Nasjonal Miljøprøvebank. Vannforeningen 15. april 2015

Transkript

1 Nasjonal Miljøprøvebank Vannforeningen 15. april 2015

2 Tidskapsler for fremtidens miljøgiftproblemer

3 Tenk om Vi finner en ny miljøgift - mulighet til en tidstrend! Vi oppdager noe via overvåking men prøvene brukt opp! Vi har brukt feil matriks skulle egentlig målt i hjernen! Vi oppdager nye sammensatte miljøproblemer som krever retrospektive analyser Vi får bedre analysemetoder og må revurdere tidligere målinger

4 Tiltak takket være tilfeldig fisk i frysern Bedre analysemetoder Nye miljøgifter Nye komplekse miljøproblemer Umiddelbare tidstrender

5 Resultater fra andre ESB Hg i hvithval målt i tenner historiske og nye prøver, viser økning av Hg i tennene Økning av POP i isbjørn data fra 1967 vs viser økning av spesielt PCB PFOS i lomvi fra Østersjøen økning fra 1968 fram til

6

7 KLD Miljødirektoratet CIENS Ekspertgruppa Miljøprøvebanken NINA NP NILU NIVA UiO Renseanlegg

8 Forskningsleder Elisabeth Lie (leder) Seniorforsker Geir Wing Gabrielsen Norsk institutt for vannforskning Norsk polarinstitutt Professor Bjørn Munro Jensen Seniorforsker Martin Schlabach NTNU Norsk institutt for luftforskning Professor Anders Bignert Naturhistoriska Riksmuseet, Stockholm Professor Katrine Borgå Forsker Bente Nilsen Universitetet i Oslo Norsk institutt for ernæring og sjømatforskning

9 Personlig oppnevnt av Miljødirektoratet Gi råd om hva som samles inn hvordan Evaluere søknader om uttak av prøver Være bankens ambassadører Møtes 2 ganger i året

10 Kriterier valg av arter Geografisk utbredelse Mest mulig landsomfattende Stedbundne i de fleste stadiene av livssyklus Unngå sjeldne/rødlista arter Stabile populasjoner Vise mulige forskjeller mellom urbane og grisgrendte strøk Plassering i næringskjeden Trofiske nivåer som inneholder tilstrekkelig høye konsentrasjoner av miljøgifter til å kunne analysere Lave og høye trofiske nivåer for å kunne vurdere om miljøgifter opphopes i næringsnettet Systematikk og kontinuitet Mulighet for tidstrender Allerede tilknyttet overvåkingsprogram Enkelt å artsbestemme Enkelt å samle inn Unngå fylogeni-bias

11

12 Marin fisk Lokalitet Art Frekvens Prøvetaker Indre Oslofjord Torsk Årlig NIVA Ytre Oslofjord, Færder Torsk Årlig Fisker/NIVA Indre Sørfjorden, Hardanger Torsk Årlig Fisker/NIVA Bømlo/Stord Torsk Årlig Fisker/NIVA Lofoten Torsk Årlig Fisker/NIVA Tromsø Torsk Årlig Fisker/NIVA Varangerfjorden Torsk Årlig Fisker/NIVA Barentshavet Torsk Hvert 3. år HI Norskehavet Torsk Hvert 3. år HI Nordsjøen-Skagerrak Torsk Hvert 3. år HI Koordinert med: MILKYS HI-tokt Prøver: Ørestein, skjell, muskel, lever, hjerne

13 Ferskvannsfisk Lokalitet Art Frekvens (årlig intervall) Vansjø Abbor 1 N 25 Prøvetaker NIVA Koordinert med: Store Innsjøer Økosystemovervåking i ferskvann (ØKOFERSK) Breidtjern Abbor 3 Fjellgardsvatnet Ørret 3 Mjøsa Ørret; Lågåsild Dargesjåen Ørret 1 Ellasjøen Røye NIVA NIVA NIVA NIVA Polarinstituttet Diesetvatna Røye 3 20 Polarinstituttet Prøver: Ørestein, skjell, muskel, lever, hjerne Store Høysjøen Ørret 3 Valnesvatn Ørret 3 Atnsjøen Ørret 3 Vegår Ørret; Abbor NIVA NIVA NINA NIVA Gærdusjavrit Abbor 3 25 NIVA Dalvatn Ørret 4 25 NIVA

14 Sjøfugl Koordinert med: SEAPOP TOV Prøver: Egg (arktis: egg, blod og fjær) Lokalitet Art Frekvens N Prøvetaker Krykkje Årlig 20 NINA Hornøya Gråmåke Årlig 20 NINA Toppskarv Årlig 20 NINA Grindøya Ærfugl Årlig 10 NINA Krykkje Årlig 20 NINA Røst Gråmåke Årlig 20 NINA Toppskarv Årlig 20 NINA Ærfugl Årlig 10 NINA Gråmåke Årlig 20 NINA Sklinna Toppskarv Årlig 20 NINA Ærfugl Årlig 10 NINA Årlig 20 NINA Krykkje Sør-Gjæslingan Årlig 20 NINA Ærfugl Årlig 10 NINA Hvaler Gråmåke Årlig 20 NINA Ærfugl Årlig 10 NINA Toppskarv Årlig 20 NINA Tjørholmane/Rott Ærfugl Årlig 10 NINA Gråmåke Årlig 20 NINA Kongsfjorden Ærfugl Årlig 20 NP Kongsfjorden Krykkje Årlig 20 NP Hele landet Havørn Årlig Uvisst NINA

15 Terrestrisk fugl Lokalitet Art Frekvens N Prøvetaker Tromsø Fiskemåke Årlig 20 NINA Kråke Årlig 20 NINA Koordinert med: TOV Prøver: Egg, fjær, dun Fiskemåke 20 NINA Årlig Trondheim Kråke Årlig 20 NINA Ålesund Fiskemåke Årlig 20 NINA Kråke Årlig 20 NINA Fredrikstad Kråke Årlig 20 NINA Fiskemåke Årlig 20 NINA Stavanger Fiskemåke Årlig 20 NINA Kråke Årlig 20 NINA Hele landet Kongeørn Årlig Uvisst NINA Dvergfalk Årlig Uvisst NINA

16 Sjøpattedyr Lokalitet Art Matriks Frekvens N Prøvetaker Svalbard Isbjørn Blod/ plasma Årlig 20 NP Kongsfjorden Ringsel Lever, spekk, blod Årlig 20 NP Koordinert med: NP sitt feltarbeid

17 Pattedyr Lokalitet Art Frekvens N Prøvetaker Hordaland Resten av Norskekysten Rondane Oter Oter Villrein Knutshø/Forolhogna Villrein Innsamling fra jegere Årlig 10og fallvilt til NINA Innsamling fra jegere Årlig 10og fallvilt til NINA SNO og fjellstyrer til Årlig 20 NINA SNO og fjellstyrer til Årlig 20 NINA SNO og fjellstyrer til Årlig 20 NINA SNO og fjellstyrer til Årlig 20 NINA Nordenskiold land Fjellrev Årlig 30 Polarinstituttet Hele landet Jerv Årlig 10 Innsamling fra jegere og fallvilt til NINA Koordinert med: SNO NP sitt feltarbeid Jakt og fallvilt Prøver: Lever, nyre, muskel

18 Fra felt til lab til bank

19 Lagring av data fritt tilgjengelig for alle MPB database for metadata søkbar database på hjemmesiden Rapport og publisert artikkel sendes MPB artikkel legges ut på hjemmesiden Analysedata lagres i Vannmiljø og NILUs luftdatabaser

20 Hvem kan ta ut prøver? Kriterier som søknader om uttak av prøver skal vurderes opp mot: Prosjektene må være relevante for miljøvernforvaltningen Prøver det samles inn lite av, enten av matriks eller på lokalitet, kan gis større restriksjoner på uttak enn prøver som er lettere tilgjengelige og større mengder av Prøvene skal i første rekke brukes for retrospektive analyser og effekter av nye miljøgifter Prosjekter med tidstrender for nye miljøgifter skal prioriteres Prosjekter som skal belyse nye problemstillinger eller nye kunnskapsbehov ved etablerte miljøgifter kan vurderes, så som ny innsikt i mekanismer og sammenhenger i økosystemer Søkere må kunne dokumentere høy kompetanse om miljøgifter og spesielt innenfor det tema prøver ønskes brukt Innen forvaltning skal resultatene kunne være relevant for en eller flere av punktene under: Internasjonale avtaler og konvensjoner Vurdere geografisk utbredelse av nye miljøgifter Belyse en tidstrend Være en referanseverdi Brukes nasjonalt og internasjonalt for sammenligning og samarbeid

21 Habiliteten er viktig Alle Ekspertgruppemedlemmer må signere habilitets- og taushetserklæring - Norge er lite

22 Status og veien videre 2013 Årsprogram Gamle prøver opparbeidet 2014 Prosedyrer Luftmålinger Habilitetseklæring 2015 Kriterier for uttak Kriterier for innskudd Økte midler Åpning for søknader Kommunikasjon utad

23

24