Rovdyr og rovfugler. Rovdyr og rovfugler. Innholdsfortegnelse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rovdyr og rovfugler. Rovdyr og rovfugler. Innholdsfortegnelse"

Transkript

1 Rovdyr og rovfugler Innholdsfortegnelse 1) Bjørn 2) Gaupe 3) Havørn 4) Jerv 5) Kongeørn 6) Ulv Rovdyr og rovfugler Publisert av Miljødirektoratet Gaupe, jerv, bjørn og ulv er de største rovdyrene som lever på det norske fastlandet. Kongeørn er vår nest største rovfugl. Artene har en spesiell status i norsk natur og er alle oppført på den norske rødlista. En nesten voksen kongeørn er mørkebrun med hvite felter midt på vingene, og hvit basis på halen. Den får fullvoksen drakt etter 4 5 år og blir da nokså ensfarget gyllenbrun uten hvite partier. Foto: Bård Bredesen, naturarkivet.no Side 1 / 33

2 2) Gaupe 3) Havørn 4) Jerv 5) Kongeørn 6) Ulv Rovdyr og rovfugler Publisert av Miljødirektoratet Gaupe, jerv, bjørn og ulv er de største rovdyrene som lever på det norske fastlandet. Kongeørn er vår nest største rovfugl. Artene har en spesiell status i norsk natur og er alle oppført på den norske rødlista. En nesten voksen kongeørn er mørkebrun med hvite felter midt på vingene, og hvit basis på halen. Den får fullvoksen drakt etter 4 5 år og blir da nokså ensfarget gyllenbrun uten hvite partier. Foto: Bård Bredesen, naturarkivet.no Side 2 / 33

3 En nesten voksen kongeørn er mørkebrun med hvite felter midt på vingene, og hvit basis på halen. Den får fullvoksen drakt etter 4 5 år og blir da nokså ensfarget gyllenbrun uten hvite partier. Foto: Bård Bredesen, naturarkivet.no Det finnes små forekomster av brunbjørn i Hedmark, Trøndelag og Passvik, et resultat av innvandring fra relativt store bestander i Sverige, Finland og Russland. Foto: Bård Bredesen, naturarkivet.no Ulv fotografert under kontrollerte forhold i innhegning på Langedrag. Foto: Kim Abel, Naturarkivet.no Side 3 / 33

4 Ulv fotografert under kontrollerte forhold i innhegning på Langedrag. Foto: Kim Abel, Naturarkivet.no Jerv (Gulo gulo) fotografert i vill tilstand i Finland. Jerv er Skandinavias største mårdyr. I Norge er jerven et utpreget høyfjelldyr, som først og fremst livnærer seg av kadaver av rein. Foto: Bård Bredesen, Naturarkivet.no Gaupe (lynx lynx) er det eneste viltlevende kattedyret i Norge. Det er et sky skogsdyr som lever av rådyr og mindre pattedyr. Dette bildet er tatt under kontrollerte forhold. Foto: Kim Abal, Naturarkivet.no Gaupe, jerv, bjørn, ulv og kongeørn har eksistert i de nordlige deler av Europa før fangstfolk bosatte seg her. På begynnelsen av 1800 tallet ble jakten på rovdyr så effektiv at den fikk stor innvirkning på bestandene. De store rovdyrene som lever i Norge i dag er hovedsakelig deler av bestander som vi har felles med nabolandene våre Sverige, Finland og Russland. Side 4 / 33

5 Gaupe (lynx lynx) er det eneste viltlevende kattedyret i Norge. Det er et sky skogsdyr som lever av rådyr og mindre pattedyr. Dette bildet er tatt under kontrollerte forhold. Foto: Kim Abal, Naturarkivet.no Gaupe, jerv, bjørn, ulv og kongeørn har eksistert i de nordlige deler av Europa før fangstfolk bosatte seg her. På begynnelsen av 1800 tallet ble jakten på rovdyr så effektiv at den fikk stor innvirkning på bestandene. De store rovdyrene som lever i Norge i dag er hovedsakelig deler av bestander som vi har felles med nabolandene våre Sverige, Finland og Russland. Kartet viser forvaltningsområdene for bjørn, gaupe, jerv og ulv. Ulv i sør og øst i Norge Den opprinnelige ulvebestanden i Norge døde ut på 1960 tallet. Dagens ulvebestand stammer fra tre ulver av finsk russisk opprinnelse som vandret inn og etablerte seg i Sør Skandinavia på 1970 og 1980 tallet. I dag finner vi ulv hovedsakelig i sørøstlige deler av Norge ved grensen mot Sverige. Nysgjerrige ungulver kan imidlertid streife svært langt når de forlater familien og legger ut på vandring. Slike ungulver kan derfor dukke opp hvor som helst i landet, spesielt på våren og forsommeren. Ulven er en utpreget kjøtteter, og spiser stort sett byttedyrene som er tilgjengelig. Analyser viser at mer enn 95 prosent av alt kjøtt som ulven spiser, kommer fra elg. Av de fire store rovdyrene i Norge, gjør ulven minst skade på sau. Ulven står oppført som kritisk truet på den norske rødlista. Les mer om ulv Bjørnen er vårt største rovdyr Den opprinnelige norske bestanden av bjørn ble utryddet tidlig på 1900 tallet på grunn av jakt. Dagens brunbjørn i Norge lever i grenseområdene mot Sverige, Finland og Russland, og stammer også fra bjørnebestander i nabolandene våre. Bjørn som dukker opp lengre vest i Norge, er som regel unge hannbjørner på vandring. Brunbjørnen er det største rovdyret på det norske fastlandet. Den kan spise både planter, bær, insekter og dyr som elg, rein og sau. Bjørnen står oppført som sterkt truet på den norske rødlista. Les mer om bjørn Europas største ville kattedyr Skogsdyret gaupe er utbredt over store deler av Europa og Asia. I Norge har antallet gauper økt siden slutten av 1950 årene, og i dag finnes gaupa over store deler av landet. De tetteste bestandene finner vi på Østlandet og i Midt Norge. Gaupa er en svært effektiv jeger og lever hovedsakelig av byttedyr den har drept selv. Gaupa er Europas største ville kattedyr. Gaupa ble fredet i Norge i 1992, men det ble åpnet for kvotejakt i Gaupa står oppført som sterkt truet på den norske rødlista. Les mer om gaupe Jerv i fjellområdene Jerven var tidligere utbredt i store deler av Norge, men på første halvdel av 1900 tallet ble den utryddet flere steder. I dag finnes den først og fremst i fjellområdene langs grensa mot Sverige og Finland, fra Hedmark og nordover. Det finnes også en mindre bestand i sørvest vest for Østerdalen. Jerven dreper ofte mer enn den spiser for å lagre overskuddsbyttet til senere. Om vinteren spiser jerven hovedsakelig reinsdyr som den enten har funnet døde eller drept selv. Jerven ble fredet i Sør Norge i 1973, og i hele landet i Jerven står oppført som sterkt truet på den norske rødlista. Les mer om jerv Kongeørn i store deler av Norge Kongeørn har en vid utbredelse på den nordlige halvkule. I Norge hekker den i alle fylker bortsett fra Vestfold, Østfold og Oslo og Akershus. Kongeørn ble fredet i Norge i 1968 etter dette har antallet kongeørn økt. Kongeørna spiser hovedsakelig fugl og pattedyr. Kongeørn står oppført i kategorien livskraftig på den norske rødlista. Les mer om kongeørn og havørn Side 5 / 33

6 sterkt truet på den norske rødlista. Les mer om jerv Kongeørn i store deler av Norge Kongeørn har en vid utbredelse på den nordlige halvkule. I Norge hekker den i alle fylker bortsett fra Vestfold, Østfold og Oslo og Akershus. Kongeørn ble fredet i Norge i 1968 etter dette har antallet kongeørn økt. Kongeørna spiser hovedsakelig fugl og pattedyr. Kongeørn står oppført i kategorien livskraftig på den norske rødlista. Les mer om kongeørn og havørn Kvotejakt, lisensfelling og skadefelling Bestanden av gaupe er det eneste rovdyret hvor bestanden reguleres gjennom kvotejakt. Kvotejakt er ordinær jakt på et bestemt antall individer. Jerv, bjørn og ulv reguleres gjennom lisensfelling, hvor myndighetene setter en kvote for antallet som kan felles. Målet med fellingen er å redusere skade på bufe og tamrein. Bestandene må være store nok til at det er forsvarlig å regulere bestanden gjennom lisensfelling. Skadefelling har som mål å ta ut enkeltindivider som gjør skade på bufe eller tamrein, men handler ikke om å regulere bestander. Rovvilt og husdyr Norge har et selvstendig ansvar for å ta vare på bestandene av gaupe, jerv, bjørn, ulv og kongeørn. Dagens rovviltpolitikk skal både sikre bærekraftige bestander av rovviltartene og en aktiv og allsidig bruk av utmarksressursene våre. Bruk av forebyggende og konfliktdempende tiltak skal bidra til å redusere tapene av husdyr og tamrein. For sau benyttes tiltak som for eksempel: rovdyrsikre/rovdyravvisende gjerder tidlig nedsanking, hvor sauene hentes inn fra utmarksbeite tidligere om høsten intensiv gjeting bruk av vokterhunder bruk av nattkve, det vil si inngjerding av sauene om natta Tamreinen er mest sårbar for rovdyr i perioden rundt kalvingen. Å la kalvingen skje i hegn, har vist seg å være et forebyggende tiltak som kan ha god effekt for å redusere tapet. 1. Bjørn Publisert av Miljødirektoratet På midten av 1800 tallet fantes det rundt brunbjørner i Skandinavia. Omtrent 3000 av dem levde i Norge de fleste i Telemark, Agder og på Nord Vestlandet. I dag finnes bjørnen hovedsakelig i grenseområdene mot Sverige, Finland og Russland. Side 6 / 33

7 bruk av vokterhunder bruk av nattkve, det vil si inngjerding av sauene om natta Tamreinen er mest sårbar for rovdyr i perioden rundt kalvingen. Å la kalvingen skje i hegn, har vist seg å være et forebyggende tiltak som kan ha god effekt for å redusere tapet. 1. Bjørn Publisert av Miljødirektoratet På midten av 1800 tallet fantes det rundt brunbjørner i Skandinavia. Omtrent 3000 av dem levde i Norge de fleste i Telemark, Agder og på Nord Vestlandet. I dag finnes bjørnen hovedsakelig i grenseområdene mot Sverige, Finland og Russland. Denne bjørnen er fotografert i vill tilstand på grensen mellom Finland og Russland. Foto: Bård Bredesen, Naturarkivet.no Side 7 / 33

8 Denne bjørnen er fotografert i vill tilstand på grensen mellom Finland og Russland. Foto: Bård Bredesen, Naturarkivet.no Bjørn fotografert i et skog og myrlandskap på grensen mellom Finland og Russland. Foto Bård Bredesen, naturarkivet.no Typiske spor etter bjørn langs en elvebredd. Foto: Bård Bredesen, Naturarkivet.no Side 8 / 33 Bjørnemøkka viser at dyret spiser mye bær om høsten. Overvåking av bjørnebestanden er krevende. For å få bedre oversikt samles bjørnemøkk og

9 Typiske spor etter bjørn langs en elvebredd. Foto: Bård Bredesen, Naturarkivet.no Bjørnemøkka viser at dyret spiser mye bær om høsten. Overvåking av bjørnebestanden er krevende. For å få bedre oversikt samles bjørnemøkk og bjørnehår inn for DNA analyser. Ved hjelp disse analysene får vi informasjon om kjønn og individ. Ut fra informasjon om hvor store områder binner bruker, og alderssammensetningen hos bjørnebestanden kan forskerne anslå hvor mange familiegrupper av bjørn vi har. Foto: Bård Bredesen, naturarkivet.no Det finnes små forekomster av brunbjørn i Hedmark, Trøndelag og Passvik som er et resultat av innvandring fra relativt store bestander i Sverige, Finland og Russland. Dette bildet er tatt ved utlagt åte. Foto: Bård Bredesen, Naturarkivet.no TILSTAND Bestandsmålet for bjørn ikke oppnådd Side 9 / 33 Stortinget har bestemt at det skal fødes 13 ungekull i Norge hvert år. Rovdata har beregnet at det ble født seks bjørnekull i 2016.

10 Finland og Russland. Dette bildet er tatt ved utlagt åte. Foto: Bård Bredesen, Naturarkivet.no TILSTAND Bestandsmålet for bjørn ikke oppnådd Stortinget har bestemt at det skal fødes 13 ungekull i Norge hvert år. Rovdata har beregnet at det ble født seks bjørnekull i Bjørnekullene beregnes ut fra DNA analyser av ekskrementer og hår, fordi det er svært vanskelig å registrere bjørnunger ute i naturen. Binnene forlater hiet seint om våren med ungene, ofte etter at snøen er borte. Det kan også være vanskelig å avgjøre hvilket år ungene er født. 125 bjørner i Norge i 2016 I 2016 viste DNA analysene at det var minst 125 bjørner i Norge. 51 av dem var hunner og 74 var hanner. Fordi det er vanskelig å registrere alle bjørnene, trenger vi en systematisk innsamling gjennom flere år for å få god oversikt over bjørnebestanden i Norge. Grafen under viser utviklingen i bjørnebestanden i Norge de siste årene. Antall bjørn i Norge Fordelt på hanner, hunner og ungekull Antall Hann 2012 Hunn Kilde: Rovdata 2013 Nasjonalt mål for ungekull Ungekull Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) Kartene under viser hvor de ulike bjørnene ble registrert i Norge i 2016, og gir samtidig et godt bilde av utbredelsen av bjørn i Norge. Side 10 / 33

11 Kilde: Rovdata Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) Kartene under viser hvor de ulike bjørnene ble registrert i Norge i 2016, og gir samtidig et godt bilde av utbredelsen av bjørn i Norge. To ulike bjørnebestander Bjørnene som lever i Norge hører til to ulike bestander: i Finnmark er bjørnen en del av en norsk/finsk/russisk bestand i andre deler av landet stammer bjørnen fra en felles skandinavisk bestand I Norge er binner nesten utelukkende blitt registrert i grenseområdene mot Sverige, Finland og Russland. Unge hannbjørner kan derimot vandre langt og dukke opp hvor som helst på fastlandet i Norge. PÅVIRKNING Jakt utryddet nesten bjørnen i Norge I ble det skutt bjørn per år i Norge. Intens jakt både i Norge og Sverige førte til at bjørnebestanden tidlig i forrige århundre nesten var utryddet i størsteparten av området. I Norge varte en skuddpremieordning for bjørn fram til Brunbjørnen er kategorisert som sterkt truet på den norske rødlista. TILTAK Fredet i 1973 I 1932 ble bjørnen fredet i hi perioden om vinteren. I 1973 ble den totalfredet i Norge. Bjørn er oppført på Bern-konvensjonens liste over ville dyr i Europa som skal beskyttes mot jakt og fangst. Bjørnen er også ført opp i CITES-konvensjonen, som regulerer den internasjonale handelen med truede ville dyr og planter. Kartet viser forvaltningsområder for bjørn. Klikk deg rundt i kartet for å utforske nærmere. Lisensfelling og skadefelling I dag felles bjørn gjennom lisens- og skadefelling. Målet er å stanse eller forhindre skader på bufe eller tamrein. Lisensfelling er det viktigste tiltaket for å regulere bjørnebestanden i områder hvor det er fastsatt at vi ikke skal ha årlige ungekull Side 11 / 33 av bjørn. Det vil si at det åpnes for felling av et bestemt antall bjørner.

12 CITES-konvensjonen, som regulerer den internasjonale handelen med truede ville dyr og planter. Kartet viser forvaltningsområder for bjørn. Klikk deg rundt i kartet for å utforske nærmere. Lisensfelling og skadefelling I dag felles bjørn gjennom lisens- og skadefelling. Målet er å stanse eller forhindre skader på bufe eller tamrein. Lisensfelling er det viktigste tiltaket for å regulere bjørnebestanden i områder hvor det er fastsatt at vi ikke skal ha årlige ungekull av bjørn. Det vil si at det åpnes for felling av et bestemt antall bjørner. I slike områder vil også terskelen for skadefelling av enkelte bjørner som tar sau eller rein, være lav. Overvåking av bjørnebestanden Bjørnebestanden overvåkes hovedsakelig gjennom at bjørneekskrementer og bjørnehår samles inn og analyseres for DNA. Overvåkingen blir utført gjennom det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt, hvor Rovdata er ansvarlig. Overvåkingen sikrer detaljert informasjon og kunnskap om geografisk utbredelse av bjørn og størrelsen på bestanden. Arbeidet med DNA-analyser i registreringsarbeidet startet som et prosjekt i Elgjegere og Statens naturoppsyn samlet da inn ekskrementer fra bjørn. Fra 2009 ble prosjektet utvidet til årlige innsamlinger og analyser av ekskrementer og hårprøver over hele landet. Se brosjyre om innsamling av bjørneekskrementer til DNA analyser DNA analysene gjør det mulig å slå fast hvilken bjørn prøven stammer fra og hvilket kjønn den har. Vi kan også finne ut hvor store områder binner bruker og alderssammensetning i bjørnebestanden, Denne informasjonen blir brukt til å beregne hvor mange kull med bjørnunger som mest sannsynlig er født i Norge hvert år. Det er Rovdata som gjør beregningene og publiserer overvåkingsresultatene i april hvert år. Les mer om overvåking av bjørn hos rovdata.no Bjørn > Finnes over store deler av Nord-Amerika, Europa og Nord-Asia. Ligger i hi om vinteren, i mellom 5 7 måneder. Under vintersøvnen senkes pulsen og bjørnen reduserer forbrenningen. Bjørnen kan godt våkne opp i løpet av vinteren og bevege seg før den legger seg for å sove videre. Veier kg og blir inntil 2,8 meter lang, mankehøyde inntil 1,5 meter. Lever i inntil 30 år. Lever av planter, bær, insekter, elg, rein, sau. 2. Gaupe Publisert av Miljødirektoratet Gaupa er utbredt i store deler av Nord Europa, men har sitt hovedleveområde i Norge, Sverige og den nordvestre delen av Finland. Disse landene har derfor både et selvstendig og et felles forvaltningsansvar for Side 12 / 33 arten, som beveger seg uavhengig av landegrensene.

13 Lever av planter, bær, insekter, elg, rein, sau. 2. Gaupe Publisert av Miljødirektoratet Gaupa er utbredt i store deler av Nord Europa, men har sitt hovedleveområde i Norge, Sverige og den nordvestre delen av Finland. Disse landene har derfor både et selvstendig og et felles forvaltningsansvar for arten, som beveger seg uavhengig av landegrensene. Gaupe er det eneste viltlevende kattedyret i Norge. Det er et sky skogsdyr som i hovedsak lever av rådyr og mindre pattedyr, men som også kan ta sau og rein. Dette bildet er tatt under kontrollerte forhold. Foto: Bård Bredesen, naturarkivet.no Bilde av gaupe, tatt under kontrollerte forhold. Foto: Kim Abel, naturarkivet.no TILSTAND 55,5 ungekull av gaupe Side 13 / 33

14 Bilde av gaupe, tatt under kontrollerte forhold. Foto: Kim Abel, naturarkivet.no TILSTAND 55,5 ungekull av gaupe Rundt 1850 var gaupe vanlig over store deler av Norge, med unntak av Vestlandet og Nord-Norge. Utbredelsen ble antagelig redusert utover på 1800 tallet, og rundt var det bare restbestander av gaupe igjen. Dette gjaldt også i Sverige. I 1950 og 60 årene kom gaupa igjen tilbake til flere av de områdene. Den inntok også nye områder og spredte seg nordover både i Norge og Sverige. I dag finnes gaupe i faste bestander av gaupe over hele fastlandet av Norge. Unntaket er vestlandsfylkene, hvor det bare finnes sporadiske bestander. Etableringen av ynglende gaupe i Finnmark skjedde trolig først i Kartet under viser hvor vi har registrert familiegrupper av gaupe i Norge i Hver sirkel representerer en familiegruppe, som består av en gaupemor og én eller flere årsgamle unger. Bestandsmålet er ikke oppnådd I 2017 ble det registrert 55,5 ungekull av gaupe i Norge før kvotejakta. I dette talet inngår ungekull i grenserevir som er delt med Sverige. Ungekull i grenserevir teller med ein faktor på 0,5 og er forklaringen på at verdien er et decimaltall. 55,5 ungekull tilsvarer omtrent 330 individer. Det nasjonale målet på 65 ynglinger eller ungekull ble derfor ikke oppnådd i Antall familiegrupper av gaupe 100 Side 14 / 33

15 I 2017 ble det registrert 55,5 ungekull av gaupe i Norge før kvotejakta. I dette talet inngår ungekull i grenserevir som er delt med Sverige. Ungekull i grenserevir teller med ein faktor på 0,5 og er forklaringen på at verdien er et decimaltall. 55,5 ungekull tilsvarer omtrent 330 individer. Det nasjonale målet på 65 ynglinger eller ungekull ble derfor ikke oppnådd i Antall familiegrupper av gaupe 100 Antall Familiegrupper Kilde: Rovdata Nasjonalt mål Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) PÅVIRKNING Fredning og kvotejakt I 1930 årene var gaupa nær å bli utryddet i Norge på grunn av helårsjakt og skuddpremier. Den statlige skuddpremieordningen på gaupe ble avviklet i 1980, og i 1992 ble gaupa fredet i Sør Norge, inntil kvotejakten ble innført i I dag er kvotejakt det viktigste virkemiddelet til regulering av gaupebestanden. Kvotejakt på gaupe er ordinær jakt med hjemmel i viltloven. Kvoten fastsettes av rovviltnemnda i hver forvaltningsregion dersom bestandsmålet er nådd for arten i regionen. Miljødirektoratet kan fatte vedtak om kvote dersom bestandsmålet ikke er oppnådd. TILTAK Internasjonale avtaler og overvåking Gaupa står oppført på Bern-konvensjonens liste III. Den er også oppført i vedlegg II i konvensjonen om internasjonal handel med truede dyre- og plantearter (CITES). Sikre bærekraftig bestand og allsidig bruk av utmarksressurser Dagens rovviltpolitikk skal sikre en bærekraftig bestand av gaupe, en fortsatt aktiv og allsidig bruk av utmarksressursene og et levende lokalsamfunn. Forvaltningen skal vektlegge hensynet til ulike interesser forskjellig i ulike områder. Forebyggende og konfliktdempende tiltak skal bidra til å redusere tapene av bufe og tamrein. Forvaltningsområder for gaupe. Klikk deg rundt i kartet for å utforske nærmere. Overvåking av gaupebestanden Gaupebestanden i Norge blir overvåket ved å registrere antall familiegrupper med gaupe hvert år. Registreringene blir hovedsakelig utført av lokale personer på snøføre og rapportert inn til Statens naturoppsyn (SNO). SNO har ansvaret for oppfølging og feltkontroll av rovviltobservasjoner. I tillegg til registreringen av familiegrupper, blir utviklingen i bestanden også fulgt ved å telle gaupespor over fastlagte takseringslinjer i terrenget i deler av landet. Norges Jeger- og Fiskerforbund har ansvaret for registreringene av spor langs linjene. Side 15 / 33 Overvåking av gaupebestanden blir utført gjennom det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt. Rovdata er ansvarlig for gjennomføringen av programmet.

16 Overvåking av gaupebestanden Gaupebestanden i Norge blir overvåket ved å registrere antall familiegrupper med gaupe hvert år. Registreringene blir hovedsakelig utført av lokale personer på snøføre og rapportert inn til Statens naturoppsyn (SNO). SNO har ansvaret for oppfølging og feltkontroll av rovviltobservasjoner. I tillegg til registreringen av familiegrupper, blir utviklingen i bestanden også fulgt ved å telle gaupespor over fastlagte takseringslinjer i terrenget i deler av landet. Norges Jeger- og Fiskerforbund har ansvaret for registreringene av spor langs linjene. Overvåking av gaupebestanden blir utført gjennom det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt. Rovdata er ansvarlig for gjennomføringen av programmet. Gaupe > Medlem av kattefamilien Opptil 120 centimeter lang, mankehøyde ca Lever i opptil 14 år Spiser rådyr, hare, skogsfugl, rein, rødrev, smågnagere og sau 3. Havørn Publisert av Miljødirektoratet Havørnen hekker langs kysten fra Vest Agder til Sør Varanger i Finnmark. På slutten av 1800 tallet forsvant havørnen som hekkefugl i det meste av Vest Europa. Etter at den ble fredet i 1968, har havørnbestanden tatt seg opp og blitt livskraftig i Norge. Havørnen er vår største rovfugl og kan ha et vingespenn på opptil 2,65 meter. Foto: Kim Abel, Naturarkivet.no Side 16 / 33

17 rein, rødrev, smågnagere og sau 3. Havørn Publisert av Miljødirektoratet Havørnen hekker langs kysten fra Vest Agder til Sør Varanger i Finnmark. På slutten av 1800 tallet forsvant havørnen som hekkefugl i det meste av Vest Europa. Etter at den ble fredet i 1968, har havørnbestanden tatt seg opp og blitt livskraftig i Norge. Havørnen er vår største rovfugl og kan ha et vingespenn på opptil 2,65 meter. Foto: Kim Abel, Naturarkivet.no Havørn livnærer seg i stor grad av døde dyr, her en rødrev. Foto: Bård Bredesen, Naturarkivet.no TILSTAND Første hekking på 126 år i 2008 Før den ble fredet i 1968, forsvant havørnen fra hekkeområdet fra Hordaland til svenskegrensa. Fra midten av 1970 tallet har bestanden økt både i størrelse og utbredelse. Hekkeområdet har gradvis utvidet seg mot sør, og bestanden har dels nådd sitt metningspunkt fra Nord Trøndelag og nordover til Troms. Havørnen ser også ut til å etter hvert kunne etablere seg i Østfold, som vil gjøre at arten igjen finnes i hele Norge. Sommeren 2008 forlot en havørnunge reiret etter vellykket hekking på Håøya i Drøbaksundet. Dette var den første hekkingen ved Oslofjorden på 126 år par anslått Side 17 / 33

18 Før den ble fredet i 1968, forsvant havørnen fra hekkeområdet fra Hordaland til svenskegrensa. Fra midten av 1970 tallet har bestanden økt både i størrelse og utbredelse. Hekkeområdet har gradvis utvidet seg mot sør, og bestanden har dels nådd sitt metningspunkt fra Nord Trøndelag og nordover til Troms. Havørnen ser også ut til å etter hvert kunne etablere seg i Østfold, som vil gjøre at arten igjen finnes i hele Norge. Sommeren 2008 forlot en havørnunge reiret etter vellykket hekking på Håøya i Drøbaksundet. Dette var den første hekkingen ved Oslofjorden på 126 år par anslått Dagens havørnbestand i Norge er anslått til mellom par. Anslaget er beregnet ut fra reirplassene vi kjenner og ut fra beregninger om avstanden mellom territorier der havørnen ferdes. Territoriene består av flere reirplasser, og det kan i noen tilfeller være usikkert hvilke reir som tilhører ett bestemt territorium. Norge har mer enn 50 prosent av Europas samlede havørnbestand og derfor et internasjonalt ansvar for å ta vare på havørnen. PÅVIRKNING Fra miljøgifter og jakt til vindmøller I den første halvdelen av 1900 tallet var jakt og miljøgifter viktige årsaker til nedgangen i havørnbestanden. Miljøgiften DDT reduserte eggskalltykkelse og ga svikt i reproduksjonen. Mennesker som forstyrrer hekkeplassene, spesielt tidlig i hekkeperioden, kan også påvirke havørnas evne til å reprodusere seg. Vindkraft langs kysten har blitt en større trussel mot havørnen de siste årene. Smøla vindpark på øya Smøla i Møre og Romsdal var Europas største vindpark da den åpnet i Smøla har også verdens tetteste havørnbestand, og flere havørner er drept fordi de flyr inn i rotorbladene på de store vindmøllene. TILTAK Fredning av havørn og forbud mot miljøgift Havørnen ble fredet i Miljøgiften DDT ble forbudt med få unntak i Flere ting kan bidra til at færre havørn dør i møte med vindmøller: vindturbiner kan legges utenfor hekkeplasser vindturbiner kan stenges om våren når havørnaktiviteten i lufta er størst det kan også ha en effekt å gjøre rotorbladene mer synlig med farge eller lys Havørn > Den største rovfuglen i Norge og Nord-Europa og den fjerde største ørnen i verden En av flere rovfugler i haukefamilien Mellom 87 og 100 cm lang. Voksne hunner kan ha et vingespenn på opptil 240 cm Lever av fisk og sjøfugl, men tar også åtsler 4. Jerv Publisert av Miljødirektoratet Side 18 / 33 Jerven var tidligere utbredt i store deler av Norge, men ble på starten av 1900 tallet utryddet flere steder. De

19 Lever av fisk og sjøfugl, men tar også åtsler 4. Jerv Publisert av Miljødirektoratet Jerven var tidligere utbredt i store deler av Norge, men ble på starten av 1900 tallet utryddet flere steder. De siste årene har bestanden økt nord i landet, mens den har holdt seg relativt stabil i resten av landet. Jerv (Gulo gulo) fotografert i vill tilstand i Finland. Jerv er Skandinavias største mårdyr. I Norge er jerven et utpreget høyfjelldyr, som først og fremst livnærer seg av kadaver av rein. Foto: Bård Bredesen, Naturarkivet.no TILSTAND Bestandsmålet for jerv er nådd I 2016 ble det registrert 50 valpekull av jerv i Norge. Det nasjonale bestandsmålet for jerv er på 39 årlige kull. Bestanden i 2016 var derfor over målet. Kvalpekull av jerv 80 Antall ynglinger Side 19 / 33

20 Bestandsmålet for jerv er nådd I 2016 ble det registrert 50 valpekull av jerv i Norge. Det nasjonale bestandsmålet for jerv er på 39 årlige kull. Bestanden i 2016 var derfor over målet. Kvalpekull av jerv 80 Antall ynglinger Kull der tispa og/eller valpene er avlivet Kilde: Rovdata Kull 2016 Nasjonalt mål Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) Kartet under gir en oversikt over registrerte valpekull med jerv i Norge i Hver sirkel representerer et kull. Side 20 / 33

21 Kull der tispa og/eller valpene er avlivet Kilde: Rovdata Kull Nasjonalt mål Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) Kartet under gir en oversikt over registrerte valpekull med jerv i Norge i Hver sirkel representerer et kull. Rundt 350 voksne jerver i Norge Hvor mange jerv som lever i Norge beregnes på grunnlag av data fra Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt hvert år. I 2016 ble vinterbestanden beregnet til å bestå av om lag 350 voksne individer på landsbasis. Beregningen tar utgangspunkt i hvor mange valpekull med jerv som er registrert de tre siste årene. Den skandinaviske jervepopulasjonen består av tre delbestander: en sørvestlig bestand av jerv vest for Østerdalen en stor østlig bestand av jerv øst og nord for Østerdalen, som inkluderer jerv fra Nordland og Nord Trøndelag en delbestand av jerv i Troms, Finnmark og Nord-Finland PÅVIRKNING Jerven utryddet enkelte steder på grunn av jakt Omfattende jakt førte til at jervebestanden i Sør Norge gikk sterkt tilbake i første halvdel av 1900 tallet. Noen steder ble jerven helt Side 21 / 33 utryddet. Vinteren ble ti jerver felt i Jotunheimen, og dermed var trolig den siste rest av ynglende jerv i Sør Norge på den tiden utryddet.

22 PÅVIRKNING Jerven utryddet enkelte steder på grunn av jakt Omfattende jakt førte til at jervebestanden i Sør Norge gikk sterkt tilbake i første halvdel av 1900 tallet. Noen steder ble jerven helt utryddet. Vinteren ble ti jerver felt i Jotunheimen, og dermed var trolig den siste rest av ynglende jerv i Sør Norge på den tiden utryddet. Fredet i 1973 Den sterke tilbakegangen i jervebestanden gjorde at jerven ble fredet i Sverige i 1968 og i Sør Norge i Fredningen var sannsynligvis en direkte årsak til at jerven etablerte seg i Rondane Snøhetta området i Dette var et område hvor jerven ikke hadde hatt fast bestand på mer enn 50 år. Ynglende tisper har senere også etablert seg i fjellområder i nærheten. Siden 1970 tallet har bestanden av jerv økt både i Nord Norge, Trøndelag og i fjellområder i Sør Norge. TILTAK Lisensfelling og forebyggende tiltak Jervbestanden har blitt regulert gjennom lisensfelling siden 1990 tallet. I områder hvor det er fastsatt at det ikke skal være ynglinger av jerv, vil lisensfelling være det viktigste tiltaket for å regulere bestanden. Kartet viser forvaltningsområder for jerv. Klikk deg rundt i kartet for å utforske nærmere. Forebyggende og konfliktdempende tiltak I områder som er prioritert for bufe og tamrein, skal forebyggende og konfliktdempende tiltak bidra til å redusere tapene av bufe og tamrein. Eksempler på virkemidler er: rovdyrsikre gjerder tidlig nedsanking, hvor sauene hentes inn fra utmarksbeite tidligere om høsten intensiv gjeting bruk av gjeterhund bruk av nattkve, det vil si inngjerding av sauene om natta Overvåking av jerv Jervebestanden overvåkes gjennom det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt. Rovdata er ansvarlig for overvåkingen. Jervebestanden i Norge blir overvåket ved å registrere hvor mange valpekull det blir født hvert år, og ved å analysere DNA fra innsamlede ekskrementer og hår fra jerv. Les mer om overvåking av jerv hos rovdata.no Oppført på Bernkonvensjonens liste II Jerv står på Bern-konvensjonens liste II, som vil si at land som har undertegnet Bernkonvensjonen forplikter seg til å frede arten og å sikre dens leveområder. Jerv > Del av mårfamilien Lever i fjell, på tundra og i nordlige skogsområder både i Eurasia og i Nord-Amerika Har store leveområder i forhold til andre rovdyr på samme størrelse. Områdene kan variere fra kvadratkilometer til kvadratkilometer Kan bli fra 8-18 kilo og inntil 85 Side 22 / 33

23 Les mer om overvåking av jerv hos rovdata.no Oppført på Bernkonvensjonens liste II Jerv står på Bern-konvensjonens liste II, som vil si at land som har undertegnet Bernkonvensjonen forplikter seg til å frede arten og å sikre dens leveområder. Jerv > Del av mårfamilien Lever i fjell, på tundra og i nordlige skogsområder både i Eurasia og i Nord-Amerika Har store leveområder i forhold til andre rovdyr på samme størrelse. Områdene kan variere fra kvadratkilometer til kvadratkilometer Kan bli fra 8-18 kilo og inntil 85 cm lang Lever i inntil 17 år Spiser rein, elg (åtsel), hare, bever, smågnagere, fugl og sau 5. Kongeørn Publisert av Miljødirektoratet Kongeørn hekker over det meste av Norge, med unntak av i lavlandet i Sørøst Norge. Bestanden har trolig vært tilnærmet stabil de siste 20 årene. I 2010 ble arten tatt ut av rødlista for truede arter. En nesten voksen kongeørn er mørkebrun med hvite felter midt på vingene, og hvit basis på halen. Den får fullvoksen drakt etter 4 5 år og blir Side 23 / 33 da nokså ensfarget gyllenbrun uten hvite partier. Foto: Bård Bredesen, naturarkivet.no

24 Spiser rein, elg (åtsel), hare, bever, smågnagere, fugl og sau 5. Kongeørn Publisert av Miljødirektoratet Kongeørn hekker over det meste av Norge, med unntak av i lavlandet i Sørøst Norge. Bestanden har trolig vært tilnærmet stabil de siste 20 årene. I 2010 ble arten tatt ut av rødlista for truede arter. En nesten voksen kongeørn er mørkebrun med hvite felter midt på vingene, og hvit basis på halen. Den får fullvoksen drakt etter 4 5 år og blir da nokså ensfarget gyllenbrun uten hvite partier. Foto: Bård Bredesen, naturarkivet.no En kongeørn flyr lavt over Hardangervidda, på jakt etter bytte. Foto: Sigve Reiso, naturarkivet.no Side 24 / 33

25 En nesten voksen kongeørn er mørkebrun med hvite felter midt på vingene, og hvit basis på halen. Den får fullvoksen drakt etter 4 5 år og blir da nokså ensfarget gyllenbrun uten hvite partier. Foto: Bård Bredesen, naturarkivet.no En kongeørn flyr lavt over Hardangervidda, på jakt etter bytte. Foto: Sigve Reiso, naturarkivet.no Kongeørna er en allsidig jeger som bl a livnærer seg av ender, hare, rev og hønsefugl, men også i stor grad åtsler. Bildet er tatt ved utlagt åte. Foto: Bård Bredesen, naturarkivet.no TILSTAND Stabil bestand av kongeørn Bestanden av kongeørn oppgis i par eller territorier. Hvert par har sitt territorium som de forsvarer mot andre kongeørner. Bestanden av kongeørn har vært tilsynelatende stabil over lengre tid i hele landet. I Norge hekker kongeørn i skog og fjelltrakter og på øyer langs kysten særlig fra Møre og Romsdal og nordover. Fjellnære Side 25 / 33

26 TILSTAND Stabil bestand av kongeørn Bestanden av kongeørn oppgis i par eller territorier. Hvert par har sitt territorium som de forsvarer mot andre kongeørner. Bestanden av kongeørn har vært tilsynelatende stabil over lengre tid i hele landet. I Norge hekker kongeørn i skog og fjelltrakter og på øyer langs kysten særlig fra Møre og Romsdal og nordover. Fjellnære skogsområder er svært viktige leveområder for kongeørnen. Voksne kongeørner er stort sett standfugler som holder seg i territoriet sitt året rundt. I 2008 ble hekkebestanden av kongeørn i Norge beregnet til mellom 1176 og 1454 par. Bestandstallene er basert på flere anslag og må derfor behandles med varsomhet. I 2015 estimerte Rovdata at 963 ( ) av de totalt 1260 kongeørnterritoriene som er registrert i Rovbase var okkupert i løpet av siste femårsperiode ( ). Les mer om beregning av kongeørnbestanden i NINA rapport PÅVIRKNING Reduserte leveområder Kongeørnen trenger uforstyrrede hekkeplasser og store territorier og er derfor sårbar for oppdeling og reduksjon av leveområder. Inngrep som veibygging, bebyggelse, kraftledninger, vindmølleparker og vassdragsreguleringer kan påvirke bestanden av kongeørn i Norge. Kongeørn er spesielt følsom for forstyrrelser i perioden den legger egg. Denne perioden kan ofte sammenfaller med påskeutfarten, og hekkingen kan mislykkes. TILTAK Bestanden skal opprettholdes Kongeørn står på Bonn-konvensjonens liste II, som vil si at land som har undetegnet konvensjonen forplikter seg til å frede arten og å sikre dens leveområder. I 2004 bestemte Stortinget at bestanden av kongeørn skulle opprettholdes på dagens nivå i alle rovviltregioner. Overvåking av kongeørnbestanden Fortsatt er det mye vi ikke vet om inngrepene som deler opp eller reduserer leveområdene til kongeørnen og hvordan dette påvirker bestanden. Bevisstgjøring og bedre kunnskap om påvirkning og forstyrrelser i hekketiden, og overvåking og oppsyn av hekkelokaliteter, er viktige tiltak for å bevare den norske kongeørnbestanden. Overvåking av kongeørn i Norge gjennomføres under det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt, og Rovdata er ansvarlig for gjennomføringen av programmet. Kongeørnen overvåkes ved å kartlegge nåværende og tidligere hekketerritorier, og gjennom en intensiv overvåking av voksenoverlevelse og ungeproduksjon i noen utvalgte områder. Kartet under viser de 12 områdene som er valgt ut for intensiv overvåking av kongeørn i Norge. De røde punktene viser TOVområder (Program for terrestrisk naturovervåking) hvor ungeproduksjonen hos kongeørn har blitt overvåket i mange år. De blå punktene er områder hvor det i tillegg er satt i verk intensivovervåking fra 2012 og Side 26 / 33

27 Kongeørnen overvåkes ved å kartlegge nåværende og tidligere hekketerritorier, og gjennom en intensiv overvåking av voksenoverlevelse og ungeproduksjon i noen utvalgte områder. Kartet under viser de 12 områdene som er valgt ut for intensiv overvåking av kongeørn i Norge. De røde punktene viser TOVområder (Program for terrestrisk naturovervåking) hvor ungeproduksjonen hos kongeørn har blitt overvåket i mange år. De blå punktene er områder hvor det i tillegg er satt i verk intensivovervåking fra 2012 og Les mer om overvåking av kongeørn på rovdata Kongeørn > Den nest største rovfuglen i Norge Hekker i store deler av Nord Amerika, Europa og østover gjennom Russland til Stillehavet, i deler av Nord-Afrika og deler av Asia sør for Russland 3,2 5,0 kilo tung og centimeter lang Kan bli inntil 32 år gammel Lever av hare, hønsefugler, rein, smågnagere og åtsel 6. Ulv Side 27 / 33

28 Lever av hare, hønsefugler, rein, smågnagere og åtsel 6. Ulv Publisert av Miljødirektoratet Den opprinnelige ulvestammen i Skandinavia døde ut i løpet av 1960 årene. Dagens bestand stammer fra tre ulver av finsk russisk opprinnelse som etablerte seg i Sør Skandinavia på 1980 og 90 tallet i tillegg til nye ulver kom vinteren og to i Den skandinaviske ulven er derfor i nær slekt, og er regnet som kritisk truet i Norge. Ulv fotografert under kontrollerte forhold i innhegning. Dyret har gått kraftig tilbake i antall som følge av jakt. Foto: Bård Bredesen, naturarkivet.no Side 28 / 33 Ulv (Canis lupus) fotografert under kontrollerte forhold i innhegning på Langedrag. På slutten av 1960 tallet var den felles svenske, nord finske og

29 Ulv fotografert under kontrollerte forhold i innhegning. Dyret har gått kraftig tilbake i antall som følge av jakt. Foto: Bård Bredesen, naturarkivet.no Ulv (Canis lupus) fotografert under kontrollerte forhold i innhegning på Langedrag. På slutten av 1960 tallet var den felles svenske, nord finske og norske bestanden trolig nede i ca dyr, og i 1973 ble ulven totalfredet i Norge. Her er det en ulv som har funnet seg en god hvilestilling. Foto: Kim Abel, naturarkivet.no Ulven er et utpreget rovdyr som jakter i flokk og som lever av større pattedyr. Elg er det vanligste byttedyret i Norden. Her er den fotografert under kontrollerte forhold i innhegning på Langedrag. Foto: Kim Abel, naturarkivet.no Side 29 / 33

30 Ulven er et utpreget rovdyr som jakter i flokk og som lever av større pattedyr. Elg er det vanligste byttedyret i Norden. Her er den fotografert under kontrollerte forhold i innhegning på Langedrag. Foto: Kim Abel, naturarkivet.no En ung ulvetispe fra Galven reviret i Sverige fotografert øst i Hedmark fylke etter at den ble merket med GPS sender i begynnelsen av Foto Lars Gangås, Statens naturoppsyn TILSTAND Den skandinaviske ulvebestanden i vekst Bestanden av ulv i Skandinavia hadde en betydelig vekst i 1990 årene, fra færre enn ti dyr til nesten hundre i Veksten har fortsatt på 2000 tallet. Bestandsutvikling for ulv i Skandinavia Antall Revirmarkerende par Kilde: Rovdata Ulveflokker Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) Den skandinaviske ulvebestanden er relativt isolert fra andre bestander. De genetiske forholdene med et ekstremt høyt innavlsnivå er en stor utfordring for forvaltningen. Slike arvemessige forhold kan avgjøre om bestanden er levedyktig på sikt. Side 30 / 33 Ulv som vandrer fra den finsk/russiske bestanden i framtida kan derfor ha stor betydning for den skandinaviske ulvebestanden.

31 Revirmarkerende par Kilde: Rovdata Ulveflokker Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) Den skandinaviske ulvebestanden er relativt isolert fra andre bestander. De genetiske forholdene med et ekstremt høyt innavlsnivå er en stor utfordring for forvaltningen. Slike arvemessige forhold kan avgjøre om bestanden er levedyktig på sikt. Ulv som vandrer fra den finsk/russiske bestanden i framtida kan derfor ha stor betydning for den skandinaviske ulvebestanden. Ulv i Skandinavia i Vinteren ble totalbestanden av ulv i Skandinavia beregnet til 430 ulver. Det ble registrert totalt 46 familiegrupper og 28 revirmarkerende par ulver ble klassifisert som helnorske. Det vil si at de ble registrert på vandring i Norge eller holdt til i revir med hele sin utstrekning innenfor Norges grenser ulver ble registrert på begge sider av grensen mot Sverige, hovedsakelig i grenserevir, men også noen få på vandring. Til sammen ble det påvist ulver med helt eller delvis tilhold i Norge. Våren 2016 ble det født valpekull i fire helnorske revir, sju kull i grenserevir og 32 kull i helsvenske revir. Totalt i Skandinavia ble det dermed født 43 valpekull i PÅVIRKNING Få naturlige fiender Dødeligheten hos ulvevalper er høy, men voksne ulver har få naturlige fiender. Sykdom, ulykker og påkjørsler kan skje, men den viktigste dødsårsaken hos ulv i Skandinavia er lovlig og ulovlig jakt. Forskning viser at ulovlig jakt er av et betydelig omfang, og i dag er ulovlig jakt på ulv en stor utfordring for å sikre en forsvarlig forvaltning av arten. Intensiv jakt gjorde at ulven ble utryddet i Norge på 1960 tallet. TILTAK Side 31 / 33

32 Dødeligheten hos ulvevalper er høy, men voksne ulver har få naturlige fiender. Sykdom, ulykker og påkjørsler kan skje, men den viktigste dødsårsaken hos ulv i Skandinavia er lovlig og ulovlig jakt. Forskning viser at ulovlig jakt er av et betydelig omfang, og i dag er ulovlig jakt på ulv en stor utfordring for å sikre en forsvarlig forvaltning av arten. Intensiv jakt gjorde at ulven ble utryddet i Norge på 1960 tallet. TILTAK Ulvebestanden overvåkes tett Ulven ble midlertidig fredet i 1971, og varig fredet 15. mai I Norsk rødliste for arter 2015 er ulv karakterisert som kritisk truet. Mål om fire til seks valpekull i Norge Norge har som nasjonalt mål at vi skal ha fire til seks årlige ungekull av ulv. Av disse skal tre ungekull være helnorske. Ungekull i grenserevir deles med Sverige og teller med en faktor på 0,5. Bestandsmålet oppnås innenfor forvaltningsområdet for ulv i Norge, men også ungekull utenfor ulvesonen teller med. Kartet viser forvaltningsområdet for ulv. Klikk deg rundt i kartet for å utforske nærmere. Overvåking av ulvebestanden For å kartlegge hvor mange ulver det er innenfor et revir og finne slektskapet mellom dem, samler vi ekskrement og hårprøver fra ulven. Innsamlingen av prøver og tradisjonell sporing og registrering av valpekull danner grunnlaget for overvåking av ulvebestanden. Les om overvåking av ulv hos Rovdata Regulering av bestanden ved lisensfelling Ulvebestandens størrelse reguleres i dag ved lisensfelling. Lisensfelling er ikke ordinær jakt, men felling som er motivert av behovet for å redusere skader på husdyr og tamrein. Dersom forvaltningen åpner for lisensfelling, fastsettes en kvote for felling av et bestemt antall individer innenfor geografisk avgrensede områder. Dersom det oppstår akutte situasjoner hvor ulv gjør skade på husdyr eller tamrein, kan forvaltningen fatte vedtak om skadefelling av den bestemte ulven som har gjort skade. Internasjonale avtaler som omfatter ulv Ulven står på Bern-konvensjonens liste II. Det vil si at land som har undertegnet Bernkonvensjonen forplikter seg til å frede arten og å sikre dens leveområder. Ulv er også ført opp i CITES-konvensjonen om internasjonal handel med truede dyre- og plantearter. Den står oppført i vedlegg II som omhandler arter det er viktig å kontrollere omsettingen av. Side 32 / 33

33 Ulven står på Bern-konvensjonens liste II. Det vil si at land som har undertegnet Bernkonvensjonen forplikter seg til å frede arten og å sikre dens leveområder. Ulv er også ført opp i CITES-konvensjonen om internasjonal handel med truede dyre- og plantearter. Den står oppført i vedlegg II som omhandler arter det er viktig å kontrollere omsettingen av. Ulv > Et sjeldent rovdyr i Skandinavia Det største medlemmet av hundefamilien Flokkadferd er karakteristisk for hundedyr, og skiller ulven fra de andre rovdyrene. De kommuniserer gjennom kroppsspråk, luktmarkering og lyder. De karakteristiske ulvehylene kan høres på rundt en mils avstand Veier kilo og er centimeter meter lang, skulderhøyde inntil 80 centimeter Lever i inntil 15 år Lever av elg, rådyr, hare, skogsfugl, sau og rein Side 33 / 33

Ulv. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components

Ulv. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components Ulv Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/rovdyr-og-rovfugler/ulv/ Side 1 / 7 Ulv Publisert 11.08.2015 av Miljødirektoratet Den opprinnelige ulvestammen i Skandinavia

Detaljer

Jerv. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 6

Jerv. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 6 Jerv Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/rovdyr-og-rovfugler/jerv/ Side 1 / 6 Jerv Publisert 15.05.2017 av Miljødirektoratet Jerven var tidligere utbredt i store deler

Detaljer

Jerv. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Jerv. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Jerv Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/rovdyr-og-rovfugler/jerv/ Side 1 / 5 Jerv Publisert 06.10.2017 av Miljødirektoratet Jerven var tidligere utbredt i store deler

Detaljer

Rovdyr og rovfugler. Rovdyr og rovfugler. Innholdsfortegnelse

Rovdyr og rovfugler. Rovdyr og rovfugler. Innholdsfortegnelse Rovdyr og rovfugler Innholdsfortegnelse 1) Bjørn 2) Gaupe 3) Havørn 4) Jerv 5) Kongeørn 6) Ulv Rovdyr og rovfugler Publisert 04.01.2017 av Miljødirektoratet Gaupe, jerv, bjørn og ulv er de største rovdyrene

Detaljer

Rovdyr og rovfugler. Rovdyr og rovfugler. Innholdsfortegnelse

Rovdyr og rovfugler. Rovdyr og rovfugler. Innholdsfortegnelse Rovdyr og rovfugler Innholdsfortegnelse 1) Bjørn 2) Gaupe 3) Havørn 4) Jerv 5) Kongeørn 6) Ulv Rovdyr og rovfugler Publisert 16.10.2018 av Miljødirektoratet Gaupe, jerv, bjørn og ulv er de største rovdyrene

Detaljer

Statusbeskrivelse og utviklingstrekk rovvilt i Nordland

Statusbeskrivelse og utviklingstrekk rovvilt i Nordland Statusbeskrivelse og utviklingstrekk rovvilt i Nordland Vedlegg til Fylkesmannens forslag til revidert forvaltningsplan for rovvilt i Nordland høringsutkast oktober 2016 Innhold 1. Bestandssituasjonen

Detaljer

WWF etterlyser plan for oppnåelse av bestandsmål for bjørn i Norge

WWF etterlyser plan for oppnåelse av bestandsmål for bjørn i Norge auror WWF etterlyser plan for oppnåelse av bestandsmål for bjørn i Norge BAKGRUNN Brunbjørnen i Norge - historikk I Norge fantes det tidligere brunbjørn (Ursus arctos) så og si over hele landet. På midten

Detaljer

Fellessak 1/18 kvote for betinget skadefelling av ulv i region 4 og 5, 2018/2019

Fellessak 1/18 kvote for betinget skadefelling av ulv i region 4 og 5, 2018/2019 Fellessak 1/18 kvote for betinget skadefelling av ulv i region 4 og 5, 2018/2019 Bakgrunn Gjennom behandlingen av St.meld. nr. 15 (2003-2004) og Innst. S. nr. 174 (2003-2004) ble det vedtatt nasjonale

Detaljer

Fjellrev. Fjellrev. Innholdsfortegnelse

Fjellrev. Fjellrev. Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Publisert 15.05.2017 av Miljødirektoratet en er et av Norges mest utrydningstruede pattedyr, men etter en nedgang de siste tjue årene har utviklingen snudd. De siste årene har et avlsprosjekt

Detaljer

Rovviltnemnden kan til enhver til endre eget vedtak om kvote for lisensfelling dersom nye opplsyninger tilsier det.

Rovviltnemnden kan til enhver til endre eget vedtak om kvote for lisensfelling dersom nye opplsyninger tilsier det. NOTAT Til: Rovviltnemnda i region 3 Fra: Sekretariatet Dato: 15.08.2013 Forslag til kvote og områder for lisensfelling av ulv i Oppland/region 3 i 2013/2014 Rovviltnemnda skal på det kommende møtet 21.

Detaljer

Fellessak 05/18 Utvidelse av kvote for betinget skadefelling av ulv i region 4 og region 5

Fellessak 05/18 Utvidelse av kvote for betinget skadefelling av ulv i region 4 og region 5 Fellessak 05/18 Utvidelse av kvote for betinget skadefelling av ulv i region 4 og region 5 Bakgrunn Gjennom behandlingen av St.meld. nr. 15 (2003-2004) og Innst. S. nr. 174 (2003-2004) ble det vedtatt

Detaljer

Regjeringens politiske plattform

Regjeringens politiske plattform Norsk mal: Startside Prioriteringer i rovviltforvaltningen 14. november 2013 Beiteseminar, Oslo Statssekretær Lars Andreas Lunde 1 Norsk mal: Tekst med kulepunkter Regjeringens politiske plattform Regjeringen

Detaljer

Søknad om skadefellingstillatelse på ulv i Enebakk - melding om vedtak

Søknad om skadefellingstillatelse på ulv i Enebakk - melding om vedtak Miljøvernavdelingen Adressater iht. liste Tordenskioldsgate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon 22 00 35 00 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no Organisasjonsnummer NO 974 761 319 Deres ref.:

Detaljer

Fjellrev. Fjellrev. Innholdsfortegnelse

Fjellrev. Fjellrev. Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Publisert 21.12.2017 av Miljødirektoratet en er et av Norges mest utrydningstruede pattedyr, men etter en nedgang de siste tjue årene har utviklingen snudd. De siste årene har et avlsprosjekt

Detaljer

Sak 4/2017: Kvotejakt på gaupe i Hedmark i 2018

Sak 4/2017: Kvotejakt på gaupe i Hedmark i 2018 Sak 4/2017: Kvotejakt på gaupe i Hedmark i 2018 Gjennom behandlingen av St.meld. nr. 15 (2003-2004) og Innst. S. nr. 174 (2003-2004) ble det vedtatt nasjonale bestandsmål for bjørn, gaupe, jerv, kongeørn

Detaljer

Sak 7/2016: Kvotejakt på gaupe i Hedmark i 2017

Sak 7/2016: Kvotejakt på gaupe i Hedmark i 2017 Sak 7/2016: Kvotejakt på gaupe i Hedmark i 2017 Gjennom behandlingen av St.meld. nr. 15 (2003-2004) og Innst. S. nr. 174 (2003-2004) ble det vedtatt nasjonale bestandsmål for bjørn, gaupe, jerv, kongeørn

Detaljer

Forslag til kvote og områder for lisensfelling av ulv i Oppland/region 3 i 2015/2016

Forslag til kvote og områder for lisensfelling av ulv i Oppland/region 3 i 2015/2016 Til: Rovviltnemnda i region 3 Fra: Sekretariatet Dato: 18.06.2015 Forslag til kvote og områder for lisensfelling av ulv i Oppland/region 3 i 2015/2016 Rovviltnemnda skal på det kommende møtet 24. juni

Detaljer

Fellessak 4/19 Kvote for betinget skadefelling av ulv i region 4 og 5, 2019/2020.

Fellessak 4/19 Kvote for betinget skadefelling av ulv i region 4 og 5, 2019/2020. Fellessak 4/19 Kvote for betinget skadefelling av ulv i region 4 og 5, 2019/2020. Bakgrunn: Gjennom behandling av St.meld. nr. 15 (2003-2004) og innst. S. nr. 174 (2003-2004) ble det vedtatt nasjonale

Detaljer

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder Sak 12/2017 Vurdering av lisensfelling av jerv og ulv i 2017/2018 Saksutredning fra sekretariatet Følgende dokumenter legges til grunn

Detaljer

Fellessak 1/19: Ny vurdering av kvote og område for lisensfelling av ulv i

Fellessak 1/19: Ny vurdering av kvote og område for lisensfelling av ulv i ROVVILTNEMNDENE I REGION 4 og 5 Fellessak 1/19: Ny vurdering av kvote og område for lisensfelling av ulv i 2018-2019 Sekretariatene i region 4 og region 5 tilrår at rovviltnemndene i region 4 og region

Detaljer

Ansvaret for formidling, drift og utvikling av Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt Morten Kjørstad Leder - Rovdata

Ansvaret for formidling, drift og utvikling av Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt Morten Kjørstad Leder - Rovdata Ansvaret for formidling, drift og utvikling av Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt Morten Kjørstad Leder - Rovdata 350 Jakt- og fellingsstatistikk for bjørn fra 1846 til jaktåret 2009/2010 300 250

Detaljer

Faggrunnlag om bestandsmål for ulv og ulvesone mulige alternative modeller

Faggrunnlag om bestandsmål for ulv og ulvesone mulige alternative modeller Faggrunnlag om bestandsmål for ulv og ulvesone mulige alternative modeller Avdelingsdirektør Torbjørn Lange Seksjonsleder Terje Bø November 2014 1 Faggrunnlag om bestandsmål for ulv og ulvesonen mulige

Detaljer

Stortingets rammer oversikt over hovedtrekkene i norsk rovviltforvaltning. Knut Morten Vangen Bodø 13. mars 2013

Stortingets rammer oversikt over hovedtrekkene i norsk rovviltforvaltning. Knut Morten Vangen Bodø 13. mars 2013 Stortingets rammer oversikt over hovedtrekkene i norsk rovviltforvaltning Knut Morten Vangen Bodø 13. mars 2013 Rovviltforvaltning - tilbakeblikk Intens jakt på gaupe, jerv, bjørn og ulv i forrige århundre

Detaljer

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder Sak 11/2016 Vurdering av lisensfelling av jerv i 2016/2017 Saksutredning fra sekretariatet Følgende dokumenter legges til grunn for saksframlegget:

Detaljer

ROVVILTNEMNDA I REGION 6 Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag

ROVVILTNEMNDA I REGION 6 Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag ROVVILTNEMNDA I REGION 6 Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag Deres ref.: Vår dato: 26.05.2016 Vår ref.: 2016/79 Arkivnr: 434.11 Adresseliste Kvote for betingede skadefellingskvoter på gaupe,

Detaljer

Rovvilt; Etter rovviltforliket

Rovvilt; Etter rovviltforliket Rovvilt; Etter rovviltforliket Foto: Uttak av jerv i Vefsn, mars 2011. Foto: SNO Fauske, 18.03.2012 Øyvind Skogstad, Fylkesmannen i Nordland Dagens rovviltforvaltning bygger på St.meld. nr 15 (2002-2003)

Detaljer

Hva kan vi forvente oss av store rovdyr og forvaltningen av disse?

Hva kan vi forvente oss av store rovdyr og forvaltningen av disse? Klima- og miljødepartementet Hva kan vi forvente oss av store rovdyr og forvaltningen av disse? Harald Askilsrud Førde, 17. mars 2017 Hvordan rovviltforvaltningen fungerer rovviltet påvirker hjortevilt

Detaljer

ROVVILTNEMNDA I REGION 6 Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag

ROVVILTNEMNDA I REGION 6 Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag ROVVILTNEMNDA I REGION 6 Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag Deres ref.: Vår dato: 20.04.2017 Vår ref.: 2017/92 Arkivnr: 434.11 Adresseliste Kvote for betingede skadefellingstillatelser på gaupe,

Detaljer

Ekstraordinært uttak av bjørn - Rana kommune

Ekstraordinært uttak av bjørn - Rana kommune Adresseliste Trondheim, 09.05.2014 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/4755 Saksbehandler: Marit Gystøl Ekstraordinært uttak av bjørn - Rana kommune Med hjemmel i Lov 19. juni

Detaljer

Avslag på søknad om skadefelling av bjørn i Lokan beitelag - Overhalla kommune

Avslag på søknad om skadefelling av bjørn i Lokan beitelag - Overhalla kommune Amund Nagelhus Skistadveien 73 7863 OVERHALLA Trondheim, 18.09.019 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 019/8003 Saksbehandler: Kjell Vidar Seljevoll Avslag på søknad om skadefelling

Detaljer

Ny forvaltningsplan i Nordland utfordringer og ulike interesser. Siv Mossleth, leder i rovviltnemnda i region 7

Ny forvaltningsplan i Nordland utfordringer og ulike interesser. Siv Mossleth, leder i rovviltnemnda i region 7 Ny forvaltningsplan i Nordland utfordringer og ulike interesser Siv Mossleth, leder i rovviltnemnda i region 7 Nordland fylke utgangspunkt Sau Ca 220 000 sau og lam Sentral næring i flere distriktskommuner

Detaljer

Kongeørn. Forskriften skal sikre en forvaltning som vektlegger forutsigbarhet og lokal medvirkning.

Kongeørn. Forskriften skal sikre en forvaltning som vektlegger forutsigbarhet og lokal medvirkning. Kongeørn Forskrift om forvaltning av rovvilt. FOR 2005-03-18 nr 242: 1 Formål Formålet med denne forskrift er å sikre en bærekraftig forvaltning av gaupe, jerv, bjørn, ulv og kongeørn. Innenfor en slik

Detaljer

Miljødirektoratet og forvaltning av store rovdyr

Miljødirektoratet og forvaltning av store rovdyr Miljødirektoratet og forvaltning av store rovdyr Valldal, 14. januar 2014 Anders Braa, seniorrådgiver, Miljødirektoratet Todelt målsetting Sikre en bærekraftig forvaltning av rovviltartene Ivareta hensyn

Detaljer

Betingede skadefellingstillatelser på ulv i 2015

Betingede skadefellingstillatelser på ulv i 2015 Alle fylkesmenn Trondheim, 28.04.2015 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/3389 Saksbehandler: Jan Paul Bolstad Betingede skadefellingstillatelser på ulv i 2015 Med hjemmel i

Detaljer

Ekstraordinært uttak av bjørn i deler av region 7 - Hattfjelldal kommune

Ekstraordinært uttak av bjørn i deler av region 7 - Hattfjelldal kommune Adresseliste Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2012/3700 ART-VI-MG 02.04.2012 Arkivkode: Ekstraordinært uttak av bjørn i deler av region 7 - Hattfjelldal kommune Med hjemmel i Lov 19.

Detaljer

ROVVILTNEMNDA I REGION 7 Nordland

ROVVILTNEMNDA I REGION 7 Nordland ROVVILTNEMNDA I REGION 7 Nordland Adresseliste Deres ref Vår ref Arkivnr Dato 2012/62 433.52 30.05.2012 Vedtak om kvote for betinget skadefelling av jerv og ulv i region 7 - Nordland 2012/2013 Rovviltnemnda

Detaljer

Fellessak 1/16 Anmodning om kvote for betinget skadefelling av ulv i region 4 og / 2017

Fellessak 1/16 Anmodning om kvote for betinget skadefelling av ulv i region 4 og / 2017 Fellessak 1/16 Anmodning om kvote for betinget skadefelling av ulv i region 4 og 5-2016/ 2017 Bakgrunn Det ble under behandlingen av St.meld. nr. 15 (2003-04) i Stortinget vedtatt at bestandsmålsettingen

Detaljer

Forvaltning av store rovdyr i norsk natur. Veronica Sahlén 13. oktober 2017

Forvaltning av store rovdyr i norsk natur. Veronica Sahlén 13. oktober 2017 Forvaltning av store rovdyr i norsk natur Veronica Sahlén 13. oktober 2017 Hva skal vi gå gjennom? Norsk rovviltpolitikk rammer, målsetting Hvordan fungerer dette i praktikken? Regioner og bestandsmål

Detaljer

Fellessak 1/15 Kvote for betinget skadefelling av ulv i region 4 og region / 2016

Fellessak 1/15 Kvote for betinget skadefelling av ulv i region 4 og region / 2016 Fellessak 1/15 Kvote for betinget skadefelling av ulv i region 4 og region 5 2015/ 2016 Bakgrunn Det ble under behandlingen av St.meld. nr. 15 (2003-04) i Stortinget vedtatt at bestandsmålsettingen for

Detaljer

Sak 10/2015: Kvotejakt på gaupe i Hedmark i 2016

Sak 10/2015: Kvotejakt på gaupe i Hedmark i 2016 Sak 10/2015: Kvotejakt på gaupe i Hedmark i 2016 Gjennom behandlingen av St.meld. nr. 15 (2003-2004) og Innst. S. nr. 174 (2003-2004) ble det vedtatt nasjonale bestandsmål for bjørn, gaupe, jerv, kongeørn

Detaljer

Avgjørelse av klage på vedtak om kvoter for betinget skadefelling av rovvilt i region 1 i

Avgjørelse av klage på vedtak om kvoter for betinget skadefelling av rovvilt i region 1 i Naturvernforbundet i Agder Postboks 718 4666 KRISTIANSAND S Deres ref Vår ref 19/1800-5 Dato 31. juli 2019 Avgjørelse av klage på vedtak om kvoter for betinget skadefelling av rovvilt i region 1 i 2019-2020

Detaljer

Sakliste og saksfremstillinger for møte i rovviltnemnda for region 8 den

Sakliste og saksfremstillinger for møte i rovviltnemnda for region 8 den Sakliste og saksfremstillinger for møte i rovviltnemnda for region 8 den 27.5.2014 Telefonmøte Tid: 09.00 Sakliste 8/14 Godkjenning av innkalling og sakliste s. 1 9/14 Orienteringssaker s. 1 10/14 Kvoter

Detaljer

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder Sak 8/2018 Vurdering av kvote for lisensfelling av jerv og ulv i 2018/2019 Saksutredning fra sekretariatet Følgende dokumenter legges

Detaljer

ROVVILTNEMNDA I REGION 6 Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag

ROVVILTNEMNDA I REGION 6 Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag ROVVILTNEMNDA I REGION 6 Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag Saksfremlegg til telefonmøte i Rovviltnemnda for region seks Tidspunkt: Onsdag 7. august 2013 (09:00 10:00) Sted: Telefonmøte Saksliste

Detaljer

ROVDATA Postboks 5685 Sluppen HH-Evenstad 15.04.2011 7485 Trondheim Vår ref: 1998/520 ULV I NORGE PR. 15. APRIL 2011

ROVDATA Postboks 5685 Sluppen HH-Evenstad 15.04.2011 7485 Trondheim Vår ref: 1998/520 ULV I NORGE PR. 15. APRIL 2011 Høgskolen i Hedmark ROVDATA Postboks 5685 Sluppen HH-Evenstad 15.04.2011 7485 Trondheim Vår ref: 1998/520 ULV I NORGE PR. 15. APRIL 2011 FORELØPIGE KONKLUSJONER FOR VINTEREN 2010/2011 RAPPORT 6 Bakgrunnen

Detaljer

Avslag på søknad om felling av bjørn, Fåberg Vestside beitelag - Lillehammer kommune

Avslag på søknad om felling av bjørn, Fåberg Vestside beitelag - Lillehammer kommune Fåberg Vestside beitelag v/magne Gutsveen Hunderfossvegen 280 2625 FÅBERG Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2010/17218 ART-VI-LBA 10.03.2011 Arkivkode: 445.21 Avslag på søknad om felling

Detaljer

Møte med beitelaga 2013. Regionalt rovviltansvarleg SNO, Rein-Arne Golf

Møte med beitelaga 2013. Regionalt rovviltansvarleg SNO, Rein-Arne Golf Møte med beitelaga 2013. Regionalt rovviltansvarleg SNO, Rein-Arne Golf RVK-ar i Sogn og Fjordane. Namn: Tlf: Ansvarsområde: Ingolv Folven 481 31 838 Region Nordfjord Finn Olav Myrhen 992 02 664 Region

Detaljer

Avgjørelse av klage på vedtak om betinget skadefelling av jerv, gaupe, bjørn og ulv i 2018/2019 i region 3

Avgjørelse av klage på vedtak om betinget skadefelling av jerv, gaupe, bjørn og ulv i 2018/2019 i region 3 Ifølge liste Deres ref Vår ref 18/2460- Dato 17. juli 2018 Avgjørelse av klage på vedtak om betinget skadefelling av jerv, gaupe, bjørn og ulv i 2018/2019 i region 3 Klima- og miljødepartementet viser

Detaljer

Ansvaret for formidling, drift og utvikling av Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt Jonas Kindberg Leder - Rovdata

Ansvaret for formidling, drift og utvikling av Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt Jonas Kindberg Leder - Rovdata Ansvaret for formidling, drift og utvikling av Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt Jonas Kindberg Leder - Rovdata Jonas Kindberg - leder Rovdata 01.08.15 Svenske jegerforbundet - forskning og overvåking

Detaljer

Rovvilt i Østfold. - Status, og SNOs arbeid med skadedokumentasjon Temamøte om rovdyr og rovviltavvisende gjerder, Tomter 19.

Rovvilt i Østfold. - Status, og SNOs arbeid med skadedokumentasjon Temamøte om rovdyr og rovviltavvisende gjerder, Tomter 19. Rovvilt i Østfold - Status, og SNOs arbeid med skadedokumentasjon Temamøte om rovdyr og rovviltavvisende gjerder, Tomter 19. juni 2019 Ida Glemminge Regionalt rovviltansvarlig region 4 (Østfold, Akershus

Detaljer

Kvote for betinget skadefelling på ulv - mai hele landet

Kvote for betinget skadefelling på ulv - mai hele landet «MottakerNavn» «Adresse» «PostNr» «Poststed» Trondheim, 30.04.2018 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2018/5187 Saksbehandler: Veronica Sahlén Kvote for betinget skadefelling på

Detaljer

Avslag på søknader om fellingstillatelse på radiomerket ulv Stange og Kongsvinger kommuner

Avslag på søknader om fellingstillatelse på radiomerket ulv Stange og Kongsvinger kommuner Adresseliste Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2009/6740 ART-VI-KMV 30.06.2009 Arkivkode: 445.24 Avslag på søknader om fellingstillatelse på radiomerket ulv Stange og Kongsvinger kommuner

Detaljer

Avgjørelse i klagesak vedtak av Fylkesmannen i Oppland om skadefelling av bjørn i Ringebu kommune

Avgjørelse i klagesak vedtak av Fylkesmannen i Oppland om skadefelling av bjørn i Ringebu kommune Foreningen Våre rovdyr Postboks 195 2151 ÅRNES Trondheim, 10.08.2017 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2017/6400 Saksbehandler: Anders Braa Avgjørelse i klagesak vedtak av Fylkesmannen

Detaljer

Avslag på søknad om skadefelling av bjørn i Gran kommune i 2019

Avslag på søknad om skadefelling av bjørn i Gran kommune i 2019 Grane kommune Industriveien 2 8680 TROFORS Trondheim, 14.05.2019 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2019/2792 Saksbehandler: Anders Braa Avslag på søknad om skadefelling av bjørn

Detaljer

Sak 08/18 Vurdering av eventuell kvotejakt på gaupe i region 4 for 2019 anbefaling til Miljødirektoratet.

Sak 08/18 Vurdering av eventuell kvotejakt på gaupe i region 4 for 2019 anbefaling til Miljødirektoratet. Sak 08/18 Vurdering av eventuell kvotejakt på gaupe i region 4 for 2019 anbefaling til Miljødirektoratet. Bakgrunn I henhold til 7 i forskrift om forvaltning av rovvilt fastsatt ved kgl.res 18 mars 2015,

Detaljer

Minimum antall familiegrupper, bestandsestimat og bestandsutvikling for gaupe i Norge i 2004

Minimum antall familiegrupper, bestandsestimat og bestandsutvikling for gaupe i Norge i 2004 Minimum antall familiegrupper, bestandsestimat og bestandsutvikling for gaupe i Norge i 24 Henrik Brøseth John Odden John D.C. Linnell Nasjonalt overvåkingsprogram for store rovdyr NINA Minirapport 73

Detaljer

Avgjørelse av klage på ny kvote for lisensfelling av ulv i deler av region 4 og 5 i 2013/2014

Avgjørelse av klage på ny kvote for lisensfelling av ulv i deler av region 4 og 5 i 2013/2014 Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 13/3201-07.03.2014 Avgjørelse av klage på ny kvote for lisensfelling av ulv i deler av region 4 og 5 i 2013/2014 Miljøverndepartementet viser til vedtaket i rovviltnemndene

Detaljer

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder PROTOKOLL FOR MØTET 16. AUGUST 2016 Møtested: Møtets varighet: Forberedelsestid: Tilstede: Rovdyrsenteret, Flå 1 time 1 time Jørund A.

Detaljer

ROVVILTNEMNDA I REGION 7 Nordland

ROVVILTNEMNDA I REGION 7 Nordland Adresseliste ROVVLTNEMNDA REGON 7 Nordland Deres ref Vår ref Arkivnr Dato 2010/1743 434.21 01.06.2010 Vedtak om kvote for betinget skadefelling av gaupe og ulv i region 7 - Nordland 2010/2011 Rovviltnemnda

Detaljer

Moskus. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 6

Moskus. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 6 Moskus Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/moskus/ Side 1 / 6 Moskus Publisert 03.04.2017 av Miljødirektoratet Moskus er en fremmed art, men truer verken økosystemer

Detaljer

Fellessak 1/17 kvote for betinget skadefelling av ulv i region 4 og 5, 2017/2018

Fellessak 1/17 kvote for betinget skadefelling av ulv i region 4 og 5, 2017/2018 Fellessak 1/17 kvote for betinget skadefelling av ulv i region 4 og 5, 2017/2018 Innhold Fellessak 1/17 kvote for betinget skadefelling av ulv i region 4 og 5, 2017/2018... 1 Bakgrunn... 2 Regelverk...

Detaljer

Avslag på søknad om skadefelling på 2 bjørner i området Alappen- Langfjell innom Saarivuoma sameby - våren 2009

Avslag på søknad om skadefelling på 2 bjørner i området Alappen- Langfjell innom Saarivuoma sameby - våren 2009 John Thomas Påve Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2009/4955 ART-VI-SH 03.06.2009 Arkivkode: 445.21 Avslag på søknad om skadefelling på 2 bjørner i området Alappen- Langfjell innom Saarivuoma

Detaljer

ROVVILTNEMNDA I REGION 7 Nordland

ROVVILTNEMNDA I REGION 7 Nordland Adresseliste ROVVILTNEMNDA I REGION 7 Nordland Deres ref Vår ref Arkivnr Dato 2015/845 433.52 22.05.2015 Vedtak om kvote for betinget skadefelling av jerv og ulv i region 7 - Nordland 2015/2016 Rovviltnemnda

Detaljer

Avslag på søknad om ekstraordinært uttak av ulv i Agder og Telemark

Avslag på søknad om ekstraordinært uttak av ulv i Agder og Telemark Norges Bondelag, Agderkontoret Postboks 298 4663 KRISTIANSAND S Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2013/3588 ART-VI-KMV 09.04.2013 Arkivkode: 445.24 Avslag på søknad om ekstraordinært uttak

Detaljer

Avgjørelse av klage på vedtak om kvote for lisensfelling av ulv i region 6 i 2014/2015

Avgjørelse av klage på vedtak om kvote for lisensfelling av ulv i region 6 i 2014/2015 DET KONGELIGE KLIMA- OG MILJØDEPARTEMENT Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 14/2775-29.09.2014 Avgjørelse av klage på vedtak om kvote for lisensfelling av ulv i region 6 i 2014/2015 Klima- og miljødepartementet

Detaljer

ULV I SKANDINAVIA VINTEREN 2012-2013

ULV I SKANDINAVIA VINTEREN 2012-2013 ULV I SKANDINAVIA VINTEREN 2012-2013 - FORELØPIG STATUSRAPPORT Bakgrunn Ulv i Sverige og Norge tilhører en felles sør-skandinavisk bestand med utbredelse på begge sider av riksgrensen, men et stort flertall

Detaljer

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder. Klage på vedtak om betinget skadefelling av gaupe i 2017/2018

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder. Klage på vedtak om betinget skadefelling av gaupe i 2017/2018 ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder Sak 13/2017 Klage på vedtak om betinget skadefelling av gaupe i 2017/2018 Saksutredning fra sekretariatet Følgende dokumenter legges

Detaljer

Ny forvaltningsplan i Nordland. Øyvind Skogstad, Fylkesmannen i Nordland

Ny forvaltningsplan i Nordland. Øyvind Skogstad, Fylkesmannen i Nordland Ny forvaltningsplan i Nordland Øyvind Skogstad, Fylkesmannen i Nordland Generelle forvaltningsprinsipper 1. Bestandsmålene:10 årlige ynglinger av gaupe, 10 årlige ynglinger av jerv og 1 årlig yngling av

Detaljer

Bidra til å kartlegge rovviltbestandene!

Bidra til å kartlegge rovviltbestandene! Bidra til å kartlegge rovviltbestandene! Norge har et av de beste overvåkingssystemene for store rovdyr og kongeørn i verden. Likevel er det også i Norge rom for forbedringer. Det er Rovdata som er den

Detaljer

Ekstraordinært uttak av bjørn i deler av region 6 - Midt-Norge

Ekstraordinært uttak av bjørn i deler av region 6 - Midt-Norge Adresseliste Trondheim, 27.04.2014 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/4400 Saksbehandler: Marit Gystøl Ekstraordinært uttak av bjørn i deler av region 6 - Midt-Norge Med hjemmel

Detaljer

Kvoter for betinga skadefelling på jerv og ulv 2017/2018

Kvoter for betinga skadefelling på jerv og ulv 2017/2018 Rovviltnemnda i region 8 Troms og Finnmark Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode 3.4.2017 2017/440-0 433.52 Andreas Vikan Røsæg 77642117 Deres dato Deres ref. Interessenter Kvoter for betinga

Detaljer

Kvoter for lisensfelling på jerv 2010/2011

Kvoter for lisensfelling på jerv 2010/2011 ROVVILTNEMNDA I REGION 8 Troms og Finnmark Deres ref Vår ref Arkivnr 21/216 Dato 25.8.21 Kvoter for lisensfelling på jerv 21/211 På møte i Rovviltnemnda for region 8 den 24.8.9 i sak 18/1 ble følgende

Detaljer

Sak 05/15 Vurdering av eventuell kvotejakt på gaupe i region 4 for anbefaling til Miljødirektoratet

Sak 05/15 Vurdering av eventuell kvotejakt på gaupe i region 4 for anbefaling til Miljødirektoratet Sak 05/15 Vurdering av eventuell kvotejakt på gaupe i region 4 for 2016 - anbefaling til Miljødirektoratet Bakgrunn I henhold til 7 i forskift om forvaltning av rovvilt fastsatt ved kgl.res 18. mars 2005,

Detaljer

Avslag på søknad om skadefelling av binne med unger i Grong, Høylandet og Namsskogan kommune

Avslag på søknad om skadefelling av binne med unger i Grong, Høylandet og Namsskogan kommune Grong kommune Postboks 162 7871 Grong Trondheim, 08.07.2019 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2019/8003 Saksbehandler: Kjell Vidar Seljevoll Avslag på søknad om skadefelling av

Detaljer

Gaupe, jerv, bjørn, ulv og kongeørn. vårt ansvar

Gaupe, jerv, bjørn, ulv og kongeørn. vårt ansvar Gaupe, jerv, bjørn, ulv og kongeørn vårt ansvar 1 2 Rovvilt i norsk natur Gaupe, jerv, bjørn og ulv er de største rovdyrene som lever på fastlands-norge, og kongeørnen er vår nest største rovfugl. Disse

Detaljer

Avslag på søknad om skadefelling av én bjørn i Selbu kommune

Avslag på søknad om skadefelling av én bjørn i Selbu kommune Selbu kommune Gjelbakken 15 7580 Selbu Trondheim, 1.09.019 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 019/8003 Saksbehandler: Kjell Vidar Seljevoll Avslag på søknad om skadefelling av én

Detaljer

ROVVILTNEMNDA I REGION 6 Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag

ROVVILTNEMNDA I REGION 6 Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag ROVVILTNEMNDA I REGION 6 Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag Deres ref.: Vår dato: 28.08.2013 Vår ref.: 2013/16 Arkivnr: 434.11 adresseliste Kvote for lisensfelling av jerv i region 6 Midt-Norge

Detaljer

Avslag på søknad om skadefelling på en brunbjørn - Meråker kommune

Avslag på søknad om skadefelling på en brunbjørn - Meråker kommune Meråker Kommune Trondheim, 3.09.08 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 08/7969 Saksbehandler: Veronica Sahlén Avslag på søknad om skadefelling på en brunbjørn - Meråker kommune Miljødirektoratet

Detaljer

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder Deres referanse Vår referanse Arkiv nr. Dato 2019/46 434.0 26.07.2019 Etter adresseliste Vedtak om ny kvote for betinget skadefelling

Detaljer

Avgjørelse av klage på vedtak om kvote for betinget skadefelling av gaupe og brunbjørn i

Avgjørelse av klage på vedtak om kvote for betinget skadefelling av gaupe og brunbjørn i NOAH for dyrs rettigheter Dronningensgate 13 0152 OSLO Deres ref Vår ref 18/4220- Dato 11. februar 2019 Avgjørelse av klage på vedtak om kvote for betinget skadefelling av gaupe og brunbjørn i 2018-2019

Detaljer

Minimum antall familiegrupper, bestandsestimat og bestandsutvikling for gaupe i Norge i 2003

Minimum antall familiegrupper, bestandsestimat og bestandsutvikling for gaupe i Norge i 2003 Minimum antall familiegrupper, bestandsestimat og bestandsutvikling for gaupe i Norge i 23 Henrik Brøseth John Odden John D.C. Linnell Nasjonalt overvåkingsprogram for store rovdyr NINA Minirapport 7 På

Detaljer

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder Sak 14/2016 Lisensfelling ulv i 2016/2017 Saksutredning fra sekretariatet Følgende dokumenter legges til grunn for saksframlegget: St.

Detaljer

Kvote for betinget skadefelling av ulv - mai hele landet

Kvote for betinget skadefelling av ulv - mai hele landet «MottakerNavn» «Adresse» «PostNr» «Poststed» Trondheim, 10.05.2019 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2019/21 Saksbehandler: Kjell Vidar Seljevoll Kvote for betinget skadefelling

Detaljer

Rovdata. Stiklestad. 24. Januar Jonas Kindberg Leder - Rovdata. ROVDATA

Rovdata. Stiklestad. 24. Januar Jonas Kindberg Leder - Rovdata.  ROVDATA Rovdata Stiklestad 24. Januar 2017 Jonas Kindberg Leder - Rovdata ROVDATA Det nasjonale overvåkingsprogrammet (2000) for rovvilt skal sikre at kartlegging og overvåking av rovvilt blir utført på best mulig

Detaljer

Skadefelling og begrepet skadepotensial

Skadefelling og begrepet skadepotensial Statsråden Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 14/2195 9. juli 2014 Skadefelling og begrepet skadepotensial Det har fra mange hold vært mye diskusjon og ulike tolkninger knyttet til begrepet skadepotensial,

Detaljer

Avslag på søknad om skadefelling av bjørn i Øyer og Ringebu kommuner 2019

Avslag på søknad om skadefelling av bjørn i Øyer og Ringebu kommuner 2019 «MottakerNavn» «Adresse» «PostNr» «Poststed» Trondheim, 31.05.2019 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2019/6668 Saksbehandler: Karen Lone Avslag på søknad om skadefelling av bjørn

Detaljer

Beslutning om skadefelling av 1 bjørn i Meråker kommune i april 2019

Beslutning om skadefelling av 1 bjørn i Meråker kommune i april 2019 «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» Trondheim, 28.04.2019 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2018/13505 Saksbehandler: Anders Braa Beslutning om skadefelling av 1 bjørn

Detaljer

må fattes senest 2 ½ måned før jakt- og fellingsstart. Lisensfellingsperioden for ulv utenfor ulvesonen er fra 1. oktober til 31. mars.

må fattes senest 2 ½ måned før jakt- og fellingsstart. Lisensfellingsperioden for ulv utenfor ulvesonen er fra 1. oktober til 31. mars. Fellessak 3/17 Fastsetting av fellingskvote samt fellingsområde for lisensfelling av ulv utenfor etablerte revir for perioden 1. oktober 2017 til 31. mars 2018 Rovviltnemndene i region 4 og 5 har besluttet

Detaljer

Svar på anmodning om uttak av bjørn på vårsnø i Stor-Elvdal 2013

Svar på anmodning om uttak av bjørn på vårsnø i Stor-Elvdal 2013 Stor-Elvdal kommune Postboks 85 2481 Koppang Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2013/1176 ART-VI-SH 13.05.2013 Arkivkode: 445.21 Svar på anmodning om uttak av bjørn på vårsnø i Stor-Elvdal

Detaljer

ROVVILTNEMNDA I REGION 6 Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag

ROVVILTNEMNDA I REGION 6 Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag ROVVILTNEMNDA I REGION 6 Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag Saksfremlegg til telefonmøte i Rovviltnemnda for region seks Tid: Onsdag 24. juni 2015 kl. 08:30 Sted: Telefonmøte Saksliste: Sak

Detaljer

Ulv: Skuddpremie opphørte i forbindelse med fredningen i Ulv fredet i 1966 i Sverige. linje.

Ulv: Skuddpremie opphørte i forbindelse med fredningen i Ulv fredet i 1966 i Sverige. linje. 1 I 1845 ble det i forbindelse med den nye jaktloven, innført skuddpremie på rovvilt. Ettersom utbetalingene var relativt høye, er det grunn til å tro at de fleste jegere rapporterte det de hadde skutt.

Detaljer

Betingede fellingstillatelser på gaupe 2011

Betingede fellingstillatelser på gaupe 2011 Adresseliste Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2011/1658 ART-VI-JPB 15.02.2011 Arkivkode: 445.22 Betingede fellingstillatelser på gaupe 2011 Med hjemmel i Lov 19. juni 2009 nr. 100 om

Detaljer

Dokument nr. 8:7 (2000-2001)

Dokument nr. 8:7 (2000-2001) Dokument nr. 8:7 (2000-2001) Forslag fra stortingsrepresentantene Robert Eriksson, Øyvind Korsberg og Per Roar Bredvold om avvikling av kjerneområdene for rovvilt, samt å fremme de nødvendige endringer

Detaljer

Avslag på søknad om skadefelling av binne med unger - Grong kommune 13. juli 2019

Avslag på søknad om skadefelling av binne med unger - Grong kommune 13. juli 2019 Grong kommune Postboks 162 7871 Grong Trondheim, 16.07.2019 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2019/8003 Saksbehandler: Kjell Vidar Seljevoll Avslag på søknad om skadefelling av

Detaljer

Vedtak om hiuttak av jerv i en lokalitet i Grong kommune - Nord- Trøndelag fylke 2007

Vedtak om hiuttak av jerv i en lokalitet i Grong kommune - Nord- Trøndelag fylke 2007 Adresseliste Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2007/4012 ART-VI-SH 02.05.2007 Arkivkode: Vedtak om hiuttak av jerv i en lokalitet i Grong kommune - Nord- Trøndelag fylke 2007 Med hjemmel

Detaljer

Bestandsstatus for bjørn, jerv, ulv, gaupe og kongeørn

Bestandsstatus for bjørn, jerv, ulv, gaupe og kongeørn Bestandsstatus for bjørn, jerv, ulv, gaupe og kongeørn Mari Tovmo Rovdata Rovdata ny modell for rovviltovervaking Rovdata er etablert som ei sjølvstendig eining med eigen leiar og stab i NINA FORVALTNING

Detaljer

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder Sak 5/2019 Vurdering av endring i vedtak om kvote for lisensfelling på ulv i 2018/2019 Saksutredning fra sekretariatet Følgende dokumenter

Detaljer

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder Sak 14/2010 Lisensfelling på ulv i 2010/2011 ny vurdering Saksutredning fra sekretariatet Følgende dokumenter legges til grunn for saksframlegget:

Detaljer

Avgjørelse av klage på vedtak om kvote for betinget skadefelling av ulv i region 4 og /2018

Avgjørelse av klage på vedtak om kvote for betinget skadefelling av ulv i region 4 og /2018 NOAH for dyrs rettigheter Dronningensgate 13 0152 OSLO Deres ref Vår ref 17/2459 Dato 1. desember 2017 Avgjørelse av klage på vedtak om kvote for betinget skadefelling av ulv i region 4 og 5-2017/2018

Detaljer

Gaupe, jerv, bjørn, ulv og kongeørn. vårt ansvar

Gaupe, jerv, bjørn, ulv og kongeørn. vårt ansvar Gaupe, jerv, bjørn, ulv og kongeørn vårt ansvar 1 2 Rovvilt i norsk natur Gaupe, jerv, bjørn og ulv er de største rovdyrene som lever på fastlands-norge, og kongeørnen er vår nest største rovfugl. Disse

Detaljer