Vil våre sjøfugler overleve?
|
|
- Adam Jakobsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Vil våre sjøfugler overleve? Kjell Einar Erikstad og Tone Kristin Reiertsen Sjøfugl er i dag utsatt for en rekke negative påvirkninger både fra fiskeri, klima, forurensning og oljevirksomhet. Mange bestander viser en dramatisk nedgang, men har vi noen muligheter til å gi prognoser for framtida? Mange sjøfuglbestander har i løpet av de siste årene hatt en dramatisk nedgang. Årsakene til bestandsnedgangen som observeres hos sjøfugl skyldes i stor grad en kombinasjon av flere negative faktorer som påvirker overlevelse og hekkebiologi. Dette kan være overfiske av viktige fiskebestander, drukning i fiskegarn eller oljeutslipp. De raske klimaendringene som observeres, med blant annet økning i havtemperaturen, vil også på sikt kunne gi store negative konsekvenser. Denne oppvarmingen medfører redusert produksjon av planteplankton, noe som igjen har negative effekter på bestander av dyreplankton og fisk som utgjør næringsgrunnlaget for sjøfugler. Sjøfugl har også en livshistorie som gjør dem svært sårbare for raske endringer i miljøet. De har generelt en langsom hekkebiologi. Enkelte arter legger kun ett egg årlig. I tillegg har de sen kjønnsmodning. For eksempel starter ikke en lomvi å hekke før den er 5 7 år gammel, og den produserer ikke mer enn maksimalt en unge i året. Til gjengjeld har de voksne fuglene en svært høy overlevelse. På Hornøya i Øst-Finnmark er årlig overlevelse over en 20-årsperiode beregnet til ca. 95 %, noe som gir en forventa levealder på ca. 25 år. 82 Hos arter med lang levetid og lav reproduksjonsevne vil bestandens evne til å kompensere for svingninger i miljøforholdene, være svært følsom for endringer i voksne individers overlevelse. Lav reproduksjon gjør også at det tar svært lang tid før bestandene kan For at sjøfuglbestander skal holde seg stabile eller vokse er det viktig med jevnlig rekruttering og god hekkesuksess. Her ser man ei krykkje med to unger. Krykkja kan få opptil tre unger. Foto: Tone Kristin Reiertsen.
2 restituere seg (dvs. nå den samme bestandsstørrelse) etter eventuelle bestandskrakk. Disse forholdene gjør at sjøfugler er mer sårbare enn andre arter for raske miljøendringer. Et spørsmål som opptar forskerne er hvordan det vil gå med sjøfuglarter som allerede har opplevd bestandsnedganger når klimaet endrer seg i tiden framover. Nyutviklede, statistiske analysemetoder har gjort det mulig å gi prognoser for fremtiden for sjøfuglbestander. Denne artikkelen handler om hvilke prognoser en kan gi, og litt om hvordan man beregner disse. Sjøfugler på rødlista Både i Norge og andre land blir det gjort mye arbeid med å sammenstille kunnskap om arters status og utvikling. Dette gir grunnlag for å vurdere risikoen for at artene skal dø ut. Resultatene er samlet i en nasjonal liste over truede og sårbare arter den norske rødlista. Den norske rødlista skal revideres hvert femte år. En ny utgave kommer nå i Det er Artsdatabanken, en nasjonal kunnskapsbank om biologisk mangfold, som utgir den norske rødlista. Å revidere den norske rødlista er et svært omfattende arbeid. Totalt skal ca av kjente flercellede organismer i Norge rødlistevurderes. Og det er oppnevnt 26 grupper med til sammen mer enn 100 eksperter for å vurdere hvilke arter som skal på rødlista. I henhold til den internasjonale naturvernorganisasjonen, IUCN, bør ideelt sett slike rødlistevurderinger være kvantitative, og basere seg på direkte analyser av sannsynlighet for utdøing. Siden 2006 er den norske rødlista utarbeidet med utgangspunkt i Den internasjonale naturvernorganisasjonens (IUCN) retningslinjer. Men vurderingene for om en art skal på rødlista eller ikke, er ganske subjektive, og baserer seg sjeldent på direkte analyser av sannsynlighet for utdøing. I USA derimot, er det vedtatt ved lov å gjennomføre slike analyser før man kan vurdere om en art skal være rødlistet eller ikke. For de fleste organismer er det imidlertid ikke nok informasjon til å utføre slike direkte kvantitative beregninger, og vurderingene gjøres ut fra ett vidt spekter av kvalitativ informasjon. For mange arter av sjøfugl finnes det imidlertid lange tidsserier med bestandsestimater som gjør det mulig å gjennomføre kvantitative beregninger. Det er først nå i de senere årene en har gjennomført slike analyser på sjøfugl her i Norge. Truet eller bare sårbar? Slike sårbarhetsanalyser (også kalt levedyktighetsanalyser) sier noe om hvor levedyktig eller sårbar for utdøing en bestand er. De beregner sannsynligheten for at en bestand i løpet av et gitt tidsrom skal reduseres til en gitt terskel (et forutbestemt lavt antall individer) eller dø ut. Ved hjelp av en slik analyse vil en være i stand til å forutsi utviklingen til bestanden i de «Rødliste»-kategorier for klassifisering av arters sårbarhet. Definisjonene er utarbeidet av den internasjonale naturvernorganisasjonen IUCN. Klassifiseringen bygger på kvantitative beregninger (bestandsmodellering) av sannsynligheten for at en bestand skal dø ut innen en viss tidsperiode. For definisjon av kategoriene akutt truet og direkte truet brukes antall generasjoner når denne tida er lengre enn antall år. Eksempelvis er generasjonstida for lomvi ca. 16 år, noe som betyr at en akutt truet bestand vil ha en 50 % sjanse for utdøing innen 3x16 = ca. 50 år. 83
3 kommende år. Det er definert fire «rødlistekategorier» som illustrerer graden av sårbarhet eller truethet for arter. Kategorien akutt truet er den mest kritiske. Her er sjansen for å dø ut innen 10 år er 50 %. Deretter kommer direkte truet, med 20 % sjanse for utdøing innen 20 år. Kategorien sårbar har 10 % sjanse for utdøing innen 100 år, og den minst kritiske kategorien kalles nær truet, med 5 % sjanse for å dø ut innen 100 år. En slik klassifisering gir gode muligheter for en objektiv vurdering av hvor truet en bestand er. Ei rødliste er laget for å være et verktøy for forvaltningen. Den gir muligheter til å gå i dybden på trusler som er knyttet til rødlisteartene og hvilke levesteder 84 som er mest utsatt for forringelse. Rødlista følges opp av alle samfunnssektorer og spesielt Direktoratet for naturforvaltning som er det utøvende organ for bevaring av biologisk mangfold. Bevaring av arter og biologisk mangfold er et nasjonalt miljømål, og Norge har underskrevet flere internasjonale avtaler som har som mål å sikre bedre bevaring av arter og/eller deres leveområder. Mange av de negative faktorene som påvirker sjøfuglene våre er menneskeskapte. Dermed har vi kanskje et særlig viktig ansvar å ta i bevaringen av slike arter. Historisk sett har det alltid skjedd en naturlig utdøing av arter, og man kan stille spørsmål om det er riktig å skulle bevare arter for enhver pris, men dagens menneskeskapte utrydding av arter på verdensbasis går ganger raskere enn det som har vært et naturlig gjennomsnitt de siste 100 millioner år. Dette kommer også tydelig fram hos verdens sjøfugler. I 2004 ble det gjort en sammenstilling av rødlistestatusen til verdens fugler, og hvordan denne hadde endret seg siden De fleste grupper av fuglearter viser en nedadgående trend. Sjøfuglene er imidlertid den gruppen av fugler som viser den mest dramatiske trenden. Den norske rødlista 2010 viser at av sjøfugler langs kysten av fastlandsnorge, er teist, stormsvale, tyvjo, havhest og fiskemåse og polarlomvi kategorisert som nær truet. Lunde, krykkje, alke og makrellterne er klassifisert som sårbare, mens lomvi er i kategorien akutt truet. Utvikling av rødliste-indekser for utvalgte grupper av verdens fuglearter i perioden fra 1988 til Alle artsgruppene viser en nedadgående trend, men sjøfuglene er den artsgruppen fugler som viser den raskeste negative utviklingen i forhold til endringer i rødlistestatus. (Hentet fra BirdLife International (2004) State of the world s birds 2004: indicators for our changing world. Cambridge, UK: BirdLife International) Omtegnet av Ellen-Marie Beck, Tromsø museum Universitetsmuseet.
4 Hvordan lage prognoser Har vi noen muligheter til å gi prognoser om hvordan våre sjøfuglbestander vil utvikle seg i framtida, og hva trengs av informasjon for å kunne gi fornuftige prognoser? Svaret på det første spørsmålet er ja, selv om metodene som benyttes har en viss grad av usikkerhet i seg. Som nevnt ovenfor, er det utviklet statistiske analysemetoder som gjør dette mulig. Disse baserer seg på matematiske modeller, som gjør at en kan simulere framtidige bestandstrender utifra den kunnskapen og de data man har tilegnet seg ved hjelp av lange tidsserier i fortiden. Man kaller disse analysene for levedyktighetsanalyser eller sårbarhetsanalyser. Fordi de beregner hvor levedyktig en bestand vil være i framtida, eller hvor sårbare de er for utdøing. En forenkling av prinsippet bak disse modellene er at det er en balanse mellom hvor mange individer som kommer inn i en bestand, gjennom fødsel eller immigrasjon, og hvor mange som forlater bestanden gjennom død eller emigrasjon. En stabil eller uendret bestand vil ha et forhold som tilsvarer 1:1 i andelen fugl som rekrutteres inn i bestanden i forhold til hvor mange som dør eller forlater den. Tilsvarende vil flere individer forsvinne fra bestanden enn det som rekrutteres i en synkende bestand, og flere vil rekrutteres enn det som forsvinner fra bestanden i en voksende bestand. Hvilken informasjon er det da som behøves for å kunne utføre sårbarhetsanalyser? Først og fremst er det viktig å vite noe om bestandenes trender i fortiden. Har bestandene holdt seg stabile, eller har de endret seg noe over tid. Årlige overvåkinger av en rekke sjøfuglarter og kolonier har vist oss, at bestanden varierer en god del over tid. Ett eksempel på hvordan en kan beregne sårbarheten til en art og klassifisere den i forhold til status på ei rødliste. Øverst viser simuleringer av lundebestanden på Hernyken, Røst, fra i dag og 150 år fram i tid. Simuleringene bygger på at denne bestanden opplever den samme variasjon i miljøforholdene i framtida som den har opplevd i perioden fra 1979 til Nederst viser sannsynligheten for at bestanden skal dø ut etter som årene går. Etter 100 år er det ca. 15 % sannsynlighet for at bestanden dør ut. Dvs. at denne bestanden kan klassifiseres som sårbar i henhold til Rødlista. I tillegg er det nødvendig med detaljert kunnskap om demografiske faktorer, som overlevelse, fertilitet og vandringer inn og ut av bestander. Bestanders aldersstruktur, kjønnsfordeling og alder ved kjønnsmodning er også viktige opplysninger. Innsamling av slike demografiske data er en ganske ressurskrevende aktivitet, men er ikke mindre viktig av den grunn. I SEAPOP brukes det ganske store ressurser på innsamling av nettopp slike data. Data av alle disse faktorene blir så benyttet i modeller, som simulerer bestandstrendene inn i framtiden, ved å se på sannsynligheten for at en bestand skal nå et gitt antall individer, hvor man regner bestanden som så å si utryddet. Modellene baserer seg ofte på at endringene i miljøet som bestanden opplever i framtida er den samme som 85
5 Demografi hos sjøfugl Demografi er den vitenskapelige betegnelsen på befolkningslære, eller i en mer videre forstand bestandslære, og er avledet fra de greske ordene demos, som betyr folk, og graphe som betyr (be)skrive. Det er et ord som benyttes når man studerer sammensetningen og størrelsen i en befolkning eller bestand, på et gitt tidspunkt, i tillegg til utviklingen over tid. I menneskenes verden er det vanlig å studere slike sammensetninger, hvor faktorer som alderstruktur og kjønnsfordeling er viktig. Med aldersstruktur mener man andelen i befolkningen som tilhører ulike aldersklasser, som for eksempel barn, ungdom, voksne og eldre, og med kjønnsfordeling mener man andelen av menn og kvinner i befolkningen. For eksempel har det totale antallet lomvier langs kysten av fastlands-norge gått tilbake med over 90 % siden tallet. Men dersom man ser på ulike kolonier av lomvi i Norge, har bestandsendringene vært kontrastfyllte. På Vedøy på Røst har bestanden gått så dramatisk tilbake at den nå regnes som utdødd, mens på Hornøy i Øst-Finnmark har bestanden vokst og flerdoblet seg siden 1987 og frem til i dag. Hva det er som gjør at noen bestander går tilbake, mens andre vokser, er et spørsmål som bestandstellinger alene ikke kan gi svar på. Da er man nødt til å se på hvilke faktorer som spiller en avgjørende betydning for at bestander endrer seg. I hovedsak er det summen av hvor mange individer som kommer inn i en bestand og hvor mange som går ut av en bestand, som bestemmer om en bestand vokser, synker eller holder seg stabil og uendret. Individer kan enten immigrere eller fødes inn i en bestand, og for å forlate en bestand må de enten dø eller emigrere ut av den. Og det er nettopp faktorer som rekruttering av ungfugl, overlevelse og migrasjon (demografiske faktorer) som det er viktig å få et godt mål på når man skal besvare spørsmål om hvorfor noen bestander går opp, mens andre går ned. En rekke ytre forhold kan påvirke disse demografiske faktorene. For eksempel kan svært harde og stormfulle vintre føre til at fugler dør, og dermed gjøre at overlevelsen av både voksne og ungfugler går ned. Næringssvikt som for eksempel uteblivelse eller bestandsnedganger av viktige byttedyr kan både føre til nedgang i overlevelsen og hekkesvikt. Hos sjøfugler studerer man også sammensetningen i bestandene, i tillegg til bestandsstørrelser og hvordan bestandene utvikler seg over tid. En av de viktigste årsakene til at man studerer demografien hos sjøfugler, er at vi ønsker å undersøke hva som forårsaker at bestands-størrelsene endrer seg over tid. Sjøfuglers demografi er avgjørende for bestandsutviklingen Tidligere års overvåking av sjøfuglbestander, hvor man har talt opp antall fugl, har vist oss at mange av sjøfuglbestandene endrer seg over tid. 86 To unger er nok Siden sjøfugler lever så lenge som de gjør, har de mange sjanser til å hekke og fø opp nok unger til å kunne holde bestanden stabil eller å få den til å vokse. Det er nok at hvert par i en bestand klarer å fø opp to unger som overlever til kjønnsmoden alder, i løpet av hele sin levetid for at en bestand skal forbli uendret. Derfor er det vanligvis ikke krise når kolonier opplever hekkesvikt. Tvert imot er det en strategi som sjøfuglene har lagt seg til for å tilpasse seg et liv i et miljø hvor En voksen lomvi har en forventet levetid på ca. 25 år, og en lav ungeproduksjon. Den legger kun ett egg. Foto: Rob Barrett.
6 hekkeforholdene kan variere mye fra år til år. De satser mer på å opprettholde sin egen overlevelse, og heller vente med å hekke til et annet år når forholdene er bedre. Derimot kan gjentatte år med hekkesvikt være mer kritisk for bestanden. Et eksempel på dette er lunden på Røst, som opplevde flere år på rad med hekkesvikt og dårlig rekruttering til bestanden i perioden 1979 til ca. 1989, noe som førte til at bestandsstørrelsen gikk ned. Til sammenligning har lunden på Hornøya en høyere gjennomsnittlig hekkesuksess med mindre variasjon enn lunden på Røst. Hornøya har en bestand som har økt jevnt siden Begge koloniene har samme høye overlevelse blant voksne. I disse to tilfellene er det tydelig at manglende rekruttering spiller en avgjørende rolle for forskjellen i bestandstrender. Et annet viktig aspekt, er at alders-sammensetningene i de to koloniene vil bli veldig ulike. Røstbestanden vil pga. av den manglende rekrutteringen av ungfugl, etter hvert bestå av en bestand med en mye høyere andel gamle individer enn det som er tilfelle for bestanden på Hornøya. Dette kan på sikt føre til at Røst-bestanden får en forsterket nedgang i bestandsstørrelsen. Demografiske studier av sjøfugl er svært ressurskrevende, i og med at man er nødt til å tilbringe ganske mye tid i en og samme sjøfugl-koloni i mange etterfølgende år for å kunne få samlet inn gode nok data på overlevelse og rekruttering, alder og kjønnsfordeling. En av de viktigste metodene man benytter, er å merke fugler med individuelle fargeringer eller koder på beina. På den måten kan man følge hver enkelt fugl fra år til år, og gjør man dette over et langt nok tidsperspektiv kan man få informasjon om alder, overlevelse og rekruttering. Siden 1980 har lundebestanden på Røst gått sterkt tilbake, mens lundebestanden på Hornøya har hatt en tilsvarende rask økning (A). Overlevelsen av voksne i disse to koloniene er den samme. Største forskjellen er at lunden på Hornøya har hatt jevn og høy reproduksjon og rekruttering av unger, mens lundebestanden på Røst opplever mange mislykkede hekkesesonger pga. manglende sildeyngel. Dette resulterer i (B) stor forskjell i beregnet aldersstruktur i disse to koloniene. Røstbestanden har generelt mye mindre fugl i de yngre årsklassene, mens så mye som halvparten av fuglene er sju år eller eldre. Hos lunden på Hornøya som er en «sunn» bestand er det mindre forskjeller i fugl i de tre aldersklassene. 87
7 det bestanden har opplevd i tidligere år. Men det finnes også muligheter for å modellere at denne miljøvariasjonen endrer seg. Ved hjelp av slike analyser kan man se hvordan bestandstrendene vil endre seg, om bestanden vil øke, synke eller holde seg stabil i fremtiden. Samtidig kan man se hvordan sannsynligheten for at en bestand skal dø ut vil endre seg inn i framtiden, og hvor fort den vil nå utdøing. Hva med framtida Det store spørsmålet som mange lurer på er hvordan bestandene av sjøfugler vil utvikle seg i fremtiden. Sårbarhetsmodeller kan til en viss grad gi oss en pekepinn på dette, men som alle modeller så har de sine svakheter og grader av usikkerhet. Flere norske sjøfugler befinner seg på den norske rødlista. Heldigvis er det ingen som i nyere tid har dødd ut. Eneste tilfelle til nå fra Nordatlanteren hvor en sjøfuglart har dødd ut er geirfuglen. Den tilhører slekten alkefugl som er våre nordlige «pingviner». Det sies at det siste individet ble skutt utenfor Vardø i 1848, men allerede noen år før det ble arten antatt som ikke levedyktig da den forsvant fra sitt siste hekkeområde på øya Eldey utenfor Island. Geirfuglen står som ett skrekkeksempel på menneskers rovdrift av naturen. Opprinnelig hadde den ett svært stort utbredelsesområde. Den fantes i store mengder langs kystene av Norge, Færøyene, Island, Grønland, Storbritannia, Irland og det østlige Canada. Men utenom hekketiden levde den også mange andre steder, bl.a. langs amerikakysten sør til Florida og i Europa sør til Middelhavsområdet. Geirfuglen ble ett lett bytte for oss mennesker. Den kunne ikke fly og beveget seg hjelpeløst på land og var derfor lett å fange. Den hadde godt kjøtt, den brant godt pga. den gode oljen og hadde fine myke fjær som kunne brukes i puter og dyner. Selv om vi nå i dag har ett annet syn på naturvern og har forpliktet oss ved internasjonale avtaler til å ta vare på arter, så er situasjonen for enkelte av våre sjøfuglbestander kritisk, og prognoser 100 år fram i tida er ikke alt for optimistiske. Lomvi er den eneste arten som er klassifisert som akutt truet på den norske rødlista, men flere andre er klassifisert som direkte truet, sårbare eller nær truet. Enkelte kolonier går sterkt tilbake, og lomvikolonien på Vedøya på Røst regnes nå som utdødd. Selv om årsakene ikke har noen sammenheng med geirfuglens skjebne, er det på tide med en forvaltningsplan for lomvien langs norskekysten. 88 Lomvien er den eneste av våre norske sjøfugler som er klassifisert som akutt truet på den norske rødlista, men flere andre arter er klassifisert som direkte truet, sårbare eller nær truet. Lomvien hekker tett på hyller i fuglefjellet og legger kun ett egg hver sesong. Bildet viser ei lomvihylle på Bjørnøya. Foto: Hallvard Strøm.
8 Forfatterne: Kjell Einar Erikstad; seniorforsker ved Norsk Institutt for Naturforskning, Tromsø, arbeider med demografi og populasjonsøkologi hos fugl. E-post: Adresse: NINA, Framsenteret, 9296 Tromsø. Tone Kristin Reiertsen; stipendiat ved Seksjon for Naturvitenskap, Tromsø Museum, arbeider med en dr. grad om bestandsmodellering og demografi hos sjøfugl. E-post: Adresse: Tromsø Museum Universitetsmuseet, Universitetet i Tromsø, 9037 Tromsø. Fotos: Rob Barrett. For å få gode data på overlevelse merker man sjøfugler individuelt ved å feste fargekoder til føttene deres. Bildet øverst viser to alker med fargeringer. Fargering og plassering angir en unik kode. Det nederste bildet viser to toppskarv med hver sin unike bokstavkode-ring. Den hvite bunnfargen viser at fuglen er merket på Hornøya. Hver nøkkellokalitet i SEAPOP har sin særegne bunnfarge på denne typen ringer. 89
9 Fordi bestanden har gått kraftig tilbake i noen kolonier, bl.a. på Røst er lunden klassifisert som sårbar på den norske rødlista. Dette heftet er utgitt med økonomisk støtte fra Direktoratet for naturforvaltning. Alle figurer, så fremt ikke noe annet er spesifisert, er basert på data som er innsamlet i regi av SEAPOP. 90 Foto: Tycho Anker-Nilssen.
Vil våre sjøfugler overleve?
Vil våre sjøfugler overleve? Kjell Einar Erikstad og Tone Kristin Reiertsen Sjøfugl er i dag utsatt for en rekke negative påvirkninger både fra fiskeri, klima, forurensning og oljevirksomhet. Mange bestander
DetaljerÅrsaker og drivkrefter til bestandsendringer hos sjøfugl. Tone Kristin Reiertsen Kjell Einar Erikstad m.fl NINA
Årsaker og drivkrefter til bestandsendringer hos sjøfugl Tone Kristin Reiertsen Kjell Einar Erikstad m.fl NINA SEAPOP Seminar, Scandic Ørnen, Bergen, 27.-28. april 2017 Vi har god kunnskap om status til
DetaljerHva skjer med våre sjøfugler?
Krykkje. Foto: John Atle Kålås Hva skjer med våre sjøfugler? John Atle Kålås. Oslo 18 november 2015. Antall arter Hva er en sjøfugl? Tilhold på havet stort sett hele livet. Henter all sin føde fra havet.
DetaljerLomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse
Lomvi i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Lomvi i Norskehavet Publisert 15.02.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Tilstanden for den norske lomvibestanden er
DetaljerUTVIKLING FOR NORSKE SJØFUGLER. Rob Barrett, Tromsø University Museum
UTVIKLING FOR NORSKE SJØFUGLER Rob Barrett, Tromsø University Museum SEAPOP seminar, Bergen, 27.-28. april 217 Bestandsestimat 1964-1974 Einar Brun Lomvi 1964 1974 161,341 99,566-4,9 p.a. 2 Sjøfuglprosjektet
DetaljerHvorfor er noen arter truet og kan vi hjelpe dem? Inge Hafstad Seniorrådgiver
Hvorfor er noen arter truet og kan vi hjelpe dem? Inge Hafstad Seniorrådgiver Hva er en rødlistet art kontra truet art? Alle artene på rødlista kalles «rødlistede arter». Rødlistede arter kategoriseres
DetaljerHvorfor er noen arter truet? Inge Hafstad Seniorrådgiver
Hvorfor er noen arter truet? Inge Hafstad Seniorrådgiver Hva er en rødlistet art kontra truet art? Alle artene på rødlista kalles «rødlistede arter». Rødlistede arter kategoriseres under seks forskjellige
DetaljerRomlig fordeling av sjøfugl i Barentshavet
Romlig fordeling av sjøfugl i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Romlig fordeling av sjøfugl i Barentshavet Publisert 22.06.2017 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)
DetaljerSjøfuglsituasjonen i Vest-Agder. v/ Morten Helberg og Thomas Bentsen, NOF Vest-Agder
Sjøfuglsituasjonen i Vest-Agder v/ Morten Helberg og Thomas Bentsen, NOF Vest-Agder I løpet av disse 30 minuttene skal vi lære mere om; -Hva karakteriserer sjøfuglbestandene i Vest-Agder i forhold til
DetaljerLomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse
Lomvi i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Lomvi i Norskehavet Publisert 29.11.2013 av Miljødirektoratet ja Tilstanden for den norske lomvibestanden er svært alvorlig. Det kan være et tidsspørsmål
DetaljerOm sjøfuglene på Svalbard, og hvorfor blir de færre
Om sjøfuglene på Svalbard, og hvorfor blir de færre Hallvard Strøm Harald Steen Tycho Anker-Nilssen Økologisk variasjon 200 100 km 50 20 10 km 5 2 1 km fra kolonien Polarlomvi 10-200 km Alke, lomvi, krykkje
DetaljerEn tilstandsrapport for SEAPOP pr Tycho Anker-Nilssen
En tilstandsrapport for SEAPOP pr 2017 Tycho Anker-Nilssen SEAPOP Seminar, Scandic Ørnen, Bergen, 27.-28. april 2017 SEAPOPs sjette seminar 1 Asker 2007 2 Sola 2009 3 Tromsø 2011 4 Trondheim 2013 5 Asker
DetaljerStatus for sjøfuglene i Norge
28 Status for sjøfuglene i Norge Svein-Håkon Lorentsen og Hallvard Strøm I tidligere tider ble sjøfuglene ofte brukt som veivisere til fiskefeltene. Store ansamlinger av sjøfugl ga fiskerne beskjed om
DetaljerSjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray
Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray Sjøfugl er en lett synlig del av de marine økosystemene. For å lære mer om sjøfuglenes leveområder, og hva som skjer med sjøfuglene
DetaljerHelhetlig Forvaltningsplan Norskehavet
Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet Økosystembasert forvaltning Bakgrunn havmiljøforvaltning Helhetlig forvaltning av norske havområder hva skjer? Helhetlig forvaltningsplan Barentshavet Lofoten: Pågående
DetaljerTilstanden for norske sjøfugler
Tilstanden for norske sjøfugler Rob Barrett, Tromsø museum - universitetsmuseet med god hjelp fra Tycho Anker-Nilssen, NINA Svein-Håkon Lorentsen, NINA Sild Oppvekstområde Næringssøk Drift av larver Gytetrekk
DetaljerHva sier den nye rødlista?
Hva sier den nye rødlista? Ivar Myklebust, Artsdatabanken Konferansen Skog og Tre Gardermoen, 01.06.11 Chrysolina sanguinolenta (NT) Foto: Roar Frølandshagen Kort om Artsdatabanken Squamarina scopulorum
DetaljerSjøfugl i Norge 2014 Resultater fra programmet
Sjøfugl i Norge 2014 Resultater fra programmet Hekkesesongen 2014 Hekkesesongen 2014 var meget variert med store forskjeller i både bestandsendringer og hekkesuksess mellom arter og regioner. Dette gjaldt
DetaljerJarstein naturreservat
Jarstein naturreservat Hekkesesongen 2015 Årsrapport nr 3-2015 Mink- og sjøfuglprosjektet Oskar K. Bjørnstad Karmøy Ringmerkingsgruppe Innhold Oppsummering 3 Artsgjennomgang 3 Grågås, Ærfugl, Havhest 3
DetaljerOffshore vind og sjøfugl
www.nina.no Cooperation and expertise for a sustainable future Offshore vind og sjøfugl Oslo 21.01.2015 Espen Lie Dahl Svein-Håkon Lorentsen Signe Christensen-Dalsgaard Roel May Offshore vind og fugl Bakgrunn
DetaljerKlappmyss i Norskehavet
Klappmyss i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Klappmyss i Norskehavet Publisert 18.01.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) I dag er det rundt 80 000 klappmyss
DetaljerTycho Anker-Nilssen. Seniorforsker. Norsk institutt for naturforskning
Tycho Anker-Nilssen Seniorforsker Norsk institutt for naturforskning Denne presentasjonen Bakgrunn for NINAs arbeid Beredskapsordning Plan for etterkantundersøkelser k Innsatsen i forbindelse med Statfjord
Detaljer19. konsesjonsrunde: Forslag til utlysing av blokker i Barentshavet og Norskehavet
Tromsø, 12. april 2005 Notat til Miljøverndepartementet U.off. 5 19. konsesjonsrunde: Forslag til utlysing av blokker i Barentshavet og Norskehavet Vi viser til Faggruppens arbeid med rapporten Arealvurderinger
DetaljerMakrell i Norskehavet
Makrell i Norskehavet Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/nmiljotilstanden-i-nfiskebestander/makrell-i-nmakrell-i-n Side 1 / 5 Makrell i Norskehavet Publisert 21.04.2015 av
DetaljerMiljøverdi- og sårbarhetsanalyser
Miljøverdi- og sårbarhetsanalyser www.havmiljo.no Når ulykken truer miljøet i nord. Seminar 8. april 2014. Anne E. Langaas Seniorrådgiver, marin seksjon, Miljødirektoratet Viktige grep i helhetlig havforvaltning
DetaljerStrategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019. Vedtatt på NOFs årsmøte 26. april 2014
Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019 Vedtatt på NOFs årsmøte 26. april 2014 Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019 Vedtatt på NOFs årsmøte 26. april 2014 Innledning Denne strategien
DetaljerStrategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019. Sentralstyrets forslag til NOFs årsmøte 26. april 2014
Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019 Sentralstyrets forslag til NOFs årsmøte 26. april 2014 Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019 Sentralstyrets forslag til NOFs årsmøte 26.
DetaljerNaturfag 1 for 1-7, 1A og 1R, 4NA1 1-7E1
Skriftlig semesterprøve i Naturfag 1 for 1-7, 1A og 1R, 4NA1 1-7E1 30 studiepoeng totalt over fire semester, høsten 2010 7,5 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 15.12.2010 Sensur faller innen 08.01.2011 BOKMÅL
DetaljerArtsdatabanken og rødlista. Naturdatas viltkonferanse Stjørdal Ivar Myklebust
Artsdatabanken og rødlista Naturdatas viltkonferanse Stjørdal 061115 Ivar Myklebust Kort om Artsdatabanken Etablert i 2005 Underlagt Kunnskapsdepartementet, som også oppnevner styret Nasjonalt fellesforetak,
DetaljerSjøfugl i Norge 2008 Resultater fra programmet
Sjøfugl i Norge 2008 Resultater fra programmet Hekkesesongen 2008 Allerede tidlig i arbeidet med å telle opp sjøfugl og sjøfuglreir i overvåkingsfeltene på forsommeren 2008, ble det klart at denne hekkesesong
DetaljerHva er en rødliste? En rødliste er en gruppevis sortering av arter basert på deres risiko for å dø ut fra Norge
Hva er en rødliste? En rødliste er en gruppevis sortering av arter basert på deres risiko for å dø ut fra Norge Viktig grunnlag for en kunnskapsbasert forvaltning av naturmangfold Objektiv og etterprøvbar!
DetaljerResultater i store trekk
SEAPOP Seminar Framsenteret Tromsø 5-6 april 2011 Resultater i store trekk 2005-2010 Hallvard Strøm Norsk Polarinstitutt En gradvis opptrapping Oppstart i 2004 Lofoten-Barentshavet OLF (0.7 mill.) Utvidelse
DetaljerSjøfugl. Konsekvensutredning for havområdene ved Jan Mayen Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet
Sjøfugl Konsekvensutredning for havområdene ved Jan Mayen Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet KU-område Grense norsk sokkel Spesielle ordninger jf. St. meld. 37 Samarbeidsområde (Norge
DetaljerRapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2012. Bestandsstørrelse og hekkesuksess.
Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2012. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Oppdragsgiver: Statens Naturoppsyn Kristiansand (SNO) Gjennomført av: Norsk Ornitologisk
DetaljerNORDSJØEN OG SKAGERRAK
Helhetlig forvaltningsplan for NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAMMENDRAG PRIORITERTE KUNNSKAPSBEHOV Prioriterte kunnskapsbehov Sammendrag for rapport om prioriterte kunnskapsbehov Om rapporten om prioriterte
DetaljerNytt klima for sjøfugl?
På bare et par tiår har perspektivene for klimaets utvikling spredt en ny, men helt grunnleggende frykt. Da tenker vi ikke på frykten for at klodens mest avanserte samfunn ugjenkallelig ødelegger det naturgitte
DetaljerKrykkjeregistrering på Flakstadøy og Moskenesøy sammenlignet med en tilsvarende registrering
Krykkjeregistrering på Flakstadøy og Moskenesøy 21.5.18 sammenlignet med en tilsvarende registrering 29.5.05. Innledning ved Martin Eggen. Krykkje er oppført som sterkt truet (EN) på Norsk rødliste for
DetaljerHavtemperatur (C)
38 RAPPORT FRA OVERVÅKINGSGRUPPEN 2010 Indeks for sjøfugl 4 2 0-2 -4-1 -0.5 0 0.5 1 Tetthet sild (log-trans) 4 2 0-2 -4-2 -1 0 1 2 Havtemperatur (C) Figur 4.8.1.4 Årlig variasjon i sjøfuglforekomster:
DetaljerHelgelandsplattformen. en truet «regnskog» under havet
Helgelandsplattformen en truet «regnskog» under havet Sør-Helgeland Norskekystens videste grunnhavsområde Et møte mellom nordlige og sørlige artsutbredelser Trolig et av de steder i Europa der miljøendringer
DetaljerBiologi og bestandsstatus hos hubro v/ Karl-Otto Jacobsen
Biologi og bestandsstatus hos hubro v/ Karl-Otto Jacobsen Workshop om vindkraft, kraftledninger og hubro Trondheim 24.02.2009 Kort om hubroen Hubroen vår er verdens største ugle 60-75 cm høy 1,5-2,8 kg
DetaljerFeltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette
Identifisering av voksne måker WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Feltbestemmelse av måker kan være
DetaljerFjellrev. Fjellrev. Innholdsfortegnelse
Innholdsfortegnelse Publisert 15.05.2017 av Miljødirektoratet en er et av Norges mest utrydningstruede pattedyr, men etter en nedgang de siste tjue årene har utviklingen snudd. De siste årene har et avlsprosjekt
DetaljerSjøfugl og fiskerier må vi velge?
66 Sjøfugl og fiskerier må vi velge? Signe Christensen-Dalsgaard og Rob Barrett Hvert år fanger de globale fiskeriene omtrent 120 millioner tonn fisk, og sjøfugl eter nærmere 100 millioner tonn mat, hvorav
DetaljerSEAPOP. De ti første årene
SEAPOP De ti første årene Nøkkeldokument 2005-2014 Anker-Nilssen, T., Barrett, R.T., Lorentsen, S.-H., Strøm, H., Bustnes, J.O., Christensen- Dalsgaard, S., Descamps, S., Erikstad, K.E., Fauchald, P.,
DetaljerDen lange veien til kunnskap
Den lange veien til kunnskap Tycho Anker-Nilssen Å skaffe god økologisk kunnskap krever tid og ressurser. Lange, ubrutte dataserier for endringer i biologiske og fysiske miljøparametre er uerstattelige.
DetaljerFjellrev. Fjellrev. Innholdsfortegnelse
Innholdsfortegnelse Publisert 21.12.2017 av Miljødirektoratet en er et av Norges mest utrydningstruede pattedyr, men etter en nedgang de siste tjue årene har utviklingen snudd. De siste årene har et avlsprosjekt
Detaljer1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv
Kapittel 1 Brann og samfunn 1.1 Introduksjon I Norge omkommer det i gjennomsnitt 5 mennesker hvert år som følge av brann. Videre blir det estimert et økonomisk tap på mellom 3 og milliarder kroner hvert
DetaljerSjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger
Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger Per Fauchald, NINA Rob T. Barrett, UiT Jan Ove Bustnes, NINA Kjell Einar Erikstad, NINA Leif Nøttestad, HI Mette Skern-Mauritzen, HI Frode B. Vikebø,
DetaljerMiljøverdivurdering og sårbarhetskriterier for marine arter og leveområder
Miljøverdivurdering og sårbarhetskriterier for marine arter og leveområder SEAPOP-seminar 5-6 april 2011 Anne E Langaas prosjektleder Det er et mål å sikre at den aktivitet som utøves i norske havområder
DetaljerFjellreven tilbake på Finse
Fjellreven tilbake på Finse Ville valper på vidda For første gang på et tiår kan du nå treffe vill fjellrev på Finse. Hvert år framover blir det satt ut 10-20 valper fra avlsprogrammet for fjellrev. Målet
DetaljerSJØFUGL I KRISE: Tilstand og utvikling for norske sjøfugler i et internasjonalt perspektiv. Rob Barrett, Tromsø University Museum
SJØFUGL I KRISE: Tilstand og utvikling for norske sjøfugler i et internasjonalt perspektiv Rob Barrett, Tromsø University Museum SEAPOP jubileumsseminar, Holmen Fjordhotell, 15.-16. april 2015 Bestandsestimat
DetaljerWWF etterlyser plan for oppnåelse av bestandsmål for bjørn i Norge
auror WWF etterlyser plan for oppnåelse av bestandsmål for bjørn i Norge BAKGRUNN Brunbjørnen i Norge - historikk I Norge fantes det tidligere brunbjørn (Ursus arctos) så og si over hele landet. På midten
DetaljerTareskogens betydning for sjøfugl
Tareskogens betydning for sjøfugl Svein Håkon Lorentsen, NINA Tycho Anker Nilssen Signe Christensen Dalsgaard, NINA Geir Systad, NINA SEAPOP Seminar, Scandic Ørnen, Bergen, 27. 28. april 2017 Tareskog
DetaljerKORTRAPPORT/BRIEF REPORT SERIES NORSK POLARINSTITUTT 2012
25 KORTRAPPORT/BRIEF REPORT SERIES NORSK POLARINSTITUTT/NORWEGIAN POLAR INSTITUTE 212 25 KORTRAPPORT/BRIEF REPORT SERIES NORSK POLARINSTITUTT 212 Effekter av miljøgifter på bestanden av polarmåke på Bjørnøya
DetaljerMiljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk
Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk A national institute INSTITUTE OF MARINE RESEARCH TROMSØ DEPARTMENT INSTITUTE OF MARINE
DetaljerKommentarer til Equinors søknad om tillatelse til boring av letebrønnen SPUTNIK 7324/6-1 i Barentshavet
Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler Dato 24.01.2019 2016/65-0 /SØN/008 Stein Ørjan Nilsen Tlf.: 77 75 06 34 22.02.2019 Kommentarer til Equinors søknad
Detaljerog noen utfordringer for identifikasjon av SVO
og noen utfordringer for identifikasjon av SVO (SVO = Særlig verdifulle og sårbare områder ) Tycho Anker-Nilssen Seniorforsker NINA, Koordinator SEAPOP Menneskeskapte drivere Naturlig variasjon Overlevelse
DetaljerNOF avd. Vest-Agder`s sjøfuglhistorie:
NOF avd. Vest-Agder`s sjøfuglhistorie: -Registreringer i forkant av verneplan for sjøfuglreservater. (1973-78) -Oppsyn i enkelte reservater 198-1995 og alle reservater (utenom Søgne) kommune 1996-23. Biologiske
DetaljerSETT-ELG RAPPORT 2013. Lierne Kommune. Indekser Fellingsstatistikk Slaktevekter. www.hjorteviltregisteret.no
SETT-ELG RAPPORT 2013 Lierne Kommune Indekser Fellingsstatistikk Slaktevekter www.hjorteviltregisteret.no Innhold Innhold... 2 1. Innledning... 3 2. Resultater og vurderinger... 4 2.1 Jaktinnsats... 4
DetaljerHekkende sjøfugl i Rogaland 2008
Hekkende sjøfugl i Rogaland 28 Fylkesmannen i Rogaland Miljøvernavdelingen Stavanger 5. september 28 Fylkesmannen i Rogaland, miljøvernavdelingen Pb 59 41 STAVANGER Tittel: Hekkende sjøfugl i Rogaland
Detaljer-og holdninger til selfangst. Marinbiolog Nina Jensen Kystens dag 6. juni 2008
WWFs fiskeriarbeid i id -og holdninger til selfangst Marinbiolog Nina Jensen Kystens dag 6. juni 2008 WWF (World Wide Fund for Nature) WWF er en global, politisk uavhengig organisasjon WWF er verdens største
DetaljerSjøfugl i Norge hvor er de?
18 Sjøfugl i Norge hvor er de? Geir Systad Kysten av Svalbard og norskekysten er viktige områder for sjøfugler. Det finnes svært store bestander. De forskjellige artene fordeler seg ulikt gjennom året,
DetaljerSjøfugl i Norge 2012 Resultater fra programmet
Sjøfugl i Norge 2012 Resultater fra programmet Hekkesesongen 2012 Hekkesesongen 2012 ble litt bedre enn 2011 for enkelte arter, men det var langt fra noe godt år. Langs hele kysten gikk mange bestander
DetaljerFarlige kjemikalier og miljøeffekter
Farlige kjemikalier og miljøeffekter Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/kjemikalier/effekter-helse-miljo/farlige-kjemikalier-miljoeffekter/ Side 1 / 5 Farlige kjemikalier og miljøeffekter
DetaljerHva er en sjøfugl? Hvordan man definerer en sjøfugl er. Få arter boltrer seg over store arealer
Hvordan man definerer en sjøfugl er avhengig av hvem man henvender seg til. At en havhest er en sjøfugl er det ingen tvil om. Men hva med gråmåsen og fiskemåsen som vi finner både i innlandet og langt
DetaljerHavørn i Nord-Norge. Trond Johnsen og Jan Ove Bustnes
Havørn i Nord-Norge Trond Johnsen og Jan Ove Bustnes På norskekysten ser man i dag stort sett med blide øyne på havørna, men det har ikke alltid vært slik. Den var lenge etterstrebet, og da den endelig
DetaljerKolmule i Norskehavet
Kolmule i Norskehavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/norskehavet/miljotilstanden-ifiskebestander/kolmule-ikolmule Side 1 / 5 Kolmule i Norskehavet Publisert 09.03.2016 av
DetaljerFjellreven tilbake i Junkeren
Fjellreven tilbake i Junkeren Fjellreven tilbake i Junkeren Tidligere var fjellreven et vanlig syn i Saltfjellet og i Junkeren i Rana kommune. I løpet av de siste to årene har ni valper fra avlsprogrammet
DetaljerOlje- og energidepartementet viser til klage i brev av 31. desember 2009.
Norsk ornitologisk forening Sandgata 30 B 7012 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 08/06732 09/00620-5 Vestavind Kraft AS - Testområde Stadt - klage Olje- og energidepartementet viser til klage i brev av
DetaljerBlåkveite. Innholdsfortegnelse
Blåkveite Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/blakveite/blakveite/ Side 1 / 5 Blåkveite Publisert 28.08.2017 av Overvåkingsgruppen
DetaljerNy stortingsmelding for naturmangfold
Klima- og miljødepartementet Ny stortingsmelding for naturmangfold Ingunn Aanes, 18. januar 2016 Foto: Marit Hovland Klima- og miljødepartementet Meld.St. 14 (2015-2016) Natur for livet Norsk handlingsplan
DetaljerVIDEREFØRING AV ARBEID MED VØL-SKJEMA OG TANKEKART 7. TRINN
VIDEREFØRING AV ARBEID MED VØL-SKJEMA OG TANKEKART 7. TRINN (Lærebok: Naturfag Yggdrasil 7-2008 Aschehoug.) Førlesingsaktivitet Lærer har forberedt undervisingsøkten med å laminere bilder som på ulikt
DetaljerNaturtypekartlegging og forholdet til MIS. 100-års jubileum Nord-Norges Skogsmannsforbund Svanvik 16. august 2012 Avd.dir.
Naturtypekartlegging og forholdet til MIS 100-års jubileum Nord-Norges Skogsmannsforbund Svanvik 16. august 2012 Avd.dir. Ivar Ekanger, LMD Mange aktuelle tema skogbruk og skogplanting som klimatiltak
DetaljerForvaltning og avskytningsmodeller for en hjortebestand i vekst
Forvaltning og avskytningsmodeller for en hjortebestand i vekst Utfordringer med forvaltningen av hjort i Agder Erling L. Meisingset Bioforsk Kvinnesdal, 08.04.2015 Felt hjort i Norge 1950-2014 Bestandsutvikling
DetaljerSjøfugl i Norge 2009 Resultater fra programmet
Sjøfugl i Norge 2009 Resultater fra programmet Hekkesesongen 2009 Etter en av de dårligste hekkesesongene på mange år i 2008, ble det registrert en viss bedring i situasjonen i 2009. Hovedkonklusjonen
DetaljerHorndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014. Torgrim Breiehagen og Per Furuseth
Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014 Torgrim Breiehagen og Per Furuseth Februar 2015 Sammendrag Denne rapporten fra Naturvernforbundet i Buskerud sammenfatter forekomsten av horndykker (Podiceps
DetaljerLomviens vinterøkologi dypdykk og diet i Barentshavet. Kjell Einar Erikstad, Tone Kristin Reiertsen m.fl.
Lomviens vinterøkologi dypdykk og diet i Barentshavet Kjell Einar Erikstad, Tone Kristin Reiertsen m.fl. SEAPOP Seminar, Scandic Ørnen, Bergen, 27.-28. april 217 Bakgrunn og Målsetning Kritisk truet art
DetaljerFUGLER I JORDBRUKSLANDSKAPET. Wendy Fjellstad & Christian Pedersen
FUGLER I JORDBRUKSLANDSKAPET Wendy Fjellstad & Christian Pedersen Hvorfor fugl? Fugler er en dyregruppe som globalt sett er en mye brukt og godt egnet indikator Gode indikatorer på mange miljøfaktorer
DetaljerSak 08/18 Vurdering av eventuell kvotejakt på gaupe i region 4 for 2019 anbefaling til Miljødirektoratet.
Sak 08/18 Vurdering av eventuell kvotejakt på gaupe i region 4 for 2019 anbefaling til Miljødirektoratet. Bakgrunn I henhold til 7 i forskrift om forvaltning av rovvilt fastsatt ved kgl.res 18 mars 2015,
DetaljerStrategi for Norsk Ornitologisk Forening
Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2019-2024 Sentralstyrets forslag til NOFs årsmøte ved Saltstraumen 27. april 2019 Lomvi. Foto: Rob Barrett. Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2019-2024 Sentralstyrets
DetaljerNye metoder i sjøfuglforskningen
50 Nye metoder i sjøfuglforskningen Hallvard Strøm og Harald Steen Ny teknologi åpner for studier som gir detaljert kunnskap om sjøfuglens adferd og bevegelser gjennom året. SEAPOP-programmet har tatt
DetaljerLevedyktighetsanalyser for norske lomvibestander
40 Levedyktighetsanalyser for norske lomvibestander Kjell Einar Erikstad Tone Kristin Reiertsen Tycho Anker-Nilssen Rob Barrett Svein-Håkon Lorentsen Hallvard Strøm Geir Helge Systad NINAs publikasjoner
DetaljerSak 4/2017: Kvotejakt på gaupe i Hedmark i 2018
Sak 4/2017: Kvotejakt på gaupe i Hedmark i 2018 Gjennom behandlingen av St.meld. nr. 15 (2003-2004) og Innst. S. nr. 174 (2003-2004) ble det vedtatt nasjonale bestandsmål for bjørn, gaupe, jerv, kongeørn
DetaljerBærekraftig utvikling - forskerspiren. Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU
Bærekraftig utvikling - forskerspiren Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU 1 2 Forskerspiren Forskerspiren Kompetansemål etter Vg1 studieforberedende utdanningsprogram ( - Naturfag i vidregående opplæring)
DetaljerPresisering: Det er rettet noen feil og satt inn noen hjelpetekster i forhold til det opprinnelige foredraget
Presisering: Det er rettet noen feil og satt inn noen hjelpetekster i forhold til det opprinnelige foredraget Mot en økosystembasert forvaltning av havet Bilde Cecilie Broms Fra overfiske til underfiske.
DetaljerOvervåking av takhekkende måker i Stavangerregionen
Ecofact rapport 125 Overvåking av takhekkende måker i Stavangerregionen Rapport fra 2011-sesongen Bjarne Oddane og Roy Mangersnes www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-123-6 Overvåking av takhekkende
DetaljerMelding om oppstart: Forvaltningsplan for Røstøyan landskapsvernområde og Nykan naturreservat - Røst kommune
Melding om oppstart: Forvaltningsplan for Røstøyan landskapsvernområde og Nykan naturreservat - Røst kommune Vernetidspunkt og verneformål Røstøyan landskapsvernområde og Nykan naturreservat i Røst kommune
DetaljerDet haster for ålen benytt CITES II oppføringen til å stanse fisket
Kristian Augusts gate 7a Pb 6784 St. Olavs plass 0130 OSLO Norge Tlf:22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 E-post: njensen@wwf.no info@wwf.no www.wwf.no Direktør Janne Sollie Direktoratet for Naturforvaltning
DetaljerSEAPOP runder 10 år. Er vi på rett kurs? Tycho Anker-Nilssen
SEAPOP runder 10 år Er vi på rett kurs? Tycho Anker-Nilssen SEAPOP jubileumsseminar, Holmen Fjordhotell, 15.-16. april 2015 SEAPOPs femte symfoni Tromsø 2011 Sola 2009 Asker 2007 1 2 3 Trondheim 2013 4
DetaljerI internasjonalt perspektiv er Norge en betydelig sjøfuglnasjon. Dette skyldes i stor grad
Innledning Sjøfuglene er i fokus som aldri før. Økt interesse for sjøfugl skyldes mange forhold. Stor tilbakegang i nordnorske sjøfugl-bestander har vært en tankevekker for mange. Sjøfuglene oppfattes
DetaljerSEAPOP som kunnskapsleverandør: erfaringer, behov og perspektiver
SEAPOP som kunnskapsleverandør: erfaringer, behov og perspektiver Miljøvernforvaltningen - fra lokalt til internasjonalt nivå Framsenteret, Tromsø 5-6.04.2011 Morten Ekker Magnus Irgens SEAPOP har levert
DetaljerMulige effekter av tarehøsting på sjøfugl
Mulige effekter av tarehøsting på sjøfugl Svein Håkon Lorentsen Norsk institutt for naturforskning, NINA Åpent møte om tarehøsting 19 september 2013 Case fokus sei, tareskog og toppskarv Studier av toppskarvenes
DetaljerAnbefalingene er basert på toktindekser fra kystbrislingtoktet, landingene og erfaringene fra 2016 fisket i Sognefjorden.
KYSTBRISLING Havforskningsinstituttet anbefaler at det ikke åpnes for fiskeri i Sognefjorden og Nordfjord. I Hardangerfjorden anbefales det at fiskeriet begrenses til maksimalt 200 tonn og at gjeldende
DetaljerSEAPOP - om sjøfugl for et rikere hav
SEAPOP - om sjøfugl for et rikere hav Tycho Anker-Nilssen Seniorforsker Seabird populations Veien til SEAPOP Overordnet mål: Et nasjonalt sjøfuglprogram for styrket beslutningsstøtte i marine områder 1999-2000:
DetaljerForvaltningråd: ICES anbefaler at fiskedødeligheten reduseres kraftig (til under 0.32) tilsvarende en TAC på mindre enn t i 2003.
Kolmule Status: Det har vært økende overbeskatning av bestanden de siste årene. Bestanden er nå innenfor sikre biologiske grenser, men høstes på et nivå som ikke er bærekraftig. Gytebestanden ble vurdert
DetaljerSak 7/2016: Kvotejakt på gaupe i Hedmark i 2017
Sak 7/2016: Kvotejakt på gaupe i Hedmark i 2017 Gjennom behandlingen av St.meld. nr. 15 (2003-2004) og Innst. S. nr. 174 (2003-2004) ble det vedtatt nasjonale bestandsmål for bjørn, gaupe, jerv, kongeørn
DetaljerFaglig strategi 2013 2017
Faglig strategi 2013 2017 Visjon Kunnskap og råd for rike og rene hav- og kystområder Samfunnsoppdrag Instituttet skal utvikle det vitenskapelige grunnlaget for bærekraftig forvaltning av ressursene og
DetaljerRapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2013. Bestandsstørrelse og hekkesuksess.
Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2013. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Oppdragsgiver: Statens Naturoppsyn Kristiansand (SNO) Gjennomført av: Norsk Ornitologisk
DetaljerArter av nasjonal forvaltningsinteresse - med faggrunnlaget
Arter av nasjonal forvaltningsinteresse - med faggrunnlaget Sigrun Skjelseth www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland http://kart.naturbase.no/ Arter i Norge ca. 44 000 registrert (~
DetaljerOvervåking av takhekkende måker i Stavangerregionen
Ecofact rapport 41 Overvåking av takhekkende måker i Stavangerregionen Rapport fra 2010-sesongen Bjarne Oddane og Roy Mangersnes www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-039-0 Overvåking av takhekkende
Detaljer