ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder

Transkript

1 ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder PROTOKOLL FOR MØTE 26. JULI 2019 Møtested: E-postkorrespondanse Møtetid: juli 2019 Møtets varighet: 1 time Forberedelsestid: 1 time Deltakere: Jørund A. Ruud, Telemark Beate Marie Dahl Eide, Telemark Kåre Pettersen, Vestfold Anne Sandum, Buskerud Knut A. Austad, Aust-Agder Andre: Sekretariatet (Fylkesmannen i Oslo og Viken): - Even Knutsen Innkalling og saksliste godkjent Postadresse: Leder av Rovviltnemnda: Saksbehandler: Rovviltnemnda i region 2 Jørund A. Ruud Even Knutsen c/o Fylkesmannen i Oslo og Viken / Postboks 325 jorund.ruud@t-fk.no 1502 MOSS

2 Protokoll for møte i Rovviltnemnda 26. juli 2019 Side 2 av 9 Saker til behandling Sak 12/2019 Ny kvote for betinget skadefelling av gaupe i 2019/2020 Rovviltnemnda i region 2, 26. juli 2019 Jørund A. Ruud, leder Sign. Anne Sandum Sign. Kåre Pettersen Beate Marie Dahl Eide Knut A. Austad Sign. Sign. Sign.

3 Protokoll for møte i Rovviltnemnda 26. juli 2019 Side 3 av 9 Sak 12/2019 Ny kvote for betinget skadefelling av gaupe i 2019/2020 Saksutredning fra sekretariatet Følgende dokumenter legges til grunn for saksframlegget: St. meld. nr. 15 ( ) Rovvilt i norsk natur. Innst. S. nr. 174 ( ). Representantforslag 163 S ( ) Rovviltforliket. Naturmangfoldloven (2009). Rovviltforskriften (2005). Forvaltningsplan for rovvilt i region 2 Sør-Norge (april 2017). Sak 8/2019 Kvote og vilkår for betinget skadefelling av gaupe, jerv, brunbjørn og ulv i 2019/2020. Kvote for betinget skadefelling av gaupe og brunbjørn 2019/2020 Miljødirektoratet 29. mai NINA Rapport 1679 Antall familiegrupper, bestandsestimat og bestandsutvikling for gaupe i Norge i Publiserte overvåkingsrapporter finnes på Miljødirektoratet fastsatte en kvote for betinget skadefelling av gaupe på to dyr i rovviltregion 2 i 2019/2020. Etter nylig felling av to gauper (hunngaupe med årsunge) er kvoten fylt. Sekretariatet anbefaler at Rovviltnemnda som etter sist oppdaterte bestandsstatus (mai/juni 2019) har myndighet til å tildele ytterligere to gauper for betinget skadefelling i regionen inneværende periode (fram til og med 15. februar 2020). Kvoten som forvaltes felles av fylkesmennene foreslås gjeldende i hele regionen. Saksopplysninger Rovviltnemndas oppgave 1. Ta stilling til sin myndighet til å fatte vedtak (Rovviltforskriften 7). 2. Vurdere ny kvote for betinget skadefelling av gaupe (Rovviltforskriften 8 og lovkapittel II i naturmangfoldloven). Hjemmelsgrunnlaget Det rettslige grunnlaget for nemndas avgjørelse er Lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 18 første ledd b, jamfør 77, og forskrift 18. mars 2005 nr. 242 om forvaltning av rovvilt (rovviltforskriften) 4, 7 og 8. Rovviltforskriften 7 gir generelle bestemmelser om vedtak fattet av rovviltnemnda, herunder om myndighet til å fatte vedtak. Nemnda har myndighet dersom bestanden av den enkelte art ligger over det nasjonalt fastsatte bestandsmålet for regionen, jamfør rovviltforskriften 4. Vurderingen skal gjøres av nemnda for hver art basert på data fra det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt (Rovdata). For rovviltregion 2 er det fastsatt nasjonalt mål om 12 årlige ynglinger av gaupe. Det er ikke fastsatt nasjonale bestandsmål for jerv, brunbjørn eller ulv i regionen.

4 Protokoll for møte i Rovviltnemnda 26. juli 2019 Side 4 av 9 Forskriften 8 gir Rovviltnemnda hjemmel til å fastsette kvote for betinget skadefelling, dersom vilkårene i 7 er oppfylt og nemnda for øvrig mener situasjonen tilsier det. Kvoten fastsettes som antall enkeltindivider som kan felles i regionen i perioden 1. juni et år til og med 15. februar det neste år. Rovviltnemnda kan fordele kvoten på nærmere angitte områder eller fylker i regionen. Kvoten forvaltes av fylkesmennene og iverksettes primært i akutte skadesituasjoner for å hindre skade på bufe. Prinsippene i naturmangfoldloven 8-10 og 12 skal ligge til grunn som en integrert del av beslutning om eventuell kvote, jamfør 7. Også forvaltningsmålet for arter i 5 skal trekkes inn i den skjønnsmessige vurderingen. Det samme gjelder 14 om andre viktige samfunnsinteresser. Prinsippet i 11 anses ikke som relevant fordi det ikke er aktuelt å stille fordyrende vilkår. Sekretariatet viser for øvrig til framlegg i sak 8/2019 og Miljødirektoratets brev av 29. mai Rovviltnemndas vedtak kan påklages til Klima- og miljødepartementet (KLD) innen tre uker fra vedtaket er gjort kjent. Fylkesmennenes vedtak om iverksetting kan også påklages. Miljødirektoratet er klageinstans. 1. Om myndighet til å fatte vedtak om kvote for betinget skadefelling av gaupe, jerv, brunbjørn og ulv Sekretariatets vurdering Rovviltnemnda skal på vedtakstidspunktet ta stilling til om de har myndighet til å fatte vedtak. For gaupe skal vurderingen baseres på gjennomsnittet av dokumenterte data fra Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt (Rovdata) om ynglinger de tre siste årene, jamfør forskriften 7. Av rapporten Antall familiegrupper, bestandsestimat og bestandsutvikling for gaupe i Norge i 2019 (NINA Rapport 1679) fra mai 2019 framgår det at gjennomsnittet av dokumenterte ynglinger av gaupe i perioden er 13 i region 2 (ni i 2017 og 15 i 2018 og 2019). Dette innebærer at gjennomsnittet for de siste tre år ligger over det nasjonalt fastsatte bestandsmålet. Rovviltnemnda har derfor myndighet til å fatte nytt vedtak om kvote for betinget skadefelling av gaupe i 2019/2020, jamfør rovviltforskriften 7 og 8.

5 Protokoll for møte i Rovviltnemnda 26. juli 2019 Side 5 av 9 2. Fastsettelse av ny kvote for betinget skadefelling av gaupe i 2019/2020 Skadefelling er et virkemiddel for primært å avhjelpe akutte skadesituasjoner som kan oppstå. Fellingstillatelse iverksettes av fylkesmennene i tilfeller der et rovviltindivid gjør betydelig skade, eller kan utgjøre en alvorlig trussel, mot bufe eller tamrein. Tillatelsen kan bare gis innenfor den kvote og den områdeavgrensning som en rovviltnemnd eller Miljødirektoratet har satt. Miljødirektoratet vedtok 29. mai i år en kvote for betinget skadefelling av to gauper i rovviltregion 2 i 2019/2020 som fylkesmennene i regionen kunne iverksette etter en konkret vurdering, jamfør rovviltforskriften 9. Direktoratets vedtak ble gitt med vilkår for iverksettelsen. Familiegrupper som opptrer sammen skulle unntas og en skal være restriktive med å gi tillatelse til felling innenfor prioriterte yngleområder. En muntlig fellingstillatelse gitt av Fylkesmannen i Vestfold og Telemark 19. juli resulterte i felling av to gauper i Drangedal (hunngaupe med en årsunge) samme dag. Kvota gitt av direktoratet var da fylt. Prinsipper for offentlig beslutningstaking Sekretariatet viser til sak 8/2019 og Miljødirektoratets brev av 29. mai Forvaltningsplan for rovvilt i region 2 Gjeldende forvaltningsplan (2017) gir føringer om skadefelling. I kapittel 7.7 heter det at: Kvote for betinget skadefelling fastsettes for hele regionen og forvaltes felles av fylkesmennene. Det forutsettes at vurderingene av og forutsetningene for å iverksette fellingstillatelser er enhetlige og samkjørte mellom fylkene. Tilsvarende skal det tilstrebes en felles håndtering med naboregioner i de tilfellene der det er aktuelt. Skadepotensiale Det ble for perioden til påvist (dokumentert og antatt) 20 sau og lam drept eller skadet av gaupe i rovviltregion 2. I perioden etter er det påvist i alt 25 tilfeller, de fleste (17 lam) i tilknytning til skadetilfellet i Drangedal som medførte felling. I 2018 ble det erstattet til sammen 960 sau og lam som tap til rovvilt, hvorav 539 (56,2 %) som tap til gaupe. Samlet erstatningsutbetaling var på 2,35 millioner kroner. I perioden er i alt sau og lam erstattet (figur 1), hvorav (74,2 %) som tap til gaupe.

6 Protokoll for møte i Rovviltnemnda 26. juli 2019 Side 6 av 9 Figur 1. Antall sau og lam erstattet i rovviltregion 2 i perioden Kilde: Rovbase.no Bestandssituasjonen for gaupe NINA rapport 1679 Antall familiegrupper, bestandsestimat og bestandsutvikling for gaupe i Norge i 2019 er benyttet for vurdering av nemndas myndighet til å fatte kvote for betingede fellingstillatelse, og som grunnlag for å vurdere bestandsstatus og utviklingen i bestanden. Fra en oppgang i gaupebestanden fra 2004 til 2009 er det i årene fra 2010 til 2014 registrert en nedgang i bestanden nasjonalt. Det ble påvist en liten oppgang fra 2016 til 2018 og før jakt i 2018 ble det påvist 57,5 familiegrupper. I 2019 viste bestanden igjen nedgang og det ble det estimert 55 familiegrupper. Gaupebestanden ligger for sjuende år på rad under bestandsmålet på 65 årlige ynglinger av gaupe i Norge. I region 2 var bestanden i 2019 uendret fra året før (15 familiegrupper). Kjent avgang av gaupe i Norge jaktåret 2017/2018 var 55 gauper. Fem i region 2. Av dette ble 40 dyr felt under kvotejakt. Rovviltnemnda åpnet ikke for kvotejakt i region 2 i For jaktåret 2018/2019 var kjent avgang 66 gauper, hvorav 25 i region 2. Av disse ble 50 dyr felt under kvotejakt 23 i region 2 - og seks felt på skadefelling. 2.2 Sekretariatets vurdering Sekretariatet legger i sine vurderinger til grunn prinsippene i naturmangfoldloven 8-10 og gjelder kostnadene ved miljøforringelse og anses ikke relevant i denne saken. Naturmangfoldloven 18 første ledd b slår fast at skadeuttak bare kan tillates dersom uttaket ikke truer bestandenes overlevelse og formålet ikke kan nås på annen tilfredsstillende måte. Generelt skal terskelen for innvilgelse av skadefelling differensieres i henhold til prinsippet om geografisk differensiering. For gaupe er det nasjonale bestandsmålet etter behandling i St.meld. nr. 15 ( ) satt til 65 årlige ynglinger, hvorav tolv i rovviltregion 2. Sekretariatet legger til grunn at saksframlegget (forslag til vedtak om kvote) blant annet bygger på kunnskap om rovviltartenes bestandssituasjon. Det følger av naturmangfoldloven 8 første ledd at beslutninger som kan påvirke naturmangfoldet så langt det er rimelig skal bygge på vitenskapelig kunnskap om blant annet artenes bestandssituasjon, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlag framgår også av rovviltforskriften 7 annet ledd:

7 Protokoll for møte i Rovviltnemnda 26. juli 2019 Side 7 av 9 Rovviltnemndens vedtak skal bygge på den regionale forvaltningsplanen for rovvilt, data om biologiske og bestandsmessige forhold og om skade- og konfliktsituasjonen, jf. forskriften 3 tredje ledd og 6. Sekretariatets saksframlegg bygger på kunnskap om rovviltartenes bestandssituasjon. Utgangspunktet for beslutninger som kan påvirke naturmangfoldet er at kunnskapsgrunnlaget skal være best mulig, jamfør naturmangfoldloven 8. Rovdata har ansvaret for drift av det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt, og framlegger årlige rapporter om bestandssituasjonen og bestandsutviklingen for den enkelte art. Sekretariatet vil i den forbindelse vise til beskrivelsen av bestandssituasjonen til rovviltartene i dette saksframlegget, jamfør også henviste rapport, samt beskrivelsen av overvåkingsprogrammet i kommentarene til rovviltforskriften 3. Føre-var-prinsippet i naturmangfoldloven 9 kommer til anvendelse i situasjoner hvor man ikke har slik tilstrekkelig kunnskap. Det foreligger betydelig kunnskap om den samlede belastning disse rovviltartene utsettes for, jamfør naturmangfoldloven 10. Sekretariatet konstaterer at gaupebestanden er under det nasjonalt fastsatte bestandsmålet for landet som helhet, men ikke for forvaltningsregion 2. Bestanden har med unntak av 2017 ligget over bestandsmålet for regionen (15 påviste ungekull de siste to årene) og prognosen tilsier at bestanden før jakt i 2020 med stor sannsynlighet fortsatt er over. Tapssituasjonen for sau på utmarksbeite har over tid vist positiv utvikling i regionen. Det er et aktivt og omfattende småfehold i regionen med utmarksbeiting. Skadepotensialet anses derfor stort med en viss fare for større, akutte enkelthendelser slik tilfellet nylig var i Drangedal. Vi er midt i beitesesongen og flere akutte tapssituasjoner til gaupe må fortsatt påregnes. En tilgjengelig kvote for betinget skadefelling av gaupe anses derfor nødvendig og hensiktsmessig. Fylkesmennene skal i hvert enkelt tilfelle vurdere om vilkårene er tilstede for skadefelling, jamfør rovviltforskriften 9. Sekretariatet har gjort en vurdering av gaupebestandene og skadepotensialet, og mener at det ikke vil være til skade for bestanden, eller hindre nasjonal måloppnåelse for gaupe, ved å tildele en ny, men begrenset kvote for betinget skadefelling i region 2 i 2019/2020. Kvoten foreslås gitt for hele regionen, jamfør forvaltningsplanen kapittel 7.7. Sekretariatet vil foreslå at ny kvote for betinget skadefelling i 2019/2020 settes til to gauper. Sekretariatet mener tillatelsen bør unnta familiegrupper av gaupe som opptrer sammen. Videre at det i tilfeller der det er kjente familiegrupper av gaupe innenfor aktuelle områder for skadefelling, skal de tiltak som er mulige for å unngå felling av voksen hunngaupe, være iverksatt. Dette anses særlig viktig etter at mordyr med unge nylig ble felt på sakdefelling. Etter at vedtak er fattet skal all irregulær avgang av gaupe innenfor regionen belastes den kvote som nemnda har bestemt, jamfør rovviltforskriften 7 fjerde ledd. Nemnda kan til enhver tid trekke tilbake betingede fellingstillatelser, for eksempel hvis det blir registrert eller fattet mistanke om annen avgang i løpet av perioden, eller dersom kjønns- og alderssammensetningen blant skutte dyr er uheldig.

8 Protokoll for møte i Rovviltnemnda 26. juli 2019 Side 8 av 9 Sekretariatets framlegg til vedtak Rovviltnemnda i region 2 viser til den nasjonale målsettingen for gaupe i regionen. Som gjennomsnitt for de siste tre år ( ) ligger bestanden over det nasjonalt fastsatte målet i rovviltregion 2. Rovviltnemnda konkluderer følgelig med å ha myndighet til å fatte vedtak om kvote for betinget skadefelling av gaupe etter forskriften 8, jamfør 4 og 7. Etter en samlet vurdering med vektlegging på bestandssituasjonen for gaupe nasjonalt og regionalt, og skadepotensialet i regionen, jamfør naturmangfoldloven 8 til 12, finner Rovviltnemnda grunnlag for å fastsette en ny kvote for betinget skadefelling av gaupe i sesongen 2019/2020. Nemnda finner ikke at en begrenset felling vil være til hinder for å nå nasjonalt bestandsmål eller true overlevelsen av bestanden på lang sikt, jamfør naturmangfoldloven 5. Skadefelling er et virkemiddel for primært å avhjelpe akutte skadesituasjoner som kan oppstå. For å møte en slik situasjon fastsetter Rovviltnemnda med hjemmel i naturmangfoldloven 18 første ledd bokstav b) og 77, jamfør rovviltforskriften 8, jamfør 1 og 3, en kvote for betinget skadefelling for perioden 26. juli februar 2020 på to 2 gauper. Særlige vilkår knyttet til iverksettelse av skadefelling av gaupe: 1. Familiegrupper av gaupe som opptrer sammen er unntatt fra tillatelsen. I tilfeller der det er kjente familiegrupper av gaupe innenfor aktuelle områder for skadefelling, skal de tiltak som er mulige for å unngå felling av voksen hunngaupe, være iverksatt. 2. Fylkesmennene skal være restriktive med å gi tillatelse til skadefelling innenfor prioriterte yngleområder for gaupe. Hvis slik tillatelse gis, skal det komme tydelig fram i vedtaksbrevet hvilke andre forebyggende tiltak som er vurdert. 3. Rovviltnemnda kan til enhver tid trekke tilbake betingede fellingstillatelser, for eksempel hvis det blir registrert eller fattet mistanke om annen avgang i løpet av perioden eller hvis kjønns- og alderssammensetningen blant skutte dyr er uheldig Dette vedtaket er et enkeltvedtak og kan påklages i medhold av forvaltningsloven kapittel VI, senest innen 3 uker etter at vedtaket er gjort kjent. Vedtak (enstemmig) Rovviltnemnda i region 2 viser til den nasjonale målsettingen for gaupe i regionen. Som gjennomsnitt for de siste tre år ( ) ligger bestanden over det nasjonalt fastsatte målet i rovviltregion 2. Rovviltnemnda konkluderer følgelig med å ha myndighet til å fatte vedtak om kvote for betinget skadefelling av gaupe etter forskriften 8, jamfør 4 og 7. Etter en samlet vurdering med vektlegging på bestandssituasjonen for gaupe nasjonalt og regionalt, og skadepotensialet i regionen, jamfør naturmangfoldloven 8 til 12, finner Rovviltnemnda grunnlag for å fastsette en ny kvote for betinget skadefelling av gaupe i sesongen 2019/2020. Nemnda finner ikke at en begrenset felling vil være til hinder for å nå nasjonalt bestandsmål eller true overlevelsen av bestanden på lang sikt, jamfør naturmangfoldloven 5. Skadefelling er et virkemiddel for primært å avhjelpe akutte skadesituasjoner som kan oppstå. For å møte en slik situasjon fastsetter Rovviltnemnda med hjemmel i naturmangfoldloven 18 første ledd bokstav b) og 77, jamfør rovviltforskriften 8,

9 Protokoll for møte i Rovviltnemnda 26. juli 2019 Side 9 av 9 jamfør 1 og 3, en kvote for betinget skadefelling for perioden 26. juli februar 2020 på to 2 gauper. Særlige vilkår knyttet til iverksettelse av skadefelling av gaupe: 1. Familiegrupper av gaupe som opptrer sammen er unntatt fra tillatelsen. I tilfeller der det er kjente familiegrupper av gaupe innenfor aktuelle områder for skadefelling, skal de tiltak som er mulige for å unngå felling av voksen hunngaupe, være iverksatt. 2. Fylkesmennene skal være restriktive med å gi tillatelse til skadefelling innenfor prioriterte yngleområder for gaupe. Hvis slik tillatelse gis, skal det komme tydelig fram i vedtaksbrevet hvilke andre forebyggende tiltak som er vurdert. 3. Rovviltnemnda kan til enhver tid trekke tilbake betingede fellingstillatelser, for eksempel hvis det blir registrert eller fattet mistanke om annen avgang i løpet av perioden eller hvis kjønns- og alderssammensetningen blant skutte dyr er uheldig Dette vedtaket er et enkeltvedtak og kan påklages i medhold av forvaltningsloven kapittel VI, senest innen 3 uker etter at vedtaket er gjort kjent.