Dispensasjon til soppinnsamling i naturreservater i Åmli kommune september 2019

Transkript

1 Vår dato: Vår ref.: /2709 Deres dato: Deres ref.: Sabima Saksbehandler, innvalgstelefon Ronny Skansen, Dispensasjon til soppinnsamling i naturreservater i Åmli kommune september 2019 Vi viser til søknad mottatt 13. mars 2019, hvor det søkes om dispensasjon fra vernebestemmelsene for å samle inn sopp i forbindelse med soppfagkurs i Urdvatn/Kallingshei, Vardeheia, Stuvåna, Rubbelifjell, Berlifjell, Kjesfjell/Gaupenapen, Eikelidalen, Hækjenkleiv, Åmtona, Storåna og Årdalen naturreservater i Åmli kommune i perioden september Vedtak Med hjemmel i naturmangfoldlovens 48, gir Fylkesmannen i Agder dispensasjon til Sabima v/even Woldstad Hanssen og Helene Lind Jensen for å samle inn sopp i forbindelse med soppfagkurs i Urdvatn/Kallingshei, Vardeheia, Stuvåna, Rubbelifjell, Berlifjell, Kjesfjell/Gaupenapen, Eikelidalen, Hækjenkleiv, Åmtona, Storåna og Årdalen naturreservater i Åmli kommune. Tillatelsen gjelder fra og med 26. september til og med 29. september Tillatelsen er gitt på følgende vilkår: Det skal kun tas prøver som er nødvendig for å gjennomføre prosjektet Oppholdet i verneområdet skal gjøres kortest mulig. Forvaltningsrelevante funn skal rapporteres til Fylkesmannen i Agder. Tillatelsen må medbringes under feltarbeidet og forevises på forlangende av grunneier eller Statens naturoppsyn. Relevante arter skal registreres i Artsobservasjon/Artskart og slik bli tilgjengelig for allmennheten. Bakgrunn Sabima samarbeider med Norges sopp- og nyttevekstforbund (NSNF) om kartlegging av storsopper i Norge, og bidrar med det å dokumentere mangfoldet av sopp i Norge. Sabima mottar kartleggingsmidler fra Miljødirektoratet og Artsdatabanken til styrking av sine aktiviteter. I den forbindelse skal det arrangeres soppfagkurs for soppkartleggere fra hele Norge i Åmli den september Arrangementet skjer i samarbeid med Aust- Agder sopp- og nyttevekstforening. E-postadresse: fmagpost@fylkesmannen.no Sikker melding: Postadresse: Postboks 788 Stoa, 4809 Arendal Besøksadresse Arendal: Ragnvald Blakstads vei 1 Besøksadresse Kristiansand: Tordenskjoldsgate 65 Telefon: Org.nr

2 Side: 2/5 Det er rundt 35 personer som skal delta på fagkurset, de fleste amatørmykologer, men også noen fagmykologer. Det er ønske om å gjøre innsamlinger i flere av naturreservatene i Åmli. Innsamling er ofte nødvendig for kritisk granskning og artsbestemmelse av sopper. Belegg har også framtidig vitenskapelig verdi, og kan brukes til taksonomisk forskning og i DNA-analyser. Det skal kun samles materiale som er nødvendig for bestemmelse og dokumentasjon. Det er en forutsetning at innsamlet materiale innlemmes i samlingene ved Naturhistorisk Museum ved Universitetet i Oslo, eventuelt også Agder Naturmuseum. Ferdig bestemt materiale blir registrert i Artsobservasjoner/Artskart og dermed tilgjengeliggjort for allmenheten. Juridisk grunnlag Verneforskriftene for de omsøkte naturreservatene regulerer å ta belegg av sopp. All vegetasjon i samtlige omsøkte naturreservater er i henhold til verneforskriftene fredet mot skade og ødeleggelse, og det er forbudt å fjerne planter og sopp eller deler av disse fra naturreservatene. Det finnes ikke en spesifisert dispensasjonshjemmel for kunne tillate dispensasjon til vitenskapelige undersøkelser eller lignende i verneforskriften. Søknaden må derfor vurderes etter den generelle dispensasjonsbestemmelsen naturmangfoldloven (nml.) 48. Nml. 48 skal være en sikkerhetsventil for tiltak som ikke kunne forutses eller spesielle/særskilte tilfeller som ikke ble vurdert på vernetidspunktet. Bestemmelsen åpner for at det kan gis dispensasjon dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig. Verneforskriften må ikke uthules gjennom omfattende dispensasjonspraksis. Hensynet til verneverdiene skal være overordnet for eksempel næringsinteresser. Vilkåret om at tiltaket ikke strider mot formålet med vernet, eller legger grunnlaget for en utvikling som på sikt kan skade verneinteressene, innebærer at det skal vurderes om tiltaket strider med de overordnede målsettinger for verneområdet eller mot verneformålet samlet sett. Tiltak som er i strid med verneverdiene vil med få unntak også være i strid med verneformålet. Det skal vektlegges at verneformålet ikke skal svekkes ved en bit- for-bit forvaltning, og at tiltak som i seg selv ikke har negativ verdi kan generere annen uheldig virksomhet. Konsekvensene av en dispensasjon, for eksempel om andre kan tenkes å søke dispensasjon på samme grunnlag, skal vektlegges. Forvaltningsmyndigheten alltid skal vurdere nytten av et forskningsprosjekt opp mot omfanget av eventuelle inngrep eller tiltak og de ulemper som forskningen ellers medfører. Forskningsaktiviteter som ikke trenger lokaliseres til et verneområde bør kanaliseres utenfor verneområdet. Som regel bør det gis dispensasjon for tiltak som bidrar til å fremme verneverdier. Slik bruk kan betraktes som et ledd i forvaltningen som utøves for å bevare verneverdiene. Naturmangfoldloven (nml) 7 understreker at nml 8 til 12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Dette omfatter prinsipp om kunnskapsgrunnlaget, føre-varprinsippet, prinsipp om økosystemtilnærming og samlet belastning, kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver og prinsipp om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Verneformålene for områdene er gitt i de enkelte verneforskriftene, og er som følger: Urdvatn og Kallingshei naturreservat Formålet med naturreservatet er å bevare et stort og topografisk variert område med gammel og lite påvirket barskog, som er representativt for regionen. Området består av eldre bestand av gran og furu med innslag av særlig rik lauv- og blandingsskog, og partier med edellauvskog som har særlig

3 Side: 3/5 verdi for biologisk mangfold. Naturreservatet skal også ta vare på naturmiljøet i et område med en høytliggende og stor forekomst av barlind i urskogpreget granskog ved Barlindtjønn. Vardeheia naturreservat Formålet med naturreservatet er å verne et område som representerer en bestemt type natur i form av en stor og variert forekomst av lavereliggende boreonemoral-sørboreal edellauvskog og rik blandingsskog med blant annet hule eiker. Stuvåna naturreservat Formålet med naturreservatet er å bevare et område med lavereliggende, eldre, produktiv barskog med grove dimensjoner av furu og gran på middels- og høy bonitet. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i best mulig tilstand, og eventuelt videreutvikle Rubbelifjell naturreservat Formålet med naturreservatet er å bevare et stort, relativt lavtliggende gammelskogsområde. Forekomster av død og døende osp samt en sjelden og svært viktig forekomst av grov og gammel alm-lindeskog med store grove eiker ved Rubbelifjellet gir området særskilt betydning for biologisk mangfold generelt, og sjeldne og truede arter spesielt. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle Berlifjell naturreservat Formålet med naturreservatet er å bevare et stort og velarrondert, lavereliggende gammelskogområde i boreonemoral sone med stor variasjon i skogtyper. Naturreservatet inneholder truet og sjelden edelløvskog med eik, rik boreal løvskog og rik barskog. Området har særskilt betydning for biologisk mangfold i form av mange store, gamle eiketrær, mye død ved av ulik kvalitet og forekomster av en rekke trua arter knyttet til både bar- og løvskog. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i best mulig tilstand, og eventuelt videreutvikle Kjesfjell og Gaupenapen naturreservat forma av et urørt heiområde i indre Agder, med skrinne, småvokste røsslyngfuruskoger, forekomster av relativ produktiv granskog og granskogslier samt intakte utpostlokaliteter av eikeskog med forekomster av gamle, grove, småvokste og hule eikekjemper og tilhørende spesielt biomangfold av sopparter og truede arter. Eikelidalen naturreservat Formålet med naturreservatet er å bevare en sjeldent velutformet konsentrasjon av gammel fattig eikeskog med kjerneverdier knyttet til hule trær, død ved og godt med grove læger. Området har som et regionalt kjerneområde særskilt betydning for sjeldne og trua arter knyttet til skogtypen. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i best mulig tilstand, og eventuelt videreutvikle Hækjenkleiv naturreservat form av gammel og rik lågurt-eikeskog, gammel rasmark-lindeskog og gammel solvarm furuskog. Videre er formålet å verne et område som har særlig betydning for biologisk mangfold ved at det er leveområde for en rekke arter.

4 Side: 4/5 Åmtona naturreservat Formålet med naturreservatet er å bevare et område med rik, variert og gammel edelløvskog med partier med meget gammel eikeskog. Forekomster av rik, hellende, engpreget eik-lindeskog, og meget rik blandingsedelløvskog på skredjord, gir området særskilt betydning for biologisk mangfold generelt, og sjeldne og truete arter spesielt. Området representerer en spesiell utpost-forekomst for gammel eik med eik forekommende sjeldent høyt i terrenget, opp til 550 moh. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle Storåna naturreservat form av rik edelløvskog med store ospetrær, alm-lindeskog, forekomster av gammel løv- og barskog i en regionalt særegen bekkekløft, samt artsmangfoldet i naturtypene. Årdalen naturreservat Føremålet med fredinga er å ta vare på eit større samanhengjande naturområde som er lite påverka av menneskelege inngrep, og med ein variert natur som samla er representativ for midtre delar av fylket. Fylkesmannens vurdering Formålene med bevaring av de 11 ulike naturreservatene er nærmere beskrevet over i saken. Kunnskapen om dyrelivet og plantelivet i området er god og kravene i forhold til kunnskapsgrunn etter nml. 8 er oppfylt og slik at «føre-var-prinsippet» etter nml. 9 ikke har relevans i saken. I vurderingen av om det i aktuelle tilfelle bør gis tillatelse til omsøkte innsamling av sopp, legges det særlig vekt på at innsamlingen er til vitenskapelig formål og at forvaltningsmyndigheten får styrket kunnskapen om verneverdiene i naturreservatene. Videre vektlegges det at det kun skal samles inn et relativt begrenset antall prøver. Inngrepet anses som å være av begrenset omfang og det vurderes som lav risiko for at innsamlingen av disse prøvene vil medføre en belastning for verneverdiene i reservatet. Videre legges det vekt på at innsamlingen foretas i regi av Sabima, noe som ansees som et formål med stor samfunnsnytte. Videre ansees det at tiltaket på denne bakgrunn ikke strider med de overordnede målsettinger for verneområdene, det vil si de 11 ulike verneformålene for de ulike reservatene eller mot verneformålene samlet sett. Formålet med innsamlingen ansees å være i en særstilling som tilsier liten eller ingen konsekvensvirkning for fremtidig dispensasjonspraksis. Fylkesmannen mener det ikke legger grunnlaget for en utvikling som på sikt kan skade verneinteressene. Etter hva Fylkesmannen kjenner til, er ikke disse naturreservatene utsatt for annen vesentlig negativ og relevant påvirkning. Tiltaket anses å være av begrenset karakter. Prinsippet om økosystemtilnærming og samlet belastning, jf. nml 10, ansees med det som ivaretatt. For å unngå unødvendig belastning er tiltaket begrenset innenfor en bestemt tidsperiode. Prinsippet om at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver (nml 11) ansees ikke som relevant for saken, og prinsippet om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder (nml 12) anses som ivaretatt ved at gitte vilkår oppfylles.

5 Side: 5/5 Tiltaket vil etter vår vurdering ikke stride mot verneformålene eller påvirke verneverdiene nevneverdig. Fordelene med aktiviteten ansees på denne bakgrunn som større enn ulempene de vil medføre for verneområdene. Større arealer med skog som over lengre tid har vært lite eller ikke berørt av ordinær skogbruksvirksomhet øker sannsynligheten for å påtreffe de aktuelle artene. Naturreservatene fremstår derfor som vesentlig mer egna lokaliteter enn generelle skogarealer utenfor verneområdene. Vilkårene for å kunne innvilge dispensasjon med hjemmel i nml 48 ansees på denne bakgrunn som oppfylt. Informasjon om klagerett Dette er et enkeltvedtak som kan påklages innen tre uker fra meldingen om vedtaket er mottatt, jf. forvaltningsloven (fvl) 28. En eventuell klage skal fremsettes skriftlig og sendes til Fylkesmannen i Agder. Miljødirektoratet er klageinstans. Parter har med visse unntak rett til innsyn i dokumentene i saken, jf. fvl. 18 og 19. Med hilsen Katrine Skajaa Gunnarsli ( e.f. ) faggruppeleder natur Ronny Skansen seniorrådgiver Miljøvernavdelingen Dokumentet er elektronisk godkjent Kopi til: Statens naturoppsyn v/ Peter Hermansen Åmli kommune Gata ÅMLI