Hva er en sjøfugl? Hvordan man definerer en sjøfugl er. Få arter boltrer seg over store arealer
|
|
- Johanna Thomassen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Hvordan man definerer en sjøfugl er avhengig av hvem man henvender seg til. At en havhest er en sjøfugl er det ingen tvil om. Men hva med gråmåsen og fiskemåsen som vi finner både i innlandet og langt til havs? Eller havella og sjøorren som tilbringer sommeren til fjells men overvintrer på fjorden? Vi som forsker på sjøfugl sier at fugl som henter all sin mat fra sjøen er «ekte» sjøfugl, mens de som henter mat fra sjøen kun i deler av året, kaller vi for «sekundær» sjøfugl. Ærfugl blir dermed den eneste «ekte» sjøfugl blant endene, men fordi noen av de øvrige endene tilbringer store deler av året på sjøen, blir de også tatt med i mange av våre undersøkelser. Som en kuriositet kan det nevnes at havørna også er en sjøfugl, fordi den henter største delen av maten fra havet, men dessverre, vil mange si, faller den utenfor vårt interesseområde. Få arter boltrer seg over store arealer Omtrent 60 % av jordkloden er dekket av hav, et miljø som til dels er svært produktivt med ufattelige mengder fisk Hva er en sjøfugl? Rob Barrett De er store, de er bråkete og de hekker i illeluktende kolonier. Samtidig er det utenkelig at de skulle bli borte fra kysten. og småkryp. Paradoksalt nok er kun 330 av de omtrent fuglearter som vi kjenner i dag sjøfugl, og de kan tilsynelatende boltre seg i det meste av jordklodens produksjon av biomasse. Men så godt har de det egentlig ikke. Grove beregninger viser at havet står for kun en femtedel av den globale primærproduksjonen per km 2, og når hele biomassen er tatt i betraktning utgjør produksjonen i det marine miljøet en enda mindre andel av den globale totalen. Og verre blir det når man tar i betraktning hvor ujevnt fordelt denne produksjonen er på jorden, med det største utslaget i begrensete områder langs kysten, og nesten «ørkenlignende» tilstander midt i de største havene. Resultatet av denne skjeve fordelingen av produksjonen i havet er en tilsvarende skjev fordeling av sjøfuglene. De fleste finner vi der hvor produksjonen er størst, dvs. langs enkelte kyster hvor strømforholdene øker produksjonen av byttedyr, eller rundt øyer og undervannsskjær hvor en oppstrøm av dyphavsvatn tar med seg næringssalter og mat fra dypere lag. Ikke uventet faller disse områdene sammen med de rikeste fiskeområdene. I områder med fiskeriaktivitet finner man også store mengder sjøfugl. De problemene dette medfører kommer vi tilbake til senere i heftet. I forhold til landfugl, viser sjøfugl en rekke spesielle tilpasninger til livet over, på og i havet. Ikke minst gjelder det for måten de finner og fanger maten på. For det første er sjøfugl gjennomsnittlig større enn landfugl. Det er utvilsomt en fordel når det er ingen plasser på sjøen hvor man kan raste i skjul av vær og vind. I et så stort og ofte ugjestmildt miljø som havet er, kan det til tider også for sjøfugl være vanskelig å finne og fange mat. De lever, tross alt, i lufta, mens maten befinner seg under havets overflate. Det er mye lettere for fisk, hval eller sel som lever nesten hele sitt liv under overflaten å fange fisk enn det er for sjøfugl. Og problemene blir ikke mindre når man tar i betraktning at sjøfuglene må til land for å hekke. Der må de tilpasse seg et helt annet liv i 3 4 måneder i året. 3
2 4 Flygere og dykkere Den evolusjonære utviklingen hos sjøfugl har gått i to hovedretninger, og begge er mot en mer effektiv måte å finne og fange maten på. Den ene retningen er mot dyktige flygere, og den andre mot dyktige dykkere. Blant flygefuglene finner man velkjente sorter som albatross og havlirer, og deres slektning her nord, havhesten. De har lange, smale vinger, som gir dem mulighet til å seile over lange avstander med minimal bruk av energi. Felles for de fleste av disse flygefuglene er at de henter mat i eller like under havoverflaten. Havsuler og terner er også glimrende flygere, men de stuper ned i sjøen og fanger maten litt dypere under overflaten. Likeledes tilbringer også flere måsearter mange måneder i året langt til havs, særlig krykkje som er den mest utpregete pelagiske måsearten. Den andre gruppen, dykkerne, har en helt annen kroppsbygning. De er i forhold til kroppsstørrelsen tyngre fugler, med korte vinger, kraftige bein og en tettbygd kropp. De er raske flygere, men i motsetning til for eksempel havhest, bruker de mye energi når de flyr. På og ikke minst under vann kommer de derimot virkelig til sin rett. De er utmerkede dykkere, kan svømme fort og ofte dypt, og holde seg under vatn i Havhest (over) er en typisk flygefugl med lange, tynne vinger. Den streifer over store havområder på leting etter mat. Lunde (under) derimot har mye kortere vinger som er nesten like effektive under vann som i lufta. Foto: Havhest: Tycho Anker-Nilssen. Lundefugl: Rob Barrett.
3 Fotos: Geirfugl: Karsten Felsted Tromsø Museum. Ringpingvin: Svein-Håkon Lorentsen. mange minutter på jakt etter byttedyr. Mens skarv bruker føttene som drivkraft, «flyr» alkefuglene gjennom vannet på halvbrettede vinger. De største av dykkerne er pingvinene og den nå utdødde geirfuglen. De har strukket utviklingen av dykkeegenskaper til det ytterste. Vingene er redusert til korte luffer, og gir ingen mulighet til å fly. Pingviner i sør, alkefugl i nord Som nevnt er det 330 sjøfuglarter i verden. Evolusjonsmessig eller slektsmessig kan de deles i fire hovedgrupper; pingviner, stormfugler, pelikanfugler og en fjerde som er en blanding av terner, måser, joer og alkefugl. Pingvinene er godt kjent og hekker på den sørlige halvkule, ikke bare i Antarktis men også på holmer og skjær nord til Australia, New Zealand, Sør- Amerika og Sør-Afrika. En liten bestand hekker også på Galapagosøyene litt sør for Ekvator. De er meget godt tilpasset et liv på og under vann, og den største av dem, keiserpingvinen, kan dykke ned til m på jakt etter mat. Blant stormfuglene finner man albatrossene, lirene og petrellene. I motsetning til pingvinene, er de meget godt tilpasset et liv «på vingene». De streifer over store havområder på leting etter mat, som de henter fra eller like under havoverflaten. Blant pelikanfuglene finner man også meget gode flygere som havsulene og pelikanene. Hit hører også skarvene, som både er dyktige flygere og dykkere. Den fjerde gruppen er meget samfengt, og spenner fra de lette, grasiøse ternene Den nå utdødde geirfuglen var den største, kjente alkefugl og kunne ikke fly. Den var en meget dyktig svømmer. Selv om geirfugler og pingviner lignet veldig i utseende og adferd, var de ikke i slekt. En slik utvikling blant forskjellige dyregrupper kalles for parallell evolusjon. Geirfuglen vist her er en rekonstruksjon laget i 1980 av Karsten Felsted ved Tromsø Museum. som flyr fra pol til pol, til de tyngre (men like grasiøse) alkefuglene som er nesten like utpregede dykkere som pingvinene. Og her må vi ikke glemme geirfuglen, den største av alle alkefuglene, som var den nordlige halvkules svar på pingvinene. At to fjerntbeslektede dyregrupper utvikler seg i samme retning slik som alkefuglene og pingvinene har gjort er et godt eksempel på det man kaller parallell evolusjon. Grovt sett fordeler sjøfuglene seg over kloden i samsvar med måten de skaffer maten på. I nord og sør lever de fleste dykkende sjøfugl pingvinene i Sørishavet og alkefugl i det nordlige Stillehavet og Atlanterhavet. I disse områdene finner vi de store bestandene 5
4 av krepsdyr som krill og raudåte eller av små stimfisk som sild, lodde, tobis, polartorsk m.m.. Stimene har en ganske forutsigbar utbredelse, og alkefuglene har mulighet å følge dem gjennom året. I tropeområdene, og i havene mellom Antarktis og Ekvator derimot, er maten mye mer spredt og uforutsigbar, og der finner vi de mest utpregete flygerne, som albatrossene og petrellene. De flyr og seiler over store områder, og utnytter de nesten konstante vindene mellom 40 og 60 S på leiting etter mat, noe som ville ha vært umulig for en pingvin eller alkefugl. Deres utpregete flygeegenskaper gir dem mulighet til å kunne hekke på de små, isolerte øyene midt i de svære havområdene og samtidig finne nok mat til seg selv og ungene. I Nord-Atlanteren er betingelsene i havet spesielt gunstig for sjøfugl, og langs norskekysten og i Barentshavet er det en rik tilgang på mat og hekkeplasser. Følgelig er den norske sjøfuglbestanden en av de største i Nord-Atlanteren, og Norge har et betydelig ansvar for mange arter som hekker i denne delen av verden. Salt og vann Felles for alle sjøfugler er et behov for å kvitte seg med salt som de inntar med maten. Dette gjør de gjennom en saltkjertel. Den sitter i hodet, og skiller ut en saltoppløsning som renner ut gjennom nebbet. Et annet fellestrekk, som de deler med de fleste landfugler, er en vanntett fjærdrakt. Fjærdrakten hos sjøfugl er imidlertid mye tettere enn hos landfugl. Den er todelt, med et lag med kraftige dekkfjær ytterst som holder vannet ute, og et tett underlag av dunfjær som holder varmen inne. For å holde fjærdrakten vanntett, «smøres» det ytterste laget inn med en olje, som fuglene henter fra en kjertel like over haleroten. Hos skarv er fjærdrakten imidlertid litt spesiell i og med at den slipper inn vann samtidig som den oppretthoder et tynt isolerende luftlag innerst mot kroppen. På denne måten slipper en dykkende skarv å måtte motarbeide oppdriften som et tykt luftlag ville ha gitt. Ulempen er at de må inn til land med jevne mellomrom for å tørke fjærdrakten før neste runde på sjøen. I forhold til mange landfugler, er fjærdrakten hos sjøfugler lite fargerik, som oftest grå, svart og/eller hvit. Hvis sjøfuglene har farge, er det oftest begrenset til føttene eller nebbet. Noen har fargerike pyntefjær ved ansiktet. Det antas at fargemønsteret med en mørk rygg og en hvit underside virker som kamuflasje, som gjør det vanskelig for en fiende å se dem ovenfra mot sjøens 6 Albatrosser er store stormfugler, og har fugleverdens største vingespenn (opptil 3,5 meter hos vandrealbatross). De utnytter vinden optimalt og kan seile i timevis uten vingeslag. Nesten alle albatrosser lever på den sørlige jordhalvkule. De lever hovedsakelig av blekksprut som de fanger i havoverflaten. Bildet er av en kongealbatross som hekker på øyene sør for New Zealand. Foto: Rob Barrett.
5 mørke overflate og vanskelig for fisk og andre byttedyr å se dem nedenfra mot lyset fra himmelen. Fotos: Rob Barrett. Et langt liv Selv om sjøfugl samler seg for å hekke i nærheten av havområder hvor det tradisjonelt er store forekomster av byttedyr, er det ingen garanti for at byttedyrene er like lett tilgjengelig hvert år. En svikt i matforsyningen kan føre til at de voksne enten lar være å hekke, eller må forlate kolonien før eggene er klekt eller ungene er utvokst, slik at ingen eller få unger blir produsert eller overlever det året. For å kunne bøte på slike «svartår» har sjøfuglene en spesiell livsstrategi som er helt annerledes enn for de fleste landfuglene. Sjøfugl har en høy levealder (fra år) og produserer veldig få unger hvert år. Mange arter legger kun ett egg, og noen Øverst: Når skarven dykker slipper den litt vann inn i fjærdrakten, og dermed blir det mindre luft og mindre oppdrift under dykking. Etter en tid på og under vann må skarven inn til land for å tørke vingene. Nederst: Det er som oftest svært vanskelig å skille kjønnene hos sjøfugl. Den gjøres enten ved å måle størrelsen på individene fordi hannene er en smule større enn hunnene, eller ved å undersøke DNA i en liten blodprøve. Mange par holder sammen i flere år på rad. Bildet er av et krykkjepar som forsterker båndene med et fellesskrik. 7
6 8 albatrosser har en så lang hekkeperiode at dette gjøres kun annet hvert år. Dødeligheten hos ungfugl er ofte stor, og de som overlever er ikke kjønnsmodne før de er 4 5, ja opp til 10 år gamle (som for eksempel hos havhest). På denne måten gjør det ingenting om de ikke får fram unger i en eller flere hekkesesonger. De kan alltids prøve igjen året etter, og har mange år å gjøre det på. Som vi vil se senere i dette heftet, har dette stor betydning for hvordan og hvorfor sjøfuglbestandene svinger så mye som de gjør i Norge. Hvorfor hekke i kolonier? Mer enn 90 % av sjøfuglene hekker i kolonier, som varierer i størrelse, fra noen titalls til mange hundre tusen reir. I de fleste kolonier hekker flere arter side om side, dog i hver sin del av fjellet. I Norge hekker krykkjene i de bratteste partiene, lomvi på brede hyller, lunde i gressbakken på toppen (eller sjeldnere ved foten) av fjellet og toppskarven i storsteinet ur eller tilsvarende hulrom. Når en sjøfugl først har begynt å hekke i en koloni, er den ganske trofast mot stedet, og vender gjerne tilbake til det samme reiret år etter år. Ikke nok med det, de er også trofaste mot hverandre, og vil ofte hekke med samme make i mange år. Når ungene er gamle nok til å hekke, kommer de ofte tilbake til den samme kolonien hvor de ble klekt. Koloniene er ofte i bratte fjellsider eller på isolerte holmer og øyer, hvor firbeinte rovdyr får store problemer med å komme til. Fordi mange sjøfuglarter er så godt tilpasset et liv på sjøen, er de meget klumsete når de beveger seg på land. Dermed blir plassering av koloniene på de ytterste, vindfulle oddene og på høye fjell avgjørende for at fuglene skal kunne lette fra bakken. De fleste koloniene er i nærheten av rike fiskeplasser slik at foreldrene har kort vei å fly for å hente mat. Når så mange fugler er samlet på et sted, har de mulighet til å «vise» hverandre hvor maten befinner seg til en hver tid. Andre fordeler av å hekke i en koloni er både de sosiale påvirkningene og den beskyttelsen fuglene kan gi hverandre ved å hekke tett sammen. Utenom hekketiden er sjøfuglene ofte langt borte fra koloniene på leiting etter mat. I Nord-Norge er det først i mars og april at de begynner å samle seg utenfor fuglefjellene, og tidlig i april begynner de å fly opp i fjellsidene og forberede seg til hekkesesongen. Først er det bare korte besøk, men de blir lengre og lengre for hver dag. I kolonien etablerer de seg og forsvarer reirplassen (ofte den samme som året før), og når det er nødvendig, bygger de på de gamle reirene. Krykkjene limer reirene på smale utspring i fjellsiden, mens lundefuglene graver og rydder tunneler i bakken, hvor de senere legger egg. Det er en tid med stadig krangling og konkurranse om de beste reirplassene, både mellom fugler av samme art og mellom artene. Fra egglegging til ungene drar Her nord begynner svartbak og storskarv normalt å legge egg i slutten av april, mens de øvrige artene starter i mai. Hvis vinteren har vært hard kan imidlertid lunden få problemer med å rydde hulene for is og snø, og må dermed utsette egglegging til juni. Også hvis det er lite mat å finne, må eggleggingen vente. Alke, lomvi og lunde legger ett egg, måsene fra ett til tre, og skarvene tre til fem. Sjøfuglegg er forholdsvis store, og hos alkefugl utgjør de ca. 10 % av kroppsvekten. Hos krykkje er de enda større, og et kull på 2 3 egg tilsvarer en tredjedel av kroppsvekten. God mattilgang er dermed en betingelse for en vellykket egglegging. Eggene ruges uavbrutt hos de fleste artene, og begge partene deltar likt med «vaktskifter» en til flere ganger i døgnet. Rugeperioden varierer fra art til art, fra 27 dager for krykkje og andre måser, 40 dager for lunde og opp til 50 dager for havhest. Mange egg går tapt i denne perioden, enten faller de utfor reiret eller blir tatt av kråker, ravn eller store måser. I juni klekkes de første ungene, og en meget travel tid for foreldrene begynner. Ved klekking kan ungene til noen arter (krykkje, lomvi, alke, lunde) stå på egne bein, og er dekket av et tykt og isolerende dunlag. Derimot er nyklekte unger av havsule og skarv små, nakne og hjelpeløse, og de må ruges videre
7 Fotos: Rob Barrett. inntil de klarer å holde varmen selv. Igjen deltar begge foreldre i pass av ungene, og mens den ene ruger eller passer ungen er den andre ute for å skaffe mat til seg selv og til ungen. Bare lundeungene, som sitter godt beskyttet i hulene sine, klarer seg alene i reiret, og etter en uke kan begge foreldre delta i matsanking samtidig. Ungene mates flere ganger om dagen, stort sett av fersk fisk. Ungene til måsene og skarvene får et oppgulp av halvfordøyd mat, mens alke-, lomvi- og lundeunger blir tilbydd en eller flere små, hele fisk. Ungene eter mye og vokser fort, og foreldrene er i konstant arbeid gjennom hele oppvekstperioden. I løpet av sommeren kan de voksne tape opp til 13 % av kroppsvekten en skikkelig slankekur altså! Hvor lenge ungene oppholder seg i reiret varierer fra art til art. De fleste blir der inntil de er store nok til å fly derfra (seks uker hos krykkje og lunde, 13 uker hos Øverst: De forskjellige artene av sjøfugl deler fuglefjell pent i mellom seg. Her ser vi lundene øverst utenfor hulene sine i torven, lomvi i ur og på brede fjellhyller, og nederst til venstre krykkje som klamrer seg fast på smale utspring. Nederst: Etter en hektisk feltsesong blant tusenvis av bråkete sjøfugl er det rart å oppsøke kolonien noen uker senere og oppleve stillheten. Kun noen få etternølere er igjen på reirplassene for å gjøre seg klare til å tilbringe høsten og vinteren ute på det åpne havet. 9
8 havsule), men alke- og lomviunger forlater reiret allerede etter bare tre uker. De hopper ned fra fjellet for å fortsette oppveksten ute på havet sammen med faren. Da er de bare en fjerdedel så stor som de voksne, og det er ennå lenge før de kan fly. Felles for alkefuglene er at de forsvinner fra kolonien og svømmer ut til havs så snart eller like etter at ungene hopper ned fra reiret. Hos skarvene og måsene, inkl. krykkje kan ungene fortsette å tigge mat fra foreldrene i flere uker i kolonien etter at ungene har forlatt reiret. Men etter hvert forlater også de kolonien, og ved utgangen av august eller midt i september er det stillhet i fjellet. Bare lukten henger igjen. Forfatteren: Rob Barrett, Førsteamanuensis ved Naturhistorisk seksjon, Tromsø Museum Universitetsmuseet. Marinbiolog og sjøfuglforsker. E-post: Rob.Barrett@uit.no Adresse: Tromsø Museum Universitetsmuseet, Universitetet i Tromsø, 9037 Tromsø. 10 Mens de fleste sjøfugl mater ungene på reiret inntil de er store og flyvedyktige, hopper ungene av lomvi (her), polarlomvi og alke ned fra reiret kun tre uker gamle, og fortsetter oppveksten ute på havet sammen med faren. Foto: Rob Barrett.
I internasjonalt perspektiv er Norge en betydelig sjøfuglnasjon. Dette skyldes i stor grad
Innledning Sjøfuglene er i fokus som aldri før. Økt interesse for sjøfugl skyldes mange forhold. Stor tilbakegang i nordnorske sjøfugl-bestander har vært en tankevekker for mange. Sjøfuglene oppfattes
DetaljerSjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray
Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray Sjøfugl er en lett synlig del av de marine økosystemene. For å lære mer om sjøfuglenes leveområder, og hva som skjer med sjøfuglene
DetaljerFeltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette
Identifisering av voksne måker WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Feltbestemmelse av måker kan være
DetaljerVIDEREFØRING AV ARBEID MED VØL-SKJEMA OG TANKEKART 7. TRINN
VIDEREFØRING AV ARBEID MED VØL-SKJEMA OG TANKEKART 7. TRINN (Lærebok: Naturfag Yggdrasil 7-2008 Aschehoug.) Førlesingsaktivitet Lærer har forberedt undervisingsøkten med å laminere bilder som på ulikt
DetaljerLomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse
Lomvi i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Lomvi i Norskehavet Publisert 15.02.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Tilstanden for den norske lomvibestanden er
DetaljerNasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgave. Bokmål
Nasjonale prøver Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgave okmål Lundefuglnettene av ruce McMillan Hvert år besøker svarte og hvite fugler med orangefarget nebb den islandske øya Heimøy. isse fuglene kalles
DetaljerJarstein naturreservat
Jarstein naturreservat Hekkesesongen 2015 Årsrapport nr 3-2015 Mink- og sjøfuglprosjektet Oskar K. Bjørnstad Karmøy Ringmerkingsgruppe Innhold Oppsummering 3 Artsgjennomgang 3 Grågås, Ærfugl, Havhest 3
DetaljerTekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget
SMAKEBITER FRA FJORD OG HAV Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget Her kommer en liten sel svømmende, en HAVERT, bare et par uker gammel. Veldig nysgjerrig. Han må studere
DetaljerHva skjer med våre sjøfugler?
Krykkje. Foto: John Atle Kålås Hva skjer med våre sjøfugler? John Atle Kålås. Oslo 18 november 2015. Antall arter Hva er en sjøfugl? Tilhold på havet stort sett hele livet. Henter all sin føde fra havet.
DetaljerSjøfugl. speiler havets tilstand. Populærvitenskapelig tidsskrift fra Tromsø Museum Universitetsmuseet Nr. 283 kr 60,
Sjøfugl speiler havets tilstand 5 2010 Populærvitenskapelig tidsskrift fra Tromsø Museum Universitetsmuseet Nr. 283 kr 60, Redaksjon Ansvarlig redaktør: Karen Marie Christensen Foto: Adnan Icagic, Tromsø
DetaljerNasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 1. Bokmål
Nasjonale prøver Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 1 Bokmål Lundefuglnettene av Bruce McMillan Hvert år besøker svarte og hvite fugler med orangefarget nebb den islandske øya Heimøy. Disse fuglene kalles
Detaljer19. konsesjonsrunde: Forslag til utlysing av blokker i Barentshavet og Norskehavet
Tromsø, 12. april 2005 Notat til Miljøverndepartementet U.off. 5 19. konsesjonsrunde: Forslag til utlysing av blokker i Barentshavet og Norskehavet Vi viser til Faggruppens arbeid med rapporten Arealvurderinger
DetaljerTilstanden for norske sjøfugler
Tilstanden for norske sjøfugler Rob Barrett, Tromsø museum - universitetsmuseet med god hjelp fra Tycho Anker-Nilssen, NINA Svein-Håkon Lorentsen, NINA Sild Oppvekstområde Næringssøk Drift av larver Gytetrekk
DetaljerNæringskjeder i havet
Ved dette besøket på Polaria skal du lære litt om noen av de næringskjedene som finnes i havet. 1. Spørsmål til filmen «SVALBARD ARKTISK VILLMARK» a. Hvor mange unger hadde isbjørnen? b. Hva gjorde hvalrossen?..
Detaljer11.1 TIDLIGERE UTREDNINGER OG GRUNNLAGSLITTERATUR 11.3 NÆRINGSGRUNNLAG
1 1 S J Ø F U G L Barentshavet har en av verdens høyeste tettheter av sjøfugl. Det er beregnet at havområdet sommerstid huser omlag 20 millioner individer. Mange av bestandene er av stor nasjonal og internasjonal
DetaljerTilpasninger til Arktis
Målet med besøket på Polaria, er å lære om hvordan dyr som lever i Arktis er tilpasset de klimatiske forholdene der og skiftet mellom årstidene. 1. Spørsmål til filmen «SVALBARD ARKTISK VILLMARK» I filmen
DetaljerDAGSTUREN > VÅR > FUGLETUREN > POSTER BLÅMEIS
BLÅMEIS (Cyanistes caeruleus) er en fugl i meisefamilien. Den er ca 12 cm lang og veier omtrent 11 gram. Den er lett å kjenne igjen på blåfargen på hodet og den svarte stripen gjennom øyet. Den er i likhet
DetaljerUTVIKLING FOR NORSKE SJØFUGLER. Rob Barrett, Tromsø University Museum
UTVIKLING FOR NORSKE SJØFUGLER Rob Barrett, Tromsø University Museum SEAPOP seminar, Bergen, 27.-28. april 217 Bestandsestimat 1964-1974 Einar Brun Lomvi 1964 1974 161,341 99,566-4,9 p.a. 2 Sjøfuglprosjektet
DetaljerSjøfugl i Norge hvor er de?
18 Sjøfugl i Norge hvor er de? Geir Systad Kysten av Svalbard og norskekysten er viktige områder for sjøfugler. Det finnes svært store bestander. De forskjellige artene fordeler seg ulikt gjennom året,
DetaljerLomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse
Lomvi i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Lomvi i Norskehavet Publisert 29.11.2013 av Miljødirektoratet ja Tilstanden for den norske lomvibestanden er svært alvorlig. Det kan være et tidsspørsmål
DetaljerVandrefalk (falco peregrinus)
Vandrefalk (falco peregrinus) Hawking og falconering Jakt med hauker heter på engelsk hawking og dekker jakten med de kortvingede rovfuglene. Det ble i eldre tider skilt mellom de kortvingede haukene (=
DetaljerJakt påp. Tradisjonsrik jakt Historisk stor betydning som kjøttkilde for kystbefolkningen Lokale variasjoner avhengig av aktuelle arter og metoder
Jakt påp sjøfugl Tradisjonsrik jakt Historisk stor betydning som kjøttkilde for kystbefolkningen Lokale variasjoner hengig aktuelle arter og metoder 1 Versjon 2, juni 2007 Sikkerhet som grunnlag Sikkerhet
DetaljerSjøpattedyr. Pattedyrene lever både på land og i havet. De som lever i vann, kaller vi for SJØPATTEDYR.
Når du er ferdig med besøket på Polaria i dag, skal du ha lært litt mer om de pattedyrene som lever i havet på den delen av jorda som kalles for Arktis. Pattedyrene lever både på land og i havet. De som
DetaljerStatus for sjøfuglene i Norge
28 Status for sjøfuglene i Norge Svein-Håkon Lorentsen og Hallvard Strøm I tidligere tider ble sjøfuglene ofte brukt som veivisere til fiskefeltene. Store ansamlinger av sjøfugl ga fiskerne beskjed om
DetaljerSjøfugl og fiskerier må vi velge?
66 Sjøfugl og fiskerier må vi velge? Signe Christensen-Dalsgaard og Rob Barrett Hvert år fanger de globale fiskeriene omtrent 120 millioner tonn fisk, og sjøfugl eter nærmere 100 millioner tonn mat, hvorav
DetaljerOm sjøfuglene på Svalbard, og hvorfor blir de færre
Om sjøfuglene på Svalbard, og hvorfor blir de færre Hallvard Strøm Harald Steen Tycho Anker-Nilssen Økologisk variasjon 200 100 km 50 20 10 km 5 2 1 km fra kolonien Polarlomvi 10-200 km Alke, lomvi, krykkje
DetaljerNæringskjeder i Arktis
Målet med besøket på Polaria er å bli kjent med økosystem i Arktis, lære om næringskjeder og dets elementer; produsenter, konsumenter (forbrukere) og nedbrytere, beskrive hvordan artene er tilpasset hverandre
Detaljer2 0 1 1-2 0 1 2 b i r d w a t c h - e a g l e s
2 0 1 1-2 0 1 2 b i r d w a t c h - e a g l e s w w w. b i r d w a t c h. n o f o t o : t o m d y r i n g w w w. t o m d y r i n g. c o m 2 0 1 1 b i r d w a t c h er en organisasjon som vil tilby unike
DetaljerKrykkjeregistrering på Flakstadøy og Moskenesøy sammenlignet med en tilsvarende registrering
Krykkjeregistrering på Flakstadøy og Moskenesøy 21.5.18 sammenlignet med en tilsvarende registrering 29.5.05. Innledning ved Martin Eggen. Krykkje er oppført som sterkt truet (EN) på Norsk rødliste for
DetaljerObservasjoner av fiskeørn
Observasjoner av fiskeørn Rapport fra et fiskeørnreir i Kongsberg kommune for sesongen 2008 Rapporten er en del av Fiskeørnprosjekt Buskerud 2007-2011 Kjell A. Dokka 8/10-08 Rapport hekking fiskeørn 2008
DetaljerOffshore vind og sjøfugl
www.nina.no Cooperation and expertise for a sustainable future Offshore vind og sjøfugl Oslo 21.01.2015 Espen Lie Dahl Svein-Håkon Lorentsen Signe Christensen-Dalsgaard Roel May Offshore vind og fugl Bakgrunn
DetaljerSjøfugl i Norge 2008 Resultater fra programmet
Sjøfugl i Norge 2008 Resultater fra programmet Hekkesesongen 2008 Allerede tidlig i arbeidet med å telle opp sjøfugl og sjøfuglreir i overvåkingsfeltene på forsommeren 2008, ble det klart at denne hekkesesong
DetaljerDRONNINGHUMLA VÅKNER
DRONNINGHUMLA VÅKNER EN FANTASIREISE Intro (helst fortelle dette): Nå skal alle være dronninghumler. Dere lever i hver deres verdener. Dere kan liksom ikke se hverandre. Men dere kan se mange andre ting.
DetaljerBiologi og bestandsstatus hos hubro v/ Karl-Otto Jacobsen
Biologi og bestandsstatus hos hubro v/ Karl-Otto Jacobsen Workshop om vindkraft, kraftledninger og hubro Trondheim 24.02.2009 Kort om hubroen Hubroen vår er verdens største ugle 60-75 cm høy 1,5-2,8 kg
DetaljerVil våre sjøfugler overleve?
Vil våre sjøfugler overleve? Kjell Einar Erikstad og Tone Kristin Reiertsen Sjøfugl er i dag utsatt for en rekke negative påvirkninger både fra fiskeri, klima, forurensning og oljevirksomhet. Mange bestander
DetaljerRomlig fordeling av sjøfugl i Barentshavet
Romlig fordeling av sjøfugl i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Romlig fordeling av sjøfugl i Barentshavet Publisert 22.06.2017 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)
DetaljerEt [iv itufta. Ij:1i. Her kan du lære. hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter (I.,
- Et [iv itufta Her kan du lære hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter Ij:1i (I., l I \ V,.. Har du sett noen av disse fuglene før? Hva tror du de holder på med? * VV 4 V * 7 Dyr som
DetaljerManual for registrering av hekkefunn i www.artsobservasjoner.no/fugler (AO)
Manual for registrering av hekkefunn i www.artsobservasjoner.no/fugler (AO) LRSK Vest-Agder Dato for siste revisjon: 08.05.15 Riktig bruk av aktiviteter Første bud for at en observasjon skal bli registrert
DetaljerUndersøkelse av sjøfugl drept av olje som følge av ulykken med lasteskipet John R
Undersøkelse av sjøfugl drept av olje som følge av ulykken med lasteskipet John R Sør-Fugløy, Rebbenesøy, Grøtøy, Måsvær og Nord-Kvaløy i Karlsøy Kommune 03-04.02.2000 Morten Helberg Jann-Oskar Granheim
DetaljerSARĀÖSTLUND NILSSON ILLUSTRERT AV SAM KLEIN OG FORFATTEREN
SARĀÖSTLUND NILSSON ILLUSTRERT AV SAM KLEIN OG FORFATTEREN HEI, LESER Har du noen gang lurt på hvordan det ville vært å kunne lyse i mørket helt av seg selv? Da mener jeg virkelig å kunne lyse. Uten hjelp
DetaljerKartlegging av sjøfugl i planlagte Lofotodden nasjonalpark juni 2013
Kartlegging av sjøfugl i planlagte Lofotodden nasjonalpark juni 2013 Rapport 2013-35 Forsidebilde Toppskarv utenfor kolonien i Skarveura i Flakstad kommune. Foto: Bjørn Harald Larsen, 6.6.2013. RAPPORT
DetaljerHekkende sjøfugl i Rogaland 2008
Hekkende sjøfugl i Rogaland 28 Fylkesmannen i Rogaland Miljøvernavdelingen Stavanger 5. september 28 Fylkesmannen i Rogaland, miljøvernavdelingen Pb 59 41 STAVANGER Tittel: Hekkende sjøfugl i Rogaland
DetaljerHavhest og Havsule. Havhest. Havhest
Havhest og Havsule Havhest Ser ut som en liten kompakt gråmåke. Forekommer i ulike fargevarianter, fra lysgrå overside og hvit underside til ganske mørk grå overside og noe lysere grå underside. Vekt:
DetaljerLiv og lys i mulm og mørke
Foto: Geir Johnsen / NTNU REIBO POLARMUSEET I TROMSØ FRA 18. JANUAR 2015 Liv og lys i mulm og mørke POLAR NIGHT Life and light in the dead of night Roboten Roboten Remus kommer fra Trondheim, og trives
Detaljerandsiap DAL r kan du Lære m Landskap iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi
r kan du Lære DAL iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi m Landskap andsiap - r */ (. 4-4, - Hva ser du på tegningen? Hvordan ser naturen ut der du bor? står på neset og drikker vann? våkne. Et
DetaljerHelhetlig Forvaltningsplan Norskehavet
Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet Økosystembasert forvaltning Bakgrunn havmiljøforvaltning Helhetlig forvaltning av norske havområder hva skjer? Helhetlig forvaltningsplan Barentshavet Lofoten: Pågående
DetaljerBouvetøya. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 6
Bouvetøya Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/polaromradene/antarktis/bouvetoya/ Side 1 / 6 Bouvetøya Publisert 12.05.2017 av Norsk Polarinstitutt Bouvetøya er en norsk øy i det sørlige
DetaljerDRONNINGHUMLA VÅKNER
DRONNINGHUMLA VÅKNER DRONNINGHUMLA EN FANTASIREISE Intro (helst fortelle dette): Nå skal alle være dronninghumler. Dere lever i hver deres verdener. Dere kan liksom ikke se hverandre. Men dere kan se mange
DetaljerNasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 1. Nynorsk
Nasjonale prøver Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 1 Nynorsk Lundefuglnettene av Bruce McMillan Hvert år besøker svarte og hvite fugler med orangefarget nebb den islandske Kvart år besøkjer øya Heimøy.
DetaljerBEVEGELSER 1 Gå rolig og besluttsomt mot hylla hvor Se her! Se hvor jeg går.
SKAPELSEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Skapelsesdagene (1. Mos. 1,1 2,3) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: 7 skapelseskort, stativ
DetaljerRomlig fordeling av hval i Barentshavet
Romlig fordeling av hval i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Romlig fordeling av hval i Barentshavet Publisert 05.06.2014 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Vår
DetaljerHorndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014. Torgrim Breiehagen og Per Furuseth
Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014 Torgrim Breiehagen og Per Furuseth Februar 2015 Sammendrag Denne rapporten fra Naturvernforbundet i Buskerud sammenfatter forekomsten av horndykker (Podiceps
DetaljerStrategiplan prioritert område
Strategiplan prioritert område Andøya Utarbeidet 01.02.13 Side 1 av 6 Innhold 1 Innledning... 3 2 Andøya... 3 2.1 Generell informasjon... 3 2.1.1 Farvann... 3 2.1.2 Tidevann... 3 2.1.3 Aktuelt utstyr...
DetaljerFAKTA. Alkefuglene vårt motstykke til pingvinene ALKEFUGLENE er en klart definert gruppe sjøfugler. Alkefuglenes «røtter» granskes
11/1995 13-06-95 08:58 Side 1 (Svart plate) -ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen har ca. 210
Detaljer«Hvem går på fire ben om. morgenen, på to om dagen og på tre. om kvelden?»
«Hvem går på fire ben om morgenen, på to om dagen og på tre om kvelden?» Livsløpet til et menneske, er tiden fra ei eggcelle og ei sædcelle smelter sammen og til mennesket dør. Inne i kroppen har kvinnene
DetaljerMakrell i Norskehavet
Makrell i Norskehavet Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/nmiljotilstanden-i-nfiskebestander/makrell-i-nmakrell-i-n Side 1 / 5 Makrell i Norskehavet Publisert 21.04.2015 av
DetaljerOvervåking av takhekkende måker i Stavangerregionen
Ecofact rapport 41 Overvåking av takhekkende måker i Stavangerregionen Rapport fra 2010-sesongen Bjarne Oddane og Roy Mangersnes www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-039-0 Overvåking av takhekkende
DetaljerSjøfuglsituasjonen i Vest-Agder. v/ Morten Helberg og Thomas Bentsen, NOF Vest-Agder
Sjøfuglsituasjonen i Vest-Agder v/ Morten Helberg og Thomas Bentsen, NOF Vest-Agder I løpet av disse 30 minuttene skal vi lære mere om; -Hva karakteriserer sjøfuglbestandene i Vest-Agder i forhold til
DetaljerA Overvåking av kongeørn i intensivområder
A Overvåking av kongeørn i intensivområder Versjon 25.03.2013 Prioriterte registreringsperioder i intensivområdene Februar-April Status i territorier/reir 20. juni 31. juli Reirkontroll 1. august 15. september
DetaljerHvor allsidig er bardehvalenes kosthold?
16 Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold? Mette Skern-Mauritzen Bardehvaler er store og tallrike og viktige predatorer i Barentshavet. Hvor beiter de, hva beiter de på og hva gjør de når bestander av
DetaljerFUGLER PÅ FLØYEN. En guide til fuglefôringsstedene på Fløyen
FUGLER PÅ FLØYEN En guide til fuglefôringsstedene på Fløyen 2 1 3 Opplev fuglelivet på Fløyen Rundt omkring på Fløyen, i nærheten av grindverksbygg og gapahuker (se kart), henger det fuglefôrere hvor fugler
DetaljerNytt klima for sjøfugl?
På bare et par tiår har perspektivene for klimaets utvikling spredt en ny, men helt grunnleggende frykt. Da tenker vi ikke på frykten for at klodens mest avanserte samfunn ugjenkallelig ødelegger det naturgitte
DetaljerKarin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal. leseserie Bokmål. DøDen i Døra. Norsk for barnetrinnet
Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal leseserie Bokmål DøDen i Døra Norsk for barnetrinnet 15978_Dodenidora_BM.indd 1 05-12-07 10:45:52 Fuglen hans er død. Kim løper over jordet og griner. Tolv
DetaljerStørre enn en gås, med kritthvit
Havsuler flyr mot strømmen Rob Barrett Mens lunden sliter og fuglefjellene tømmes for flere arter, øker bestanden av havsuler i Norge. Havsula begynte å hekke i Nord-Norge i 1961 og bestanden er i stadig
DetaljerBESTAND, AREALBRUK OG HABITATBRUK HOS HUBRO PÅ HØG-JÆREN/DALANE, ROGALAND Kortversjon August 2013
BESTAND, AREALBRUK OG HABITATBRUK HOS HUBRO PÅ HØG-JÆREN/DALANE, ROGALAND Kortversjon August 2013 Innledning Dette er en kortfattet framstilling av den vitenskapelige rapporten Ecofact rapport 153, Hubro
DetaljerSjøfuglregistreringer langs kysten av Buskerud 2017
Sjøfuglregistreringer langs kysten av Buskerud 217 Norsk Ornitologisk Forening Avdeling Buskerud Fra fiskemåkekolonien på Mølen. Foto: Tonny Andersen Tonny Andersen, Morten Bergan og Geir S. Andersen Sammendrag
DetaljerKlappmyss i Norskehavet
Klappmyss i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Klappmyss i Norskehavet Publisert 18.01.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) I dag er det rundt 80 000 klappmyss
DetaljerDet står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 14. kapittel:
Preken 18. nov 2012 25. s i treenighet i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Mange av oss kjenner historien om da Jesus var ute i ødemarken med godt over fem tusen mennesker, og klarte å mette alle
DetaljerNasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk
Nasjonale prøver Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve Nynorsk Lundefuglnettene av ruce McMillan Kvart år får den islandske øya Heimaøy besøk av svartkvite fuglar med oransjefarga nebb som kjem for
DetaljerHANS OG GRETE. Dramatisert av Merete M. Stuedal og Lisa Smith Walaas. Musikk av Lisa Smith Walaas
HANS OG GRETE Dramatisert av Merete M. Stuedal og Lisa Smith Walaas Musikk av Lisa Smith Walaas ROLLER Storesøster Storebror Hans Hans 2 Grete Grete 2 Heksa Urd And A And Reas And Ikken And Ers Ravner
DetaljerRapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2013. Bestandsstørrelse og hekkesuksess.
Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2013. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Oppdragsgiver: Statens Naturoppsyn Kristiansand (SNO) Gjennomført av: Norsk Ornitologisk
DetaljerSjøfuglregistreringer langs kysten av Buskerud 2007
Sjøfuglregistreringer langs kysten av Buskerud 27 Norsk Ornitologisk Forening Avdeling Buskerud Frådende hav ved Mølen. Foto: Tonny Andersen Tonny Andersen, Erland T. Tollefsen og Håkon Bergø Forord Siden
DetaljerHistorien om universets tilblivelse
Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var
DetaljerLaila Brenden, Liv Anne Slagsvold Vedum og Trond Vidar Vedum. Den store boken om. norsk natur
Laila Brenden, Liv Anne Slagsvold Vedum og Trond Vidar Vedum Den store boken om norsk natur For lenge, lenge siden Tenk deg en dag for 30 000 år siden. En stor flokk med dyr beiter rolig på en fjellslette.
DetaljerEn tilstandsrapport for SEAPOP pr Tycho Anker-Nilssen
En tilstandsrapport for SEAPOP pr 2017 Tycho Anker-Nilssen SEAPOP Seminar, Scandic Ørnen, Bergen, 27.-28. april 2017 SEAPOPs sjette seminar 1 Asker 2007 2 Sola 2009 3 Tromsø 2011 4 Trondheim 2013 5 Asker
DetaljerSjøfugl i Norge 2009 Resultater fra programmet
Sjøfugl i Norge 2009 Resultater fra programmet Hekkesesongen 2009 Etter en av de dårligste hekkesesongene på mange år i 2008, ble det registrert en viss bedring i situasjonen i 2009. Hovedkonklusjonen
DetaljerLodde (Mallotus villosus) Capelin Lodde Smaelt Capelan Atlantique Capelán
Lodde (Mallotus villosus) Capelin Lodde Smaelt Capelan Atlantique Capelán ØKOLOGI Lodde er en liten laksefisk som lever i polare strøk i Nord Atlanterhavet. Den finnes i store stimer også i Stillehavet
DetaljerMiljørisikoanalyse. Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet
Miljørisikoanalyse Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet Innledning ved Olje- og energidepartementet Kunnskapsinnhenting om virkninger
DetaljerHva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge?
Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Langs Nord-Norges lange kyst munner det ut mer enn 400 vassdrag som har en slik størrelse at fisk kan vandre opp i dem for å overvintre eller gyte. Etter siste
DetaljerMiljøverdi og sjøfugl
NINA Miljøverdi og sjøfugl Metodebeskrivelse Geir Helge Systad 19.okt.2011 Innhold 1. Miljøverdi og sjøfugl... 2 Datagrunnlag... 2 Kystnære datasett... 2 Datasett Åpent hav... 5 2. Kvalitetsrutiner...
DetaljerKilometervis med kjørespor etter Nussir i Kvalsund
NRK Sápmi En beltevogn på vei ut fra prøveboringsområde ved Nussir-fjellet. Foto: Bente Bjercke Kilometervis med kjørespor etter Nussir i Kvalsund Mens Fiettar-reinen samles ved Áisaroaivi, prøveborer
DetaljerKan du fargelegge dinosaurene?
Kan du fargelegge dinosaurene? Klarer du å svare på disse spørsmålene, etter å ha lest «Lær om dinosaurer»? Hva betyr ordet «dinosaur»? Hvor store kunne dinosaurer være? Hvor har det blitt funnet flest
Detaljer61.1 Beskrivelse Bildet under viser hvordan modellen tar seg ut slik den står i utstillingen. Figur 61.1 Luftkanon
61 BALL I LUFTEN (Rev 2.0, 08.04.99) 61.1 Beskrivelse Bildet under viser hvordan modellen tar seg ut slik den står i utstillingen. Figur 61.1 Luftkanon En kraftig skytes ut av et tykt rør. Ved hjelp av
DetaljerSjøfugl i Norge 2014 Resultater fra programmet
Sjøfugl i Norge 2014 Resultater fra programmet Hekkesesongen 2014 Hekkesesongen 2014 var meget variert med store forskjeller i både bestandsendringer og hekkesuksess mellom arter og regioner. Dette gjaldt
DetaljerVeiviseren. Sammendrag, Veiviseren
Sammendrag, Veiviseren Webmaster ( 10.09.04 16:34 ) Ungdomsskole -> Norsk -> Filmreferat -> 10. klasse Målform: Bokmål Karakter: 6 Veiviseren Filmens navn: Ofelas/Veiviseren Utgivelsesår : 1987 Produksjonsland:
DetaljerSjøfuglteljingar i Sogn og Fjordane i 2007. Hekkefuglteljingar i sjøfuglreservata
Sjøfuglteljingar i Sogn og Fjordane i 2007 Hekkefuglteljingar i sjøfuglreservata Rapport nr. - nr. 5-2007 FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE Fylkesmannen er Regjeringa og staten sin fremste representant i
DetaljerSjøfuglregistreringer langs kysten av Buskerud 2009
Sjøfuglregistreringer langs kysten av Buskerud 29 Norsk Ornitologisk Forening Avdeling Buskerud Rugende ærfugl på Ramvikholmen 29. Foto: Tonny Andersen Tonny Andersen, Erland T. Tollefsen og Håkon Bergø
DetaljerBenedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå
Benedicte Meyer Kroneberg Hvis noen ser meg nå I Etter treningen står de og grer håret og speiler seg i hvert sitt speil, grer med høyre hånd begge to, i takt som de pleier. Det er en lek. Hvis noen kommer
DetaljerHubro. - nattens kjempe er truet -
Hubro - nattens kjempe er truet - Få opplevelser frembringer villmarksfølelsen på samme måte som hubroens trolske rop, rungende over skogen en stille vårkveld. Skulle du i tillegg være heldig å få se denne
DetaljerOvervåking av takhekkende måker i Stavangerregionen
Ecofact rapport 125 Overvåking av takhekkende måker i Stavangerregionen Rapport fra 2011-sesongen Bjarne Oddane og Roy Mangersnes www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-123-6 Overvåking av takhekkende
DetaljerRapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2012. Bestandsstørrelse og hekkesuksess.
Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2012. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Oppdragsgiver: Statens Naturoppsyn Kristiansand (SNO) Gjennomført av: Norsk Ornitologisk
DetaljerNOF avd. Vest-Agder`s sjøfuglhistorie:
NOF avd. Vest-Agder`s sjøfuglhistorie: -Registreringer i forkant av verneplan for sjøfuglreservater. (1973-78) -Oppsyn i enkelte reservater 198-1995 og alle reservater (utenom Søgne) kommune 1996-23. Biologiske
DetaljerSjøfuglregistreringer langs kysten av Buskerud 2011
Sjøfuglregistreringer langs kysten av Buskerud 211 Norsk Ornitologisk Forening Avdeling Buskerud Fra fiskemåkekolonien på Mølen 211. Foto: Tonny Andersen Tonny Andersen, Erland T. Tollefsen og Håkon Bergø
DetaljerTerna måkenes elegante kusine
Årets Fugl 2006: Terna måkenes elegante kusine Terna er en kjent og kjær fugl for småbåteiere, sportsfiskere og andre som ferdes langs kysten. Den er lett å kjenne igjen på sitt dolkeformede røde nebb,
DetaljerSjøfugl. Konsekvensutredning for havområdene ved Jan Mayen Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet
Sjøfugl Konsekvensutredning for havområdene ved Jan Mayen Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet KU-område Grense norsk sokkel Spesielle ordninger jf. St. meld. 37 Samarbeidsområde (Norge
DetaljerHvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?
Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk
DetaljerDet står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel
Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier
Detaljer4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer
Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon
DetaljerB Landsdekkende kartlegging (ekstensiv overvåking)
B Landsdekkende kartlegging (ekstensiv overvåking) Versjon 03.02.2014 Bakgrunn Overvåkingen av kongeørn i det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt er organisert i to hoveddeler. For det første er
DetaljerMaria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.
Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene
Detaljer