Sak 03/19 Kvote for betinget skadefelling av bjørn og jerv 1. juni februar 2020.

Transkript

1 ROVVILTNEMNDA I REGION 4 Østfold, Akershus og Oslo Sak 03/19 Kvote for betinget skadefelling av bjørn og jerv 1. juni februar Oppsummering og konklusjon Sekretariatet anbefaler at rovviltnemnda fatter følgende vedtak vedrørende betinget skadefelling av bjørn og jerv i region 4. fra 1. juni februar 2020: Vedtak: 1. Rovviltnemda har myndighet til å tildele kvote for betinget skadefelling av bjørn. 2. Rovviltnemda tildeler en betinget skadefellingskvote på 1 bjørn i region Rovviltnemda har myndighet til å tildele kvote for betinget skadefelling av jerv. 4. Rovviltnemda tildeler en betinget skadefellingskvote på 1 jerv i region 4. Rovviltnemdas vedtak kan påklages iht. forvaltningsloven 28 og 29. klagen sendes til Miljøverndepartementet via Fylkesmannen. Klagen må fremsettes innen tre uker fra det tidspunkt underretningen om vedtaket er mottatt. Klagen skal begrunnes. Bakgrunn I forskrift om forvaltning av rovvilt, fastsatt ved krgl.res den 18. mars 2005 er de regionale rovviltnemdene gitt myndighet til å fatte vedtak om kvote for betinget skadefelling etter forskriftens 8 når bestanden ligger over den nasjonalt fastsatte bestandsmålet for regionen. Med bakgrunn i det fastsatte kvotene kan Fylkesmannen av eget tiltak eller etter søknad om vedtak om iverksetting av skadefelling av rovvilt forhindre fremtidig skade på bufe. Derfor må rovviltnemdene for hver rovviltart ta stilling til om de har myndighet til å fatte vedtak om kvote for betinget skadefelling, samt fastsette størrelsen på kvoten. Naturmangfoldloven Naturmangfoldloven trådte i kraft 1. juli Loven gir omfattende bestemmelser for forvaltning av naturens mangfold. Forskrift om forvaltning av rovvilt er hjemlet i viltloven, men naturmangfoldlovens bestemmelser vil også gi føringer for vedtak som gjelder rovviltets forvaltning. Naturmangfoldloven 7 sier prinsippene i 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet og vurdering skal fremgå av beslutningen. Tiltak etter naturmangfoldloven skal også avveies mot andre viktige samfunnsinteresser, jf. 14. En slik avveining skal ikke medføre at målet i 5 fravikes, men at tiltaket vil kunne medføre at målsettingen nås på annen måte eller i annet tempo enn hvis naturmangfoldet hadde vært 1

2 eneste hensynet å ta, jf. prinsippet om geografisk differensiert rovviltforvaltning i rovviltforskriften 1. Noen av de viktigste bestemmelsene gjengis under. 8 (kunnskapsgrunnlaget) Offentlig beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt der er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologisk tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. 9 (føre-var prinsippet) Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. 18 (annet uttak av vilt og lakse- og innlandsfisk etter vurdering av myndighetene) Kongen kan ved forskrift eller enkeltvedtak tillate uttak av vilt og lakse- innlandsfisk a) for a beskytte naturlig forekommende planter, dyr og økosystemer b) for å verge skade på avling, husdyr, tamrein, skog, fisk, vann eller annen eiendom, c) for å ivareta allmenne helse- og sikkerhetshensyn eller andre offentlige interesser av vesentlig betydning, d) for innfanging til gjenoppbygging av bestander, e) for innfanging til lovlig oppdrettsvirksomhet, f) for forskning, undervisning eller taksonomisk virksomhet, eller som er fremmede organismer. Vedtak etter første ledd bokstav a til f kan bare treffes hvis uttaket ikke truer bestandens overlevelse og formålet ikke kan nås på annen tilfredsstillende måte. Myndigheten etter loven kan av eget tiltak iverksette uttak med formål som nevnt i første ledd bokstav a til d og g, jf. annet ledd. Uttaket regnes ikke som enkeltvedtak, og kan om nødvendig skje på annens eiendom. Kongen kan gi nærmere forskrift om slikt uttak. Forskrift om forvaltning av rovvilt Følgende bestemmelser med tilhørende kommentarer gjelder vurdering av hvorvidt de regionale nemndene har myndighet til å fatte vedtak, og fastsetting av kvote for betinget skadefelling: 1. formål (ref.) Formålet med denne forskrift er å sikre en bærekraftig forvaltning av gaupe, jerv, bjørn, ulv og kongeørn. Innenfor en slik ramme skal forvaltningen også ivareta hensyn til næringsutvikling og andre samfunnsinteresser. Forvaltningen skal være differensiert slik at hensynet til ulike interesser vektlegges forskjellig i ulike områder og for de ulike rovviltarter. Forskriften skal sikre en forvaltning som vektlegger forutsigbarhet og lokal medvirkning. 4. forvaltningsregioner og nasjonale bestandsmål for regionene (ref.) 2

3 Det skal være åtte forvaltningsregioner med tilhørende nasjonale mål for antallet årlig ynglinger innenfor regionens grenser Region 4. Østfold, Akershus og Oslo: 6 ynglinger av gaupe, samt, i samarbeide med region 5, 4-6 årlige ynglinger av ulv hvorav 3 skal ha skjedd i revir som i sin helhet ligger i Norge. 7. Generelle bestemmelser om vedtak fattet av rovviltnemndene (ref.) Rovviltnemden har myndighet til å fatte vedtak om kvote for felling etter forskriften 8 og 10 og kvote for jakt etter forskrift 11 når bestanden er over den enkelte art ligger over de nasjonalt fastsatte bestandsmålene for regionen, jf. forskrift 4. Nemndens myndighet skal for ulv og bjørn baseres de siste dokumenterte data om siste års ynglinger fra Nasjonalt overvåkningsprogram for rovvilt, jf. forskrift 3 tredje ledd. Tilsvarende skal nemndens myndighet for gaupe og jerv baseres på gjennomsnittet av dokumenterte data om ynglinger de tre siste årene fra Nasjonalt overvåkningsprogram for rovvilt. Rovviltnemdens vedtak skal bygge på den regionale forvaltningsplan for rovvilt, data om biologiske og bestandsmessige forhold og om skade- og konfliktsituasjon, jf. forskrift 3 tredje ledd og 6. Rovviltnemden kan ikke fatte vedtak om kvote for felling som berører familiegrupper eller revirmarkerende par av ulv der deler av reviret ligger i Sverige. For at rovviltnemden skal være beslutningsdyktig må minst tre medlemmer (eller varamedlemmer) være tilstede. Vedtaket fattes ved flertallsbeslutninger. Ved stemmelikhet har leder dobbeltstemme. Etter at vedtak om kvote for felling er fattet etter forskrift 8 og 10 og kvote for jakt etter forskrift 11, skal irregulær avgang av rovvilt innenfor regionen belastes den kvote som er bestemt av rovviltnemnden. Kommentarer til 7 Første ledd i 7 regulere når nemdene ar myndighet til å fatte vedtak etter forskriften. Etter forskriften må nemndene til enhver tid, for hver rovviltart, på vedtakstidspunkt ta stilling til om nemnden har myndighet til å fatte vedtak. Det følger av første punktum at rovviltnemndene har myndighet til å fatte vedtak om kvote for felling etter forskrift 8 og 10 og jakt etter forskrift 11 dersom bestanden av den enkelte arten ligger over det nasjonalt fastsatte bestandsmålet for regionen. Vurdering av om nemdene har myndighet for ulv og bjørn skal baseres på siste dokumenterte data om siste års ynglinger fra Nasjonalt overvåkningsprogram for rovvilt, jf. forskrift 3 tredje ledd. For jerv og gaupe skal nemndenes vurdering basere seg på gjennomsnittet av dokumenterte data om ynglinger fra de tre siste årene fra Nasjonalt overvåkningsprogram for rovvilt. I de tilfeller hvor det nasjonale bestandsmålet for regionen ikke er nådd har ikke rovviltnemnden myndighet til å fatte vedtak om kvote for felling og jakt. Myndigheten til å fatte vedtak om felling og jakt vil i disse tilfellen ligge hos Miljødirektoratet. Direktoratet skal imidlertid vurdere om slik myndighet skal delegeres til rovviltnemnden etter en helthetlig vurdering av bestandssituasjonen for den aktuelle rovviltart, jf. kommentarene til forskriften 13 annet ledd. 3

4 Annet ledd regulerer hva rovviltnemnden skal legge vekt på ved vedtak om kvote for betinget skadefelling, lisensfelling og kvotejakt på gaupe og antall dyr som kan felles ved slik felling eller jakt. Ved vurdering av felling eller jakt skal rovviltnemnden gjøre en samlet vurdering av bestandens status og forventede utvikling og sannsynliggjøre at bestanden etter neste yngling fortsatt vil oppfylle det nasjonalt fastsatte bestandsmålet for regionen. Kravet til presisjon i forvaltningsvedtak både med hensyn til bruk av skadefellingstillatelser og kvotejakt/lisensfelling øker jo nærmere ned mot de nasjonale bestandsmålene den aktuelle rovviltart forvaltes. Det er sekretariatet, jf. forskriften 5 femte ledd, som skal legge til rette for et godt beslutningsunderlag for den regionale rovviltnemnden. Dersom forutsetningene for et vedtak i en rovviltnemnd endres på en måte som kan ha betydning for det aktuelle vedtaket, skal sekretariatet raskest mulig informere rovviltnemnden om slike endringer. I slike tilfeller skal rovviltnemnden vurdere om det er behov for endringer i de kvotevedtak som er fattet. 8. Kvote for betinget skadefelling av gaupe, jerv, bjørn og ulv Dersom vilkårene i forskriften 7 er oppfylt, kan en rovviltnemnd tildele kvote for betinget skadefelling på gaupe, jerv, bjørn og ulv til Fylkesmannen for å forhindre at disse artene gjør skade på bufe eller tamrein. Kvote for betinget skadefelling gjelder fra 1. juni til og med 15. februar. Vedtak etter første ledd som gjelder ulv i regionene 4 og 5 skal fattes av rovviltnemndene i disse to regionene i fellesskap. Kommentarer til 8: Nemndens myndighet til å fatte vedtak og fastsette kvote følger av forskriften 7. Kvoten fastsettes som antall enkeltindivider av en rovviltart som kan felles innenfor regionen i perioden 1. juni et år til og med 15. februar det neste år. Det er Fylkesmannen, og i særskilte tilfeller kommunen, jf. forskriften 9 første ledd, som vedtar å iverksette fellingsforsøk innenfor den kvoten som rovviltnemnden har satt når betingelsene for øvrig er tilstede for slik felling, jf. forskriften 9 annet ledd. Rovviltnemnden kan om ønskelig fordele kvoten på nærmere angitte områder eller fylker innenfor sin region. Dette kan være nødvendig for å sikre en tilstrekkelig målrettet utnyttelse av kvoten i forhold til den geografisk differensierte forvaltningen i regionen, jf. forskriften 6. Annet ledd: Vedtak etter første ledd som gjelder ulv i regionene 4 og 5 skal fattes av rovviltnemndene i disse to regioner i felleskap. Dette innebærer at vedtak som ikke fattes i fellesskap mellom de to nemndene ikke er gyldig. Der disse to nemndene i fellesskap fatter beslutninger om felling av ulv skal det utpekes en felles leder som får dobbeltstemme. Dersom det ikke oppnås flertall for et vedtak, avgjøres spørsmålet av Miljøverndepartementet. Nemndene skal i et slikt tilfelle oversende saken til Miljøverndepartementet for avgjørelse med nærmere angivelse av de hensyn som bes vektlagt fra de respektive nemnder. III Rovviltforliket I rovviltforliket av 16. juni 2011 fastholdes det at norsk rovviltforvaltning skal skje innenfor rammene av bestemmelsene i naturmangfoldsloven og Stortingets behandling av denne, Bern- 4

5 konvensjonen og den todelte målsettingen etter rovviltforliket av 2004, og den videre oppfølging av dette. Rovviltforliket viser til at rovdyrforvaltningen må baseres på en politikk der hensynet til å sikre overlevelse til alle de store rovdyrene må kombineres med en forvaltning som totalt sett bidrar til å dempe konfliktene og motvirke utrygghet innenfor den todelte målsettingen. Dette ønskes løst blant annet gjennom en styrking av bestandsovervåking og registrering, økt forvaltningskompetanse hos rovviltnemndene, mer aktiv involvering av beitenæring og lokalbefolkning i bestandsregistrering, styrking av Rovdata og SNO, rask behandling av skadefellingssøknader, etablering av kommunale fellingslag med god kompetanse for å effektivisere skadefelling av rovdyr ved akutte skadesituasjoner, endring av nødvergebestemmelsene samt styrke informasjon knyttet til rovdyr. Bjørn Det er ikke et regionalt bestandsmål for bjørn i region 4, og nemnden står derfor fritt til å tildele en kvote for betinget skadefelling. Vurdering bjørn I 2009, 2011, 2013, 2014, 2015, 2016 og 2017 ble det ikke dokumentert observasjoner av bjørn i region 4, mens det i 2008, 2010 og 2012 ble dokumentert observasjoner. Det har også blitt dokumenter enkelte tilfeller hvor individer har utgjort skade på beitedyr. I 2012 ble det dokumentert en skadegjørende bjørn i Eidsvoll kommune, nordøst i Akershus. I tillegg har det vært et skadetilfelle i Aurskog-Høland i Med unntak av disse to tilfellen har det ikke vært dokumentert skade på beitedyr i region 4. Fylkesmennene i Oslo og Viken ønsker å ha en kvote for betinget skadefelling på ett dyr i tilfelle omfattende skadesituasjoner skulle oppstå akutt i beitesesongen. Sekretariatet tilrår at rovviltnemnda i region 4 fatter følgende vedtak: 1 Rovviltnemnda har myndighet til å tildele kvote for betinget skadefelling av bjørn. 2 Rovviltnemnda tildeler en betinget skadefellingskvote på 1 bjørn i region 4. Jerv Region 4 har ikke et regionalt bestandsmål for jerv, og nemnda står derfor fritt til å tildele kvote for betinget skadefelling. Vurdering jerv I region 4 er forekomsten av jerv svært sporadisk, og det går ofte lenge mellom hver gang jerven blir observert i regionen. I 2013 ble det dokumentert en observasjon av jerv ved Rødenes i Marker kommune i Østfold. Her ble Jerven oppdaget ved et åte ved hjelp av viltkamera. I Hedmark har man sett at Jerven trekker i større grad ned fra snaufjellet til skogsområdene. Dette kan medføre at regionen 4 vil få hyppigere besøk av jerv i årene fremover. I 2009 var det mistanke om jerveskader nordøst i Eidsvoll kommune. Rovviltnemnda fattet i denne forbindelse et vedtak om betinget skadefelling av et individ. 5

6 På grunn av jervens adferd kan den utføre store skader dersom den slår seg i ned i områder med mye beitedyr. Fylkesmennene i Oslo og Viken ønsker derfor å ha en kvote på ett dyr for betinget skadefelling av jerv i tilfelle omfattende skadesituasjoner oppstår akutt i beitesesongen. Sekretariatet tilrår at rovviltnemnda i region 4 fatter følgende vedtak: 1 Rovviltnemnda har myndighet til å tildele kvote for betinget skadefelling av jerv. 2 Rovviltnemnda tildeler en betinget skadefellingskvote på 1 jerv i region 4. 6