Søknad om fjerning/riving av eksisterende 66 kv linje Uskedalen - Langeland i Kvinnherad og Tysnes kommuner, Hordaland.

Transkript

1 NVE v/konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Stord Vår ref Saksbehandler Vidar Sagen-Roland Sider 11 Søknad om fjerning/riving av eksisterende 66 kv linje Uskedalen - Langeland i Kvinnherad og Tysnes kommuner, Hordaland. Presentasjon av tiltakshaver Søker er SKL Nett AS, postboks Stord. SKL Nett AS er et heleid selskap i konsernet SKL AS. Nettvirksomheten utøves av SKL Nett AS SKL Nett AS eier og driver nettet i selskapets konsesjonsområde. SKL Nett AS har sentral-, regional- og fordelingsnett for rundt 9000 sluttbrukere i Stord kommune, samt sentral- og/eller regionalnett i 12 kommuner. SKL er systemansvarlig selskap for regionalnettet i Sunnhordland og Nord-Rogaland. Kraftsystemutgreiinga vert revidert kvart andre år innen 1. Juni. Nettet består av: 67 km luftlinjer og 11 km kabler 300 kv 320 km luftlinjer og 35 km kabler 66 kv Kontaktperson: SKL Netts kontaktperson for denne søknaden er: Vidar Sagen-Roland, tlf E-post: vro@skl.as Søknaden omfatter SKL Nett søker om riving av luftlinjedelen av 66 kv linje Uskedalen Langeland L2 og kabel OKRA 4x1x240 Al, L1 og L2 (jf. Anleggskonsesjon meddelt SKL Nett den 16. juli 2008). Det søkes videre om å få beholde 66 kv linje Årskog Stord. Dette er på bakgrunn av behovet for denne linjen for å opprettholde N-1 for området rundt Stord. Analyser viser at linje Stord-Årskog er nødvendig for å kunne utnytte trafokapasitet på Midtfjellet. Trafoene på Stord er rimelig nye, 23 og 32 år. Ved å beholde linje Stord-Årskog kan vi drifte disse trafoene ut levetiden samt opprettholde N-1. Viser til svar på konsesjonssøknad fra NVE for linje Midtfjellet-Børtveit for informasjon rundt vedtak om å fjerne 66 kv linje Stord-Årskog, SKL dokument (Vedlegg 1) SKL Nett AS Postboks Stord nett@skl.as Foretaksnr. NO MVA Telefon

2 Innhold Søknad om fjerning/riving av eksisterende 66 kv linje Uskedalen - Langeland i Kvinnherad og Tysnes kommuner, Hordaland Presentasjon av tiltakshaver... 1 Nettvirksomheten utøves av SKL Nett AS... 1 Søknaden omfatter... 1 Bakgrunn og begrunnelse for søknaden... 3 Historie... 3 Status og planer for regionalnettet i området... 4 System og behov for N Teknisk informasjon:... 4 Forutsetninger for analyse:... 4 Utfordringer i nettet: alternativ uten omkoplinger/spenningsreguleringer i nettet og bortfall av T1 på Stord:... 6 Omkobling av last i Stord transformatorstasjon:... 6 Alt. 1.1 år 2014: Regulere spenningen på T1 Midtfjellet:... 6 Alt. 1.1 år 2020: Regulere spenningen på T1 Midtfjellet:... 6 Alt. 1.1 år 2030: Regulere spenningen på T1 Midtfjellet:... 6 Alt : Plassering av kondensatorbatteri på Ekornsæter:... 6 Alt 2: Flytte belastning på Bjelland og Vabakken over på T1 Midtfjellet gjennom linje Årskog-Stord:.. 6 Alt 2.1 år 2014: Regulere spenningen på T1 Midtfjellet:... 7 Alt. 2.1 år 2020: Regulere spenningen på T1 Midtfjellet:... 7 Alt. 2.1 år 2030: Regulere spenningen på T1 Midtfjellet:... 7 Alt 2.1.1: Plassering av kondensatorbatteri:... 7 Alt 3: Rivning/fjerne linje Stord-Årskog i henhold til vedtak:... 8 Alt 3.1: Forsyne Ekornsæter og Børøysund fra Opstveit:... 8 Alt 3.1: Forsyne Vabakken og/eller Bjelland fra Opstveit:... 8 Lokal N-1 i området rundt Husnes, Uskedalen og Rosendal:... 9 Miljømessige gevinster ved å fjerne linje og sjøkabel Langeland-Uskedalen Oppsummering: /1 Side 2 av 11

3 Bakgrunn og begrunnelse for søknaden Historie Da ytre Sunnhordland ble elektrifisert etter 2. verdenskrig var overføringslinjer fra vannkraftanleggene i Blåfalli i Kvinnherad kommune til Tysnes/Stord/Bømlo/Austevoll/Fitjar sentrale for forsyningen av disse kommunene. Den eldste linjen (L1) ble bygget i 1952 og ble satt i drift med 66 kv. (Denne linjen ble fjernet i 2010). Linjen har sitt utspring i kraftstasjonen i Blåfalli II i Kvinnherad, går via transformatorstasjon i Uskedalen, til sjøkabelanlegg over Hardangerfjorden og til Langeland TR.ST på Tysnes (se kartskisser fig. 1 under). I 1962 ble linje L2 satt i drift parallelt med linje L1 på samme strekningen. Frem til 2007 overførte man også deler av produksjonen i Blåfalli II kraftstasjon på nevnte 66 kv linjer fra Blåfalli II mot Langeland og Stord. Blåfalli II kraftstasjon ble lagt ned i 2007 og erstattet av Blåfalli Vik kraftstasjon som normalt leverer direkte mot 300 kv nettet. I 1982 ble en 300 kv forbindelse via Husnes i Kvinnherad til Stord TR.ST etablert som en radial som så i 1986 ble utvidet med en forbindelse til Spanne TR.ST i Haugesund slik at man i dag har en 300 kv ring i området. 66 kv linjene Opstveit (Blåfalli) Langeland har derfor etter 2007 i hovedsak fungert som reserve for 300 kv systemet. Linje Opstveit (Blåfalli) til Uskedalen er fortsatt i drift og utgjør en viktig del av N-1 for Husnes og Rosendal i nord. Denne delen av linjen er ikke inkludert i det vi søker om å få rive. Fig.1: Oversiktskart, Blå linje 66 kv og rød linje 300 kv, Gul linje er ny 66 kv kabel som blir satt i drift 4. kvartal /1 Side 3 av 11

4 Status og planer for regionalnettet i området For å opprettholde en tilstrekkelig god forsyningssikkerhet for ytre Sunnhordland er det etter SKL Netts mening viktig med gode alternativ til Stord transformatorstasjon og N-1 for 300/66 kv transformering. I langtidsplanene til eksisterende 66 kv ring ser vi derfor for oss følgende prosjekter på sikt: /66 kv transformering i Midtfjellet TR.ST på 100 MVA i Fitjar (Midtfjellet Vindpark) med tilknytning til Årskog TR.ST. Trafo i Midtfjellet vindpark ble satt i drift i 4. kvartal Ny 66 kv linje Langeland TR.ST Stord TR.ST. (NVEs konsesjonsvedtak for ledningen Langeland Stord ble påklaget, men ikke på Tysnes siden. Saken skal sannsynligvis ferdigbehandles i Olje- og energidepartementet, men SKL Nett kan nå begynne å bygge ledningen på Tysnes siden på egen risiko). FeAl 240 blir ny linje på strekningen. 3. Oppgradering 66 kv linje og sjøkabel Årskog TR.ST Otteråi TR.ST (Tidlig planlegging). 4. Oppgradering 66 kv linje og sjøkabel Otteråi TR.ST Langeland TR.ST (Tidlig planlegging). 5. Oppgradering 66 kv linje Stord TR.ST. til Ekornsæter TR.ST (konsesjonssøknad under utarbeiding) 6. Utplassering av kondensatorbatteri for å kunne utnytte reservekapasitet i Midtfjellet TR.ST. System og behov for N-1 Teknisk informasjon: Linje Uskedalen Langeland krysser som nevnt Hardangerfjorden med sjøkabel og kombinasjonen av alder og tilstand samt redusert behov for linje og sjøkabel er bakgrunn for søknad om riving. Linjen Uskedalen Langeland er totalt 13 km lang. Sjøkabelen er 4,6 km. Forutsetninger for analyse: SKL Nett har i dag to 300/66 kv transformatorer i Stord transformatorstasjon på hver 100 MVA. I tillegg har vi i vintersesongen Eikelandsosen kraftstasjon i Fusa som med sitt godt regulerte vassdrag kjører ca. 25 MW gjennom vintersesongen. Maksimal last i denne delen av nettet er rundt 166 MW (basert på makslast avlesninger). Med utfall av en 100 MVA transformator som dimensjonerende feilsituasjon (N- 1) vil en etter utfasing av Uskedalen Langeland L2 ha en gjenværende overføringskapasitet på ca. 225 MVA i tunglast/vinter. Dette fordeler seg slik: Gjenværende 300/66 kv transformering. Stord TR.ST: 100 MVA, Eikelandsosen KR.ST.: 25 MW, Midtfjellet TR.ST 100 MVA /1 Side 4 av 11

5 Maksimalbelastning i 66 kv transformatorstasjoner tilknyttet Stord transformatorstasjon 300/66 kv: Transformatorstasjon: Registrert last Utgangspunkt i analyse Stord transformatorstasjon MW 21 MW Vabakken transformatorstasjon (11 og 22 kv) 37,2 MW 29,8 MW Bjelland transformatorstasjon (22, 11 og 5 kv) 8,3 MW 16 MW 106,8 MW Ekornsæter transformatorstasjon ,9 MW 25 MW Børøysund transformatorstasjon MW 15 MW Otteråi transformatorstasjon ,4 MW 18 MW Årskog transformatorstasjon ,5 MW 9,5 MW 27,5 MW Langeland transformatorstasjon ,8 MW 8 MW Stussvik transformatorstasjon ,1 MW 8 MW Sævereid transformatorstasjon ,7 MW 4,4 MW 33,7 MW Eikelandsosen transformatorstasjon ,1 MW 7,2 MW Fusa transformatorstasjon ,6 MW 6,1 MW Totalt: 166,6 MW 168 MW Forutsetninger for alle analysene: Linje Stord Langeland er ferdig bygget. To parallelle linjer er byttet med en FeAl 240. Sjøkabler er parallellkoplet. Trafo T1 (100 MVA) på Stord er utkoplet. Analyse er utført for 2014, 2020 og Vindparken ligger uten produksjon. Utfordringer i nettet: Mye av utfordringen er at en stor del av belastningen ligger i området rundt Stord, 106,8 MW. Dette gjør at for å opprettholde N-1 for denne delen av nettet må vi få over energi fra Midtfjellet T1. I dagens nett ser vi at vi får til dels uakseptable spenningsfall ved å sende kraften til Otteråi - Langeland og videre til Stord. Vi har de tunge lastområdene i den sørlige delen av nettet og reservekapasiteten ligger i den nordlige delen av 66 kv nettet. Det er viktig at vi har en fremtidsretta plan for N-1. Uansett hvilke alternativer vi ser på kan det virke som overføringslinjen Årskog Stord er den linjen som er avgjørende for å dekke behovet for N-1 i området rundt Stord transformatorstasjon i fremtiden. Det kan bli vanskelig å sende strømmen helt rundt og inn fra Langeland til Stord transformatorstasjon. På sikt kan det bli nødvendig å etablere kondensatorbatteri på strategiske plasser i nettet, oppgradere linjer og bytte trafoer for å opprettholde N-1. Denne søknaden vil vurdere behovet for linjen mellom Stord og Årskog mot fjerning av linje Uskedalen-Langeland. Gjennom «SKL nett AS. 300 kv kraftledning Midtfjellet-Børtveit. Oversendelse av konsesjon og forhåndstillatelse» (Vedlegg 1) er det vedtak på at linjen Stord-Årskog må fjernes innen 12 år fra Analysen tar utgangspunkt i 2014, 2020 og KSU estimerer en økning på 1,2 % per år og dette vil på sikt resultere i at vi kommer enda dårligere ut etter hvert som tiden går. Dette er en forenklet analyse som ser på belastningsgrad og spenningsfall og som skal danne grunnlag for i hvilke deler av nettet hvor vi utføre mer detaljerte analyser for å finne optimal løsning, og om vi har N /1 Side 5 av 11

6 0-alternativ uten omkoplinger/spenningsreguleringer i nettet og bortfall av T1 på Stord: Trafo T2 på Stord vil i dette tilfellet ha en belastningsgrad på 103MW og 120 % belastning. Trafo T1 midtfjellet vil ha en belastningsgrad på 42 MW og 44 % belastning. Videre ser vi at Eikelandsosen forsyner ned til Stussvik og tar deler av belastningen på denne stasjonen. Uten regulering er spenningen i Fusa området rundt 58,5 KV. Denne situasjonen gjør at vi må få lastet mer over på Midtfjellet trafostasjon og avlaste T2 på Stord. Videre vil det bli analysert flere muligheter for å redusere belastningen på Stord T2 og øke belastningen på Midtfjellet T1. Omkobling av last i Stord transformatorstasjon: De mulighetene vi har er å bruke den doble samleskinnen på Stord og forsyne deler av belastningen på Stord fra Midtfjellet over eksisterende FeAl 120 fra Årskog. Alt. 1.1 år 2014: Regulere spenningen på T1 Midtfjellet: Vi har en mulighet til og trinne opp spenningen på 66 kv nettet til opp mot 65 kv fra Midtfjellet trafo. Ved og trinne opp spenningen på Midtfjellet kan vi oppnå en akseptabel spenning på Ekornsæter og Børøysund på rundt 60 kv. Denne spenningen ligger innenfor grensene til hva 66/22 kv trafoene kan trinne ned på Årskog og Otteråi. Akseptabel belastning på Stord T2. Alt. 1.1 år 2020: Regulere spenningen på T1 Midtfjellet: I 2020 vil vi fortsatt ha rett under 60 kv på Ekornsæter ved maks justering av spenning på Midtfjellet trafo T1. Denne spenningen ligger innenfor grensene til hva 66/22 kv trafoene kan trinne ned på Årskog og Otteråi. Akseptabel belastning på Stord T2. Alt. 1.1 år 2030: Regulere spenningen på T1 Midtfjellet: I 2030 vil vi ha rundt 58,2 kv på Ekornsæter ved maks justering av spenning på Midtfjellet trafo T1. Denne spenningen ligger innenfor grensene til hva 66/22 kv trafoene kan trinne ned på Årskog og Otteråi. I 2030 vil denne nettkonfigurasjonen resultere i 102 % belastning på trafo T2 på Stord. For å øke antall år vi kan drifte denne nettkonfigurasjonen må vi inn med kondensatorbatteri på Stord eller Ekornsæter. Alt : Plassering av kondensatorbatteri på Ekornsæter: For å opprettholde N-1 ser vi at det på sikt kan være nødvendig å plassere ut kondensatorbatteri på strategiske plasser basert på hvordan vi tenker å drifte nettet i normalsituasjon og i en feilsituasjon. Gjennom simulering ved kondensatorbatteri på Ekornsæter vil vi kunne drifte nettet utover 2030 før vi trenger å investere i ny trafokapasitet på Stord. Alt 2: Flytte belastning på Bjelland og Vabakken over på T1 Midtfjellet gjennom linje Årskog-Stord: Ved å legge belastningen fra Bjelland eller Vabakken over på Midtfjellet vil det ikke være tilstrekkelig i forhold til å få en akseptabel belastning på trafo T1 Stord /1 Side 6 av 11

7 Ved å legge både Bjelland og Vabakken over på Midtfjellet vil vi oppnå en spenning på 54,3 kv uten å reguler spenningen på Midtfjellet. Belastning på Stord trafo er da 96 %. Dette er absolutt i nedre grense for å kunne drifte Vabakken og Bjelland transformatorstasjon. Vi har mulighet til å omfordele lasten på 22 kv for å avlaste Bjelland og Vabakken i en slik situasjon. Dette vil utgjøre ca MW. Alt 2.1 år 2014: Regulere spenningen på T1 Midtfjellet: Ved å justere opp spenningen fra Midtfjellet T1 kan vi heve spenningen opp til 60 kv på Vabakken og Bjelland transformatorstasjon. Akseptabel belastning på Stord T2. Alt. 2.1 år 2020: Regulere spenningen på T1 Midtfjellet: I 2020 vil vi fortsatt ha rett under 60 kv på Vabakken/Bjelland ved justering av spenning på Midtfjellet trafo T1. Denne spenningen ligger innenfor grensene til hva 66/22 kv trafoene kan trinne ned på Årskog og Otteråi. Akseptabel belastning på Stord T2. Alt. 2.1 år 2030: Regulere spenningen på T1 Midtfjellet: I 2030 vil vi fortsatt ha 59kV på Vabakken/Bjelland ved maks oppjustering av spenning på Midtfjellet trafo T1. Denne spenningen ligger innenfor grensene til hva 66/22 kv trafoene kan trinne ned på Årskog og Otteråi. Etter 2030 nærmer vi oss full belastning på Midtfjellet T1 og Stord T2. Videre drift med denne nettkonfigurasjonen tilsier at vi må plassere ut kondensatorbatteri på strategiske plasser i nettet. Alt 2.1.1: Plassering av kondensatorbatteri: Tar utgangspunkt i å plassere kondensatorbatteri på Stord transformatorstasjon. Gjennom simulering ved kondensatorbatteri på Stord vil vi kunne drifte nettet utover 2030 før vi trenger å investere i ny trafokapasitet på Stord /1 Side 7 av 11

8 Alt 3: Rivning/fjerne linje Stord-Årskog i henhold til vedtak: Ved rivning/fjerning av linje Årskog-Stord vil trafo T2 på stord ha en belastningsgrad på 110 MW og 127 % belastning uten spenningsregulering og omkoplinger på Stord transformatorstasjon. Med å regulere spenningen vil vi kunne redusere belastning på gjenværende trafo T2 på Stord ned mot 115 % belastning. Alt 3.1: Forsyne Ekornsæter og Børøysund fra Opstveit: På grunn av for lange avstander blir spenningsfallet for høyt til at vi kan forsyne Ekornsæter og Børøysund fra Opstveit ved å dele samleskinnen på Stord. Alt 3.1: Forsyne Vabakken og/eller Bjelland fra Opstveit: Ved å forsyne Vabakken fra Opstveit vil vi i 2014 akkurat ligge innenfor grensen for nedre spenningsnivå på Vabakken. Videre vil vi i 2020 og 2030 bevege oss ned til 54 og 53 kv, noe som er for lavt for å kunne drifte transformatorstasjonene Dette er et mindre fornuftig alternativ om vi ønsker å opprettholde N-1 samt drifte linjenettet samfunnsøkonomisk. Ved å beholde reserven fra Opstveit vil det kreve økte kostnader i oppgradering av linje Opstveit-Langeland. Det vil også påvirke kostnadene ved ombygging av linje Årskog-Otteråi- Langeland for å kunne utnytte Midtfjellet. Dette er ikke samfunnsøkonomisk med tanke på kostnadene som vil påløpe for en linje som primært vil ligge som en reserve. Vi ser også at det vil være meget dyrt å reinvestere i ny linje og kabel fra Opstveit-Uskedalen og videre til Langeland i forhold til å bruke eksisterende nett sammen med kondensatorbatteri. Tidligere anbud peker på kostnader i størrelse mill. for å fornye linjen som går fra Opstveit-Uskedalen til Langeland. På grunn av sjøkabel er det vanskelig å estimere en eksakt pris samt at hele linjen til Opstveit må oppgraderes for å takle fremtidig behov. For å oppnå tilfredsstillende reservekapasitet vil det også påløpe utgifter om vi må oppgradere til 132 kv på strekningen. Oppgradering til 132 kv er ikke analysert. Ved å rive linje Stord-Årskog har vi ingen mulighet til å opprettholde N-1 for Stord uten å bytte de to 100 MVA trafoene på Stord transformatorstasjon tidligere en planlagt eller se på oppgradering av linjenettet fra Midtfjellet og Opstveit. Ettersom T1 og T2 på Stord er i sin beste alder (23 og 32 år) ønsker vi å utsette denne investeringen til det er samfunnsøkonomisk lønnsomt, det vil si rundt år (39 og 48 år). På grunn av N-1 er det sannsynlig at begge trafoene må byttes på samme tid. Ved å beholde linje Stord-Årskog vil vi få muligheten til å frigi areal i et kommende naturreservat. Frå Fylkesmannen datert : «Fylkesmannen tilrår oppretting av naturreservat på Ånuglo i Tysnes kommune i Hordaland. Verneforskrifta var til lokal og sentral høyring med frist 15. april Vi fekk inn 14 uttaler, og har gjort små endringar i verneforslaget basert på desse. Vi tilrår at naturreservat blir oppretta med endra verneforskrift og vernekart som vedlagt.» /1 Side 8 av 11

9 Ved å fjerne forbindelsen Langeland-Uskedalen vil vi få en lukket 66 kv ring og dette gir mulighet til å øke spenningsnivået i ringen for å redusere tap i nettet. Lokal N-1 i området rundt Husnes, Uskedalen og Rosendal: Følgende makslast er registrert i området tilknyttet Husnes, Uskedalen og Rosendal transformatorstasjon. Data er hentet fra KSU Rosendal den : 6,4 MW Uskedalen den : 3,6 MW Husnes den : 14,4 MW Uskedalen kan forsynes både fra Rosendal i nord og Husnes i sør. N-1 opprettholdes gjennom eksisterende 22 kv linjenett. Rosendal kan forsynes både fra Uskedalen i sør og fra Mauranger i Nord. N-1 opprettholdes gjennom eksisterende 22 kv linjenett. Husnes kan forsynes fra Uskedalen i nord og fra Opstveit i sør. N-1 opprettholdes gjennom eksisterende 22 kv linjenett. Oppgradering av Husnes er under planlegging og mulige løsninger er ikke ferdig utredet. Sanering av linje Langeland-Uskedalen, påvirker ikke valg av løsning for Husnes /1 Side 9 av 11

10 Miljømessige gevinster ved å fjerne linje og sjøkabel Langeland-Uskedalen Miljømessig (frigiving av båndlagt areal, estetikk, m.m.) vil være positivt ved fjerning av sjøkabel og linje L2. Traseen går bl.a. gjennom områder som vurderes som natur- og miljømessig verdifulle (øyene på vestsiden av Hardangerfjordens (Ånugo/Seløy/Midtøy) med flere mindre fjordspenn. Frå Fylkesmannen datert : «Fylkesmannen tilrår oppretting av naturreservat på Ånuglo i Tysnes kommune i Hordaland. Verneforskrifta var til lokal og sentral høyring med frist 15. april Vi fekk inn 14 uttaler, og har gjort små endringar i verneforslaget basert på desse. Vi tilrår at naturreservat blir oppretta med endra verneforskrift og vernekart som vedlagt.» Fig. 2: Ånuglo naturreservat /1 Side 10 av 11

11 Oppsummering: Utfordringen i 66 kv nett er at ny trafo på Midtfjellet ligger i nord mens belastningen ligger i Sør. Uten en god forbindelse sørover er det vanskelig å utnytte den ekstra kapasiteten som Midtfjellet representerer. Dagens nett er konstruert for å takle fremtidig lastutvikling basert på KSU av Tidligere reserve for Stord (Opstveit-Uskedalen-Langeland) må oppgraderes for betydelige summer om denne i fremtiden skal fungere som reserve. Ved å bruke eksisterende nett vil vi oppnå N-1 fram mot 2035 uten kostnader av betydning. Vi får også muligheten til å fjerne eksisterende linje som går gjennom naturområde, som med stor sannsynlighet i fremtiden definert som naturreservat. Opprettholdelse av N-1 kriteriet vil derfor være oppfylt også etter utfasing av Uskedalen Langeland L2, men vi er avhengig av å beholde linje Stord Årskog. 66 kv linjen Årskog-Stord er en viktig del av nettet for å kunne utnytte Midtfjellet. Analysen viser at nødvendigheten av linje Stord-Årskog bare øker etter hvert som belastningen i regionen øker. Linjen essensiell for å kunne utnytte Midtfjellet og opprettholde N-1 for fremtiden. Med hilsen SKL Nett AS Asbjørn Tverdal Truls Drange Adm. Dir. SKL Nett AS Divisjonssjef nettutvikling /1 Side 11 av 11