Nye metoder i sjøfuglforskningen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nye metoder i sjøfuglforskningen"

Transkript

1 50 Nye metoder i sjøfuglforskningen Hallvard Strøm og Harald Steen Ny teknologi åpner for studier som gir detaljert kunnskap om sjøfuglens adferd og bevegelser gjennom året. SEAPOP-programmet har tatt i bruk denne teknologien for å avdekke nye og spennende sider ved sjøfuglens økologi, men også for å rasjonalisere et ressurskrevende feltarbeid. Innsamling av data i felt legger beslag på betydelige ressurser i sjøfuglforskningen, både når det gjelder økonomi og personell. Mange av koloniene hvor studiene gjennomføres er vanskelig tilgjengelig. Ikke sjelden må et feltlag på to eller flere personer tilbringe lengre perioder i kolonien for å samle inn de nødvendige data. Ofte ønsker man informasjon fra flere kolonier samme sesong. Da øker personellbehovet dramatisk, noe som igjen har økonomiske konsekvenser. Det er derfor et mål å ta i bruk ny teknologi der dette kan forbedre eller effektivisere dagens metoder. SEAPOP-programmet har gitt økonomiske rammer for å ta i bruk ny og spennende teknologi, og «skreddersy» den til norske forhold. Dette har vært et prioritert felt innenfor programmet både for å avdekke nye og viktige sider ved sjøfuglens økologi, men også for å rasjonalisere og forenkle krevende feltarbeid. Digital overvåking verdifull og rasjonell Digitale kameraer har åpnet muligheter for å automatisere bestandsovervåkingen for flere arter. Tradisjonelt utføres overvåkingen av bestandsutvikling ved å telle såkalte prøvefelt gjentatte ganger gjennom hekkesesongen. Et prøvefelt kan være en avgrenset del av en koloni som inneholder par hekkende fugler. Grensene for prøvefeltet tegnes inn på et bilde, og antall reir eller fugler i feltet telles flere ganger gjennom ruge- og tidlig ungeperiode. Gjennomsnittsverdien for tellingene utgjør et mål på hvor mange individer eller par som gikk til hekking det aktuelle året i dette prøvefeltet. Med mange prøvefelt for flere arter utgjør bestandsovervåkingen en betydelig del av arbeidet på en overvåkingslokalitet. Digitale overvåkingskameraer gjør det nå mulig å automatisere bestandsovervåkingen. Prototyper ble testet ut på Røst og Bjørnøya allerede i 2002, men med oppstarten av SEAPOP i 2005 ble det mulig å utvikle og ta i bruk denne teknologien i større skala. I dag brukes digitale kameraer som en standardisert del av overvåkingen både på Svalbard (for krykkje, ismåke, lomvi og polarlomvi) og på Røst (for lunde og teist). Kameraer brukes også i overvåking av ungeproduksjon hos flere arter (bl.a. krykkje og polarlomvi). Hver enhet har et innebygget kamera med et internt eller ekstern batteri. Kameraet er styrt av en justerbar kontrollenhet, og tar bilder med en på forhånd innstilt hyppighet (f.eks. ett bilde pr. time) eller, i enkelte systemer, ved programmerte tidspunkt. Bildene lagres på kameraets minnebrikke, og batteriene har en levetid fra noen uker og opp til et halvt år, avhengig av oppsett og behov. Noen systemer er selvdrevne ved hjelp av solcelle og oppladbart batteri.

2 Kameraene settes som regel ut tidlig i hekkesesongen, og hentes inn igjen når sesongen er over. Ved at de erstatter feltpersonell, blir forstyrrelsen i kolonien betydelig redusert. Teknologien gjør det også mulig å overvåke arter og kolonier vi ellers ikke ville ha ressurser til å følge. Dette er spesielt relevant på Svalbard, hvor komplisert logistikk har lagt klare begrensinger for den geografiske dekningen i overvåkingen. Værforholdene blir også mindre avgjørende, fordi kameraet tar bilder gjennom hele sommeren. Metoden gir opplysninger om hva som skjer i kolonien til tider på døgnet hvor feltpersonell normalt ikke vil være til stede. Variasjonen i antall fugler til stede i kolonien gjennom de ulike stadiene i hekkesesongen (etablering, egglegging, ruging og ungeperiode) bidrar til å forklare hekkeresultatet. Vet man når tydelige endringer inntreffer, er det lettere å identifisere mekanismene bak det som skjer. spørsmål for miljøforvaltningen. Når en bestand går tilbake, slik som er tilfelle for flere av våre mest tallrike sjøfuglarter, er det viktig å ha kunnskap om hvilke negative faktorer som virker på bestanden, og hvor påvirkningen skjer; er det i hekkeområdene i Norge, eller er det i vinterområdene utenfor landets grenser? Like viktig er det å vite hvilke bestander fra andre land som kommer inn i norske områder vinterstid. Går en oljetanker på grunn utenfor kysten av Finnmark vinterstid, behøver ikke uhellet bare ramme lokale bestander, men også arter og bestander fra andre områder som bruker norskekysten som vinterområde, for eksempel fugler fra Svalbard eller den russiske delen av Barentshavet. Vi vet fra ringmerking at mange av våre sjøfuglarter beveger seg over store områder gjennom høsten og vinteren. Gjenfunn av polarlomvi og alkekonge ringmerket på Svalbard indikerer at disse artene overvintrer i Labradorhavet og Davisstredet mellom Canada og Grønland. Et problem med å bruke ringmerking som metode for å avdekke trekkruter og vinterområder, er at noen må observere fuglen, lese av ringen og rapportere funnet. Grunnen til at vi får gjenfunn fra Grønland og Canada er fordi det her foregår en omfattende høstjakt både på alkekonge og polarlomvi. I tynt befolkede områder som rundt Barentshavet med lite jakt er mulighetene for gjenfunn små. Denne sammenkoblingen mellom gjenfunn og menneskelig aktivitet gjør Livet utenfor hekkesesongen Hvor sjøfuglene tilbringer vinteren, og hvilke trekkruter de benytter, er viktige Foto: Hallvard Strøm. Et av SEAPOPs overvåkingskameraer utplassert ovenfor en koloni av ismåke ved Palanderbukta, Nordaustlandet, Svalbard. Kameraet er programmert til å ta ett bilde pr. time, og har en ekstern batterikasse som sikrer drift i opp til et halvt år. 51

3 at vi ikke kan være sikre på om ringmerking gir et riktig bilde av artenes forekomst utenfor hekkesesongen. Ved bruk av ny teknologi i form av små satellittsendere og lysloggere unngår vi disse problemene. Denne teknologien er nå i ferd med å revolusjonere våre muligheter til å studere sjøfuglenes biologi utenfor hekkesesongen, og ikke minst deres trekkruter og vinterområder. Satellittsendere Satellittsendere som kommuniserer dyrets posisjon via satellitt var tidligere kun forbeholdt større dyr som isbjørn og sel. Nå veier de minste modellene fem gram, og brukes på Svalbard for å studere blant annet ismåkenes vandringer og deres avhengighet til sjøisen. På fastlandet har samme type sendere blitt brukt på blant annet stellerender og praktærfugl. Satellittsenderne baserer seg på bruk av et eget nettverk av satellitter for overføring av fuglens posisjon. Senderen inneholder et batteri som for de minste senderne har en levetid på opp mot ett år, avhengig av hvordan senderen programmeres. Noen modeller kombinerer batteri med et lite solcellepanel som lader batteriet ved Ismåke med satellittsender på hekkeplass, Svenskøya, Kong Karls Land, Svalbard. Senderen bæres som en «ryggsekk» med seletøy av tynne teflonbånd. 52 Foto: Hallvard Strøm.

4 Illustrasjon: Norsk Polarinstitutt/Arctic and Antarctic Research Institute, St. Petersburg, Russland. hjelp av sollys, og som dermed forlenger senderens levetid. Senderen kan programmeres til å gi mange posisjoner over kort tid (til batteriet er brukt opp), eller den kan overføre fuglens posisjon en gang i uken, og oppnå levetid på flere år. Normalt festes senderen til fuglens kropp som en ryggsekk med seletøy av teflonbånd, men hos sjøendene har de blitt operert inn i kroppen. Begge festemetodene har fungert bra på mange ulike arter. Fordelene med satellittbasert sporing er at senderen overfører fuglens posisjoner fortløpende, og man unngår å måtte fange fuglen inn igjen for å laste ned data. Nøyaktigheten på posisjonene er også relativt god. Ulempen er at senderne er dyre, og det er også kostnader forbundet med nedlastingen av data fra satellittene. Før vi startet studiet av ismåken, trodde man at denne arten overvintret rundt Svalbard og i Barentshavet. Nå vet vi at de flyr så langt som til Beringhavet, nord i Stillehavet, for å overvintre. De fleste tilbringer imidlertid vinteren, som alkekongen og polarlomvien, i Labradorhavet. Det viser seg derfor at ismåken har to vinterområder; et i vest og et i øst. Og hele året igjennom holder de seg i drivisen. Satellittsporing av 18 ismåker fra hekkeplassene på Svalbard (røde) og Franz Josef Land, Russland (blå) til overvintringsområdene i Labradorhavet mellom Grønland og Canada eller Beringhavet. Lysloggere En annen ny metode for å kartlegge trekkruter og vinterområder er å bruke små loggere som bruker lysintensitet og daglengde til å beregne fuglens posisjon. Lysloggerne gir ikke like nøyaktige posisjoner som satellittsenderne. De sender ikke signaler, de lagrer dataene, noe som gjør at fuglen må fanges inn igjen, og loggeren tas av gjerne etter ett år. Men til gjengjeld veier en logger kun noen få gram, og kan festes til fuglens fot ved hjelp av en fotring. I tillegg er den langt billigere. Disse loggerne brukes nå i flere studier på Svalbard og på fastlandet, blant annet på ærfugl, tyvjo, storjo, lomvi og polarlomvi. Lyssensoren kan også kombineres med andre sensorer, slik som trykk, temperatur og salinitet. Kombinerer man for eksempel trykk og temperatur kan man studere fuglens dykkadferd; når på døgnet dykker de, hvor ofte, hvor lenge og hvor dypt. På denne måten kan man danne seg et detaljert bilde av fuglens adferd gjennom vinterhalvåret. En ulempe med lysloggerne for bruk i våre nordlige områder er nettopp at de er avhengig av lys og døgnets lengde. Dette gjør at vi får dårlige data gjennom mørketiden og i perioden med midnattssol, samt rundt vår-/høstjevndøgn. I våre områder egner de seg derfor best til studier av trekkruter og vinterområder for arter som overvinter utenfor mørketidssonen. GPS-loggere De siste årene har det kommet en ny type loggere på markedet som 53

5 kombinerer en liten GPS-antenne med et batteri og en lagringsenhet. GPSloggerne er små og lette, de minste veier ca. 4 g. De gir svært nøyaktige posisjoner, gjerne ned mot 5 10 m under gode forhold. Med denne typen loggere kan for eksempel fuglenes enkelturer på havet følges i detalj, gjerne med en posisjon hvert minutt. Ulempen er kort batterilevetid dersom vekten skal holdes nede, og at fuglen må fanges inn igjen for nedlasting av data. GPS-loggerne kan festes til fuglens kropp på samme måte som satellittsenderne, eller de limes eller tapes fast til rygg- eller stjertfjærene. GPS-loggere har så langt blitt benyttet på noen få arter på Svalbard og på fastlandet, blant annet på krykkje, ismåke og havsule. 54 Transpondere fugler utstyrt med «strekkode»! Mange av metodene som brukes i moderne sjøfuglforskning baserer seg på muligheten til å skille individene fra hverandre, det vil si at hver fugl har en unik ID som følger dem livet ut. Den tradisjonelle måten å gjøre dette på er ved ringmerking, og da gjerne ved bruk av fotringer av plast med inngraverte tall og bokstaver. Det kan også være en kombinasjon av ringer i ulike farger. Denne metoden er resurskrevende og har sine klare begrensinger når fuglene hekker på en uoversiktlig hylle eller i en steinur. Det er fort gjort å lese en kode feil eller oppgi feil farge på en ring. Blir en fargering slitt og faller av foten, har man plutselig en ny kode som lager rot i databasen. Ved å injisere en PIT (Passive Induced Transponder) under huden på fuglen kan vi bruke automastiske avlesningsmetoder for å avdekke bevegelsesmønster. Prinsippet er det samme som med strekkoder på butikkvarer, eller som ved identifisering ved hjelp av microchip hos hunder og katter. Transponderen utgjør en unik kode for hvert individ, i tillegg er den passiv (innholder ikke batteri eller lignende). Ved hjelp av en antenne kan fuglens ID registreres når den kommer innenfor antennens rekevidde. På Svalbard har vi benyttet denne teknologien til å registrere når polarlomvi og lomvi er på hekkehyllene, og når de er ute på sjøen for å finne mat. Hvor mye tid fuglene bruker på hyllene kontra hvor lenge de må lete etter mat sier noe om miljøforholdene fuglene lever under det enkelte år. For studier av alkekonge har vi kombinert antennen som leser koden med en vektcelle som registrerer fuglens vekt. Vi har montert disse sammen i et rør (en såkalt «Bird- Tube»), som plasseres i alkekongens reirgang. Når fuglen kommer til eller forlater reiret blir fuglen registrert og veid. På denne måten har vi kunnet avdekke alkekongens tidsbudsjett og vektutvikling gjennom hekkesesongen. En av de tingene vi har funnet er at Havsule på leting etter mat ut fra kolonien på Storstappen, Finnmark, kartlagt ved bruk av GPS-loggere. Kartet viser turer gjort av 14 hekkende havsuler. Illustrasjon: NINA/Centre national de la recherche scientifique, CNRS, Frankrike.

6 alkekongen deler arbeidsdagen inn i korte og lange turer. De korte turene brukes trolig til å hente mat til ungene, og fuglene går ned i vekt etter slike turer. De lange turene bruker foreldre til å «hente seg inn igjen». Da går de opp i vekt igjen. Rask utvikling Det meste av vår kunnskap om sjøfuglenes biologi er hentet fra sommeren når sjøfuglene er relativt enkle å studere i hekkekoloniene. Vi vet langt mindre om deres adferd og økologi gjennom resten av året, utenfor hekkesesongen. Ny teknologi vil i årene fremmover bidra til mye ny og spennende kunnskap om disse tallrike havdyrene, og trolig utvikle sjøfuglene til enda bedre måleinstrumenter og indikatorer for tilstanden i våre marine økosystemer. Harald Steen, assisterende forskningsdirektør ved Norsk Polarinstitutt. Han var tidligere forsker og arbeidet med sjøfugløkologi. Han var blant annet ansvarlig for studiene av sjøfugl på Spitsbergen inkludert SEAPOPaktivitet. E-post: Adresse: Norsk Polarinstitutt, Framsenteret, 9296 Tromsø. Alkekongereir med antenne og vektcelle satt inn i reirgangen. Når fuglen passerer gjennom røret for adkomst til reiret, leses fuglens ID automatisk, samtidig som den veies. Bjørnøya, Svalbard. Forfatterne: Hallvard Strøm, se side 35. Fotos: Tonje Jerstad. Alkekonge i koloni på Bjørnøya, Svalbard. Fuglen lengst til venstre har tre fargeringer for individuell gjenkjenning. 55

7 Trekkruter og vinterområder for lomvi og polarlomvi i Barentshavet Gjennom et prosjekt med bruk av lysloggere har trekkruter og vinterområder for lomvi og polarlomvi i Barentshavet blitt kartlagt. Over 300 loggere har blitt satt på hekkende lomvi og polarlomvi i årene , fordelt på kolonier på Spitsbergen, Bjørnøya, Hornøya på finnmarkskysten og Kharlov Island, Kolahalvøya. Prosjektet har vært finansiert av oljeselskapet Total, og er et samarbeid mellom Norsk Polarinstitutt, Centre national de la recherche scientifique, Frankrike og Kandalaksha State Nature Reserve i Russland. Resultatene viser blant annet at polarlomvi fra Kongsfjorden på Spitsbergen trekker sørover i Atlanterhavet i løpet av høsten, passerer områdene rundt Island i oktober og ender opp i Davisstredet mellom Grønland og Canada i november. Her oppholder de Øverst: Trekkruter og overvintringsområder for fem polarlomvier fra Kongsfjorden, Svalbard, kartlagt ved hjelp av lysloggere. Hvert individ er gitt egen farge på plottene. Nederst: Trekkruter og overvintringsområder for fem lomvier fra Bjørnøya, Svalbard, kartlagt ved hjelp av lysloggere. Hvert individ er gitt egen farge på plottene. 56 Illustrasjon: NP/Centre national de la recherche scientifique, CNRS, Frankrike.

8 Foto: Hallvard Strøm. Foto: Erlend Lorentzen. Polarlomvi med lyslogger. Loggeren veier 3.6 gram, og inneholder i tillegg til en lyssensor også sensorer for trykk og temperatur, samt en saltvannsbryter. Loggeren festes til en fotring med to kabelstrips. Fuglen bærer med seg loggeren i ett år, fra en hekkesesong til neste. seg fram til februar, hvor på fuglene starter turen tilbake til Svalbard. Polarlomvien på Bjørnøya følger samme rute, men trekker kortere, og tilbringer vinteren sørvest for Island. Lomvien på Bjørnøya tilbringer vinteren i Barentsog Norskehavet, i et triangel mellom Bjørnøya Lofoten Murmansk. Ny teknologi viser at polarlomvi (her) som hekker på Svalbard overvintrer ved Island og Grønland, mens den nært beslektede lomvien tilbringer vinteren i Barentshavet. 57

Sjøfugl. Konsekvensutredning for havområdene ved Jan Mayen Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet

Sjøfugl. Konsekvensutredning for havområdene ved Jan Mayen Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet Sjøfugl Konsekvensutredning for havområdene ved Jan Mayen Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet KU-område Grense norsk sokkel Spesielle ordninger jf. St. meld. 37 Samarbeidsområde (Norge

Detaljer

Resultater i store trekk

Resultater i store trekk SEAPOP Seminar Framsenteret Tromsø 5-6 april 2011 Resultater i store trekk 2005-2010 Hallvard Strøm Norsk Polarinstitutt En gradvis opptrapping Oppstart i 2004 Lofoten-Barentshavet OLF (0.7 mill.) Utvidelse

Detaljer

19. konsesjonsrunde: Forslag til utlysing av blokker i Barentshavet og Norskehavet

19. konsesjonsrunde: Forslag til utlysing av blokker i Barentshavet og Norskehavet Tromsø, 12. april 2005 Notat til Miljøverndepartementet U.off. 5 19. konsesjonsrunde: Forslag til utlysing av blokker i Barentshavet og Norskehavet Vi viser til Faggruppens arbeid med rapporten Arealvurderinger

Detaljer

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse Lomvi i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Lomvi i Norskehavet Publisert 15.02.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Tilstanden for den norske lomvibestanden er

Detaljer

Sjøfugl i Norge 2009 Resultater fra programmet

Sjøfugl i Norge 2009 Resultater fra programmet Sjøfugl i Norge 2009 Resultater fra programmet Hekkesesongen 2009 Etter en av de dårligste hekkesesongene på mange år i 2008, ble det registrert en viss bedring i situasjonen i 2009. Hovedkonklusjonen

Detaljer

Hva skjer med våre sjøfugler?

Hva skjer med våre sjøfugler? Krykkje. Foto: John Atle Kålås Hva skjer med våre sjøfugler? John Atle Kålås. Oslo 18 november 2015. Antall arter Hva er en sjøfugl? Tilhold på havet stort sett hele livet. Henter all sin føde fra havet.

Detaljer

Norskekysten inkludert

Norskekysten inkludert Migrasjon hos sjøfugl, en logger-revolusjon Sveinn Are Hanssen og Børge Moe Forskere ved Norsk institutt for naturforskning har i de siste årene studert vandringsmønster til sjøfugl fra blant annet Svalbard

Detaljer

Sjøfugl i Norge 2008 Resultater fra programmet

Sjøfugl i Norge 2008 Resultater fra programmet Sjøfugl i Norge 2008 Resultater fra programmet Hekkesesongen 2008 Allerede tidlig i arbeidet med å telle opp sjøfugl og sjøfuglreir i overvåkingsfeltene på forsommeren 2008, ble det klart at denne hekkesesong

Detaljer

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse Lomvi i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Lomvi i Norskehavet Publisert 29.11.2013 av Miljødirektoratet ja Tilstanden for den norske lomvibestanden er svært alvorlig. Det kan være et tidsspørsmål

Detaljer

Status for sjøfuglene i Norge

Status for sjøfuglene i Norge 28 Status for sjøfuglene i Norge Svein-Håkon Lorentsen og Hallvard Strøm I tidligere tider ble sjøfuglene ofte brukt som veivisere til fiskefeltene. Store ansamlinger av sjøfugl ga fiskerne beskjed om

Detaljer

SEAPOP som kunnskapsleverandør: erfaringer, behov og perspektiver

SEAPOP som kunnskapsleverandør: erfaringer, behov og perspektiver SEAPOP som kunnskapsleverandør: erfaringer, behov og perspektiver Miljøvernforvaltningen - fra lokalt til internasjonalt nivå Framsenteret, Tromsø 5-6.04.2011 Morten Ekker Magnus Irgens SEAPOP har levert

Detaljer

Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray

Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray Sjøfugl er en lett synlig del av de marine økosystemene. For å lære mer om sjøfuglenes leveområder, og hva som skjer med sjøfuglene

Detaljer

Hvor kommer de fra? Overvintrende sjøender i Nord-Norge

Hvor kommer de fra? Overvintrende sjøender i Nord-Norge Sjøender, eller havdykkender som de ofte kalles, tilhører en gruppe storvokste, fargerike andefugler som er godt tilpasset et ugjestmildt vinterklima. Hvor kommer de fra? Overvintrende sjøender i Nord-Norge

Detaljer

11.1 TIDLIGERE UTREDNINGER OG GRUNNLAGSLITTERATUR 11.3 NÆRINGSGRUNNLAG

11.1 TIDLIGERE UTREDNINGER OG GRUNNLAGSLITTERATUR 11.3 NÆRINGSGRUNNLAG 1 1 S J Ø F U G L Barentshavet har en av verdens høyeste tettheter av sjøfugl. Det er beregnet at havområdet sommerstid huser omlag 20 millioner individer. Mange av bestandene er av stor nasjonal og internasjonal

Detaljer

Sjøfugl i Norge 2012 Resultater fra programmet

Sjøfugl i Norge 2012 Resultater fra programmet Sjøfugl i Norge 2012 Resultater fra programmet Hekkesesongen 2012 Hekkesesongen 2012 ble litt bedre enn 2011 for enkelte arter, men det var langt fra noe godt år. Langs hele kysten gikk mange bestander

Detaljer

En tilstandsrapport for SEAPOP pr Tycho Anker-Nilssen

En tilstandsrapport for SEAPOP pr Tycho Anker-Nilssen En tilstandsrapport for SEAPOP pr 2017 Tycho Anker-Nilssen SEAPOP Seminar, Scandic Ørnen, Bergen, 27.-28. april 2017 SEAPOPs sjette seminar 1 Asker 2007 2 Sola 2009 3 Tromsø 2011 4 Trondheim 2013 5 Asker

Detaljer

Jarstein naturreservat

Jarstein naturreservat Jarstein naturreservat Hekkesesongen 2015 Årsrapport nr 3-2015 Mink- og sjøfuglprosjektet Oskar K. Bjørnstad Karmøy Ringmerkingsgruppe Innhold Oppsummering 3 Artsgjennomgang 3 Grågås, Ærfugl, Havhest 3

Detaljer

Sjøfuglsituasjonen i Vest-Agder. v/ Morten Helberg og Thomas Bentsen, NOF Vest-Agder

Sjøfuglsituasjonen i Vest-Agder. v/ Morten Helberg og Thomas Bentsen, NOF Vest-Agder Sjøfuglsituasjonen i Vest-Agder v/ Morten Helberg og Thomas Bentsen, NOF Vest-Agder I løpet av disse 30 minuttene skal vi lære mere om; -Hva karakteriserer sjøfuglbestandene i Vest-Agder i forhold til

Detaljer

Sjøfugl i Norge hvor er de?

Sjøfugl i Norge hvor er de? 18 Sjøfugl i Norge hvor er de? Geir Systad Kysten av Svalbard og norskekysten er viktige områder for sjøfugler. Det finnes svært store bestander. De forskjellige artene fordeler seg ulikt gjennom året,

Detaljer

Sjøfugl i Norge 2014 Resultater fra programmet

Sjøfugl i Norge 2014 Resultater fra programmet Sjøfugl i Norge 2014 Resultater fra programmet Hekkesesongen 2014 Hekkesesongen 2014 var meget variert med store forskjeller i både bestandsendringer og hekkesuksess mellom arter og regioner. Dette gjaldt

Detaljer

Sjøfugl i Norge 2010 Resultater fra programmet

Sjøfugl i Norge 2010 Resultater fra programmet Sjøfugl i Norge 2010 Resultater fra programmet Hekkesesongen 2010 Etter 2008, som var en av de dårligste hekkesesongene på mange år, er det registrert en gradvis bedring for sjøfugl på mange av nøkkellokalitetene

Detaljer

SEAPOP. De ti første årene

SEAPOP. De ti første årene SEAPOP De ti første årene Nøkkeldokument 2005-2014 Anker-Nilssen, T., Barrett, R.T., Lorentsen, S.-H., Strøm, H., Bustnes, J.O., Christensen- Dalsgaard, S., Descamps, S., Erikstad, K.E., Fauchald, P.,

Detaljer

Sjøfugl i Norge 2011 Resultater fra programmet

Sjøfugl i Norge 2011 Resultater fra programmet Sjøfugl i Norge 2011 Resultater fra programmet Hekkesesongen 2011 Etter en jevn forbedring i hekkeresultatene etter bunnåret 2008, ble 2011 en ny skuffelse. Mange arter gikk tilbake i antall og hekkesuksessen

Detaljer

Miljøverdi og sjøfugl

Miljøverdi og sjøfugl NINA Miljøverdi og sjøfugl Metodebeskrivelse Geir Helge Systad 19.okt.2011 Innhold 1. Miljøverdi og sjøfugl... 2 Datagrunnlag... 2 Kystnære datasett... 2 Datasett Åpent hav... 5 2. Kvalitetsrutiner...

Detaljer

Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2012. Bestandsstørrelse og hekkesuksess.

Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2012. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2012. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Oppdragsgiver: Statens Naturoppsyn Kristiansand (SNO) Gjennomført av: Norsk Ornitologisk

Detaljer

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette Identifisering av voksne måker WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Feltbestemmelse av måker kan være

Detaljer

Bærekraftig utvikling - forskerspiren. Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU

Bærekraftig utvikling - forskerspiren. Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU Bærekraftig utvikling - forskerspiren Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU 1 2 Forskerspiren Forskerspiren Kompetansemål etter Vg1 studieforberedende utdanningsprogram ( - Naturfag i vidregående opplæring)

Detaljer

SEATRACK: Nye metoder gir nye perspektiver. Hallvard Strøm Norsk Polarinstitutt

SEATRACK: Nye metoder gir nye perspektiver. Hallvard Strøm Norsk Polarinstitutt SEATRACK: Nye metoder gir nye perspektiver Hallvard Strøm Norsk Polarinstitutt SEAPOP jubileumsseminar, Holmen Fjordhotell, 15.-16. april 2015 Ny nasjonal satsning: Kartlegging av arealbruk utenfor hekkesesongen

Detaljer

Overvåking av takhekkende måker i Stavangerregionen

Overvåking av takhekkende måker i Stavangerregionen Ecofact rapport 41 Overvåking av takhekkende måker i Stavangerregionen Rapport fra 2010-sesongen Bjarne Oddane og Roy Mangersnes www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-039-0 Overvåking av takhekkende

Detaljer

Overvåking av takhekkende måker i Stavangerregionen

Overvåking av takhekkende måker i Stavangerregionen Ecofact rapport 125 Overvåking av takhekkende måker i Stavangerregionen Rapport fra 2011-sesongen Bjarne Oddane og Roy Mangersnes www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-123-6 Overvåking av takhekkende

Detaljer

Høring av forslag til utlysning av blokker i 21. konsesjonsrunde

Høring av forslag til utlysning av blokker i 21. konsesjonsrunde Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2010/3571 ART-MA-CO 30.04.2010 Arkivkode: 632.110 Høring av forslag til utlysning av blokker i 21.

Detaljer

2-2004 DATALAGRINGSMERKER. torskens ferdskriver

2-2004 DATALAGRINGSMERKER. torskens ferdskriver 2-2004 H A V F O R S K N I N G S T E M A DATALAGRINGSMERKER torskens ferdskriver DATALAGRINGSMERKER torskens ferdskriver BAKGRUNN Allerede rundt århundreskiftet var forskere og fiskere opptatt av mulige

Detaljer

Sjøfugl i Norge 2013 Resultater fra programmet

Sjøfugl i Norge 2013 Resultater fra programmet Sjøfugl i Norge 2013 Resultater fra programmet Hekkesesongen 2013 På tross av enkelte lyspunkter ble hekkesesongen 2013 dyster for mange av de norske sjøfuglene. For flere av de pelagiske artene fortsatte

Detaljer

Vil våre sjøfugler overleve?

Vil våre sjøfugler overleve? Vil våre sjøfugler overleve? Kjell Einar Erikstad og Tone Kristin Reiertsen Sjøfugl er i dag utsatt for en rekke negative påvirkninger både fra fiskeri, klima, forurensning og oljevirksomhet. Mange bestander

Detaljer

Romlig fordeling av hval i Barentshavet

Romlig fordeling av hval i Barentshavet Romlig fordeling av hval i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Romlig fordeling av hval i Barentshavet Publisert 05.06.2014 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Vår

Detaljer

Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet

Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet Økosystembasert forvaltning Bakgrunn havmiljøforvaltning Helhetlig forvaltning av norske havområder hva skjer? Helhetlig forvaltningsplan Barentshavet Lofoten: Pågående

Detaljer

Bedre vurdering av sannsynlige effekter på sjøfugl. Beredskapsforum 10. mars 2015 Halfdan H. Helgason

Bedre vurdering av sannsynlige effekter på sjøfugl. Beredskapsforum 10. mars 2015 Halfdan H. Helgason Bedre vurdering av sannsynlige effekter på sjøfugl Beredskapsforum 10. mars 2015 Halfdan H. Helgason Store hekkebestander i norske områder... 3,0 1,5 2,4 Barrett et al. (2006) ICES J. Mar. Sci. ...men

Detaljer

Hurtigmanual Tilpasset bruk på demente personer

Hurtigmanual Tilpasset bruk på demente personer Hurtigmanual Tilpasset bruk på demente personer Vannbestandig Konfigurerbar strømstyring Støtter diverse tilbehør CE/FCC/PTCRB/Anatel Sertifisert GL200 er en kraftig GPS sporingsenhet og egner seg godt

Detaljer

Gps-sendere på fem voksne gjess på Smøla.

Gps-sendere på fem voksne gjess på Smøla. Gps-sendere på fem voksne gjess på Smøla. I samarbeid med franske forskere ble fem voksne av 34 grågjess som ble halsmerket på Smøla 8. juli også påsatt en gps-sender. Det er et bilde av en av dem på skrivet

Detaljer

Biomasse og produksjon av planteplankton i Barentshavet

Biomasse og produksjon av planteplankton i Barentshavet Biomasse og produksjon av planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 9 Biomasse og produksjon av planteplankton i Barentshavet Publisert 5.2.214 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

Miljøverdi- og sårbarhetsanalyser

Miljøverdi- og sårbarhetsanalyser Miljøverdi- og sårbarhetsanalyser www.havmiljo.no Når ulykken truer miljøet i nord. Seminar 8. april 2014. Anne E. Langaas Seniorrådgiver, marin seksjon, Miljødirektoratet Viktige grep i helhetlig havforvaltning

Detaljer

Farlige kjemikalier og miljøeffekter

Farlige kjemikalier og miljøeffekter Farlige kjemikalier og miljøeffekter Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/kjemikalier/effekter-helse-miljo/farlige-kjemikalier-miljoeffekter/ Side 1 / 5 Farlige kjemikalier og miljøeffekter

Detaljer

Om sjøfuglene på Svalbard, og hvorfor blir de færre

Om sjøfuglene på Svalbard, og hvorfor blir de færre Om sjøfuglene på Svalbard, og hvorfor blir de færre Hallvard Strøm Harald Steen Tycho Anker-Nilssen Økologisk variasjon 200 100 km 50 20 10 km 5 2 1 km fra kolonien Polarlomvi 10-200 km Alke, lomvi, krykkje

Detaljer

Modellering av snødrift og kartlegging av isbjørnhabitat. Sluttrapport til Svalbards Miljøvernfond

Modellering av snødrift og kartlegging av isbjørnhabitat. Sluttrapport til Svalbards Miljøvernfond Modellering av snødrift og kartlegging av isbjørnhabitat Sluttrapport til Svalbards Miljøvernfond Tittel: Modellering av snødrift og kartlegging av isbjørnhabitat Prosjekt: 12/146 Forfattere: Jon Aars

Detaljer

SJØFUGL I KRISE: Tilstand og utvikling for norske sjøfugler i et internasjonalt perspektiv. Rob Barrett, Tromsø University Museum

SJØFUGL I KRISE: Tilstand og utvikling for norske sjøfugler i et internasjonalt perspektiv. Rob Barrett, Tromsø University Museum SJØFUGL I KRISE: Tilstand og utvikling for norske sjøfugler i et internasjonalt perspektiv Rob Barrett, Tromsø University Museum SEAPOP jubileumsseminar, Holmen Fjordhotell, 15.-16. april 2015 Bestandsestimat

Detaljer

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 2006

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 2006 Videoovervåking av laks og sjøørret i Futelva i 26 LBMS-Rapport 2-27 Videoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 26 Trondheim 1.3.27 Anders Lamberg Lamberg Bio Marin Service 1 Videoovervåking av laks

Detaljer

Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2013. Bestandsstørrelse og hekkesuksess.

Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2013. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2013. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Oppdragsgiver: Statens Naturoppsyn Kristiansand (SNO) Gjennomført av: Norsk Ornitologisk

Detaljer

BESTAND, AREALBRUK OG HABITATBRUK HOS HUBRO PÅ HØG-JÆREN/DALANE, ROGALAND Kortversjon August 2013

BESTAND, AREALBRUK OG HABITATBRUK HOS HUBRO PÅ HØG-JÆREN/DALANE, ROGALAND Kortversjon August 2013 BESTAND, AREALBRUK OG HABITATBRUK HOS HUBRO PÅ HØG-JÆREN/DALANE, ROGALAND Kortversjon August 2013 Innledning Dette er en kortfattet framstilling av den vitenskapelige rapporten Ecofact rapport 153, Hubro

Detaljer

Biologi og bestandsstatus hos hubro v/ Karl-Otto Jacobsen

Biologi og bestandsstatus hos hubro v/ Karl-Otto Jacobsen Biologi og bestandsstatus hos hubro v/ Karl-Otto Jacobsen Workshop om vindkraft, kraftledninger og hubro Trondheim 24.02.2009 Kort om hubroen Hubroen vår er verdens største ugle 60-75 cm høy 1,5-2,8 kg

Detaljer

Bruker veiledning yrkesbil ABAX Kjørebok

Bruker veiledning yrkesbil ABAX Kjørebok Bruker veiledning yrkesbil ABAX Kjørebok www.abax.no The difference is ABAX 2 The difference is ABAX Innhold Gratulerer med valget av ABAX Kjørebok 3 Bruk av ABAX Kjørebok 3 Menyer 3 Kjørebok 4 Turdetaljer

Detaljer

REGISTRERING AV HVITKINNGÅS, RINGGÅS OG KORTNEBBGÅS I VÅRSOLBUKT, BELLSUND 31. MAI 1. JUNI 2007

REGISTRERING AV HVITKINNGÅS, RINGGÅS OG KORTNEBBGÅS I VÅRSOLBUKT, BELLSUND 31. MAI 1. JUNI 2007 REGISTRERING AV HVITKINNGÅS, RINGGÅS OG KORTNEBBGÅS I VÅRSOLBUKT, BELLSUND 31. MAI 1. JUNI 2007 Carl Erik Kilander 21.06.2007 Den 31. mai og 1. juni 2007 gjennomførte undertegnede og Mathias Bjerrang ringavlesninger

Detaljer

Nytt klima for sjøfugl?

Nytt klima for sjøfugl? På bare et par tiår har perspektivene for klimaets utvikling spredt en ny, men helt grunnleggende frykt. Da tenker vi ikke på frykten for at klodens mest avanserte samfunn ugjenkallelig ødelegger det naturgitte

Detaljer

Nasjonal Miljøprøvebank. Vannforeningen 15. april 2015

Nasjonal Miljøprøvebank. Vannforeningen 15. april 2015 Nasjonal Miljøprøvebank Vannforeningen 15. april 2015 Tidskapsler for fremtidens miljøgiftproblemer Tenk om Vi finner en ny miljøgift - mulighet til en tidstrend! Vi oppdager noe via overvåking men prøvene

Detaljer

REDUKSJON AV GÅSEBESTANDEN I VESTFOLD- HØRING

REDUKSJON AV GÅSEBESTANDEN I VESTFOLD- HØRING Dato: 10.1.2017 REDUKSJON AV GÅSEBESTANDEN I VESTFOLD- HØRING I løpet av de siste 20 årene har forekomsten av gås i Vestfoldskjærgården økt kraftig. Dette har ført til betydelige avlingsskader på de omkringliggende

Detaljer

Offshore vind og sjøfugl

Offshore vind og sjøfugl www.nina.no Cooperation and expertise for a sustainable future Offshore vind og sjøfugl Oslo 21.01.2015 Espen Lie Dahl Svein-Håkon Lorentsen Signe Christensen-Dalsgaard Roel May Offshore vind og fugl Bakgrunn

Detaljer

Nr. 17A- Oslo 1984 HANS-ERIK KARLSEN: Flytaksering av ærfuglflokker langs vestkysten

Nr. 17A- Oslo 1984 HANS-ERIK KARLSEN: Flytaksering av ærfuglflokker langs vestkysten Nr. 17A- Oslo 1984 HANS-ERIK KARLSEN: Flytaksering av ærfuglflokker langs vestkysten av Spitsbergen* Nr. 17A- Oslo 1984 HANS-ERIK KARLSEN: Flytaksering av ærfuglflokker langs vestkysten av Spitsbergen

Detaljer

Isbjørn. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components

Isbjørn. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components Isbjørn Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/isbjorn/ Side 1 / 5 Isbjørn Publisert 20.08.2015 av Faglig forum og overvåkingsgruppen Isbjørn (Ursus maritimus) er

Detaljer

Erfaringer fra kartlegging og overvåking av sjøfugler ved leteboring i Barentshavet 2014

Erfaringer fra kartlegging og overvåking av sjøfugler ved leteboring i Barentshavet 2014 1175 Erfaringer fra kartlegging og overvåking av sjøfugler ved leteboring i Barentshavet 2014 Arne Follestad Per Fauchald Kjell Einar Erikstad Hallvard Strøm NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en

Detaljer

Sel i Arktis. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 6

Sel i Arktis. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 6 Sel i Arktis Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/polaromradene/arktis/sel-i-arktis1/ Side 1 / 6 Sel i Arktis Publisert 11.05.2017 av Norsk Polarinstitutt I Barentshavet samt på Svalbard

Detaljer

Knølhvalen en langpendler mellom Karibia og Barentshavet

Knølhvalen en langpendler mellom Karibia og Barentshavet Knølhvalen en langpendler mellom Karibia og Barentshavet Nils Øien Om lag 1000 1500 knølhvaler beiter i Barentshavet og Norskehavet om sommeren. Vandringer på 8 000 km til yngleområdene i Karibia er kjent.

Detaljer

Havtemperatur (C)

Havtemperatur (C) 38 RAPPORT FRA OVERVÅKINGSGRUPPEN 2010 Indeks for sjøfugl 4 2 0-2 -4-1 -0.5 0 0.5 1 Tetthet sild (log-trans) 4 2 0-2 -4-2 -1 0 1 2 Havtemperatur (C) Figur 4.8.1.4 Årlig variasjon i sjøfuglforekomster:

Detaljer

Tilstanden for norske sjøfugler

Tilstanden for norske sjøfugler Tilstanden for norske sjøfugler Rob Barrett, Tromsø museum - universitetsmuseet med god hjelp fra Tycho Anker-Nilssen, NINA Svein-Håkon Lorentsen, NINA Sild Oppvekstområde Næringssøk Drift av larver Gytetrekk

Detaljer

DAGSTUREN > VÅR > FUGLETUREN > POSTER BLÅMEIS

DAGSTUREN > VÅR > FUGLETUREN > POSTER BLÅMEIS BLÅMEIS (Cyanistes caeruleus) er en fugl i meisefamilien. Den er ca 12 cm lang og veier omtrent 11 gram. Den er lett å kjenne igjen på blåfargen på hodet og den svarte stripen gjennom øyet. Den er i likhet

Detaljer

BRUKSANVISNING. Lad din MOVER i minimum 8 timer eller til det røde lyset på enheten slukkes. Enheter tar ikke skade hvis den lades mer.

BRUKSANVISNING. Lad din MOVER i minimum 8 timer eller til det røde lyset på enheten slukkes. Enheter tar ikke skade hvis den lades mer. BRUKSANVISNING Takk for at du valgte MOVER GPS/GSM sporingssystem. Dette er et produkt som ved en kombinasjon av GPS og GSM hjelper deg å spore opp din MC, bil, båt, maskiner, unger, husdyr, eldre og hva

Detaljer

Kartlegging av sjøfugl i planlagte Lofotodden nasjonalpark juni 2013

Kartlegging av sjøfugl i planlagte Lofotodden nasjonalpark juni 2013 Kartlegging av sjøfugl i planlagte Lofotodden nasjonalpark juni 2013 Rapport 2013-35 Forsidebilde Toppskarv utenfor kolonien i Skarveura i Flakstad kommune. Foto: Bjørn Harald Larsen, 6.6.2013. RAPPORT

Detaljer

Kunnskapsbasert høsting fra havet strategi og teknologi for fremtidens bestandsovervåking

Kunnskapsbasert høsting fra havet strategi og teknologi for fremtidens bestandsovervåking Møteplass Marin Fremtidens fiskerinæring Bergen 5 des 2011 Kunnskapsbasert høsting fra havet strategi og teknologi for fremtidens bestandsovervåking Reidar Toresen Framtidige utfordringer Innen overvåking

Detaljer

1-2004 REFERANSEFLÅTEN. samarbeid mellom næring og forskning

1-2004 REFERANSEFLÅTEN. samarbeid mellom næring og forskning 1-2004 H A V F O R S K N I N G S T E M A REFERANSEFLÅTEN samarbeid mellom næring og forskning REFERANSEFLÅTEN -samarbeid mellom næring og forskning Det er meget viktig at havforskere som gir råd om fiskeriforvaltning

Detaljer

St.meld. nr. 8 ( ) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (forvaltningsplan)

St.meld. nr. 8 ( ) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (forvaltningsplan) St.meld. nr. 8 (2005-2006) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (forvaltningsplan) Verdens store marine økosystemer 2 Miljøvernminister Helen Bjørnøy,

Detaljer

Ordet telemetri er satt sammen

Ordet telemetri er satt sammen Innsikt fra telemetri før og nå Benjamin Merkel og Karen Lone Ved å bruke telemetri kan vi lære mye om isbjørnens arealbruk og biologi. Det er også et viktig verktøy for å overvåke arten og forstå hvordan

Detaljer

Den lange veien til kunnskap

Den lange veien til kunnskap Den lange veien til kunnskap Tycho Anker-Nilssen Å skaffe god økologisk kunnskap krever tid og ressurser. Lange, ubrutte dataserier for endringer i biologiske og fysiske miljøparametre er uerstattelige.

Detaljer

Tycho Anker-Nilssen. Seniorforsker. Norsk institutt for naturforskning

Tycho Anker-Nilssen. Seniorforsker. Norsk institutt for naturforskning Tycho Anker-Nilssen Seniorforsker Norsk institutt for naturforskning Denne presentasjonen Bakgrunn for NINAs arbeid Beredskapsordning Plan for etterkantundersøkelser k Innsatsen i forbindelse med Statfjord

Detaljer

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget SMAKEBITER FRA FJORD OG HAV Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget Her kommer en liten sel svømmende, en HAVERT, bare et par uker gammel. Veldig nysgjerrig. Han må studere

Detaljer

Terna måkenes elegante kusine

Terna måkenes elegante kusine Årets Fugl 2006: Terna måkenes elegante kusine Terna er en kjent og kjær fugl for småbåteiere, sportsfiskere og andre som ferdes langs kysten. Den er lett å kjenne igjen på sitt dolkeformede røde nebb,

Detaljer

A Overvåking av kongeørn i intensivområder

A Overvåking av kongeørn i intensivområder A Overvåking av kongeørn i intensivområder Versjon 25.03.2013 Prioriterte registreringsperioder i intensivområdene Februar-April Status i territorier/reir 20. juni 31. juli Reirkontroll 1. august 15. september

Detaljer

NORSK POLARINSTITUTT NORWEGIAN POLAR INSTITUTE

NORSK POLARINSTITUTT NORWEGIAN POLAR INSTITUTE NORSK POLARINSTITUTT NORWEGIAN POLAR INSTITUTE Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 OSLO Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler Dato 14.02.2014 2014/56-4 /NMJ/008 Tlf.: 77 75 05 00 04.04.2014

Detaljer

Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014. Torgrim Breiehagen og Per Furuseth

Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014. Torgrim Breiehagen og Per Furuseth Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014 Torgrim Breiehagen og Per Furuseth Februar 2015 Sammendrag Denne rapporten fra Naturvernforbundet i Buskerud sammenfatter forekomsten av horndykker (Podiceps

Detaljer

SEAPOP PROSJEKTKATALOG 2005-2014

SEAPOP PROSJEKTKATALOG 2005-2014 SEAPOP PROSJEKTKATALOG 2005-2014 Katalogen omfatter alle delprosjekter som er gjennomført i SEAPOP. Beskrivelsene er i noen tilfeller forkortet, men de er ellers gjengitt omtrent slik prosjektene ble foreslått

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 1. Bokmål

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 1. Bokmål Nasjonale prøver Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 1 Bokmål Lundefuglnettene av Bruce McMillan Hvert år besøker svarte og hvite fugler med orangefarget nebb den islandske øya Heimøy. Disse fuglene kalles

Detaljer

I internasjonalt perspektiv er Norge en betydelig sjøfuglnasjon. Dette skyldes i stor grad

I internasjonalt perspektiv er Norge en betydelig sjøfuglnasjon. Dette skyldes i stor grad Innledning Sjøfuglene er i fokus som aldri før. Økt interesse for sjøfugl skyldes mange forhold. Stor tilbakegang i nordnorske sjøfugl-bestander har vært en tankevekker for mange. Sjøfuglene oppfattes

Detaljer

Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP. fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008

Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP. fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008 Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008 Overvåking av sjøfugl: Nasjonalt overvåkingsprogram for sjøfugl ( NOS ) SEAPOP Overvåking av verneområder

Detaljer

Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold?

Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold? 16 Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold? Mette Skern-Mauritzen Bardehvaler er store og tallrike og viktige predatorer i Barentshavet. Hvor beiter de, hva beiter de på og hva gjør de når bestander av

Detaljer

B Landsdekkende kartlegging (ekstensiv overvåking)

B Landsdekkende kartlegging (ekstensiv overvåking) B Landsdekkende kartlegging (ekstensiv overvåking) Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt (www.rovdata.no) Versjon 09.03.2015 Frister 1. oktober: alle data skal være registrert i Rovbase. 1. desember:

Detaljer

Hekkende sjøfugl i Rogaland 2008

Hekkende sjøfugl i Rogaland 2008 Hekkende sjøfugl i Rogaland 28 Fylkesmannen i Rogaland Miljøvernavdelingen Stavanger 5. september 28 Fylkesmannen i Rogaland, miljøvernavdelingen Pb 59 41 STAVANGER Tittel: Hekkende sjøfugl i Rogaland

Detaljer

Rapport: SEAPOP på Rauna 2014. Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) Norsk Ornitologisk Forening, avd. Vest-Agder (NOF-VA)

Rapport: SEAPOP på Rauna 2014. Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) Norsk Ornitologisk Forening, avd. Vest-Agder (NOF-VA) Rapport: SEAPOP feltarbeid på Rauna 2014. Oppdragsgiver: Gjennomført av: Utarbeidet av: Korrektur: - Rapport dato: 30.09.2014 0 Innhold Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) Norsk Ornitologisk Forening,

Detaljer

Blåkveite. Innholdsfortegnelse

Blåkveite. Innholdsfortegnelse Blåkveite Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/blakveite/blakveite/ Side 1 / 5 Blåkveite Publisert 28.08.2017 av Overvåkingsgruppen

Detaljer

VEIEN VIDERE KAPITTEL 12. Tore Nepstad, Morten Smelror og Knut Chr. Gjerstad

VEIEN VIDERE KAPITTEL 12. Tore Nepstad, Morten Smelror og Knut Chr. Gjerstad Crestock KAPITTEL 12 VEIEN VIDERE Tore Nepstad, Morten Smelror og Knut Chr. Gjerstad Fra den forsiktige oppstarten i 2005, har MAREANO-programmet gjennomført en detaljert kartlegging og framskaffet helt

Detaljer

Ny teknologi for TV-overvåkning og sikring av VA-installasjoner

Ny teknologi for TV-overvåkning og sikring av VA-installasjoner Ny teknologi for TV-overvåkning og sikring av VA-installasjoner Presentasjon av løsningen som er valgt for overvåkning av havner Triangel AS Finn Humborstad www.triangel.no ISPS - koden International Ship

Detaljer

Funksjonalitet, info om GL505 Objekt

Funksjonalitet, info om GL505 Objekt Funksjonalitet, info om GL505 Objekt Batteridrift Funksjonalitet/ batterikapasitet avhenger av valgt modus Funksjonalitet Konfigurasjon strømsparende modus: Rapporterer automatisk sin posisjon én gang

Detaljer

SEAPOPs verdi for miljøforvaltningen. SEAPOP seminar , Cecilie Østby, Miljødirektoratet

SEAPOPs verdi for miljøforvaltningen. SEAPOP seminar , Cecilie Østby, Miljødirektoratet SEAPOPs verdi for miljøforvaltningen SEAPOP seminar 15.04. 2015, Cecilie Østby, Miljødirektoratet SEAPOPs verdi for miljøforvaltningen Miljødirektoratet - hvem er vi Vårt arbeid med sjøfugl SEAPOPs verdi

Detaljer

Bruksanvisning for GPS-sporing på mobiltelefon. Bergodal 20.5.2015

Bruksanvisning for GPS-sporing på mobiltelefon. Bergodal 20.5.2015 Bruksanvisning for GPS-sporing på mobiltelefon. Bergodal 20.5.2015 For å utnytte de mulighetene som ligger i å benytte kart og GPS på dagens mobiltelefoner, har Bergodal testet ut en enkel løsning for

Detaljer

Vil våre sjøfugler overleve?

Vil våre sjøfugler overleve? Vil våre sjøfugler overleve? Kjell Einar Erikstad og Tone Kristin Reiertsen Sjøfugl er i dag utsatt for en rekke negative påvirkninger både fra fiskeri, klima, forurensning og oljevirksomhet. Mange bestander

Detaljer

Telleforholdene for vannfugl var ikke optimale på tidspunktet forsøket ble gjennomført, men gode nok til at resultatene er pålitelige.

Telleforholdene for vannfugl var ikke optimale på tidspunktet forsøket ble gjennomført, men gode nok til at resultatene er pålitelige. NOTAT Vår ref.: Dato: 2. februar 2015 Brettseiling og fugl Nordhasselvika den 7.12.2014 Bakgrunn Ecofact har vært engasjert av Fylkesmannen i Vest-Agder for å få belyst hvordan vannfugler reagerer på brettbaserte

Detaljer

FORSØKSDYRUTVALGET MØTEBOK MØTE I FORSØKSDYRUTVALGET

FORSØKSDYRUTVALGET MØTEBOK MØTE I FORSØKSDYRUTVALGET Møtebok ferdigstilt: 19/4-11 Side 1 av 30 FORSØKSDYRUTVALGET MØTEBOK MØTE I FORSØKSDYRUTVALGET TIRSDAG 12. APRIL 2011 kl. 10:00-17:00 Møterom: Møterom i SDT-bygget, 4.etasje, Adamstua Tilstede: Utvalgsmedlemmer:

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgave. Bokmål

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgave. Bokmål Nasjonale prøver Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgave okmål Lundefuglnettene av ruce McMillan Hvert år besøker svarte og hvite fugler med orangefarget nebb den islandske øya Heimøy. isse fuglene kalles

Detaljer

Slettnes sjøfuglskådernes Mekka

Slettnes sjøfuglskådernes Mekka Slettnes sjøfuglskådernes Mekka Det er mange steder langs kysten av Norge hvor man kan oppleve sjøfugltrekket. Ett av de mest spetakulære stedene er utvilsomt Slettnes i Finnmark! Slettnes fyr er det nordligste

Detaljer

Undersøkelse av sjøfugl drept av olje som følge av ulykken med lasteskipet John R

Undersøkelse av sjøfugl drept av olje som følge av ulykken med lasteskipet John R Undersøkelse av sjøfugl drept av olje som følge av ulykken med lasteskipet John R Sør-Fugløy, Rebbenesøy, Grøtøy, Måsvær og Nord-Kvaløy i Karlsøy Kommune 03-04.02.2000 Morten Helberg Jann-Oskar Granheim

Detaljer

Årsaker og drivkrefter til bestandsendringer hos sjøfugl. Tone Kristin Reiertsen Kjell Einar Erikstad m.fl NINA

Årsaker og drivkrefter til bestandsendringer hos sjøfugl. Tone Kristin Reiertsen Kjell Einar Erikstad m.fl NINA Årsaker og drivkrefter til bestandsendringer hos sjøfugl Tone Kristin Reiertsen Kjell Einar Erikstad m.fl NINA SEAPOP Seminar, Scandic Ørnen, Bergen, 27.-28. april 2017 Vi har god kunnskap om status til

Detaljer

Avslag på søknad om oppføring av kameraer - Gjesværstappan naturreservat

Avslag på søknad om oppføring av kameraer - Gjesværstappan naturreservat FYLKESMANNEN I FINNMARK Miljøvernavdelingen FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Birasgáhttenossodat AS Gjesvær Handel Walsøenesvegen 20 9765 GJESVÆR Deres ref Deres dato Vår ref Vår dato 05.07.2013 Sak 2013/2593 04.02.2014

Detaljer

KONSEPTET HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET

KONSEPTET HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET KONSEPTET HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET (oppdatert 19.01.2006) Bakgrunn formålet med forvaltningsplanen for Barentshavet Opplegget for en mer helhetlig forvaltning av havområdene og for etableringen

Detaljer

Fiskeridirektoratet, Utviklingsseksjonen v/ Dagfinn Lilleng 2.3.2011 Innspill til Sysselmannens arbeid med forvaltningsplaner for verneområdene

Fiskeridirektoratet, Utviklingsseksjonen v/ Dagfinn Lilleng 2.3.2011 Innspill til Sysselmannens arbeid med forvaltningsplaner for verneområdene Fiskeridirektoratet, Utviklingsseksjonen v/ Dagfinn Lilleng 2.3.2011 Innspill til Sysselmannens arbeid med forvaltningsplaner for verneområdene Fisket ved Svalbard i dag og videre frem i tid Kartet under

Detaljer