Lokal energiutredning 2013 for Gjerstad kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lokal energiutredning 2013 for Gjerstad kommune"

Transkript

1 for

2 FORORD Agder Energi Nett legger her frem oppdatert Lokal energiutredning 2013 for. Det er den syvende lokale energiutredningen som Agder Energi Nett har utarbeidet for hver av kommune på Agder. Fra den første i 2004 til denne har det vært et mål at utredningene skal være et nyttig oppslagsverk for private, næringsliv og kommuner. Vi forsøker i år med en kortere utgave, og henviser til 2011-utgaven, samt LEU 2011 Vedleggsdel, for mer detaljert informasjon. Disse ligger tilgjengelig på Der ligger også denne utredningen, samt møtereferat og presentasjon fra det offentlige møtet når det er klart. Det er nettselskapet med konsesjon fra NVE til å levere strøm i kommunen som oppdaterer utredningene (FOR nr 1607). Hensikten med lokal energiutredning og det etterfølgende offentlige møtet er å gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og gjennom å øke kunnskapen bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Blant spørsmål utredningen kan gi svar på, nevnes: - Hvilke faktorer påvirker energiforbruket? - Hvordan har fordelingen og utviklingen i energiforbruk vært? - Hva er prognosen for framtidig energiforbruk? - Hvilke lokale energiressurser finnes i kommunen? - Hvordan påvirkes kapasiteten på eksisterende infrastruktur for elektrisitet? Agder Energi Nett håper at utredningen og tilhørende presentasjonsmøte kan bidra til samarbeid mellom energiaktørene i kommunen. Rejlers har vært engasjert i arbeidet med oppdatering av utredningen, og har vært i kontakt med personer i kommunens administrasjon. Vi tar gjerne imot innspill som kan bidra til å gjøre utredningen bedre og øke nytteverdien. Kontakt eventuelt Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett, rolf.erlend.grundt@ae.no Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers, gunn.spikkeland.hansen@rejlers.no Arendal, september 2013 Svein Are Folgerø Adm.dir 2

3 Innhold FORORD... 2 OM GJERSTAD KOMMUNE... 4 INFRASTRUKTUR FOR ENERGI... 5 ENERGIRESSURSER... 6 ELEKTRISITET... 7 FJERNVARME... 8 EFFEKTUTTAK UTVIKLINGSTREKK EFFEKT SMART STRØM ALTERNATIVE ENERGILØSNINGER FORBILDEPROSJEKTER PLUSSKUNDE ENERGIFORBRUK KOMMUNALE BYGG KILDER VEDLEGG 1: UTVALGTE TABELLER/GRAFER... i VEDLEGG 2: KJENTE UTBYGGINGSPLANER... ii Foto forside (til venstre og i midten): Agder Energi, Anders Martinsen fotografer Foto forside (til høyre): Rejlers Foto side 3: Agder Energi, Arild de Lange Nilsen Foto side 5: Agder Energi, Anders Martinsen fotografer Foto side 6, 13 og 15: Rejlers Foto side 12: Energi Norge 3

4 OM GJERSTAD KOMMUNE Ulike forhold som befolkningsutvikling, bosetningsmønster og sammensetning av næringslivet legger forutsetninger for utviklingen av energiforbruket i kommunen. Her presenteres de viktigste. Statistikken er hentet fra Statistisk Sentralbyrå 1. Befolkningsutvikling: hadde 2484 innbyggere per 1. januar 2013, se grafen over. De siste ti årene har befolkningsutviklingen vist en gjennomsnittlig nedgang på 0,1 % årlig. Statistisk sentralbyrå forventer i sitt alternativ med middels nasjonal vekst at befolkningen i kommunen skal vokse med gjennomsnittlig 0,6 % årlig i perioden Det er naturlig at energiforbruket til en viss grad følger befolkningsutviklingen, spesielt innen husholdninger og tjenesteytende næringer. Bosetningsmønster: Energibehovet i husholdningene reduseres der det er høy andel av befolkning i tettbygde strøk, lav andel eneboliger og flere personer per husholdning. Som bygdekommune er det mindre andel av befolkningen som bor i tettbygde strøk; 27 % mot 70 % som gjennomsnitt for Aust- Agder. Andelen av boligene som er eneboliger synker, og var i 2012 på 86 %. Andelen husholdninger som består av kun en person øker, og var i 2012 på 18 %. Næringsliv: Kakediagrammet over viser at tjenesteytende næringer sysselsetter flest personer i kommunen i 2012, men andelen som var sysselsatt i industrien er også relativt høy med 43 %. Primærnæringen utgjør ca. 6 % av sysselsettingen i kommunen og har hatt en økning de siste år. Klima: Gjerstad har kystklima med relativt varme somrer og milde vintrer. Utviklingen går i retning mot et mildere klima. I perioden er det kun i 2001 og 2010 at det har vært kaldere enn gjennomsnittet for foregående trettiårsperiode 2. Energi- og klimaarbeid: Gjerstad har utarbeidet en klimaplan for kommunen for perioden 2010 til En av målsetningene for energieffektivisering og konvertering i egne bygg er å redusere forbruket fra til kwh/år innen I forhold til virkningsgrad på SD-anlegg og biobrenselanlegg, anslås en reduksjon på 45 prosent. Det er også ønskelig at alle som etablerer seg på Brokelandsheia skal bruke vannbåren varme, men det er i følge kommunedelplanen ikke grunnlag for å bygge et fjernvarmesystem her. Energi- og klimaarbeidet er i stor grad avhengig av samarbeid med kommuner, næringsliv, interesseorganisasjoner og andre offentlige myndigheter; både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Siden 2007 har Aust- og Vest-Agder hatt en felles energiplan utarbeidet av de to fylkeskommunene. Målet med å utarbeide energiplanen er å bedre de regionale myndigheters beslutningsgrunnlag i saker som berører energisituasjonen. 4

5 INFRASTRUKTUR FOR ENERGI Infrastruktur for energi er fjernvarmenett, rørnett for gassdistribusjon og elektrisitetsnett. Elnettet Agder Energi Nett har områdekonsesjon for å bygge og drive fordelingsnett for elektrisitet med spenning opp til 24 kv, på hele Agder. Etter områdekonsesjonen kan nettselskap bygge og drive kabler, luftledninger og andre elektriske anlegg uten å forelegge hver enkelt sak for NVE. Nettselskap med områdekonsesjon har tilknytningsplikt til alle forbruks- og produksjonskunder i sitt konsesjonsområde med elektrisk energi. For å ivareta denne plikten og samtidig overholde forskrift om leveringskvalitet må elnettet kontinuerlig utvides og forsterkes for å holde tritt med utviklingen i kommunen. Figurene over viser antall avbrudd og gjennomsnittlig varighet på avbrudd i kommunen sammenlignet med fylket. Avbruddene skyldes i all hovedsak store snømengder. Tiltak siste to år: Det er ikke utført noen større, nye tiltak de siste par årene ut over lovpålagte oppgraderinger, løpende vedlikehold og utbygging i forbindelse med nyanlegg. Kommende tiltak: Det er ikke identifisert noen større, nye tiltak i nær fremtid ut over løpende vedlikehold og utbygging i forbindelse med nyanlegg. Kraftsystemutredningen (KSU) gir en oversikt over tiltak som skal gjøres i regionalnettet i Aust- og Vest-Agder. Tiltakene i regionalnettet styres av tilstand, alder, kapasitet, behov for nye uttakssteder, HMS og leveringskvalitet. Den offentlige delen av KSU-dokumentet ligger tilgjengelig på Agder Energi Nett sine nettsider 3. 5

6 ENERGIRESSURSER Vann: Det er ingen eksisterende store vannkraftverk i kommunen. Småkraftverket Egelands Verk ligger på kommunegrensa mellom Risør og Gjerstad. Anlegget består av tre aggregater der ett aggregat ligger i. Den midlere årsproduksjonen på 6 GWh deles mellom kommunene. Det er ikke kjent potensial for å utnytte vannkraft i større grad i kommunen. Avfall og biogass: Energimengden i restavfallet blir utnyttet i Returkrafts anlegg i Kristiansand for produksjon av fjernvarme og elektrisitet. Husholdningsavfallet fra Gjerstad utgjorde ca. 2 GWh i Biogasspotensialet for er ca. 0,6 GWh fordelt på våtorganisk avfall fra husholdninger (matavfall) og næring, slam fra avløpsrenseanlegg og oppsamlet gjødsel 5. Det er ikke avfallsdeponi i kommunen. Biobrensel: Energiinnholdet i tilveksten av skog i kommunen er 54 GWh 6. Av dette er det beregnet at 10 GWh er egnet for energiformål. Det er stor usikkerhet knyttet til andel som utnyttes, men tilveksten i skogene på Agder er langt større enn hogsten 7. Vind: Høsten 2009 ble det utgitt et komplett vindkart som omfatter vindkraftpotensialene både til lands og til havs i Norge. Oppdraget er gjort på vegne av NVE og utført av Kjeller Vindteknikk. Det er ikke kjennskap til konkrete vindkraftprosjekter i kommunen. Sol: Man ser en utvikling i økt bruk av solenergi på Sørlandet de siste årene. Energien fra sola kan utnyttes blant annet som passiv solvarme fra direkte solinnstråling, elektrisitet fra solcellepanel eller vann- og romoppvarming fra solfangere. Uteluft og grunnvarme: Ved hjelp av varmepumper utnyttes stadig mer av gratisenergien i uteluft og grunnvarme. En høy andel av boliger på Sørlandet har luft-luft varmepumper. Væske-vann varmepumper som utnytter grunnvarme, eller luft-vann varmepumper, er gode alternativer der det er vannbåren gulvvarme. Disse kan erstatte tradisjonelle varmesentraler. Spillvarme: Overskuddsvarme fra industrier og kjøleanlegg kan nyttes som varmekilde i blant annet nær- og fjernvarmeanlegg. Det er ikke kjennskap til spillvarmekilder i. 6

7 ELEKTRISITET Grafen over viser hvordan temperaturkorrigert elektrisitetsforbruk i fordeler seg på de ulike brukergruppene, og hvordan forbruket har utviklet seg siden Fordeling på brukergrupper Utviklingen i elforbruket innen husholdninger og tjenesteytende næringer følger samme utvikling som mange kommuner på Agder: forbruket sank betydelig fra 2001 til 2003, for så å øke opp til, og over, 2001-forbruket mot slutten av perioden. Utvikling Forbruket har holdt seg stabilt, med en svak økning gjennom hele perioden. Eneste unntak er 2003, da forbruket sank betraktelig, hovedsakelig på grunn av høye strømpriser. Forbruket innen husholdninger har holdt seg stabilt til tross for befolkningsnedgangen. Tallene viser en økning per innbygger for denne brukergruppen på 4 %, mot en reduksjon på 6,6 % for Agder totalt. Innen tjenesteytende sektor har antall ansatte økt med nesten 50 %, uten at elektrisitetsforbruket har økt. Det tilsvarer en effektivisering på 33 % per sysselsatt. Utvikling Prosentandel (GWh) Elforbruk Husholdninger Tjenesteyting Landbruk 0 0,1 Fritidsboliger 2 0,6 Industri 14 4,5 Forbruksøkning (GWh) Energieffektivisering* (%) Husholdninger 0,5-4 Tjenesteyting -0,4 33 Landbruk 0,1-13 Fritidsboliger 0 9 Industri 0-28 * Betyr ikke nødvendigvis effektivisering av energibruk, men endring i aktivitet. Beregnet per innbygger for husholdninger, per sysselsatt innen tjenesteytende næringer, industri og landbruk, og per bygg for fritidsboliger. 7

8 FJERNVARME Et fjernvarmeanlegg er et anlegg der varme distribueres til kunder i form av varmt vann, primært i nedgravd rørnett. Anlegget består av en varmesentral basert på fornybar energi som grunnlastenhet og en spisslast/backup-enhet (som oftest med el, olje eller gass som energibærer). Hos kunden varmeveksles fjernvarmen mot et vannbårent distribusjonssystem i bygget, hvor varmen kan benyttes til romoppvarming, ventilasjonsvarme og varmt tappevann. Det er ingen helt klare skiller mellom hva som er en lokal varmesentral eller hva som er nær-/fjernvarmeanlegg. I denne utredningen er det ikke skilt mellom nærvarme og fjernvarme. Det er gjort en skjønnsmessig vurdering av hvilke varmeanlegg som tas med, ut fra at det må være en viss distribusjon og leveranse til flere bygg. har ingen fjernvarmeanlegg, men en varmesentral som leverer varme til skolebygg, garderobebygg og snøsmeltingsanlegg på Sunde. Varmesentralen begynte varmeleveranse fra september For å investere i infrastruktur for varmedistribusjon må det være et betydelig samlet vannbårent oppvarmingsbehov innenfor et begrenset geografisk område. Det gjennomføres nå likevel vellykkede fjernvarmeprosjekter i områder man tidligere ikke anså som aktuelle. Dette skyldes teknologiutvikling, flere profesjonelle aktører i markedet, offentlige støtteordninger samt krav om vannbåren varme i offentlige bygg og andel fornybar varme i nybygg og rehabiliterte bygg. Figuren under viser fjernvarmeproduksjon per innbygger for kommunene i Aust-Agder. 8

9 UTVIKLINGSTREKK ENERGIFORBRUK I årets utredning presenteres kun oppdaterte tall for elektrisitet og fjernvarme. Dette er fordi det ikke finnes statistikk for øvrige energibærere fra årene etter For å vise totalforbruk, og forholdet mellom disse to og øvrige energibærere, er utviklings- og prognose-grafen som ble utarbeidet for 2011-rapporten tatt med. Se figuren over Elektrisitet utgjorde 73 % av det totale stasjonære energiforbruket i 2009, mens bioenergi utgjorde ca. 19 %. Petroleumsforbruket har holdt seg stabilt fra 2000 med en reduksjon på 10 % fram til Den eneste reduksjonen av forbruk var innen fritidsboliger. For detaljer om utviklingen i temperaturkorrigert energiforbruk fram til 2009, i form av tabeller og grafer fordelt på energibærere og brukergrupper, henvises det til Lokal energiutredning På landsbasis er salget av fyringsolje redusert med 26 % fra 2009 til Utviklingstrekk Det er sannsynlig at reduksjonen i Gjerstad kan ha vært på samme nivå. Det er små endringer i elektrisitetsforbruket. Biobrenselforbruket innen tjenesteyting har økt etter oppstart av Sunde varmesentral i 2010, samt en mindre flisfyr ved Gryting Trelast. Prognose økning (GWh) Faktisk økning (GWh) El husholdninger -1,4 0,2 El tjenesteyting -0,06-1,2 El industri 0-1,2 Utvikling videre Det er ingen tvil om at elektrisitet fortsatt vil stå for hovedandelen av energiforbruket. Forbruket innen husholdninger og tjenesteytende næringer vil øke svakt. Biobrensel, elektrisitet og varmepumper vil erstatte mye av petroleumsforbruket. 9

10 EFFEKTUTTAK Effekt er energi per tid. For å ha et velfungerende distribusjonssystem for energi er også maksimalt effektuttak viktig. Utfordringen for elektrisitetsnettet kan sammenlignes med rushtidsproblematikk. Man kan ikke dimensjonere en vei kun ut fra gjennomsnittlig årstrafikk; man må også ta hensyn til variasjon over døgn, uke og år. På samme måte kan man ikke dimensjonere elektrisitetsnett kun ut fra årsforbruk av energi. I begge tilfeller er det dyrt å dimensjonere ut fra et maksimalt behov for kapasitet/effekt som kun inntreffer ett par ganger i løpet av et år, og det er mye å spare på å fordele trafikk eller belastning jevnt utover døgnet. Uansett kan man tillate kø på vei, men det går ikke i elektrisitetsnettet - da går sikringen. Utvikling Vi har i de siste kapitlene sett på utvikling i energiforbruk i kommunen. Totalt i Agder har elektrisitetsforbruket, utenom forbruket til kraftintensiv industri, økt jevnt hvert år fra 2003 til Figuren under viser at maksimalt effektbehov i elektrisitetsnettet likevel ikke økte, men holdt seg på samme nivå lenge utover 2000-tallet. Det er antatt at varmepumper og nye fjernvarmesystemer, basert på bioenergi og spillvarme, har bidratt til utflating av effektbehovet. Denne situasjonen endret seg vinteren 2009/10. Perioden var spesielt kald og det ble notert en ny verdi for maksimalt effektbehov langt over det man hadde sett de siste årene. Det ser ut til at det er utetemperaturen som har størst innvirkning på maksimalt effektbehov. Varmeproduksjonen fra nye energikilder og systemer gir ikke redusert effektuttak når temperaturen synker under -10 o C. 10

11 UTVIKLINGSTREKK EFFEKT Det er en rekke nye utviklingstrender som vil kunne komme til å påvirke energiforbruket, og ikke minst effektuttaket i distribusjonsnettet. Det er lite som tyder på at introduksjon av varmepumper, energieffektivisering og overgang til andre energikilder på kort sikt vil medføre en reduksjon av maksimalt effektbehov i nettet på dager med temperaturer under -10 o C. Utfordringer Både til transport og oppvarming ser vi nå en overgang fra petroleumsforbruk til elektrisitetsforbruk. I tillegg har høyt fokus på energieffektivisering ført til en teknologisk utvikling av utstyr med lavere energibehov, men høyere effektbehov. Det kan gi spenningsproblemer i svake nett. Vi vil her nevne noen viktige faktorer som gir nye utfordring for elektrisitetsnettet. Elbiler: Det har vært en sterk utvikling i antall elbiler på norske veier de siste årene. Tidlig i 2013 rundet antallet Bruk av elbiler betyr økt effektbelastning selv om energiforbruket reduseres. Det bygges ut vanlige ladere, mellomraske ladere og hurtigladere. Effekten varierer fra 2,5 til 140 kw. Hurtiglading er en forutsetning for videre utbredelse av elbiler, men det vil kreve store investeringer i elektrisitetsnettet. Oppvarming av varmtvann: Mens en vanlig varmtvannstank har et effektbehov på typisk 1,5 til 2 kw, kan de nye, moderne gjennomstrømningsvannvarmerne ha et effektbehov på det ti-dobbelte. I Europa benyttes normalt gass til oppvarming i slike vannvarmere, mens i det norske markedet er de beregnet for elektrisitet. Oppvarmingssystemet er energieffektivt fordi det blir mindre tap fra et varmelager, men det har derimot et høyere effektbehov som igjen vil kreve flere og større ledningsnett til boligene. Induksjonskomfyrer: Induksjonsplatene på de populære induksjonsovnene har høyere effektbehov enn de tradisjonelle kokeplatene (også keramiske). Tradisjonelle kokeplater har en effekt på typisk 1 til 2 kw, mens induksjonsplater kan utnytte helt opp til 4 kw under boost-funksjon. Samtidig effektforbruk kan komme opp i hele 7,4 kw. Kraftproduksjon fra ikke-regulerbare fornybare energikilder: Både privatpersoner og kommersielle aktører bidrar til økt produksjon av strøm fra sol, vind og vann. Dette bidrar til mer fornybar kraft på markedet, men samtidig er det viktig å være klar over at disse kildene sjelden vil produsere kraft når effektbehovet er størst på kalde vinterdager. Løsning Enkelt sagt er det tre løsninger på disse utfordringene; forsterkinger i elektrisitetsnettet, endret bruksmønster eller økt styring av last hos sluttbrukerne. Den eneste sikre metoden for å styre toppbelastningen i de kaldeste dagene er å redusere strømverdien på dagens overbelastningsvern (hovedsikring) hos kundene. En mer dynamisk løsning er prisinsentiver for å motivere kunden til endring. Det vil kreve effektmåling av strømforbruket i tillegg til dagens energi-måleravlesing. Dette vil de nye Smart strøm- målerne, som omtales på neste side, legge til rette for. I tillegg utvikles Smarthus-løsninger som vil kunne bidra til å unngå effekttopper fordi det gir mulighet for automatisk styring av strømforbruk. 11

12 SMART STRØM Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har vedtatt at innen 1. januar 2019 skal alle strømkundene i Norge ha tatt i bruk smarte strømmålere (AMS - avansert måle- og styresystem). Energi Norge, kraftbransjens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon, har valgt å kalle det nye systemet for smart strøm. Målerne er i seg selv nokså enkle, men åpner for en rekke smarte løsninger som gir kundene bedre styring med forbruket sitt, samfunnet bedre forsyningssikkerhet, og på sikt vil vi også få klimagevinster fordi vi kommer til å bruke energi mer effektivt. På landsbasis skal rundt 2,5 millioner strømmålere skiftes ut med nye. I Aust- og Vest-Agder skal Agder Energi Nett bytte ut over målere. Etter planen begynner Agder Energi Nett utskiftingen av målerne våren Enklere for kunden Kunden slipper å lese av strømmåleren sin, de nye målerne registrerer automatisk strømforbruket. Systemet melder målerverdiene inn hver time til nettselskapet, som sender informasjonen videre til kraftleverandøren. Kunden får en mer korrekt strømregning basert på hva strømmen faktisk koster når den brukes. Med enkelt tilleggsutstyr får kunden bedre mulighet til å følge med på og styre forbruket etter prisene. Bedre forsyningssikkerhet Forsyningssikkerheten blir høyere, fordi kundene i større grad vil reagere på prissvingningene i markedet hvis det blir knapphet på elektrisitet. Energiselskapene kan inngå avtaler med kundene om redusert forbruk visse perioder, som igjen kan gi kundene sparegevinst. Strømforbruket blir mer fleksibelt, som samfunnet vil ha stor nytte av for eksempel i tørre og kalde år. Klimavennlig Strøm produsert av fornybare energikilder er en del av fremtidens klimavennlige energiløsning. Smarte strømmålere vil legge bedre til rette for at såkalte plusskunder med eget sol-, vind- eller vannkraftanlegg kan mate sitt periodevise overskudd inn på nettet for salg. 12

13 ALTERNATIVE ENERGILØSNINGER Den lokale energiutredningen skal være et bidrag til samfunnsmessig rasjonell utvikling av energibruken i kommunen. Det er tre aspekt som er viktig: redusere energiforbruket redusere effekttoppene benytte fornybare energikilder I tillegg er det et poeng å redusere bruk av direktevirkende elektrisitet til oppvarming, av to grunner. For det første er elektrisitet energi med høyere kvalitet enn varmekilder som for eksempel biobrensel, og bør derfor prioriteres til annet formål enn oppvarming. For det andre kan man ved hjelp av varmepumper produsere 3-4 ganger mer varme per kwh elektrisitet enn man kan ved bruk av panelovner og varmekabler. Siden vi har rikelig med elektrisitet produsert fra vannkraft i Norge, kan det likevel i mange tilfeller forsvares å bruke direktevirkende elektrisitet til oppvarming, både ut fra et totalt energiregnskap og et miljøregnskap. Det er hovedsakelig lovkrav, støtteordninger, teknologi og pris som påvirker utviklingen i energibruk. Nedenfor nevnes noen faktorer som vil ha en stor påvirkning på utviklingen fremover. Skjerpede krav til isolasjon, tetthet, varmegjenvinning i ventilasjonsanlegg, andel fornybar energi og redusert varmetap gjennom vinduer i TEK10, og ytterligere skjerping i TEK15. Det er satt krav til passivhusnivå allerede fra Forbud mot olje som grunnlast fra 2012 og spisslast fra For offentlige bygg gjelder totalforbudet allerede fra Forbudet resulterer i økt bruk av biobrensel. Enova-støtte til kartlegging, utredninger og konvertering-/sparetiltak, med spesielt fokus på bygging/renovering til passivhus-standard. Lavere pris på solceller til produksjon av strøm. Kombinert med TEK10-krav om at en viss andel av energiforbruket må være fornybar energi, er solceller nå en mer aktuell løsning i flere tilfeller. Energimerkeordningen som gir karakter på bygget ut fra energibehov og varmeløsning. Dette bidrar til å synliggjøre lavere driftskostnader og dermed øke verdien på energieffektive bygg. Smarte strømmålere som muliggjør effektprising og dermed kan bidra til økt bevissthet og fokus på effektbruk. Forbedret varmepumpeteknologi som nå gjør at væske-vann eller luft-vann varmepumper konkurrerer ut mer tradisjonelle varmesentraler. I tillegg til at luft-luft varmepumper er blitt svært vanlig på eneboliger. Lokal energiutredning 2011 inneholder nyttig informasjon om energiøkonomisering, konvertering til andre energikilder og systemløsninger, og vurdering av hvordan dette påvirker effektbruk. I tillegg er det mye info om ulike energikilder i den generelle vedleggsdelen fra

14 FORBILDEPROSJEKTER I tidligere lokale energiutredninger har det gjerne vært presentert en områdeanalyse, der varme- og effektbehov for et utbyggingsområde eller rehabiliteringsprosjekt i kommunen er beregnet, med anbefalinger om energiløsning. I denne oppdateringen presenteres heller forbildeprosjekter fra regionen som viser at det er mulig å tenke nytt og gjennomføre energieffektive utbygginger. Enovas resultatrapporter for 2011 og 2012 viser at det er ingen prosjekter i kommunen det er søkt støtte om 12. Fylkeskommunene og fylkesmennene på Agder har siden 2011 hatt et program for utvikling av bærekraftige bygg i Agder, i samarbeid med Husbanken. Programmet, med fokus på energireduksjon og klimavennlige materialer, heter Agder Wood. Forbildeprosjektene som presenteres her er pilotprosjekter i dette programmet 13. Miljøfokus på Brokelandsheia I et nytt boligområde på Brokelandsheia skal 15 leiligheter bygges med passivhus-standard. De miljøvennlige leilighetene skal bygges i forlengelsen av de eksisterende boligene bak Eurosparbutikken. Bebyggelsens utforming, størrelse, takform, fasadematerialer og farger skal tilpasses terrenget. Det er i hovedsak tre som skal brukes som hovedmateriale i all utbygging. Kommunens stedsutvikler, Tonje B. Ausland, vil gjerne at kompetansen om den framtidige byggeforskriften utvikles regionalt. har utarbeidet en klima- og energiplan hvor et av hovedmålene for kommunen er å være i forkant på miljø. Nullenergihuset i Froland Ved Mårvann i Froland er Norges første nullenergihus tatt i bruk. Den 160 m 2 store eneboligen er bygget etter passivhus-standard og har et anlegg for fornybar energi som sørger for null energiforbruk til oppvarming og elektrisitet gjennom året. Ventilasjonsanlegget har høyeffektiv varmegjenvinning og sørger for god luftkvalitet. Huset holder godt på varmen av seg selv og det benyttes en biopeis og en liten varmeovn til å supplere varme på de kaldeste vinterdagene. Det er 40 cm isolasjon i gulvet og i veggene, mens taket har 50 cm. Hele bygget er tettet med diffusjonsåpen vindtetting utvendig og diffusjonsplast innvendig. Boligen er utstyrt med: 8,6 m 2 termisk solfangeranlegg som produserer inntil kwh/år 60 m 2 solcelleanlegg som produserer inntil kwh/år Gråvanns-varmegjenvinner Vannbåren romvarme Arkitekt Bengt G. Michalsen har regnet ut de faktiske merkostnadene fra TEK 10 til nullenergi. Merkostnaden på dette huset er kroner eller 7,6 % av totalprisen på 3,3 millioner kroner, inkludert Enovas passivhustilskudd på 450 kr/m 2. 14

15 PLUSSKUNDE Stadig flere er interessert i egenproduksjon av elektrisitet i form av solceller eller små vindmøller tilknyttet private bygg eller boliger. Vanligvis vil ikke slike anlegg produsere mer enn eget effektforbruk i bygget, men i enkelte driftstimer vil det være overskudd av effekt som kan mates inn i distribusjonsnettet. Dispensasjon Dagens regelverk kan være et hinder for at denne overskuddsproduksjonen blir matet inn i nettet. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har derfor gitt en generell dispensasjon som gjør det enklere å bli såkalt plusskunde. Med plusskunde menes en enkelt sluttbruker av elektrisk energi som har en årsproduksjon som normalt ikke overstiger eget forbruk, men som unntaksvis kan levere effekt til nettet. Anlegg med større produksjon, faller ikke inn under ordningen, og kapasitet i nettet må avklares med Agder Energi Nett AS. Kundene må dekke sine egne kostnader Ordningen innebærer at det lokale nettselskapet kan kjøpe kraften. Denne ordningen er frivillig og det må oppnås enighet mellom nettselskapet og de enkelte plusskunder om hvordan overskuddskraften skal bli håndtert. Plusskunden selv må dekke alle kostnader i egen installasjon, herunder nødvendige kostnader til installatør. Videre må kunden dekke kostnaden med å etablere ny fjernavlest måler som kan måle energiutvekslingen i begge retninger. Det er kundens ansvar, i samarbeid med installatør, å sørge for at anlegget tilfredsstiller de tekniske krav som stilles for å kunne tilknytte produksjonsanlegg til distribusjonsnettet, herunder utstyr som sikrer at produksjonsanlegget kobles ut hvis det lokale nettet blir spenningsløst. Spotpris Agder Energi Nett AS er normalt ikke en kraftleverandør, men en monopolist med områdekonsesjon gitt av NVE for å bygge og drive nettet i Agder-fylkene. Agder Energi Nett AS må likevel kjøpe kraft for å dekke tap i eget nett. Kjøp av kraft fra plusskunder vil inngå i dette kjøpet for å dekke tap. Agder Energi Nett AS har valgt å betale kunden den, til en hver tid, gjeldende områdepris på Nord Pool Spot (spotpris) time for time pluss en tilleggsgodtgjørelse for nettleie som for tiden utgjør 4 øre per kwh. 15

16 ENERGIFORBRUK KOMMUNALE BYGG Tabellen under viser energiforbruk ved et utvalg kommunale bygg i Gjerstad i Tallene er opplyst fra kommunen 14 og temperaturkorrigert av Rejlers. Forbruket er sammenlignet med normtall, som er det forventede forbruket når lønnsomme ENØK-tiltak er gjennomført. Normtallet tar hensyn til byggets formål og alder. Ut fra sammenligningen er det beregnet et potensial for energisparing. Det beregnede sparepotensialet gir en indikasjon på om bygget driftes energieffektivt. Normtallene tar ikke hensyn til brukstider utover det som er definert som normalt for et bygg med et gitt formål. Det er Abel ungdomsskole, Kamperhaug skole og barnehagene som har et teoretisk sparepotensial. Samlet er sparepotensialet på 12 % av totalforbruket. Det utgjør en energimengde på 0,3 GWh, som tilsvarer et økonomisk sparepotensial på ca NOK. Byggeår Brutto areal Temperaturkorrigert forbruk 2012 Sp.temp. korr. forbruk 2012 ENØK Normtall* Potensial Potensial ** Type bygg/ Navn på anlegg (m 2 ) (kwh) (kwh/m 2 ) (kwh/m 2 ) (kwh/år) % Helsebygg: Gjerstadsenteret % Eldresenter (Bankbygget) % Gjerstadheimen 1978/ % Leiligheter (3 stk) (Hoppehagen) % HVPU Felles Bolig (Hoppehagen) % Autistbolig (Hoppehagen) 1982/ % Barnehage: Renstøl barnehage (Haugbakken) % Alveheim barnehage % Skolebygg: Skole (Fiane) % Abel ungdomsskole % Skole (Kamperhaug) 1966/97/ % Administrasjonsbygg: Gjerstadsenteret (Adm.bygg) 1956/ % Gjerstadsenteret (Felleskontor) 1956/ % Kultur-/idrettsbygg: Bibliotek (Almuestua) % Ungdomslokale (Gjerstad) % Grendehus (Byholt)? % Forsamlingslokale (Åsbø)? % Forsamlingslokale (Vestøl)? % Andre bygg: Lagerbygg (Egdalen) % Brekkadammen (Flatåsen) % Kirke (Egdalen) varme % Totalt % *Hentet fra "Manual for Enøk Normtall" og "Byggstatistikk 2011" (Enova) **Beregnet ut fra temperaturkorrigert 2012-forbruk 16

17 KILDER 1 Statistikkbanken, Høst Basert på graddagstall sammenlignet med normal for , som forklart i Lokal energiutredning Kilde: Enova, Vår Agder Energi Nett, 4 Statistikkbanken, Høst Aust-Agder Fylkeskommune, Biogass i Aust-Agder, rapport utarbeidet av Asplan Viak Høst Informasjon om tilvekst oversendt fra Fylkesmannen i Aust-Agder, Høst Sluttrapport for prosjektet Grønn varme på Agder , tilgjengelig på 8 Forbrukstall for er hentet fra Agder Energi Nett sin årlige rapportering til NVE. For er tallene bearbeidet fra fylkestall i forbindelse med utarbeidelse av den første Lokale energiutredningen. 9 Lokal energiutredning 2011, 10 Statistisk sentralbyrå, Høst Vedlegg til Lokal energiutredning 2011, 12 Enovas sluttrapporter for 2011 og 2012, 13 Prosjektbeskrivelse på Agder Wood, Skisse: Rambøll. Foto: Agder Wood 14 Oversendt fra Simon Gukasjan,, august

18 VEDLEGG 1: UTVALGTE TABELLER/GRAFER Elektrisitetsforbruk, Husholdninger 16,5 16,8 15,9 14,4 15,1 15,5 15,5 16,0 16,3 16,8 16,9 17,2 17,0 Tjenesteyting 10,5 10,6 10,4 8,2 10,5 9,4 9,5 9,6 10,0 11,3 10,7 10,5 10,1 Landbruk 0,0 0,0 0,0 0,0 0,1 0,1 0,1 0,1 0,2 0,2 0,2 0,1 0,1 Fritidsboliger 0,6 0,6 0,6 0,6 0,4 0,5 0,5 0,5 0,6 0,5 0,6 0,7 0,6 Industri 4,5 5,5 5,0 4,4 5,3 5,6 6,4 6,2 5,8 5,7 5,3 4,2 4,5 Totalt 32,1 33,5 32,0 27,6 31,4 31,1 32,1 32,4 32,8 34,5 33,6 32,7 32,4 Verdier i GWh. Tallene er temperaturkorrigerte. i

19 VEDLEGG 2: KJENTE UTBYGGINGSPLANER Videre følger lister over kjente utbyggingsplaner i kommunen, som Agder Energi Nett har utarbeidet og benytter i sitt planleggingsarbeid. ii

20 Utarbeidet av: Gunn Spikkeland Hansen Eirik Lundevold

Lokal energiutredning 2013 for Vegårshei kommune

Lokal energiutredning 2013 for Vegårshei kommune for FORORD Agder Energi Nett legger her frem oppdatert Lokal energiutredning 2013 for. Det er den syvende lokale energiutredningen som Agder Energi Nett har utarbeidet for hver av kommune på Agder. Fra

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14 Lokal energiutredning 2013 Iveland kommune 21/1-14 Hensikt med lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 for Tvedestrand kommune

Lokal energiutredning 2013 for Tvedestrand kommune for FORORD Agder Energi Nett legger her frem oppdatert Lokal energiutredning 2013 for. Det er den syvende lokale energiutredningen som Agder Energi Nett har utarbeidet for hver av kommune på Agder. Fra

Detaljer

Lokal energiutredning Birkenes kommune 29/1-14

Lokal energiutredning Birkenes kommune 29/1-14 Lokal energiutredning 2013 Birkenes kommune 29/1-14 Hensikt med lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 for Risør kommune

Lokal energiutredning 2013 for Risør kommune for FORORD Agder Energi Nett legger her frem oppdatert Lokal energiutredning 2013 for. Det er den syvende lokale energiutredningen som Agder Energi Nett har utarbeidet for hver av kommune på Agder. Fra

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR RØYKEN KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR RØYKEN KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR RØYKEN KOMMUNE FORORD Energi 1 Follo Røyken AS legger her frem Lokal Energiutredning for 2013 for. Energi 1 er områdekonsesjonær i og dermed ansvarlig for å utarbeide Lokal

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 for Søgne kommune

Lokal energiutredning 2013 for Søgne kommune for FORORD Agder Energi Nett legger her frem oppdatert Lokal energiutredning 2013 for. Det er den syvende lokale energiutredningen som Agder Energi Nett har utarbeidet for hver av kommune på Agder. Fra

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR RØMSKOG KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR RØMSKOG KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR RØMSKOG KOMMUNE FORORD Denne rapporten presenterer den lokale energiutredningen for. Utarbeidelse og offentliggjøring av lokale energiutredninger skal bidra til å øke kunnskapen

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR NESODDEN KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR NESODDEN KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR NESODDEN KOMMUNE FORORD Energi 1 Follo Røyken AS legger her frem Lokal Energiutredning for 2013 for. Energi 1 er områdekonsesjonær i og dermed ansvarlig for å utarbeide Lokal

Detaljer

FORORD. Arendal, september 2013. Svein Are Folgerø Adm.dir

FORORD. Arendal, september 2013. Svein Are Folgerø Adm.dir for Revidert 28.10.2013 FORORD Agder Energi Nett legger her frem oppdatert Lokal energiutredning 2013 for. Det er den syvende lokale energiutredningen som Agder Energi Nett har utarbeidet for hver av kommune

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR SPYDEBERG KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR SPYDEBERG KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR SPYDEBERG KOMMUNE FORORD Denne rapporten presenterer den lokale energiutredningen for. Utarbeidelse og offentliggjøring av lokale energiutredninger skal bidra til å øke kunnskapen

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 for Songdalen kommune

Lokal energiutredning 2013 for Songdalen kommune for Revidert 28.10.2013 FORORD Agder Energi Nett legger her frem oppdatert Lokal energiutredning 2013 for. Det er den syvende lokale energiutredningen som Agder Energi Nett har utarbeidet for hver av kommune

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 for Åmli kommune

Lokal energiutredning 2013 for Åmli kommune for FORORD Agder Energi Nett legger her frem oppdatert Lokal energiutredning 2013 for. Det er den syvende lokale energiutredningen som Agder Energi Nett har utarbeidet for hver av kommune på Agder. Fra

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 for Valle kommune

Lokal energiutredning 2013 for Valle kommune for FORORD Agder Energi Nett legger her frem oppdatert Lokal energiutredning 2013 for. Det er den syvende lokale energiutredningen som Agder Energi Nett har utarbeidet for hver av kommune på Agder. Fra

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 for Evje og Hornnes kommune

Lokal energiutredning 2013 for Evje og Hornnes kommune for FORORD Agder Energi Nett legger her frem oppdatert Lokal energiutredning 2013 for Evje og Hornnes kommune. Det er den syvende lokale energiutredningen som Agder Energi Nett har utarbeidet for hver

Detaljer

FORORD. Arendal, september 2013. Svein Are Folgerø Adm.dir

FORORD. Arendal, september 2013. Svein Are Folgerø Adm.dir for Revidert 28.10.2013 FORORD Agder Energi Nett legger her frem oppdatert Lokal energiutredning 2013 for. Det er den syvende lokale energiutredningen som Agder Energi Nett har utarbeidet for hver av kommune

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR AREMARK KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR AREMARK KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR AREMARK KOMMUNE FORORD Denne rapporten presenterer den lokale energiutredningen for. Utarbeidelse og offentliggjøring av lokale energiutredninger skal bidra til å øke kunnskapen

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 for Bykle kommune

Lokal energiutredning 2013 for Bykle kommune for FORORD Agder Energi Nett legger her frem oppdatert Lokal energiutredning 2013 for. Det er den syvende lokale energiutredningen som Agder Energi Nett har utarbeidet for hver av kommune på Agder. Fra

Detaljer

FORORD. Arendal, september 2013. Svein Are Folgerø Adm.dir

FORORD. Arendal, september 2013. Svein Are Folgerø Adm.dir for Revidert 28.10.2013 FORORD Agder Energi Nett legger her frem oppdatert Lokal energiutredning 2013 for. Det er den syvende lokale energiutredningen som Agder Energi Nett har utarbeidet for hver av kommune

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 for Bygland kommune

Lokal energiutredning 2013 for Bygland kommune for FORORD Agder Energi Nett legger her frem oppdatert Lokal energiutredning 2013 for. Det er den syvende lokale energiutredningen som Agder Energi Nett har utarbeidet for hver av kommune på Agder. Fra

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 for Sirdal kommune

Lokal energiutredning 2013 for Sirdal kommune for Revidert 28.10.2013 FORORD Agder Energi Nett legger her frem oppdatert Lokal energiutredning 2013 for. Det er den syvende lokale energiutredningen som Agder Energi Nett har utarbeidet for hver av kommune

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13 Lokal energiutredning 2013 Lindesnesregionen, 8/11-13 Hensikt med Lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR MOSS KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR MOSS KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR MOSS KOMMUNE FORORD Denne rapporten presenterer den lokale energiutredningen for. Utarbeidelse og offentliggjøring av lokale energiutredninger skal bidra til å øke kunnskapen

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR ASKIM KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR ASKIM KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR ASKIM KOMMUNE FORORD Denne rapporten presenterer den lokale energiutredningen for. Utarbeidelse og offentliggjøring av lokale energiutredninger skal bidra til å øke kunnskapen

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR EIDSVOLL KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR EIDSVOLL KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR EIDSVOLL KOMMUNE FORORD Hafslund Nett legger her frem Lokal Energiutredning 2013 for. Det er gjort et betydelig arbeid for å gjøre rapporten mer lettleselig og oversiktlig.

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR MARKER KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR MARKER KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR MARKER KOMMUNE FORORD Denne rapporten presenterer den lokale energiutredningen for. Utarbeidelse og offentliggjøring av lokale energiutredninger skal bidra til å øke kunnskapen

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR OPPEGÅRD KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR OPPEGÅRD KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR OPPEGÅRD KOMMUNE FORORD Hafslund Nett legger her frem Lokal Energiutredning 2013 for. Det er gjort et betydelig arbeid for å gjøre rapporten mer lettleselig og oversiktlig.

Detaljer

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Lokal energiutredning for Songdalen kommune Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR ÅS KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR ÅS KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR ÅS KOMMUNE FORORD Hafslund Nett legger her frem Lokal Energiutredning 2013 for. Det er gjort et betydelig arbeid for å gjøre rapporten mer lettleselig og oversiktlig. Dette

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13 Lokal energiutredning 2013 Listerregionen, 13/11-13 Agenda 09.00 Elnettet v/grundt 09.40 Utvikling energiforbruk v/hansen 10.05 Pause 10.15 ENØK-kartlegging Flekkefjord v/haugen 10.45 Nettilknytting v/josefsen

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR SKI KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR SKI KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR SKI KOMMUNE FORORD Energi 1 Follo Røyken AS legger her frem Lokal Energiutredning for 2013 for. Energi 1 er områdekonsesjonær i og dermed ansvarlig for å utarbeide Lokal

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR HURDAL KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR HURDAL KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR HURDAL KOMMUNE FORORD Hafslund Nett legger her frem Lokal Energiutredning 2013 for. Det er gjort et betydelig arbeid for å gjøre rapporten mer lettleselig og oversiktlig.

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR VESTBY KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR VESTBY KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR VESTBY KOMMUNE FORORD Hafslund Nett legger her frem Lokal Energiutredning 2013 for. Det er gjort et betydelig arbeid for å gjøre rapporten mer lettleselig og oversiktlig.

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR RÆLINGEN KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR RÆLINGEN KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR RÆLINGEN KOMMUNE FORORD Hafslund Nett legger her frem Lokal Energiutredning 2013 for. Det er gjort et betydelig arbeid for å gjøre rapporten mer lettleselig og oversiktlig.

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Østre Agder, 22/11-13

Lokal energiutredning 2013. Østre Agder, 22/11-13 Lokal energiutredning 2013 Østre Agder, 22/11-13 Hensikt med Lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR RYGGE KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR RYGGE KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR RYGGE KOMMUNE FORORD Hafslund Nett legger her frem Lokal Energiutredning 2013 for. Det er gjort et betydelig arbeid for å gjøre rapporten mer lettleselig og oversiktlig.

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR SARPSBORG KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR SARPSBORG KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR SARPSBORG KOMMUNE FORORD Denne rapporten presenterer den lokale energiutredningen for. Utarbeidelse og offentliggjøring av lokale energiutredninger skal bidra til å øke kunnskapen

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR NES KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR NES KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR NES KOMMUNE FORORD Hafslund Nett legger her frem Lokal Energiutredning 2013 for. Det er gjort et betydelig arbeid for å gjøre rapporten mer lettleselig og oversiktlig. Dette

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR FROGN KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR FROGN KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR FROGN KOMMUNE FORORD Hafslund Nett legger her frem Lokal Energiutredning 2013 for. Det er gjort et betydelig arbeid for å gjøre rapporten mer lettleselig og oversiktlig.

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR RÅDE KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR RÅDE KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR RÅDE KOMMUNE FORORD Hafslund Nett legger her frem Lokal Energiutredning 2013 for. Det er gjort et betydelig arbeid for å gjøre rapporten mer lettleselig og oversiktlig. Dette

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR NITTEDAL KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR NITTEDAL KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR NITTEDAL KOMMUNE FORORD Hafslund Nett legger her frem Lokal Energiutredning 2013 for. Det er gjort et betydelig arbeid for å gjøre rapporten mer lettleselig og oversiktlig.

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR ENEBAKK KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR ENEBAKK KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR ENEBAKK KOMMUNE FORORD Energi 1 Follo Røyken AS legger her frem Lokal Energiutredning for 2013 for. Energi 1 er områdekonsesjonær i og dermed ansvarlig for å utarbeide Lokal

Detaljer

FORORD. Arendal, september 2013. Svein Are Folgerø Adm.dir

FORORD. Arendal, september 2013. Svein Are Folgerø Adm.dir for Revidert 28.10.2013 FORORD Agder Energi Nett legger her frem oppdatert Lokal energiutredning 2013 for. Det er den syvende lokale energiutredningen som Agder Energi Nett har utarbeidet for hver av kommune

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR ULLENSAKER KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR ULLENSAKER KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR ULLENSAKER KOMMUNE FORORD Hafslund Nett legger her frem Lokal Energiutredning 2013 for. Det er gjort et betydelig arbeid for å gjøre rapporten mer lettleselig og oversiktlig.

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR GJERDRUM KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR GJERDRUM KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR GJERDRUM KOMMUNE FORORD Hafslund Nett legger her frem Lokal Energiutredning 2013 for. Det er gjort et betydelig arbeid for å gjøre rapporten mer lettleselig og oversiktlig.

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR FET KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR FET KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR FET KOMMUNE FORORD Hafslund Nett legger her frem Lokal Energiutredning 2013 for. Det er gjort et betydelig arbeid for å gjøre rapporten mer lettleselig og oversiktlig. Dette

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR FREDRIKSTAD KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR FREDRIKSTAD KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR FREDRIKSTAD KOMMUNE FORORD Fredrikstad Energi Nett AS og Fortum Distribution AS legger her frem Lokal Energiutredning for 2013 for. Fredrikstad Energi Nett er områdekonsesjonær

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR AURSKOG-HØLAND KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR AURSKOG-HØLAND KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR AURSKOG-HØLAND KOMMUNE FORORD Hafslund Nett og Høland og Setskog Elverk legger her frem Lokal Energiutredning 2013 for Aurskog- Høland kommune. Det er gjort et betydelig

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 for Kristiansand kommune

Lokal energiutredning 2013 for Kristiansand kommune for Revidert 24.10.2013 FORORD Agder Energi Nett legger her frem oppdatert Lokal energiutredning 2013 for. Det er den syvende lokale energiutredningen som Agder Energi Nett har utarbeidet for hver av kommune

Detaljer

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1 LEU 2011 Sørum Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers s.1 Innhold Bakgrunn og mål for lokale energiutredninger Nettsituasjonen i kommunen

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR BÆRUM KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR BÆRUM KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR BÆRUM KOMMUNE FORORD Hafslund Nett legger her frem Lokal Energiutredning 2013 for. Det er gjort et betydelig arbeid for å gjøre rapporten mer lettleselig og oversiktlig.

Detaljer

VENNESLA KOMMUNE. Vedleggshefte. Plan- og økonomiutvalget. Dato: kl. 9:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 13/00043 Arkivkode: 033 SAKSKART

VENNESLA KOMMUNE. Vedleggshefte. Plan- og økonomiutvalget. Dato: kl. 9:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 13/00043 Arkivkode: 033 SAKSKART VENNESLA KOMMUNE Vedleggshefte Plan- og økonomiutvalget Dato: 12.11.2013 kl. 9:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 13/00043 Arkivkode: 033 SAKSKART 61/13 12/02827-25 Kjøp av grunn gnr.26 bnr.2 - Godkjenning

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR LØRENSKOG KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR LØRENSKOG KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR LØRENSKOG KOMMUNE FORORD Hafslund Nett legger her frem Lokal Energiutredning 2013 for. Det er gjort et betydelig arbeid for å gjøre rapporten mer lettleselig og oversiktlig.

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Lokal energiutredning for Vennesla kommune

Lokal energiutredning for Vennesla kommune Lokal energiutredning for Vennesla kommune 13/3-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Linda Rabbe Haugen, Rejlers Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR SKEDSMO KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR SKEDSMO KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR SKEDSMO KOMMUNE FORORD Hafslund Nett legger her frem Lokal Energiutredning 2013 for. Det er gjort et betydelig arbeid for å gjøre rapporten mer lettleselig og oversiktlig.

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 Skedsmo, 30/1-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013

Lokal energiutredning 2013 Skedsmo, 30/1-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 Lokal energiutredning 2013 Skedsmo, 30/1-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 Hensikt med Lokal energiutredning Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området

Detaljer

Lokale energiutredninger for Grimstad og Arendal kommuner

Lokale energiutredninger for Grimstad og Arendal kommuner Lokale energiutredninger for Grimstad og Arendal kommuner Grimstad, 9/3-2012 Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett Arild Olsbu, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Kristiansand kommune, 23/10-13

Lokal energiutredning 2013. Kristiansand kommune, 23/10-13 Lokal energiutredning 2013 Kristiansand kommune, 23/10-13 Hensikt med Lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en

Detaljer

Lokal energiutredning for Birkenes kommune

Lokal energiutredning for Birkenes kommune Lokal energiutredning for Birkenes kommune 25/4-2012 Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Lokal energiutredning for Kristiansand kommune

Lokal energiutredning for Kristiansand kommune Lokal energiutredning for Kristiansand kommune Kristiansand, 7/3-2012 Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett Arild Olsbu, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Setesdal regionråd, 20/11-13

Lokal energiutredning 2013. Setesdal regionråd, 20/11-13 Lokal energiutredning 2013 Setesdal regionråd, 20/11-13 Hensikt med Lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 Rygge og Råde 11/2-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013

Lokal energiutredning 2013 Rygge og Råde 11/2-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 Lokal energiutredning 2013 Rygge og Råde 11/2-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 Hensikt med Lokal energiutredning Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området

Detaljer

Saksprotokoll. Saksprotokoll: Høringsuttalelse - avvikling av lokale energiutredninger

Saksprotokoll. Saksprotokoll: Høringsuttalelse - avvikling av lokale energiutredninger Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: 11.06.2014 Sak: 131/14 Tittel: Saksprotokoll: Høringsuttalelse - avvikling av lokale energiutredninger Resultat: Behandlet Arkivsak: 14/18374 VEDTAK: 1. Formannskapet

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009

Lokal Energiutredning 2009 Lokal Energiutredning 2009 Aremark, Marker, Rømskog, Eidsberg, Askim, Spydeberg, Skiptvet, Hobøl,, Fortum AS Arild Olsbu, Nettkonsult AS Gunn Spikkeland Hansen, Nettkonsult AS 1 Agenda Velkommen Bakgrunn

Detaljer

Skåredalen Boligområde

Skåredalen Boligområde F J E R N V A R M E i S k å r e d a l e n I n f o r m a s j o n t i l d e g s o m s k a l b y g g e! Skåredalen Boligområde Skåredalen er et utbyggingsområde i Haugesund kommune med 1.000 boenheter som

Detaljer

Lokal energiutredning for Lillesand kommune

Lokal energiutredning for Lillesand kommune Lokal energiutredning for Lillesand kommune 25/4-2012 Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Informere om i dag Nettsituasjonen i kommunen Feil- og avbruddstatistikk Større

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR OSLO KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR OSLO KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR OSLO KOMMUNE FORORD Hafslund Nett legger her frem Lokal Energiutredning 2013 for. Det er gjort et betydelig arbeid for å gjøre rapporten mer lettleselig og oversiktlig. Dette

Detaljer

Lokal energiutredning for Iveland kommune

Lokal energiutredning for Iveland kommune Lokal energiutredning for Iveland kommune 27/3-2012 Rolf Håkan Josefsen/Sveinung Svenningsen/Bjørn Gunnar Baas, AE Nett Linda Rabbe Haugen/Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 Rælingen, 30/1-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013

Lokal energiutredning 2013 Rælingen, 30/1-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 Lokal energiutredning 2013 Rælingen, 30/1-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 Hensikt med Lokal energiutredning Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området

Detaljer

100 år. med kraft og vekst. Rakkestad Energi

100 år. med kraft og vekst. Rakkestad Energi 100 år med kraft og vekst Rakkestad Energi 1913 2013 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 RAKKESTAD KOMMUNE FORORD Rakkestad Energi legger her frem Lokal Energiutredning 2013 for. Det er gjort et betydelig arbeid

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

Framtidens byer. Forbrukerfleksibilitet i Den smarte morgendagen. Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett 7. februar 2012

Framtidens byer. Forbrukerfleksibilitet i Den smarte morgendagen. Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett 7. februar 2012 Framtidens byer Forbrukerfleksibilitet i Den smarte morgendagen Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett 7. februar 2012 Igjennom følgende Sett fra et nettselskaps ståsted 1. Hva bestemmer kapasiteten på

Detaljer

Kjøpsveileder Akkumulatortank. Hjelp til deg som skal kjøpe akkumulatortank.

Kjøpsveileder Akkumulatortank. Hjelp til deg som skal kjøpe akkumulatortank. Kjøpsveileder Akkumulatortank Hjelp til deg som skal kjøpe akkumulatortank. Hva er en akkumulatortank? En akkumulatortank er et varmemagasin for varmt vann. Akkumulatortanken kan lagre varmt vann med relativt

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 for Kvinesdal kommune

Lokal energiutredning 2013 for Kvinesdal kommune for Revidert 28.10.2013 FORORD Agder Energi Nett legger her frem oppdatert Lokal energiutredning 2013 for. Det er den syvende lokale energiutredningen som Agder Energi Nett har utarbeidet for hver av kommune

Detaljer

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 NTE Nett AS NTE Nett AS er et heleid datterselskap i NTE. Nettselskapet er ansvarlig for strømnettet i Nord- Trøndelag. Nettselskapet har 100 ansatte. Forskrift

Detaljer

Lokal energiutredning for Søgne kommune

Lokal energiutredning for Søgne kommune Lokal energiutredning for Søgne kommune 22/3-2012 Gunnar Lohne / Kjell Morgan Ose, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Kjøpsveileder solfanger. Hjelp til deg som skal kjøpe solfangeranlegg.

Kjøpsveileder solfanger. Hjelp til deg som skal kjøpe solfangeranlegg. Kjøpsveileder solfanger Hjelp til deg som skal kjøpe solfangeranlegg. 1 Hva er en solfanger? I likhet med solceller, utnytter også en solfanger solens stråler. Forskjellen er at mens solceller lager elektrisitet,

Detaljer

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV Fjernvarme er en av EU-kommisjonens tre pilarer for å nå målet om 20 prosent fornybar energi og 20 prosent reduksjon av CO2-utslippene i 2020. Norske myndigheter har

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 Bærum, 5/2-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013

Lokal energiutredning 2013 Bærum, 5/2-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 Lokal energiutredning 2013 Bærum, 5/2-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 Hensikt med Lokal energiutredning Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra

Detaljer

Kjøpsveileder Solfanger. Hjelp til deg som skal kjøpe solfangeranlegg.

Kjøpsveileder Solfanger. Hjelp til deg som skal kjøpe solfangeranlegg. Kjøpsveileder Solfanger Hjelp til deg som skal kjøpe solfangeranlegg. Hva er en solfanger? I likhet med solceller, utnytter også en solfanger solens stråler. Forskjellen er at mens solceller lager elektrisitet,

Detaljer

Hindrer fjernvarme passivhus?

Hindrer fjernvarme passivhus? Hindrer fjernvarme passivhus? Teknobyen studentboliger passivhus Foto: Visualis arkitektur Bård Kåre Flem, prosjektsjef i SiT Tema i dag Passivhus hvorfor Kyoto pyramiden Lover/forskrifter krav og plikt

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig

Detaljer

1 Innledning Energi og effektbehov Krav til energiforsyning i TEK Fjernvarme... 5

1 Innledning Energi og effektbehov Krav til energiforsyning i TEK Fjernvarme... 5 Oppdragsgiver: Bragerhagen AS Oppdrag: 533715 Engene. Reguleringsplan. Temautredninger Del: Dato: 2014-05-22 Skrevet av: Lars Bugge Kvalitetskontroll: Espen Løken ENERGILØSNINGER ENGENE 100 INNHOLD 1 Innledning...

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 Lørenskog, 12/2-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013

Lokal energiutredning 2013 Lørenskog, 12/2-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 Lokal energiutredning 2013 Lørenskog, 12/2-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 Hensikt med Lokal energiutredning Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området

Detaljer

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING ENERGISEMINAR AURSKOG HØLAND, 27.03.2014 SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING Innlegg av: Iren Røset Aanonsen Rambøll Energi Oslo KLIMAEFFEKTIV ENERGIFORSYNING HVORDAN TILRETTELEGGE

Detaljer

Norges energidager NVE, 16. oktober 2014

Norges energidager NVE, 16. oktober 2014 Norges energidager NVE, 16. oktober 2014 Skjer energiomleggingen av seg selv? Hvorfor bruke vannbåren varme i energieffektive bygg? Marit Kindem Thyholt og Tor Helge Dokka 1 Innhold Fremtidens bygg med

Detaljer

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om

Detaljer

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Monica Havskjold, Dr.ing. Xrgia 16. feb. 2011 www.xrgia.no post@xrgia.no Kort om min bakgrunn Utdannelse Maskiningeniør NTH (nå NTNU) Termodynamikk

Detaljer

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter Christine Haugland, BKK BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft

Detaljer

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme - problembeskrivelse og løsningsforslag 19.oktober2012 Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme problembeskrivelse og løsningsforslag Innhold Forord...

Detaljer

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2 BINGEPLASS UTVIKLING AS, STATSSKOG SF, KONGSBERG TRANSPORT AS OG ANS GOMSRUDVEIEN BINGEPLASS ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERORDNET ENERGIUTREDNING INNHOLD

Detaljer

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV Norske myndigheter legger opp til en storstilt utbygging av fjernvarme for å løse miljøutfordringene. Fjernvarme tar i bruk fornybare energikilder, sparer

Detaljer

Støtteordninger for introduksjon av bioenergi. Kurs i Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen Merete Knain

Støtteordninger for introduksjon av bioenergi. Kurs i Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen Merete Knain Støtteordninger for introduksjon av bioenergi Kurs i Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen 05.11.2013 Merete Knain Enova SF Formål: Drive frem en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon

Detaljer

SESJON: NY FJERNVARME TIL NYE BYGG TERMISK SMARTNETT HVA SKJER PÅ FELTET?

SESJON: NY FJERNVARME TIL NYE BYGG TERMISK SMARTNETT HVA SKJER PÅ FELTET? SESJON: NY FJERNVARME TIL NYE BYGG TERMISK SMARTNETT HVA SKJER PÅ FELTET? Fjernvarmedagene 2012 Iren Røset Aanonsen Rambøll Energi 2 OM RAMBØLL Nordens ledende rådgiver innen plan, design og teknikk Ca.

Detaljer

Men selv om det totale årlige forbruket blir lavt er det uvisst om forbrukstoppene vil reduseres. Introduksjonen av effektkrevende elek-

Men selv om det totale årlige forbruket blir lavt er det uvisst om forbrukstoppene vil reduseres. Introduksjonen av effektkrevende elek- Av Bjarne Tufte, Agder Energi Nett Sammendrag "Smart Village Skarpnes" er et FoU prosjekt støttet av Norges Forskningsråd med hovedfokus på å undersøke hvordan det elektriske distribusjonsnettet kan dimensjoneres

Detaljer