Sjøfugl og fiskerier må vi velge?

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sjøfugl og fiskerier må vi velge?"

Transkript

1 66 Sjøfugl og fiskerier må vi velge? Signe Christensen-Dalsgaard og Rob Barrett Hvert år fanger de globale fiskeriene omtrent 120 millioner tonn fisk, og sjøfugl eter nærmere 100 millioner tonn mat, hvorav 40 millioner tonn er fisk. Begge parter har jaktmarker i de mest produktive deler av havet. Det er derfor ikke uventet at de påvirker hverandre, både på godt og vondt. Havområdene rundt Norge er blant verdens mest produktive, og når man ferdes på kysten av Nord-Norge blir man hele tiden minnet på landets rike fiskeritradisjon. Fiskeriene har vært viktige for Norge i uminnelige tider, og har stor betydning for bosetting, sysselsetting og økonomi. Men fiskeriene er ikke alene om å utnytte de rike ressursene i havet. På kysten er det et yrende fugleliv, som også baserer seg på tilgangen til egnet næring. Sjøfuglene har fra tidlig av hatt en viktig og tydelig plass i den norske kystkulturen. Deres fordeling på sjøen viste fiskere vei til de gode fiskeplassene, og fuglene var faste innslag rundt båtene. På våren var fugleegg en ekstra nærings- og inntektskilde for kystsamfunnene. Sjøfuglene og deres unger var også god mat. På kysten av Helgeland ble ærfugl vernet om som husdyr, slik at deres dun kunne samles og selges. I tidligere tider hvor fiskeriene ikke var så intensive var det trolig lite konflikt mellom sjøfugler og fiske. Men i takt med at fiskerinæringen har ekspandert, fiskeredskapene er blitt mer effektive og leteutstyret mer avansert, er presset på de marine ressursene blitt større og større. En slik økning i den menneskelige høsting av marine ressurser har nødvendigvis fått konsekvenser for økosystemet, og dermed også sjøfuglene. Det marine systemet er imidlertid utrolig komplekst, og det er ikke enkelt å dokumentere hvilke overordnede konsekvenser fiskeriene har hatt for de norske sjøfuglbestandene. Gjennom SEAPOP og andre forskningsprogrammer prøver vi nå å samle brikkene i puslespillet og få et bedre bilde av årsakssammenhengene. Industrifiske og sjøfugl Verdens sjøfugler eter mest blekksprut og krepsdyr, men deres årlig uttak av småfisk er beregnet til omkring 40 millioner tonn. Mye av dette er fisk som det industrielle fiskeriet også fanger, det vil si små, fettrike stimfisk, som i Norge i hovedsak er lodde, sild og sil (tobis). Andre næringsemner er de yngste årsklassene av større fisk som torsk, hyse og sei, som enda er små nok til å kunne svelges. En vellykket sameksistens mellom fiskeriene og sjøfugl betinger at fiskeriene begrenser uttaket tilstrekkelig til at sjøfugl også får sitt. I de fleste tilfellene er dette også økonomisk god fiskeripolitikk i det lange løp. Likevel viser dessverre historien at kortsiktige økonomiske hensyn gjentatte ganger har fått overtaket, og at sjøfuglene har måtte lide. Et av de tidligste eksemplene var konflikten mellom de store sjøfuglbestandene som hekker utenfor Peru, og det som etter hvert ble et enormt ansjosfiske i samme område. Havområdet utenfor vestkysten av det nordlige Sør-Amerika er meget produktivt. Det er leveområde for en stor bestand av ansjos, som i 1960-årene var

2 beregnet til mellom 12 og 20 millioner tonn. Denne lille stimfisken var hovedføde for millioner skarv, suler og pelikaner. Men så begynte et hensynløst industrifiske etter ansjos, med årlige fangster på opp til millioner tonn. Beskatningen var langt over det forsvarlige. Resultatet ble en kollaps i ansjosbestanden, og en tilsvarende kollaps i sjøfuglbestandene, hovedsakelig fordi fuglene mistet sin viktigste matkilde og ungene deres sultet i hjel. Krasj i lundebestanden på Røst I Norge er historien om lundene på Røst et velkjent eksempel på hvordan en nedgang i en fiskebestand kan få langvarige og alvorlige følger for sjøfugl. Denne lille øygruppa har en av verdens største lundekolonier. Det viktigste næringsgrunnlaget for denne kolonien er de rike forekomstene av sildeyngel som år om annet driver forbi på vei fra sildas gyteområder på Vestlandet og Trøndelag, nordover til oppvekstområdet i Barentshavet. De enorme forekomstene av voksen sild som oppholder seg utenfor norskekysten er imidlertid svært ettertraktet av norske fiskere. Med den stadige forbedringen og effektiviseringen av fiskeredskaper på og 1960-tallet ble fiskepresset etter hvert langt større enn bestanden kunne tåle. Dette var ikke minst fordi det samtidig inntraff en omfattende endring i havmiljøet, hvor lavere sjøtemperaturer bidro til at silda ikke lenger produserte gode årsklasser med avkom. Kombinasjonen av manglende rekruttering og overfiske førte til en kollaps i sildestammen, og medvirket til at svikten i produksjon av yngel vedvarte gjennom nesten to tiår. For lundene på Røst ble konsekvensen en nærmest total hekkesvikt i de fleste av disse årene. Ungene døde simpelthen av sult, og den manglende rekrutteringen av ungfugl til hekkebestanden resulterte i at bestanden ble mer enn halvert. Ikke bare lundene ble rammet. Også bestandene av krykkje og lomvi led av matmangel med påfølgende hekkesvikt og bestandsnedgang. Etter en periode med total fiskestopp og en svært heldig årsklasse (1983), begynte sildestammen å bygge seg opp igjen på slutten av 1980-tallet. Flommen av sildeyngel oppover kysten tiltok, og lundene fikk bedre vilkår for å fostre Foto: Rob Barrett. Mat til fugl, folk eller fisk? Sil (tobis) er viktig mat for større fisk og en rekke sjøfuglarter (her lunde), samt et yndet mål for industrifiske. 67

3 opp unger. Bestandsnedgangen bremset opp, og siden 1987 har den vært mye mindre enn da silda var borte. Selv om sildestammen nå er fullt restaurert, er det ofte langt mellom de gode årsklassene. Miljøforholdene i Norskehavet de siste årene har vært lite gunstige for sildelarvenes overlevelse, og år med total hekkesvikt hos lundene på Røst forekommer fremdeles ganske hyppig. Siden slutten av 1960-tallet har bestanden bare unntaksvis klart å berge ungene på andre byttedyr i år hvor silda uteblir. Det finnes imidlertid ingen tidligere beretninger om uår i fuglefjellene på Røst. Dessverre kan vi ikke forklare denne slående kontrasten. Det er ikke lett å forske på fravær, men lundenes tilbakegang kan antyde at også andre fiskebestander i området har hatt problemer eller endret forekomst i nyere tid. 68 Lomvi er blant de mest truede arter i Norge. På den norske rødlista er den betegnet som kritisk truet fordi bestanden har gått tilbake med mer enn 80 % de siste årene. Heldigvis er noen små lyspunkt, som for eksempel på Hornøya utenfor Vardø, hvor bestanden har vært i kraftig økning siden Bildene viser en liten del av kolonien i 2006 (øverst) og 2010 (nederst). Ringmerking har vist at en del av denne økningen skyldes immigrasjon av ungfugl fra kolonier på Shetland. Fotos: Rob Barrett.

4 Foto: Signe Christensen-Dalsgaard. Lodde og lomvi i Barentshavet Lenger nord, i Øst-Finnmark og på Bjørnøya ble det midt på 1980-tallet registrert en enda mer dramatisk sammenheng mellom fisk og sjøfugl. I den sørlige delen av Barentshavet eter sjøfugl mye lodde. Forskning i Øst- Finnmark tidlig på 1980-tallet viste at denne fettrike fisken var en viktig ingrediens i maten som ble gitt til ungene av lomvi, krykkje, lunde og toppskarv. Loddebestanden var da stor, omtrent 4 5 millioner tonn, men midt på 1980-tallet kollapset den til noen få hundre tusen tonn, noe som hadde store konsekvenser for lomvibestanden i Nord-Norge. Mens de fleste skarv, krykkje og lunde trekker ut av området om høsten, blir lomviene værende i Barentshavet gjennom vinteren, hvor de blant annet fanger mye lodde. Ettersom lodda var borte, og det var lite å finne av andre egnede fiskearter, døde mange voksne lomvi av sult vinteren 1986/87. Dette førte til en brå og kraftig nedgang i antall fugl som vendte tilbake til hekkekoloniene i På Bjørnøya, på Hornøya i Øst-Finnmark og på Kharlov utenfor Kolahalvøya ble det registrert % færre lomvi på hekkplassene enn året før. Dette mente vi da hadde sin Utkast fra fiskebåter og fritidsfiskere er en viktig næringskilde for opportunistiske arter. Denne svartbaken benyttet sjansen da det ble sløyd fisk ombord. direkte årsak med nedgangen i loddebestanden. Ny forskning i SEAPOP har imidlertid vist at voksne lomvi eter mye ungfisk av torsk eller hyse, og siden bestandene av disse artene også var meget lave i 1987, er det mulig at loddesvikten ikke var den eneste årsak til lomvidøden, men at det var et sammenfall av at flere bestander av viktige byttedyr hadde svært lave forekomster samtidig. Loddebestanden har siden svingt mye opp og ned, i omvendt takt med variasjonene i bestanden av ungsild (som spiser lodde), men uten at det har vært tilsvarende tegn til endringer i lomvibestanden. Dette svekker også vår tidligere antakelse om at lomvi i Barentshavet er avhengig av lodde for å kunne overleve. Etter 20 år med høy ungeproduksjon samt et tilskudd av ungfugl fra andre kolonier er lomvibestanden på Hornøya nå tilbake til gamle høyder. Hva skjer på Vestlandet? Etter hvert som SEAPOPs arbeidsområde har utvidet seg geografisk til å inkludere hele norskekysten, er også forholdene på Vestlandet blitt viet vår oppmerksomhet. I denne regionen har det siden årtusenskiftet vært en årviss svikt i hekking og en tilbakegang i bestandene hos en rekke kystfugl som ærfugl, toppskarv, måker og terner, noe som i mediene er blitt omtalt som delvis resultat av det store industrifisket etter sil (tobis) i Nordsjøen. Mens forskning tydelig viser at dette fiskeriet har hatt negative følger for sjøfuglene som hekker på østkysten av Skottland og på Shetland, er det mindre som taler for tilsvarende konsekvenser for norske fugler. For dem er avstanden mellom Vestlandet og tobisfeltene i Nordsjøen for stor. Norske sjøfugl henter fisk til ungene i farvann nærmere koloniene, og det er der endringene i næringstilgangen må ha skjedd. Det er mulig at en miljøendring i Nordsjøen og/eller i fjordstrøkene er årsaken til sjøfuglenes problemer på Vestlandet, og dette er noe som SEAPOP i samarbeid med Havforskningsinstituttet håper å finne svar på. Fiskeriene også et matfat for fugler Når sjøfugler er avhengige av de samme ressursene som fiskerne, kan det virke 69

5 som et paradoks at fiske også kan ha positive effekter på sjøfuglbestandene. En kraftig beskatning av en fiskeart kan imidlertid føre til endringer i økosystemet, som fuglene noen ganger kan få glede av. For eksempel ble fiskeriene på torskefisk og makrell i Nordsjøen så effektive på 1950-tallet at bestandene av disse store rovfiskene minket betraktelig. Dette førte til en nedgang i predasjonen på sil (tobis), slik at silbestanden klarte seg så bra at sjøfuglene kunne fråtse i dem. Dette skjedde til tross for en økning i fisketrykket på selve tobisen. Men fiskebåtene kan også være et rent matfat for sjøfugler. Da intensiveringen av fisket tok til i begynnelsen av forrige århundre, var det mange arter som dro nytte av de store mengdene fiskeavfall som ble kastet over bord. Dette bidro til betydelige økninger i bestandene av såkalte «renovasjonsarter», som f.eks. havhest, havsule og flere arter måker og joer, og disse artene har fortsatt å profitere på utkastet av fiskeavfall og fisk under minstemål fra fiskebåtene. For Nordsjøen er det estimert at utkastet 70 i årene før 1995 var på omkring tonn årlig. I forhold til næringsbehovet for sjøfugl ble det estimert at dette alene ville kunne forsørge 2,5 3,5 millioner sjøfugler. Dette gjelder særlig vinterstid og har bidratt til en fortsatt økning i enkelte hekkebestander av sjøfugl i regionen, spesielt i områdene rundt De britiske øyer. I norske farvann er det imidlertid nå kommet et generelt forbud mot utkast av alle kommersielt viktige arter. Et slikt vedtak kan gi negative utslag på sjøfuglbestandene. Påvirkningen kan både være direkte for arter som tidligere har utnyttet næringstilgangen fra fiskeriene, og indirekte gjennom økt predasjon på mindre sjøfugler på grunn av redusert fødetilgang for store måkefugler. I Nordsjøen er det vist at en generalist og predator som storjo som også profiterte på utkast fra fiskeriene, svarte på reduksjon i denne matkilden gjennom økt predasjon på andre fugler. Dette representerer en potensiell trussel mot unger av sjøfuglarter som krykkje, lunde, smålom og ærfugl, som i større grad vil inngå på storjoens meny. Hensyn til sjøfugler som har profittert på utkast kan imidlertid ikke rettferdiggjøre fortsatt utkast av fisk og fiskeavfall fra fiskebåter. Ved en generell reduksjon i utkast, vil sjøfuglbestandene etter hvert tilpasse seg et mer naturlig nivå for så vel næringstilgang som predasjonstrykk, og således være i bedre balanse med sitt egentlige miljø. Sjøfugl på kroken Den mest direkte påvirkning av fiskeriene på sjøfugler er bifangst av fugler. Dette er et resultat av at både fugl og fiskere aktivt søker etter næringsressurser i de samme områdene. Gjennom FNs matvareorganisasjon FAO er det på global basis satt fokus på bifangst av sjøfugl i fiskeredskap, og da først og fremst i linefiske. Dette foregår til dels uregulert i internasjonale farvann og er en stor trussel mot en rekke arter. Omtrent 60 sjøfuglarter er registrert fanget i linefiske; de vanligste artsgruppene er albatrosser, lirer, andre stormfugler og noen måker. I de mest ekstreme tilfellene er dødelighet i tilknytning til linefiske den viktigste årsaken til at noen arter albatrosser i dag er truet av utryddelse. Linefiskebåt med kjalkeskremmer. Kjalkeskremmeren fungerer ved at et tau med lett synlige plaststrimler brukes under setting av line, slik at sjøfuglene skremmes vekk fra det området der linen flyter på overflaten før den synker mot bunnen (tegning modifisert fra Tegning: Ellen-Marie Beck, Tromsø Museum Universitetsmuseet.

6 Bifangst i linefiske har også vært studert i norske farvann, og det har vist seg at det i hovedsak er havhest som her blir drept. Omfanget vites ikke, men et estimat for 1996 antyder at det bare dette året omkom omkring (men muligens så mye som ) havhest som følge av linefiske i norske farvann. Det må bemerkes at estimatet ikke tar hensyn til bruk av forebyggende tiltak, og at det reelle tallet derfor trolig er mye lavere. Studier har nemlig vist at det ved bruk av relativt enkle forebyggende tiltak som f.eks. såkalte kjalkeskremmer, er mulig å redusere antall fugler som blir drept betydelig. Bruken av kjalkeskremmer og andre avbøtende tiltak er utviklet av og for yrkesfiskere i den hensikt å kunne drive fiske på den mest rasjonelle måte, f.eks. ved å minske agntap og minimalisere uønsket arbeid. Begge deler oppnås ved å redusere antallet av fugl som krokes i linefisket. Det kan derfor antas at det fra fiskerienes side er gjort mye for å minske mengden av bifangst av fugl. svartand, smålom m.fl., er rapportert drept i fiskegarn. Generelt vil sjøfugl som samles i store flokker, for eksempel omkring store kolonier og i fjærfellingseller overvintringsområder, være mest sårbare for å bli tatt i garn. Virkningene på bestandsnivå av at sjøfugl omkommer i fiskeredskaper er foreløpig dårlig studert. Det er derfor vanskelig å estimere problemets omfang i norske kyst- og havområder med noen grad av pålitelighet. Det er imidlertid rimelig godt dokumentert at det tidligere drivgarnfisket etter laks førte til en betydelig dødelighet av lomvi, og medvirket til tilbakegangen for denne arten i Nord-Norge på og tallet. Gjennom arbeidet med forvaltningsplanen for Lofoten og Barentshavet ble den manglende kunnskap om omfanget og konsekvensene av bifangst på de norske sjøfuglebestandene påpekt. I 2008 ble det derfor bevilget midler fra Miljøverndepartementet til å undersøke i hvor stor grad bifangst faktisk er et problem for våre sjøfugler. Med disse midlene er det nå, i samarbeid med fiskeriforvaltningen, fiskerinæringen og flere interesseorganisasjoner igangsatt en spørreundersøkelse som skal kartlegge i hvilken grad fiskerne mener bifangst er et problem, og i hvilke fiskerier som eventuelt kan være forbundet med konflikt. Forhåpentligvis vil dette også gi oss nyttig kunnskap for å iverksette mer målrettet forskning. Foto: Morten Ekker. Under forutsetning av at forebyggende tiltak brukes i tilstrekkelig grad i linefiske, er ulike typer garnfiske i dag trolig det største problem i forhold til bifangst av sjøfugl i norske havområder. De fleste sjøfugler som blir fanget ved garnfiske er alkefugl, hvorav lomvi er det hyppigste offeret på verdensbasis. Også andre arter, som ærfugl, skarver, laksand, siland, havelle, sjøorre, De dykkende sjøfuglartene er mest utsatt for å bli fanget i fiskegarn. Her en toppskarv som er druknet i et garn. 71

7 Fremtidens forvaltning av marine ressurser Forskning på sjøfugl har vist at fiske påvirker sjøfuglbestandene. Beskatning av fiskeressurser endrer fuglenes næringstilgang, utkast av næringsemner fra fiskebåter gir konkurransefordeler for noen artsgrupper, og bifangst av fugl kan redusere overlevelsen i bestanden. Hvor stor trussel fiske er for sjøfugl nå og i fremtiden, er imidlertid svært vanskelig å dokumentere eller forutsi. Det marine økosystemet er komplekst, og samspill mellom arter har stor betydning. Dette er ikke nødvendigvis et valg mellom sjøfugl og fiske. Et bærekraftig fiske er avhengig av en sunn forvaltning av fiskeressursene og sjøfuglene. Sjøfugler livnærer seg i stor grad på yngel til de bestandene som fiskes kommersielt, og konsumerer sjelden så mye at fiskens rekruttering reduseres vesentlig. Fuglene kan dermed være gode indikatorer på tilveksten i fiskebestandene og miljøtilstanden i havet. Hvis det går dårlig for fuglene, kan det være dårlig nytt for fiskeriene. Dette setter store krav til fremtidens fiskeriforvaltning. Norges havområder er seks ganger så store som landarealet, og vi har store økonomiske interesser knyttet til forvaltningen av disse områdene og deres ressurser. Fangstverdien av fisk, landet av norske- og utenlandske fartøyer i Norge i 2009 var ca. 11 milliarder kroner, og det er viktig å utvikle forvaltningsstrategier som tar hensyn til økosystemet som en helhet. For å kunne gjøre dette, er det nødvendig å forstå årsaker til økosystemenes vekslinger, og effektene av disse. Gjennom SEAPOP og samarbeid med andre faginstitusjoner håper vi å kunne avdekke de viktigste årsakssammenhengene, og dermed være en betydelig kunnskapsleverandør til beste for en helhetlig og bærekraftig forvaltning av våre marine ressurser. Forfatterne: Signe N. Christensen-Dalsgaard, Ph.D. student ved Norsk institutt for naturforskning og NTNU i Trondheim. Arbeider hovedsakelig med problemstillinger knyttet til vindkraft og sjøfugl, men også i et prosjekt om bifangst av sjøfugl. E-post: Adresse: Norsk institutt for naturforskning (NINA). Postboks 5685 Sluppen, 7485 Trondheim Rob Barrett, se side Fugl og fisk i samme båt. Både fugler og fremtidens fiskere er avhengige av en bærekraftig forvaltning av fiskeressursene. Ellers kan livsgrunnlaget forsvinne for begge parter. Foto: Signe Christensen-Dalsgaard.

Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray

Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray Sjøfugl er en lett synlig del av de marine økosystemene. For å lære mer om sjøfuglenes leveområder, og hva som skjer med sjøfuglene

Detaljer

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse Lomvi i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Lomvi i Norskehavet Publisert 15.02.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Tilstanden for den norske lomvibestanden er

Detaljer

Hva skjer med våre sjøfugler?

Hva skjer med våre sjøfugler? Krykkje. Foto: John Atle Kålås Hva skjer med våre sjøfugler? John Atle Kålås. Oslo 18 november 2015. Antall arter Hva er en sjøfugl? Tilhold på havet stort sett hele livet. Henter all sin føde fra havet.

Detaljer

Sjøfugl og marine økosystemer Status for sjøfugl og sjøfuglenes næringsgrunnlag i Norge og på Svalbard

Sjøfugl og marine økosystemer Status for sjøfugl og sjøfuglenes næringsgrunnlag i Norge og på Svalbard 1161 Sjøfugl og marine økosystemer Status for sjøfugl og sjøfuglenes næringsgrunnlag i Norge og på Svalbard Per Fauchald, Rob T. Barrett, Jan Ove Bustnes, Kjell Einar Erikstad, Leif Nøttestad, Mette Skern-Mauritzen,

Detaljer

11.1 TIDLIGERE UTREDNINGER OG GRUNNLAGSLITTERATUR 11.3 NÆRINGSGRUNNLAG

11.1 TIDLIGERE UTREDNINGER OG GRUNNLAGSLITTERATUR 11.3 NÆRINGSGRUNNLAG 1 1 S J Ø F U G L Barentshavet har en av verdens høyeste tettheter av sjøfugl. Det er beregnet at havområdet sommerstid huser omlag 20 millioner individer. Mange av bestandene er av stor nasjonal og internasjonal

Detaljer

INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER. Tore Johannessen. Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11.

INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER. Tore Johannessen. Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11. INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER Tore Johannessen Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11. mai 2005 Innledning Industritrålfisket i Nordsjøen beskatter i det

Detaljer

-og holdninger til selfangst. Marinbiolog Nina Jensen Kystens dag 6. juni 2008

-og holdninger til selfangst. Marinbiolog Nina Jensen Kystens dag 6. juni 2008 WWFs fiskeriarbeid i id -og holdninger til selfangst Marinbiolog Nina Jensen Kystens dag 6. juni 2008 WWF (World Wide Fund for Nature) WWF er en global, politisk uavhengig organisasjon WWF er verdens største

Detaljer

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse Lomvi i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Lomvi i Norskehavet Publisert 29.11.2013 av Miljødirektoratet ja Tilstanden for den norske lomvibestanden er svært alvorlig. Det kan være et tidsspørsmål

Detaljer

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette Identifisering av voksne måker WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Feltbestemmelse av måker kan være

Detaljer

Makrell i Norskehavet

Makrell i Norskehavet Makrell i Norskehavet Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/nmiljotilstanden-i-nfiskebestander/makrell-i-nmakrell-i-n Side 1 / 5 Makrell i Norskehavet Publisert 21.04.2015 av

Detaljer

Miljøorganisasjonenes arbeid for en bærekraftig sjømatnæring. Maren Esmark & Nina Jensen Sjømatkonferansen, Bergen, 21.

Miljøorganisasjonenes arbeid for en bærekraftig sjømatnæring. Maren Esmark & Nina Jensen Sjømatkonferansen, Bergen, 21. Miljøorganisasjonenes arbeid for en bærekraftig sjømatnæring Maren Esmark & Nina Jensen Sjømatkonferansen, Bergen, 21. oktober 2008 Naturvernorganisasjonen WWF Global organisasjon med 5 millioner medlemmer,

Detaljer

Sjøfugl i Norge 2008 Resultater fra programmet

Sjøfugl i Norge 2008 Resultater fra programmet Sjøfugl i Norge 2008 Resultater fra programmet Hekkesesongen 2008 Allerede tidlig i arbeidet med å telle opp sjøfugl og sjøfuglreir i overvåkingsfeltene på forsommeren 2008, ble det klart at denne hekkesesong

Detaljer

Høringssvar forslag til reguleringstiltak for vern av kysttorsk for 2009

Høringssvar forslag til reguleringstiltak for vern av kysttorsk for 2009 WWF Norge Kristian Augustsgt 7A P.b. 6784 St. Olavs plass 0130 Oslo Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 info@wwf.no www.wwf.no Fiskeridirektoratet Postboks 2009 Nordnes 5817 Bergen Att: Seksjonssjef

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER BREIFLABB OG KVEITE I 2012

REGULERING AV FISKET ETTER BREIFLABB OG KVEITE I 2012 SAK 17/2011 REGULERING AV FISKET ETTER BREIFLABB OG KVEITE I 2012 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår at adgangen til å ha bifangst av breiflabb ved fiske med trål eller snurrevad reduseres fra 20

Detaljer

Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som

Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som Hovedside 1 Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som Havforskningsinstituttet jobber med på 20 minutter, men jeg

Detaljer

Fiskeri. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Fiskeri. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Fiskeri Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/fiskeri/ Side 1 / 5 Fiskeri Publisert 1.2.216 av Fiskeridirektoratet og Miljødirektoratet Fiskeri påvirker de marine økosystemene

Detaljer

TORSK OG BLANDET BUNNFISKE I NORDSJØEN

TORSK OG BLANDET BUNNFISKE I NORDSJØEN TORSK OG BLANDET BUNNFISKE I NORDSJØEN Torsk på vei mot utryddelse Torskebestanden i Atlanterhavet har vært under et enormt press i årtier. Det best kjente tilfellet av en kollaps av en torskebestand er

Detaljer

Kolmule i Barentshavet

Kolmule i Barentshavet Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 6 Kolmule i Barentshavet Publisert

Detaljer

Status for sjøfuglene i Norge

Status for sjøfuglene i Norge 28 Status for sjøfuglene i Norge Svein-Håkon Lorentsen og Hallvard Strøm I tidligere tider ble sjøfuglene ofte brukt som veivisere til fiskefeltene. Store ansamlinger av sjøfugl ga fiskerne beskjed om

Detaljer

Kolmule i Barentshavet

Kolmule i Barentshavet Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 5 Kolmule i Barentshavet Publisert

Detaljer

MARIN FORSØPLING PÅ 1-2-3. Hold Norge rent

MARIN FORSØPLING PÅ 1-2-3. Hold Norge rent MARIN FORSØPLING PÅ 1-2-3 Hold Norge rent MARIN FORSØPLING PÅ 1-2-3 - EN INNFØRING I MARIN FORSØPLING Marin forsøpling er et komplisert miljøproblem. Hver dag ender flere millioner små og store ting opp

Detaljer

Sjøfugl i Norge 2009 Resultater fra programmet

Sjøfugl i Norge 2009 Resultater fra programmet Sjøfugl i Norge 2009 Resultater fra programmet Hekkesesongen 2009 Etter en av de dårligste hekkesesongene på mange år i 2008, ble det registrert en viss bedring i situasjonen i 2009. Hovedkonklusjonen

Detaljer

Nytt klima for sjøfugl?

Nytt klima for sjøfugl? På bare et par tiår har perspektivene for klimaets utvikling spredt en ny, men helt grunnleggende frykt. Da tenker vi ikke på frykten for at klodens mest avanserte samfunn ugjenkallelig ødelegger det naturgitte

Detaljer

Klappmyss i Norskehavet

Klappmyss i Norskehavet Klappmyss i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Klappmyss i Norskehavet Publisert 18.01.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) I dag er det rundt 80 000 klappmyss

Detaljer

Utilsiktet fangst av sjøfugl i norske kystfiskerier

Utilsiktet fangst av sjøfugl i norske kystfiskerier Utilsiktet fangst av sjøfugl i norske kystfiskerier Kirstin Fangel 1, Øystein Aas 1, Jon Helge Vølstad 2, Kim Magnus Bærum 1, Signe Christensen-Dalgaard 1, Kjell Nedreaas 2, Modulf Overvik 3, Line Camilla

Detaljer

Trenger vi notfisken i hjel? (Eller: Utilsiktet dødelighet forårsaket av notredskaper)

Trenger vi notfisken i hjel? (Eller: Utilsiktet dødelighet forårsaket av notredskaper) Trenger vi notfisken i hjel? (Eller: Utilsiktet dødelighet forårsaket av notredskaper) Aud Vold Forsker ved Havforskningsinstituttet, Faggruppe Fangst Utilsiktet fiskedødelighet Dvs. dødelighet forårsaket

Detaljer

Økosystembasert forvaltning prioritering av bestander og tiltak

Økosystembasert forvaltning prioritering av bestander og tiltak JIM/ 12. mai 2016 Fiskeridirektoratet Havforskningsinstituttet Økosystembasert forvaltning prioritering av bestander og tiltak Fiskeridirektoratet har i samarbeid med Havforskningsinstituttet utviklet

Detaljer

19. konsesjonsrunde: Forslag til utlysing av blokker i Barentshavet og Norskehavet

19. konsesjonsrunde: Forslag til utlysing av blokker i Barentshavet og Norskehavet Tromsø, 12. april 2005 Notat til Miljøverndepartementet U.off. 5 19. konsesjonsrunde: Forslag til utlysing av blokker i Barentshavet og Norskehavet Vi viser til Faggruppens arbeid med rapporten Arealvurderinger

Detaljer

Nærings- og fiskeridepartementet Oslo, 12. februar 2016

Nærings- og fiskeridepartementet Oslo, 12. februar 2016 Nærings- og fiskeridepartementet Oslo, 12. februar 2016 Høringsuttalelse fra Natur og Ungdom til forslag om hevet kvotetak i kystflåten over 11 meter Oppsummering Natur og Ungdom mener det ikke bør åpnes

Detaljer

Mette Skern-Mauritzen

Mette Skern-Mauritzen Mette Skern-Mauritzen Klima Fiskebestander Fluktuasjoner i bestander effekter på økosystemet Arktiske bestander Menneskelig påvirkning Oppsummering Eksepsjonell varm periode Isfritt - sensommer Siden 2006

Detaljer

Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold?

Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold? 16 Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold? Mette Skern-Mauritzen Bardehvaler er store og tallrike og viktige predatorer i Barentshavet. Hvor beiter de, hva beiter de på og hva gjør de når bestander av

Detaljer

Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger

Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger Per Fauchald, NINA Rob T. Barrett, UiT Jan Ove Bustnes, NINA Kjell Einar Erikstad, NINA Leif Nøttestad, HI Mette Skern-Mauritzen, HI Frode B. Vikebø,

Detaljer

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009 NOTAT Til: Aksjon Jærvassdrag Fra: Harald Lura Dato:.1. SAK: Prøvefiske Frøylandsvatn 9 Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 9 Innledning Siden 5 er det gjennomført flere undersøkelser for å kartlegge

Detaljer

Offshore vind og sjøfugl

Offshore vind og sjøfugl www.nina.no Cooperation and expertise for a sustainable future Offshore vind og sjøfugl Oslo 21.01.2015 Espen Lie Dahl Svein-Håkon Lorentsen Signe Christensen-Dalsgaard Roel May Offshore vind og fugl Bakgrunn

Detaljer

Vil våre sjøfugler overleve?

Vil våre sjøfugler overleve? Vil våre sjøfugler overleve? Kjell Einar Erikstad og Tone Kristin Reiertsen Sjøfugl er i dag utsatt for en rekke negative påvirkninger både fra fiskeri, klima, forurensning og oljevirksomhet. Mange bestander

Detaljer

Sjesfugl og fiskegarn

Sjesfugl og fiskegarn Sjesfugl og fiskegarn Problemets omfang og karakter i Norge Ame Follesbd Karl-Birger Strann q2z,'"::: «e»... Ne». NORSK 1NSTITUIT FOR NATURFORSKNING Sjeffugl og fiskegarn Problemets omfang og karakter

Detaljer

Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen

Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen Leif Nøttestad Seniorforsker Fiskebestander og Økosystemer i Norskehavet og Nordsjøen

Detaljer

Naturvernforbundets vurderinger av foreslåtte reguleringstiltak

Naturvernforbundets vurderinger av foreslåtte reguleringstiltak Fiskeridirektoratet Postboks 2009 Nordnes 5817 Bergen Norges Naturvernforbund Postboks 342 Sentrum 0101 Oslo 24.11.2006 Høringsuttalelse: Forslag til reguleringstiltak på kysttorsk Norges Naturvernforbund

Detaljer

Nasjonal marin verneplan. Sammenstilling av innspill til oppstartsmelding og utkast til KU-program for Lopphavet

Nasjonal marin verneplan. Sammenstilling av innspill til oppstartsmelding og utkast til KU-program for Lopphavet Nasjonal marin verneplan Sammenstilling av innspill til oppstartsmelding og utkast til KU-program for Lopphavet 22.07.2010 Nasjonal marin verneplan - Lopphavet Sammenstilling av innspill Vedlegg til utredningsprogrammet

Detaljer

Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet

Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet Økosystembasert forvaltning Bakgrunn havmiljøforvaltning Helhetlig forvaltning av norske havområder hva skjer? Helhetlig forvaltningsplan Barentshavet Lofoten: Pågående

Detaljer

Flerbestandsforvaltning Hva tenker vi i Norge om dette?

Flerbestandsforvaltning Hva tenker vi i Norge om dette? Flerbestandsforvaltning Hva tenker vi i Norge om dette? Geir Huse Sjømatdagene, Hell, 17-18 januar Samfunnsoppdrag: Havforskningsinstituttet skal utvikle det vitenskapelige grunnlaget for bærekraftig forvaltning

Detaljer

Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten Case studier

Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten Case studier 9.. Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten Case studier Referansegruppemøte i Torskeprogrammet 7 des. Innledning I dette studien er målet å kople relevant kunnskap om bærekraftig

Detaljer

FORSLAG TIL STØRRELSESBEGRENSNING FOR FARTØY SOM KAN FISKE INNENFOR FJORDLINJENE - HØRINGSFRIST 10. NOVEMBER

FORSLAG TIL STØRRELSESBEGRENSNING FOR FARTØY SOM KAN FISKE INNENFOR FJORDLINJENE - HØRINGSFRIST 10. NOVEMBER Fylkesrådet FYLKESRÅDSSAK Sak 223/14 Løpenr.: 40664/14 Saknr.: 14/7117-4 Ark.nr.: U40SAKSARKIV Dato: 12.11.2014 Til: Fra: Fylkesrådet Fylkesråd for næring, kultur og helse FORSLAG TIL STØRRELSESBEGRENSNING

Detaljer

WWFs frivillige oljevern. Nina Jensen Stavanger 6-7. oktober 2007 njensen@wwf.no

WWFs frivillige oljevern. Nina Jensen Stavanger 6-7. oktober 2007 njensen@wwf.no Ren kyst! WWFs frivillige oljevern Nina Jensen Stavanger 6-7. oktober 2007 njensen@wwf.no WWF (World Wide Fund for Nature) Verdens naturfond WWF er en global, politisk uavhengig organisasjon WWF er verdens

Detaljer

Romlig fordeling av hval i Barentshavet

Romlig fordeling av hval i Barentshavet Romlig fordeling av hval i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Romlig fordeling av hval i Barentshavet Publisert 05.06.2014 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Vår

Detaljer

Det blir fisket opp 100 millioner tonn fisk hvert år fra verdenshavene. 5% av maten som folk spiser er fiskemat. Fisk dekker 10 % av verdens

Det blir fisket opp 100 millioner tonn fisk hvert år fra verdenshavene. 5% av maten som folk spiser er fiskemat. Fisk dekker 10 % av verdens FISKERI Det blir fisket opp 100 millioner tonn fisk hvert år fra verdenshavene. 5% av maten som folk spiser er fiskemat. Fisk dekker 10 % av verdens proteinbehov. I Asia spises det mye fisk. Fiskemarkedet

Detaljer

Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje?

Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje? Symposium, 27 august, Longyearbyen Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje? Ole Arve Misund (UNIS, HI) Spawning grounds for cod, herring, haddock, and saithe off the Lofoten Vesterålen

Detaljer

FORVALTNING AV NORSKE PELAGISKE RESSURSER. Avdelingsdirektør Sigrun M. Holst

FORVALTNING AV NORSKE PELAGISKE RESSURSER. Avdelingsdirektør Sigrun M. Holst FORVALTNING AV NORSKE PELAGISKE RESSURSER Avdelingsdirektør Sigrun M. Holst Kyststatsavtaler pelagiske fiskerier Verdier fra havet Norges framtid Forutsetninger for gode kyststatsavtaler Vitenskapsbasert

Detaljer

www.nina.no ÅLENS VE OG VEL I REGULERTE VASSDRAG

www.nina.no ÅLENS VE OG VEL I REGULERTE VASSDRAG ÅLENS VE OG VEL I REGULERTE VASSDRAG PROSJEKT I NVE- PROGRAMMET MILJØBASERT VANNFØRING Eva B. Thorstad Bjørn M. Larsen Trygve Hesthagen Tor F. Næsje Russel Poole Kim Aarestrup Michael I. Pedersen Frank

Detaljer

Versjon 18.01.2016 Kjell Nedreaas og Hans Hagen Stockhausen Havforskningsinstituttet

Versjon 18.01.2016 Kjell Nedreaas og Hans Hagen Stockhausen Havforskningsinstituttet NOTAT Vurdering av bestandssituasjonen for leppefisk Versjon 18.01.2016 Kjell Nedreaas og Hans Hagen Stockhausen Havforskningsinstituttet 1 Vurdering av bestandssituasjonen for leppefisk Innledning For

Detaljer

Om sjøfuglene på Svalbard, og hvorfor blir de færre

Om sjøfuglene på Svalbard, og hvorfor blir de færre Om sjøfuglene på Svalbard, og hvorfor blir de færre Hallvard Strøm Harald Steen Tycho Anker-Nilssen Økologisk variasjon 200 100 km 50 20 10 km 5 2 1 km fra kolonien Polarlomvi 10-200 km Alke, lomvi, krykkje

Detaljer

Økologisk endring i Porsanger: Hva forteller intervjuene om økologisk endring i fjorden?

Økologisk endring i Porsanger: Hva forteller intervjuene om økologisk endring i fjorden? Norsk institutt for kulturminneforskning Økologisk endring i Porsanger: Hva forteller intervjuene om økologisk endring i fjorden? Fagseminar Fávllis/Senter for samiske studier 21.oktober 2010 Lokal økologisk

Detaljer

Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2016

Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2016 Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 6 Espen Johnsen (espen.johnsen@imr.no) Havforskningsinstituttet Råd I henhold til målsetningen i den norske forvaltningsmodellen av tobis tilrår

Detaljer

Torskefiskkonferansen 2014 Bestandssituasjonen 2015

Torskefiskkonferansen 2014 Bestandssituasjonen 2015 Torskefiskkonferansen 2014 Bestandssituasjonen 2015 Knut Korsbrekke Torskefisker (Gadiformes) brosmefamilien lysingfamilien dyphavstorsker skolestfamilien skjellbrosmefamilien torskefamilien og flere familier

Detaljer

Vågehvalens beitevaner i våre økosystemer

Vågehvalens beitevaner i våre økosystemer Vågehvalens beitevaner i våre økosystemer Tore Haug og Ulf Lindstrøm Vågehvalen er et stort pattedyr selv om den er vår minste bardehval. Et stort, varmblodig dyr som lever i et kaldt hav trenger mye mat,

Detaljer

Norge verdens fremste sjømatnasjon

Norge verdens fremste sjømatnasjon Norge har satt seg et stort og ambisiøst mål: vi skal seksdoble produksjonen av sjømat innen 2050 og bli verdens fremste sjømatnasjon. Norsk sjømat skal bli en global merkevare basert på denne påstanden:

Detaljer

Presisering: Det er rettet noen feil og satt inn noen hjelpetekster i forhold til det opprinnelige foredraget

Presisering: Det er rettet noen feil og satt inn noen hjelpetekster i forhold til det opprinnelige foredraget Presisering: Det er rettet noen feil og satt inn noen hjelpetekster i forhold til det opprinnelige foredraget Mot en økosystembasert forvaltning av havet Bilde Cecilie Broms Fra overfiske til underfiske.

Detaljer

Kolmule i Norskehavet

Kolmule i Norskehavet Kolmule i Norskehavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/norskehavet/miljotilstanden-ifiskebestander/kolmule-ikolmule Side 1 / 5 Kolmule i Norskehavet Publisert 09.03.2016 av

Detaljer

SAK 21/2015 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2016 1 SAMMENDRAG

SAK 21/2015 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2016 1 SAMMENDRAG SAK 21/2015 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2016 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår i hovedsak en videreføring av reguleringene for torsk i Nordsjøen og Skagerrak under

Detaljer

Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander. Namsos 7. mai 2014

Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander. Namsos 7. mai 2014 Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander Namsos 7. mai 2014 Disposisjon Rollefordeling mellom ulike sektorer Nasjonale mål Trusselbilde/påvirkning Effekter Tiltak Rolle og ansvarsfordeling

Detaljer

Verdens største laksevassdrag minker raskt kan utviklingen i Tana snus? Morten Johansen

Verdens største laksevassdrag minker raskt kan utviklingen i Tana snus? Morten Johansen Verdens største laksevassdrag minker raskt kan utviklingen i Tana snus? Morten Johansen Tanavassdraget Nedslagsfelt ~16 km 2 7% i Norge, 3% Finland Totalt er 12 km elvestrekning tilgjengelig for laksen

Detaljer

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: +47 33 02 04 10 Fax: +47 33 02 04 11

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: +47 33 02 04 10 Fax: +47 33 02 04 11 Til: Fra: Geir Lenes Elisabeth Lundsør og Gunn Lise Haugestøl Dato: 2015-01-19 Områderegulering - Kommunedelplan for Tømmerneset. Delutredning 7.6 Laksefisk og marin fisk. Utredningen Tema Naturmiljø i

Detaljer

Sjøfugl i Norge 2011 Resultater fra programmet

Sjøfugl i Norge 2011 Resultater fra programmet Sjøfugl i Norge 2011 Resultater fra programmet Hekkesesongen 2011 Etter en jevn forbedring i hekkeresultatene etter bunnåret 2008, ble 2011 en ny skuffelse. Mange arter gikk tilbake i antall og hekkesuksessen

Detaljer

Seismiske undersøkelser

Seismiske undersøkelser Seismiske undersøkelser Konflikter med andre næringer Effekter på fisk og fiskebestander Egil Dragsund OLF 2 3 4 5 6 7 Hva er konfliktene? Arealbeslag Konflikt mellom pågående fiske innenfor et område

Detaljer

Tilstanden for norske sjøfugler

Tilstanden for norske sjøfugler Tilstanden for norske sjøfugler Rob Barrett, Tromsø museum - universitetsmuseet med god hjelp fra Tycho Anker-Nilssen, NINA Svein-Håkon Lorentsen, NINA Sild Oppvekstområde Næringssøk Drift av larver Gytetrekk

Detaljer

Den lange veien til kunnskap

Den lange veien til kunnskap Den lange veien til kunnskap Tycho Anker-Nilssen Å skaffe god økologisk kunnskap krever tid og ressurser. Lange, ubrutte dataserier for endringer i biologiske og fysiske miljøparametre er uerstattelige.

Detaljer

Høring: Strukturkvoteordning for den minste kystflåten Fylkesrådmannens innstilling

Høring: Strukturkvoteordning for den minste kystflåten Fylkesrådmannens innstilling Arkivsak: 201300722-25 Arkivkode:---/U40/&13 Næringsavdelinga Saksbehandler: Johanne Salamonsen Saksgang Møtedato Saksnr. Fylkesutvalget (FU) 17.06.2014 Høring: Strukturkvoteordning for den minste kystflåten

Detaljer

Toppskarv som indikator for rekruttering hos sei

Toppskarv som indikator for rekruttering hos sei Toppskarv som indikator for rekruttering hos sei Svein Håkon Lorentsen, Norsk institutt for naturforskning, NINA SEAPOP jubileumsseminar, Holmen Fjordhotell, 15. 16. april 2015 Bakgrunn Tilbakeregnede

Detaljer

FMC BIOPOLYMER 980859525 - TILLATELSE TIL UNDERSØKELSE AV HØSTBARE STORTARERESSURSER I NORD-TRØNDELAG 2012

FMC BIOPOLYMER 980859525 - TILLATELSE TIL UNDERSØKELSE AV HØSTBARE STORTARERESSURSER I NORD-TRØNDELAG 2012 Wit:åg FISKERIDIREKTORATET Ressursavdelingen FMC Biopolymer AS Saksbehandler:Terje Halsteinsen Postboks 2045 Telefon: 46818565 Seksjon: Reguleringsseksjonen 5504 HAUGESUND Vårreferanse: 12/3232 Deresreferanse:

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2014/2015

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2014/2015 SAK 4/2014 REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2014/2015 4.1 SAMMENDRAG Dersom det blir åpnet for et loddefiske sommeren 2014 foreslår Fiskeridirektøren i det vesentlige

Detaljer

Er en ansvarlig og bærekraftig fiskeressursforvaltning godt nok for konsumentene?

Er en ansvarlig og bærekraftig fiskeressursforvaltning godt nok for konsumentene? Er en ansvarlig og bærekraftig fiskeressursforvaltning godt nok for konsumentene? Ekspedisjonssjef Johán H. Williams Verdens beste fiskeriforvaltning? Norsk fiskeriforvaltning ble i 2007 kåret til verdens

Detaljer

Soneforvaltning som verktøy

Soneforvaltning som verktøy Soneforvaltning som verktøy Einar Dahl Havforskningsinstituttet Erfaringsseminar om Aktiv forvaltning, Strand hotell Fevik 6/1-2013 Soneforvaltning marine områder Områdebaserte tiltak: Noen områder gis

Detaljer

Det haster for ålen benytt CITES II oppføringen til å stanse fisket

Det haster for ålen benytt CITES II oppføringen til å stanse fisket Kristian Augusts gate 7a Pb 6784 St. Olavs plass 0130 OSLO Norge Tlf:22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 E-post: njensen@wwf.no info@wwf.no www.wwf.no Direktør Janne Sollie Direktoratet for Naturforvaltning

Detaljer

Infeksjoner i lakseoppdrett. - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks?

Infeksjoner i lakseoppdrett. - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks? Infeksjoner i lakseoppdrett - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks? Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Gir uavhengige vitenskapelige råd til forvaltningsmyndighetene NINA UIT 12 personlig

Detaljer

- fiskeri, industri og demografi for norske kystsamfunn

- fiskeri, industri og demografi for norske kystsamfunn Fisken og folket - fiskeri, industri og demografi for norske kystsamfunn Referansegruppemøte i «Økt lønnsomhet i torskesektoren» 18/06 2015 Audun Iversen, Edgar Henriksen og Bjørn-Inge Bendiksen 10.02.2015

Detaljer

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk A national institute INSTITUTE OF MARINE RESEARCH TROMSØ DEPARTMENT INSTITUTE OF MARINE

Detaljer

Fiskeriene - variasjoner og utviklingstrekk

Fiskeriene - variasjoner og utviklingstrekk Fiskeriene - variasjoner og utviklingstrekk Ved Gjermund Langedal UTVIKLINGSSEKSJONEN Sjømatnæringens andel av norsk eksport 2008 Metaller unntatt jern og stål 5,31 % Andre 20.79 % Jern og stål 1,94 %

Detaljer

Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge?

Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Langs Nord-Norges lange kyst munner det ut mer enn 400 vassdrag som har en slik størrelse at fisk kan vandre opp i dem for å overvintre eller gyte. Etter siste

Detaljer

Torsk i Nordsjøen, Skagerrak og Den engelske kanal

Torsk i Nordsjøen, Skagerrak og Den engelske kanal Torsk i Nordsjøen, Skagerrak og Den engelske kanal Bestanden er utenfor sikre biologiske grenser. Gytebestanden har vært lavere enn B pa (150 000 tonn) siden 1984 og i nærheten av B lim (70 000 tonn) siden

Detaljer

Sagstadvei FANA Sagstad

Sagstadvei FANA Sagstad Norge Fritids og Småfiskerforbund v/lars Kongsvik Sagstadvei 11 5243 FANA Sagstad 19.05.11 Fiskeridirektoratet postmottak@fiskeridir.no Til reguleringsmøtet 7. juni 2011 Sak.1.1 torsk nord for 62 grader

Detaljer

Laksebestandene i Tanavassdraget Status. Kjell-Magne Johnsen

Laksebestandene i Tanavassdraget Status. Kjell-Magne Johnsen Laksebestandene i Tanavassdraget Status Kjell-Magne Johnsen Tanavassdragets fiskeforvaltning Deanučázádaga guolástanhálddahus Tanavassdraget Nedslagsfelt ca 16 000 km 2 70 % Norge, 30 % Finland 50 elver

Detaljer

De pelagiske fiskebestandene: Dynamikken mellom dem, effekter av fiskeriene og samspillet mellom Norskehavet og Barentshavet

De pelagiske fiskebestandene: Dynamikken mellom dem, effekter av fiskeriene og samspillet mellom Norskehavet og Barentshavet De pelagiske fiskebestandene: Dynamikken mellom dem, effekter av fiskeriene og samspillet mellom Norskehavet og Barentshavet Leif Nøttestad Havforskningsinstituttet og Universitetet i Bergen Norskehavet

Detaljer

Innovasjon. å skape noe nytt

Innovasjon. å skape noe nytt Innovasjon Innovasjon kaller vi det når vi skaper noe nytt. Det kan være en helt ny vare eller en tjeneste. Men det kan også bety nye måter å lage noe på. Ordet blir ofte brukt i forbindelse med forskning.

Detaljer

1. Fiskeriforvaltningen

1. Fiskeriforvaltningen 13.03.02 Hvordan sikre havmiljøet i Nordsjøen? Faglige utfordringer. Forskningsdirektør Ole Arve Misund Senter for marint miljø, Havforskningsinstituttet Havmiljøet i Nordsjøen blir for tiden utsatt for

Detaljer

Havet som spiskammer bærekraftige valg

Havet som spiskammer bærekraftige valg Erling Svensen / WWF-Canon Høstseminar 2012, NFE & NSE Havet som spiskammer bærekraftige valg Fredrik Myhre rådgiver, fiskeri & havmiljø WWF-Norway 30.11.2012 Robuste løsninger tilspisset KORT OM WWF +100

Detaljer

Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no

Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no Underlagstall for teksten i denne pressemeldingen og andre aktuelle tall for 2010 følger under overskriften Hovedtall på side

Detaljer

Imiddelalderen var landbruksområdene

Imiddelalderen var landbruksområdene Barentshavet et globalt spiskammer Knut Sunnanå Verdens økende befolkning har behov for mat. Fisk fra havet dekker store deler av dette behovet. Langs verdens kyster tas det hver dag fisk som enkelt blir

Detaljer

Sjøfugl i Norge hvor er de?

Sjøfugl i Norge hvor er de? 18 Sjøfugl i Norge hvor er de? Geir Systad Kysten av Svalbard og norskekysten er viktige områder for sjøfugler. Det finnes svært store bestander. De forskjellige artene fordeler seg ulikt gjennom året,

Detaljer

1-2004 REFERANSEFLÅTEN. samarbeid mellom næring og forskning

1-2004 REFERANSEFLÅTEN. samarbeid mellom næring og forskning 1-2004 H A V F O R S K N I N G S T E M A REFERANSEFLÅTEN samarbeid mellom næring og forskning REFERANSEFLÅTEN -samarbeid mellom næring og forskning Det er meget viktig at havforskere som gir råd om fiskeriforvaltning

Detaljer

Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen

Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen Hva er en Forvaltningsplan for Barentshavet? Barentshavet skal forvaltes på en bærekraftig

Detaljer

Forvaltning av kongekrabbe. WWF Nina Jensen & Maren Esmark 14. januar 2008

Forvaltning av kongekrabbe. WWF Nina Jensen & Maren Esmark 14. januar 2008 St. meld. nr. 40 (2006-2007) Forvaltning av kongekrabbe WWF Nina Jensen & Maren Esmark 14. januar 2008 Regjeringen har bevisst bygget opp bestanden gjennom en årrekke en beskatningsgrad på inntil 20 prosent

Detaljer

Høring av forslag til utlysning av blokker i 21. konsesjonsrunde

Høring av forslag til utlysning av blokker i 21. konsesjonsrunde Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2010/3571 ART-MA-CO 30.04.2010 Arkivkode: 632.110 Høring av forslag til utlysning av blokker i 21.

Detaljer

"Norsk fiskeriforvaltning og EU"

Norsk fiskeriforvaltning og EU "Norsk fiskeriforvaltning og EU" Seminar i Tromsø 25. mars 2003: Norsk fiskeriforvaltning og fiskeeksport - utfordringer i et nytt Europa Statssekretær Janne Johnsen, Fiskeridepartementet Den bilaterale

Detaljer

Steinkobbe (Phoca vitulina) i Sognefjorden

Steinkobbe (Phoca vitulina) i Sognefjorden Steinkobbe (Phoca vitulina) i Sognefjorden Hvor mange og hva spiser de? Kjell Tormod Nilssen Havforskningsinstituttet FORVALTNING AV KYSTSEL I St. meld. 27 (2003-2004) Norsk sjøpattedyrpolitikk slås det

Detaljer

Høringssvar rapport med forslag til forvaltning av hummer

Høringssvar rapport med forslag til forvaltning av hummer WWF-Norge Kristian Augusts gate 7a Pb 6784 St. Olavs plass 0130 OSLO Norge Tlf:22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 E-post: njensen@wwf.no info@wwf.no www.wwf.no Fiskeridirektoratet Postboks 2009 Nordnes 5817

Detaljer

HI/SMM/SMEB TOKT NR TOKTRAPPORT - SILDELARVETOKT

HI/SMM/SMEB TOKT NR TOKTRAPPORT - SILDELARVETOKT HI/SMM/SMEB TOKT NR. 2003608 TOKTRAPPORT - SILDELARVETOKT Fartøy : F/F Håkon Mosby Avgang: Ålesund 11. april 2003 Ankomst: Bergen 21. april 2003 Område: Sokkelen fra Malangsgrunnen til Fedje Formål : Finne

Detaljer

Resultater i store trekk

Resultater i store trekk SEAPOP Seminar Framsenteret Tromsø 5-6 april 2011 Resultater i store trekk 2005-2010 Hallvard Strøm Norsk Polarinstitutt En gradvis opptrapping Oppstart i 2004 Lofoten-Barentshavet OLF (0.7 mill.) Utvidelse

Detaljer

"Industri- og nordsjøtrålerflåtens plass i fremtidens fiskeri-norge"

Industri- og nordsjøtrålerflåtens plass i fremtidens fiskeri-norge "Industri- og nordsjøtrålerflåtens plass i fremtidens fiskeri-norge" Fiskeriminister Svein Ludvigsen Sør-Norges Trålerlag: Representantskaps- og 50-års jubileumsmøte 17.-18. februar 2003 Forandre for å

Detaljer

Forslag til størrelsesbegrensning for fartøy som kan fiske innenfor fjordlinjene

Forslag til størrelsesbegrensning for fartøy som kan fiske innenfor fjordlinjene Forslag til størrelsesbegrensning for fartøy som kan fiske innenfor fjordlinjene Høringsnotat 26.09.2014 Innhold 1 Innledning... 3 2 Historikk om fjordlinjene... 3 3 Formål og status... 4 3.1 Bærekraftig

Detaljer

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner. Melding om fisket uke 11-12/2015 Generelt Rapporten skrevet fredag 20.03.2015. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer