Nytt klima for sjøfugl?

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nytt klima for sjøfugl?"

Transkript

1 På bare et par tiår har perspektivene for klimaets utvikling spredt en ny, men helt grunnleggende frykt. Da tenker vi ikke på frykten for at klodens mest avanserte samfunn ugjenkallelig ødelegger det naturgitte grunnlaget de er basert på. Den har eksistert mer enn dobbelt så lenge. Den nye frykten er redselen for at selv vår egen generasjon får føle konsekvensene. Kunnskapen om menneskets bidrag til klimaendringene og hva vi kan gjøre med det er ennå mangelfull, men antyder at forandringene vil skje mye raskere enn man først antok. Uten sikrere kunnskap er det grunn til bekymring over utviklingen. Nå er det heldigvis bedre klima for å studere hvordan endringene påvirker våre sjøfuglbestander. Det kan vise seg lønnsomt. Naturlig variasjon i klima har alltid påvirket økosystemene på våre breddegrader, og livet i havet er kjennetegnet av betydelige svingninger. Sjøfuglene er ikke bare våre mest synlige og mobile havdyr, men deres levevis gjør dem også til gode indikatorer på produksjonen på lavere nivå i de marine næringskjedene. Derfor er kunnskap om hvordan klimaet påvirker sjøfugl nyttig Nytt klima for sjøfugl? Tycho Anker-Nilssen og Hallvard Strøm Det siste tiårets fokus på klimaendringer har endret vårt syn på balansen i naturen og hvordan fremtiden vil fortone seg. Hvilke effekter kan vi forvente for sjøfugl som følge av endringer i klimaet vårt? for å avdekke viktige endringer i andre deler av økosystemet så tidlig som mulig. Et hav av påvirkninger Omtrent en fjerdedel av Europas sjøfugler hekker i norske områder, noe som gir Norge et ekstra stort forvaltningsansvar. Det er likevel mange andre grunner til at sjøfugler er en høyt verdsatt naturressurs hos oss. Til alle tider har de vært en del av grunnlaget for vår kystkultur. Som objekter for jakt og fangst, og som veivisere til og fra fiskefeltene, har sjøfuglene hatt betydning for bosettingsmønsteret langs kysten. I dag er store fuglefjell spektakulære turistattraksjoner. Sjøfuglenes opplevelsesverdi og symbolverdi som indikatorer på tilstanden i havet, bidrar til å sette både dem og kystkulturen høyt i folks bevissthet. Fokuset forsterkes av det faktum at en tredjedel av sjøfuglartene våre er oppført på den nasjonale rødlista. Det er liten tvil om at vi mennesker har medvirket til dette. Bit for bit har vi lagt beslag på viktige leveområder for sjøfugl, og fuglenes reproduksjon og overlevelse er også påvirket av fiskerier, oljesøl og miljøgifter. På toppen av dette må sjøfuglene takle de naturgitte svingningene i miljøet en utfordring i seg selv. Effektene av denne variasjonen viser seg på en rekke ulike måter, men påvirker i stor grad de samme forholdene som de menneskeskapte faktorene. For å skille årsakene fra hverandre er det derfor helt nødvendig å ha nøyaktig kunnskap om de klimarelaterte effektene. I alle tilfelle er naturligvis bestandenes utvikling et resultat av forholdet mellom overlevelse og rekruttering. De fleste sjøfugler vender trofast tilbake til den kolonien de har etablert seg i som hekkefugler, men hos mange arter har ungfuglene større utferdstrang og kan slå seg ned helt andre steder enn der de selv vokste opp. Uansett, ung eller gammel, så vil både overlevelse, reproduksjonsevne og vandringsmønster påvirkes av variasjoner i 73

2 klimatiske forhold. For å forstå de ulike mekanismene som kan ha betydning i denne sammenheng, er det naturlig å skille mellom direkte og indirekte effekter av klima. 74 Direkte effekter De direkte effektene av klima er som regel knyttet til endringer i temperatur, nedbør, vind og isforhold. Tidspunktet for hekkestart er ofte påvirket av temperatur og nedbør, som derved bidrar til å bestemme samsvaret mellom hekkefuglenes ressursbehov og tilgang på næring senere i sesongen. Både for tidlig og for sen hekking kan lett ødelegge den fine balansen som er nødvendig for et godt hekkeresultat. Ekstreme værforhold krever også større innsats fra foreldrene for å holde riktig temperatur på egg og unger, og reduserer deres muligheter til å fostre opp avkommet. Ofte legger fuglene færre egg i slike år, og noen unnlater helt å hekke. Resultatet er uansett nedsatt reproduksjon for bestanden, med de konsekvenser det får for framtidig rekruttering. Ungenes vekstrater påvirkes også av vær og vind, særlig hos de artene som hekker åpent. I ekstreme tilfeller kan reirene oversvømmes eller hekkeområdene bli utilgjengelige pga. snø og is. Ved sterk vind vil de voksne fuglene også måtte bruke adskillig mer energi enn ellers på å finne og transportere næring til ungene. Under en orkan som traff Røst 21. juli 1983, var det faktisk et ganske betydelig antall ungematende lunder som brakk nakken i forsøk på å lande i ustabile fallvinder på lesiden av kolonien. Utenom hekkesesongen kan langvarige stormer medføre at store mengder sjøfugl sulter i hjel, enten fordi de får problemer med å søke næring, eller ved at de kommer på avveie og ikke finner nok mat der de havner. Slik massedød av sjøfugl er også kjent i norske områder, senest høsten 2007, da store antall utsultede alker strandet langs Variasjonen i klima og starttidspunkt for de tidsseriene vi har til å belyse effektene. Overvåking av sjøfugl har ennå en kort historie, selv om opptelling av enkelte bestanders størrelse startet så smått for snart hundre år siden. Bare i et par tiår har vi overvåket utviklingen til et rimelig representativt utvalg av bestandene, og i denne perioden har vi gradvis etablert parallelle dataserier for reproduksjon, næringsvalg, overlevelse og vandringer. Søylediagrammet nederst viser mellomårsvariasjonen i vinterklima i Nord- Atlanteren som er målt siden 1864 (kilde: Climate Analysis Section, CGD, NCAR), og de åpenbare kontrastene som fremtrer når de siste 120 år f.eks. brytes opp i 40-årsperioder. Gjennomsnittlig indeks er indikert for hver periode. Grafikk og foto: Tycho Anker-Nilssen.

3 Foto: Tycho Anker-Nilssen. Skagerrakkysten. Disse episodene hører likevel til unntakene, og sett under ett er det nok de indirekte effektene av klimaendringer som har hatt størst betydning for sjøfuglene. Indirekte effekter Den langt viktigste påvirkningen av klima skjer ved at sjøtemperatur, havstrømmer og vindretning påvirker tilgjengeligheten av sjøfuglenes byttedyr. Sjøfuglene livnærer seg hovedsakelig av relativt små organismer, som er følsomme for endringer i sjøtemperatur. Lengst nord i Barentshavet står dyreplankton øverst på menyen for flere arter, mens små, pelagiske fisk er av større betydning lenger sør, fra polartorsk i de høyarktiske områdene til lodde og ungsild sør i Barentshavet. I Norskehavet er det vårens produksjon av sildeyngel som er viktigst, men yngel av flere arter torskefisk, bl.a. sei og hyse, utnyttes også av flere arter. Enda lenger sør, i Nordsjøen og Skagerrak, er brisling og sil (også kalt tobis) ett av flere sentrale byttedyr for sjøfugl. Sil er også et viktig byttedyr i mange områder langs fastlandet helt nord til Øst- Finnmark, men forekomstene utnyttes ikke kommersielt langs norskekysten, og er lite studert. Uansett art og område, så vil endringer i vannmassenes Resultater fra Seapop viser at alker i Nord-Norge foretrekker sil (tobis og storsil) som mat for ungene. Hvordan en endring i sjøtemperatur vil påvirke silbestanden og dermed veksten av alkeunger i nord er foreløpig ukjent. temperatur føre til endringer i både produksjon og utbredelse av disse byttedyrene. Sekundært kan dette ha store lokale effekter for sjøfugl, dersom tilgangen på næring innenfor rekkevidde av deres viktigste hekkeområder endres vesentlig. Effektenes omfang i tid og rom Sjøfugl påvirkes av klima på ulike skalaer i tid og rom. Storskala endringer skyldes gjerne variasjoner i den atmosfæriske sirkulasjonen, som igjen påvirker havtemperatur og strømforhold over store regioner. Et eksempel er den nordatlantiske oscillasjonen (NAO), som er en styrende faktor for været i hele Nord-Atlanteren og måles bl.a. ved forskjellen i lufttrykk mellom Island og Portugal. Det er dokumentert at overlevelse hos en rekke arter sjøfugl i våre nordlige havområder varierer i takt med en indeks for NAO vinterstid. Når indeksen er høy, går strømmen av lavtrykk og varmt atlantisk vann opp i Norskehavet og skaper mildt og fuktig 75

4 76 vær langs norskekysten, mens lav NAO gir kaldere og tørrere forhold hos oss. Effektene er som regel forsinket i tid, og viser at virkningen i hovedsak skjer indirekte, gjennom endringer i sjøfuglenes næringsgrunnlag over flere år. Dette er særlig godt illustrert for lunde, der et parallelt studium av overlevelsen i fem europeiske kolonier viste at effekten av høyere sjøtemperaturer var motsatt for lundene på Røst enn det som var tilfelle for de som hekket i Storbritannia eller på Hornøya i Øst-Finnmark. Forklaringen ligger i at lundene beiter på ulike arter av byttedyr som har respondert ulikt på temperaturendringene i samme periode. Slike sammenlignende analyser basert på langtidsstudier over store geografiske områder er spesielt relevante i forhold til å belyse effekter av storskala klimaendringer. En analyse av bestandsutviklingen til lomvi og polarlomvi rundt den nordlige halvkule antyder at sjøfuglene er særlig påvirket av det som beskrives som tiårssvingninger i klimaet, og som er langt kraftigere og mer variable enn den generelle tendensen i klimaendringene over lenger tid. Faktisk ser det ut til at Fremtiden for norske sjøfugler er ikke bare avhengig av hvordan vi mennesker klarer å bevare deres leveområder. Endringer i klima byr også på stadige utfordringer for allerede hardt pressede bestander. Krykkja er blant de artene som har store problemer over det meste av sitt utbredelsesområde og som kanskje får smake endringene aller mest. Foto: Tycho Anker-Nilssen.

5 Omtegnet etter Hatun et al. (2005) Science 309: og Hatun et al. (2009) Progress in Oceanography 80: styrken på tiårssvingningene, som bl.a. reflekteres i endret sjøtemperatur, er mer avgjørende enn hvilken retning de har. Trolig var den underliggende årsaken at temperaturendringene medførte like radikale endringer i de næringskjedene lomviartene utnyttet, og det er godt mulig at dette har tilsvarende betydning for marine evertebrater, fisk og pattedyr. De mest radikale av disse endringene kalles regimeskifter, og inntreffer typisk over store havområder (f.eks. det nordøstlige Atlanterhav). Bærekraftig høsting av havets ressurser vil, i det lange løp, kreve at vi kan forutse konsekvensene av slike endringer. Endringer på midlere skala kan være fenomener som varierer over en sesong eller et år, og som påvirker sjøfuglenes næringstilbud innenfor en mindre region, f.eks. Svalbard. Årsaken kan ligge i vedvarende værsystemer, eller uvanlig avrenning av ferskvann, som endrer driften til regulære forekomster av planktoniske byttedyr, med de ringvirkninger det kan ha. Eksempelvis er driften av sildelarver langs norskekysten, og dermed deres tilgjengelighet for sjøfugl, påvirket av både vind og avrenning. Småskala påvirkning gjelder den mer lokale variasjonen i miljøforhold over dager eller uker, og er helst styrt av værforholdene. At klimaet påvirker sjøfuglene på ulike skalaer i tid og rom, innebærer at en art kan respondere ulikt i ulike områder, til ulike tider på året, i ulike år eller ulike tiår. Svikt i reproduksjonen hos en art i Nord-Norge behøver ikke bety at tilsvarende skjer på Novaja Semlja eller Det oseanografiske klimaet, og derved også produksjonen i norske havområder, er i stor grad bestemt av innstrømmingen av varme, atlantiske vannmasser fra sørvest. Denne påvirkes bl.a. av styrkeforholdet mellom den varme subtropiske og den kaldere subpolare havsirkulasjonen. Både sjøtemperatur i overflaten, havnivå, produksjon av plankteplankton og forekomst av raudåte i Nordøst- Svalbard, og en temperaturendring om noen år kan få en helt annen effekt enn det samme endring vil ha i dag. Vi kan også tenke oss betydelige variasjoner på langt større tidsskala. Selv om datagrunnlaget ennå er for dårlig til å avdekke dette nøyaktig for sjøfugl i våre områder, finnes det statistikk fra Færøyene og Island for bl.a. lundefangst og omsetning av sjøfugldun og egg som Atlanteren varierer tydelig i takt med en indeks for denne sirkulasjonsbalansen (gyreindeks) der disse vannmassene blandes mellom Irland og Island (grønt areal). Den raske endringen i disse faktorene midt på 1990-tallet markerer et markant regimeskifte i det oseano-grafiske klimaet, slik det ble målt på stasjoner i Irmingerstrømmen (I), Færøystrømmen (F) og Rockalldypet (R). avdekker ganske tydelige mønstre i variasjonen over mange tiår. Flere arter planktoniske krepsdyr, ikke minst raudåte (Calanus finmarchicus), utgjør viktige byttedyr for sjøfugl i norske havområder. Hos disse krepsdyrene er høyt fettinnhold en viktig tilpasning til et kaldt miljø, og de mest fettrike artene har derfor hovedtyngden 77

6 78 av sin utbredelse langt nord. Økt innstrømming av varmt, atlantisk vann vil forskyve de kalde vannmassene, og erstatte de fettrike, arktiske artene med arter som har lavere energiinnhold. Dette vil påvirke hekkesuksess og overlevelse hos en rekke sjøfugler, både de artene som beiter på plankton (f.eks. havhest, krykkje og alkekonge) og de mange som lever av små fisk som har dette planktonet som hovednæringskilde, f.eks. sild og lodde. Denne type endring er allerede påvist i Nordsjøen, hvor raudåta i stor grad er erstattet av en magrere og mindre produktiv slektning, Calanus helgolandicus. Raudåte og andre fettrike plankton er nøkkelorganismer i våre marine økosystemer, ved at de er det viktigste mellomleddet som bringer energien fra produksjonen på lavere nivå opp til fisk, fugl og sjøpattedyr. Forskyvningen av raudåtas utbredelse vest- og nordover har allerede fått betydelige konsekvenser for utbredelsen av en rekke arter fisk i Nordsjøen og Norskehavet. Parallelt er det dokumentert store problemer for fiskespisende sjøfugler som lunde og krykkje. På Færøyene, sørlige deler av Island og på Runde har lunden hatt seks Lomvi og polarlomvi på Bjørnøya. Våre største sjøfuglkolonier ligger strategisk plassert med kort avstand til forutsigbare næringsområder. Ved store endringer i sjøtemperatur og havstrømmer kan viktige byttedyr endre utbredelse. Da er det ikke lenger sikkert at de tradisjonelle hekkeplassene er like gunstige, og for flere arter kan alternative hekkeplasser bli vanskelig å finne. Foto: Hallvard Strøm.

7 dårlige hekkesesonger på rad siden 2005, og på Røst har problemene vært nesten like store. Størst konsekvenser lengst nord? Betydelige deler av det nordlige Barentshavet er dekket av is gjennom store deler av året. Sjøis er en viktig økologisk faktor, og flere av de arktiske sjøfuglartene er avhengige av islagte områder gjennom hele eller deler av sin livssyklus. Noen arter henter næring i iskanten eller i råker inne i selve isen. Gode eksempler her er teist og ismåke. Her finner de viktige byttedyr som polartorsk og ulike arter dyreplankton som lever i nær tilknytning til isen, og vind kan bidra til ytterligere opphopning av byttedyr langs iskanten. Mange av sjøfuglene er gode dykkere, og kan utnytte byttedyr som lever under isen. En omfattende reduksjon i isens utbredelse vil være dramatisk for de artene som er avhengige av isen som leveområde. Dette gjelder særlig høyt spesialiserte arter som ismåke, men også mindre spesialiserte arter som teist, alkekonge og polarlomvi. Noen arter benytter iskantsonen som næringsområde mest om vinteren og om våren, mens andre søker dit gjennom hele året. De artene som er avhengige av isen og iskanten i hekketiden vil kunne utnytte dette habitatet så lenge isen er innenfor akseptabel avstand fra hekkeområdene. Noen arter vil trolig kunne forskyve hekkeområdene nordover i takt med reduksjonen i isens utbredelse. Det er imidlertid mulig at isen reduseres så raskt at den om ganske få år ikke lenger kan utnyttes som næringsområde for sjøfugl om sommeren. Dette vil føre til kraftig bestandsnedgang og kanskje utdøing av enkelte arter, for eksempel ismåke. Som omtalt annet sted i dette heftet er miljøgifter som lagres i fuglenes fettvev et spesielt problem for enkelte arter sjøfugl i arktiske områder. Bestander som opplever gode miljøforhold påvirkes i liten grad av selv høye nivåer av miljøgifter, men i perioder med dårlig næringstilgang tærer fuglene på fettlagrene, og miljøgiftene frigjøres fra kroppsfett til blod. De fysiologiske effektene av de frigjorte miljøgiftene kan bidra til redusert hekkesuksess og overlevelse, med påfølgende bestandsnedgang. Hva er perspektivene? Selv om stadig flere studier avdekker viktige sammenhenger mellom klima og ulike parametere for sjøfuglenes tilstand, har vi ennå svært begrenset forståelse av den innbyrdes betydningen av de ulike mekanismene som forklarer sammenhengene vi observerer mellom klima og sjøfugl. Ofte er det flere forhold som virker sammen, og de målbare biologiske responsene er gjerne forsinket, og kan endre seg over tid. En særlig stor utfordring ligger i å skille naturlige svingninger fra menneskeskapt påvirkning. Langsiktig og vidtspennende overvåking av sjøfuglenes demografi har vist seg avgjørende for å tolke variasjonene i bestandenes utvikling, både i tid og rom. For nordatlantiske sjøfugler er det per i dag bare publisert et trettitalls publikasjoner i internasjonale fagtidsskrift som dokumenterer klimaeffekter på sjøfugl, og bare en av tre undersøkelser omhandler sjøfugl i norske områder. Sett under ett er det heller ingen allmenngyldig trend i resultatene. I alle tilfeller hvor samme responsparameter er studert for mer enn 2 3 ulike arter eller områder er det avdekket både positive og negative sammenhenger. Dette gjelder blant annet variasjoner i hekketidspunkt, reproduksjon, voksenoverlevelse og bestandsutvikling i forhold til parallelle endringer i sjøtemperatur, lufttemperatur, NAO, vind eller nedbør. Balansen mellom artene i våre marine økosystemer er aldri statisk, men storskala endringer i byttedyrenes vandringer i tid og rom kan få alvorlige følger for sjøfuglene. I de mest kritiske periodene er god timing med forekomstene av byttedyr en forutsetning for suksess. Sjøfuglene er i utgangspunktet mobile organismer som kan søke næring over store områder, men i hekkesesongen er de avhengige av en sikker forekomst av næring i akseptabel avstand fra koloniene. Noen av artene er også avhengige av land utenom hekkesesongen. På lang sikt kan bortfall av byttedyr som følge av økt temperatur i noen grad oppveies av at nye, sørlige 79

8 arter kommer inn som erstatning, men det er grunn til å forvente betydelige endringer i sjøfuglsamfunnene. Jo raskere endringene er, jo større problemer vil sjøfuglene ha for å tilpasse seg. Endringer i artenes utbredelse vil som regel først gjøre seg gjeldende i kanten av deres utbredelsesområde. Nordlige arter vil forskyves nordover, og bli erstattet av sørlige arter. Endringer i hekketidspunkt og trekkperioder er trolig noen av de første responser vi vil se. Konkurranseforhold vil kunne endre seg, og nye sykdommer kan gjøre seg gjeldende. Sjøfugler som er avhengig av sjøis vil få redusert utbredelse, og på lang sikt står enkelte arter i fare for å forsvinne helt. De største og mest gjennomgripende endringene kan forventes lengst nord. Sjøfuglene våre er i dag under press fra flere menneskeskapte faktorer. Endringer i klimaet, med påfølgende endringer i sjøfuglenes næringsgrunnlag og habitat, vil utgjøre et ytterligere stress for mange arter. Disse faktorene vil ofte ha større effekt når de virker sammen enn enkeltvis. Det er likevel viktig å understreke at de langsiktige klimaendringene også kan virke positivt for flere arter. For eksempel vil en reduksjon i utbredelsen av sjøis kunne bidra til økt biologisk produksjon, og områder som tidligere har vært dekket av is vil bli tilgjengelig for næringssøk. Veien mot bedre kunnskap er både spennende og utfordrende, men krever målrettet forskning som kan dra full nytte av de parallelle dataseriene som SEAPOP og annen relevant overvåking nå møysommelig bygger opp. Forfatterne: Tycho Anker-Nilssen, se side 16. Hallvard Strøm, se side Et dårlig tegn for lundeungene på Røst: En voksenfugl ankommer kolonien med en nebbfull glasslarver av sild. Både mengde og kvalitet på sildeyngelen som driver nordover langs kysten om sommeren er i stor grad bestemt av de klimatiske forholdene i Norskehavet på våren. Foto: Håvard Eggen.

9 Livsgrunnlaget smelter bort. Ismåken er en spesialist tilpasset et liv i drivisen. Selv når den er på land for å hekke henter den sin næring i isfylte farvann, fortrinnsvis polartorsk og ulike typer krepsdyr. Redusert utbredelse av sommeris i Arktis reduserer ismåkens leveområder dramatisk, og arten er på tilbakegang flere steder i Arktis. Foto: Hallvard Strøm. 81

Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray

Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray Sjøfugl er en lett synlig del av de marine økosystemene. For å lære mer om sjøfuglenes leveområder, og hva som skjer med sjøfuglene

Detaljer

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse Lomvi i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Lomvi i Norskehavet Publisert 15.02.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Tilstanden for den norske lomvibestanden er

Detaljer

Hva skjer med våre sjøfugler?

Hva skjer med våre sjøfugler? Krykkje. Foto: John Atle Kålås Hva skjer med våre sjøfugler? John Atle Kålås. Oslo 18 november 2015. Antall arter Hva er en sjøfugl? Tilhold på havet stort sett hele livet. Henter all sin føde fra havet.

Detaljer

11.1 TIDLIGERE UTREDNINGER OG GRUNNLAGSLITTERATUR 11.3 NÆRINGSGRUNNLAG

11.1 TIDLIGERE UTREDNINGER OG GRUNNLAGSLITTERATUR 11.3 NÆRINGSGRUNNLAG 1 1 S J Ø F U G L Barentshavet har en av verdens høyeste tettheter av sjøfugl. Det er beregnet at havområdet sommerstid huser omlag 20 millioner individer. Mange av bestandene er av stor nasjonal og internasjonal

Detaljer

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse Lomvi i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Lomvi i Norskehavet Publisert 29.11.2013 av Miljødirektoratet ja Tilstanden for den norske lomvibestanden er svært alvorlig. Det kan være et tidsspørsmål

Detaljer

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette Identifisering av voksne måker WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Feltbestemmelse av måker kan være

Detaljer

Om sjøfuglene på Svalbard, og hvorfor blir de færre

Om sjøfuglene på Svalbard, og hvorfor blir de færre Om sjøfuglene på Svalbard, og hvorfor blir de færre Hallvard Strøm Harald Steen Tycho Anker-Nilssen Økologisk variasjon 200 100 km 50 20 10 km 5 2 1 km fra kolonien Polarlomvi 10-200 km Alke, lomvi, krykkje

Detaljer

Klimavariasjoner, klimaendringer og virkninger på fiskerienes naturgrunnlag

Klimavariasjoner, klimaendringer og virkninger på fiskerienes naturgrunnlag Klimavariasjoner, klimaendringer og virkninger på fiskerienes naturgrunnlag g Svein Sundby Representantskapsmøte i Fiskebåtredernes forbund Ålesund, 30. januar 2008 * Havklimautviklingen gjennom det 20.

Detaljer

Sjøfugl i Norge 2008 Resultater fra programmet

Sjøfugl i Norge 2008 Resultater fra programmet Sjøfugl i Norge 2008 Resultater fra programmet Hekkesesongen 2008 Allerede tidlig i arbeidet med å telle opp sjøfugl og sjøfuglreir i overvåkingsfeltene på forsommeren 2008, ble det klart at denne hekkesesong

Detaljer

Makrell i Norskehavet

Makrell i Norskehavet Makrell i Norskehavet Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/nmiljotilstanden-i-nfiskebestander/makrell-i-nmakrell-i-n Side 1 / 5 Makrell i Norskehavet Publisert 21.04.2015 av

Detaljer

Artssammensetning dyreplankton i Nordsjøen

Artssammensetning dyreplankton i Nordsjøen Artssammensetning dyreplankton i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Artssammensetning dyreplankton i Nordsjøen Publisert 12.05.2015 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

Klimaendringenes effekter på havet. [tütäw _ÉxÇz

Klimaendringenes effekter på havet. [tütäw _ÉxÇz Klimaendringenes effekter på havet [tütäw _ÉxÇz Hva jeg skal snakke om Klimavariasjoner Litt om økosystemet Hvordan virker klimaet på økosystemet? Hvordan blir fremtiden? Havforsuring Havstrømmer i nord

Detaljer

«Marine ressurser i 2049»

«Marine ressurser i 2049» Norklimakonferansen 2013 Oslo, 30. oktober «Marine ressurser i 2049» Hva kan klimaendringer føre til i våre havområder? Solfrid Sætre Hjøllo Innhold Hvordan påvirker klima individer, bestander og marine

Detaljer

Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge?

Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Langs Nord-Norges lange kyst munner det ut mer enn 400 vassdrag som har en slik størrelse at fisk kan vandre opp i dem for å overvintre eller gyte. Etter siste

Detaljer

Sjøfugl og fiskerier må vi velge?

Sjøfugl og fiskerier må vi velge? 66 Sjøfugl og fiskerier må vi velge? Signe Christensen-Dalsgaard og Rob Barrett Hvert år fanger de globale fiskeriene omtrent 120 millioner tonn fisk, og sjøfugl eter nærmere 100 millioner tonn mat, hvorav

Detaljer

Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold?

Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold? 16 Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold? Mette Skern-Mauritzen Bardehvaler er store og tallrike og viktige predatorer i Barentshavet. Hvor beiter de, hva beiter de på og hva gjør de når bestander av

Detaljer

Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen

Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen Leif Nøttestad Seniorforsker Fiskebestander og Økosystemer i Norskehavet og Nordsjøen

Detaljer

Den lange veien til kunnskap

Den lange veien til kunnskap Den lange veien til kunnskap Tycho Anker-Nilssen Å skaffe god økologisk kunnskap krever tid og ressurser. Lange, ubrutte dataserier for endringer i biologiske og fysiske miljøparametre er uerstattelige.

Detaljer

Romlig fordeling av hval i Barentshavet

Romlig fordeling av hval i Barentshavet Romlig fordeling av hval i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Romlig fordeling av hval i Barentshavet Publisert 05.06.2014 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Vår

Detaljer

Årsaker og drivkrefter til bestandsendringer hos sjøfugl. Tone Kristin Reiertsen Kjell Einar Erikstad m.fl NINA

Årsaker og drivkrefter til bestandsendringer hos sjøfugl. Tone Kristin Reiertsen Kjell Einar Erikstad m.fl NINA Årsaker og drivkrefter til bestandsendringer hos sjøfugl Tone Kristin Reiertsen Kjell Einar Erikstad m.fl NINA SEAPOP Seminar, Scandic Ørnen, Bergen, 27.-28. april 2017 Vi har god kunnskap om status til

Detaljer

Sjøfugl og marine økosystemer Status for sjøfugl og sjøfuglenes næringsgrunnlag i Norge og på Svalbard

Sjøfugl og marine økosystemer Status for sjøfugl og sjøfuglenes næringsgrunnlag i Norge og på Svalbard 1161 Sjøfugl og marine økosystemer Status for sjøfugl og sjøfuglenes næringsgrunnlag i Norge og på Svalbard Per Fauchald, Rob T. Barrett, Jan Ove Bustnes, Kjell Einar Erikstad, Leif Nøttestad, Mette Skern-Mauritzen,

Detaljer

Resultater i store trekk

Resultater i store trekk SEAPOP Seminar Framsenteret Tromsø 5-6 april 2011 Resultater i store trekk 2005-2010 Hallvard Strøm Norsk Polarinstitutt En gradvis opptrapping Oppstart i 2004 Lofoten-Barentshavet OLF (0.7 mill.) Utvidelse

Detaljer

HAVFORSKNINGSTEMA KLIMA OG FISK. Hvordan påvirker klimaendringer våre fiskeressurser?

HAVFORSKNINGSTEMA KLIMA OG FISK. Hvordan påvirker klimaendringer våre fiskeressurser? 2 2006 HAVFORSKNINGSTEMA KLIMA OG FISK Hvordan påvirker klimaendringer våre fiskeressurser? 1 KLIMA OG FISK Hvordan påvirker klimaendringer våre fiskeressurser? Det er tydelige sammenhenger mellom endringer

Detaljer

Miljøverdi og sjøfugl

Miljøverdi og sjøfugl NINA Miljøverdi og sjøfugl Metodebeskrivelse Geir Helge Systad 19.okt.2011 Innhold 1. Miljøverdi og sjøfugl... 2 Datagrunnlag... 2 Kystnære datasett... 2 Datasett Åpent hav... 5 2. Kvalitetsrutiner...

Detaljer

Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger

Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger Per Fauchald, NINA Rob T. Barrett, UiT Jan Ove Bustnes, NINA Kjell Einar Erikstad, NINA Leif Nøttestad, HI Mette Skern-Mauritzen, HI Frode B. Vikebø,

Detaljer

Klimaendringer og konsekvenser for havbruk

Klimaendringer og konsekvenser for havbruk Programkonferansen HAVBRUK 2008, Norges Forskningsråd, Tromsø, 8. april 2008 Klimaendringer og konsekvenser for havbruk Ole Arve Misund ppm 380 CO 2 Mauna Loa, Hawaii 370 360 350 340 330 320 310 1956 1964

Detaljer

Torskefiskkonferansen 2015 Bestandssituasjonen i Barentshavet 2016 og 2017

Torskefiskkonferansen 2015 Bestandssituasjonen i Barentshavet 2016 og 2017 Torskefiskkonferansen 2015 Bestandssituasjonen i Barentshavet 2016 og 2017 Gjert E. Dingsør Innhold Status og råd for: Nordøst arktisk torsk Nordøst arktisk hyse Nordøst arktisk sei Kort om blåkveite og

Detaljer

Status for sjøfuglene i Norge

Status for sjøfuglene i Norge 28 Status for sjøfuglene i Norge Svein-Håkon Lorentsen og Hallvard Strøm I tidligere tider ble sjøfuglene ofte brukt som veivisere til fiskefeltene. Store ansamlinger av sjøfugl ga fiskerne beskjed om

Detaljer

Kolmule i Barentshavet

Kolmule i Barentshavet Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 5 Kolmule i Barentshavet Publisert

Detaljer

Kolmule i Barentshavet

Kolmule i Barentshavet Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 6 Kolmule i Barentshavet Publisert

Detaljer

Litt grå i gjellene. www.steen-hansen.no

Litt grå i gjellene. www.steen-hansen.no Desember:2013- AGD Litt grå i gjellene I det siste har en ny sykdom fått fotfeste i Sør Norge Sykdommen er tidligere godt kjent i Australia helt til bake til 1980 tallet. I Europa ble den ble først oppdaget

Detaljer

Mette Skern-Mauritzen

Mette Skern-Mauritzen Mette Skern-Mauritzen Klima Fiskebestander Fluktuasjoner i bestander effekter på økosystemet Arktiske bestander Menneskelig påvirkning Oppsummering Eksepsjonell varm periode Isfritt - sensommer Siden 2006

Detaljer

Sjøfugl i Norge 2009 Resultater fra programmet

Sjøfugl i Norge 2009 Resultater fra programmet Sjøfugl i Norge 2009 Resultater fra programmet Hekkesesongen 2009 Etter en av de dårligste hekkesesongene på mange år i 2008, ble det registrert en viss bedring i situasjonen i 2009. Hovedkonklusjonen

Detaljer

Klappmyss i Norskehavet

Klappmyss i Norskehavet Klappmyss i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Klappmyss i Norskehavet Publisert 18.01.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) I dag er det rundt 80 000 klappmyss

Detaljer

TOKTRAPPORT FRA SEIYNGELUNDERSØKELSEN I NORDSJØEN 2003

TOKTRAPPORT FRA SEIYNGELUNDERSØKELSEN I NORDSJØEN 2003 TOKTRAPPORT FRA SEIYNGELUNDERSØKELSEN I NORDSJØEN 23 F/F Håkon Mosby tokt nr: 2369 Periode: 22. april 4. mai 23. Område: Formål: Personell: Instr.pers.: Nordlige Nordsjøen. Kartlegge utbredelse og mengde

Detaljer

Klimaendringer og biologiske konsekvenser

Klimaendringer og biologiske konsekvenser II Klimaendringer og biologiske konsekvenser Klima, planktonproduksjon og vekst hos sild i Norskehavet Webjørn Melle og Jens Christian Holst Varmt klima i Nord-atlanteren viser sterk korrelasjon med høy

Detaljer

Sjøfugl i Norge 2011 Resultater fra programmet

Sjøfugl i Norge 2011 Resultater fra programmet Sjøfugl i Norge 2011 Resultater fra programmet Hekkesesongen 2011 Etter en jevn forbedring i hekkeresultatene etter bunnåret 2008, ble 2011 en ny skuffelse. Mange arter gikk tilbake i antall og hekkesuksessen

Detaljer

Endringer i klima, snødekke og permafrost i Norge og på høyere breddegrader

Endringer i klima, snødekke og permafrost i Norge og på høyere breddegrader Endringer i klima, snødekke og permafrost i Norge og på høyere breddegrader Ketil Isaksen Folkemøte om klimaendringer Bystyresalen i Kristiansund, 18. mars 2014 1 Innhold Globale klimaendringer Klimaendringer

Detaljer

Klimavariasjoner i Norskehavet gjennom de siste tiårene

Klimavariasjoner i Norskehavet gjennom de siste tiårene Klimavariasjoner i Norskehavet gjennom de siste tiårene Kjell Arne Mork og Johan Blindheim Deler av Norskehavet (Værskipsstasjon "M") er på litt over 100 Watt/m2 i gjennomsnitt gjennom året. Likevel er

Detaljer

En tilstandsrapport for SEAPOP pr Tycho Anker-Nilssen

En tilstandsrapport for SEAPOP pr Tycho Anker-Nilssen En tilstandsrapport for SEAPOP pr 2017 Tycho Anker-Nilssen SEAPOP Seminar, Scandic Ørnen, Bergen, 27.-28. april 2017 SEAPOPs sjette seminar 1 Asker 2007 2 Sola 2009 3 Tromsø 2011 4 Trondheim 2013 5 Asker

Detaljer

Vil våre sjøfugler overleve?

Vil våre sjøfugler overleve? Vil våre sjøfugler overleve? Kjell Einar Erikstad og Tone Kristin Reiertsen Sjøfugl er i dag utsatt for en rekke negative påvirkninger både fra fiskeri, klima, forurensning og oljevirksomhet. Mange bestander

Detaljer

Sjøfugl i Norge hvor er de?

Sjøfugl i Norge hvor er de? 18 Sjøfugl i Norge hvor er de? Geir Systad Kysten av Svalbard og norskekysten er viktige områder for sjøfugler. Det finnes svært store bestander. De forskjellige artene fordeler seg ulikt gjennom året,

Detaljer

NORSKEKYSTEN ETT AV VERDENS RIKESTE FISKEFELT I FARE. HVA HAR SKJEDD?

NORSKEKYSTEN ETT AV VERDENS RIKESTE FISKEFELT I FARE. HVA HAR SKJEDD? Forslag til kronikk: Johannes Hamre Pensjonert havforsker NORSKEKYSTEN ETT AV VERDENS RIKESTE FISKEFELT I FARE. HVA HAR SKJEDD? Energi i form av varme fra solen er grunnlaget for all biologisk vekst på

Detaljer

Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer. Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet

Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer. Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet Denne presentasjonen Kort om min bakgrunn Brisling Lokale

Detaljer

Økologiske effekter av naturlig og regulert ferskvannsavløp på norskekystens marine system

Økologiske effekter av naturlig og regulert ferskvannsavløp på norskekystens marine system Sognefjordkonferansen: «FISKETOM SOGNEFJORD hva nå?» 5 6 September 212 Økologiske effekter av naturlig og regulert ferskvannsavløp på norskekystens marine system Stig Skreslet Professor Emeritus Fakultet

Detaljer

Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet

Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Publisert 23.06.2014 av Overvåkingsgruppen

Detaljer

Modellering av snødrift og kartlegging av isbjørnhabitat. Sluttrapport til Svalbards Miljøvernfond

Modellering av snødrift og kartlegging av isbjørnhabitat. Sluttrapport til Svalbards Miljøvernfond Modellering av snødrift og kartlegging av isbjørnhabitat Sluttrapport til Svalbards Miljøvernfond Tittel: Modellering av snødrift og kartlegging av isbjørnhabitat Prosjekt: 12/146 Forfattere: Jon Aars

Detaljer

Oseanografi og klima i Barentshavet

Oseanografi og klima i Barentshavet Oseanografi og klima i Barentshavet Harald Loeng og Randi Ingvaldsen Barentshavet er et grunt og svært produktivt havområde med store naturlige variasjoner i temperatur og isdekke. Her møter kaldt, arktisk

Detaljer

Presisering: Det er rettet noen feil og satt inn noen hjelpetekster i forhold til det opprinnelige foredraget

Presisering: Det er rettet noen feil og satt inn noen hjelpetekster i forhold til det opprinnelige foredraget Presisering: Det er rettet noen feil og satt inn noen hjelpetekster i forhold til det opprinnelige foredraget Mot en økosystembasert forvaltning av havet Bilde Cecilie Broms Fra overfiske til underfiske.

Detaljer

19. konsesjonsrunde: Forslag til utlysing av blokker i Barentshavet og Norskehavet

19. konsesjonsrunde: Forslag til utlysing av blokker i Barentshavet og Norskehavet Tromsø, 12. april 2005 Notat til Miljøverndepartementet U.off. 5 19. konsesjonsrunde: Forslag til utlysing av blokker i Barentshavet og Norskehavet Vi viser til Faggruppens arbeid med rapporten Arealvurderinger

Detaljer

Prosjekt Indre Viksfjord Indre Viksfjord Vel MÅNEDSRAPPORT NR 1 FRA OPPSTART TIL OG MED MAI 2013

Prosjekt Indre Viksfjord Indre Viksfjord Vel MÅNEDSRAPPORT NR 1 FRA OPPSTART TIL OG MED MAI 2013 MÅNEDSRAPPORT NR 1 FRA OPPSTART TIL OG MED MAI 2013 MÅNEDSRAPPORT NR 1 FRA OPPSTART TOM MAI 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 2 2. HELSE, MILJØ OG SIKKERHET - HMS... 2 3. YTRE MILJØ... 2 4. AKTIVITETER

Detaljer

NORSK POLARINSTITUTT NORWEGIAN POLAR INSTITUTE

NORSK POLARINSTITUTT NORWEGIAN POLAR INSTITUTE NORSK POLARINSTITUTT NORWEGIAN POLAR INSTITUTE Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 Oslo Deres ref.: 1111342- Vår ref.: 2012/175/DV Saksbehandler Dag Vongraven, tlf. 77750638 Dato 15.05.2012

Detaljer

Tidspunkt for våroppblomstring

Tidspunkt for våroppblomstring Tidspunkt for våroppblomstring Tidspunktet for våroppblomstring av planteplankton har betydning for produksjon av larver og yngel, og påvirker dermed hele den marine næringskjeden i Barentshavet. Solen

Detaljer

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009 NOTAT Til: Aksjon Jærvassdrag Fra: Harald Lura Dato:.1. SAK: Prøvefiske Frøylandsvatn 9 Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 9 Innledning Siden 5 er det gjennomført flere undersøkelser for å kartlegge

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Kolmule i Norskehavet

Kolmule i Norskehavet Kolmule i Norskehavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/norskehavet/miljotilstanden-ifiskebestander/kolmule-ikolmule Side 1 / 5 Kolmule i Norskehavet Publisert 09.03.2016 av

Detaljer

Fremtidige klimatiske endringer og betydningen for fiskeressursene

Fremtidige klimatiske endringer og betydningen for fiskeressursene Fremtidige klimatiske endringer og betydningen for fiskeressursene Johan Blindheim, Reidar Toresen og Harald Loeng Periodiske klimasvingninger er en naturlig prosess. Effekter av menneskelig påvirkning

Detaljer

Petermanns flytende isshelf brekker opp

Petermanns flytende isshelf brekker opp Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling Thormøhlensgate 47 5006 Bergen tlf. +47 55 205800 faks +47 55 205801 admin@nersc.no kontakt: Prof. Ola M. Johannessen tlf +47 901 35 336 ola.johannessen@nersc.no

Detaljer

Hvor beiter fisken i Polhavet og tilstøtende farvann i 2050?

Hvor beiter fisken i Polhavet og tilstøtende farvann i 2050? Hvor beiter fisken i Polhavet og tilstøtende farvann i 2050? Paul Wassmann Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Universitetet i Tromsø EU FP7 ATP prosjekt, samarbeid med SINTEF Fiskeri & Havbruk

Detaljer

Økosystemet i Barentshavet

Økosystemet i Barentshavet 1 Økosystemet i Barentshavet 1.1 Havklima Barentshavet er et sokkelhav på omtrent 1.4 millioner km 2 hvor størstedelen er grunnere enn 300 m og det midlere dypet er 230 m (Figur 1.1). Bunntopografien har

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

SEAPOP PROSJEKTKATALOG 2005-2014

SEAPOP PROSJEKTKATALOG 2005-2014 SEAPOP PROSJEKTKATALOG 2005-2014 Katalogen omfatter alle delprosjekter som er gjennomført i SEAPOP. Beskrivelsene er i noen tilfeller forkortet, men de er ellers gjengitt omtrent slik prosjektene ble foreslått

Detaljer

Sjøfuglsituasjonen i Vest-Agder. v/ Morten Helberg og Thomas Bentsen, NOF Vest-Agder

Sjøfuglsituasjonen i Vest-Agder. v/ Morten Helberg og Thomas Bentsen, NOF Vest-Agder Sjøfuglsituasjonen i Vest-Agder v/ Morten Helberg og Thomas Bentsen, NOF Vest-Agder I løpet av disse 30 minuttene skal vi lære mere om; -Hva karakteriserer sjøfuglbestandene i Vest-Agder i forhold til

Detaljer

Fysisk oseanografiske forhold i produksjonsområdene for akvakultur

Fysisk oseanografiske forhold i produksjonsområdene for akvakultur ISSN 1893-4536 (online) RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN Nr. 11 2017 Fysisk oseanografiske forhold i produksjonsområdene for akvakultur Jon Albretsen og Lars Asplin 31. mars 2017 www.imr.no Fysisk oseanografiske

Detaljer

Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2016

Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2016 Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 6 Espen Johnsen (espen.johnsen@imr.no) Havforskningsinstituttet Råd I henhold til målsetningen i den norske forvaltningsmodellen av tobis tilrår

Detaljer

BESTAND, AREALBRUK OG HABITATBRUK HOS HUBRO PÅ HØG-JÆREN/DALANE, ROGALAND Kortversjon August 2013

BESTAND, AREALBRUK OG HABITATBRUK HOS HUBRO PÅ HØG-JÆREN/DALANE, ROGALAND Kortversjon August 2013 BESTAND, AREALBRUK OG HABITATBRUK HOS HUBRO PÅ HØG-JÆREN/DALANE, ROGALAND Kortversjon August 2013 Innledning Dette er en kortfattet framstilling av den vitenskapelige rapporten Ecofact rapport 153, Hubro

Detaljer

Sjøfugl. Konsekvensutredning for havområdene ved Jan Mayen Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet

Sjøfugl. Konsekvensutredning for havområdene ved Jan Mayen Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet Sjøfugl Konsekvensutredning for havområdene ved Jan Mayen Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet KU-område Grense norsk sokkel Spesielle ordninger jf. St. meld. 37 Samarbeidsområde (Norge

Detaljer

FOREKOMST AV SJØFUGLER OG SJØPATTEDYR I FORSØKSOMRÅDENE 2009. Vidar Bakken, ARC

FOREKOMST AV SJØFUGLER OG SJØPATTEDYR I FORSØKSOMRÅDENE 2009. Vidar Bakken, ARC FOREKOMST AV SJØFUGLER OG SJØPATTEDYR I FORSØKSOMRÅDENE 2009 Vidar Bakken, ARC Innledning I forbindelse med SINTEF s feltforsøk Joint Industry Program on Oil in Ice i mai 2009, ble det foretatt overvåking

Detaljer

De pelagiske fiskebestandene: Dynamikken mellom dem, effekter av fiskeriene og samspillet mellom Norskehavet og Barentshavet

De pelagiske fiskebestandene: Dynamikken mellom dem, effekter av fiskeriene og samspillet mellom Norskehavet og Barentshavet De pelagiske fiskebestandene: Dynamikken mellom dem, effekter av fiskeriene og samspillet mellom Norskehavet og Barentshavet Leif Nøttestad Havforskningsinstituttet og Universitetet i Bergen Norskehavet

Detaljer

Fjorder i endring. klimaeffekter på miljø og økologi. Mari S. Myksvoll,

Fjorder i endring. klimaeffekter på miljø og økologi. Mari S. Myksvoll, Fjorder i endring klimaeffekter på miljø og økologi Mari S. Myksvoll, Ingrid A. Johnsen, Tone Falkenhaug, Lars Asplin, Einar Dahl, Svein Sundby, Kjell Nedreaas, Otte Bjelland og Bjørn Olav Kvamme Klimaforum,

Detaljer

spekulasjoner om fremtidige

spekulasjoner om fremtidige Representantskapsmøte, Fiskebåt, Ålesund, 30.01.08 Klimaendring ng og norske fiskerier: r spekulasjoner om fremtidige endringer Ole Arve Misund Hvor var torsken under forrige istid resultater fra økologisk

Detaljer

www.nina.no ÅLENS VE OG VEL I REGULERTE VASSDRAG

www.nina.no ÅLENS VE OG VEL I REGULERTE VASSDRAG ÅLENS VE OG VEL I REGULERTE VASSDRAG PROSJEKT I NVE- PROGRAMMET MILJØBASERT VANNFØRING Eva B. Thorstad Bjørn M. Larsen Trygve Hesthagen Tor F. Næsje Russel Poole Kim Aarestrup Michael I. Pedersen Frank

Detaljer

Havklima og raudåte - to sentrale faktorer for produksjonen av fisk i Nordatlanteren

Havklima og raudåte - to sentrale faktorer for produksjonen av fisk i Nordatlanteren Havklima og raudåte - to sentrale faktorer for produksjonen av fisk i Nordatlanteren Svein Sundby Raudåta (med det latinske navnet Calanus finmarchicus) er en nøkkelart i det nordlige Nordatlanterhavs

Detaljer

Konsekvenser av mulige klimaendringer mht design og drift av konstruksjoner på norsk sokkel

Konsekvenser av mulige klimaendringer mht design og drift av konstruksjoner på norsk sokkel Classification: Internal Status: Draft Konsekvenser av mulige klimaendringer mht design og drift av konstruksjoner på norsk sokkel Noen innledende betraktninger rundt aktuelle endringer i værparametre

Detaljer

Bærekraftig utvikling - forskerspiren. Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU

Bærekraftig utvikling - forskerspiren. Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU Bærekraftig utvikling - forskerspiren Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU 1 2 Forskerspiren Forskerspiren Kompetansemål etter Vg1 studieforberedende utdanningsprogram ( - Naturfag i vidregående opplæring)

Detaljer

Hein Rune Skjoldal hein.rune.skjoldal@imr.no. Harald Loeng harald.loeng@imr.no. Ken Drinkwater ken.drinkwater@imr.no

Hein Rune Skjoldal hein.rune.skjoldal@imr.no. Harald Loeng harald.loeng@imr.no. Ken Drinkwater ken.drinkwater@imr.no 4.2 Isen i Arktis smelter hva betyr det for våre økosystemer? ACIA-rapporten (Arctic Climate Impact Assessment) som ble publisert i 25, oppsummerer kunnskapen om klimaendringer og deres mulige effekter

Detaljer

K a p i t t e l 1. Økosystem Barentshavet

K a p i t t e l 1. Økosystem Barentshavet K a p i t t e l 1 Økosystem Barentshavet 1.1 Abiotiske faktorer 1.1.1 Fysikk (sirkulasjon, vannmasser og klima) 2003 2005 var en relativt stabil varm periode i Barentshavet med temperaturer godt over gjennomsnittet.

Detaljer

Våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet

Våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Publisert 13.12.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

Offshore vind og sjøfugl

Offshore vind og sjøfugl www.nina.no Cooperation and expertise for a sustainable future Offshore vind og sjøfugl Oslo 21.01.2015 Espen Lie Dahl Svein-Håkon Lorentsen Signe Christensen-Dalsgaard Roel May Offshore vind og fugl Bakgrunn

Detaljer

Jarstein naturreservat

Jarstein naturreservat Jarstein naturreservat Hekkesesongen 2015 Årsrapport nr 3-2015 Mink- og sjøfuglprosjektet Oskar K. Bjørnstad Karmøy Ringmerkingsgruppe Innhold Oppsummering 3 Artsgjennomgang 3 Grågås, Ærfugl, Havhest 3

Detaljer

Knølhvalen en langpendler mellom Karibia og Barentshavet

Knølhvalen en langpendler mellom Karibia og Barentshavet Knølhvalen en langpendler mellom Karibia og Barentshavet Nils Øien Om lag 1000 1500 knølhvaler beiter i Barentshavet og Norskehavet om sommeren. Vandringer på 8 000 km til yngleområdene i Karibia er kjent.

Detaljer

Økosystembasert forvaltning prioritering av bestander og tiltak

Økosystembasert forvaltning prioritering av bestander og tiltak JIM/ 12. mai 2016 Fiskeridirektoratet Havforskningsinstituttet Økosystembasert forvaltning prioritering av bestander og tiltak Fiskeridirektoratet har i samarbeid med Havforskningsinstituttet utviklet

Detaljer

Lodde (Mallotus villosus) Capelin Lodde Smaelt Capelan Atlantique Capelán

Lodde (Mallotus villosus) Capelin Lodde Smaelt Capelan Atlantique Capelán Lodde (Mallotus villosus) Capelin Lodde Smaelt Capelan Atlantique Capelán ØKOLOGI Lodde er en liten laksefisk som lever i polare strøk i Nord Atlanterhavet. Den finnes i store stimer også i Stillehavet

Detaljer

Tilstanden for norske sjøfugler

Tilstanden for norske sjøfugler Tilstanden for norske sjøfugler Rob Barrett, Tromsø museum - universitetsmuseet med god hjelp fra Tycho Anker-Nilssen, NINA Svein-Håkon Lorentsen, NINA Sild Oppvekstområde Næringssøk Drift av larver Gytetrekk

Detaljer

Temperatureffekter på tilvekst og kjønnsmodning hos ørret og røye i fjellsjøer. Foredrag Fiskesymposiet, februar 2008 av Eirik Fjeld, NIVA NIVA

Temperatureffekter på tilvekst og kjønnsmodning hos ørret og røye i fjellsjøer. Foredrag Fiskesymposiet, februar 2008 av Eirik Fjeld, NIVA NIVA Temperatureffekter på tilvekst og kjønnsmodning hos ørret og røye i fjellsjøer Foredrag Fiskesymposiet, februar 2008 av Eirik Fjeld, Vi skal ta for oss Energetikk hos fisk, sammenhengen med temperatur

Detaljer

Hvordan påvirker varmere havområder de store fiskebestandene og våre fiskerier? Leif Nøttestad Seniorforsker

Hvordan påvirker varmere havområder de store fiskebestandene og våre fiskerier? Leif Nøttestad Seniorforsker Hvordan påvirker varmere havområder de store fiskebestandene og våre fiskerier? Leif Nøttestad Seniorforsker Eksport av sjømat fra Norge Eksport av sjømat i 2010: 53.8 milliarder kroner Norsk Økonomisk

Detaljer

Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen

Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen Publisert 14.12.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

Klimaendringer i polare områder

Klimaendringer i polare områder Klimaendringer i polare områder Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen For 100 år siden (1904-1913)

Detaljer

Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008

Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008 Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008 Hans Olav Hygen og Ketil Isaksen (P.O. Box 43, N-0313 OSLO, NORWAY) ABSTRACT I forbindelse med at deler av Sørlandet ble rammet av et kraftig

Detaljer

Tycho Anker-Nilssen. Seniorforsker. Norsk institutt for naturforskning

Tycho Anker-Nilssen. Seniorforsker. Norsk institutt for naturforskning Tycho Anker-Nilssen Seniorforsker Norsk institutt for naturforskning Denne presentasjonen Bakgrunn for NINAs arbeid Beredskapsordning Plan for etterkantundersøkelser k Innsatsen i forbindelse med Statfjord

Detaljer

Vedlegg 2 Høring KU Barentshavet SJØPATTEDYR

Vedlegg 2 Høring KU Barentshavet SJØPATTEDYR Vedlegg 2 Høring KU Barentshavet SJØPATTEDYR Arter og utbredelse Sjøpattedyr er viktige toppredatorer i Barentshavet. Rundt 7 selarter og 17 hvalarter observeres jevnlig i havområdet, og de beiter på både

Detaljer

Sjøfugl i Norge 2014 Resultater fra programmet

Sjøfugl i Norge 2014 Resultater fra programmet Sjøfugl i Norge 2014 Resultater fra programmet Hekkesesongen 2014 Hekkesesongen 2014 var meget variert med store forskjeller i både bestandsendringer og hekkesuksess mellom arter og regioner. Dette gjaldt

Detaljer

Tareskogens betydning for sjøfugl

Tareskogens betydning for sjøfugl Tareskogens betydning for sjøfugl Svein Håkon Lorentsen, NINA Tycho Anker Nilssen Signe Christensen Dalsgaard, NINA Geir Systad, NINA SEAPOP Seminar, Scandic Ørnen, Bergen, 27. 28. april 2017 Tareskog

Detaljer

Forvaltning av moskus på Dovrefjell

Forvaltning av moskus på Dovrefjell 1 Forvaltning av moskus på Dovrefjell Bjørn Rangbru Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Hjerkinn 2. juni 2015 2 Rein Utbredelse Moskus (blå utsatt) Moskus lever lenger nord 3 Forvaltning av moskus på Dovrefjell

Detaljer

Økologisk historie i Nordsjøen og Skagerrak Workshop 27/ Svingninger i havmiljø og lavere trofiske nivåer Geir Ottersen, HI.

Økologisk historie i Nordsjøen og Skagerrak Workshop 27/ Svingninger i havmiljø og lavere trofiske nivåer Geir Ottersen, HI. Økologisk historie i Nordsjøen og Skagerrak Workshop 27/9-2012 Svingninger i havmiljø og lavere trofiske nivåer Geir Ottersen, HI. Jeg skal snakke om variasjon i Klima Fysisk havmiljø Planteplankton Dyreplankton

Detaljer

Strømrapport. Rapporten omhandler: STRØMRAPPORT 11920 HERØY

Strømrapport. Rapporten omhandler: STRØMRAPPORT 11920 HERØY Strømrapport Rapporten omhandler: STRØMRAPPORT 11920 HERØY Iht. NS9415:2009 For Marine Harvest Norway ASA Posisjon for strømmålinger: 59 27.928N 06 01.558Ø Kontaktperson: Stein Klem Utført av Arild Heggland

Detaljer

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk

Detaljer

Undring i fjæra Et liv på stranda for solelskende slappinger eller pansrede tøffinger?

Undring i fjæra Et liv på stranda for solelskende slappinger eller pansrede tøffinger? Lærerveiledning Passer for: Varighet: Undring i fjæra Et liv på stranda for solelskende slappinger eller pansrede tøffinger? 4. - 5. trinn 1 dag Undring i fjæra er et pedagogisk program utviklet av Statens

Detaljer

RAPPORT RYPER I AGDER TAKSERING AV RYPEBESTANDER I 2014. Foto: Olav Schrøder

RAPPORT RYPER I AGDER TAKSERING AV RYPEBESTANDER I 2014. Foto: Olav Schrøder RAPPORT RYPER I AGDER TAKSERING AV RYPEBESTANDER I 2014 Foto: Olav Schrøder Sammendrag I starten av august 2014 ble det i regi av Norges jeger og fiskerforbund gjennomført rypetaksering 4 ulike steder

Detaljer

Miljøorganisasjonenes arbeid for en bærekraftig sjømatnæring. Maren Esmark & Nina Jensen Sjømatkonferansen, Bergen, 21.

Miljøorganisasjonenes arbeid for en bærekraftig sjømatnæring. Maren Esmark & Nina Jensen Sjømatkonferansen, Bergen, 21. Miljøorganisasjonenes arbeid for en bærekraftig sjømatnæring Maren Esmark & Nina Jensen Sjømatkonferansen, Bergen, 21. oktober 2008 Naturvernorganisasjonen WWF Global organisasjon med 5 millioner medlemmer,

Detaljer