Skogsfugltaksering i Gjerstad. Høsten 2014 Taksering gjennom 13 år

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Skogsfugltaksering i Gjerstad. Høsten 2014 Taksering gjennom 13 år"

Transkript

1 Skogsfugltaksering i Gjerstad Høsten 2014 Taksering gjennom 13 år

2 Forord Denne rapporten er en tilbakemelding til taksørene. Resultatene og analysen fra takseringen høsten 2014, samt de generelle erfaringene fra den perioden som takseringen i Gjerstad har pågått ( ), gjorde at vi mente vi hadde nok data til å komme med anbefaling til årets avskytning. Denne anbefalingen ble sendt ut før jaktstart. Rapporten sendes til alle som har vært med på takseringen, eller prosessen rundt takseringen. Følgende personer takkes for deltagelse og for et godt utført arbeid i takseringen 2014; Jon Kristen Bosvik, Tom Jacobsen, Giske Houge, Geir Vedøy, Vidar Stebekk, Arild Pfaff, Rolf Høgberget, Christian Flørenes, Pål Rose, Tore Salvesen, Fredrik Gustavsen, Harald Nyland og Helge Andreassen. Utover dette takkes Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) v/erik Framstad for bruk av deres tallmateriale på smågnagere i Solhomfjell, Arild Pfaff i Statens Naturoppsyn (SNO) for bistand til rapportskriving, Tryta-Risør JFF og Gjerstad JFF for samarbeidet og Statskog for økonomisk bidrag , Olav A. Schrøder Fylkessekretær NJFF-Aust-Agder.

3 Innhold 1 Innledning 2 2 Metodikk 3 3 Resultater Orrfugl Storfugl Smågnagerbestanden 8 4 Diskusjon Feilkilder Takseringsforhold Antall observasjoner Hunder og personell Resultatene Orrfugl Storfugl Smågnagere 11

4 2 1 Innledning Det har lenge rådet stor usikkerhet til, i hvilken grad jaktuttaket av storfugl og orrfugl påvirker bestanden. Målet med taksering i Gjerstadskogene er å prøve å gi jaktberettiga en oversikt over bestanden før jakt slik at det kan komme forvaltningen av småviltet til gode. NJFF-Aust-Agder mener det er viktig at vi som bruker utmarka til jakt, også er delaktige i å fremskaffe en oversikt over bestandene før jakt slik at jakttrykket kan tilpasses det enkelte års bestand. Norsk institutt for naturforskning (NINA), og NJFF i samarbeid med sentrale grunneierorganisasjoner og regionale høyskoler (høyskolen i Hedmark og Nord-Trøndelag) jobber nå med å få et felles landsdekkende system for viltovervåking. Det er søkt om midler fra Miljødirektoratet. NJFF-Aust-Agder håper dette innebærer at vi kan fortsette å taksere i Gjerstad skogene i årene framover. For hvert år som går blir tallene fra takseringene mer og mer interessante. Det har vært drevet terrestrisk naturovervåkning i Solhomfjell (Tov-område) siden Blant annet overvåkes bestanden av smågnagere som antas å spille en viktig rolle med tanke på årlige variasjoner i småviltbestandene.

5 3 2 Metodikk På forhånd ble det før første taksering i 2002 valgt ut 23 linjer som ble plassert jevnt i terrenget for å oppnå mest mulig representativitet for området. Det ble gjort mindre forbedringer og endringer av linjene i årene etter oppstarten, men de siste seks årene har det ikke blitt gjort endringer. I 2014 ble det gått 22 linjer. Takseringene er utført med stående fuglehund i fritt søk. På grunn av få hundeførere til å taksere den utvalgte helga, august 2014, så vi oss nødt til å supplere takseringen i uka etter. I 2014 gjaldt dette tre linjer. Ideelt sett hadde alt blitt taksert samme helga. De kartfestede takseringslinjene blir fulgt ved hjelp av GPS. Tabell 1. Antall meter taksert årstall Meter taksert Figur 1. Figuren viser antall meter som er taksert Takseringen foregår ved at hundefører og linjemann går i terrenget langs en takseringslinje med løs fuglehund. Antall fugler som observeres registreres og avstanden fra linjen til der fuglene lettet måles. Resultatene fra takseringa forberedes av NJFF v/fylkessekretæren og legges inn hønsefuglportalen. Her henter representanter fra NINA informasjon og arbeider videre med dataene.

6 4 Etter at NINA er ferdig med bearbeidelse av tallene ved hjelp av dataprogrammet Distance sampling, får vi igjen resultatene, som blir brukt som grunnlag for denne rapporten. Smågnagerundersøkelsene på Solhomfjell gjøres av NINA hvert år. Metodikken følger standard opplegg med 100 fangstasjoner med til sammen 1500 felledøgn.

7 Resultater Vi deler opp resultatene i de to registrerte artene, orrfugl og storfugl. Det ble ikke observert rype eller jerpe i Orrfugl Det ble i 2014 gjort 50 observasjoner. Dette er blant de høyeste antall observasjoner som er observert på de 13 årene det har blitt taksert i Gjerstadskogen. Vi må tilbake til 2010 og 2011 for å finne et tilsvarende høyt tall. Hver observasjon kan inneholde flere fugler. I 2014 er det registrert 3.3 fugler pr. observasjon. Det er kun i 2007 og 2009 det er blitt registrert et høyere tall på antall fugler per observasjon. Da ble det sett 3,4 fugl per observasjon mot 3,3 i Antall fugler pr. km2 er i år på 13 fugler. Tallet på 13 fugler pr. km2 er høyere enn snittet på 10.2 fugler pr. kms2. Når det gleder produksjonen så på 3.6 kyllinger pr. høne. Det er bare i 2010, 2011 og 2002 produksjonen har vært høyere. 3.6 kyllinger pr. høne er også høyere enn gjennomsnittet som er 2,73 kyllinger pr. høne i takstperioden. Tabell 2. orrfugl registrert under takseringene i År Antall observasjoner Antall fugler per observasjon 2,4 1,8 2,6 2,3 2,8 3,4 2,2 3,4 3,1 3,3 2,3 2 3,3 Fugler per km Antall kyllinger per høne 3,9 2 1,6 1,4 2,3 2,6 1,6 2,9 4,20 4,8 3,3 1,3 3,6 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 Antall observasjoner Antall fugler per observasjon Fugler per km2 10,0 0,0 Figur 2 Variasjon i antall observerte orrfugl, antall fugl pr observasjon og estimert tetthet i Gjerstadskogen.

8 6 Figur 3 viser produksjon som antall kyllinger pr høne i perioden

9 Storfugl Tallmaterialet for storfugl er alle årene lavere enn det som er ønskelig for statistisk behandling. Det er derfor kun tatt med antall observerte storfugl under takseringen. Tabell 3 Storfugl registrert under takseringene i År Antall observasjoner Antall observasjoner Antall observasjoner Figur 2. Antall observasjoner av storfugl med trendlinje i perioden

10 8 3.3 Smågnagerbestanden Tabell 3. Fangst av smågnagere i Solhomfjell per 100 felledøgn (gjort av Norsk Institutt for Naturforskning NINA). År vår Høst ,81 6, ,73 8, ,93 1, ,07 1, ,73 10, ,87 5, ,13 0, , , ,07 0, ,07 2, ,33 2, ,53 2, , , , ,07 0, ,7 11, , ,007 1, , , , ,6 Figur 3: Smågnagerfangst i Solhomfjell. Det er fanget i slutten av mai og i slutten av september/begynnelsen av oktober. Våren 2003 til 2005 og ble det ikke fanget.

11 9 4 Diskusjon 4.1 Feilkilder Takseringsforhold Takseringsmannskapet rapporterte om middels takseringsforhold i Antall observasjoner Hvor sikre estimatene er, avhenger av antall observasjoner. Et lite antall observasjoner vil gi større usikkerhet. Helst bør en opp i over 30 observasjoner av hver art. Det ble gjort sju observasjoner av storfugl i Gjerstadskogene i Årets tallmateriale er for lite på storfugl. På orrfugl var det godt med observasjoner, hele 50 observasjoner i Gjerstad-terrenget har en større forekomst av orrfugl ut i fra naturgitte forhold, og antall linjer viser seg å være tilstrekkelig for denne arten. Selv om dataene på storfugl er fåtallig, vurderer vi resultatet likevel til å være bedre enn bare fellingsstatistikk og tilfeldige observasjoner Hunder og personell Hundenes evne til å finne fugl varierer, samt deres fysiske form på denne tiden av året. Tellemannskapenes dyktighet til å følge linjer, bruk av GPS, varierer og deres form er også medvirkende. Hundene og personellets kunnskaper og ferdigheter blir bedre for hvert år. Årets taksering ble gjennomført med meget motivert og dyktig personell. 4.2 Resultatene Orrfugl Det ble gjort 50 orrfuglobservasjoner i En observasjon vil si situasjoner med én eller flere fugler på vingene som ble registrert under takseringen på eller ved linjene (ikke antall fugler!). Dette er det tredje høyeste antall observasjoner som er gjort i perioden på 13 år som det er taksert. Tettheten i 2014 ble beregnet til å være 13 fugler per km 2. I 2013 var tettheten to fugler per km 2, mens i 2012 var tettheten sju fugler per km 2. Det har med andre ord vært en kraftig oppgang i beregnet tettheten av fugl fra 2013 til Antall kyllinger pr. høne er i år beregnet til 3,6 kyllinger pr. høne. I 2013 var tilsvarende beregning 1,3 kyllinger pr. høne, og i ,3 kylling pr. høne. Denne reproduksjonen på 3,6 kyllinger pr. høne er den fjerde høyeste tallet vi har fått estimert i perioden Tettheten av fugl ser ut til å ha gått kraftig ned fra toppåret 2010 til og med I år er det igjen en kraftig oppgang. Produksjonen har vært bra i årene , veldig dårlig i 2013 og brukbar i år. Et stort sprang mellom laveste og høyeste verdi indikerer, i den statistiske behandlingen (kalles konfidensintervallet) større usikkerhet enn et smalere tallintervall.

12 10 Tabell 4: Konfidensintervallet i årene Årstall konfidensintervall Som en ser er det knyttet relativt stor usikkerhet til tallene for Tallenes sikkerhet er avhengig av ulike parametere så som: fuglene har en reell klumpvis fordeling i terrenget variasjon i kullstørrelse variasjon i kvalitet på hundene og taksørene variasjon i kvaliteten på utførelsen varierende værforhold Av disse er det to punkter som vi kan gjøre noe med og det er kvaliteten på hunder og taksører og måten vi utfører selve takseringen på. Det er svært viktig at selve takseringen gjøres så nøyaktig og lik som overhodet mulig, både mellom de ulike taksørene men også fra år til år.

13 Storfugl Det ble gjort sju observasjoner i 2014 og materialet vil ikke bli bearbeidet utover at observasjonene er notert Smågnagere Vi har fått tilgang på data fra NINA som hvert år siden 1986 har fanget smågnagere i Solhomfjell. Det står et sted i rapporten at TOV Solhomfjell startet i Var det smågnagerangst før dette altså? Dette er et av flere områder i Norge som er valgt ut for å overvåke ulike natur-parametere (TOV-områder). Smågangerbestandenes svingninger er kjent for å ha stor innvirkning på andre arters tetthet, deriblant hønsefuglene våre. Forenklet så kan en si at jo mer smågnagere jo mer fugl. Det er verdt å merke seg de lave bestandstallene på smågnagerne de årene vi har gjennomført taksering i Gjerstad. Særlig vårbestanden har lagt på et sjeldent lavt bestandsnivå disse årene. Høstbestanden ser ut til å svinge med tre-fire års intervaller. Fangsten av smågnagere har vært dårlig de siste årene utenom 2009 da høstbestanden var meget god. Det har vært oppgang i år. Nina er overrasket over det lave fangsttallet i høst da pers. med. Fra Vidår Selås på Vegårshei viste godt med smågnagere. Under taksering på Hovden blei smågnagere registret og også her var det godt med smågnagere. Lite smågnagere fører til at mellomstore predatorer såkalte generalister- (eks, rev og mår) spiser mer egg og kyllinger. Mulige årsaker til årets oppgang av orrfugl i Gjerstad: Grunnen til den tilsynelatende oppgang i bestanden av orrfugl i Gjerstad i 2014 kan relateres til en høy bestanden av smågnagere. Det ble dessverre ikke fanget smågnagere i vår i Solhomfjell som en del av TOV overvåkinga. Været rundt og etter klekking for orrfugl var preget av lite nedbør og realtivt høy temperatur. Noe som vurderes å være gunstig for overlevelsen av kyllingene. Statskog hadde også i jakta 2013 innført strenge regler for felling av fugl. Dette kan medvirke til oppgangen.

Skogsfugltaksering i Gjerstad. Høsten 2015 Taksering gjennom 14 år

Skogsfugltaksering i Gjerstad. Høsten 2015 Taksering gjennom 14 år Skogsfugltaksering i Gjerstad Høsten 2015 Taksering gjennom 14 år Forord Denne rapporten er en tilbakemelding til taksørene. Resultatene og analysen fra takseringen høsten 2015, samt de generelle erfaringene

Detaljer

Skogsfugltaksering i Gjerstad. Høsten 2013 Taksering gjennom 12 år

Skogsfugltaksering i Gjerstad. Høsten 2013 Taksering gjennom 12 år Skogsfugltaksering i Gjerstad Høsten 2013 Taksering gjennom 12 år Forord Denne rapporten er en tilbakemelding til taksørene. Resultatene og analysen fra takseringen høsten 2013, samt de generelle erfaringene

Detaljer

Skogsfugl - og Rypetaksering 1995-2011

Skogsfugl - og Rypetaksering 1995-2011 Skogsfugl - og Rypetaksering 1995-2011 Tabeler Håkon Solvang, Hans Chr. Pedersen og Pål F. Moa November 2011 Presentasjon av takseringsresultat for skogsfugl og rype i tabellform for perioden 1995-2011.

Detaljer

RAPPORT SKOGSFUGLTAKSERINGER FJELLA 2011 Per Kristiansen, Mysen

RAPPORT SKOGSFUGLTAKSERINGER FJELLA 2011 Per Kristiansen, Mysen RAPPORT SKOGSFUGLTAKSERINGER FJELLA 2011 Per Kristiansen, Mysen Utført takseringsarbeid I august og første del av september er det blitt gått til sammen 68,25 timer effektiv taksering i Fjella (pauser

Detaljer

Nesten doblet antall ryper på Finnmarkseiendommen

Nesten doblet antall ryper på Finnmarkseiendommen 27.august 2015 KONTAKTPERSON / GULAHALLANOLMMOŠ: Utmarksforvalter Even Borthen Nilsen TLF/TELEFOVDNA: 926 87 818 / WEB: www.fefo.no Årets takseringsresultater er klare: Nesten doblet antall ryper på Finnmarkseiendommen

Detaljer

Rypeprosjektet i Agder. Presentasjon ved Øystein Stamland, jakt- og viltstellutvalget NJFF Vest-Agder

Rypeprosjektet i Agder. Presentasjon ved Øystein Stamland, jakt- og viltstellutvalget NJFF Vest-Agder Rypeprosjektet i Agder Presentasjon ved Øystein Stamland, jakt- og viltstellutvalget NJFF Vest-Agder Rypeprosjektet i Agder Høst 2013 «fagseminar om ryper» på Bykle Hotell Initiativtakere var fylkesmenn/fylkeskommuner

Detaljer

Fastsetting av dagskvoter (bag limit) for småviltsesongen 2019/2020

Fastsetting av dagskvoter (bag limit) for småviltsesongen 2019/2020 Sak nr.: 22/19 Saksbehandler: Lisbeth Aassve Møtedato: Arkiv nr. Fastsetting av dagskvoter (bag limit) for småviltsesongen 2019/2020 Saksdokumenter: - Resultater fra taksering på statsallmenningene og

Detaljer

Taksering småvilt. Versjon Foto: L. Krempig

Taksering småvilt. Versjon Foto: L. Krempig Taksering småvilt Versjon 2009 Foto: L. Krempig Tema Hvorfor taksere Hvilken metode brukes Krav til hund VÅRT VIKTIGSTE VILTTILTAK ER GOD AREALFORVALTNING IVARETAKELSE AV DE VIKTIGSTE LEVEOMRÅDENE FOR

Detaljer

Rype- og skogsfugltaksering Statskog SF. Rypeseminar Byglandsfjord 28.10.15

Rype- og skogsfugltaksering Statskog SF. Rypeseminar Byglandsfjord 28.10.15 Rype- og skogsfugltaksering Statskog SF Rypeseminar Byglandsfjord 28.10.15 Kristian Eiken Olsen Fra Flekkefjord bosatt på gårdsbruk i Åseral. Tilknyttet regionkontoret på Lillehammer. Jobber regionalt

Detaljer

TAKSERING AV RYPEBESTANDER I AGDER

TAKSERING AV RYPEBESTANDER I AGDER TAKSERING AV RYPEBESTANDER I AGDER 2015 Foto: Torbein Rønnning Vest-Agder fylkeskommune & Aust-Agder fylkeskommune Sammendrag I starten av august 2015 ble det gjennomført rypetaksering 4 ulike steder i

Detaljer

Jaktas betydning for rype- og skogsfuglbestandene; resultater fra Norge

Jaktas betydning for rype- og skogsfuglbestandene; resultater fra Norge Jaktas betydning for rype- og skogsfuglbestandene; resultater fra Norge Hans Chr. Pedersen m. fl. NINA Nasjonalt seminar om bærekraftig forvaltning av rype og skogsfugl, Stjørdal 29. -30. mai 2013 Gamle

Detaljer

RAPPORT RYPER I AGDER TAKSERING AV RYPEBESTANDER I 2014. Foto: Olav Schrøder

RAPPORT RYPER I AGDER TAKSERING AV RYPEBESTANDER I 2014. Foto: Olav Schrøder RAPPORT RYPER I AGDER TAKSERING AV RYPEBESTANDER I 2014 Foto: Olav Schrøder Sammendrag I starten av august 2014 ble det i regi av Norges jeger og fiskerforbund gjennomført rypetaksering 4 ulike steder

Detaljer

TAKSERING AV RYPEBESTANDER I AGDER

TAKSERING AV RYPEBESTANDER I AGDER TAKSERING AV RYPEBESTANDER I AGDER 2017 Foto: Olav Schrøder, NJFF-Aust-Agder Vest-Agder fylkeskommune & Aust-Agder fylkeskommune Sammendrag I august 2017 ble det gjennomført rypetaksering 4 ulike steder

Detaljer

TAKSERING AV RYPEBESTANDER I AGDER

TAKSERING AV RYPEBESTANDER I AGDER TAKSERING AV RYPEBESTANDER I AGDER 2016 Foto: Olav Schrøder, NJFF-Aust-Agder Vest-Agder fylkeskommune & Aust-Agder fylkeskommune Sammendrag I starten av august 2016 ble det gjennomført rypetaksering 4

Detaljer

TAKSERING AV RYPEBESTANDER I AGDER

TAKSERING AV RYPEBESTANDER I AGDER TAKSERING AV RYPEBESTANDER I AGDER 2018 Foto: Olav Schrøder, NJFF-Aust-Agder Vest-Agder fylkeskommune & Aust-Agder fylkeskommune Sammendrag I august 2018 ble det gjennomført rypetaksering 4 ulike steder

Detaljer

FeFo innfører strenge begrensninger i rypejakta

FeFo innfører strenge begrensninger i rypejakta 24. august 2017 Jaktkvoten i år er satt til to ryper per jeger per dag. To fjellryper, som her, eller én lirype og én fjellrype. Foto: Emil Halvorsrud FeFo innfører strenge begrensninger i rypejakta Lave

Detaljer

Om FoU i JiL-prosjektet Hvorfor og hvordan? Hvorfor: Sikre at relevante data samles inn, lagres og sammenstilles på hensiktsmessig vis.

Om FoU i JiL-prosjektet Hvorfor og hvordan? Hvorfor: Sikre at relevante data samles inn, lagres og sammenstilles på hensiktsmessig vis. Om FoU i JiL-prosjektet Hvorfor og hvordan? Hvorfor: Sikre at relevante data samles inn, lagres og sammenstilles på hensiktsmessig vis. Ønskelig, hvis mulig, å måle eventuelle effekter på enkeltarter av

Detaljer

Hummerfisket 2014 - arbeidsrapport

Hummerfisket 2014 - arbeidsrapport Hummerfisket 2014 - arbeidsrapport Dette er en arbeidsrapport til alle de som bidrar med hummerdagbok. Fjorårets hummerfiske var det syvende året etter at nye reguleringer ble innført i 2008. I 2014 gikk

Detaljer

Erfaringer fra Forollhogna-området i årene 1992 2013. Dalsbygda Jaktlag SA Arne Nyaas

Erfaringer fra Forollhogna-området i årene 1992 2013. Dalsbygda Jaktlag SA Arne Nyaas Erfaringer fra Forollhogna-området i årene 1992 2013 Dalsbygda Jaktlag SA Arne Nyaas 65 år Daglig leder/sekr. i Dalsbygda Jaktlag Tidligere styreleder i jaktlaget Lærer (9 år), journalist/redaktør/frilans

Detaljer

Per Wegge og Jørund Rolstad. 34 års skogsfuglforskning i Varald statsskog viktigste resultater og konsekvenser for forvaltningen

Per Wegge og Jørund Rolstad. 34 års skogsfuglforskning i Varald statsskog viktigste resultater og konsekvenser for forvaltningen Per Wegge og Jørund Rolstad 34 års skogsfuglforskning i Varald statsskog viktigste resultater og konsekvenser for forvaltningen PREDICTION Hva vi har gjort Telemetri: >400 merkete fugler Skogkartlegging

Detaljer

6.2 Signifikanstester

6.2 Signifikanstester 6.2 Signifikanstester Konfidensintervaller er nyttige når vi ønsker å estimere en populasjonsparameter Signifikanstester er nyttige dersom vi ønsker å teste en hypotese om en parameter i en populasjon

Detaljer

Hva vet vi om ryper? Kunnskapsgrunnlag og forvaltning

Hva vet vi om ryper? Kunnskapsgrunnlag og forvaltning Hva vet vi om ryper? Kunnskapsgrunnlag og forvaltning Hans Chr. Pedersen NINA Seminar om rypeforvaltning, Bykle 15. -16. oktober 2013 1972/73 1974/75 1976/77 1978/79 1980/81 1982/83 1984/85 1986/87 1988/89

Detaljer

Sak 08/18 Vurdering av eventuell kvotejakt på gaupe i region 4 for 2019 anbefaling til Miljødirektoratet.

Sak 08/18 Vurdering av eventuell kvotejakt på gaupe i region 4 for 2019 anbefaling til Miljødirektoratet. Sak 08/18 Vurdering av eventuell kvotejakt på gaupe i region 4 for 2019 anbefaling til Miljødirektoratet. Bakgrunn I henhold til 7 i forskrift om forvaltning av rovvilt fastsatt ved kgl.res 18 mars 2015,

Detaljer

Godkjenning av innkalling og sakliste

Godkjenning av innkalling og sakliste Sak nr.: 12/18 Møtedato: 20.08.18 Saksbehandler: Vidar Formo Arkiv nr. 012.1 Godkjenning av innkalling og sakliste Saksopplysninger: Møteinnkalling og sakliste er utsendt på e-post før møtet. Forslag til

Detaljer

Nyhetsbrev fra Rypeforvaltningsprosjektet 2006-2011

Nyhetsbrev fra Rypeforvaltningsprosjektet 2006-2011 Nyhetsbrev fra Rypeforvaltningsprosjektet 2006-2011 Nr. 1, september 2009 Dette er det første nyhetsbrevet fra prosjektet i 2009. Årets rypejakt har alt vært i gang i et par uker, og vi håper alle rypejaktentusiater

Detaljer

Utredning. Taksering av hønsefugl hvorfor og hvordan. Erfaringer fra et samarbeid i Nord-Trøndelag

Utredning. Taksering av hønsefugl hvorfor og hvordan. Erfaringer fra et samarbeid i Nord-Trøndelag Utredning Taksering av hønsefugl hvorfor og hvordan Erfaringer fra et samarbeid i Nord-Trøndelag Pål Fossland Moa Bjørn Roar Hagen Arne Rannem Tor Kristian Spidsø Ole Jakob Sørensen Stig Tronstad Rolf

Detaljer

Småviltforvalting på Finnmarkseiendommen. Evenstad, 03.06.2015 Even Borthen Nilsen

Småviltforvalting på Finnmarkseiendommen. Evenstad, 03.06.2015 Even Borthen Nilsen Småviltforvalting på Finnmarkseiendommen Evenstad, 03.06.2015 Even Borthen Nilsen 1 Hva er FeFo? Finnmarksloven trådte i kraft 1.juli 2006 Tidligere statsgrunn i Finnmark overført til ny grunneier. Norges

Detaljer

Godkjenning av innkalling og sakliste

Godkjenning av innkalling og sakliste Sak nr.: 17/15 Møtedato: 24.08.15 Saksbehandler: Vidar Formo Arkiv nr. 012.1 Godkjenning av innkalling og sakliste Saksopplysninger: Møteinnkalling og sakliste er utsendt på e-post før møtet. Kopierte

Detaljer

Fjellrev. Fjellrev. Innholdsfortegnelse

Fjellrev. Fjellrev. Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Publisert 21.12.2017 av Miljødirektoratet en er et av Norges mest utrydningstruede pattedyr, men etter en nedgang de siste tjue årene har utviklingen snudd. De siste årene har et avlsprosjekt

Detaljer

Seminar Nordland Utmarkslag Fauske, 08.02.2013 Christian Dufseth, NJFF-Hedmark

Seminar Nordland Utmarkslag Fauske, 08.02.2013 Christian Dufseth, NJFF-Hedmark Seminar Nordland Utmarkslag Fauske, 08.02.2013 Christian Dufseth, NJFF-Hedmark «På spor etter rødreven» Et samarbeidsprosjekt mellom rettighetshavere, jegere og forskere Bakgrunn Organisering Motivasjon

Detaljer

Sak Ark 613 Takseringsresultat og opplegg for jakt på ryper og skogsfugl 2017

Sak Ark 613 Takseringsresultat og opplegg for jakt på ryper og skogsfugl 2017 Sak 64.17 Ark 613 Takseringsresultat og opplegg for jakt på ryper og skogsfugl 2017 Saksdokumenter vedlagt: Bakgrunn: - Opplegg for småviltjakt 2017, vedtatt i sak 10.17. - Takseringsresultat 2017. Engerdal

Detaljer

Instruks for bruk av indekslinjer i overvåking av gaupebestander

Instruks for bruk av indekslinjer i overvåking av gaupebestander Instruks for bruk av indekslinjer i overvåking av gaupebestander Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt (www.rovdata.no) Versjon 29.10.2007 Bakgrunn I følge det nasjonale overvåkningsprogrammet for rovvilt

Detaljer

REFERAT FRÅ ÅRSMØTE TIL NJFF-AUST-AGDER 24.03.15 PÅ EIKELY i FROLAND

REFERAT FRÅ ÅRSMØTE TIL NJFF-AUST-AGDER 24.03.15 PÅ EIKELY i FROLAND REFERAT FRÅ ÅRSMØTE TIL NJFF-AUST-AGDER 24.03.15 PÅ EIKELY i FROLAND Arne Gunnerud ønska på vegne av styret velkommen til årsmøtet for NJFF-Aust-Agder 2015. Navneliste ligger vedlagt. 1. Konstituering

Detaljer

Rødrevprosjektet. Hva vet vi og hva vil vil vi finne ut? Morten Odden, HiHm, Evenstad. Foto: Olav Strand, NINA

Rødrevprosjektet. Hva vet vi og hva vil vil vi finne ut? Morten Odden, HiHm, Evenstad. Foto: Olav Strand, NINA Rødrevprosjektet Hva vet vi og hva vil vil vi finne ut? Morten Odden, HiHm, Evenstad Foto: Olav Strand, NINA Rødreven en nøkkelart Tilpasningsdyktig En generalist i ordets rette forstand Positivt påvirket

Detaljer

Sett elg og sett hjort Kan vi gjøre det bedre?

Sett elg og sett hjort Kan vi gjøre det bedre? Sett elg og sett hjort Kan vi gjøre det bedre? Erling J. Solberg mfl. Dagsorden: Bakgrunn Evaluering av sett elg og sett hjort Finansiert av Miljødirektoratet Viktige antagelser Metoder Resultater elg

Detaljer

Fjellrev. Fjellrev. Innholdsfortegnelse

Fjellrev. Fjellrev. Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Publisert 15.05.2017 av Miljødirektoratet en er et av Norges mest utrydningstruede pattedyr, men etter en nedgang de siste tjue årene har utviklingen snudd. De siste årene har et avlsprosjekt

Detaljer

Framtidas forvaltning av skogsfugl og ryper

Framtidas forvaltning av skogsfugl og ryper Framtidas forvaltning av skogsfugl og ryper Hans Chr. Pedersen NINA/Høgskolen i Hedmark Naturdata s viltkonferanse, Stjørdal 3.-4. november 2011 Faktorer som påvirker rypebestanden 1972/73 1974/75 1976/77

Detaljer

Saksfremlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Børgefjell nasjonalparkstyre 18/2015 23.06.2015

Saksfremlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Børgefjell nasjonalparkstyre 18/2015 23.06.2015 Saksfremlegg Arkivsaksnr: 215/3947- Saksbehandler: Tore Tødås Dato: 2.6.215 Utvalg Utvalgssak Møtedato Børgefjell nasjonalparkstyre 18/215 23.6.215 Søknad om fangst av småpattedyr i 215 NINA Forvalters

Detaljer

Ryper / km 2 90% sikkerhet

Ryper / km 2 90% sikkerhet Småviltjakt Forvaltning Fugl: Fjellstyret er bevisste på at jakt i stor grad kjem i tillegg til naturleg tap i småviltbestandane. Med bakgrunn i dette er det viktig med ei langsiktig forvaltning. Kunnskap

Detaljer

Småviltforvalting på Finnmarkseiendommen

Småviltforvalting på Finnmarkseiendommen Småviltforvalting på Finnmarkseiendommen 1 Hva er FeFo? 2006: Finnmarksloven Finnmarkseiendommen FeFo Norges desidert største ikke-statlige grunneier (14% av fastlands-norge), 46 000 km2 Ledes av et styre

Detaljer

Bjerke jeger- og fiskerforening kan tilby:

Bjerke jeger- og fiskerforening kan tilby: Bjerke jeger- og fiskerforening Postboks 2, 2032 Maura Organisasjonsnr: 985 436 517 www.njff.no/bjerke Bjerke jeger- og fiskerforening kan tilby: - Disponerer nær 100.000 dekar lett tilgjengelig jakt terreng.

Detaljer

Kommentarer til småviltjakta 2012

Kommentarer til småviltjakta 2012 Kommentarer til småviltjakta 2012 Engerdal fjellstyre takker for alle tilbakemeldinger dere jegere har gitt gjennom å benytte kommentarfeltet på jaktrapportene. Her er det mye konstruktiv ris og ros, klart

Detaljer

Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014. Torgrim Breiehagen og Per Furuseth

Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014. Torgrim Breiehagen og Per Furuseth Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014 Torgrim Breiehagen og Per Furuseth Februar 2015 Sammendrag Denne rapporten fra Naturvernforbundet i Buskerud sammenfatter forekomsten av horndykker (Podiceps

Detaljer

Til fjellstyrets medlemmer og varamedlemmer Sollia 14. mai 2018

Til fjellstyrets medlemmer og varamedlemmer Sollia 14. mai 2018 Til fjellstyrets medlemmer og varamedlemmer Sollia 14. mai 2018 Innkalling til fjellstyremøte Det kalles herved inn til fjellstyremøte mandag 20. mai 2018 klokken 1900 på fjellstyrekontoret Saksliste Sak

Detaljer

SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS)

SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS) SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS) REGISTRERINGER I PASVIK 2000 STEINAR WIKAN Lappspissmus (Sorex caecutiens) 2 RAPPORT SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS) REGISTRERINGER I PASVIK 2000 Innledning

Detaljer

Ryper del 2. Erlend B. Nilsen. Seniorforsker, NINA

Ryper del 2. Erlend B. Nilsen. Seniorforsker, NINA Ryper del 2 Erlend B. Nilsen Seniorforsker, NINA 1. Jakt på ryper 2. Takseringer og Hønsefuglportalen Effekter av miljøfaktorer påvirker bestandsveksten via demografisk rater Overlevelse Miljøfaktorer

Detaljer

Private ryper, offentlige ryper, sosiale ryper, smågnagere og været. - Ryper i tid og rom

Private ryper, offentlige ryper, sosiale ryper, smågnagere og været. - Ryper i tid og rom Private ryper, offentlige ryper, sosiale ryper, smågnagere og været - Ryper i tid og rom Mikkel Kvasnes 1, Hans-Christian Pedersen 1,2, Torstein Storaas 1, Håkon Solvang 1 & Erlend B. Nilsen 2 1: Evenstad

Detaljer

Skogsfugl og næringstilgang. Vidar Selås Institutt for naturforvaltning

Skogsfugl og næringstilgang. Vidar Selås Institutt for naturforvaltning Skogsfugl og næringstilgang Vidar Selås Institutt for naturforvaltning Mønstre og prosesser Næring som begrensende faktor for dyrebestander For predatorer er energi den faktoren som oftest begrenser vekst

Detaljer

nina minirapport 077

nina minirapport 077 77 Yngleregistreringer av jerv i Norge i 24 Henrik Brøseth Roy Andersen Nasjonalt overvåkingsprogram for store rovdyr NINA Minirapport er en enklere tilbakemelding til oppdragsgiver enn det som dekkes

Detaljer

Bestandsplan Stangeskovene jaktvald

Bestandsplan Stangeskovene jaktvald Bestandsplan Stangeskovene jaktvald Bever 2014-2018 Bestandsplanens avgrensninger og størrelse Bestandsplanen gjelder for Stangeskovene jaktvald, beliggende i kommunene Eidskog i Hedmark og Nes og Aurskog-Høland

Detaljer

Framlagt på møte 21.02.2013 Styresak 08-2013 Saksnr. 12/01792 Arknr. 712.0

Framlagt på møte 21.02.2013 Styresak 08-2013 Saksnr. 12/01792 Arknr. 712.0 BRUK AV SKUDDPREMIE PÅ SMÅ ROVVILT 1. Innledning Etter flere år med lave hønsefuglbestander har det kommet mange henvendelser om innføring av skuddpremie på små rovvilt. Ryper og skogsfugl har mange naturlige

Detaljer

I: Overlevelse hos liryper i Lierne II: Fjellrypeprosjektet i Lierne

I: Overlevelse hos liryper i Lierne II: Fjellrypeprosjektet i Lierne Pål Fossland Moa Småviltprosjektene i Lierne I: Overlevelse hos liryper i Lierne II: Fjellrypeprosjektet i Lierne III: Jakt i Lierne-prosjektet IV: Bærekraftig småviltforvaltning som grunnlag for verdiskapning

Detaljer

Rypeforvaltning; hvor står vi?

Rypeforvaltning; hvor står vi? % Skutt Rypeforvaltning; hvor står vi? Hans Chr. Pedersen NINA/Høgskolen i Hedmark Adresseavisa 08.08.2007 Vasser i ryper - Det var så mye rype at vi mistet oversikten til slutt, forteller en 60-åring

Detaljer

Fjellreven tilbake på Finse

Fjellreven tilbake på Finse Fjellreven tilbake på Finse Ville valper på vidda For første gang på et tiår kan du nå treffe vill fjellrev på Finse. Hvert år framover blir det satt ut 10-20 valper fra avlsprogrammet for fjellrev. Målet

Detaljer

Salg av jaktkort Gran Almenning 2017

Salg av jaktkort Gran Almenning 2017 Salg av jaktkort Gran Almenning 2017 Gran Almenning er en bygdeallmenning med kontorsted Gran på Hadeland. Gran Almenning har totalt ca 180 000 da skog og utmark fordelt på fire teiger. Salget av jaktkort

Detaljer

Jaktstatistikk. Statistisk innsamling og pålitelighet

Jaktstatistikk. Statistisk innsamling og pålitelighet Jaktstatistikk Statistisk innsamling og pålitelighet 1 Innhold Datainnsamling Datakvalitet Resultater Oppsummering 2 Datainnsamling Skjemaene sendes ut i mars Alle som har løst jegeravgiftskort for ett

Detaljer

Delmål. Noen foreløpige resultater fra Rypeforvaltningsprosjektet 2006-2011. Faktorer som påvirker rypebestanden. Rypeforvaltningsprosjektet 2006-2011

Delmål. Noen foreløpige resultater fra Rypeforvaltningsprosjektet 2006-2011. Faktorer som påvirker rypebestanden. Rypeforvaltningsprosjektet 2006-2011 1972/73 1974/75 1976/77 1978/79 198/81 1982/83 1984/85 1986/87 1988/89 199/91 1992/93 1994/95 1996/97 1998/99 2/1 22/3 24/5 26/7 28/9 21/11 Noen foreløpige resultater fra Rypeforvaltningsprosjektet 26-211

Detaljer

Revsnes Hotell Bygland, 05.03.2015. v/magnus Stenbrenden

Revsnes Hotell Bygland, 05.03.2015. v/magnus Stenbrenden Revsnes Hotell Bygland, 5.3.215 v/magnus Stenbrenden Presentasjon av årets rapport -siste års fellingstall og statistikk -konklusjoner og vurderinger Kort presentasjon av: Nina Rapport 143, «Sett elg-

Detaljer

Hvor god er de godkjente ettersøkshundene? Vurdering av fremtidig regelverk. Ingebrigt Stensaas Hafjell, 13. april 2011

Hvor god er de godkjente ettersøkshundene? Vurdering av fremtidig regelverk. Ingebrigt Stensaas Hafjell, 13. april 2011 Hvor god er de godkjente ettersøkshundene? Vurdering av fremtidig regelverk Ingebrigt Stensaas Hafjell, 13. april 2011 Bakgrunn for evalueringen Kontaktutvalget for ettersøkshund, består av: Norsk Kennel

Detaljer

Framtidas rypejakt for kong Salomo

Framtidas rypejakt for kong Salomo Framtidas rypejakt for kong Salomo eller Jørgen Hattemaker? Hans Chr. Pedersen Fra tidenes morgen har jakt og fangst vært en av menneskets aller viktigste økosystemtjenester Dagens rypejakt - en bærekraftig

Detaljer

Hvordan står det til med rypene på Agder?

Hvordan står det til med rypene på Agder? Hvordan står det til med rypene på Agder? Hvordan sikre en fremtidsrettet rypeforvaltning? Bykle hotell 16. oktober 2013 Innspill fra NJFF Vest-Agderv / Øystein Stamland, leder av Jakt og Viltstellutvalget

Detaljer

Kartlegging av fremmede plantearter langs fylkesvei i. Vikna kommune. Oppdragsgiver: Vikna kommune

Kartlegging av fremmede plantearter langs fylkesvei i. Vikna kommune. Oppdragsgiver: Vikna kommune Kartlegging av fremmede plantearter langs fylkesvei i Vikna kommune Oppdragsgiver: Vikna kommune 1. Forord / sammendrag På oppdrag for Vikna kommune har UTiNA AS sommeren 2015 kartlagt fremmede/skadelige

Detaljer

Hønsefuglportalen: Ny infrastruktur for forvaltning og forskning på hønsefugl

Hønsefuglportalen: Ny infrastruktur for forvaltning og forskning på hønsefugl Hønsefuglportalen: Ny infrastruktur for forvaltning og forskning på hønsefugl Erlend B. Nilsen Hans Chr. Pedersen Pål F. Moa Kort bakgrunn Bestandsregistrering av hønsefugl basert på linjetaksering har

Detaljer

Elgbeitetakst 2011 Gol

Elgbeitetakst 2011 Gol Elgbeitetakst 2011 Gol Innhold 1. Forord 2. Metode 3. Bestandsdata/registreringer 4. Kart og tabeller 5. Vurderinger av registreringene 6. Anbefalinger 7. Beitetaksering - skogskader Forord Beitetakseringa

Detaljer

Framtidig rypeforvaltning. Takseringar lærande forvaltning

Framtidig rypeforvaltning. Takseringar lærande forvaltning Framtidig rypeforvaltning Takseringar lærande forvaltning Taksering kvalitetssikring & rettleiing: Opplæring - oppfrisking Tal ryper i terrenget Fellingstal Læra undervegs 1995 6 1996 6 1997 6 1998 6 1999

Detaljer

Smårovviltprosjekt fra

Smårovviltprosjekt fra Flå den 15.03.2018 Nils Vidar Bratlandsmo, Fjellstyrene i Liern Smårovviltprosjekt fra 2014 2019 Bakgrunn, organisering og forankring Tiltakene Datainnsamling og noen resultater så langt LIERNE KOMMUNE:

Detaljer

Klamydia i Norge 2012

Klamydia i Norge 2012 Klamydia i Norge 2012 I 2012 ble det diagnostisert 21 489 tilfeller av genitale klamydiainfeksjoner i Norge. Dette er en nedgang på 4.5 % fra fjoråret. Siden toppåret i 2008 har antall diagnostierte tilfeller

Detaljer

MENON - NOTAT. Hvordan vil eiendomsskatt i Oslo ramme husholdninger med lav inntekt?

MENON - NOTAT. Hvordan vil eiendomsskatt i Oslo ramme husholdninger med lav inntekt? MENON - NOTAT Hvordan vil eiendomsskatt i Oslo ramme husholdninger med lav inntekt? 07.09.2015 Sammendrag Menon Business Economics har fått i oppdrag av Oslo Høyre om å skaffe til veie tallgrunnlag som

Detaljer

Bestandsstatus for jaktbare småviltarter

Bestandsstatus for jaktbare småviltarter Bestandsstatus for jaktbare småviltarter Arne Follestad & Hans Chr. Pedersen Småviltseminar, Flå 26.-27. april 2016 NINA Rapport 1178 Oppdrag fra Miljødirektoratet og brukes som faktagrunnlag for ny jakttidshøring

Detaljer

Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+

Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+ Sammendrag: Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+ TØI-rapport 841/2006 Forfatter: Pål Ulleberg Oslo 2006, 48 sider Effekten av kurset Bilfører 65+ ble evaluert blant bilførere

Detaljer

SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS)

SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS) SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS) REGISTRERINGER I PASVIK 2002 STEINAR WIKAN og GENNADY KATAEV Vanlig spissmus Foto: J. van der Kooij 2 RAPPORT SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS) REGISTRERINGER

Detaljer

Telling og estimat av restbestand av gytende hunnlaks høsten 2013

Telling og estimat av restbestand av gytende hunnlaks høsten 2013 Telling og estimat av restbestand av gytende hunnlaks høsten 2013 Reisaelva ved Storslett. Fotograf: Jan A. Johansen 1 Sammendrag Under årets snorkling og telling av gytelaks i Reisaelva har vi snorklet

Detaljer

Klima og bestandsvariasjoner. Vidar Selås, MINA, NMBU

Klima og bestandsvariasjoner. Vidar Selås, MINA, NMBU Klima og bestandsvariasjoner Rovfugl Småvilt Vidar Selås, MINA, NMBU Klimaendringer Rådende hypotese: Klimaet blir varmere Årsak: Utslipp av drivhusgasser (CO 2 ) Alternativ hypotese: Klimaet blir kaldere

Detaljer

Yngleregistreringer av jerv i Norge i 2003

Yngleregistreringer av jerv i Norge i 2003 Yngleregistreringer av jerv i Norge i 3 Henrik Brøseth Roy Andersen Nasjonalt overvåkingsprogram for store rovdyr NINA Minirapport 1 På landsbasis har det i år blitt dokumentert eller antatt 7 ynglinger

Detaljer

SETT-ELG RAPPORT 2013. Lierne Kommune. Indekser Fellingsstatistikk Slaktevekter. www.hjorteviltregisteret.no

SETT-ELG RAPPORT 2013. Lierne Kommune. Indekser Fellingsstatistikk Slaktevekter. www.hjorteviltregisteret.no SETT-ELG RAPPORT 2013 Lierne Kommune Indekser Fellingsstatistikk Slaktevekter www.hjorteviltregisteret.no Innhold Innhold... 2 1. Innledning... 3 2. Resultater og vurderinger... 4 2.1 Jaktinnsats... 4

Detaljer

Verdens statistikk-dag. Signifikanstester. Eksempel studentlån. http://unstats.un.org/unsd/wsd/

Verdens statistikk-dag. Signifikanstester. Eksempel studentlån. http://unstats.un.org/unsd/wsd/ Verdens statistikk-dag http://unstats.un.org/unsd/wsd/ Signifikanstester Ønsker å teste hypotese om populasjon Bruker data til å teste hypotese Typisk prosedyre Beregn sannsynlighet for utfall av observator

Detaljer

Gåsejakt og gåsejegere; fra internasjonale til lokale tiltak Ingunn M. Tombre. Ove Martin Gundersen

Gåsejakt og gåsejegere; fra internasjonale til lokale tiltak Ingunn M. Tombre. Ove Martin Gundersen Gåsejakt og gåsejegere; fra internasjonale til lokale tiltak Ingunn M. Tombre Ove Martin Gundersen Presentasjonen o Gåsejakt o Fellingsstatistikk o Kortnebbgås og internasjonal forvaltning o «Jakten på

Detaljer

Elgbeitetakst 2009 Gol

Elgbeitetakst 2009 Gol Elgbeitetakst 2009 Gol Innhold 1. Forord 2. Metode 3. Bestandsdata/registreringer 4. Kart og tabeller 5. Vurderinger av registreringene 6. Anbefalinger Forord Beitetakseringa er utført på oppdrag fra Gol

Detaljer

Statusbeskrivelse og utviklingstrekk rovvilt i Nordland

Statusbeskrivelse og utviklingstrekk rovvilt i Nordland Statusbeskrivelse og utviklingstrekk rovvilt i Nordland Vedlegg til Fylkesmannens forslag til revidert forvaltningsplan for rovvilt i Nordland høringsutkast oktober 2016 Innhold 1. Bestandssituasjonen

Detaljer

Naturindeks for Norge

Naturindeks for Norge Naturindeks for Norge Hva, hvordan, hvorfor? Kristin Thorsrud Teien WWF Norge Presentasjon for DN 22..5 Bakgrunn Jordas biologiske mangfold trues, også i Norge Stortinget har vedtatt å stanse tap av biologisk

Detaljer

Kartlegging av fremmede arter langs E6 gjennom kommunene Levanger og Verdal 2013. Oppdragsgiver: Innherred Samkommune

Kartlegging av fremmede arter langs E6 gjennom kommunene Levanger og Verdal 2013. Oppdragsgiver: Innherred Samkommune Kartlegging av fremmede arter langs E6 gjennom kommunene Levanger og Verdal 2013 Oppdragsgiver: Innherred Samkommune 1. Forord På oppdrag for Innherred samkommune har UTiNA AS sommeren 2013 kartlagt fremmede

Detaljer

years was even larger. In 2006 the lowest estimate within one area was 5 birds per km 2 whereas the highest was 26 birds per km 2.

years was even larger. In 2006 the lowest estimate within one area was 5 birds per km 2 whereas the highest was 26 birds per km 2. 1 Forord Dagens takseringer av rype og skogsfugl er en følge av en dugnad som hadde sin spede begynnelse i 1995. Tre jaktterreng i nærområdet til Evenstad ble da taksert. Dette har vokst til en stor operasjon

Detaljer

Møteinnkalling. Arbeidsutvalget i Rondane-Dovre nasjonalparkstyre

Møteinnkalling. Arbeidsutvalget i Rondane-Dovre nasjonalparkstyre Møteinnkalling Arbeidsutvalget i Rondane-Dovre nasjonalparkstyre Utvalg: Møtested: E-post Dato: 24.07.2015 Tidspunkt: Tilbakemelding på e-post snarest. Eventuelt forfall må meldes snarest. Vararepresentanter

Detaljer

Nyhetsbrev fra Scandlynx Østafjells august 2010

Nyhetsbrev fra Scandlynx Østafjells august 2010 Nyhetsbrev fra Scandlynx Østafjells august 2010 Scandlynx har siden 2006 samlet inn økologiske data på gaupe i Buskerud, Telemark og Vestfold (Rovviltregion 2) ved å følge gauper med GPShalsbånd. I år

Detaljer

Fjellreven tilbake i Junkeren

Fjellreven tilbake i Junkeren Fjellreven tilbake i Junkeren Fjellreven tilbake i Junkeren Tidligere var fjellreven et vanlig syn i Saltfjellet og i Junkeren i Rana kommune. I løpet av de siste to årene har ni valper fra avlsprogrammet

Detaljer

BRANDBU OG TINGELSTAD JEGER- OG FISKEFORENING

BRANDBU OG TINGELSTAD JEGER- OG FISKEFORENING BRANDBU OG TINGELSTAD JEGER- OG FISKEFORENING Innkalling til årsmøte 06.03.18 kl. 1900 Hadeland Gjestegård ÅRSBERETNINGER Saker som ønskes tatt opp på årsmøtet må meldes skriftlig til styret før møtet.

Detaljer

Salg av jaktkort Gran Almenning 2013

Salg av jaktkort Gran Almenning 2013 SKOGBRUK - TRELAST - BYGGEVARER Postb. 38, 2711 GRAN. Tlf 61 31 30 50, Fax 61 31 30 70. Orgnr. 954 952 800 mva. Salg av jaktkort Gran Almenning 2013 Gran Almenning er en bygdeallmenning med kontorsted

Detaljer

1. Region Follo. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Avskytingen

1. Region Follo. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Avskytingen Antall felte elg 1. Region Follo 1.1 Områdebeskrivelse Follo Omfatter bestandsplanområdet Follo Elgregion, som er valdene Ski Viltstell og Kråkstad Grunneierlag i Ski kommune, samt hele Vestby, Ås, Frogn,

Detaljer

Bestandsplan for bever i Stangeskovene bevervald.

Bestandsplan for bever i Stangeskovene bevervald. Bestandsplan for bever i Stangeskovene bevervald. Bevervaldets avgrensing og størrelse Bevervaldet består av følgende eiendommer med vannlengde: Eiendom Kommune Gnr/bnr Vannlengde i meter. Takholtlia Nes

Detaljer

Oppsummering med vekt på resultater.

Oppsummering med vekt på resultater. Oppsummering med vekt på resultater. Kommuner som var med i prosjekt Hjortmerk. Resultater Hjortens trekk og trekkmønster, side 26-49 Figur 11. (a) Prosentvis trekkende dyr (koller og bukker for alle

Detaljer

Årets fugl 2004 lirypa

Årets fugl 2004 lirypa Årets fugl 2004 lirypa vår egentlige nasjonalfugl? Spillende lirypestegg. Foto: Erlend Haarberg. Av Hans Chr. Pedersen Norge er et fjell-land og rypa er framfor noen annen fjellets fugl - den er en del

Detaljer

Fra bag-limit til rypebestandsmål

Fra bag-limit til rypebestandsmål Fra bag-limit til rypebestandsmål Oddgeir Andersen Rypebestandsmål= referansepunkt Vise eksempel på en noe annerledes måte å tenke rypeforvaltning på. Dette er ikke en vel utprøvd metode, mer en teoretisk

Detaljer

Sak 05/15 Vurdering av eventuell kvotejakt på gaupe i region 4 for anbefaling til Miljødirektoratet

Sak 05/15 Vurdering av eventuell kvotejakt på gaupe i region 4 for anbefaling til Miljødirektoratet Sak 05/15 Vurdering av eventuell kvotejakt på gaupe i region 4 for 2016 - anbefaling til Miljødirektoratet Bakgrunn I henhold til 7 i forskift om forvaltning av rovvilt fastsatt ved kgl.res 18. mars 2005,

Detaljer

Driftsplan småvilt for Åfjord fjellstyre. Lasse Frost Eriksen Pål Fossland Moa Bjørn Roar Hagen

Driftsplan småvilt for Åfjord fjellstyre. Lasse Frost Eriksen Pål Fossland Moa Bjørn Roar Hagen UTREDNING Driftsplan småvilt for Åfjord fjellstyre Lasse Frost Eriksen Pål Fossland Moa Bjørn Roar Hagen Høgskolen i Nord-Trøndelag Utredning nr 161 Steinkjer 2014 Driftsplan småvilt for Åfjord fjellstyre

Detaljer

SMÅGNAGERÅR? Figur 1. Rovdyr Lite mat

SMÅGNAGERÅR? Figur 1. Rovdyr Lite mat SMÅGNAGERÅR? Smågnagere har en viktig rolle i økosystemet på Tundraen: de er et veldig viktig byttedyr for rovdyr og rovfugler, blant annet fjellrev og snøugle, og de har en stor beiteeffekt på planter,

Detaljer

SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS)

SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS) SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS) REGISTRERING SVANVIK 005 STEINAR WIKAN Den gang det var stor fangst Foto: S. Wikan RAPPORT SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS) REGISTRERING SVANVIK 005 Av Steinar

Detaljer

Torfinn Jahren Stipendiat HiHm avdeling for anvendt økologi og landbruksfag, Evenstad

Torfinn Jahren Stipendiat HiHm avdeling for anvendt økologi og landbruksfag, Evenstad Torfinn Jahren Stipendiat HiHm avdeling for anvendt økologi og landbruksfag, Evenstad Storfugl Orrfugl Lirype Hvor lever fuglene? Bakgrunn Observert nedgang i hønsefuglbestandene i kjerneområdet storfugl

Detaljer

FORSLAG TIL. Nye jakt og fangsttider samt sanking av egg og dun for perioden 1. april mars Høring

FORSLAG TIL. Nye jakt og fangsttider samt sanking av egg og dun for perioden 1. april mars Høring FORSLAG TIL Nye jakt og fangsttider samt sanking av egg og dun for perioden 1. april 2017 31. mars 2022 Høring 2016-352 Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim 31. AUGUST 2016 RONNY WOLLERT

Detaljer

NOTAT Elvemuslingundersøkelser i Breivasselv, Grong kommune

NOTAT Elvemuslingundersøkelser i Breivasselv, Grong kommune NOTAT Notat nr.: 1 06.11.2012 Dato Fylkesmannen i Nord-Trøndelag v/ Anton Rikstad Kopi til: Fra: Lars Erik Andersen Sweco Norge AS Bakgrunn: Sommeren 2011 ble det påvist et individ av elvemusling i Breivasselv,

Detaljer