Tillatelse til innsamling av insekter i 3 naturreservater i Buskerud

Transkript

1 Vår dato: Vår referanse: 2018/2994 Arkivnr.: Deres referanse: Saksbehandler: Lina Sannes Eskerud Norges miljø- og biovitenskapelige universitet v/anne Sverdrup-Thygeson Innvalgstelefon: Brevet er sendt per e-post til: Tillatelse til innsamling av insekter i 3 naturreservater i Buskerud Norges miljø- og biovitenskapelige universitet v/anne Sverdrup-Thygeson søker om tillatelse til å samle inn insekter til forskning i Spålen-Katnosa, Oppkuven-Smedalen og Halvfaråsen naturreservater. Bakgrunnen for søknaden er et større forskningsprosjekt på europeisk nivå hvor en prøver å finne gode avveiinger mellom tømmerproduksjon, biologisk mangfold og friluftsliv. Bakgrunn Norges miljø- og biovitenskapelig universitet v/anne Sverdrup-Thygeson søker, i brev av 8. mai 2018, om tillatelse til å samle inn insekter til forskning i Spålen-Katnosa, Oppkuven- Smedalen og Halvfaråsen naturreservater. Søknaden gjelder den delen av Spålen-Katnosa naturreservat som ligger i Buskerud. Bakgrunnen for søknaden er et større europeisk forskingsprosjekt hvor formålet er å finne gode avveiinger mellom tømmerproduksjon, biologisk mangfold og friluftsliv («Scenarios for biodiversity and ecosystem services acknowledging health BioEssHealth»). Det er av interesse å bedre kunnskapen om insekters habitatkrav i skog, siden insekter utgjør ca. halvparten av alle arter i skogen. Det er mangel på data om insekter i mindre påvirket skog og derfor ønsker dere å samle inn data fra tre naturreservater i Buskerud, hvor skogen har fått stå i ro over lengre tid. Søker ønsker å sette opp 5 vindusfeller og 1 malaisefelle i hvert reservat for å fange flyvende insekter. I tillegg vil det måles vanlige forstlige variabler knyttet til skogstruktur. Omtrentlig plassering av fellene i hvert naturreservat er vist i kart vedlagt i søknaden. Stoffet som skal brukes i fellene er propylenglykol og er ufarlig. Væsken vil være i en lukket beholder, så større dyr enn insekter vil ikke komme til. Fellene vil settes opp i slutten av mai og tas inn i august. Det vil ikke være igjen noen spor etter fellene er tatt inn. All artsdata vil bli registrert i GBIF og vil dermed bli tilgjengelig i Artskart. Fylkesmannens vurdering Søknaden er behandlet etter verneforskriftene for Spålen-Katnosa, Oppkuven-Smedalen og Halvfaråsen naturreservater og naturmangfoldloven. Formålet med fredningen av Spålen-Katnosa naturreservatet er å bevare et forholdsvis urørt naturområde med sitt biologiske mangfold i form av naturtyper, økosystemer, arter og Telefon sentralbord: Postadresse: Postboks 1604, 3007 Drammen Internett: fax: Besøksadresse: Statens Hus, Grønland 32, Drammen Organisasjonsnr.: E-post: fmbupost@fylkesmannen.no

2 Side 2 av 5 naturlige økologiske prosesser. Området har særlig betydning for biologisk mangfold og er egenartet fordi det er et av de få gjenværende større skogområdene sentralt på Østlandet uten store tekniske inngrep. Området har særskilt naturvitenskapelig verdi ved at det har et stort mangfold av vegetasjonstyper med forekomst av flere sjeldne og truede arter av sopp, lav og moser. Ifølge verneforskriften for naturreservatet, 3 pkt. b, er dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Formålet med fredningen av Oppkuven-Smedalen naturreservat er å bevare et skogområde med alt naturlig plante- og dyreliv og med alle de naturlige økologiske prosessene. Av spesielle kvaliteter kan nevnes at området er en lite påvirket subalpin barskog i Sørøst-Norge, med en interessant vegetasjon samt at området utgjør et egenartet skoglandskap i Oslomarka. Ifølge verneforskriften for naturreservatet, IV pkt. 2, er dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, freda mot skade og ødeleggelse. Formålet med fredningen av Halvfaråsen naturreservatet er å bevare et skogområde med stor variasjon i topografi, naturtyper, arter og økologiske prosesser. Naturreservatet har store forekomster av høyproduktiv og lite påvirket sørboreal skog. Det har gammel, grovvokst gran- og furuskog, innslag av gammel ospeskog og et betydelig innslag av død ved. Området utmerker seg med et stort antall truede og sjeldne arter særlig av vedboende sopper, og det har særlig betydning for biologisk mangfold. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem. Ifølge verneforskriften for naturreservatet, 3 pkt. b, er dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Verneforskriftene har ikke unntaksbestemmelser for omsøkt aktivitet og søknaden må derfor vurderes etter den generelle dispensasjonshjemmelen, 48, i naturmangfoldloven. Fylkesmannen kan, ifølge 48 i naturmangfoldloven, gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot verne-vedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig. Ifølge naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet og vurderingen skal fremgå av beslutningen. Kunnskapsgrunnlaget som er nevnt i naturmangfoldloven 8 sier at offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal, så langt det er rimelig, bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Fylkesmannen har god kunnskap om verneverdiene i Halvfaråsen naturreservat fra registreringer i forbindelse med verneplanen. Reservatet har kjerneområder med gammel, grovvokst gran- og furuskog og innslag av gammel ospeskog, samt betydelig innslag av død ved. I Artskart fra Artsdatabanken er det registrert en rekke trua og sårbare arter, dette er i hovedsak vedboende lav og sopp. I Naturbase fra Miljødirektoratet er det registrert en viktig naturtype i området; gammel barskog. Når det gjelder den samlede belastningen på verneområdet er den relative beskjeden. Oppkuven-Smedalen naturreservat representerer et meget variert og interessant naturskogområde med stor vertikalutbredelse. Floraen i området er nokså ordinær og typisk for montane åstrakter sentralt på Østlandet. Den bratte hellingen fra toppen av Oppkuven og ned mot Oppkuvvatn har spesiell interesse på grunn av sin urskognære tilknytning. Her har en også nederst et noe rikere innslag av vegetasjon og flora. Det er registrert mange trua og

3 Side 3 av 5 sårbare arter av sopp og lav i Oppkuven-Smedalen naturreservat. Blant annet er det registrert arter som gubbeskjegg, svartsonekjuke og huldrestry som er ført opp på Norsk Rødliste for arter Fylkesmannen mener det foreligger god kunnskap om verneverdiene i Oppkuven- Smedalen NR gjennom blant annet verneplanprosessen med tilhørende naturfaglige registreringer og fagrapporter, generell kunnskap om sårbarhet for inngrep og forstyrrelser i området samt registreringer av naturtyper i Miljødirektoratets Naturbase og registrering av arter i Artsdatabankens Artskart. Den samlede belastningen på Oppkuven-Smedalen naturreservat er forholdsvis lav. Verneverdiene i Spålen Katnosa er i hovedsak knyttet til gammel barskog, og forekomster av sjeldne og truede sopp, lav og moser. I tillegg har området lite tekniske inngrep. I Naturbase fra Miljødirektoratet er det registrert naturbeitemark på Finnerudsetra hvor den ene omsøkte stien går over setervollen. I Artskart fra Artsdatabanken er det registrert en rekke truede og sårbare arter, men ingen av disse er registrert i nærheten av omsøkt område i kart. Den samlede belastningen på området er av en viss betydning. Det er et nettverk av gamle ferdsels- og drifteveier, noen koier og setrer og gamle fløtningsanlegg i verneområdet. Området er mye brukt til friluftsliv, og det er en del merkede stier og skiløyper i reservatet. Alt er enkelt tilrettelagt. Det er noe slitasje og forsøpling som følge av ferdsel, spesielt ved leirplasser rundt vannene. Det er registrert sensitiv art av rovfugl nord for det omsøkte området. Det er derfor ekstra viktig at feltarbeidet gjennomføres på en skånsom måte på betryggende avstand fra evt. reir. På bakgrunn av dette er det spesielt viktig at vi blir informert om hvor insektsfellene blir plassert ut. For Oppkuven -Smedalen og Spålen-Katnos naturreservat er det hovedsakelig kun eldre registreringer av insekter, fra før 2000 mens for Halvfaråsen er det ikke gjort noen registreringer av insekter. Slik sett vil tiltaket kunne bidra til økt kunnskap om insektsmangfoldet i området og bedre kunnskapsgrunnlagene for de tre naturreservatene Halvfaråsen, Oppkuven-Smedalen og Spålen-Katnosa. På bakgrunn av dette legger vi mindre vekt på naturmangfoldlovens 9 om føre-var-prinsippet i denne saken. Siden oppsamlingsbeholderne i fellene samles inn kun én gang i løpet av sesongen og deretter sendes til videre analyse i høst, er det ikke mulighet for å fortløpende artsbestemme av eventuelle rødlistede insektarter som blir fanget. Den omsøkte undersøkelsen vil i seg selv hovedsakelig kun påvirke individene/artene som blir fanget i fellene, og vurderes til å være av beskjedent omfang bl. a. ut fra erfaringer med insektfangst i andre områder tidligere, og at det vil pågå i en enkeltsesong. Samtidig er det ønskelig at tiltakshaver gjør en vurdering av hvordan undersøkelsen eventuelt påvirker artsgrupper av rødlistede og truede insekt som blir samlet inn, med tanke på hva de aktuelle artene for innsamling kan tåle av belastning. En slik vurdering vil være nyttig for forvaltningen av verneområdene ved eventuelle lignende søknader i fremtiden. Ved å sette vilkår om at det skal vises generell aktsomhet ovenfor vegetasjon, samt annet dyre- og fugleliv i forbindelse med feltarbeidet vurderer vi det til at tiltaket ligger innenfor det økosystemet og de aktuelle artene for innsamling kan tåle av belastning, jf. nml. 10 om «økosystemtilnærming og samlet belastning». Innsamlingen vil bli gjennomført av NINA som er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen naturforskning. En tillatelse vil dermed skape liten presedens. I tillegg til at tiltakshaver gjør en vurdering av hvordan undersøkelsen eventuelt kan påvirke artsgrupper av rødlistede og truede insekt som blir samlet inn i naturreservatene, vil vi også be tiltakshaver om å levere en rapport til Fylkesmannen med oversikt over de viktigste artsfunnene som blir gjort når resultatet fra undersøkelsene foreligger. Registreringene skal

4 Side 4 av 5 også legges inn i Artsdatabanken. Når det gjelder prinsippet i nml. 11 om at «kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver», kan ikke Fylkesmannen se at dette er relevant i denne saken. For arter oppført på Norsk rødliste skal undersøkelsene gjennomføres slik at de ikke setter en livskraftig bestand i naturreservatene i fare, jf. nml. 12 om «miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder». Plassering av feller i naturreservatet anses å omfattes av forbudet mot oppføring av varige eller midlertidige innretninger. Fellene vil være i naturreservatene i en begrenset tidsperiode, og tiltakshaver opplyser om at tiltaket ikke kreves fysiske inngrep. På bakgrunn av dette, kan vi ikke se at oppsett av vindus- og malaisefeller innebærer noen fare for skade på naturmangfoldet innenfor naturreservatet, så lenge vegetasjonen bevares i størst mulig grad. Dersom tiltakshaver under feltarbeidet skulle oppdage en rovfugllokalitet eller annet dyreliv i nærheten av hvor fellene er planlagt å settes opp som kan bli forstyrret av tiltaket, ber vi om disse områdene unngås. Uttak av virvelløse dyr omtales i naturmangfoldloven 20. Her heter det i 20, bokstav c): «Med mindre annet er bestemt, er det tillatt å utta virvelløse dyr når det ikke truer bestanden i området.» Vi viser til det ovennevnte og gjør oppmerksom på at søker eventuelt må avklare med Miljødirektoratet om det er behov for en dispensasjon. Fylkesmannens konklusjon På bakgrunn av vurderingene ovenfor vil Fylkesmannen gi søker tillatelse å samle inn insekter ved å sette ut vindus- og malaisefeller i de omsøkte naturreservatene, som beskrevet i søknaden. Tiltaket vil ikke være strid med vernevedtakenes formål og heller ikke påvirke verneverdiene nevneverdig. Det er spesielt vektlagt at resultatet av undersøkelsene vil styrke kunnskapen om verdier i området og ha nytte for forvaltningen. Vedtak Fylkesmannen i Buskerud gir Norges miljø- og biovitenskapelig universitet v/anne Sverdrup- Thygeson tillatelse til å sette opp insektsfeller i Spålen-Katnosa, Oppkuven-Smedalen og Halvfaråsen naturreservater. Tillatelsen gjelder den delen av Spålen-Katnosa naturreservat som ligger i Buskerud. Tillatelsen blir gitt på visse vilkår. Tillatelsen er gitt med hjemmel i lov av 19. juni 2009 om forvaltning av naturens mangfold, 48. Vilkår for tillatelsen: Tillatelsen gjelder fra dags dato og ut august Det kan settes ut inntil fem vindusfeller og én malaisefelle i hvert naturreservat. Fellene skal merkes med institusjon/kontaktopplysninger, og nøyaktig plassering skal angis til Fylkesmannen så snart fellene er utplassert. Fellene skal ikke plasseres i umiddelbar nærhet til turstier/-traséer. Feltarbeidet skal gjennomføres så skånsomt som mulig av hensyn til vegetasjon samt annet dyre- og fugleliv i naturreservatene. Fylkesmannen i Buskerud skal informeres om hvor insektsfellene settes ut. Når resultatet fra undersøkelsene foreligger skal det leveres en rapport til Fylkesmannen i Buskerud med oversikt over de viktigste artsfunnene, herunder antall individer av evt. rødlistearter for hvert område.

5 Side 5 av 5 Alle registreringer skal legges inn i Artsdatabankens systemer. Tillatelsen må medbringes under feltarbeidet og fremvises til oppsynet ved forespørsel. Klageadgang Vedtaket kan påklages til Miljødirektoratet innen tre uker, jamfør forvaltningsloven 28 og 29. Klagen sendes til Fylkesmannen. Klagen må inneholde opplysninger om hvilket vedtak som påklages, årsaken til klagen, hvilke endringer som ønskes og eventuelt andre opplysninger som kan ha betydning for vurdering av klagen. Partene i saken har adgang til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter. Den som klager kan be om at iverksettelsen av vedtaket utsettes. Informasjonsark om klage på forvaltningsvedtak kan lastes ned fra Miljø og klima Klageskjema. Med hilsen Helge Nordby Fagsjef Linn Myrvold Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten underskrift. Dokumentet blir bare sendt elektronisk. Kopi til: Ringerike kommune Fylkesmannen i Oppland Norsk Institutt for naturforskning v/siri Lie Olsen Sigdal kommune