Lundens populasjonsøkologi på Røst

Transkript

1 79 Lundens populasjonsøkologi på Røst Fremdriftsrapport november 2004 Tycho Anker-Nilssen Tomas Aarvak LAGSPILL ENTUSIASME INTEGRITET KVALITET NINA Tungasletta Trondheim Telefon Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger

2 Forsidebildet: Øyet til en fullvoksen lunde. De grå hornplatene er ornamenter som felles etter hekkesesongen. (Foto T. Aarvak, 2004) Innledning Prosjektet Lundens populasjonsøkologi på Røst er et langsiktig overvåkningsprosjekt som søker å forklare hvilke faktorer som styrer populasjonsdynamikken (reproduksjon og overlevelse) til lundebestanden på Røst, og hvordan disse prosessene endres over tid. Resultatene dokumenteres løpende ved årlige rapporter (senest Anker-Nilssen & Aarvak 2004) og gjennom ulike internasjonale publikasjoner. Årsrapportene utdyper også prosjektets hovedmålsetninger og de faglige problemstillinger, metodiske løsninger og analysetekniske strategier som til enhver tid har størst fokus. Årsrapporten for 2004 ferdigstilles våren Feltarbeidet i 2004 ble gjennomført uten avvik fra planen, takket være økonomisk støtte fra prosjektets tradisjonelle bidragsytere: Direktoratet for naturforvaltning, Norsk Hydro, BP Norge og Statoil. Alle regulære dataserier ble videreført med samme metodikk og innsats som i foregående år (se f.eks. figur 1). Dataene blir tilført prosjektets elektroniske databaser i løpet av høsten 2004, men noen foreløpige resultater er skissert i denne fremdriftsrapporten. Figur 1 Spesialkonstruerte fuglenett (mistnett) har i alle år vært blant de viktigste hjelpemidlene for lundeprosjektet. Fangsten kombinerer innsamling av næringsprøver med merking og måling av voksne fugler for overvåking av deres overlevelse og kondisjon. På bildet er briten Dave Showler i ferd med å åpne et av lundenettene i hyttura på Hernyken. (Foto T. Aarvak, 2004) 2

3 Figur 2 En av årets lundeunger fotografert på vei til sjøen natt til 10. august. I motsetning til de fleste ungene som fløy rett til havs, hadde denne ungen relativt mye igjen av reirtidens kraftige dundrakt. Vekten var likevel helt upåklagelig. (Foto T. Aarvak, 2004) Hekkesesongens forløp i 2004 Hekkesesongen 2004 forløp ganske uvanlig for lundene på Røst. Det er alltid en viss andel av de etablerte hekkefuglene som unnlater å hekke selv om de frekventerer reirgangen regelmessig i perioden før egglegging. I år var det imidlertid uvanlig mange av de tilstedeværende fuglene som ikke la egg. Takseringen av trafikkerte reirganger i første halvdel av mai dokumenterte en bestandsøkning på 5.2 % fra 2003, men antall påviste egg i reirene hvor vi måler lundenes reproduksjon var omkring 25 % lavere i 2004 enn året før. Som normalt klekte de fleste eggene i siste uke av juni. I motsetning til året før var tilgangen på næring jevnt god gjennom det meste av ungeperioden og ungenes vekst fulgte den typiske kurven for gode sesonger. I den viktigste vekstperioden frem til midten av juli la de på seg omkring gram per dag, deretter avtok veksten naturlig etter hvert som de fleste ungene nådde maksimumsvekt i slutten av juli. Tidlig i august tapte de fleste ungene 0-5 gram per dag, slik som normalt for livskraftige lundeunger de siste dagene før reirforlating. De første ungene fløy ut like før månedsskiftet juli/august, og mindre enn 10 % var enda tilstede og i live da feltarbeidet ble avsluttet den 14/8. Utflygingssuksessen, dvs. hvor stor andel av ungene som overlevde reirtiden, er beregnet til 88 % (57 av 65 unger). Dermed er fire av bestandens seks siste hekkesesonger vellykkede, i skarp kontrast til de foregående seks. Ungenes gode kondisjon samt gode forhold med tørt vær og moderat vind gjennom hele utflygingsperioden, medførte at uvanlig få unger (n=69) lot seg kontrollere på vei til sjøen (figur 2). Den gode ungeveksten skyldtes først og fremst god og vedvarende tilgang på sild. Av de i alt 1474 byttedyrene vi samlet inn i perioden 20/6-3/8 var 1300 (88 %) 0-gruppe sild, dvs. sild klekket samme år. Regnet i vektandel utgjorde sild 70.5 % av ungenes diett, etterfulgt av 16.4 % hyse, 8.0 % havsil og 4.4 % sei (figur 3). Innslaget av andre byttedyr (0.7 %) var helt ubetydelig og omfattet kun 8 fisk. I bare én av de ni femdagersperiodene med data var andelen sild mindre enn 50 %. Det var midt i juli da hyse (51.7 %) var marginalt viktigere enn sild (47.3 %). Typisk var innslaget av sei og havsil størst tidlig i ungeperioden, mens hyse var det nest viktigste byttedyret i siste halvdel av sesongen. Gjennom hele ungeperioden var lundenes tilstedeværelse i kolonien rekordartet god. Antallet sank gradvis utover i august, men dette var kun en naturlig effekt av at foreldrene som regel slutter å frekventere kolonien når ungen har forlatt reiret. 3

4 15-19/ /6 5-9/ / /7 4-8/ /8 Andel av diett (% av ferskvekt) Proportion of diet (% of fresh mass) Sild - Herring Havsil - Lesser sandeel Sei - Saithe Hyse - Haddock Hvitting - Whiting Torsk - Cod Femdagersperiode - Five-day period Figur 3 Lundeungenes diett (% av ferskvekt) på Hernyken i 2004 fordelt på femdagersperioder. Samlet vekt (g) av byttedyrene som ble undersøkt i hver periode er angitt over søylene (totalt 2235 g). Individstørrelsen til de viktigste byttedyrartene var også god (figur 4). Sildas gjennomsnittlige kroppslengde den 1/7 var 59.9 mm. Denne indeksen, som er beregnet ved vektet regresjon og produsert årlig siden 1980, har bare vært høyere i 2002 (62.4 mm). Som den beste og tidligste biologiske indikatoren for sildas årsklassestyrke vitnet dette om god rekruttering av ungsild til oppvekstområdene i Barentshavet. Dette ble senere bekreftet av målingene til Havforskningsinstituttet i august-september. Sildas lengdeøkning utover sommeren var likevel mindre entydig enn vanlig, særlig i siste halvdel av ungeperioden da lundene tydelig beitet på flere størrelsesgrupper samtidig. Hyse og hvitting var noe større enn normalt, mens størrelsen til sei lå like oppunder snittet for alle år. Figur 4 Helt ferske, blanke sildeyngel (t.v.) og stor havsil er typiske tegn på gode næringsforhold. Disse to porsjonene ble innsamlet 29. juni At de voksne lundene tilbrakte mye tid i kolonien vitnet også om kort vei til matfatet. (Foto T. Anker-Nilssen) 4

5 Bestandsutvikling og overlevelse For andre gang siden takseringene startet i 1979 har lundebestanden på Røst hatt en klar bestandsøkning to år på rad. Første gang var i 1989 og Bestandsøkningen på 6.1 % i 2003 ble etterfulgt av en ytterligere oppgang på 5.1 % i Selv om bestanden dermed var 14.9 % større enn bunnoteringen fra 2002, tilsvarer oppgangen bare tre prosentpoeng av bestandsstørrelsen i Bestandsestimatet for Røst i 2004 endte på trafikkerte reirganger, tilsvarende 29.7 % av bestandsstørrelsen 25 år tidligere. Lunden begynner sjelden å hekke før den er minst fem år gammel. Betydelig rekruttering som følge av den gode ungeproduksjonen i årene kan således ikke forventes før i I perioden var produksjonen av livskraftige unger bare betydelig i Bestandsveksten i skyldes derfor høyst sannsynlig rekruttering av fugler fra denne årgangen, selv om den i en viss grad vil være påvirket av variasjon i hvor stor andel av de etablerte fuglene som går til hekking hvert år. Resultatene fra 2004, der uvanlig mange av de tilstedeværende fuglene unnlot å legge egg, tyder likevel på at taksering av trafikkerte reirganger er en robust metode for å måle bestandsstørrelsen. Når tellingene foretas så tidlig som i eggleggingsperioden synes de i liten grad å være påvirket av fuglenes hekkevillighet. Med tilfang av dataene fra 2004 kunne hekkefuglenes overlevelse fra 2002 til 2003 beregnes til 89.6 %. Dette er svært nær et estimat for den gjennomsnittlige overlevelsen for alle år (89.8 %) beregnet i modellen der overlevelsen er fiksert mens gjenfangstraten varierer mellom år. Disse estimatene må vurderes med et visst forbehold. Mer avanserte analyser (Harris et al. i manus, Anker-Nilssen & Grosbois under utarb.) viser at sannsynligheten for å se igjen et individ til en viss grad varierer med hvor lenge det er siden individet sist ble sett. Når det korrigeres for dette i modellene, blir estimatet for gjennomsnittlig overlevelse 93.5 % for perioden (Harris et al. in manus.). Selv om dette ikke inkluderer den uventet dårlige overlevelsen i (Anker-Nilssen et al. 2003), er estimatet likevel omkring tre prosentpoeng høyere enn det som fremkommer uten korreksjon. En mer inngående analyse av dette datasettet pågår (Anker-Nilssen & Grobois in prep.). Figur 5 En ung lunde fotografert på sjøen like utenfor kolonien 9. juli Nebbets form og furer tyder på at den var en av ungene fra rekordåret En høy andel unge fugler i kolonien vitner om at det er mer rekruttering i vente for hekkebestanden på Røst. (Foto T. Anker-Nilssen) 5

6 Selv om rekrutteringen av fugler fra 1999-årgangen sannsynligvis har nådd høydepunktet, gir den gode ungeproduksjonen de siste fire årene (gjennomsnittlig 74 % utflygingssuksess) et realistisk håp om fortsatt bestandsvekst de neste fem årene. Både i 2003 og 2004 var en usedvanlig høy andel av lundene som ble innfanget for ringmerking unge fugler (figur 5). Dette antyder at overlevelsen til unger fra årgangene 2001 og 2002 har vært rimelig god de første 2-3 leveårene. Dersom % av ungene som forlater kolonien overlever til hekkemoden alder, og det hvert år er % av hekkefuglene som lykkes i å klekke ut et egg, vil det reelle antall rekrutter produsert årlig per par i være 0.14 (0.25x0.75x0.74). For at bestanden skal kunne vokse i den viktigste rekrutteringsperioden for disse fuglene ( ), må følgelig den årlige overlevelsen for etablerte hekkefugler gjennomgående være høyere enn 0.86 (86 %), dvs. frafallet må være mindre enn 14 % pr år. Sett i sammenheng med overlevelsesbetraktningene i forrige avsnitt kan dette enkle regnestykket altså indikere en potensiell bestandsvekst på omkring 7 % årlig dersom overlevelsen holder seg uendret på omkring 93 %. Disse betraktningene bygger imidlertid på en rekke usikre forutsetninger, samt at en utelukker betydelig grad av emigrasjon og immigrasjon (slik det fremdeles er rimelig å gjøre for denne bestanden). Internasjonal publisering Dataene fra prosjektet anvendes i en rekke vitenskapelige analyser som publiseres i eller er tiltenkt internasjonale fagtidsskrifter og bokkapitler. De viktigste analysene er angitt som referanser i litteraturlisten. Flere av arbeidene belyser effekter av klimavariasjon på ulike økologiske mekanismer i den næringskjeden lundene står på toppen av, med de konsekvenser dette har for artens livshistorie og populasjonsdynamikk. Denne publiseringsvirksomheten er i liten grad en integrert del av lundeprosjektet, men muliggjøres gjennom mer eller mindre formalisert samarbeid med kolleger og andre prosjekter i og utenfor NINA. En betydelig del av aktivitetene er finansiert gjennom prosjektlederens interne tid til egenutvikling. Undersøkelser av andre arter Parallelt med lundeundersøkelsene overvåkes også bestandsutviklingen for en rekke andre sjøfuglarter på Røst: havhest, storskarv, toppskarv, ærfugl, krykkje, lomvi og alke. Disse takseringene foregår i regi av Det nasjonale overvåkningsprogrammet for sjøfugl som NINA har utført årlig siden 1988 på oppdrag fra DN. Feltarbeidet for det nasjonale overvåkningsprogrammet koordineres med lundeprosjektet på Røst til betydelig fordel for begge prosjektene. De endringene i kystøkosystemet som lunden eksponerer er blant annet med på å forklare bestandsutviklingen for de andre sjøfuglartene på Røst. Samtidig overvåker vi også enkelte andre parametere for et utvalg av disse bestandene, blant annet voksenoverlevelse for toppskarv, krykkje og teist, kullstørrelse hos toppskarv og storskarv, hekkesuksess hos krykkje og teist, og næringsvalg hos teist (f.eks. figur 5). Flere av disse dataseriene er godt egnet til å belyse betydningen av andre viktige byttedyr, bl.a. sei som på ulike stadier inngår i dietten til både lunde, teist og skarvene. De er dessuten en flying start på flere av de målsetningene som er nedfelt i SEAPOP-programmet, hvor Røst vil være en av nøkkellokalitetene med løpende overvåkning av utvalgte populasjonsparametere (overlevelse, reproduksjon og næringsvalg) for et økologisk representativt utvalg av artene i Norskehavets sjøfuglsamfunn. Dersom dette innfris, slik mye tyder på for området Lofoten-Barentshavet i første omgang, vil den årlige rapporteringen av resultater også omfatte en analyse av disse dataseriene i et mer helhetlig perspektiv. 6

7 Figur 6 Krykkje er en av artene som overvåkes for mer enn bestandsutvikling. Sent i ungeperioden hvert år blir antall store unger i overvåkingsfeltene opptalt som et mål for reproduksjon. Dette gjøres både for prøvefeltene i hovedkolonien på Vedøy og for parene som hekker i tre små kolonier eller på bygninger langs Kårøysundet. På Kårøya har vi også startet fargemerking av hekkefugler for å måle overlevelse. (Foto T. Anker-Nilssen, 1987) Litteratur Albertsen, J.Ø., Anker-Nilssen, T. & Bech, C. in revision. Food choice of breeding Atlantic puffins Fratercula arctica revealed by stable isotope analysis. Auk Anker-Nilssen, T. & Aarvak, T Lundens populasjonsøkologi på Røst. Status etter hekkesesongen NINA Oppdragsmelding 809: Anker-Nilssen, T., Aarvak, T. & Bangjord, G Mass mortality of Atlantic Puffins Fratercula arctica off Central Norway, spring 2002: causes and consequences. Atlantic Seabirds 5(2): Anker-Nilssen, T., Barrett, R.T. & Erikstad, K.E. in manuscript. Marine birds in the Norwegian and Barents Seas: ecological adaptations and trophic interactions. - 6th International Kongsvoll Symposium, Arctic Life: Conditions constraints and adaptations, August 2002, Kongsvoll, Norway. The Royal Norwegian Society of Sciences and Letters. Anker-Nilssen, T. & Lorentsen, S.-H Seabirds in the Norwegian Sea. - In Skjoldal, H.R., Sætre, R., Færnö, A., Misund, O.A. & Røttingen, I. (eds.). The Norwegian Sea Ecosystem. Tapir Academic Press, Trondheim, pp Anker-Nilssen, T., Aarvak, T. & Fauchald, P. in manuscript. Post-breeding movements of Atlantic puffins Fratercula arctica in North Norway explored by satellite telemetry, ring recoveries and distribution patterns. (Intended for J. Avian Biol.) Anker-Nilssen, T. & Grosbois, V. in prep. Factors affecting adult survival and recapture rates in male and female Atlantic puffins Fratercula arctica on Røst, N Norway. (Working title) Anker Nilssen, T. in prep. Seabirds as indicators of saithe Pollachius virens recruitment in the Norwegian Sea. (Working title) Barrett, R.T., Anker-Nilssen, T. & Lorentsen, S.-H. in manuscript. The status of seabirds breeding in mainland Norway. (Intended for Marine Ornithol. or Atlantic Seabirds) 7

8 Barrett, R.T., Chapdelaine, G., Anker-Nilssen, T., Mosbech, A., Montevecchi, W.A., Reid, J. & Veit, R.R. in manuscript. A comparison of seabird communities and prey consumption in the northwest and northeast North Atlantic. (Intended for ICES J. Mar. Sci.) Durant, J.M., Anker-Nilssen, T. & Stenseth, N.C Trophic interactions and climate change: the Atlantic puffin as an example. Proc. R. Soc. Lond. B 270: Durant, J.M., Stenseth, N.C., Anker-Nilssen, T., Harris, M.P., Thompson, P.M. & Wanless, S Marine birds and climate fluctuation in the North Atlantic. - In Stenseth, N.C., Ottersen, G., Hurrell, J.W. and Belgrano, A. (eds.). Marine Ecosystems and Climate Variation - the North Atlantic. Oxford Univ. Press, pp Durant, J.M., Anker-Nilssen, T. & Stenseth, N.C. submitted. Climate affects the Atlantic puffin through food-chain variation. Oecologia Durant, J.M., Anker-Nilssen, T., Hjermann, D.Ø. & Stenseth, N.C Regime shifts in the breeding of an Atlantic puffin population. Ecology Letters 7: Durant, J.M., Hjermann, D.Ø., Mysterud, A., Anker-Nilssen, T., Beaugrand, G., Coulson, T., Sterk, N. & Stenseth, N.C. in manuscript. Trophic interaction: matching the requirement for food with timing and abundance of food supply. Harris, M.P., Anker-Nilssen, T., Perrins, C.M., Erikstad, K.E., Shaw, D.N. & Grobois, V. in manuscript. The effect of wintering area and climate on the survival of adult Atlantic puffins Fratercula arctica in the eastern Atlantic. (To be submitted to Mar. Ecol. Progr. Ser.) Sætre, R., Toresen, R. & Anker-Nilssen, T Factors affecting the recruitment variability of the Norwegian spring-spawning herring (Clupea harengus L.). ICES J. Mar. Sci. 59: