Prosjektet «Hubrotiltak på Agder» Kombinasjon av; Privat ornitologisk kompetanse & engasjement. Private netteiere og «ingeniørkunst»

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Prosjektet «Hubrotiltak på Agder» Kombinasjon av; Privat ornitologisk kompetanse & engasjement. Private netteiere og «ingeniørkunst»"

Gudrun Larssen
5 år siden
Visninger:

Prosjektet «Hubrotiltak på Agder» 2011-2019 Kombinasjon av; Privat ornitologisk kompetanse & engasjement Private netteiere og «ingeniørkunst» Samordning og delfinansiering fra statlig miljøvern

1 Prosjektet «Hubrotiltak på Agder» Kombinasjon av; Privat ornitologisk kompetanse & engasjement Private netteiere og «ingeniørkunst» Samordning og delfinansiering fra statlig miljøvern Innlegg av Tor Punsvik (pensjonert viltforvalter FMAG) på 10 års seminar for Handlingsplan for hubro Stavanger september 2019 & mobil Foto: J.O. Gjershaug

2 Arbeidsgruppe Hubrotiltak på Agder Etter initiativ fra fylkesmennene i Agderfylkene (nå felles fylkesmann) ble det tidlig i 2011 etablert en arbeidsgruppe til å følge opp Miljødirektoratets «Handlingsplan for hubro» av Elektrokusjon/ «grilling» identifisert som viktig dødsårsak i handlingsplanen. Arbeidsgruppa har fra starten bestått av netteierne Agder Energi Nett (AEN) og Sira Kvina kraftselskap, medlemmer av Norsk Ornitologisk Forenings avdelinger i Agderfylkene, Agder Naturmuseum og Fylkesmannen for Agder. Sistnevnte har vært koordinerende leder og sekretær. Fra 2016 har også Statens naturoppsyn inngått i arbeidsgruppen.

Prosess før vi kom til tiltaksfasen Koblet AEN`s digitaliserte ledningstraseer mot Fylkesmannens registrert og kartfestede hubrolokaliteter (2 km radius) Fikk

3 Prosess før vi kom til tiltaksfasen Koblet AEN`s digitaliserte ledningstraseer mot Fylkesmannens registrert og kartfestede hubrolokaliteter (2 km radius) Fikk oversikt på mulige konfliktområder Kunnskap om hendelser der hubro var utsatt for «grilling»/ elektrokusjon 22 kv linjenett med piggisolator identifisert som mest konfliktfylt

4 Fase 1 - opplæring Hva er farlig for hubro på en mast? Ulike linjefester og føringer? Hvilke stolper blir da farlige? Hvilke tiltak hjelper? Hvilke stolper velges som «jakttårn» og «spisebord»? Fareklassifisering utfra stolpe og beliggenhet Foto: J.O.Gjershaug

5 Odd Kindberg fant i mai 2012 «grillet» hubro på Søgnesletta, med jorduglefangst. Jaktområde med «utkikksmaster» som det i 2014 ble gjort tiltak på

6 Fase 2 gjennomføring Befaring og rapportskriving a. Befaring av ornitologer b.foto av hver stolpe c. Vurdering av stolpen ut fra fareklasse og beliggenhet d.oppsummert i rapporter med bilde av hver stolpe med fareklassifisering

7 Områder som mangler farge har ingen registrerte territorier, de gule har lav tetthet og de oransje er middels tetthet. De røde områdene har de høyeste tetthetene. Kilde: Fylkesmannen i Agder

8 Nøkkelfaktorer Kunnskap om hvor og hvordan hubro kan komme i kontakt med strømførende luftledninger og tiltak for å unngå det Etablere regler for fareklassifisering av stolpekonstruksjoner (isolator, travers, jording) og de sin beliggenhet i forhold til reirplass og jaktterreng Digitale kart med visning av hubroområder sammen med linjekartet

9 Fase 2 gjennomføring a) Bruk av sittepinner og piggmatter på metall-travers

10 Isolering/ skjerming av midtledning, gjerne i kombinasjon med gummimatte på metall-travers

11 Tiltak; Omlegging/-bygging av mastekonfigurasjon Valg av hengekonfigurasjon på nye strekk der hubroforekomster er kjent nyttet på deler ny 22 kv linjenett Flekkefjord Kvinesdal Jording på utvalgte strekninger Ombygging/ skjerming av «skumle» transformatorer Tiltak gjort på om lag 526 master ( ) i prosjektperioden på 14 lokaliteter

12 Fase 2 gjennomføring Utførelse av tiltak a. Befaringsrapport og budsjett bestemmer hvilke «farlige» stolper tiltak og type tiltak skal utføres på a. Tiltak bestilles hos entreprenør b.utførelse

13 Moderne lyttebokser av stor verdi for kartlegging og overvåking av lokaliteter Kan stå ute 2 3 uker og samle lyd på angitte tidsrom Anskaffet via NOF sentralt for Aust-Agder som overvåkingsfylke Innkjøpt via prosjektmidler SNO har egne for verneområder SNO hovedansvar for opplæring

14 2 3 årlige møter i lokalene til Agder Energi Nett i Arendal Befaringer viktig for praktisk forståelse av konflikt, utfordringer og løsninger. «How does the great owl think?»

15 Erfaring Samarbeidet har dannet en felles viten og forståelse blant deltakerne i gruppa om el-nettet og farer forbundet med strømførende ledninger i utsatte stolper Dannet felles kriterier på graden av fare og tiltak Grunnlag for selvstendig vurdering ute i luftlinjetraseen Beslutning på endelig valg av stolpe og tiltak gjøres dermed bedre mhp teknikk, miljø og samfunnsøkonomi egen rapport Ca. 526 master tiltaksbehandlet «Varig» samarbeidsflate etablert sikrer gjensidig oppdatering av kunnskaper og tiltaksgjennomføring

Underveisrapport for prosjektet i 2017 Handlingsplanens konklusjoner og anbefalinger Nasjonal finansieringsstrategi Samarbeidsparter Hubroen på Agder og

16 Underveisrapport for prosjektet i 2017 Handlingsplanens konklusjoner og anbefalinger Nasjonal finansieringsstrategi Samarbeidsparter Hubroen på Agder og trusselbildet? Mål for prosjektet «Hubrotiltak på Agder» Aktuelle tiltak og virkemidler Gjennomføring Forfatter: Tor Punsvik, daværende viltforvalter FMAG

Tiltaksrapport Prosjektgruppa ønsket å oppsummere egne og andres erfaringer skriftlig og jobbet i 2018/19 med å samle kunnskapsunderlag for spesifikke veiledere for ulike målgrupper.

17 Tiltaksrapport Prosjektgruppa ønsket å oppsummere egne og andres erfaringer skriftlig og jobbet i 2018/19 med å samle kunnskapsunderlag for spesifikke veiledere for ulike målgrupper. Hovedforfatter Tor Arild Esperås og medforfatter Tor Punsvik Samarbeid innen prosjektgruppa og i samråd med andre regionale hubrotiltaksprosjekter Rapporten godkjent hos Fylkesmannen i Agder i august 2019 Takk for meg!! Rapportene kan bestilles fra; Per Ketil Omholt fmavpko@fylkesmannen.no eller ny prosjektleder Arnstein K. Engemyr fmavaek@fylkesmannen.no

18 Prosjektet på Agder ønsker å spisse sine og andres erfaringer og råd i veiledning rettet mot følgende målgrupper; Ornitologer som skal fare-klassifisere den enkelte mast, linjestrekk eller tiltaksområde og skrive rapporter med anbefalinger til prosjektgruppe og netteier især. Netteiere som skal vurdere tiltak på sine master og velge optimale og kostnadseffektive løsninger. Netteiere som skal ivareta hubrohensyn i sin planlegging av nye linjestrekk og i oppgradering og vedlikehold av eksisterende master. Entreprenører og linjemannskaper som skal gjennomføre de fysiske tiltakene i felt. Miljømyndigheter som har ansvar for å opprettholde kunnskapsdatabaser om hubro og i noen grad bevilge tilskudd til forebyggende tiltak.

19 Rapportens oppbygging Utfordringene knyttet til elektrokusjon og linjenett/- installasjoner Identifisering og prioritering av aktuelle tiltaksområder og linjer/ master Relevant hubrobiologi Kunnskapsdatabaser, kvalitetssikring og lagring av data Tilgjengeliggjøring/ skjerming av sårbar informasjon Fareklassifisering og rapportskriving Agder (A,B,C & D) & andre regionale prosjekter Valg av tekniske løsning og aktuelle tiltak på den enkelte mast og linjestrekning i Agder Forslag til oppfølging i spesifikke veiledere til ulike målgrupper

20 Takk for meg! Foto: Jan. O. Gjershaug

Like dokumenter

«Hubrotiltak på Agder»

Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Miljøvernavdelingen Rapport 3-2017 «Hubrotiltak på Agder» Underveisrapport for perioden 2011-16 Oppfølging av Miljødirektoratets Handlingsplan for hubro, DN-rapport 2009-1