NOTAT. Forslag til kvote og områder for kvotejakt på gaupe i Oppland i 2014

Transkript

1 NOTAT Til: Rovviltnemnda i Region 3 (Oppland) Fra: Sekretariatet Dato: Forslag til kvote og områder for kvotejakt på gaupe i Oppland i 2014 Rovviltnemnda skal i møte den 21. november 2013 fastsette kvote og områder for jakt på gaupe i region 3 (Oppland) i Sekretariatet kommer her med sin tilrådning om kvote/områder til nemnda. 1. Politiske føringer og lovverk Følgende dokumenter er lagt til grunn for forslaget: - St. meld. nr. 15 ( ) Rovvilt i norsk natur - Innst. S. nr. 174 ( ) - Lov av om forvaltning av naturens mangfold (Naturmangfoldloven) - Lov av om viltet (Viltloven) - Forskrift av om forvaltning av rovvilt. - Rovviltforliket av 16 juni (dok 8) - Forvaltningsplan for rovvilt i region 3, herunder vedtak i nemnda 13. oktober 2011 om endret sonering for gaupe og jerv. 2. Bestandsmål og myndighet til å fastsette kvote Gjennom behandlingen av St.meld. nr 15 ( ) Rovvilt i norsk natur, jf Innst. S. nr. 174 ( ) ble det vedtatt nasjonale bestandsmål for ulv, bjørn, gaupe, jerv og kongeørn. Det ble også vedtatt å opprette åtte forvaltningsregioner for rovvilt, hvor Oppland er en egen forvaltningsregion med disse årlige bestandsmålene: - 5 ynglinger av gaupe - 4 ynglinger av jerv - 0 ynglinger av bjørn - 0 ynglinger av ulv Gjennom rovviltforskriften, er de regionale rovviltnemndene gitt myndighet til å fatte vedtak om kvote for jakt på gaupe etter forskriftens 11 når bestanden ligger over de nasjonalt fastsatte bestandsmålene i den enkelte region. Vurderingen av om nemnda har myndighet til å fatte vedtak om kvote for gaupe skal baseres på gjennomsnittet av dokumenterte data om ynglinger (familiegrupper) de tre siste årene. Det er dataene fra Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt som skal legges til grunn. DN kan fatte vedtak om kvotejakt på gaupe også i tilfeller hvor bestanden ligger under bestandsmålet. Det er sekretariatet, jf forskriftens 5, som skal legge til rette et godt beslutningsunderlag for den regionale rovviltnemnda. Vedtak om kvotejakt på gaupe skal avgrense jaktområder, bestemme antall dyr som kan felles, eventuell fordeling på kjønn og alder og om bestemte typer dyr skal være unntatt, samt nærmere vilkår for gjennomføring av jakta i samsvar med regional forvaltningsplan for Besøksadresse Postadresse E-postadresse Telefon Saksbehandler, innvalgstelefon Statens Hus Serviceboks postmottak@fmop.no Storgata LILLEHAMMER Telefaks Lillehammer Side 1 av 17

2 2 rovvilt, jf forskriftens 6. For å unngå for stor avskyting av hunndyr bør det som hovedregel settes egne hunndyrkvoter som sikrer en større kontroll med den reproduserende del av bestanden, jf forskriftens 10. Jaktidsrammen for gaupe er 1. februar 31. mars. Vedtak skal bygge på den regionale forvaltningsplanen for rovvilt, data om biologiske og bestandsmessige forhold og om skade- og konfliktsituasjonen, jf. forskriftens 3 og 6. Ved vurdering av jakt skal det gjøres en samlet vurdering av bestandens status og forventede utvikling og sannsynliggjøre at bestanden etter neste yngling fortsatt vil oppfylle det nasjonalt fastsatte bestandsmålet for regionen. Kravet til presisjon i forvaltningsvedtak øker jo nærmere ned mot de nasjonale bestandsmålene den aktuelle rovviltart forvaltes. 3. Om kvotejakt på gaupe og forholdet til naturmangfoldloven Naturmangfoldloven, viltloven og rovviltforskriften danner den juridiske rammen for tilrådningen. Naturmangfoldloven 16 slår fast at høsting bare kan tillates når best tilgjengelig dokumentasjon tilsier at arten produserer et høstingsverdig overskudd. Videre følger det at det skal legges vekt på artens funksjon i økosystemet og den virkningen høstingen kan ha på det biologiske mangfoldet for øvrig. Det skal også legges vekt på artens betydning for næring eller rekreasjon, høstingstradisjon i området og på skade som arten gjør. Ved kvotevedtakene har det vært vanlig å fastsette/styre kvote og områdeavgrensing ift tap av sau og tamrein jf forvaltningsplanen. Vi viser for øvrig til at det er for gaupe nasjonalt er fastsatt konkrete mål for bestandsnivå i de ulike rovviltregionene. Etter naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i 8 til 12 i naturmangfoldloven legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Sekretariatet har benyttet eksisterende kunnskap om gaupe i behandlingen av saken, jf. 8, beskrevet i saksframlegget. Gjennom statusrapporter og annen informasjon fra overvåkingen (Rovdata) og forskning på gaupe i Skandinavia (Scandlynx) er det betydelig kunnskap om den samlede belastningen som gaupebestanden blir utsatt for, jf. naturmangfoldloven 10. Undersøkelser fra Skandinavia viser at jakt er en vesentlig faktor som påvirker den samlede belastningen på gaupebestanden. Den viktigste dødsårsaken, utenom kvotejakt, for radiomerkede gauper i Skandinavia er illegal jakt, men også biler og skabb har tatt livet av gauper. Fylkesmannen har vurdert den samlede belastninga som gaupebestanden er og vil bli utsatt for, og mener at vedtaket ikke er i strid med prinsippet i 10 i naturmangfoldloven. Ut fra ovennevnte vurderer vi at kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig, og føre-var prinsippet er derfor tillagt liten vekt, jf naturmangfoldloven 9. Etter vår vurdering er 11 ikke relevant her. Vi legger til grunn at den geografisk differensierte forvaltningen av gaupe som rovviltnemnda legger opp til i forvaltningsplanen, og som danner utgangspunkt for den geografiske fordelingen av kvoten her, tar de hensyn som er nedfelt i naturmangfoldloven Bestandssituasjonen for gaupe Gaupebestanden i Norge er gjennom flere år overvåket ut fra antall registrerte familiegrupper (mor med unge( r)). Publikum melder inn observasjoner om mulige familiegrupper til Statens naturoppsyn (SNO), som kontrollerer meldingene i felt. Norsk institutt for naturforskning (NINA) har ansvaret for sammenstilling av dataene i henhold til det nasjonale overvåkningsprogrammet. Ut fra antall registrerte ynglinger (familiegrupper) kan man beregne antall gauper i bestanden. Før jakt i 2013 var det registrert familiegrupper i landet. For de foregående år var tallene: 2012: familiegrupper på landsbasis 2011: familiegrupper

3 3 2010: familiegrupper 2009: familiegrupper Figur... Antall familiegrupper av gaupe på landsbasis før jakt i perioden beregnet med normale avstandskriterier. Den stiplede linjen angir det nasjonale bestandsmålet på 65 familiegrupper. I 2013 er det estimert familiegrupper på landsbasis, som tilsvarer en bestand på dyr i Norge. Dette er bestandsstørrelsen før kvotejakta i 2013 og før reproduksjonssesongen. For fjerde år på rad er det nå registrert en nedgang i antall familiegrupper av gaupe på landsbasis. Siden bestandstoppen i 2009 er antall familiegrupper blitt redusert med 7-14 årlig. For første gang på åtte år ligger gaupebestanden under det nasjonale bestandsmålet på 65 årlige ynglinger av gaupe fastsatt av Stortinget i Med totalt 59 påviste familiegrupper før jakt i 2013 ligger man nå 9 % under det vedtatte målet om hvor stor bestanden av gaupe skal være på landsbasis. Det er variasjon i ynglesuksess både mellom de enkelte hunngauper, mellom områder og mellom år. En må derfor påregne et ujevnt antall ynglinger fra år til år selv i en relativt stabil bestand. I tillegg til standard systematisering av familiegrupperegistreringer har Rovviltnemnda og Fylkesmannen i samarbeid med bl a Oppland JFF igangsatt en supplerende registrering av gaupe i fylket. Dette ble første gang gjennomført i 2007 og ble videreført og forsterket i

4 4 I Oppland ble det i perioden registrert henholdsvis 4,5, 5,5 og 7,5 familiegrupper (tabell 1 og 2, figur 1). Dette gir et snitt på ca 6, (5,8) ynglinger for denne 3-årsperioden (Rovdata 2013). Bestandsmålet på 5 ynglinger er således nådd og nemnda har myndighet til å fastsette kvote. I 2004 var situasjonen den at aktiviteten av gaupe, felte dyr og omsøkte tap hadde gått ned siden En viktig årsak til dette var den relativt høye avskytingen i perioden 1998 til 2002, hvor det var et overordnet mål å redusere skadene. Ut fra blant annet at det regionale bestandsmålet man den gang hadde var høyere enn bestanden, ble det følgelig satt lave kvoter i 2004 og Etter 2004 økte bestanden; i perioden lå den registrerte bestanden på 5-6,5 årlige ynglinger, mens den i 2010 var på 4 familiegrupper. Tabell 1. Registrerte ynglinger av gaupe i Oppland Antall ynglinger i 2013, betyr antall registrerte ynglinger før jakt i Det innebærer i all hovedsak familiegrupper registrert i perioden 1. oktober til 28. februar det enkelte år.. Gau pe Yngl 2005 Yngl 2006 Yngl 2007 Yngl 2008 Yngl i 2009 Yngl i 2010 Yngl i 2011 Yngl , ,5 5,5 7,5 Yngl 2013 Tabell 2. Registrerte ynglinger av gaupe i Oppland og naboregioner Region Merknad Region 3 (Oppland) ,5 4 4,5 5,5 7,5 Best.mål: 5, Gj. Snitt: 5,8 Region 2 (Aust- Agder, Telemark, Vestfold, Buskerud) Region 4 (Akershus, Oslo og Østfold) Region 5 (Hedmark) ,5 13, , ,5 Best. mål: 12 Gj.snitt: 15, , Best. mål: 6 Gj.snitt: , ,5 5 Best. mål: 11 Gj.snitt: 7,5 Høyest tetthet av gaupe har vi i den sørlige halvdelen av fylket, inkludert Valdres og sør i Gudbrandsdalen. Dette ser man både ut fra de registrerte ynglingene og de registrerte skadene på beitedyr (figur 2 og 3). Det er de sørlige delene av fylket som har flest tilgrensende familiegrupper i naboregionene.

5 5 Figur 1. Registrerte familiegrupper av gaupe i Oppland rød strek bestandsmål. Figur 2: Registrerte familiegrupper av gaupe i 2013.

6 6 5. Uttak/avgang av gaupe I 2013 var 2 av 9 felte dyr voksne hunndyr. Se vedlegg for kommunevis oversikt over avgangen. Figur 4. Avgang av gaupe i Oppland Dato Kommune Kjønn Alder Vekt Merknad 1. feb Ringebu Hann Voksen 23 kg Felt etter ettersøk 1. feb Nord-Fron Hann Voksen 22 kg 1. feb Jevnaker Hunn Voksen 16,5 kg Felt etter ettersøk 2. feb Ringebu Hann Voksen 23 kg 3. feb Sør-Aurdal Hann Voksen 22,1 kg 4. feb Vågå Hann Voksen 18 kg 21. feb Ringebu Hunn Voksen 15 kg 17. mars Ringebu Hann Voksen 17,3 kg Etter vedtak om tilleggskvote 14. mars 3. des Gran Hann Ungdyr 10 kg Påkjørt (fratrekt kvoten v/jaktstart) Tab felte gauper i Opprinnelig kvotevedtak var 8 dyr, nemnda vedtok tilleggskvote på 1 dyr (dette vedtaket ble kjent ugyldig av MD i etterkant, men dyret var da felt.)

7 7 Figur 5. Totalkvote og uttak av gaupe Hunndyrkvoten er nådd enkelte år, bl a i Det er beregnet at man ved å ta ut 17 % av en gaupebestand, holder den stabil. Det ligger noe usikkerhet i dette. 6. Tap av sau og tamrein til rovvilt Både registrerte og erstatta tap til gaupe gikk ned fram mot 2004 (se tabeller). Fra 2004 til 2005 gikk de imidlertid markert opp igjen. I perioden var antall sau erstattet som tatt av gaupe relativt stabilt, med rundt dyr årlig. I 2009 gikk de erstatta tapene til gaupe ned til 1321 dyr, men økte noe igjen i De største tapene til gaupe i fylket var i perioden

8 8 Tabell 3. Sau erstattet som tatt av ulike rovviltarter i Oppland Gaupe Jerv Bjørn Ulv Kongeørn Freda rovvilt Totalt Tabell 4. Sau påvist tatt av gaupe i Oppland

9 9 Figur 7. Sau registrert tatt av gaupe (antatt sikre og dokumenterte skader) pr13. nov Det er fire tamreinlag i fylket; Vågå, Lom, Fram og Filefjell tamreinlag. Se tabell 5 for tapsoversikt. Det er ikke påvist tamrein drept av gaupe i Oppland de siste 10 år. Tabell 5. Tamrein erstattet som tatt av rovvilt i driftsårene 2006/07-201/12 (søknadene ikke ferdig for 2012/13) 2006/ / / / / /12 Gaupe Jerv Bjørn Ulv Kongeørn Freda rovvilt Totalt Omsøkt tap 2013 Rundt 445 saueeiere har søkt Fylkesmannen om erstatning for sau. For 2012 var tallene; 389 søkere/ 7159 dyr totalt omsøkt.

10 10 Flest dyr er søkt erstattet som tatt av jerv, og deretter gaupe. Sammenlignet med fjoråret søkes det om færre dyr som tatt av gaupe, bjørn og ulv, mens det er en økning til jerv og kongeørn (se tabell under). Søkt erstattet Gaupe Jerv Bjørn Ulv Kongeørn Uspes. rovvilt Totalt omsøkt Forvaltningsplanens målsetting Det skal være 5 årlige ynglinger av gaupe i Oppland og nemnda har gjort nytt vedtak (av 13, oktober 2011) i forslag til revidert forvaltningsplan angitt hvor de ønsker å ha disse ynglingene; hele Valdres og fra og med Nordre Land, Gjøvik og resten av fylket sør for disse kommunene. Sekretariatet har lagt dette til grunn i sin tilrådning. 8. Vedtak i andre regioner for 2014 Vi er pr. 13. november 2013 ikke kjent med vedtak om gaupejakt i naboregionene. 9. Prognosemodell (NINA/Rovdata): Det er ikke gjort utregning mht. for Oppsummering og forslag til vedtak Om rovviltnemndas myndighet til å fatte vedtak om kvote Det nasjonale bestandsmålet for gaupe i region 3 (Oppland) er 5 årlige ynglinger. Fylkesmannen viser til oppsummeringene fra overvåkingsprogrammet om ynglinger av gaupe i årene , der det slås fast at gjennomsnittet er beregnet til 5,8 årlige ynglinger. Rovviltnemnda har altså myndighet til å fatte vedtak om kvote og områder for jakt på gaupe for 2014, jf rovviltforskriftens 13. Kvote og avgrensning av jaktregioner Ut i fra at en ligger forholdsvis klart over bestandsmålet før jakt i 2013, samt at det ble tatt ut et begrenset uttak av voksne hunndyr siste kvotejakt (2), ser sekretariatet grunnlag for å øke kvoten i Det må tas med i vurderingen at bestanden på landsbasis er på nedadgående og under det nasjonalebestandsmålet. Det har vært en høy avgang av gaupe under de siste års jakt; i 2010 (153 dyr) og i 2011 (149 dyr), 2012 (86 dyr), 2013 (79). Omsøkte skader er forholdvis stabilt sammenlignet med fjoråret, men påviste skader er på et noe høyere nivå i 2013 sammenlignet med Vedtak om jakt på gaupe skal være i samsvar med regional forvaltningsplan, jf forskriftens 6 og 10. For å oppnå målsettingen i forvaltningsplanen tilrår Fylkesmannen at det settes en

11 høyere kvote i området hvor nemnda ikke ønsker ynglinger av gaupe og lav kvote i området hvor nemnda ønsker de 5 årlige ynglingene. Det har fra nemnda og fra enkelte kommuner framkommet ønske om å ha en delkvote fordelt til de områder med størst tap beitesesongen i forkant (Vest-Oppland). Fylkesmannen mener slike uttak vanskelig kan sees på som direkte skadeforebyggende den neste beitesesong, da gaupenes revir kan forskyves en del etter uttak. En kan få nye gauper i områder der dyr er tatt ut. På grunn av at det er påvist en betydelig individuell variasjons i gaupenes drapsrate, vil effekten fra år til år være usikker. Vi ser imidlertid den konfliktreduserende effekten med en slik ordning og ønsker derfor å foreslå en noe mer finmasket regioninndeling for i Vi tilrår fortsatt en finmasket jaktområdetildeling med 5 delområder. En vil sikre at jakt på gaupe kan skje i noe lengre tid i bestemte skadeområder (Valdres sør/land-kommunene). Regioninndelingen vil også sikre at jakt kan skje noe lengre tid i områder som har mindre erfaring med jakt på gaupe og hvor andre forhold tilsier at slik jakt er mer krevende (eks Ottadalen). Vi tilrår at denne inndelingen varer fram til 20. februar Etter det vil det være 2 store områder slik de er angitt i utkastet til revidert forvaltningsplan. Restkvotene i områdene blir gjenværende kvote for hvert av de to delområdene. Videre tilrår sekretariatet at en familiegrupper av gaupe dvs. der flere dyr går sammen under jaktperioden er unntatt fra kvoten innenfor gaupe sonen. Dette vil sikre produksjonsdyr i bestanden og en får vridd jakt mot enkeltdyr. Ut fra bestandsmålet for gaupe, status og utvikling for bestanden, inkludert i naboregionene, registrert effekt på bestanden av kjent avgang tidligere år, og tap av sau, anbefaler Fylkesmannen følgende kvote på gaupe i Oppland i 2013: Totalkvote: 11 dyr/hunndyrkvote 4 dyr over 1 år fordelt slik: Område 1A: Del av området hvor det er foreslått at man ikke skal legge til rette for familiegrupper av gaupe i forvaltningsplanen dvs kommunene Lesja, Dovre, Vågå Lom og Skjåk; Del kvote: 2 dyr. Område 1B: Del av området hvor det er foreslått at man ikke skal legge til rette for familiegrupper av gaupe i forvaltningsplanen dvs kommunene Lillehammer, Øyer, Gausdal, Ringebu, Sør-Fron, Nord-Fron og Sel Del kvote: 4 dyr. Område 2A: Del av området hvor bestandsmålet på 5 årlige familiegrupper primært skal ivaretas dvs kommunene Vang, Øystre Slidre, Vestre Slidre, Nord-Aurdal Delkvote: 1 dyr (familiegrupper unntatt kvoten). Område 2 B: Del av området hvor bestandsmålet på 5 årlige familiegrupper primært skal ivaretas dvs kommunene Nordre land, Søndre Land, Gjøvik, Sør-Aurdal og Etnedal: Delkvote: 1 dyr. (familiegrupper unntatt kvoten). Område 2C: Del av området hvor bestandsmålet på 5 årlige familiegrupper primært skal ivaretas dvs kommunene, Østre Toten, Vestre Toten, Gran, Jevnaker, Lunner. Delkvote: 1 dyr. (familiegrupper unntatt kvoten). 11

12 12 Ufordelt/tilleggsdyr: 2 dyr (fordeles undervegs i jakta). Fra og med 20. februar 2014 slås jaktområdene 1A/1B sammen restkvoten blir da gjeldende for hele område 1. Fra og med 20. februar 2014 slås jaktområdene 2A/2B/2C sammen - restkvoten blir da gjeldende for hele område 2. Fylkesmannen vurderer en eventuell omfordeling av kvoten i midten av mars, der avgjørelsen om dette avklares med leder av nemnda. Fylkesmannen tilrår at det ikke blir gjort tilleggskvoter i løpet av jakttiden 1. februar 31. mars Dersom det skjer irregulær avgang (jf 2e) av gaupe etter at saksframstillingen er sendt ut, vil Fylkesmannen i vedtaksmøtet kommentere hvilken innvirkning dette har for vårt forslag til kvote.

13 13

14 14 Forslag til vedtak: Ut fra bestandsmålet for gaupe, status og utvikling for bestanden, inkludert i naboregionene, registrert effekt på bestanden av kjent avgang tidligere år, og tap av sau, vedtar rovviltnemnda følgende kvote på gaupe i Oppland i 2014: Totalkvote: 11 dyr/hunndyrkvote 4 dyr over 1 år fordelt slik: Område 1A: Del av området hvor det er foreslått at man ikke skal legge til rette for familiegrupper av gaupe i forvaltningsplanen dvs kommunene Lesja, Dovre, Vågå Lom og Skjåk; Del kvote: 2 dyr. Område 1B: Del av området hvor det er foreslått at man ikke skal legge til rette for familiegrupper av gaupe i forvaltningsplanen dvs kommunene Lillehammer, Øyer, Gausdal, Ringebu, Sør-Fron, Nord-Fron og Sel Del kvote: 4 dyr. Område 2A: Del av området hvor bestandsmålet på 5 årlige familiegrupper primært skal ivaretas dvs kommunene Vang, Øystre Slidre, Vestre Slidre, Nord-Aurdal Delkvote: 1 dyr (familiegrupper unntatt kvoten). Område 2 B: Del av området hvor bestandsmålet på 5 årlige familiegrupper primært skal ivaretas dvs kommunene Nordre land, Søndre Land, Gjøvik, Sør-Aurdal og Etnedal: Delkvote: 1 dyr (familiegrupper unntatt kvoten). Område 2C: Del av området hvor bestandsmålet på 5 årlige familiegrupper primært skal ivaretas dvs kommunene, Østre Toten, Vestre Toten, Gran, Jevnaker, Lunner. Delkvote: 1 dyr. (familiegrupper unntatt kvoten). Ufordelt/tilleggsdyr: 2 dyr (fordeles undervegs i jakta). Fra og med 20. februar 2014 slås jaktområdene 1A/1B sammen restkvoten blir da gjeldende for hele område 1. Fra og med 20. februar 2014 slås jaktområdene 2A/2B/2C sammen - restkvoten blir da gjeldende for hele område 2. Fylkesmannen/nemnda vurderer en eventuell omfordeling av kvoten i midten av mars, der avgjørelsen om dette avklares med leder av nemnda. Fylkesmannen tilrår at det ikke blir gjort tilleggskvoter i løpet av jakttiden 1. februar 31. mars Dersom det skjer irregulær avgang (jf 2e) av gaupe etter at saksframstillingen er sendt ut, vil Fylkesmannen i vedtaksmøtet kommentere hvilken innvirkning dette har for vårt forslag til kvote.

15 Vedtaket er fattet med hjemmel i Lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold 16, jf 77 og forskrift 18. mars 2005 nr. 242 om forvaltning av rovvilt (rovviltforskriften) 4, 7 og

16 16

17 Besøksadresse Postadresse E-postadresse Telefon Saksbehandler, innvalgstelefon Statens Hus Serviceboks Storgata LILLEHAMMER Telefaks Lillehammer Side 17 av 17