Frivillig vern av skog i Agderfylkene. Gry Gasbjerg Engemyr Pål Klevan Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder, miljøvernavdelingen

Transkript

1 Frivillig vern av skog i Agderfylkene Gry Gasbjerg Engemyr Pål Klevan Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder, miljøvernavdelingen

2 Frivillig vern av skog en suksesshistorie Hovedmålet med å opprette verneområder er å sikre et representativt utvalg av Norges naturtyper og landskap for kommende generasjoner. Vern skal også bidra til å sikre områder av spesiell verdi for planter og dyr. (Miljødirektoratet). Kyrkjevatn 2016, Flekkefjord og Kvinesdal kommune.

3 Mål og status Stortinget har satt som mål å verne ti prosent skogareal gjennom vern av offentlig eid skog og frivillig vern av privat skog. Per dags dato er om lag tre prosent av den produktive skogen vernet og 4,6 prosent av all skogareal vernet. Statsbudsjettet satte i fjor av 392 millioner kroner til frivillig vern. I år er det satt av 450 millioner kroner til frivillig vern. Signaler om tilsvarende bevilgning Embetsoppdraget: Fylkesmannen skal følge opp Stortingets vedtak om vern av 10 % skog, bidra til vern av marine områder, bistå Miljødirektoratet etter behov i oppstart av arbeidet med fylkesvise supplerende verneplaner og bidra til restaurering av myr og annen våtmark. Torjusheia, utvidet 2007, Søgne kommune.

4 Frivillig vern Bjellandshaugane, Arendal kommune. Vernet i Frivillig vern ordningen ble etablert i 2003, og skulle erstatte tvangsverneprosesser Baserer seg på frivillighetsprinsippet med vernemyndigheter og skogeiere som likeverdige parter Forutsetter at det ikke parallelt foretas tvangsvern Har vist seg å være en sterk konfliktdempende og kostnadseffektiv arbeidsmetode De tilbudte områder holder minst like høy miljøkvalitet som det «tvangsvernet klarte å fremskaffe» jf. evalueringsrapport

5 Prosessen for frivillig vern Grunneier melder inn område til enten Fylkesmannen eller skogeierforeningen. Fylkesmannen melder inn områder til naturfaglig registrering. Fylkesmannen vurderer i samarbeide med Miljødirektoratet hvilke områder det er interessant å gå videre med og kontakter AT-skog og grunneier for videre prosess. Utarbeidelse av vernekart og verneforskrift sammen med grunneier. Taksering av området med skogeierforeningen, grunneier, Fylkesmannen og statens skogsakkyndige. Forhandlinger om prisen mellom grunneier/skogeierforeningen og staten. Oppstartsmelding og etterfølgende høring. Vernevedtak i Kgl. Statsråd. Grensegang med jordskifteretten. Ljosådalen 2015, Valle kommune

6 Frivillig vern i Agder - status Gjennom frivillig vern har det per 1 januar 2017 blitt vernet 43 områder i Agder fordelt på 17 kommuner. 19 av 43 områder har nasjonal verdi. Totalt har vi 235 naturreservater i Agder, hvor ca. 1/5 er vernet de siste 12 årene gjennom frivillig vern. Per dags dato: Ni områder som er tilrådet Elleve områder på høring Et område på oppstart 18 områder klar for vurdering Ca. 15 områder skal meldes inn for naturfaglig registrering Nedre Timenes 2011 og utvidelse 2016, Kristiansand kommune.

7 Skogtyper i fokus Boreal regnskog Bekkekløfter Edellauvskog Kystfuruskog Kalkskog Tre viktig bekkekløfter i Agder: Kosåna i Marnardal 2016 Sydalen i Evje og Hornnes 2017 Storåna i Åmli nasjonal verdi Kosåna 2016, Marnardal kommune Storåna 2016, Åmli kommune Sydalen 2017, Evje og Hornnes kommune

8 Mangler ved dagens skogvern; Vest-Agder For lite skogvern i Vest-Agder (1,4%) Forekomster av typene: eikeskog / eikedominert skog, alm-lindeskog, Hasselkratt, gråor-almeskog, ospedomintert skog, med minst regional verdi (B/**) Rik sumpskog og gammel blandingslauvskog, samt temperert regnskog i vest. Prioritering av verdi A (****/***). Områder med høy / svært høy bonitet og på produktiv mark. Birkelid Songdalen kommune.

9 Mangler ved dagens skogvern; Aust-Agder Nokså lav andel vernet skog (3,6%) Lavlandet og kystnære strøk. (Områder < 300 moh). Forekomster av: rik edellauvskog, rik blandingsskog, ospedominert skog, gammel blandingslauvskog, gammel eikeskog, rik sumpskog med minst regional verdi (B/**). Områder med høy / svært høy bonitet og produktiv mark. Skogområder med gammel eikeskog eller rike skogtyper (>1 km 2 ). Store områder (>10 km 2 ). Torehei (utvidelse Røyrmyråsen) Lillesand kommune.

10 Utfordringer Eiendomsstruktur Få med de viktigste områdene Levere nok områder til Mdir. Prosessen tar lang tid Kile 2015, Vennesla kommune

11 Prioriteringer

12 M

13 Takk for oppmerksomheten. Paulen, Vennesla kommune. Utvidelse 2009.