Overvåking av hvitryggspett i Tinnsjøområdet, Telemark, 2012 Sigv ve Reiso BioFokus-notat

Transkript

1 Overv våking av hvitryggspett i Tinnsjøområdet, Telem ark, 2012 Sigve Reiso BioFokus-notat

2 Ekstrakt Biofokus har våren 2012 utført overvåking av hvitryggspett i Tinnsjøområdet i Tinn og Notodden kommuner. Territoriehevdende hvitryggspett ble i 8 av 15 undersøkte områder. Nøkkelord Telemark Tinn Notodden Hakkespett Hvitryggspett Vilt BioFokus-notat Tittel Overvåking av hvitryggspett i Tinnsjøområdet, Telemark, 2012 Forfatter Sigve Reiso Dato 1. februar 2013 Antall sider 11 sider Refereres som Reiso, S Overvåking av hvitryggspett i Tinnsjøområdet, Telemark, BioFokus-notat ISBN Stiftelsen BioFokus. Oslo Publiseringstype Digitalt dokument (Pdf). Som digitalt dokument inneholder dette notatet levende linker. Oppdragsgivere Fylkesmannen i Telemark Omslag Hvitryggspett overvåker registrant, Mæl, Tinn. Foto: Sigve Reiso ISSN: ISBN: Tilgjengelighet Dokumentet er offentlig tilgjengelig. Andre BioFokus rapporter og notater kan lastes ned fra: BioFokus: Gaustadallèen 21, 0349 OSLO E-post: post@biofokus.no Web:

3 Bakgrunn Gjennom NOF-Telemarks regionale kartleggingsprosjekter av hvitryggspett i perioden (Solvang 2002), med spesielt stor innsats i perioden (Heggland 2004 og 2006) og egne observasjoner fra perioden (Reiso 2009, 2011), har Tinnsjøregionen i Tinn og Notodden kommuner pekt seg ut som en av Telemarks og Østlandets aller viktigste områder for hvitryggspett. Tinnsjøregionen er her definert som lisidene og de nedre dalførene rundt Tinnsjøen, samt Vestfjorddalen inn til Vemork. Heggland (2006) estimerte bestanden av hvitryggspett til å være mellom hekkende par i dette området. Tidligere observasjoner antyder at tettheten av hekkende par virker å være helt på høyde med de aller beste fjordliene på Vestlandet (Reiso 2009). Til sammenligning ligger bestandsestimatene for andre Telemarkskommuner betydelig lavere, ofte mellom 1-5 par opp til enkelte med et maksimums bestandsestimat på 10 par. Men her er usikkerhetene store, og enkelte kommuner har trolig ikke en fast hekkebestand av hvitryggspett (Sauherad, Porsgrunn, Skien, Bamble). Med dette som bakteppe søkte BioFokus ved Sigve Reiso vinteren 2012 viltfondet om støtte til en videre kartlegging og overvåking av hvitryggspett i Tinn, Notodden og Sauherad. Oppdraget omfatter overvåking av kjente hekkeområder/kjerneområder for hvitryggspett i Tinnsjøområdet i Tinn og Notodden kommuner. Vi håper informasjonen i rapporten kan komme til nytte i forvaltning av hvitryggspett i Telemark. Miljø fra Grønskei-Mæl kirke. Varme eksponerte rasmarkslier med mye gammel osp og bjørk. Foto: Sigve Reiso.

4 Metode Feltarbeid har i all hovedsak foregått på våren 2012, i mars og april (4 dagsverk). Se tabell 2 for feltinnsats per område og datoer hvert enkelt område er besøkt. Metoden for feltarbeidet følger den som er skissert av NOF-Telemark ved tidligere kartlegginger av hvitryggspett i regionen. Metoden kan oppsummeres som følger (etter Heggland 2006): Leveområdet for hvitryggspett er løvrike skogtyper med mye død ved. Oppleting og gjennomgang av arealer med slike skogtyper har vært det sentrale punktet i prosjektet. Feltperiode mars-medio mai. I begynnelsen av denne perioden er revirhevdingen i form av tromming på det mest aktive. Uthuling av reirhull starter ca 1. april (uthulingen tar dager) og egglegging starter ca rundt 20. april. Feltdagene startes tidlig, da hakkespettene er mest aktive på denne tiden (samt sent på ettermiddagen). Feltarbeidet kan imidlertid utføres hele dagen, ettermiddagen og kvelden. Playback, d.v.s. avspilling av lyd (tromming og varsling) er benyttet der det var praktisk og hensiktsmessig. Playback er et ganske effektivt middel for å konstatere om fuglene er til stede på en lokalitet. Alle observasjoner av hvitryggspett og andre hakkespetter er loggført og merket av på topografisk kart (M711-serien), målestokk 1: I tillegg er en del observasjoner (særlig reirfunn) avlest med håndholdt GPS. Ved siden av lokalisering og art noteres følgende data for hver observasjon: Obs. type (tromming, synsobs. etc.), antall, kjønn og oppførsel. Det føres liste over befarte lokaliteter og informasjon om lokalitetenes kvalitet m.h.p. hakkespetter angis grovt. For en erfaren observatør er det mulig å gjenkjenne typiske hakkemerker etter hvitryggspett. Arten benytter ulike hakketeknikker, hvorav flere etterlater merker som neppe er artstypiske. Det er særlig så kalt dyphakking som gir typiske hakkemerker. Dyphakk innebærer dype hakkemerker uten nevneverdig barkflekking, og med varierende, men ofte lillefingertykt overflatesår i stammen. Teknikken brukes på gadd, læger og levende trær, ofte nær basis av gadd. Denne teknikken benyttes oftere av hannen enn hunnen, men selv hannen benytter andre teknikker enn dyphakking i opp mot 50 % av tilfellene (Stenberg 1998). Hakkemerker kan gi interessant tilleggsinformasjon, men skal aldri sidestilles med konkret observasjon p.g.a. usikkerhet som kan hefte ved bestemmelsen, samt den dårlige informasjonen som knytter seg til slike data (ingen informasjon om tid på år, individets territorialitet etc.) Kun hakkemerker funnet om våren og som opplagt er ferske (lys ved i såret, ferske fliser på bakken) er interessante m.h.p. å sette funnlokaliteten inn i en videre sammenheng. Dersom gamle merker brukes som argument for å anta mulig territorium, vil en lett kunne overestimere antallet lokaliteter. Gamle merker kan like godt stamme fra

5 streifende individer om høsten eller vinteren. En bør finne ganske mange hakkemerker i et avgrenset område før det indikerer et territorium. Resultater Femten av de 17 kjente kjerneområdene for hvitryggspett beskrevet i Reiso (2009) ble besøkt en eller to ganger våren 2012 (tabell 2). De to som ikke ble undersøkt er hhv. Grasdalen og Lauvviki, som om våren ligger veiløse og vanskelig tilgjengelig på Tinnsjøens østside (veien til Grasdalen ikke brøytet). Også flere av de besøkte lokalitetene er store med vanskelig topografi og kan derfor på langt nær sies å være godt undersøkt, noe som er en vesentlig feilkilde. Eksempel på slike store og uoversiktlige områder er Måna/Veset, Gamlenut, Presturda-Jønjiljo og Skirva, nedre. I lokalitetene Gamlenut og Bjørkhaug-Tveitolii er også støy fra bykjernen på Rjukan et forstyrrende element som gjør playback vanskelig. Se kart og tabell 2 for nærmere informasjon om de enkelte lokalitetene. Undersøkelsene avdekket aktivitet fra hvitryggspett i 8 av de 15 undersøkte områdene. Observasjonene var i form av tromming i 4 av områdene og tromming kombinert med observasjon av fugl i 4 av områdene. Observasjonene antyder en nokså lik tetthet av fugl som vi har sett de siste 5-6 årene. Det er heller ikke påvist vesentlige negative inngrep (eks. hogst, nedbygging) i noen av kjerneområdene. Gode territorier som er oversiktlige og lett registrerbare som Lyngflot og Grønskei-Mæl kirke, har de siste sju årene hatt observasjoner av territoriehevdende fugl hhv. 6 og 5 år. Også Gaustadjordet, Mæl-Håkanes og Måna-Veset virker å være nokså sikre territorier for hvitryggspett. God tetthet mellom territorier er som i foregående år også påvist i Fra Mæl til Jønjiljo langs Tinnsjøens vestside, en strekning på rundt 10 km, er det i 2012 påvist aktivitet i hele fem territorier. Dette er svært tett både i regional og nasjonal målestokk. Under i tabell 1 vises alle observasjoner av spetter i forbindelse med prosjektet i Alle observasjonene er lagt ut på Artskart.

6 Tabell 1: Syns- og hørselsobservasjoner av spetter i Observatør: Sigve Reiso Art Kommu Dato Lokalitet ne UTM (senter) Kjønn Kommentar Gråspett Lyngflot Tinn 32VMM925423? Varsling Hvitryggspett Gaustadjordet Tinn 32MM846413? varsling Hvitryggspett Lyngflot Tinn 32VMM925423? Tromming, hissig Hvitryggspett Mæl -Håkanes Tinn 32VMM Hann varsling, hann Hvitryggspett Måna-Veset Tinn 32VMM736380? Tromming, hissig Hvitryggspett Gråspett Grønskei-Mæl kirke Tinn 32VMM Hann varsling, hann Bratterud- Gvammen Tinn? Varsling Dvergspett Kåsi Tinn Hann varsling Hvitryggspett Bryneberget Ø Tinn 32VMM937403? Tromming, hissig Gråspett Bryneberget Ø Tinn 32VMM937403? Varsling Gråspett Lyngflot Tinn 32VMM925423? Varsling Hvitryggspett Gamlenut Tinn 32VMM Hann Hvitryggspett Hvitryggspett Bjørkhaug- Tverrgrot Tinn 32VMM Hann Presturda- Jønjiljo Notodden 32VMM Hann varsling, hann varsling, hann varsling, hann Påviste og potensielle hekketerritorier omtalt i tabell 2. Hentet fra Reiso (2011), oppdatert 2012.

7 Tabell 2: Kjente viktige kjerneområder for hvitryggspett i Tinnsjøområdet, med beskrivelser og historiske observasjoner (Reiso 2009, 2011) og funn fra Lok nr. Lokalitet Kommune Hekkeområde Kommentar/beskrivelse Tidligere obs Obs Måna-Veset Tinn Påvist 2 Gamlenut Tinn Meget sannsynlig 3 Bjørkhaug- Tveitolii Tinn Sannsynlig 4 Roi-Skeie Tinn Potensial 5 Gaustadjordet Tinn Påvist 6 Miland N Tinn Sannsynlig Stort løvrikt område i bekkekløft og rundt kulturlandskapet på Veset. Stedvis mye død ved av selje, osp, gråor og bjørk. Også noe hassel og alm. Hakkemerker fra hvitryggspett vanlig. Trolig nokså sikker hekkelokalitet. Årlig undersøkt Svært velutviklet løvskogsområde med mye død ved av hegg, gråor, bjørk og osp. Jevnt med hakkemerker. Naturgrunnlaget tilsier meget god lokalitet for spetter. Trolig nokså sikker hekkelokalitet. Sporadisk undersøkt Noe påvirket område med flekkvis rik løvskog og blandingsskog med mye død ved. Mest gråor, bjørk og osp. En del ferske og gamle hakkemerker. Utvidet betraktelig mot øst etter undersøkelser i Undersøkt Frisk-tørr løvskog med mye gråor, bjørk og hasselkratt. Mye død ved i partier. En del hakkemerker av hvitryggspett. Undersøkt Frodig løvskog med osp, alm, gråor og annet borealt løv. Bra med død ved. Spredt med hakkemerker. Årlig undersøkt Gammelt hagemarklandskap og frodig ravineskog. Mest borealt løv, mye dødt i partier. Mye hakkemerker. Sporadisk undersøkt Hekking av hvitryggspett i 2004 og Tromming hørt i Trolig en nokså sikker hekkelokalitet. Trolig hekkehull etter hvitrygg i bjørkegadd (MM ) fra Hunn varslet og trommet i varsling av hvitryggspett (ukjent kjønn) i Fugl ikke påvist i området. Par i Hunn i Hekkeaktivitet Aktiv tromming i Ett besøk Playback langs vei og noe i terreng. Tromming hørt høyt i lia over Veset i Ett besøk Playback i terreng i nedre del av området. Hann varslende i En del støy fra Rjukan gjør lokking vanskelig. Ett besøk Playback fra vei og noe i terreng. Hann varslende i En del støy fra Rjukan gjør lokking vanskelig. Ett besøk Playback fra vei og noe i terreng. Ingen hvitryggspett. Ett besøk Playback fra vei og noe i terreng. Aktiv tromming i lia Playback fra vei. Ingen hvitryggspett. 7 Grønskei-Mæl kirke Tinn Meget sannsynlig 8 Mæl -Håkanes Tinn Påvist 9 Lyngflot Tinn Meget sannsynlig Bryneberget Ø Tinn Meget sannsynlig Presturda- Jønjiljo Notodden Påvist Frodig boreal løvskog med osp, bjørk, gråor. Mye død ved og mye hakkemerker. Årlig undersøkt Noe påvirket område med flekkvise lommer av velutviklet dødvedrik frodig løvskog. Stort totalareal veier trolig opp mot dårlig kvalitet. En del hakkemerker. Trolig nokså sikker hekkelokalitet. Årlig undersøkt Frodig boreal løvskog med en del edelløv. Mye død ved av bjørk, osp, gråor og annet borealt løv. Hakkemerker vanlig forekommende. Trolig nokså sikker hekkelokalitet. Årlig undersøkt Frodige raviner med gråor, bjørk annet borealt løv og noe edelløv. Noen hakkemerker. Sporadisk undersøkt Stort område med rik løvskog og edelløvskog med mye død ved. Hakkemerker vanlig. Trolig nokså sikker hekkelokalitet. Årlig undersøkt Aktiv tromming i 2006, 2007, Hann obs i Hekking påvist i Tromming hørt i 2006 og Hunn obs i 2010 og mulig hekkehull. Observert varsling i 2005, 2006, 2007, Par i 2010, hann i Trommende par og varsling i Par obs i Hekkende par i varsling i 2004, 2005 og Playback fra vei. Hann varslende i Playback fra vei og i terreng. Hvitryggspett hann varslende i Aktiv tromming i Playback fra vei og i terreng. Aktiv tromming i Playback fra vei. Hvitryggspett hann varslende i 2012.

8 Lok nr. Lokalitet Kommune Hekkeområde Kommentar/beskrivelse Tidligere obs Obs Rudsgrend Notodden Mulig 13 Bratterud- Gvammen Tinn Meget sannsynlig 14 Kåsi Tinn Meget sannsynlig 15 Skirva, nedre Tinn Mulig 16 Lauvviki Tinn Meget sannsynlig 17 Grasdalen Tinn Mulig Mindre løvskogsområde med en del død ved. Boreal løvskog med osp, bjørk og gråor dominerer. Noe edelløv. En del hakkemerker. Årlig undersøkt Løvrike lier rundt kulturmark. En del død ved og hakkemerker. Kun undersøkt i 2005, 2010 og Løvrike lier med en del død ved. Spredt med hakkemerker. Kun undersøkt i 2005, 2010 og Svært velutviklet frodig boreal løvskog og edelløvskog med mye død ved. Hakkemerker vanlig. Lite undersøkt for hvitryggspett, kun kort besøk våren 2008, 2010 og Svært gammel og velutviklet borealløvskog og edelløvskog. Mye død ved og mye hakkemerker. Godt egnet som hekkeområde. Undersøkt i 2007 og Velutviklet løvblandingsskog. Bra med død ved og en del hakkemerker. Undersøkt i 2007 og Hunn i Trommet ikke, kun varsling. Trommende par i Par i Trommende par i Fugl ikke påvist i området. Fugl ikke påvist i området. Fugl ikke påvist i området Playback fra vei. Ingen observasjoner. Ett besøk Ingen observasjoner, men vind og dårlige forhold. Ett besøk Ingen observasjoner, men vind og dårlige forhold. Ett besøk Ingen observasjoner, men vind og dårlige forhold. Mye av området vanskelig tilgjengelig. Ikke undersøkt senere år, vanskelig tilgjengelig. Ikke undersøkt senere år, vanskelig tilgjengelig. Oppsummering/konklusjon Resultatene fra overvåkingen av hvitryggspett i 2012 antyder samme tetthet og bestandsstørrelse som i Tinnsjøområdet de siste 6 årene. Dette bygger opp under tidligere antagelser (Heggland 2006 og Reiso 2009, 2011) om at området har en av Østlandets tetteste bestand av arten. Den gode kunnskapen som vi nå sitter på om hvitryggspettens leveområder i Tinnsjøområdet, er et nyttig redskap til videre forvaltning av arten. Kartleggingen de siste 6 årene har gitt oss økt kunnskap om både populasjonstettheter og spettens bruk av sine hekketerritorier, samtidig som den kan gi oss viktig informasjon om evt. bestandsendringer. Søk etter hvitryggspett i andre potensielle landskap rundt Tinnsjøområdet er til en viss grad utført og med nedslående resultater. Undersøkelser fra 2010 og 2011 antyder at tettheten av hvitryggspett raskt avtar videre sørover i Notodden og Sauherad, trolig først og fremst som følge av langt mindre gammel løvskog med tilstrekkelig dødvedkvaliteter på landskapsnivå (Reiso 2011). Det samme landskapsbildet tegner seg også i Nore og Uvdal og trolig videre ned Numedalen i Buskerud, nord og øst for Tinnsjøområdet. Søk etter hvitryggspett i Nore og Uvdal i 2011 (som trolig er den kommunen med størst potensial i Numedal), ga ingen observasjoner som tyder på bestander av arten (Reiso og Hofton 2011). Tilsvarende undersøkelse med seks dager i felt i Numedal og Hallingdal i 2006 ga ingen funn av hvitryggspett (Heggland & Solvang 2006). Nærmeste kjente landskap med bestander av arten er med det Flåvatn-Bandak-Tokkeåi (Nome, Kviteseid, Tokke) og Bøelva-Seljordsvatn-Flatdal-Hjartsjå (Bø, Seljord, Hjartdal) (Artskart 2012, Heggland 2004, 2006).

9 Områdene Gamlenut og deler av Presturda-Jønjiljo er innlemmet i verneområder, hhv. Vestfjorddalen NR og Jønjiljo NR. De resterende definerte leveområdene er ikke underlagt noe formelt vern. De er i så måte eksponert for negative inngrep som kan forringe, eller i verste fall ødelegge livsgrunnlaget for hvitryggspett. Typiske trusler pr. i dag er nedbygging, skogbruksdrift, treslagsskifte og intensiv vedhugst. For å sikre at det tas spesielle hensyn til hvitryggspett, anbefales det derfor at det lages tilpassede forvaltningsplaner for viktige hekkelokaliteter, slik som er utført for Veset-Måna området i 2006 (Heggland og Reiso 2006). Referanser Artskart Artsdatabanken & GBIF Norge, internett. Heggland, A., Hvitryggspett i Telemark: Resultat av inventeringer i Tinnsjø- og Bandakområdet 2003 samt oppdatert bestandsstatus. NOF-Telemark rapport Heggland, A Hvitryggspett i Telemark: Resultat av inventeringer i 2005, samt oppdatert bestandsstatus. NOF-Telemark rapport Heggland, A. og Reiso, S Undersøkelse av et territorium for hvitryggspett i Telemark med forvaltningsforslag. Siste Sjanse-rapport s. Heggland, A. & Solvang, R. Kartlegging av hvitryggspett i Buskerud i Notat Asplan Viak. 23 s. Reiso, S Hvitryggspett i Tinn og Notodden. Viktige leveområder og nye observasjoner i perioden BioFokus-rapport Reiso, S Hvitryggspett i Tinn, Notodden og Sauherad. Overvåking og nyregistreringer i perioden BioFokus-rapport Reiso, S. og Hofton, T.H Kartlegging av potensielle leveområder for hvitryggspett i Nore og Uvdal, Buskerud. BioFokus-rapport Solvang, R Årsberetning Prosjekt hvitryggspett Stenberg, I Habitat selection, reproduction and survival in the Whitebacked Woodpecker Dendrocopos leucotos.

10 Prosjektregnskap Prosjekt hvitryggspett, Telemark 2012 Utgifter Kjøring Feltarbeid 45 t Rapportering 7,5 t 1 000,00 kr ,00 kr 5 625,00 kr Inntekter Bevilgning (Fylkesmannen) over viltfondet Egeninnsats ,00 kr ,00 kr Sum ,00 kr ,00 kr

11 ISSN ISBN BioFokus-notat