Regionalnettene i Norge. Jon Eilif Trohjell, Agder Energi Nett AS

Transkript

1 Regionalnettene i Norge NEF-konferansen Grimstad Jon Eilif Trohjell, Agder Energi Nett AS

2 Linjer/kabler kv

3 Transformatorstasjoner til kv

4 Regionalnettets funksjoner 1. Regional fordeling fra sentralnett til lokalnett 2. Direkte forsyning av større industri 3. Reservefunksjon mellom knutepunkter 4. Innmating av produksjon

5 Regional fordeling Fylkesnivået mellom sentral- og lokalnett Hovedfordelingsnett Agder: 30 kommuner 1-2 trafostasjoner pr kommune (3 uten) 11 trafostasjoner i Kristiansand 8 trafostasjoner i Arendal

6 Forsyning større industri Kraftintensiv industri (KII) Smelteverk, prosessindustri og støperier Større treforedling Industrien eier ofte transformatorene selv Har områdekonsesjon på eget industriområde Agder 2009: 25% av energiforbruket i regionalnettet

7 Reservefunksjon Tilstreber maskestruktur reservefunksjon ved feil N-1 kriteriet: Plan- og utfallsanalyse Momentan reserve Reserve etter omkobling Reservefunksjon i sammenheng med fordelingsnett Agder: Maks 1 tr.st. ok på radial hvis reserve ford.nett Min 4 kriteriet: i t Nytte/kostnadsanalyse t

8 Innmating av produksjon Produksjon historisk utbygget sammen med industri Regionalnettstruktur fra innland med produksjon til kyst med forbruk Tidligere bidrag til regional balanse Nå: Gi produsent tilgang til markedet uavhengig av nett Ny større/mellomstor vannkraft og vindparker

9 Påstander Det er for mange regionalnettseiere i Norge Eierskap og drift må forankres lokalt Det investeres for lite i regionalnettet Kabling i Hardanger vil gi mindre nett for pengene Regionalnettet stopper storstilt småkraftutbygging

10 Påstand 1 Det er for mange regionalnettseiere i Norge

11 Eierskap i Norge NVE-Erapp 2008: 85 regionalnettseiere total bokført kapital 10 mrd 138 distribusjonsnetteiere Regionalnettseiere: De 10 største ste eier 68% av regionalnettet De 29 største eier 91% av regionalnettet (1/3 av antall eiere) 24 eiere har < 10 mill.kr i bokført kapital 32 eiere har mill.kr i bokført kapital

12 Rasjonell samfunnsmessig utvikling Eierskapet har historisk bakgrunn Mindre eiere fokus på egen primærvirksomhet Produsenter Industri Distribusjonsnett Mindre eiere mest fokus på egne anlegg Mindre eiere trenger ikke ha helhetlig fokus

13 Kraftsystemutredninger

14 Rasjonell samfunnsmessig utvikling Regionale eiere må tenke samordning regionalt Lovpålagte KSU-oppgaver, følges opp av NVE Sammenligner e lokal forsyning innen eget område Lokalt/regionalt eierskap forsterker samfunnskontrakten Samlet regionalnett gir oversikt og samordning Standardisert drift og vedlikehold Utnyttelse av anlegg/komponenter (trafoer m.m.)

15 Færre regionalnettseiere Samfunnsmessig mer rasjonell nettutvikling Rendyrke drifts- og eierrolle - profesjonalisering Tydeligere rolle overfor andre aktører Produsenter Sentralnettseier tt Andre distribusjonsnetteiere Myndighetsregulering/rammebetingelser bør motivere til samling av eierskap på få større regionale aktører

16 Påstand 2 Påstand 2 Eierskap og drift må forankres lokalt/regionalt

17 Sentralt vs lokalt eierskap Statnett har fokus på systemdrift, kraftbalanse og kraftutveksling Landssentralen følger opp balansen i systemet Regionsentralene følger opp nettdriften Feilretting i regionalnettet gjøres best lokalt med lokale prioriteringer og lokal samordning Styring av lokal/regional l/ l produksjon ved feilsituasjoner it Reserveforsyning samordnet for regionalnett og distr.nett

18 Sentralt vs lokalt eierskap Lokal beredskap for regional- og distribusjonsnett gir bedre samordning av ressurser og kompetanse Lokale forhold bør også gjenspeiles i tariffene Regionalt tariffsamarbeid Nærhet til regionale/lokale kunder Investeringsbeslutninger / Nettutvikling Regionalt eierskap og ledelse gir større nærhet til brukere og kunder

19 Politiske ønsker om sentral styring Noen politikere ønsker / foreslår En tariff for regional og sentralnett Statnett som eier e av alt regionalnett ett Regional drift og eierskap gir et bedre system Samfunnsmessig rasjonelt med færre aktører i l kt b d d regionale aktører bedre enn dagens 85 og bedre enn 1 sentral

20 Påstand 3 Det investeres for lite i regionalnettet

21 Antall km regional- og sentralnett Sum luftledninger og kabler kv 66 kv kv kv kv

22 Antatt nyverdi regionalnett i Norge Linjelengde kv Norge km (linjer og kabler) 2008 Linjelengde kv Agder km ca 6% Antar nyverdi linjenettet 1,3 mill.kr/km = 24 mrd kr Antall trafostasjoner Agder 60 stk antar 6% Antall trafostasjoner Norge 1000 stk (Antatt) Antar nyverdi trafost. t snitt 40 mill.kr/st = 40 mrd kr Total nyverdi regionalnett i Norge ca. 64 mrd kr

23 Investeringer i regionalnettet NVE 2008 for alle regionalnettseiere: Nyinvesteringer ca 350 mill.kr Reinvesteringer ca 320 mill.kr SSB-tall viser noe høyere nivå på kjøp anl.midler Reinvesteringer i forhold til antatt nyverdi: 0,5% Totalt investeringer i forhold til antatt nyverdi: 1,1% 1% Mellom 0,5 og 1 % fornyelsestakt > 100 år

24 Investeringsbehov Reinvesteringsnivået er for lavt Kravet til reserve er økt nettet ikke tilfredsstillende alle steder Økt kablingsgrad regional- og distribusjonsnett ib tt Økt investeringsnivå for ny produksjon Produksjonssystemet mer uavhengig av nettet Klimavariasjoner større enn tidligere (vann m.m.) Markedet produksjonsoptimalisering/effektkjøring

25 Øke investeringsnivået Myndighetene må endre økonomisk regulering av regionalnettselskapene lønnsomt å investere Myndighetene må legge til rette for færre aktører, større regionale eiere Eiere og beslutningstagere g må satse på robuste regionalnett Kundene/samfunnet må informeres om økt nettleie

26 Påstand 4 Kabling i Hardanger gir mindre nett for pengene

27 Kablingsstrategi RN - dagens Hovedpremisser: Kabling har miljø- og arealmessige fordeler Kabling koster mer enn luftledning, økende forskjell med økende spenningsnivå konflikt størst der det er dyrest Kabling gir lenger utetid ved feil mer reservebehov 1. AEN kabler ikke i hovedlinjer i regionalnettet 2. Sideringer/radialer kan kables hvis reserve lokalt 3. I større byer kables ringer med full reserve

28 Nasjonal kablingsstrategi AENs kablingsstrategi for regionalnettet er helt i tråd med myndighetenes / NVEs praktisering Kabling i Hardanger fører til kabling andre steder i sentralnettet Økt kabling i sentralnettet øker kabling i regionalnettet Økt kabling i sentral- og regionalnett svært kostnadskrevende Mindre penger til andre prosjekter Vesentlig økt nettleie

29 Påstand 5 Regionalnettet stopper storstilt småkraftutbygging

30 Tilknytning av ny produksjon Agder: Videre småkraftutbygging krever vesentlige investeringer i regional- og sentralnett Antar tilsvarende situasjon i flere andre regionalnett Dagens regelverk og praktisering fra myndighetene tillater ikke anleggsbidrag i regionalnett / nye trafostasjoner Tilknytningsplikt medfører at dette kan gå på bekostning av andre investeringer i regionalnettet

31 Tilrettelegge for nye produksjon Hvis myndighetene ønsker satsing på ny fornybar produksjon så må det legges til rette for investeringer i nettet Endre forskrift for anleggsbidrag i maskede nett Endre rammereguleringen for regionalnetteiere Større og færre regionale aktører som samordner og utvikler nettet ut ifra samlede behov

32 Oppsummering regionalnettet Myndighetene må endre økonomisk regulering av regionalnettselskapene mer lønnsomt å investere Myndighetene må legge til rette for færre aktører, større regionale eiere ikke Statnettt tt Eiere og beslutningstagere g må satse på robuste regionalnett Kundene/samfunnet må informeres om økt nettleie

33 Takk for oppmerksomheten