Årsaker og drivkrefter til bestandsendringer hos sjøfugl. Tone Kristin Reiertsen Kjell Einar Erikstad m.fl NINA

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Årsaker og drivkrefter til bestandsendringer hos sjøfugl. Tone Kristin Reiertsen Kjell Einar Erikstad m.fl NINA"

Transkript

1 Årsaker og drivkrefter til bestandsendringer hos sjøfugl Tone Kristin Reiertsen Kjell Einar Erikstad m.fl NINA SEAPOP Seminar, Scandic Ørnen, Bergen, april 2017

2 Vi har god kunnskap om status til norske sjøfugl-bestander Vi har mange og lange tidsserier på viktige demografiske faktorer og diett Voksen overlevelse og hekkesuksess Hva er årsakene til bestandsendringene? Hvilke miljøfaktorer? Hva er de største truslene? Hvilke demografiske trekk driver bestandsendringene?

3 To viktige veier å gå 1) Forstå de demografiske drivkreftene 2) Forstå hvilke ytre faktorer som påvirker

4 Hvordan avdekke demografiske drivkrefter? Sjøfuglers bestandsvekst mest sensitiv mot endringer i voksen-overlevelsen Bør vi da ha størst fokus på områder og faktorer som påvirker voksen-overlevelsen? Eller? Hva bidrar mest til bestandsendringene endringer i voksen-overlevelsen eller hekkesuksess/rekruttering?

5 Hvilket demografisk trekk bidrar mest? Reproduksjon Voksen overlevelse To ulike metoder kan benyttes: Teste betydningen en endring i et trekk vil ha på bestandsveksten Teste det relative bidraget hvert trekk har på bestandsveksten Sensitivitets and Elastisitets analyser LTRE analyser

6 Eksempel: Krykkje på Hornøya : stabil periode : bestandsnedgang Reiertsen et al. 2013

7 Ulike demografiske rater i de to periodene Breeding success 0.86 ± ± 0.09 Adult survival 0.88 ± ± 0.02 Både hekkesuksess og voksenoverlevelse lavere i perioden med bestandsnedgang Variabilitet større for hekkesuksess Reiertsen et al. 2013

8 Resultat Elastisitets- og sensitivitets analysene viste: Endring i voksen overlevelsen hadde størst betydning på bestandsveksten LTRE analysen viste: I nedgangsperioden bidro manglende rekruttering med 55% av nedgangen Mens voksen-overlevelsen bidro med 28% av nedgangen Viktig å ta høyde for faktisk variasjon i de ulike demografiske trekkene! Reiertsen et al. 2013

9 Hvordan avdekke årsaker? Årsaker kan være linket til ulike deler av årssyklusen eller ulike områder GLS + Demografi + Miljøparametre avdekke viktige flaskehalser

10 Årssyklus Hekkesuksess Diett Beiteadferd Timing Hekkesesong??? Mytetid??? Prebreeding Høst??? Vinter Voksen overlevelse Diett indirekte (SIA) Leveområder (GLS)???

11 Ulike områder, sesong og byttedyrs betydning x10 5 Capelin Thecosomata Adult survival 1,0 0,9 1,0 0,5 Capelin density 6x10 5 4x10 5 2x10 5 0,8 0,7 Adult survival 0,0-0,5 Thecosomata density -1,0 0 0, Year Lodde i Barentshavet + vingesnegl (thecosomata) i Grand Banks/Labradorhavet Forklarte 52 % av voksenoverlevelsen til Krykkje (Hornøya) Reiertsen et al. (2014)

12 Flerarts-prosjekt; Overlevelse alkefugler Hornøya Hvordan påvirker miljøet i og utenfor hekkesesongen arter som lever i samme koloni? Synkronitet i voksen overlevelse? Bayesiske Integrerte Populasjon Modeller (IPM) 1,1 Chart Title 1 0,9 0,8 0,7 0,6 0, Surv razorbill Surv guillemot Surv puffin

13 Samme høst-område: SØ Barentshavet

14 Ulike vinter områder

15 Miljøvariabler Klima-variabler Oseanografiske variabler Byttedyr (fisk, dyreplankton) Årlige og sesongmessige data

16 Overlevelse hos lunde; økologiske mekanismer i ulike kolonier Hvordan påvirker miljøet i og utenfor hekkeområdet de ulike norske lundebestandene? IPM analyser GLS data + demografi/bestandstrender + miljøvariabler Hornøya, Hjelmsøya, Anda, Røst, Sklinna og Runde

17 1,2 Overlevelse hos lunde; økologiske Chart Title mekanismer i ulike kolonier 1 0,8 0,6 0,4 0, Lunde Hornøya Lunde Røst

18 Oppsummering Årsaksstudier og studier av demografiske drivere er et av SEAPOPs satsingsområder de neste årene Benytte tidsserier på demografi, bestandstrender og diett Koble sammen med kunnskap fra GLS og miljøvariabler fra ulike leveområder Nytt analyse-verktøy (IPM) gir gode muligheter til studere bestander på tvers av kolonier og arter Avhengig av godt samarbeid med klimatologer, oseanografer, fiskeribiologer og populasjonsbiologer Fremtidig masse ny kunnskap om årsaker og drivkrefter

19 Takk for oppmerksomheten!

Lomviens vinterøkologi dypdykk og diet i Barentshavet. Kjell Einar Erikstad, Tone Kristin Reiertsen m.fl.

Lomviens vinterøkologi dypdykk og diet i Barentshavet. Kjell Einar Erikstad, Tone Kristin Reiertsen m.fl. Lomviens vinterøkologi dypdykk og diet i Barentshavet Kjell Einar Erikstad, Tone Kristin Reiertsen m.fl. SEAPOP Seminar, Scandic Ørnen, Bergen, 27.-28. april 217 Bakgrunn og Målsetning Kritisk truet art

Detaljer

En tilstandsrapport for SEAPOP pr Tycho Anker-Nilssen

En tilstandsrapport for SEAPOP pr Tycho Anker-Nilssen En tilstandsrapport for SEAPOP pr 2017 Tycho Anker-Nilssen SEAPOP Seminar, Scandic Ørnen, Bergen, 27.-28. april 2017 SEAPOPs sjette seminar 1 Asker 2007 2 Sola 2009 3 Tromsø 2011 4 Trondheim 2013 5 Asker

Detaljer

UTVIKLING FOR NORSKE SJØFUGLER. Rob Barrett, Tromsø University Museum

UTVIKLING FOR NORSKE SJØFUGLER. Rob Barrett, Tromsø University Museum UTVIKLING FOR NORSKE SJØFUGLER Rob Barrett, Tromsø University Museum SEAPOP seminar, Bergen, 27.-28. april 217 Bestandsestimat 1964-1974 Einar Brun Lomvi 1964 1974 161,341 99,566-4,9 p.a. 2 Sjøfuglprosjektet

Detaljer

Om sjøfuglene på Svalbard, og hvorfor blir de færre

Om sjøfuglene på Svalbard, og hvorfor blir de færre Om sjøfuglene på Svalbard, og hvorfor blir de færre Hallvard Strøm Harald Steen Tycho Anker-Nilssen Økologisk variasjon 200 100 km 50 20 10 km 5 2 1 km fra kolonien Polarlomvi 10-200 km Alke, lomvi, krykkje

Detaljer

Vil våre sjøfugler overleve?

Vil våre sjøfugler overleve? Vil våre sjøfugler overleve? Kjell Einar Erikstad og Tone Kristin Reiertsen Sjøfugl er i dag utsatt for en rekke negative påvirkninger både fra fiskeri, klima, forurensning og oljevirksomhet. Mange bestander

Detaljer

og noen utfordringer for identifikasjon av SVO

og noen utfordringer for identifikasjon av SVO og noen utfordringer for identifikasjon av SVO (SVO = Særlig verdifulle og sårbare områder ) Tycho Anker-Nilssen Seniorforsker NINA, Koordinator SEAPOP Menneskeskapte drivere Naturlig variasjon Overlevelse

Detaljer

SJØFUGL I KRISE: Tilstand og utvikling for norske sjøfugler i et internasjonalt perspektiv. Rob Barrett, Tromsø University Museum

SJØFUGL I KRISE: Tilstand og utvikling for norske sjøfugler i et internasjonalt perspektiv. Rob Barrett, Tromsø University Museum SJØFUGL I KRISE: Tilstand og utvikling for norske sjøfugler i et internasjonalt perspektiv Rob Barrett, Tromsø University Museum SEAPOP jubileumsseminar, Holmen Fjordhotell, 15.-16. april 2015 Bestandsestimat

Detaljer

Resultater i store trekk

Resultater i store trekk SEAPOP Seminar Framsenteret Tromsø 5-6 april 2011 Resultater i store trekk 2005-2010 Hallvard Strøm Norsk Polarinstitutt En gradvis opptrapping Oppstart i 2004 Lofoten-Barentshavet OLF (0.7 mill.) Utvidelse

Detaljer

Vil våre sjøfugler overleve?

Vil våre sjøfugler overleve? Vil våre sjøfugler overleve? Kjell Einar Erikstad og Tone Kristin Reiertsen Sjøfugl er i dag utsatt for en rekke negative påvirkninger både fra fiskeri, klima, forurensning og oljevirksomhet. Mange bestander

Detaljer

Tilstanden for norske sjøfugler

Tilstanden for norske sjøfugler Tilstanden for norske sjøfugler Rob Barrett, Tromsø museum - universitetsmuseet med god hjelp fra Tycho Anker-Nilssen, NINA Svein-Håkon Lorentsen, NINA Sild Oppvekstområde Næringssøk Drift av larver Gytetrekk

Detaljer

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse Lomvi i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Lomvi i Norskehavet Publisert 15.02.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Tilstanden for den norske lomvibestanden er

Detaljer

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse Lomvi i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Lomvi i Norskehavet Publisert 29.11.2013 av Miljødirektoratet ja Tilstanden for den norske lomvibestanden er svært alvorlig. Det kan være et tidsspørsmål

Detaljer

Hva styrer lundebestandene i Nordøst-Atlanteren? Tycho Anker-Nilssen

Hva styrer lundebestandene i Nordøst-Atlanteren? Tycho Anker-Nilssen Hva styrer lundebestandene i Nordøst-Atlanteren? Tycho Anker-Nilssen SEAPOP Seminar, Scandic Ørnen, Bergen, 27.-28. april 2017 Lundens utbredelse 6 millioner par 7 % i NV-Atlanteren 93 % i NØ-Atlanteren

Detaljer

Status for sjøfuglene i Norge

Status for sjøfuglene i Norge 28 Status for sjøfuglene i Norge Svein-Håkon Lorentsen og Hallvard Strøm I tidligere tider ble sjøfuglene ofte brukt som veivisere til fiskefeltene. Store ansamlinger av sjøfugl ga fiskerne beskjed om

Detaljer

Hva skjer med våre sjøfugler?

Hva skjer med våre sjøfugler? Krykkje. Foto: John Atle Kålås Hva skjer med våre sjøfugler? John Atle Kålås. Oslo 18 november 2015. Antall arter Hva er en sjøfugl? Tilhold på havet stort sett hele livet. Henter all sin føde fra havet.

Detaljer

Romlig fordeling av sjøfugl i Barentshavet

Romlig fordeling av sjøfugl i Barentshavet Romlig fordeling av sjøfugl i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Romlig fordeling av sjøfugl i Barentshavet Publisert 22.06.2017 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

Havtemperatur (C)

Havtemperatur (C) 38 RAPPORT FRA OVERVÅKINGSGRUPPEN 2010 Indeks for sjøfugl 4 2 0-2 -4-1 -0.5 0 0.5 1 Tetthet sild (log-trans) 4 2 0-2 -4-2 -1 0 1 2 Havtemperatur (C) Figur 4.8.1.4 Årlig variasjon i sjøfuglforekomster:

Detaljer

Sjøfugl i Norge 2014 Resultater fra programmet

Sjøfugl i Norge 2014 Resultater fra programmet Sjøfugl i Norge 2014 Resultater fra programmet Hekkesesongen 2014 Hekkesesongen 2014 var meget variert med store forskjeller i både bestandsendringer og hekkesuksess mellom arter og regioner. Dette gjaldt

Detaljer

Tareskogens betydning for sjøfugl

Tareskogens betydning for sjøfugl Tareskogens betydning for sjøfugl Svein Håkon Lorentsen, NINA Tycho Anker Nilssen Signe Christensen Dalsgaard, NINA Geir Systad, NINA SEAPOP Seminar, Scandic Ørnen, Bergen, 27. 28. april 2017 Tareskog

Detaljer

Sjøfuglbestandene stuper også i Trøndelag

Sjøfuglbestandene stuper også i Trøndelag Sjøfuglbestandene stuper også i Trøndelag Svein-Håkon Lorentsen Seniorforsker Norsk institutt for naturforskning (NINA) Trondheim Disposisjon Hvordan er tilstanden og hva påvirker livet i havet? Hva er

Detaljer

Nytt klima for sjøfugl?

Nytt klima for sjøfugl? På bare et par tiår har perspektivene for klimaets utvikling spredt en ny, men helt grunnleggende frykt. Da tenker vi ikke på frykten for at klodens mest avanserte samfunn ugjenkallelig ødelegger det naturgitte

Detaljer

ArirWRLD fflrr. 515 V OPPDir i). noen norske sjøfuglbestander. Kjell Einar Erikstad Tycho Anker-Nilssen Rob T. Barrett Torkild Tyerraa

ArirWRLD fflrr. 515 V OPPDir i). noen norske sjøfuglbestander. Kjell Einar Erikstad Tycho Anker-Nilssen Rob T. Barrett Torkild Tyerraa 515 V OPPDir i). ArirWRLD fflrr Demografi voksenoverlevelse i noen norske sjøfuglbestander Kjell Einar Erikstad Tycho Anker-Nilssen Rob T. Barrett Torkild Tyerraa NINA N KU NINA Norsk institutt for naturforskning

Detaljer

Sjøfugl i Norge 2008 Resultater fra programmet

Sjøfugl i Norge 2008 Resultater fra programmet Sjøfugl i Norge 2008 Resultater fra programmet Hekkesesongen 2008 Allerede tidlig i arbeidet med å telle opp sjøfugl og sjøfuglreir i overvåkingsfeltene på forsommeren 2008, ble det klart at denne hekkesesong

Detaljer

Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP. fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008

Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP. fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008 Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008 Overvåking av sjøfugl: Nasjonalt overvåkingsprogram for sjøfugl ( NOS ) SEAPOP Overvåking av verneområder

Detaljer

SEAPOP runder 10 år. Er vi på rett kurs? Tycho Anker-Nilssen

SEAPOP runder 10 år. Er vi på rett kurs? Tycho Anker-Nilssen SEAPOP runder 10 år Er vi på rett kurs? Tycho Anker-Nilssen SEAPOP jubileumsseminar, Holmen Fjordhotell, 15.-16. april 2015 SEAPOPs femte symfoni Tromsø 2011 Sola 2009 Asker 2007 1 2 3 Trondheim 2013 4

Detaljer

19. konsesjonsrunde: Forslag til utlysing av blokker i Barentshavet og Norskehavet

19. konsesjonsrunde: Forslag til utlysing av blokker i Barentshavet og Norskehavet Tromsø, 12. april 2005 Notat til Miljøverndepartementet U.off. 5 19. konsesjonsrunde: Forslag til utlysing av blokker i Barentshavet og Norskehavet Vi viser til Faggruppens arbeid med rapporten Arealvurderinger

Detaljer

Ryper: Del 1. Erlend B. Nilsen. Seniorforsker, NINA

Ryper: Del 1. Erlend B. Nilsen. Seniorforsker, NINA Ryper: Del 1 Erlend B. Nilsen Seniorforsker, NINA NINAs tjenester Forskning og utredning Miljøovervåking Rådgivning og evaluering Dialog og kommunikasjon Innhold Del 1 1. Bestandssituasjon 2. Hvorfor?

Detaljer

Om sjøfugl - for et rikere hav

Om sjøfugl - for et rikere hav SEAPOP Om sjøfugl - for et rikere hav Hvorfor fokus på sjøfugl? De er våre mest synlige havdyr! Hvorfor fokus på sjøfugl? De er våre mest synlige havdyr Høyt verdsatt naturressurs Stor andel av internasjonal

Detaljer

Bedre vurdering av sannsynlige effekter på sjøfugl. Beredskapsforum 10. mars 2015 Halfdan H. Helgason

Bedre vurdering av sannsynlige effekter på sjøfugl. Beredskapsforum 10. mars 2015 Halfdan H. Helgason Bedre vurdering av sannsynlige effekter på sjøfugl Beredskapsforum 10. mars 2015 Halfdan H. Helgason Store hekkebestander i norske områder... 3,0 1,5 2,4 Barrett et al. (2006) ICES J. Mar. Sci. ...men

Detaljer

Toppskarv som indikator for rekruttering hos sei

Toppskarv som indikator for rekruttering hos sei Toppskarv som indikator for rekruttering hos sei Svein Håkon Lorentsen, Norsk institutt for naturforskning, NINA SEAPOP jubileumsseminar, Holmen Fjordhotell, 15. 16. april 2015 Bakgrunn Tilbakeregnede

Detaljer

Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet

Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet Økosystembasert forvaltning Bakgrunn havmiljøforvaltning Helhetlig forvaltning av norske havområder hva skjer? Helhetlig forvaltningsplan Barentshavet Lofoten: Pågående

Detaljer

Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger

Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger Per Fauchald, NINA Rob T. Barrett, UiT Jan Ove Bustnes, NINA Kjell Einar Erikstad, NINA Leif Nøttestad, HI Mette Skern-Mauritzen, HI Frode B. Vikebø,

Detaljer

Sjøfugl i Norge 2012 Resultater fra programmet

Sjøfugl i Norge 2012 Resultater fra programmet Sjøfugl i Norge 2012 Resultater fra programmet Hekkesesongen 2012 Hekkesesongen 2012 ble litt bedre enn 2011 for enkelte arter, men det var langt fra noe godt år. Langs hele kysten gikk mange bestander

Detaljer

SEAPOP. De ti første årene

SEAPOP. De ti første årene SEAPOP De ti første årene Nøkkeldokument 2005-2014 Anker-Nilssen, T., Barrett, R.T., Lorentsen, S.-H., Strøm, H., Bustnes, J.O., Christensen- Dalsgaard, S., Descamps, S., Erikstad, K.E., Fauchald, P.,

Detaljer

Tycho Anker-Nilssen. Seniorforsker. Norsk institutt for naturforskning

Tycho Anker-Nilssen. Seniorforsker. Norsk institutt for naturforskning Tycho Anker-Nilssen Seniorforsker Norsk institutt for naturforskning Denne presentasjonen Bakgrunn for NINAs arbeid Beredskapsordning Plan for etterkantundersøkelser k Innsatsen i forbindelse med Statfjord

Detaljer

SEAPOPs verdi for miljøforvaltningen. SEAPOP seminar , Cecilie Østby, Miljødirektoratet

SEAPOPs verdi for miljøforvaltningen. SEAPOP seminar , Cecilie Østby, Miljødirektoratet SEAPOPs verdi for miljøforvaltningen SEAPOP seminar 15.04. 2015, Cecilie Østby, Miljødirektoratet SEAPOPs verdi for miljøforvaltningen Miljødirektoratet - hvem er vi Vårt arbeid med sjøfugl SEAPOPs verdi

Detaljer

Lundens populasjonsøkologi på Røst

Lundens populasjonsøkologi på Røst 79 Lundens populasjonsøkologi på Røst Fremdriftsrapport november 2004 Tycho Anker-Nilssen Tomas Aarvak LAGSPILL ENTUSIASME INTEGRITET KVALITET NINA Tungasletta 2 7485 Trondheim Telefon 73 80 14 00 http://www.nina.no

Detaljer

Offshore vind og sjøfugl

Offshore vind og sjøfugl www.nina.no Cooperation and expertise for a sustainable future Offshore vind og sjøfugl Oslo 21.01.2015 Espen Lie Dahl Svein-Håkon Lorentsen Signe Christensen-Dalsgaard Roel May Offshore vind og fugl Bakgrunn

Detaljer

Ryper del 2. Erlend B. Nilsen. Seniorforsker, NINA

Ryper del 2. Erlend B. Nilsen. Seniorforsker, NINA Ryper del 2 Erlend B. Nilsen Seniorforsker, NINA 1. Jakt på ryper 2. Takseringer og Hønsefuglportalen Effekter av miljøfaktorer påvirker bestandsveksten via demografisk rater Overlevelse Miljøfaktorer

Detaljer

Tidsseriestudier av sjøfugler i Røst kommune, Nordland

Tidsseriestudier av sjøfugler i Røst kommune, Nordland 133 Tidsseriestudier av sjøfugler i Røst kommune, Nordland Resultater med fokus på 24 og 25 Tycho Anker-Nilssen Tomas Aarvak NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 25 som

Detaljer

Levedyktighetsanalyser for norske lomvibestander

Levedyktighetsanalyser for norske lomvibestander 40 Levedyktighetsanalyser for norske lomvibestander Kjell Einar Erikstad Tone Kristin Reiertsen Tycho Anker-Nilssen Rob Barrett Svein-Håkon Lorentsen Hallvard Strøm Geir Helge Systad NINAs publikasjoner

Detaljer

Krykkjeregistrering på Flakstadøy og Moskenesøy sammenlignet med en tilsvarende registrering

Krykkjeregistrering på Flakstadøy og Moskenesøy sammenlignet med en tilsvarende registrering Krykkjeregistrering på Flakstadøy og Moskenesøy 21.5.18 sammenlignet med en tilsvarende registrering 29.5.05. Innledning ved Martin Eggen. Krykkje er oppført som sterkt truet (EN) på Norsk rødliste for

Detaljer

SEATRACK: Nye metoder gir nye perspektiver. Hallvard Strøm Norsk Polarinstitutt

SEATRACK: Nye metoder gir nye perspektiver. Hallvard Strøm Norsk Polarinstitutt SEATRACK: Nye metoder gir nye perspektiver Hallvard Strøm Norsk Polarinstitutt SEAPOP jubileumsseminar, Holmen Fjordhotell, 15.-16. april 2015 Ny nasjonal satsning: Kartlegging av arealbruk utenfor hekkesesongen

Detaljer

Elgen og klimaet. Innhald

Elgen og klimaet. Innhald Elgen og klimaet Ivar Herfindal Erling Solberg Bernt-Erik Sæther Reidar Andersen Innhald Klima Klimaeffektar på hjortevilt, generelt Elg og klima, globalt Elg og klima frå siste istid Elg og klima i dag

Detaljer

Sjøfugl i Norge hvor er de?

Sjøfugl i Norge hvor er de? 18 Sjøfugl i Norge hvor er de? Geir Systad Kysten av Svalbard og norskekysten er viktige områder for sjøfugler. Det finnes svært store bestander. De forskjellige artene fordeler seg ulikt gjennom året,

Detaljer

Mulige effekter av tarehøsting på sjøfugl

Mulige effekter av tarehøsting på sjøfugl Mulige effekter av tarehøsting på sjøfugl Svein Håkon Lorentsen Norsk institutt for naturforskning, NINA Åpent møte om tarehøsting 19 september 2013 Case fokus sei, tareskog og toppskarv Studier av toppskarvenes

Detaljer

Sjøfugl i Norge 2010 Resultater fra programmet

Sjøfugl i Norge 2010 Resultater fra programmet Sjøfugl i Norge 2010 Resultater fra programmet Hekkesesongen 2010 Etter 2008, som var en av de dårligste hekkesesongene på mange år, er det registrert en gradvis bedring for sjøfugl på mange av nøkkellokalitetene

Detaljer

Tenk å kunne se at evolusjon

Tenk å kunne se at evolusjon Synlig evolusjon hos sjøfugl Tone Kristin Reiertsen og Kjell Einar Erikstad Oppdagelsen av klimastyrte økologiske forskjeller mellom to fargevarianter av lomvi åpner for nye muligheter i evolusjonær forskning

Detaljer

Havørn i Nord-Norge. Trond Johnsen og Jan Ove Bustnes

Havørn i Nord-Norge. Trond Johnsen og Jan Ove Bustnes Havørn i Nord-Norge Trond Johnsen og Jan Ove Bustnes På norskekysten ser man i dag stort sett med blide øyne på havørna, men det har ikke alltid vært slik. Den var lenge etterstrebet, og da den endelig

Detaljer

Prioritering av sjøfugl ved akutte forurensningshendelser

Prioritering av sjøfugl ved akutte forurensningshendelser Prioritering av sjøfugl ved akutte forurensningshendelser - status og perspektiver Tycho Anker-Nilssen Seniorforsker Olje som miljøfaktor BESTAND FORSTYRRELSER EGGSANKING Reproduksjon Overlevelse PREDATORER

Detaljer

Sjøfugl i Norge 2016 Resultater fra programmet

Sjøfugl i Norge 2016 Resultater fra programmet Sjøfugl i Norge 2016 Resultater fra programmet Hekkesesongen 2016 Hekkesuksess Sett under ett ble heller ikke sommeren 2016 noe godt produksjonsår for norske sjøfugler (Tabell 1a), men flere bestander

Detaljer

SEAPOP - om sjøfugl for et rikere hav

SEAPOP - om sjøfugl for et rikere hav SEAPOP - om sjøfugl for et rikere hav Tycho Anker-Nilssen Seniorforsker Seabird populations Veien til SEAPOP Overordnet mål: Et nasjonalt sjøfuglprogram for styrket beslutningsstøtte i marine områder 1999-2000:

Detaljer

Mette Skern-Mauritzen

Mette Skern-Mauritzen Mette Skern-Mauritzen Klima Fiskebestander Fluktuasjoner i bestander effekter på økosystemet Arktiske bestander Menneskelig påvirkning Oppsummering Eksepsjonell varm periode Isfritt - sensommer Siden 2006

Detaljer

Miljøverdivurdering og sårbarhetskriterier for marine arter og leveområder

Miljøverdivurdering og sårbarhetskriterier for marine arter og leveområder Miljøverdivurdering og sårbarhetskriterier for marine arter og leveområder SEAPOP-seminar 5-6 april 2011 Anne E Langaas prosjektleder Det er et mål å sikre at den aktivitet som utøves i norske havområder

Detaljer

Sjøfugl i Norge 2017 Resultater fra programmet

Sjøfugl i Norge 2017 Resultater fra programmet Sjøfugl i Norge 2017 Resultater fra programmet Hekkesesongen 2017 Hekkesuksess Med hekkesesongen 2017 fikk vi enda et dårlig produksjonsår for norske sjøfugler. Dermed fortsatte den negative trenden for

Detaljer

SEAPOP PROSJEKTKATALOG 2005-2014

SEAPOP PROSJEKTKATALOG 2005-2014 SEAPOP PROSJEKTKATALOG 2005-2014 Katalogen omfatter alle delprosjekter som er gjennomført i SEAPOP. Beskrivelsene er i noen tilfeller forkortet, men de er ellers gjengitt omtrent slik prosjektene ble foreslått

Detaljer

Hønsefugls bestandsdynamikkmed fokus på rypene

Hønsefugls bestandsdynamikkmed fokus på rypene Hønsefugls bestandsdynamikkmed fokus på rypene Erlend B. Nilsen Hans Chr. Pedersen Mikkel Kvasnes Bestandsdynamikk: Studien av korttids og langtidsendringer i størrelsen og sammensetningen hos biologiske

Detaljer

Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold?

Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold? 16 Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold? Mette Skern-Mauritzen Bardehvaler er store og tallrike og viktige predatorer i Barentshavet. Hvor beiter de, hva beiter de på og hva gjør de når bestander av

Detaljer

Sjøfugl i Norge 2018 Resultater fra programmet

Sjøfugl i Norge 2018 Resultater fra programmet Sjøfugl i Norge 2018 Resultater fra programmet Omslagsfoto: På Anda har lunden en stabil og god hekkesuksess. Dette er takket være rik tilgang på mat, både ute ved Eggakanten og langs kysten. Her en lunde

Detaljer

Laksen i Sautso Hva er problemet og hva kan gjøres? Norwegian Institute for Nature Research

Laksen i Sautso Hva er problemet og hva kan gjøres? Norwegian Institute for Nature Research Laksen i Sautso Hva er problemet og hva kan gjøres? Oppsummering av utvikling Nedgang i tetthet av laksunger i Sautso fra og med 1985/1986 (lavmål på midten av 1990-tallet) Nedgang i fangst av voksen laks

Detaljer

11.1 TIDLIGERE UTREDNINGER OG GRUNNLAGSLITTERATUR 11.3 NÆRINGSGRUNNLAG

11.1 TIDLIGERE UTREDNINGER OG GRUNNLAGSLITTERATUR 11.3 NÆRINGSGRUNNLAG 1 1 S J Ø F U G L Barentshavet har en av verdens høyeste tettheter av sjøfugl. Det er beregnet at havområdet sommerstid huser omlag 20 millioner individer. Mange av bestandene er av stor nasjonal og internasjonal

Detaljer

Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray

Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray Sjøfugl er en lett synlig del av de marine økosystemene. For å lære mer om sjøfuglenes leveområder, og hva som skjer med sjøfuglene

Detaljer

«Marine ressurser i 2049»

«Marine ressurser i 2049» Norklimakonferansen 2013 Oslo, 30. oktober «Marine ressurser i 2049» Hva kan klimaendringer føre til i våre havområder? Solfrid Sætre Hjøllo Innhold Hvordan påvirker klima individer, bestander og marine

Detaljer

Kolmule i Barentshavet

Kolmule i Barentshavet Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 6 Kolmule i Barentshavet Publisert

Detaljer

Presisering: Det er rettet noen feil og satt inn noen hjelpetekster i forhold til det opprinnelige foredraget

Presisering: Det er rettet noen feil og satt inn noen hjelpetekster i forhold til det opprinnelige foredraget Presisering: Det er rettet noen feil og satt inn noen hjelpetekster i forhold til det opprinnelige foredraget Mot en økosystembasert forvaltning av havet Bilde Cecilie Broms Fra overfiske til underfiske.

Detaljer

Hekkeinvestering og voksendødelighet

Hekkeinvestering og voksendødelighet Hekkeinvestering og voksendødelighet hos norske sjøfugler Kjell Einar Erikstad Tycho Anker-Nilssen Magne Asheim Robert T. Barrett Jan Ove Bustnes Karl-Otto Jacobsen Ivar Johnsen Bernt-Erik Sæther Torkild

Detaljer

Den lange veien til kunnskap

Den lange veien til kunnskap Den lange veien til kunnskap Tycho Anker-Nilssen Å skaffe god økologisk kunnskap krever tid og ressurser. Lange, ubrutte dataserier for endringer i biologiske og fysiske miljøparametre er uerstattelige.

Detaljer

Sjøfugl og marine økosystemer Status for sjøfugl og sjøfuglenes næringsgrunnlag i Norge og på Svalbard

Sjøfugl og marine økosystemer Status for sjøfugl og sjøfuglenes næringsgrunnlag i Norge og på Svalbard 1161 Sjøfugl og marine økosystemer Status for sjøfugl og sjøfuglenes næringsgrunnlag i Norge og på Svalbard Per Fauchald, Rob T. Barrett, Jan Ove Bustnes, Kjell Einar Erikstad, Leif Nøttestad, Mette Skern-Mauritzen,

Detaljer

Sjøfugl i Norge 2013 Resultater fra programmet

Sjøfugl i Norge 2013 Resultater fra programmet Sjøfugl i Norge 2013 Resultater fra programmet Hekkesesongen 2013 På tross av enkelte lyspunkter ble hekkesesongen 2013 dyster for mange av de norske sjøfuglene. For flere av de pelagiske artene fortsatte

Detaljer

Sjøfugl i Norge 2011 Resultater fra programmet

Sjøfugl i Norge 2011 Resultater fra programmet Sjøfugl i Norge 2011 Resultater fra programmet Hekkesesongen 2011 Etter en jevn forbedring i hekkeresultatene etter bunnåret 2008, ble 2011 en ny skuffelse. Mange arter gikk tilbake i antall og hekkesuksessen

Detaljer

Temperatureffekter på tilvekst og kjønnsmodning hos ørret og røye i fjellsjøer. Foredrag Fiskesymposiet, februar 2008 av Eirik Fjeld, NIVA NIVA

Temperatureffekter på tilvekst og kjønnsmodning hos ørret og røye i fjellsjøer. Foredrag Fiskesymposiet, februar 2008 av Eirik Fjeld, NIVA NIVA Temperatureffekter på tilvekst og kjønnsmodning hos ørret og røye i fjellsjøer Foredrag Fiskesymposiet, februar 2008 av Eirik Fjeld, Vi skal ta for oss Energetikk hos fisk, sammenhengen med temperatur

Detaljer

Sjøfugl og fiskerier må vi velge?

Sjøfugl og fiskerier må vi velge? 66 Sjøfugl og fiskerier må vi velge? Signe Christensen-Dalsgaard og Rob Barrett Hvert år fanger de globale fiskeriene omtrent 120 millioner tonn fisk, og sjøfugl eter nærmere 100 millioner tonn mat, hvorav

Detaljer

Kolmule i Barentshavet

Kolmule i Barentshavet Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 5 Kolmule i Barentshavet Publisert

Detaljer

Sjøfugl i Norge 2009 Resultater fra programmet

Sjøfugl i Norge 2009 Resultater fra programmet Sjøfugl i Norge 2009 Resultater fra programmet Hekkesesongen 2009 Etter en av de dårligste hekkesesongene på mange år i 2008, ble det registrert en viss bedring i situasjonen i 2009. Hovedkonklusjonen

Detaljer

Status for de pelagiske bestandene

Status for de pelagiske bestandene Status for de pelagiske bestandene Samarbeid mellom fiskere og forskere Aril Slotte Forskningssjef Pelagisk Fisk Havforskningsinstituttet Norges Sildelagslag 14.mai 2014 1. Status for følgende bestander

Detaljer

KORTRAPPORT/BRIEF REPORT SERIES NORSK POLARINSTITUTT 2012

KORTRAPPORT/BRIEF REPORT SERIES NORSK POLARINSTITUTT 2012 25 KORTRAPPORT/BRIEF REPORT SERIES NORSK POLARINSTITUTT/NORWEGIAN POLAR INSTITUTE 212 25 KORTRAPPORT/BRIEF REPORT SERIES NORSK POLARINSTITUTT 212 Effekter av miljøgifter på bestanden av polarmåke på Bjørnøya

Detaljer

SEAPOP som kunnskapsleverandør: erfaringer, behov og perspektiver

SEAPOP som kunnskapsleverandør: erfaringer, behov og perspektiver SEAPOP som kunnskapsleverandør: erfaringer, behov og perspektiver Miljøvernforvaltningen - fra lokalt til internasjonalt nivå Framsenteret, Tromsø 5-6.04.2011 Morten Ekker Magnus Irgens SEAPOP har levert

Detaljer

Prosjektkatalog 2012. SEAPOP Prosjektkatalog 2012. Tycho Anker Nilssen & Hallvard Strøm (red.)

Prosjektkatalog 2012. SEAPOP Prosjektkatalog 2012. Tycho Anker Nilssen & Hallvard Strøm (red.) Prosjektkatalog 2012 SEAPOP Prosjektkatalog 2012 Tycho Anker Nilssen & Hallvard Strøm (red.) SEAPOP 2012 SEAPOP Prosjektkatalog 2012 Innledning Det faglige arbeidet i SEAPOP er forankret i et veletablert

Detaljer

Rapport: SEAPOP på Rauna 2014. Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) Norsk Ornitologisk Forening, avd. Vest-Agder (NOF-VA)

Rapport: SEAPOP på Rauna 2014. Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) Norsk Ornitologisk Forening, avd. Vest-Agder (NOF-VA) Rapport: SEAPOP feltarbeid på Rauna 2014. Oppdragsgiver: Gjennomført av: Utarbeidet av: Korrektur: - Rapport dato: 30.09.2014 0 Innhold Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) Norsk Ornitologisk Forening,

Detaljer

Dragehode i NINA pågående arbeid og tanker om overvåking. Marianne Evju, Olav Skarpaas & Odd Stabbetorp

Dragehode i NINA pågående arbeid og tanker om overvåking. Marianne Evju, Olav Skarpaas & Odd Stabbetorp Dragehode i NINA pågående arbeid og tanker om overvåking Marianne Evju, Olav Skarpaas & Odd Stabbetorp Seminar hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus, 3.11.2016 Innledning Flere prosjekter Handlingsplan +

Detaljer

Effekter av forurensning på bestandsutviklingen til måser. Kjell Einar Erikstad Tone Kristin Reiertsen

Effekter av forurensning på bestandsutviklingen til måser. Kjell Einar Erikstad Tone Kristin Reiertsen 274 Effekter av forurensning på bestandsutviklingen til måser Kjell Einar Erikstad Tone Kristin Reiertsen NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 25 som erstatter de tidligere

Detaljer

Krykkje på Melkøya. Sjøfugl i et industrianlegg. Geir Helge Systad og Sveinn Are Hanssen

Krykkje på Melkøya. Sjøfugl i et industrianlegg. Geir Helge Systad og Sveinn Are Hanssen 1227 Krykkje på Melkøya Sjøfugl i et industrianlegg Geir Helge Systad og Sveinn Are Hanssen NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA

Detaljer

684 OPPDRÅ\ Lundens populasjonsøkologi på Røst Status etter hekkesesongen 2000. NINA Norsk institutt for naturforskning

684 OPPDRÅ\ Lundens populasjonsøkologi på Røst Status etter hekkesesongen 2000. NINA Norsk institutt for naturforskning 684 OPPDRÅ\ Lundens populasjonsøkologi på Røst Status etter hekkesesongen 2000 Tycho Anker-Nilssen Tomas Aarvak * bp øø#41k NINA.N KU NINA Norsk institutt for naturforskning Lundens populasjonsøkologi

Detaljer

Faglig strategi 2013 2017

Faglig strategi 2013 2017 Faglig strategi 2013 2017 Visjon Kunnskap og råd for rike og rene hav- og kystområder Samfunnsoppdrag Instituttet skal utvikle det vitenskapelige grunnlaget for bærekraftig forvaltning av ressursene og

Detaljer

Det nasjonale overvåkingsprogrammet

Det nasjonale overvåkingsprogrammet 439 Det nasjonale overvåkingsprogrammet for sjøfugl Resultater til og med hekkesesongen 2008 Svein-Håkon Lorentsen Signe Christensen-Dalsgaard NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk

Detaljer

Livet på og i jorda Ny-Ålesund som forskningsplatform

Livet på og i jorda Ny-Ålesund som forskningsplatform Livet på og i jorda Ny-Ålesund som forskningsplatform Forsker Åshild Ønvik Pedersen, Norsk Polarinstitutt Professor Mette M. svenning Kings Bay Kullkompani 100 år 13. desember 2016 1 Photo: M.M. Svenning,

Detaljer

Utviklingen av tarekråkebollesituasjonen

Utviklingen av tarekråkebollesituasjonen Utviklingen av tarekråkebollesituasjonen i Nordland Fylkesmannsamlingen i Bodø 12. juni 2012 Eli Rinde, Hartvig Christie (NIVA) 1 Oversikt Hvor finner en stortare og sukkertare? Hvor og hvorfor har tareskog

Detaljer

Forvaltning og avskytningsmodeller for en hjortebestand i vekst

Forvaltning og avskytningsmodeller for en hjortebestand i vekst Forvaltning og avskytningsmodeller for en hjortebestand i vekst Utfordringer med forvaltningen av hjort i Agder Erling L. Meisingset Bioforsk Kvinnesdal, 08.04.2015 Felt hjort i Norge 1950-2014 Bestandsutvikling

Detaljer

Lundens populasjonsøkologi på Røst Status etter hekkesesongen 2001

Lundens populasjonsøkologi på Røst Status etter hekkesesongen 2001 NINA Norsk institutt for naturforskning Lundens populasjonsøkologi på Røst Status etter hekkesesongen 21 Tycho Anker-Nilssen Tomas Aarvak NINA Oppdragsmelding 736 NINAs publikasjoner NINA utgir følgende

Detaljer

Hva betyr hjortens arealbruk for jakt og forvaltning? Erling L. Meisingset Surnadal

Hva betyr hjortens arealbruk for jakt og forvaltning? Erling L. Meisingset Surnadal Hva betyr hjortens arealbruk for jakt og forvaltning? Erling L. Meisingset erling.meisingset@nibio.no Surnadal 18.11.2016 Migrasjon/trekk - Flere typer Sesong migrasjon Utvandring Should I stay or should

Detaljer

Det nasjonale overvåkingsprogrammet

Det nasjonale overvåkingsprogrammet 203 Det nasjonale overvåkingsprogrammet for sjøfugl Resultater til og med hekkesesongen 2006 Svein-Håkon Lorentsen NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter

Detaljer

Klimaendringenes effekter på havet. [tütäw _ÉxÇz

Klimaendringenes effekter på havet. [tütäw _ÉxÇz Klimaendringenes effekter på havet [tütäw _ÉxÇz Hva jeg skal snakke om Klimavariasjoner Litt om økosystemet Hvordan virker klimaet på økosystemet? Hvordan blir fremtiden? Havforsuring Havstrømmer i nord

Detaljer

Det nasjonale overvåkingsprogrammet for sjøfugl Resultater fra hekkesesongen 1999

Det nasjonale overvåkingsprogrammet for sjøfugl Resultater fra hekkesesongen 1999 Det nasjonale overvåkingsprogrammet for sjøfugl Resultater fra hekkesesongen 1999 Svein-Håkon Lorentsen NINA. NIKU NINA Norsk institutt for naturforskning Detnasjonale overvåkingsprogrammet forsjøfugi

Detaljer

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk A national institute INSTITUTE OF MARINE RESEARCH TROMSØ DEPARTMENT INSTITUTE OF MARINE

Detaljer

Bestandsreduksjon av elg og hjort i Nordfjellaregionen

Bestandsreduksjon av elg og hjort i Nordfjellaregionen Bestandsreduksjon av elg og hjort i Nordfjellaregionen Erling J. Solberg, I. M. Rivrud, E. B. Nilsen, V. Veiberg, C. M. Rolandsen, H. Viljugrein & A. Mysterud Oppdraget Sammenstille data fra kommuner i

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE I BI2033 POPULASJONSØKOLOGI

EKSAMENSOPPGAVE I BI2033 POPULASJONSØKOLOGI Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for biologi EKSAMENSOPPGAVE I BI2033 POPULASJONSØKOLOGI - Faglig kontakt under eksamen: Tlf.: 92653244 (Vidar Grøtan) 91897032 (Thor Harald Ringsby)

Detaljer

Flerbestandsforvaltning Hva tenker vi i Norge om dette?

Flerbestandsforvaltning Hva tenker vi i Norge om dette? Flerbestandsforvaltning Hva tenker vi i Norge om dette? Geir Huse Sjømatdagene, Hell, 17-18 januar Samfunnsoppdrag: Havforskningsinstituttet skal utvikle det vitenskapelige grunnlaget for bærekraftig forvaltning

Detaljer

De pelagiske fiskebestandene: Dynamikken mellom dem, effekter av fiskeriene og samspillet mellom Norskehavet og Barentshavet

De pelagiske fiskebestandene: Dynamikken mellom dem, effekter av fiskeriene og samspillet mellom Norskehavet og Barentshavet De pelagiske fiskebestandene: Dynamikken mellom dem, effekter av fiskeriene og samspillet mellom Norskehavet og Barentshavet Leif Nøttestad Havforskningsinstituttet og Universitetet i Bergen Norskehavet

Detaljer

Kjell Einar Erikstad (NINA), Sigurd Benjaminsen (NINA), Tone Kristin Reiertsen (NINA), Manuel Ballesteros (NINA), Hallvard Strøm (NP)

Kjell Einar Erikstad (NINA), Sigurd Benjaminsen (NINA), Tone Kristin Reiertsen (NINA), Manuel Ballesteros (NINA), Hallvard Strøm (NP) 1546 Modellering av svømmetrekket til lomvi (Uria aalge) fra Bjørnøya til norskekysten. Utvikling av ny metodikk for bruk av lysloggere (GLS),dykkeloggere (TDR) og sjøtemperaturer (SST) til kartlegging

Detaljer

1616b Sjøfugl i Barentshavet - vurderinger av sårbare arter, bestander, områder og perioder basert på nyeste kunnskap (revidert utgave)

1616b Sjøfugl i Barentshavet - vurderinger av sårbare arter, bestander, områder og perioder basert på nyeste kunnskap (revidert utgave) 1616b Sjøfugl i Barentshavet - vurderinger av sårbare arter, bestander, områder og perioder basert på nyeste kunnskap (revidert utgave) Per Fauchald, Kjell Einar Erikstad, Tone Kristin Reiertsen NINAs

Detaljer