Verneforslag for 9 skogområder i Buskerud høringsinnspill fra Naturvernforbundet i Buskerud

Transkript

1 Naturvernforbundet i Buskerud Darbu: 30/4-2013, Åssideveien 3322 Darbu Org. nr Fylkessekretær: Per Øystein Klunderud Tlf e-post: pedroklu@online.no Til Fylkesmannen i Buskerud. Miljøvernavdelingen Verneforslag for 9 skogområder i Buskerud høringsinnspill fra Naturvernforbundet i Buskerud Generelt Det er svært positivt at det planlegges økt skogvern i Buskerud og stiller oss fullt ut bak tiltaket. Skog er den klart viktigste hovednaturtypen for truete arter i Norge, og svært mange av de truete artene er knyttet til gammel skog, med skogbruk som hovedtrussel. Skogvern er derfor det viktigste, og samtidig kanskje mest kostnadseffektive enkelt-tiltaket for ivaretakelse av biologisk mangfold i Norge uansett naturtype. Skogvernprosesser i Buskerud Vi er imidlertid skuffet over at skogvern synes å være lavt prioritert i Buskerud. Fordi Buskerud er et svært viktig fylke med tanke på verneverdier i skog i Norge, og fordi skogvern er det viktigste enkelt-tiltaket for å bevare biologisk mangfold, ville det vært svært positivt med betydelig høyere fokus på skogvern. Vi har et klart inntrykk av at skogvern-arbeidet i Buskerud ligger betydelig etter en del andre fylker, som i større grad har utnyttet potensialet som ligger i frivillig vern-ordningen. Dette gjelder særlig mht. antall og areal av konkrete områder som er jobbet fram, men også i saksbehandlingstid og framdrift av skogvernprosessene. Dette er særlig uheldig siden Buskerud har svært store naturverdier i skog, ikke minst i særlig verdifulle og høyt prioriterte skogtyper. Vi ønsker særlig å trekke fram sørboreal granskog, blandingsskog i lavlandet, bekkekløfter og kalkskog. Østfold og Hedmark framstår som gode eksempler, som har fått fram et stort antall skogvernområder de siste årene. Vi oppfordrer Fylkesmannen i Buskerud å se nærmere på deres praksis og erfaringer. Frivillig vern-prosessen Nib opplever at det er liten mulighet for medvirkning i frivillig vern-prosessene. Når prosessen er kommet såpass langt som til høring, synes i praksis det meste av verneforslagene å være ferdigforhandlet. Dette har blitt noe bedre enn i de første årene av frivillig vern-systemet, men det er fortsatt betydelig forbedringspotensial. er I praksis er det avgrensningen av områdene som er klart viktigst for om verneverdiene er fanget opp. Standardforskriftene er i stor grad tilfredsstillende. Det er to unntak fra dette: Adresse: Naturvernforbundet i Buskerud, Åssideveien, 3322 Darbu Telefon: E-post: buskerud@naturvern.no Internett:

2 - Det bør presiseres at verneforskriftene ikke innebærer er en godkjenning av evt. ulovlig oppsatte byggverk el.l. (inkludert slike som er inntegnet på kartene). Hvis slike er ulovlig satt opp, bør de fjernes. - Vi har erfaring for at saltsteiner ofte settes opp i myrkanter og sumpskogsmiljøer. Dette gir ofte store tråkkskader i verdifulle partier. I forskriftene bør det presiseres at saltsteiner ikke skal settes ut i skogpartier med viktige naturverdier, eller på steder der det kan generere store tråkkskader. Som sagt er det for de enkelte områdene i all hovedsak avgrensning som er av størst betydning for om verneverdiene er godt fanget opp. Vi har derfor størst fokus på dette i våre kommentarer. Naturmangfoldlovens 34 har retningslinjer om avgrensning av verneområder: Verrneområdets geografiske utstrekning skal samsvare med verneformålet. Ved avgrensing av verneområdet skal det legges vekt på å ivareta økologiske funksjoner av betydning for verneformålet og økosystemets tåleevne mot ytre påvirkninger. Dette er helt sentrale retningslinjer ved avgrensning av verneområder, og bør derfor nevnes i innledningen til høringsutkastet. Vi savner en konkret vurdering av i hvilken grad avgrensningen av hvert enkelt verneforslag tilfredsstiller dette kravet. Det bør skrives et eget punkt under hvert enkelt område der dette diskuteres. Etter vår mening har flere av områdene store avgrensningsmessige mangler. Dette innebærer en betydelig konflikt mellom foreslått/framforhandlet avgrensning, og ivaretakelse av verneverdier. Selv om dette ikke vil si at disse områdene ikke bør vernes med nåværende avgrensningsforslag, må Fylkesmannen være ryddig og ærlig ved vurdering av avgrensning, og påpeke avgrensningsmessige mangler. For noen av områdene mener vi Fylkesmannen ikke har en klart faglig vurdering (dokumenterte store naturverdier utenfor tilbudsområdene underkommuniseres/usynliggjøres), og vi forventer at dette rettes opp. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane sin foreløpige vurdering av frivillig vern-tilbud for Fimreiteåsen i Sogndal kommune er et godt eksempel i så måte (vedlagt), der det saklig vises til de dokumenterte naturverdiene innenfor og i tilgrensning til tilbudsområdet, og vurderes om avgrensningen er naturfaglig god eller ikke. I kap. 4 skriver Fylkesmannen: Fylkesmannen mener dette høringsforslaget i stor grad har inkludert de viktigste verneverdiene. Som sagt, og som vi vil begrunne nærmere under det enkelte område, mener vi det er betydelige avgrensningsmangler for enkelte av områdene. Fylkesmannen bør være tydelig på dette, og justere den nevnte formuleringen. Siden avgrensning er helt sentralt for hvor godt et foreslått område fanger opp verneverdiene, burde det lages et eget avsnitt i hver områdebeskrivelse i høringsutkastet. Øvrig For mange av områdene oppgis det antall rødlistearter. Det kan se ut til at det oppgitte antallet er hentet direkte fra registreringsrapportene, og ikke kvalitetssikret og evt. justert i henhold til den nyeste rødlista (fra 2010). Enten bør man sjekke om disse antallene er riktige, eller så bør det presiseres at antallene er gjeldende på det året rapporten for det enkelte område ble skrevet. De enkelte områdene Veikulåsen (Gol) Etter vår mening er avgrensningen god. Det er positivt at areal nordover er kommet med i tillegg til det opprinnelige tilbudet fra 2007, slik det er antydet i registreringsrapporten. Imidlertid er det viktig at all naturforvaltning er kunnskapsbasert, inkludert opprettelse av verneområder, noe det også settes krav til etter Naturmangfoldloven. Vi kjenner ikke til hvorvidt det er gjennomført naturfaglige registreringer ihht. DN sin metodikk på den nordlige delen, som utgjør ca halvparten av utvidelsesforslaget. Vi finner ingen referanser på dette i referanselista. Hvis kartlegging ikke er gjennomført ber vi derfor om at supplerende kartlegging gjennomføres snarest for å avklare verneverdiene også i den nordlige delen av området.

3 Både i beskrivelsen av verneverdiene og i forskriftene står det noen unøyaktigheter og feil: Det skrives at.særskilt betydning som et regionalt stort skogområde med store topografiske variasjoner. Dette kan til en viss grad sies å stemme for hele Veikulåsen samlet, men stemmer dårlig for utvidelsen og den delen som er frivillig vern. For den bratte vestvendte lia er det den produktive, kompakte og varme furuskogen som er hoved-verdien. Skogen vil på sikt kunne oppnå god kontinuitet ved en økende dødvedmengde. Her må det skilles mellom kontinuitet og mengde død ved. Kontinuitet i død ved vil si at et område har død ved i alle nedbrytningsstadier, noe som i utgangspunktet er en egenskap uavhengig av mengde død ved. Dette er et meget viktig økologisk skille med stor betydning for artsmangfoldet, og dette bør rettes opp. 2: her står det Verneforskriften med kart oppbevares i Modum kommune,, det riktige skal være Gol kommune. 7.3: Her bør det presiseres at skjøtsel av vollen på Trollset skal skje med biologisk mangfold i fokus. Øvrig Lokalhistorien fra Trollset er interessant, men har liten relevans for verneplanen. Vi savner en beskrivelse av verneverdiene i dette nordlige området. Knipetjennåsen (Krødsherad) Som påpekt i registreringsrapporten er avgrensningen svært uheldig siden det er større områder med klare naturverdier også utenfor, tilgrensende den foreslåtte avgrensningen (bl.a. med rike forekomster av mjuktjafs). Her er avgrensningen altså naturfaglig utilstrekkelig (jf. NML 34), og vi ber om at det arbeides videre med å få med all verneverdig tilgrensende skog. Bl.a. er vi kjent med at det på den gamle OVF-eiendommen er interessant skog, dvs. vest for tilbudsområdet. Vi savner en bedre dokumentasjon av arealene i de bratte sørskrentene. Registreringsrapporten sier at disse delene av området ikke er befart. Dette er uheldig, også disse delene burde blitt naturfaglig undersøkt før man avgjør endelig grensesetting her. Ikke minst fordi slike bratte sørvendte skrenter kan ha verdifull rik granskog og blandingsskog (en skogtype som Buskerud har et nasjonalt ansvar for). 1 Formål: Knipetjennåsen er et middels stort område til å være mellomboreal barskog, og kan på ingen måte sies å være et stort område. Definisjonen på stort område i evalueringsrapportene er 10 km2 produktiv skog, og Knipetjennåsen er betydelig mindre enn dette. Halvfaråsen (Sigdal) Dette er et av de mest verdifulle skogområdene i Norge, og det er derfor svært positivt at deler av området nå er foreslått vernet. Selv om betydelige deler av de mest verdifulle delområdene etter det vi forstår inngår i verneforslaget, er det imidlertid store avgrensningsmessige mangler. Verneforslaget som er på høring nå omfatter bare halvparten av det verneverdige arealet (jf. rapporten Unike Skoger fra 2006). Dette beskrives også til en viss grad i høringsutkastet. Vi er sterkt uenige i formuleringen Det er imidlertid ikke avgjørende viktig å inkludere disse, selv om de har verdier som kan styrke verneforslaget, av følgende grunner: 1. Det er meget store dokumenterte verneverdier på store arealer vest og nordvest for nåværende verneforslag, inkludert et stort antall rødlistearter (jf. bl.a. Artskart), og dette bør nevnes klarere. Det meste av dette arealet ligger på eiendommer som ikke har tilbudt areal, men noe ligger også på den eiendommen som tilbys. 2. De store naturverdiene i området ligger delvis i de mange delområdene med høye verdier, og i tillegg ikke minst i at Halvfaråsen-Nattjennåsen er et av de største områdene i Norge med gammel sørboreal granskog og blandingsskog. Som kjent er størrelse et svært viktig kriterium for verneverdi av skogområder (bl.a. klart påpekt

4 av evalueringsrapportene for skogvern). NML 34 legger også stor vekt på dette: Verrneområdets geografiske utstrekning skal samsvare med verneformålet. Ved avgrensing av verneområdet skal det legges vekt på å ivareta økologiske funksjoner av betydning for verneformålet og økosystemets tåleevne mot ytre påvirkninger. (vår utheving). I Halvfaråsen-Nattjennåsen er en svært viktig økologisk funksjon knyttet til at det er et stort område med gammel lavlandsskog. Fordi verneverdiene i hele Halvfaråsen-Nattjennåsen-området er svært store, oppfordrer vi Fylkesmannen til å ha høyeste prioritet på å jobbe for å inkludere større deler av området til skogvern. 1 Formål: Den viktigste kvaliteten ved området kommer dårlig fram. Det må klargjøres at området har svært store verneverdier av sørboreal granskog og blandingsskog. Øvrig I beskrivelsen av områdets verneverdier kommer det ikke (eller bare i liten grad) fram at dette er et av de mest verdifulle områdene med sørboreal granskog og blandingsskog i Norge. Dette er en av de høyest prioriterte skogtypene for vern. Dette må beskrives bedre og klarere, både i områdebeskrivelsen, og i forskriftene. Dette er bedre beskrevet for Høgtidsåsen/Svartfjellet, der det også nevnes at dette er en kjerneregion for sørboreal gammel granskog og rik blandingsskog. Dette bør også nevnes for Halvfaråsen. Det sies i høringsutkastet at alle områdene i høringen er kartlagt etter en metodikk fastsatt av DN. Dette er riktig for 8 av områdene, men bare delvis for Halvfaråsen. Tårnet på Nattjennåsen ligger litt øst for verneforslaget, ikke vest for, som det er skrevet under Andre interesser. Grønknuten utvidelse (Modum) Det er svært positivt at reservatet utvides, slik at verneverdiene som et stort naturskogsområde styrkes. Sammen med større områder med store verneverdier sørvestover, og tilgrensende frivilligvern-kartlagte områder i Krødsherad, kan dette til sammen bli et meget verdifullt storområde. Under Skogstruktur/påvirkning skrives det at Verneforslaget inkluderer alt av gammelskog som finnes i de sørlige randområdene til Grønknuten naturreservat, og det avgrenses mot sør i hovedsak mot hogstfelt og yngre skog. Dette er riktig for østre og midtre delområder i høringen, men ikke for det vestre, der det sørover er ganske store arealer verneverdig gammelskog (jf. registreringsrapportene fra 2011). Høgtidsåsen-Svartfjellet (Modum) en synes i stor grad god (i samsvar med anbefalingene i registreringsrapporten). Det kan imidlertid se ut til at deler av kjerneområde 6 har falt utenfor verneforslaget (forbehold for unøyaktige kart/noe vanskelig å tolke kartene helt nøyaktig). I avgrensningen av verneområdet bør det tas med en buffersone på minimum meters bredde inntil kjerneområdet. Det samme gjelder for kjerneområdene 4 og åpner for inntil 2 dekar vegetasjonsrydding rundt koie. 2 daa utgjør et kvadrat på ca 45 x 45 meter. Vi mener dette er uforholdsmessig stort, og det bør være tilstrekkelig med 25 x 25 meter. Askerudbekken (Modum) I registreringsrapporten er et område på 156 dekar avgrenset, mens verneforslaget omfatter 116 daa. Siden området er så lite, bør det utvides til å omfatte hele det området som er klassifisert som verneverdig, hvis det

5 ikke er spesielt gode grunner til dette. Hvorfor det er valgt å innsnevre området med 25% sammenliknet med registreringsrapporten bør begrunnes. Det er positivt at det i 5 presiseres at ferdsel skal skje varsomt, dette er viktig i brattlendte og tråkkutsatte områder som dette. 4.6 åpner for utsetting av saltsteiner. Terrenget i kløfta er bratt, rasutsatt og tråkksvakt, og saltsteiner bør ikke plasseres her, og bestemmelsen bør fjernes. Vi tviler også på at det er interesse for å sette ut saltsteiner her i praksis. Sønstebybekken (Modum) en synes god, og i hovedsak i samsvar med registreringsrapporten. Det er positivt at det i 5 presiseres at ferdsel skal skje varsomt, dette er viktig i brattlendte og tråkkutsatte områder som dette. 4.5 åpner for utsetting av saltsteiner. Terrenget i kløfta er bratt, rasutsatt og tråkksvakt, og saltsteiner bør ikke plasseres her, og bestemmelsen bør fjernes. Vi tviler også på at det er interesse for å sette ut saltsteiner her i praksis. Mastedalen (Modum) en er i samsvar med kart i registreringsrapporten. Imidlertid er det større arealer tilgrensende sørover med høybonitets og relativt gammel granskog på marine løsmasser, og det er en stor svakhet at verneforslaget ikke omfatter dette (jf. også retningslinjer om avgrensning av verneområder i naturmangfoldloven 34). Under Skogstruktur/Påvirkning skriver Fylkesmannen: Faglig sett vurderes dette som en god avgrensing (underforstått: om hele verneforslaget). Dette er et del-sitat fra en setning i registreringsrapporten, og tatt ut av sin sammenheng og derfor fått et helt annet innhold enn det som står i registreringsrapporten, der det heter: Faglig sett vurderes dette som en god avgrensing av kjerneområdene med A-verdi. Vi forventer at dette rettes opp slik at avgrensnings-beskrivelsen kommer i samsvar med de faktiske forhold, som er: en er uheldig fordi bare deler av dette relativt store området med en skogtype som er høyt prioritert, er inkludert. Også i registreringsrapporten skrives det at avgrensningen er uheldig og at mer areal sørover burde vært inkludert: I og med at arealet av tilbudsområdet er lite i barskogssammenheng (ca. 125 da), og i og med at det er vernet lite av rik, høyproduktiv barskog på marine sedimenter, ville det imidlertid som en alternativ avgrensning vært ønskelig å inkludere hogstklasse 5 arealer sørover til og med Amundrudsåsen og arealer Ø for denne (tilsvarende den eldre skogen i figur 4 i E. Rolstads MiS-notat om verdivurdering Mastedalen. Et slikt tillegg til foreliggende tilbudsområde, vil kunne øke arealet til ca daa. Et slikt tillegg sørover vil også fange opp en liten, verdifull ravinedal med gammel granskog helt nederst mot Mastedalen (MiS-biotop figur 3 i E. Rolstads notat). Isolert sett er verdiene i dette arealet ((Amundrudåsen + figur 4 i E. Rolstads notat) relativt små bortsett fra denne ravinedalen (inkluderer et hogstfelt i nedre del, samt mye ensaldret, tidligere hardt dimensjonshogd skog), men vil fungere som et verdifullt supplementsareal med mye rik granskog på marine sedimenter, og med betydelig restaureringspotensial. Det ligger her til rette for et område som er kanskje tre-fire ganger større enn nåværende verneforslag. Gammel lavlandsgranskog på marine løsmasser er sjeldne, og særlig på så stort areal som her. Vi ber derfor Fylkesmannen om å jobbe for å få med større deler av den verneverdige skogen i området.

6 4.5 åpner for utsetting av saltsteiner. Terrenget i området er svært tråkkutsatt (marin leire), og utsetting av saltsteiner vil lett kunne gi store tråkkskader fra elg. Bestemmelsen bør derfor fjernes. Sandungsåsen (Hurum) Vi ser at det sammenliknet med opprinnelig tilbudsområde, og avgrensningen i registreringsrapporten, er lagt til et parti på nordøstsiden av Sandungen, opp på Høymyrbuktåsen. Vi er i utgangspunktet positive til dette. Som for Veikulåsen, vil vi imidlertid påpeke at det er viktig at alle områder som blir vernet tilfredsstiller kravet til kunnskapsgrunnlag i naturmangfoldloven. Vi har ikke klart å finne fram til naturfaglige registreringsrapporter for dette østre utvidelsesområdet, og hvis det ikke er gjennomført kartlegging her ber vi om at supplerende kartlegging gjennomføres snarest for å avklare verneverdiene også i denne delen av området. 2: her står det Verneforskriften med kart oppbevares i Modum kommune,, det riktige skal være Hurum kommune. Mvh Harald Baardseth Fylkesleder TLF