helhetlig vurdering av bestandssituasjonen for den aktuelle rovviltart, jf. kommentarene til forskriften 13 annet ledd. Sekretariatets vurdering Vurderingen av om Rovviltnemnda har myndighet til å fatte vedtak, skal baseres på gjennomsnittet av dokumenterte data om ynglinger de tre siste årene fra Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt, jf. forskriften 7. Av rapporten Minimum antall familiegrupper, bestandsestimat og bestandsutvikling for gaupe i Norge i 2008 (NINA Rapport 384) framgår det at gjennomsnittet av dokumenterte ynglinger av gaupe i perioden er 13,7 ynglinger i region 2 (2006:13,5, 2007: 13,5 og 2008: 14). Dette innebærer at bestandsmålsettingen for gaupe er nådd i regionen. 2

3 Rovviltnemnda skal på vedtakstidspunktet ta stilling til om nemnda har myndighet til å fatte vedtak. Fylkesmannen anser at Rovviltnemnda har myndighet til å fatte vedtak om kvotejakt på gaupe for 2008, jf. 7 og Fastsettelse av kvote og bestemmelser om kvotejakt på gaupe for 2009 Rovviltforskriften 11 gir hjemmel til å fastsette kvote og bestemmelser for jakt på gaupe. Vedtak skal avgrense jaktområdet, bestemme antall dyr som kan skytes, eventuelt fordeling på kjønn og alder og om bestemte typer dyr skal være unntatt, samt nærmere vilkår for gjennomføring av kvotejakta i samsvar med regional forvaltningsplan. Rovviltnemnda kan til enhver tid endre eget vedtak om kvote dersom nye opplysninger tilsier det. Erfaringer med kvotejakt Kvotejakt er et effektivt virkemiddel for å regulere bestanden. Fylkesmennene har lang erfaring (inntil 13 år) med kvotejakt i regionen. Et betydelig antall dyr (203) er felt i regionen siden kvoteregulert jakt ble innført i 1994, senest i 2008 da hele kvoten på 22 dyr ble felt. I fjor ble 13 gauper felt i Buskerud, åtte i Telemark og en i Aust-Agder. Av disse var fire voksne hunngauper. På landsbasis ble gaupebestanden redusert med over 40 % i perioden , fra 82 familiegrupper i 1997 til 44 i Jakt var en vesentlig årsak. Tilsvarende har et mer forsiktig uttak de seinere åra medført bestandsøkning. Dette viser effekten av jakt som et forebyggende og bestandsregulerende virkemiddel. Som et skadeforebyggende tiltak er kvotene i regionen blitt fordelt mellom ulike jaktområder, i alt seks i Antall felte gauper Figur 1. Utvikling i antall gauper felt under kvotejakt i region 2 i perioden

4 2.1 Opplysninger om utvikling i gaupebestand og skadeomfang Bestandsutvikling nasjonalt Det nasjonale bestandsmålet om 65 årlige ynglinger ble nådd i 2006, og minimum antall familiegrupper før jakt er beregnet å være 76 i Bestandsutvikling i region 2 Bestandsvurderingen (se figur 2 og tabell 2) viser at gaupebestanden som snitt av de tre siste års dokumenterte data fra Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt ligger over det nasjonalt fastsatte bestandsmålet for regionen. Gjennomsnittet av beregnet minimum antall ynglinger av gaupe i region 2 de siste tre år ( ) er 13,7. I perioden har antall påviste ynglinger totalt vært relativt stabilt i regionen, men med noe årlig variasjon mellom fylkene (Telemark og Buskerud). Antall familiegrupper av gaupe i Region 2 24 Antall familiegrupper av gaupe Figur 2. Minimum antall familiegrupper av gaupe før jakt i region 2 i perioden , beregnet etter vanlige avstandskriterier. (etter NINA Rapport 384). Vannrett linje viser nasjonalt bestandsmål for regionen og diagonal linje viser utviklingstrend for perioden. Tabell 1. Gjennomsnittet av dokumenterte data om ynglinger av gaupe i region 2 siste tre år ( ). Kilde: Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt (NINA Rapport 384) Aust-Agder Telemark 3,5 6 6 Vestfold 0,5 0 0 Buskerud 8,5 6,5 8 Region 2 13,5 13,5 14,0 Gjennomsnitt for siste 3 år* *avrundet til heltall I regionens forvaltningsplan for rovvilt er det fastsatt en fordeling av bestandsmålet med tre ynglinger i et forvaltningsområde vest og ni i øst. Sist års registreringer er ikke innenfor dette 4

5 målet da kun en familiegruppe er påvist i vest (Drangedal), mens 13 er registrert i øst, hvorav åtte i Buskerud. Per 6. januar 2009 ligger det 14 meldinger om familiegrupper i regionen i Rovbasen (ynglinger i 2008), ti i Telemark, tre i Buskerud og en i Vestfold. Se kart i figur 3. Hvor mange ulike familiegrupper dette utgjør beregnes av Norsk institutt for naturforskning etter endt sporingssesong. Vurderingen publiseres som del av rapporteringen fra Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt. Dette synes å være et lavere antall enn på tilsvarende tid i 2008 der reduksjonen er i Buskerud. Statens naturoppsyn melder imidlertid om meldinger og rapporter som ennå ikke er gjennomgått og kvalitetssikret. Oppdatert status vil bli framlagt under vedtaksmøtet. Selv om det ble felt langt flere gauper i 2008 enn foregående år var avskytingen relativt skånsom i og med at det ble felt få (fire) voksne hunndyr. Figur 3. Alle meldinger om familiegrupper av gaupe vinteren 2008/2009 som ved feltundersøkelse er dokumentert eller antatt. Angir ikke antall familiegrupper. Sirkel angir sporobservasjon, kryss angir irregulær avgang (trafikkdrept). (Kilde: Rovbasen per ) Skadeomfang Skadeomfang og tapsutvikling kan illustreres ved ulike data. I figur 4 vises antall sau og lam som er erstattet av fylkesmennene i perioden I figur 5 er tilsvarende vist fylkesvis i perioden Bare en liten andel av dyrene som erstattes, blir gjenfunnet. Når husdyr blir gjenfunnet og undersøkelse konstaterer at dyret er drept eller skadet av fredet rovvilt, kategoriseres disse som antatt eller dokumentert. Figur 6 viser en oversikt over utviklingen i omfanget av dokumenterte/antatte gaupeskader i regionen og per fylke i perioden Buskerud skiller seg ut med stor andel av innrapportere kadaver og 5

6 skadetilfeller påvist drept eller skadet av gaupe i regionen, men Telemark har økt sin andel i Antall sau og lam erstattet som tapt til gaupe har variert de siste 5 år. Nivået var på sitt laveste i 2004, men økte hvert år fram til og med I 2008 ble tapene reduserte. Tapsomfanget er størst i Buskerud og Telemark. Begge fylkene hadde reduserte tap i 2008, mest i Buskerud med over 30 % reduksjon i antall erstattede sau og lam og Telemark med 15 %. Også Aust- Agder hadde klar nedgang, mens i Vestfold økte erstatningsomfanget i Antall sau og lam erstattet Gaupe 2851 Uspesifisert art Figur 4. Antall sau og lam erstattet som tatt av gaupe og som uspesifisert fredet rovvilt i region 2 i perioden (Kilde: Rovbasen/Fylkesmennene). Antall sau og lam erstattet Aust-Agder Telemark Vestfold Buskerud Figur 5. Antall sau og lam erstattet som drept av gaupe i de enkelte fylker i region 2 i perioden (Kilde: Rovbasen/Fylkesmennene). 6

7 200 Antall dokumentert/antatt Aust-Agder Telemark Vestfold Buskerud Region Figur 6. Antall sau og lam som er gjenfunnet og feltundersøkt i rovviltregion 2, og der konklusjonen er dokumentert eller antatt gaupeskade. (Kilde: Rovbasen) Tap av sau på utmarksbeite, erstatninger og påviste skader i 2008 viser et visst sammenfall med avgangen av gaupe i 2007/2008. Skadedokumentasjon bør i utgangspunktet gi et objektivt bilde av hvilket skadetrykk gaupe representerer i de ulike delene av regionen. I 2008 er det registrert 133 antatte og dokumenterte gaupeskader totalt (150 i 2007) med 65 % av tilfellene i Buskerud (86). Her inkluderer imidlertid dataene et prosjekt med bruk av dødsvarslere (radiosendere). Antall påviste skadetilfeller var likevel langt færre i Buskerud i 2008 enn året før. I Telemark økte imidlertid antall påviste tilfeller fra 25 i 2007 til 45 i 2008 tross reduserte tapstall. Sekretariatets vurdering Sekretariatet har hatt dialog med de øvrige fylkesmennene i forbindelse med saksframlegget. Om fastsetting av kvote for jakt på gaupe Rovviltnemnda har myndighet etter rovviltforskriften 11 til å fastsette kvote for jakt på gaupe. I forskriften 7 annet ledd heter det: Rovviltnemndens vedtak skal bygge på den regionale forvaltningsplanen for rovvilt, data om biologiske og bestandsmessige forhold og om skade- og konfliktsituasjonen, jf. forskriften 3 tredje ledd og 6. I kommentarene til 7 annet ledd heter det: Annet ledd regulerer hva rovviltnemnden skal legge vekt på ved vedtak om kvote for betinget skadefelling, lisensfelling og kvotejakt på gaupe og antall dyr som kan felles ved slik felling eller jakt. Ved vurdering av felling eller jakt skal rovviltnemnden gjøre 7

8 en samlet vurdering av bestandens status og forventede utvikling og sannsynliggjøre at bestanden etter neste yngling fortsatt vil oppfylle det nasjonalt fastsatte bestandsmålet for regionen. Kravet til presisjon i forvaltningsvedtak både med hensyn til bruk av skadefellingstillatelser og kvotejakt/ lisensfelling øker jo nærmere ned mot de nasjonale bestandsmålene den aktuelle rovviltart forvaltes. Sekretariatet anser at de momentene som er nevnt i kommentarene til 7 må vektlegges når Rovviltnemnda skal fatte vedtak om kvote for jakt. Dette innebærer at det skal gjøres en samlet vurdering av bestandens status og forventede utvikling og det skal sannsynliggjøres at bestanden etter neste yngling fortsatt vil oppfylle det nasjonalt fastsatte bestandsmålet for regionen. Vi viser også til at det heter at kravet til presisjon øker jo nærmere ned mot bestandsmålene den aktuelle rovviltart forvaltes. I forvaltningsplanen heter det at Fastsatt kvote skal tildeles i samsvar med den geografiske differensieringen. Videre angir planen at fordelingen av kvoten i et forvaltningsområde skal vurderes ut fra bestandssituasjonen og tapsutviklingen. Bestandsmålet som snitt for tre år er nådd, og fram til før jakt i 2008 var gaupebestanden i regionen stabil eller fortsatt i noe vekst. Utviklingen har imidlertid vært noe ulik i regionen. Før jakt i 2006 var over 60 % av påviste ynglinger i regionen registrert i Buskerud. Før jakt i 2007 var det to færre påviste ynglinger i Buskerud med tilsvarende økning i Telemark. Før jakt i 2008 var antall ynglinger uendret fra året før i Telemark, mens det i Buskerud var en liten økning. Sist års registrering av ynglinger tilsier en bestandsfordeling som i forvaltningsområde vest er lavere enn forutsatt i forvaltningsplanen og som er høyere i øst. Påviste skadetilfeller relatert til gaupe er tilsvarende størst nord i regionen, spesielt i Buskerud. Registreringene og signaler fra Statens naturoppsyn så langt denne sesongen indikerer etter sekretariatets vurdering at utbredelse og tetthet av gaupe (ynglinger) ikke er ulikt fjoråret. I sentrale deler av utbredelsesområdet i midtre og nordre del av regionen må bestanden derfor fortsatt anses mettet. Etter sekretariatets oppfatning vil et sentralt punkt i vurderingene være kravet til at det skal sannsynliggjøres at bestanden etter neste yngling fortsatt vil oppfylle det nasjonalt fastsatte bestandsmålet for regionen. Ut fra økningen i antall familiegrupper fra 2004 til 2006, har regionen nådd bestandsmålsettingen. Handlingsrommet i forhold til bestandsmål og dokumentert bestand, som de seinere åra synes å ha vært relativt stabil sett ut fra minimum antall påviste familiegrupper, er imidlertid begrenset. Sekretariatet mener at kvoten bør fastsettes slik at bestandsmålsettingen opprettholdes i årene framover, og det bør iverksettes tiltak for å redusere uttaket av produktive voksne hunndyr. Rovviltnemnda i region 2 hadde i 2008 for første gang myndighet til selv å fatte vedtak om kvotejakt på gaupe. Hele kvote på 22 gauper ble felt, herav fire voksne hunndyr. Hunndyrkvoten var satt til maksimalt sju. Se oversikt i tabell 2. Inneværende sesong (fra og med 1. april 2008) er det registrert en avgang på ett dyr (påkjørt voksen hann, Vestfold). Sekretariatet mener at det ikke vil være til skade for bestanden eller hindre måloppnåelse for gaupe i regionen ved å tildele en kvote for jakt på gaupe i

9 Om inndeling i jaktområder Omfanget av gaupeskader er størst i midtre og indre/vestre deler av Telemark og Buskerud i Forvaltningsområde Øst. Av hensyn til beitedyr og potensialet for skader, bør uttak av gaupe skje i de deler av regionen som har størst omfang av beitedyr og tap. Bestanden før jakt i 2008 viste en utbredelse i regionen der over 90 % av påviste ynglinger ble registrert i Forvaltningsområde Øst i Buskerud og Telemark. Antall sau erstattet er tilnærmet likt i disse fylkene, men Buskerud har flere skadetilfeller med gaupe som påvist årsak. Forholdet er imidlertid nå mer utjevnet ved økt antall påviste tapstilfeller i Telemark og markert reduksjon i Buskerud. For å differensiere uttaket i forhold til skade- og bestandssituasjonen, og for å sikre en fordeling av ynglinger i tråd med forvaltningsplanen, bør avskytningen i hovedsak skje i midtre og nordre del av regionen. Sekretariatet har vurdert fjorårets jaktområdegrenser i forhold til grensene for den differensierte forvaltningen, jf forvaltningsplanen. Grensene sammenfaller fortsatt rimelig godt med intensjonene i forvaltningsplanen og erfaringen med justeringene i 2008 er gode. Det anses også fornuftig å ha en viss kontinuitet og forutsigbarhet i jaktområdeinndelingen. Sekretariatet finner derfor å videreføre fjorårets jaktområdeinndeling. Se kart over jaktområdene i eget vedlegg. Oversikt over kvote, fordelingen på jaktområder og antall felte gauper i regionen i 2008 framgår av tabellen under. Jaktområde 1 omfatter Aust-Agder og fire kommuner i Telemark i Forvaltningsområde Vest, de øvrige Forvaltningsområde Øst. Tabell 2. Resultat fra kvotejakt på gaupe i rovviltregion 2 i Felte dyr Tilleggs- Voksne Unger Jaktområde* Fylke Delkvote kvote Hanner Hunner Hanner Hunner Felt i alt 1 Aust-Agder, Telemark a Buskerud b Buskerud c Buskerud d Buskerud, Vestfold, Telemark e Telemark Region *) Jaktområdene 1 og 2e slått sammen 20. februar *) Jaktområdene 2a og 2b slått sammen 24. mars *) Inndelingen i jaktområder opphevet 25. mars Om kvotens størrelse Vi registrerer en viss effekt av fjorårets kvotejakt med reduserte tap av sau i Det er imidlertid variasjoner både mellom fylker og innen kommuner/distrikter. Sekretariatet mener derfor det bør foretas et relativt stort uttak også i 2009 for å se effektene, men likevel slik at en sikrer at bestandsmålet opprettholdes. Sekretariatet foreslår en kvote på 24 dyr i 2009, der 20 dyr fordeles med fire dyr i Forvaltningsområde Vest og 18 i Forvaltningsområde Øst. Det innebærer en liten økning i forhold til fjoråret og begrunnes i et skånsomt uttak i 2008, lav irregulær avgang, fortsatt høye tap i flere beiteområder og rapportert gaupeaktivitet denne vinteren. Resterende kvote (to dyr) tildeles etter senere vurdering, fortrinnsvis til Forvaltningsområde Øst (jaktområdene 2a-e). Det foreslås en fordeling av kvoten der 9

10 jaktområde 1 tildeles fire dyr fra jaktstart (som i 2008), jaktområde 2 a (Hallingdal) tre dyr (som i 2008), jaktområde 2 b (Numedal) to dyr (fire i 2008), jaktområde 2 c (Midre/østre Buskerud) tre dyr (som i 2008), jaktområde 2 d (Vestfold, søndre Buskerud og Telemark) fire dyr (fire i 2008) og jaktområde 2 e (Vest-Telemark) seks dyr (to i 2008). Fordelingen er gjort ut fra føringer i forvaltningsplanen og grunngitt i tap og tapsutvikling for sau på utmarksbeite. For å sikre bestandsmålet om 12 årlige ynglinger bør uttak av hunndyr eldre enn ett år begrenses. Sekretariatet foreslår at det innen kvoten kan felles maksimalt åtte hunngauper eldre enn ett år, hvorav en i forvaltningsområde Vest (jaktområde 1) og sju i Forvaltningsområde Øst (jaktområdene 2 a-e). Dette er grunngitt bestandsforhold, fordeling av påviste ynglinger i regionen og føringer i forvaltningsplanen. Om øvrige vilkår for gjennomføring av kvotejakt på gaupe i 2009 I forbindelse med at det fastsettes et begrenset uttak av voksne hunndyr bør det henstilles om å unngå jakt på hunndyr med årsunger. Erfaringer viser at å begrense jakt der flere dyr opptrer sammen er viktig som bidrag til å ha best mulig kontroll med avskytingen og samtidig medvirke til at samlet uttaket ikke begrenses unødig som følge av felling av voksne hunngauper og fylte kvoter. I 2008 satte Rovviltnemnda vilkår om at det ikke var tillatt med aktiv jakt på familiegrupper. Tidligere år var det en klar tendens til at jaktaktiviteten ble mer rettet mot områder der flere dyr var i følge. Spesielt i første del av jaktperioden er spor etter flere dyr i lag med stor sannsynlighet hunngauper i følge med sine årsunger. Sannsynligheten for da å felle det voksne hunndyret er overveiende stor, og mulighetene for samtidig eller i etterkant å felle årsungene er stor. Dette er uttak som i mindre grad er målrettet i forhold til å redusere tap av sau på utmarksbeite, både som følge av at hunndyr generelt er mindre skadegjørere og ved at kvoten både i jaktområdet og regionen som helhet raskt blir fylt. Som følge av vilkåret i 2008 ble det felt få voksne hunner og kun en som påviselig gikk med årsunger. Erfaringer fra 2008 der Statens naturoppsyn kontrollerte tilfeller der hunndyr eller årsunger ble felt tilsier at oppfølging og kontroll i slike tilfeller er vanskelig. Sekretariatet ønsker primært å videreføre vilkåret med klart forbud om jakt på familiegrupper, men er med bakgrunn i erfaringene og diskusjonen rundt dette under nemndas behandling av fjorårets kvotejakt noe usikre. Vi legger derfor ikke fram forslag om forbud, men en klar henstilling om å unngå jakt på familiegrupper eller flere dyr i lag. Jakt på gaupe er ofte konsentrert i tid og knyttet opp til gode sporingsforhold. Det har derfor vært nedfelt vilkår om at jegere skal holde seg løpende informert om status på kvotejakta (gjenværende kvote) og straks skal melde fra om felling. Dette blant annet for å hindre overavskyting av kvoten. I 2008 ble rapporteringsplikten presisert med at melding skal gis innen 30 minutter etter felling. Sekretariatet foreslår at denne presiseringen videreføres. Tilsvarende gjelder vilkår knyttet til informasjonsplikten om status på jakta der jeger plikter å ringe informasjonstelefonen minimum før jakt igangsettes og mellom kl. 13 og 14. Innskjerping av kravene i 2008 anses ikke å ha gitt unødig hindring i tilknytning til jaktutøvelsen, og det er heller ikke registrert motforestillinger. Presiserte vilkår vil derimot bidra til bedre oppfølging i tilfeller der det foreligger mistanke om uregelmessigheter. Ut fra erfaringer i 2008 foreslår sekretariatet justeringer som gir enklere håndtering ved eventuell tildeling av tilleggskvote, justering av jaktområder og omfordeling av gjenstående kvote) underveis i jaktperioden. 10

11 Sekretariatets forslag til vedtak Vedtak I Bestandsmålsettingen for antall årlige ynglinger av gaupe i region 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder er 12 ynglinger. Gjennomsnittet av dokumenterte ynglinger av gaupe er 13,7 ynglinger for årene Bestandsmålsettingen er dermed nådd, og Rovviltnemnda har myndighet til å fatte vedtak om kvote for jakt etter forskriften 11, jf. 7. Vedtak II 1. Kvoten for jakt på gaupe i 2009 settes til 24 dyr, hvorav maksimalt 8 hunner eldre enn ett år. 2. Det henstilles om å unngå jakt på familiegrupper (hunngaupe med unger) eller der flere dyr går i lag. 3. Det fastsettes 6 jaktområder med følgende avgrensning: Jaktområde 1: Aust-Agder fylke og Fyresdal, Nissedal, Drangedal og Kragerø kommuner i Telemark Jaktområde 2 a: Nore og Uvdal, Rollag og Flesberg kommuner i Buskerud Jaktområde 2 b: Hol, Ål, Hemsedal, Gol, Nes og Flå kommuner i Buskerud Jaktområde 2 c: Krødsherad, Sigdal, Ringerike og Hole kommuner, og Modum kommune vest for Tyrifjorden/Drammensvassdraget, i Buskerud Jaktområde 2 d: Vestfold fylke, resterende del av Buskerud fylke og de deler av Telemark fylke som ikke inngår i jaktområdene 1 og 2 e Jaktområde 2 e: Vinje, Tokke og Kvitseid kommuner i Telemark 4. Kvoten fordeles på jaktområdene slik: Jaktområde 1: Jaktområde 2: 4 dyr, hvorav maksimalt ett hunndyr ett år eller eldre 18 dyr, hvorav maksimalt 7 hunndyr ett år eller eldre der kvoten fordeles slik: Jaktområde 2 a: 3 dyr Jaktområde 2 b: 2 dyr Jaktområde 2 c: 3 dyr Jaktområde 2 d: 4 dyr Jaktområde 2 e: 6 dyr 11

12 Sekretariatet gis i samråd med Rovviltnemndas leder fullmakt til å fordele tilleggskvoten på 2 dyr. Sekretariatet i samråd med Rovviltnemndas leder kan ved tildeling av tilleggsdyr foreta en nærmere avgrensning av jaktområdet. 5. Jaktområdeinndeling kan endres og gjenstående kvote omfordeles etter nærmere vurdering av sekretariatet i samråd med Rovviltnemndas leder. 6. Rapportering og informasjonsplikt Informasjonsplikt: Jeger/Fangstmann plikter å holde seg jevnlig oppdatert gjennom dagen om status for kvotejakta i området. Jeger skal minimum ringe informasjonstelefonen om gaupejakt hver dag før jaktstart og mellom kl. 13 og 14, og fangstmann før hvert tilsyn med gaupebås. Rapporteringsplikt: Felling av gaupe skal straks og innen 30 minutter meldes til respektive Fylkesmann. Vedtak 12