Lokal energiutredning Østre Agder, 22/11-13

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Lokal energiutredning 2013. Østre Agder, 22/11-13"

Birgit Fredriksen
2 år siden
Visninger:

Transkript

1 Lokal energiutredning 2013 Østre Agder, 22/11-13

2 Hensikt med Lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet.

3 Elnettet Agder Energi Nett har områdekonsesjon for fordelingsnett og dermed tilknytningsplikt til alle forbruks- og produksjonskunder Smart strøm-målere planlegges installert fra våren 2016, senest innen 1. januar 2019 Nettutbygging viktig for Færre strømavbrudd Redusert tap Økt kapasitet for mer forbruk og ny kraftproduksjon

4 Avbrudd

5 Større tiltak Arendal Tiltak siste to år: Nye Tunnelen koblingsstasjon totalombygging i Lagt kabler til forsyning av nye bygg i Barbubukt Kommende tiltak: Full fornyelse av Jernbanen koblingsstasjon og forsterkning av kabelnettet rundt denne. Forprosjekt for ny transformatorstasjon på Eydehavn er planlagt å starte vinteren 2013.

6 Større tiltak Froland Tiltak siste to år: Vegusdal transformatorstasjon er påbegynt (planlagt ferdig 2014). Stasjonen vil fysisk plasseres i Birkenes kommune, men vil legge til rette for småkraft og forbedre leveringspåliteligheten i deler av Iveland, Åmli, Froland, Birkenes og Evje og Hornnes kommune. Kommende tiltak: Etablering av Vegusdal transformatorstasjon vil føre til at eksisterende 66 kv linje Hanefoss- Evenstad kan rives, da Hanefoss kraftstasjon kan levere produksjonen mot Brokke-nettet i Vegusdal.

7 Større tiltak Gjerstad Tiltak siste år: Ladestasjon for Tesla elbil på Brokelandsheia

8 Større tiltak Grimstad Tiltak siste to år: Nye Grimstad vest transformatorstasjon er satt på drift. I denne forbindelse er det bygd ny regionalnettslinje mellom Lillesand og Fjære. Høyspent luftlinje Hørte-Tveiten er fornyet til belagt line, noe som skal gi færre feil forårsaket av vegetasjon og sikre alternative forsyningsveier Kommende tiltak: Det er planlagt å etablere reserveforbindelser mellom Nørholmen og Krømpe (reserve for Homborsund) samt mellom Ulenes og Hasseldalen.

9 Større tiltak Risør Tiltak siste to år: Ombygging av 6 kv-nettet i Risør by til 22 kv pågår ferdig Kommende tiltak: 6 kv oppgradert til 22 kv legger til rette for at 60 kv-linjen Akland-Risør kan oppgraderes til 132 kv. Dette innebærer en oppgradering av Risør transformatorstasjon.

10 Større tiltak Tvedestrand Forsyning til nye boligfelt Generell fornyelse og vedlikehold

11 Større tiltak Vegårshei Kommende tiltak: Det skal foretas fornyelse av hovedlinjen fra Akland transformatorstasjon til Vegårshei. Gir bedre reserve i området og mot Holt og Gjerstad.

12 Større tiltak Åmli Kontinuerlig vedlikehold, fornying og ny tilknytninger Byggingen av Vegusdal transformatorstasjon er påbegynt (planlagt ferdig 2014). Stasjonen står i Birkenes kommune, men vil legge til rette for småkraft og forbedre leveringspåliteligheten i deler av Iveland, Åmli, Froland, Birkenes og Evje og Hornnes kommune.

13 Betydning av utenlandskabler Ny fornybar kraft fra bekker, vind og sol produseres når behovet ikke er størst. Bl.a. fordi panelovnene er slått av. Ingen eller liten nytte når det er stort strømforbruk på vinteren, Dermed blir kraften langreist og med tap på veien til forbruk Krever økt kapasitet i distribusjonsnett, videre opp til regional- og sentralnettet

14 Utenlandskabler forts. Hvis kraften ikke blir brukt opp til forbruk i Norge, vil kabel til utlandet løse overskuddet - når underskudd der Øker forsyningssikkerheten i Norge med mulighet for økt import reserve for vannmagasinene Bidrag til å dekke effektbehov i Europa. Her tenker Europeerne det samme Behovet og dermed økt verdi på vår fornybare kraft vil avhenge av hva europeerne gjør av 2020 målene. Lavere energibruk og mer fornybar kraft

15 Effektutfordringer Effekt = energi per tid, dvs strømmen i ledningene nå Utvikling el apparater: Mindre energi, men mer effekt Utfordringer i elnettet med større effektbehov per apparat Gir lav spenning og behov for forsterkning av elnettet, dvs mer høyspentnett og kortere avstand fra trafo til kunde maks 100 m Strømmen kan ikke vente på kapasitet, dvs stå i kø da går sikringen

16 Utfordringen med spenningen Nye produkter utfordrer bestående elnettet på overholdelse av grenseverdiene på spenningskvalitet og det igjen medfører stort omfang på tiltak - forsterkning

17 LIKE GOD RESSURS!

18 Gjennomsnittlig daglig innstråling (kwh/m2) Solressursene i Agder er like gode som i Nord-Tyskland! Tromsø Oslo Kristiansand Berlin Munchen Roma Kairo Måned NASA Surface meteorology and Solar Energy: Interannual Variability,

19 Tradisjonelle paneler og bygningsintegrerte løsninger fasadeendring?

20 Plusskundeordningen Med plusskunde menes en enkelt sluttbruker av elektrisk energi som har en årsproduksjon som normalt ikke overstiger eget forbruk, men som i enkelte driftstimer har overskudd av kraft som kan mates inn i distribusjonsnettet. Kan bli effektgrense som tillates ved maks produksjon

21 Måler Ved installering av produksjonsenheter må det monteres en toveismåler, denne bestilles gjennom Elsmart av kundens godkjente elinstallatør og monteres av AEN. Kunden må selv betale måleren og arbeidet med målerbytte, omtrent kr 4000,- Overskudd regnes mot spottpris per time tillagt 4 øre.

22 Nettilknytning Plusskundeordningen legger til rette for småprodusenter Utfordring med nettilknytning for småkraft: Kapasitet i nettet når forbruk er mindre enn produksjonen Da også økt spenning på linjer ved produksjonsstedet

23 Elektrisitet (Østre Agder 8 kommuner, temperaturkorrigert)

24 Fordeling elforbruk 2012

25 Utvikling elforbruk Husholdninger Tjenesteyting Stor nedgang i forbruk fra Stor økning Litt økning hvert år

26 Endring i spesifikt elforbruk Husholdninger Tjenesteyting

27 Fjernvarme pr innbygger 2012 (temperaturkorrigert)

28 Fjernvarme i regionen (temperaturkorrigert)

29 Kommunale bygg Vegårshei *Hentet fra "Manual for Enøk Normtall" og "Byggstatistikk 2011" (Enova) **Beregnet ut fra temperaturkorrigert 2012-forbruk

30 Kommunale bygg Grimstad (kun de med sparepotensial er med her, totalen inkl. ytterligere 17 bygg) *Hentet fra "Manual for Enøk Normtall" og "Byggstatistikk 2011" (Enova) **Beregnet ut fra temperaturkorrigert 2012-forbruk

31 Kommunale bygg Gjerstad (kun de med sparepotensial er med her, totalen inkl. ytterligere 16 bygg) *Hentet fra "Manual for Enøk Normtall" og "Byggstatistikk 2011" (Enova) **Beregnet ut fra temperaturkorrigert 2012-forbruk

32 Kommunale bygg Arendal (kun de med sparepotensial er med her, totalen inkl. ytterligere 34 bygg) *Hentet fra "Manual for Enøk Normtall" og "Byggstatistikk 2011" (Enova) **Beregnet ut fra temperaturkorrigert 2012-forbruk

33 Kommunale bygg Åmli Åmli kommune Byggeår Brutto areal Temperaturkorrigert forbruk 2010 Temperaturkorrigert forbruk 2011 Temperaturkorrigert forbruk 2012 Sp.temp. korr. forbruk 2012 ENØK Normtall* Potensial Potensial ** Type bygg/ Navn på anlegg (m 2 ) (kwh) (kwh) (kwh) (kwh/m 2 ) (kwh/m 2 ) (kwh/år) % Helsebygg: Helse og sosialsenter 1982/ % NAV % Barnehage: Beverborga % Skolebygg: Nelaug skole 1953/ % Åmli skole 1963/72/ % Administrasjonsbygg: Kultur-/idrettsbygg: Elvarheim % Vallhall Grendehus 1912/65/ % Biblioteket 1910/ % Åmlihallen % Totalt % *Hentet fra "Manual for Enøk Normtall" og "Byggstatistikk 2011" (Enova) **Beregnet ut fra temperaturkorrigert 2012-forbruk

34 Faktorer som påvirker energibruk Skjerpede krav (TEK10/TEK15/passivhus) Forbud mot olje Enova-støtte Lavere pris på solceller Energimerkeordningen Smarte strømmålere Forbedret varmepumpeteknologi

Like dokumenter

Lokal energiutredning 2013. Setesdal regionråd, 20/11-13

Lokal energiutredning 2013. Setesdal regionråd, 20/11-13 Lokal energiutredning 2013 Setesdal regionråd, 20/11-13 Hensikt med Lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig