Makrellmengde og sonetilhørighet i Norsk Økonomisk Sone (NØS)

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Makrellmengde og sonetilhørighet i Norsk Økonomisk Sone (NØS)"

Transkript

1 Makrellmengde og sonetilhørighet i Norsk Økonomisk Sone (NØS) Leif Nøttestad, Aril Slotte, Kjell R. Utne, Dankert W. Skagen og Svein A. Iversen Bakgrunn Norge ved Havforskningsinstituttet har hatt betydelig forskningsinnsats på nordøstatlantisk makrell over flere tiår (Iversen 2002; 2004). Kartlegging av mengde, utbredelse og vandring av makrell med akustikk (sonar og ekkolodd) og pelagisk tråling har blitt utført om sommeren (3. kvartal) og høsten (4. kvartal) i Norskehavet og Nordsjøen helt tilbake til 1985 (Iversen og Westgård 1986). Årlige forskningstokt i Norskehavet med fokus på makrell har vært utført nærmest årlig i perioden juni-august (Iversen 1991; Iversen og Holst 1998; Nøttestad et al. 2011; Utne et al. 2012). Enkelte år har det også vært utført makrellkartlegging med Lidar-teknologi (Tenningen et al. 2006). Makrellkartlegging og mengdeestimater med ekkolodd og pelagisk tråling har videre vært utført årlig i Nordsjøen i oktober-november i perioden (Slotte et al. 2007; Korneliussen 2010). Videre har det også vært utført årlige norske merketokt på makrell så langt tilbake som fra 1968 til estimering av biomasse, naturlig dødelighet og vandring (Tenningen et al. 2011). Norge har i tillegg vært med på de internasjonale makrelleggkartleggingene i Nordsjøen siden 1967 og på den vestlige makrellkomponenten siden 1995 (ICES 2010; 2011). De siste årene har det fra norsk side vært satset på å utvikle en ny metode for mengdemåling av makrell ved hjelp av standarisert pelagisk tråling og swept area analyser (Nøttestad og Jacobsen 2009; Sveinbjørnsson et al. 2010; Nøttestad et al. 2010; Nøttestad et al. 2011). Om sommeren er makrellen spredt utover et stort område i de øverste vannlag (0-50 m dyp), og er mer jevnt fordelt i mindre stimer og slør. Denne adferden og homogene fordelingen gjør det gunstig å kartlegge mengde makrell med systematisk pelagisk tråling i og nær overflaten. Dette er i kontrast til andre perioder i året hvor makrellen svømmer i større og tettere stimer og oppholder seg mye mer klumpvis som gjør det adskillig vanskeligere å skaffe seg gode og representative mengdeestimater av makrell som finnes i havet. Det som er viktig er at både trålrigging, utforming og selve utførelsen (hastighet, retning og dyp) av den pelagiske trålingen er mest mulig lik ned til minste detalj. Dette begynner å komme på plass, selv om det fremdeles er utfordringer knyttet til standarisering mellom kyststatene som deltar i de koordinerte toktene. Resultater Norge kan vise til sonetilhørighet over flere tiår tilbake til 1985 fra vitenskapelige undersøkelser på makrell i Norskehavet om sommeren (3. kvartal). Mengde makrell estimert i Norsk Økonomisk Sone (NØS) fra de ulike toktene har variert fra om lag tonn til over 2 mill. tonn for perioden (Tabell 1). Sonetilhørigheten i NØS ut fra de respektive toktene med fokus på makrell varierte mellom 22% og 90% med et gjennomsnitt på 55% sonetilhørighet for hele perioden Dekningsgraden i NØS i 3. kvartal har i 1

2 samme periode variert betydelig fra svært dårlig dekning i og 2008 til meget god i 2003, 2006 og 2010 (Figur 1; Tabell 1). Havforskningsinstituttet har også foretatt kvantitative makrellmålinger i Nordsjøen om høsten (4. kvartal) for perioden Mengde makrell estimert akustisk i NØS fra disse toktene har variert mellom tonn (Tabell 2 og 3). Sonetilhørigheten i NØS ut fra de respektive toktene og kurslinjene varierte mellom % med et gjennomsnitt på 86% for perioden (Tabell 3). Dekningsgraden i NØS i 4. kvartal varierte også mellom år fra brukbar til meget god (Figur 2; Tabell 2-3). Sesongmessige forandringer i kroppsvekt gjennom året for makrell som er mellom 3 og 7 år gamle er vist i Figur 3. Dersom en går ut fra at makrellen er ved Island fra midten av juni til midten av august, så legger den på seg ca. 20%, om makrellen er der helt fra mai så legger dem på seg ca. 30%. Men det som er ved Island er jo bare en andel av bestanden, så det kan realistisk sett dreie seg om 20% vektøkning av maksimalt 30% av makrellbestanden. Det foreligger publiserte resultater og kart over makrellfangster og fordeling i Norskehavet 3. kvartal for perioden (Utne et al. 2012), og dietten til makrellen om sommeren i Norskehavet sammenlignet med sild og kolmule er kvantifisert i Langøy et al. (2012). Tabeller og figurer Tabell 1. Oversikt over swept area estimater av total biomasse (tonn) for nordøstatlantisk makrell fra pelagisk tråling nær overflaten innenfor dekningsområdet. Tabellen viser også mengde makrell fanget i Norsk Økonomisk Sone (NØS) målt i tonn og sonetilhørighet målt i prosent. * indikerer at pelagisk tråling ikke har blitt foretatt nær overflaten under de respektive vitenskapelige toktene og dermed minimalisert mulighetene for å fange makrellen. År Total swept area biomasse (tonn) Total biomasse i NØS (tonn) Sonetilhørighet i NØS (%) * * * * *For disse årene ble det nesten ikke trålet etter makrell i overflaten 2

3 Tabell 2. Biomasse estimert fra akustiske survey (ekkolodd) med biologisk prøvetaking av makrell i Nordsjøen oktober-november År Gammelt totalestimat ('000 tonn) Revisjon Nytt Tabell 3. Sonefordeling av Nordøst Atlantisk makrell i Nordsjøen mellom Norge og EU i oktober-november (4. kvartal) for perioden År Norge (%) EU (%) * *Makrellsurvey kun i norsk sone 3

4 4

5 5

6 6

7 7

8 8

9 9

10 10

11 11

12 Figur 1 (17 kart for perioden ). Makrellfangster fra vitenskapelige undersøkelser i Norskehavet i juli-august (3. kvartal) fra 1995 til Fangstratene er symbolisert med grå sirkler av ulik størrelse som representerer ulike fangstrater (kg/nmi) for makrell fra den standariserte pelagiske trålingen nær overflaten. De respektive grensene mellom norsk økonomisk sone (NØS) og andre lands økonomiske soner er vist for hvert år. 12

13 Figur 2. Akustiske NASC (s a ) verdier (38 khz) for hver 5 nmi fra vitenskapelige undersøkelser i Nordsjøen i oktober-november (4. kvartal) fra Den respektive grensen mellom norsk økonomisk sone (NØS) og EU s økonomiske sone er vist for hvert år. 13

14 Seasonal changes in body weight of 3-7 year old Mackerel - IMR data from (n=58110) Age: 3 Age: 4 Age: 5 Age: 6 Age: 7 Weight (g) Month Figur 3. Sesongmessige forandringer i kroppsvekt gjennom året for makrell som er mellom 3 og 7 år gamle. Hele individer fra Havforskningsinstituttet sin database fra er benyttet for utregning av disse endringene i kroppsvekt gjennom året. Referanser ICES Report of the Working Group on Widely Distributed Stocks (WGWIDE), 28 August - 3 September 2010, Vigo, Spain. ICES CM 2010/ACOM:15: 612 pp. ICES Report of the Working Group on Widely Distributed Stocks (WGWIDE), August 2011, ICES Headquarters, Copenhagen, Denmark. ICES CM 2011/ACOM: pp. Iversen, S.A Makrellens fordeling og vandringsmønster i norske farvann høsten Havforskningsinstituttet 2:10 p. Appendix 1-7. Iversen, S.A Changes in the perception of the migration of North East Atlantic mackerel during the last 100 years. ICES Marine Science Symposia, 215: Iversen, S.A Mackerel and horse mackerel. In H.R. Skjoldal et al (eds) The Norwegian Sea Ecosystem. Tapir Academic Press, Trondheim, Norway pp Iversen, S.A. and Westgård T The size and distribution of the 1984-yearclass of mackerel in the Skagerrak and the North Sea the autumn Working document for the ICES mackerel working group February p. Iversen, S.A. and Holst J.C Distribution of mackerel in the Norwegian Sea during summer, Working Document for ICES WGHMSA, Copenhagen 28. September-7. October p. Korneliussen, R.J The acoustic identification of Atlantic mackerel. ICES journal of Marine Science 67:

15 Langøy H, Nøttestad L, Fernø A, Broms C, Skaret G.(2012). Overlap in distribution and diets of Atlantic mackerel (Scomber scombrus), Norwegian spring-spawning herring (Clupea harengus) and blue whiting (Micromesistius poutassou) in the Norwegian Sea during late summer. Marine Biology Research (in press). Nøttestad L. and J.A. Jacobsen Coordinated Norwegian-Faroese ecosystem survey with M/V Libas, M/V Eros, and M/V Finnur Fríði in the Norwegian Sea, 15 July 6 August Working Document to WGWIDE, ICES 2-8 Sept p. Nøttestad, L., Jacobsen, J.A., Sveinbjørnsson S. et al Cruise report from the coordinated ecosystem survey with M/V Libas and M/V Brennholm, M/V Finnur Fridi and R/V Arni Fridriksson in the Norwegian Sea and surrounding waters, 9 July 20 August Working document to Working Group on Widely Distributed Species (WGWIDE), Vigo, Spain 28. August 3. September p. Nøttestad, L. Oskarsson G.J., Jacobsen, J.A. et al Cruise report from the coordinated ecosystem survey (IESSNS) with M/V Libas, M/V Finnur Fridi and R/V Arni Frdriksson in the Norwegian Sea and surrounding waters 18. July 31 August Working document to working group on Northeast Atlantic Pelagic Ecosystem Surveys (WGNAPES) ICES HQ, Copenhagen 31 p. Slotte, A., Skagen, D. and Iversen S.A Size of mackerel in research vessel trawls and commercial purse-seine catches: implications fro acoustic estimation. ICES J. Mar. Sci. 64: Sveinbjørnsson, S. Nøttestad, L., Jacobsen J.A. et al Addendum to: WGWIDE 2010 WD. Cruise report from the coordinated ecosystem survey with M/V Libas and M/V Brennholm, M/V Finnur Fridi and R/V Arni Fridriksson in the Norwegian Sea and surrounding waters, 9 July- 20 August p. Tenningen, E. Churnside J.H., Slotte, A. and Wilson J.J Lidar target-strength measurements on Northeast Atlantic mackerel (Scomber scombrus). ICES Journal of Marine Science 63: Tenningen, M., Slotte, A. and Skagen D Abundance estimation of Northeast Atlantic mackerel based on tag recapture data A useful tool for stock assessment? Fisheries Research 107: Utne K.R., Huse G., Ottersen G., Holst J.C., Zabavnikov V., Jacobsen J.A., Nøttestad L Horizontal distribution and overlap of planktivorous fish in the Norwegian Sea during summer , related to water temperature. Marine Biology Research (in press). 15

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET INSTITUTE OF MARINE RESEARCH

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET INSTITUTE OF MARINE RESEARCH HAVFORSKNINGSINSTITUTTET INSTITUTE OF MARINE RESEARCH Fiskeri- og kystdepartementet Postboks 8118 Dep 0032 Oslo Deres ref: Vàrref: 2011/1671 Arkivnr. 823 Løpenr: 826/2012 Bergen 06.02.2012 MAKRELLUNDERS0KELSER

Detaljer

Status for de pelagiske bestandene

Status for de pelagiske bestandene Status for de pelagiske bestandene Samarbeid mellom fiskere og forskere Aril Slotte Forskningssjef Pelagisk Fisk Havforskningsinstituttet Norges Sildelagslag 14.mai 2014 1. Status for følgende bestander

Detaljer

Toktgjennomføring og datagrunnlag for bestandsberegninger av makrell

Toktgjennomføring og datagrunnlag for bestandsberegninger av makrell Toktgjennomføring og datagrunnlag for bestandsberegninger av makrell Leif Nøttestad Bestandsansvarlig Tokt og datagrunnlag som input til bestandsberegninger og kvoteråd for makrell Fangst data (fangststatistikk)

Detaljer

Makrellens grenseløse sprell - ekspanderende forskning midt i "makrellkrigen" Leif Nøttestad

Makrellens grenseløse sprell - ekspanderende forskning midt i makrellkrigen Leif Nøttestad Makrellens grenseløse sprell - ekspanderende forskning midt i "makrellkrigen" Leif Nøttestad Hovedrolleinnehaveren i Norskehavet og norskekysten anno 2012 Nordøstatlantisk makrell (Scomber scombrus) Mest

Detaljer

De pelagiske fiskebestandene: Dynamikken mellom dem, effekter av fiskeriene og samspillet mellom Norskehavet og Barentshavet

De pelagiske fiskebestandene: Dynamikken mellom dem, effekter av fiskeriene og samspillet mellom Norskehavet og Barentshavet De pelagiske fiskebestandene: Dynamikken mellom dem, effekter av fiskeriene og samspillet mellom Norskehavet og Barentshavet Leif Nøttestad Havforskningsinstituttet og Universitetet i Bergen Norskehavet

Detaljer

Bestandsstatus, forvaltning og økologi: norsk vårgytende sild og makrell. Leif Nøttestad Seniorforsker Havforskningsinstituttet

Bestandsstatus, forvaltning og økologi: norsk vårgytende sild og makrell. Leif Nøttestad Seniorforsker Havforskningsinstituttet Bestandsstatus, forvaltning og økologi: norsk vårgytende sild og makrell Leif Nøttestad Seniorforsker Havforskningsinstituttet Bestandsstatus, forvaltning og økologi nvg-sild Kvotenedgang for nvg-silda

Detaljer

Siste nytt fra makrellfronten Foreløpige resultater fra makrelløkosystemtoktet. sommeren 2016

Siste nytt fra makrellfronten Foreløpige resultater fra makrelløkosystemtoktet. sommeren 2016 Siste nytt fra makrellfronten Foreløpige resultater fra makrelløkosystemtoktet i Norskehavet sommeren 2016 Leif Nøttestad Bestandsansvarlig for nordøstatlantisk makrell Hovedformål Mengdemåle makrellbestanden

Detaljer

Siste nytt fra makrellforskningen ved Havforskningsinstituttet. Leif Nøttestad Bestandsansvarlig forsker

Siste nytt fra makrellforskningen ved Havforskningsinstituttet. Leif Nøttestad Bestandsansvarlig forsker Siste nytt fra makrellforskningen ved Havforskningsinstituttet Leif Nøttestad Bestandsansvarlig forsker Makrell-økosystemtokt 1.-31. juli 2016 Hovedmålsettinger Mengdemåling av makrell ved bruk av standarisert

Detaljer

Hvilke alternativer har vi hvis Norskehavets plankton er overbeitet av den pelagiske fisken med økt naturlig dødelighet hos som følge?

Hvilke alternativer har vi hvis Norskehavets plankton er overbeitet av den pelagiske fisken med økt naturlig dødelighet hos som følge? Hvilke alternativer har vi hvis Norskehavets plankton er overbeitet av den pelagiske fisken med økt naturlig dødelighet hos som følge? Jens Christian Holst Seniorforsker Pelagisk forskningsgruppe Havforskningsinstituttet

Detaljer

Hvordan påvirker varmere havområder de store fiskebestandene og våre fiskerier? Leif Nøttestad Seniorforsker

Hvordan påvirker varmere havområder de store fiskebestandene og våre fiskerier? Leif Nøttestad Seniorforsker Hvordan påvirker varmere havområder de store fiskebestandene og våre fiskerier? Leif Nøttestad Seniorforsker Eksport av sjømat fra Norge Eksport av sjømat i 2010: 53.8 milliarder kroner Norsk Økonomisk

Detaljer

Makrellforskning og makrellbestanden

Makrellforskning og makrellbestanden Makrellforskning og makrellbestanden Leif Nøttestad Seniorforsker og bestandsansvarlig Havforskningsinstituttet Årsmøte i Austevoll Fiskarlag 20. mai 2014 Makrellbestanden er den kommersielt mest verdifulle

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I Notat. Vurdering av bestandssituasjonen av Rognkjeks.

REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I Notat. Vurdering av bestandssituasjonen av Rognkjeks. REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I 2016 Notat Vurdering av bestandssituasjonen av Rognkjeks. Dette notatet er laget av forsker: Caroline Durif (caroline.durif@imr.no)

Detaljer

Bestandsstatus, forvaltning og økologi: norsk vårgytende sild, lodde og makrell. Leif Nøttestad Seniorforsker Havforskningsinstituttet

Bestandsstatus, forvaltning og økologi: norsk vårgytende sild, lodde og makrell. Leif Nøttestad Seniorforsker Havforskningsinstituttet Bestandsstatus, forvaltning og økologi: norsk vårgytende sild, lodde og makrell Leif Nøttestad Seniorforsker Havforskningsinstituttet Bestandsstatus og forvaltning av nvg sild Rådgivningen for 2014 Gytebestand

Detaljer

TOKTRAPPORT. Tokt nr: 2002-015 Fartøy: G.O.Sars Avgang: Bergen 15 oktober 2002 Ankomst: Bergen 3 november 2002. Akustisk mengdemåling av makrell

TOKTRAPPORT. Tokt nr: 2002-015 Fartøy: G.O.Sars Avgang: Bergen 15 oktober 2002 Ankomst: Bergen 3 november 2002. Akustisk mengdemåling av makrell TOKTRAPPORT Tokt nr: 2002-015 Fartøy: G.O.Sars Avgang: Bergen 15 oktober 2002 Ankomst: Bergen 3 november 2002 Formål: Akustisk mengdemåling av makrell Dekningsområde: Nordlige Nordsjøen Deltakere: Helga

Detaljer

Bestandsvurdering av norsk. Hva fokuserer vi på fremover? vårgytende sild. Aril Slotte. Pelagisk medlemsmøte Fiskebåt Gardemoen 10.

Bestandsvurdering av norsk. Hva fokuserer vi på fremover? vårgytende sild. Aril Slotte. Pelagisk medlemsmøte Fiskebåt Gardemoen 10. Bestandsvurdering av norsk vårgytende sild Hva fokuserer vi på fremover? Aril Slotte Pelagisk medlemsmøte Fiskebåt Gardemoen 10.juni 2015 Dagens situasjon på NVG-bestandsvurdering Nedskrivning viser usikkerhet

Detaljer

Kanskje er det makrell nok til alle?

Kanskje er det makrell nok til alle? Kanskje er det makrell nok til alle? Norskehavets økosystem - pelagiske bestander, energistrøm gjennom næringsnettet og klimavirkninger Svein Sundby, Bjarte Bogstad, Petter Fossum, Harald Gjøsæter, Svein

Detaljer

Makrell i Norskehavet

Makrell i Norskehavet Makrell i Norskehavet Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/nmiljotilstanden-i-nfiskebestander/makrell-i-nmakrell-i-n Side 1 / 5 Makrell i Norskehavet Publisert 21.04.2015 av

Detaljer

Striden om sild, makrel og kolmule i Nordatlanten

Striden om sild, makrel og kolmule i Nordatlanten Striden om sild, makrel og kolmule i Nordatlanten Hvad er kernen i striden om sild og makrel i Nordatlanten? Potentiele stridigheter de kommende år? Hvilke konsekvenser har samspillet mellem EU og Norge?

Detaljer

Spennende forskningsnytt om sild og makrell pluss eksotiske bilder og film fra ekspedisjon i Sørishavet

Spennende forskningsnytt om sild og makrell pluss eksotiske bilder og film fra ekspedisjon i Sørishavet Spennende forskningsnytt om sild og makrell pluss eksotiske bilder og film fra ekspedisjon i Sørishavet Leif Nøttestad seniorforsker Havforskningsinstituttet i Bergen Norsk Økonomisk Sone (NØS) Havlandet

Detaljer

Råd for tobisfiske i norsk sone i Tobistokt i Nordsjøen

Råd for tobisfiske i norsk sone i Tobistokt i Nordsjøen Råd for tobisfiske i norsk sone i Tobistokt i Nordsjøen April-mai Espen Johnsen M/S Eros. mai Havforskningsinstituttet - - Bakgrunn På tross av en vitenskaplig aksept for at det finnes separerte bestander

Detaljer

Effects of interactions between fish populations on ecosystem dynamics and fish recruitment in the Norwegian Sea

Effects of interactions between fish populations on ecosystem dynamics and fish recruitment in the Norwegian Sea Effects of interactions between fish populations on ecosystem dynamics and fish recruitment in the Norwegian Sea Kjell Rong Utne and Geir Huse Nordic Climate-Fish 16. August The great depths in the Norwegian

Detaljer

Fiskeressursene i våre farvann --- status, utvikling og utfordringer. Harald Loeng

Fiskeressursene i våre farvann --- status, utvikling og utfordringer. Harald Loeng Fiskeressursene i våre farvann --- status, utvikling og utfordringer Harald Loeng Litt om innholdet Tildelingsbrev og arbeidsmetode Hvordan endrer utbredelsen av fisk seg? Bestandsutvikling En del utfordringer

Detaljer

Bestands- og økosystemforskningen, med hovedfokus på nvg-sild, makrell og laks i Norskehavet. Leif Nøttestad Seniorforsker

Bestands- og økosystemforskningen, med hovedfokus på nvg-sild, makrell og laks i Norskehavet. Leif Nøttestad Seniorforsker Bestands- og økosystemforskningen, med hovedfokus på nvg-sild, makrell og laks i Norskehavet Leif Nøttestad Seniorforsker Norskehavet er et veldig produktivt marint økosystem Norskehavet Dypvannsbasseng

Detaljer

Kolmule i Norskehavet

Kolmule i Norskehavet Kolmule i Norskehavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/norskehavet/miljotilstanden-ifiskebestander/kolmule-ikolmule Side 1 / 5 Kolmule i Norskehavet Publisert 09.03.2016 av

Detaljer

Kolmule. Fangst (tusen tonn). Landings (thousand tonnes) of blue whiting by country.

Kolmule. Fangst (tusen tonn). Landings (thousand tonnes) of blue whiting by country. 2.2 Kolmule Gytebestandens størrelse er avtagende, og bestanden i Norskehavet ble sommeren 2000 målt til bare halvparten av bestandsstørrelsen året før. Ikke oppnådd enighet om internasjonale kvoteavtaler

Detaljer

RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN

RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN Nr. 12-2011 Status for vassild i Norge Okt 2011 www.imr.no Status for vassild i Norge og forvaltningsråd for fiske i 2012 Av Elvar H. Hallfredsson og Lise Heggebakken Innholdsfortegnelse

Detaljer

Kolmule i Barentshavet

Kolmule i Barentshavet Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 5 Kolmule i Barentshavet Publisert

Detaljer

Ø kosystemene Nordsjø en/skagerrak. 3.2 Makrell

Ø kosystemene Nordsjø en/skagerrak. 3.2 Makrell 3.2 Makrell Den nordøstatlantiske makrellbestanden består av tre gytekomponenter; sørlig, vestlig og nordsjømakrell. Vestlig og sørlig makrell er for tiden på et høyt nivå, mens nordsjømakrellen fortsatt

Detaljer

Utfordringer etter Brexit

Utfordringer etter Brexit Solstrandseminaret / 24. august 2017 Adm. dir. Audun Maråk Utfordringer etter Brexit Utfordringer - Brexit Norge ikke en del av skilsmisseoppgjøret, men likevel blir vi berørt UK fremtidige forhold til

Detaljer

Pelagisk forum. Bergen 3. Maj 2012. Hvorfor Færøyene gjør krav på større makrellkvote

Pelagisk forum. Bergen 3. Maj 2012. Hvorfor Færøyene gjør krav på større makrellkvote Pelagisk forum Bergen 3. Maj 2012 Hvorfor Færøyene gjør krav på større makrellkvote 1 Program Noen fakta om Færøyne Hvordan Færøyene ser på situasjonen Hvor mye makrell er i færøysk sone Hvordan påvirker

Detaljer

Kolmule i Barentshavet

Kolmule i Barentshavet Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 6 Kolmule i Barentshavet Publisert

Detaljer

Flerbestandsforvaltning Hva tenker vi i Norge om dette?

Flerbestandsforvaltning Hva tenker vi i Norge om dette? Flerbestandsforvaltning Hva tenker vi i Norge om dette? Geir Huse Sjømatdagene, Hell, 17-18 januar Samfunnsoppdrag: Havforskningsinstituttet skal utvikle det vitenskapelige grunnlaget for bærekraftig forvaltning

Detaljer

Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2016

Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2016 Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 6 Espen Johnsen (espen.johnsen@imr.no) Havforskningsinstituttet Råd I henhold til målsetningen i den norske forvaltningsmodellen av tobis tilrår

Detaljer

Makrell - Hvor stor er bestanden og hvilken innvirkning har den på økosystemet

Makrell - Hvor stor er bestanden og hvilken innvirkning har den på økosystemet Makrell - Hvor stor er bestanden og hvilken innvirkning har den på økosystemet Leif Nøttestad Seniorforsker og bestandsansvarlig Havforskningsinstituttet Makrellbestanden er den kommersielt mest verdifulle

Detaljer

Seismikk og fisk undersøkelser på tobis, sild, kolmule, torsk og hyse

Seismikk og fisk undersøkelser på tobis, sild, kolmule, torsk og hyse Seismikk og fisk undersøkelser på tobis, sild, kolmule, torsk og hyse 1 1992: Effects of seismic shooting on local abundance and catch rates of cod (Gadus morhua) and haddock (Melanogrammus aeglefinus)

Detaljer

3.1 Sild i Nordsjøen, Skagerrak/Kattegat og vest av 4 o V

3.1 Sild i Nordsjøen, Skagerrak/Kattegat og vest av 4 o V 3.1 Sild i Nordsjøen, Skagerrak/Kattegat og vest av 4 o V Bestanden av nordsjøsild er i svak vekst, men er fremdeles ikke i særlig god forfatning. Nordsjøen Fisket Tabell 3.1.1 viser fangst av sild i Nordsjøen

Detaljer

Bergen, Austevollshella, Toktet avsluttes på makrellfeltet vest for 4 W den , da fartøyet går i aktivt fiske.

Bergen, Austevollshella, Toktet avsluttes på makrellfeltet vest for 4 W den , da fartøyet går i aktivt fiske. FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT TOKTRAPPORT OG BETRAKTNINGER OM STØRRELSEN PA 1984-ARSKLASSEN AV NORDSJØMAKRELL. FARTØY: AVGANG: ANLØP: ANKOMST: OMRADE: FORMAL: PERSONELL:

Detaljer

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET PROS JEKTRAPPORT A ISSN 0071-5638 HAVFORSKNINGSINSTITUTTET MIUØ - RESSURS - HAVBRUK Nordnesgt. 50 Postboks 1870 5024 Bergen Tlf.: 5523 85 00 Faks: 55 23 853 1 Forslmingsstasjonen Austevoil Matre Flødevigen

Detaljer

Ressursforskningen ved Havforskningsinstituttet

Ressursforskningen ved Havforskningsinstituttet Ressursforskningen ved Havforskningsinstituttet Geir Huse Forskningsdirektør Årsmøte Pelagisk Forening, 21 april, Bergen Innhold Bestandsovervåkning Styrking av bestandsrådgivning Benchmark NVG sild Innhold

Detaljer

Sildetokt og bestandsestimering. Hva skjer i 2016?

Sildetokt og bestandsestimering. Hva skjer i 2016? Sildetokt og bestandsestimering Hva skjer i 2016? Aril Slotte Leder forskningsgruppe Pelagisk Fisk Dagens situasjon på NVG-bestandsvurdering Nedskrivning viser usikkerhet omkring bestandsutvikling Usikkerhet

Detaljer

Markedet for torsk i EU

Markedet for torsk i EU Markedet for torsk i EU v/ruth Kongsvik AqKva-konferansen 2007 Konsumutvikling og trender Tilførsel av fersk torsk til EU Fangstutvikling Oppdrett av torsk Eskportutvikling torsk Prisutvikling Konkurrerende

Detaljer

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET. Nr. - År

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET. Nr. - År PROSJEKTRAPPORT HAVFORSKNINGSINSTITUTTET INSTITUTE OF MARINE RESEARCH Distribusjon: HI-prosjektnr.: 10151 Oppdragsgiver(e): ISSN 0071-5638 Rådgivningsprogram Barentshavet Oppdragsgivers referanse: Nordnesgaten

Detaljer

Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2013

Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2013 Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2013 Espen Johnsen (espen.johnsen@imr.no), Havforskningsinstituttet Bakgrunn Etter en prøvefase i 2010 innførte Fiskeri- og kystdepartementet i

Detaljer

Klimaendringer og biologiske konsekvenser

Klimaendringer og biologiske konsekvenser II Klimaendringer og biologiske konsekvenser Klima, planktonproduksjon og vekst hos sild i Norskehavet Webjørn Melle og Jens Christian Holst Varmt klima i Nord-atlanteren viser sterk korrelasjon med høy

Detaljer

Økologisk historie i Nordsjøen og Skagerrak Workshop 27/ Svingninger i havmiljø og lavere trofiske nivåer Geir Ottersen, HI.

Økologisk historie i Nordsjøen og Skagerrak Workshop 27/ Svingninger i havmiljø og lavere trofiske nivåer Geir Ottersen, HI. Økologisk historie i Nordsjøen og Skagerrak Workshop 27/9-2012 Svingninger i havmiljø og lavere trofiske nivåer Geir Ottersen, HI. Jeg skal snakke om variasjon i Klima Fysisk havmiljø Planteplankton Dyreplankton

Detaljer

Klimaendringer: forflytning av stedegne arter og invasjon av nye arter i norske fiskeriområder

Klimaendringer: forflytning av stedegne arter og invasjon av nye arter i norske fiskeriområder Klimaendringer: forflytning av stedegne arter og invasjon av nye arter i norske fiskeriområder Svein Sundby Klimamarin, Trondheim, 7. desember 2017 Globale klimaendringer gir omfordeling av artene i verdenshavene

Detaljer

4w,dd G;*&... HAVFORS KNINGSINSTITUTTET MIWØ - RESSURS - HAVBRUK LODDA I BARENTSHAVET VINTEREN Harald GjØsæter

4w,dd G;*&... HAVFORS KNINGSINSTITUTTET MIWØ - RESSURS - HAVBRUK LODDA I BARENTSHAVET VINTEREN Harald GjØsæter HAVFORS KNINGSINSTITUTTET MIWØ - RESSURS - HAVBRUK Nordnesparken 2 Postboks 1870 5024 Bergen Tlf.: 55 23 85 00 Fax: 55 23 85 31 Forskningsstasjonen Austevoll Flødevigen Havbruksstasjon Havbruksstasjon

Detaljer

Havets ressurser og miljø Fisken og havet, særnummer

Havets ressurser og miljø Fisken og havet, særnummer Havets ressurser og miljø 2008 Fisken og havet, særnummer 1 2008 Fisken og havet, særnummer 1 2008 Havets ressurser og miljø 2008 Redaktører: Harald Gjøsæter Geir Huse Yvonne Robberstad Morten Skogen

Detaljer

Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2014

Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2014 Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2014 Espen Johnsen (espen.johnsen@imr.no), Havforskningsinstituttet Havforskningsinstituttet (HI) gir i dette dokumentet råd om hvilke områder som

Detaljer

KOLMULEUNDERSØKELSER NORDVEST AV DE BRITISKE ØYER I MAI 1975 OG MARS - APRIL 1976

KOLMULEUNDERSØKELSER NORDVEST AV DE BRITISKE ØYER I MAI 1975 OG MARS - APRIL 1976 KOLMULEUNDERSØKELSER NORDVEST AV DE BRITISKE ØYER I MAI 1975 OG MARS - APRIL 1976 @lue whiting investigations northwest of the British Isles in May 1975 and March - April 19763 STEIN HJALTI : JAKUPSSTOVU

Detaljer

RAPPORT FRA DET FELLES NORSK-RUSSISKE ØKOSYSTEMTOKTET I BARENTSHAVET

RAPPORT FRA DET FELLES NORSK-RUSSISKE ØKOSYSTEMTOKTET I BARENTSHAVET RAPPORT FRA DET FELLES NORSK-RUSSISKE ØKOSYSTEMTOKTET I BARENTSHAVET 31.08.2007 Av: Erik Olsen, Toktleder G.O. Sars Denne rapporten gir en gjennomgang av status og foreløpige resultater fra det felles

Detaljer

Lodde. Fangst (tusen tonn) i Barentshavet. Landings (thousand tonnes) of capelin from the Barents Sea.

Lodde. Fangst (tusen tonn) i Barentshavet. Landings (thousand tonnes) of capelin from the Barents Sea. 1.4 Lodde Loddebestanden i Barentshavet fortsatte å vokse fra 1999 til 2000. Totalbestanden er nå målt til 4.3 millioner tonn. Barentshavet Fisket Tabell 1.4.1 viser fangsten av lodde i Barentshavet fordelt

Detaljer

HI s strategi for forskning på pelagiske fiskebestander

HI s strategi for forskning på pelagiske fiskebestander HI s strategi for forskning på pelagiske fiskebestander Aril Slotte Forskningssjef Pelagisk Fisk Havforskningsinstitutttet (HI) Hovedmålsetninger Internasjonal utbredelse av bestander - HI bør ha en sentral

Detaljer

LODDEUNDERSØKELSER I BARENTSHAVET I JUNI - JULI 1978 [Capelin investigations in the Barents Sea in June-July 19781

LODDEUNDERSØKELSER I BARENTSHAVET I JUNI - JULI 1978 [Capelin investigations in the Barents Sea in June-July 19781 Fisken Hav,,1978(4):49-64, LODDEUNDERSØKELSER I BARENTSHAVET I JUNI - JULI 1978 [Capelin investigations in the Barents Sea in June-July 19781 ARE DOMMASNES Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt ABSTRACT

Detaljer

Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer. Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet

Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer. Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet Denne presentasjonen Kort om min bakgrunn Brisling Lokale

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I 2015. Notat. Vurdering av bestandssituasjonen av Rognkjeks.

REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I 2015. Notat. Vurdering av bestandssituasjonen av Rognkjeks. REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I 215 Notat Vurdering av bestandssituasjonen av Rognkjeks. Dette notatet er laget av forsker: Caroline Durif (caroline.durif@imr.no) Havforskningsinstituttet

Detaljer

r a p p o r t f r a H A V F O R S K N I N G e n Kvoteråd for vassildfiske i norsk sone i 2010 Elvar Hallfredsson, Alf Harbitz og Ole Thomas Albert

r a p p o r t f r a H A V F O R S K N I N G e n Kvoteråd for vassildfiske i norsk sone i 2010 Elvar Hallfredsson, Alf Harbitz og Ole Thomas Albert r a p p o r t f r a H A V F O R S K N I N G e n Nr. 4-2009 Kvoteråd for vassildfiske i norsk sone i 2010 Elvar Hallfredsson, Alf Harbitz og Ole Thomas Albert Nov 2009 www.imr.no Rapport Havforskningsinstituttet

Detaljer

TOKTRAPPORT. Rapport fra Havforskningsinstituttets tokt med autolinefartøyet FL Geir mai 2008 toktnummer

TOKTRAPPORT. Rapport fra Havforskningsinstituttets tokt med autolinefartøyet FL Geir mai 2008 toktnummer Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN 1503 6294/Nr.7 2008 TOKTRAPPORT Merking av voksen blåkveite (Reinhardtius hippoglossoides) med datalagringsmerker (DST Pitch & Roll) og spaghettimerker (T-bar

Detaljer

Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2012

Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2012 Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2012 Espen Johnsen (espen.johnsen@imr.no), Havforskningsinstituttet (HI) Havforskningsinstituttet (HI) gir i dette dokumentet råd om hvilke områder

Detaljer

Klimaendringenes effekter på havet. [tütäw _ÉxÇz

Klimaendringenes effekter på havet. [tütäw _ÉxÇz Klimaendringenes effekter på havet [tütäw _ÉxÇz Hva jeg skal snakke om Klimavariasjoner Litt om økosystemet Hvordan virker klimaet på økosystemet? Hvordan blir fremtiden? Havforsuring Havstrømmer i nord

Detaljer

Klimavariasjoner, klimaendringer og virkninger på fiskerienes naturgrunnlag

Klimavariasjoner, klimaendringer og virkninger på fiskerienes naturgrunnlag Klimavariasjoner, klimaendringer og virkninger på fiskerienes naturgrunnlag g Svein Sundby Representantskapsmøte i Fiskebåtredernes forbund Ålesund, 30. januar 2008 * Havklimautviklingen gjennom det 20.

Detaljer

Skremmes silda av forsvarets sonarer? Lise Doksæter Sivle, Post doc, Havforskningsinstituttet

Skremmes silda av forsvarets sonarer? Lise Doksæter Sivle, Post doc, Havforskningsinstituttet Skremmes silda av forsvarets sonarer? Lise Doksæter Sivle, Post doc, Havforskningsinstituttet Hvem hører sonar og seismikk? Seismikk Bakgrunn Nye fregatter (Nansen klassen) med kraftige, langtrekkende

Detaljer

Norsk - Russisk fiskeriforskningssamarbeid i Barentshavet. Maria Hammer og Alf Håkon Hoel

Norsk - Russisk fiskeriforskningssamarbeid i Barentshavet. Maria Hammer og Alf Håkon Hoel Norsk - Russisk fiskeriforskningssamarbeid i Barentshavet Maria Hammer og Alf Håkon Hoel Forvaltningsmessige bakgrunn Formelt forskningssamarbeid siden 1958, etter hvert innlemmet i en forvaltningsmessig

Detaljer

TOKTRAPPORT. F/F "Michael Sars" tokt nr:

TOKTRAPPORT. F/F Michael Sars tokt nr: TOKTRPPORT F/F "Michael Sars" tokt nr: 2002110 Periode: 22. august - 18. september 2002. Område: Formål: Nordlige Nordsjø mellom 62 N og N. Delta i det internasjonale bunntråltoktet for 3. kvartal (IBTSq3)

Detaljer

Norwegian Seafood Export Council EKSPORTUTVALGET FOR FISK

Norwegian Seafood Export Council EKSPORTUTVALGET FOR FISK Mar Mar Apr Apr Mai May Jun Jun Jul Jul Aug Aug Sept Sept Okt Oct Nov Nov Des Dec Norwegian Seafood Export Council Feb Feb EKSPORTUTVALGET FOR FISK Jan Jan Eksportutviklingen i Export trends for Norsk

Detaljer

Konkurransegrunnlag. Leie av to kombinerte trålere/ringnotfartøy, helst m/ senkekjøl til økosystemstudier i Norskehavet.

Konkurransegrunnlag. Leie av to kombinerte trålere/ringnotfartøy, helst m/ senkekjøl til økosystemstudier i Norskehavet. Konkurransegrunnlag Leie av to kombinerte trålere/ringnotfartøy, helst m/ senkekjøl til økosystemstudier i Norskehavet Tokt nr: 2007 831 Tilbudsfrist 2. februar 2007 Åpen anbudskonkurranse 1 Orientering

Detaljer

3.2 Makrell HAVETS RESSURSER

3.2 Makrell HAVETS RESSURSER Ø k o s y s t e m e n e N o r d s j ø e n / S k a g e r r a k 3.2 Makrell Vestlig og sørlig makrell er for tiden på det høyeste nivå vi har sett, mens nordsjømakrellen fortsatt er på historisk lavmål.

Detaljer

Status og utfordringer for havbruksnæringen slik Sjømat Norge ser det

Status og utfordringer for havbruksnæringen slik Sjømat Norge ser det Status og utfordringer for havbruksnæringen slik Sjømat Norge ser det Jon Arne Grøttum Direktør havbruk Det skal satses på havbruk, men 1 STATUS NORSK HAVRBRUK Ingen vekst, superprofitt og på vei inn i

Detaljer

Klimaendringer og fiskeri status og u3ordringar. Barents 2033 Kirkenes Bjarte Bogstad, HavforskingsinsBtuCet

Klimaendringer og fiskeri status og u3ordringar. Barents 2033 Kirkenes Bjarte Bogstad, HavforskingsinsBtuCet Klimaendringer og fiskeri status og u3ordringar Barents 2033 Kirkenes 6-7.12.2012 Bjarte Bogstad, HavforskingsinsBtuCet Konsekvensar av klimaendringar for fisk og fiskeri i Barentshavet Biologiske & polibske

Detaljer

Pelagisk Dugnad Pelagisk dugnad sett med vitenskapelige øyne

Pelagisk Dugnad Pelagisk dugnad sett med vitenskapelige øyne dugnad sett med vitenskapelige øyne Vitenskapelig rådgiver Jens Christian Holst Ecosystembased s visjon Bryte ned feile men inngrodde holdninger som at fiskerne vil bare fiske mer Jobbe for kulturendring

Detaljer

1.1 Norsk-arktisk torsk

1.1 Norsk-arktisk torsk 1.1 Norsk-arktisk torsk Bestanden er utenfor sikre biologiske grenser. I 22 er gytebestanden 27. tonn, mens totalbestanden er ca. 1.2 millioner tonn. Fisket Foreløpige oppgaver viser totale landinger av

Detaljer

Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen

Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen Leif Nøttestad Seniorforsker Fiskebestander og Økosystemer i Norskehavet og Nordsjøen

Detaljer

LODDEUNDERSØKELSER I BARENTSHAVET HØSTEN 1978 [Capelin investigations in the Barents Sea during autumn 19781

LODDEUNDERSØKELSER I BARENTSHAVET HØSTEN 1978 [Capelin investigations in the Barents Sea during autumn 19781 Fisken Hav,,E979(1): 17-30. LODDEUNDERSØKELSER I BARENTSHAVET HØSTEN 1978 [Capelin investigations in the Barents Sea during autumn 19781 ARE DOMMASNES, HARALD LOENG og TERJE MONSTAD Fiskeridirektoratets

Detaljer

MAREANO-data fra kartlegging til forvaltning

MAREANO-data fra kartlegging til forvaltning MAREANO-data fra kartlegging til forvaltning Erlend Moksness MAREANO brukerkonferanse Gardermoen 1 november 2014 www.mareano.no Målsetning Målsetningen med MAREANOprogrammet er å fremskaffe bedre kunnskap

Detaljer

LODDEUNDERSØKELSER I BARENTSHAVET I JUNI OG JULI 1977 [Capelin investigations in the Barents Sea in June and July 19771

LODDEUNDERSØKELSER I BARENTSHAVET I JUNI OG JULI 1977 [Capelin investigations in the Barents Sea in June and July 19771 Fisken Hav., 1978(2): 23-$Q, P- LODDEUNDERSØKELSER I BARENTSHAVET I JUNI OG JULI 1977 [Capelin investigations in the Barents Sea in June and July 19771 ARE DOMMASNES, TERJE MONSTAD og ODD NAKKEN Fiskeridirektoratets

Detaljer

Er forskningsmålene nådd innen delprogram D teknologi? Olav Rune Godø

Er forskningsmålene nådd innen delprogram D teknologi? Olav Rune Godø Er forskningsmålene nådd innen delprogram D teknologi? Olav Rune Godø Bakgrunn Metodikk gruppe under forskningrådet 1997-1998 https://nrcwg.imr.no En slags konsensus om kva som er viktig for marin ressurs

Detaljer

Økosyst em Norskehavet. Harald Loeng

Økosyst em Norskehavet. Harald Loeng Økosyst em Norskehavet Harald Loeng Hva jeg skal snakke om Bestandsoversikt Utfordringer i Norskehavet Bestandssituasjonen Oseanogr afi Var m t i øst og fr a normalt til kaldt i vest Temperaturutviklingen

Detaljer

Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold?

Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold? 16 Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold? Mette Skern-Mauritzen Bardehvaler er store og tallrike og viktige predatorer i Barentshavet. Hvor beiter de, hva beiter de på og hva gjør de når bestander av

Detaljer

Presisering: Det er rettet noen feil og satt inn noen hjelpetekster i forhold til det opprinnelige foredraget

Presisering: Det er rettet noen feil og satt inn noen hjelpetekster i forhold til det opprinnelige foredraget Presisering: Det er rettet noen feil og satt inn noen hjelpetekster i forhold til det opprinnelige foredraget Mot en økosystembasert forvaltning av havet Bilde Cecilie Broms Fra overfiske til underfiske.

Detaljer

1.4 Lodde. Loddebestanden i Barentshavet minket noe fra 2000 til Totalbestanden er nå målt til 3.6 millioner tonn.

1.4 Lodde. Loddebestanden i Barentshavet minket noe fra 2000 til Totalbestanden er nå målt til 3.6 millioner tonn. .4 Lodde Loddebestanden i Barentshavet minket noe fra 2000 til 200. Totalbestanden er nå målt til 3.6 millioner tonn. Barentshavet Fisket Tabell.4. viser fangsten av lodde i Barentshavet fordelt på nasjoner

Detaljer

Sak 19/2015. Orientering om fisket etter breiflabb

Sak 19/2015. Orientering om fisket etter breiflabb Sak 19/215 Orientering om fisket etter breiflabb 1. Sammendrag Den norske totalfangsten av breiflabb har etter 21 hatt en jevn, kraftig nedgang. I 214 var totalfangsten på ca. 2 3 tonn. Det er 4 tonn mindre

Detaljer

Bestandsutvikling av skater i norske farvann

Bestandsutvikling av skater i norske farvann Bestandsutvikling av skater i norske farvann Notat til Fiskeridirektoratet, 20/5 2017 Marlén Knutsen, Trude Hauge Thangstad, Guldborg Søvik og Ole Thomas Albert. Skateindekser basert på toktdata For å

Detaljer

72.75$33257Ã +$9)256.1,1*,167,7877(7Ã TOKTNR.: AVGANG: Bodø 07 juni ANKOMST: Tromsø 06 juli Barentshavet fra 17 Ø til 40 Ø.

72.75$33257Ã +$9)256.1,1*,167,7877(7Ã TOKTNR.: AVGANG: Bodø 07 juni ANKOMST: Tromsø 06 juli Barentshavet fra 17 Ø til 40 Ø. Ã Ã +$9)256.1,1*,167,7877(7Ã Ã 3HODJLVNÃ6HNVMRQÃ Ã 72.75$33257Ã FARTØY: TOKTNR.: 2002107 AVGANG: Bodø 07 juni 2002 ANKOMST: Tromsø 06 juli 2002 OMRÅDE: Barentshavet fra 17 Ø til Ø. 'HWÃEOHÃLNNHÃJMRUWÃXQGHUV

Detaljer

Sak 34/2014 ORIENTERING OM MAKRELLSTØRJE. 1 Sammendrag. 2 Historikk

Sak 34/2014 ORIENTERING OM MAKRELLSTØRJE. 1 Sammendrag. 2 Historikk Sak 34/2014 ORIENTERING OM MAKRELLSTØRJE 1 Sammendrag I 2014 gjennomførte Norge et forsøksfiske etter makrellstørje. Fartøyet som ble valgt ut til å delta i forsøksfisket fikk tildelt en kvote på 30 tonn

Detaljer

Vurdering av minstemål på sei og høstingspotensial

Vurdering av minstemål på sei og høstingspotensial 1 Vurdering av minstemål på sei og høstingspotensial Det vises til brev av 30.10.09 fra Fiskeri- og kystdepartementet der Havforskningsinstituttet bes om å vurdere minstemålene for sei i norske farvann

Detaljer

Klimavariasjoner i Norskehavet gjennom de siste tiårene

Klimavariasjoner i Norskehavet gjennom de siste tiårene Klimavariasjoner i Norskehavet gjennom de siste tiårene Kjell Arne Mork og Johan Blindheim Deler av Norskehavet (Værskipsstasjon "M") er på litt over 100 Watt/m2 i gjennomsnitt gjennom året. Likevel er

Detaljer

Forskning, Forvaltning og Fordeling. Audun Maråk, direktør Fiskebåt

Forskning, Forvaltning og Fordeling. Audun Maråk, direktør Fiskebåt Forskning, Forvaltning og Fordeling Audun Maråk, direktør Fiskebåt 1 Fiskebåts visjon En miljøvennlig og lønnsom fiskeflåte som leverer sunn mat fra godt forvaltede bestander i verdens reneste havområder

Detaljer

BUNNFISKUNDERSØKELSER VED BJØRNØYA OG VEST -SPITSBERGEN

BUNNFISKUNDERSØKELSER VED BJØRNØYA OG VEST -SPITSBERGEN Fisken Hav., 1978 (3) : 1-14. -----p BUNNFISKUNDERSØKELSER VED BJØRNØYA OG VEST -SPITSBERGEN HØSTEN 1977 [Investigations on demersal fish at Bear Island and West-Spitsbergen in autumn 1977 ] JOHN DALEN

Detaljer

Faglig strategi 2013 2017

Faglig strategi 2013 2017 Faglig strategi 2013 2017 Visjon Kunnskap og råd for rike og rene hav- og kystområder Samfunnsoppdrag Instituttet skal utvikle det vitenskapelige grunnlaget for bærekraftig forvaltning av ressursene og

Detaljer

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET SENTER FOR MARINE RESSURSER

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET SENTER FOR MARINE RESSURSER IT XXXVIII-91 HAVFORSKNINGSINSTITUTTET SENTER FOR MARINE RESSURSER INTERN TOKTRAPPORT FARTØY: AVGANG: ANLØP: ANKOMST: OMRÅDE: FORMÅL: PERSONELL: "Johan Hjort" Bodø, 8. august 1991 Harstad, 14. august Tromsø,

Detaljer

Torskefiskkonferansen 2015 Bestandssituasjonen i Barentshavet 2016 og 2017

Torskefiskkonferansen 2015 Bestandssituasjonen i Barentshavet 2016 og 2017 Torskefiskkonferansen 2015 Bestandssituasjonen i Barentshavet 2016 og 2017 Gjert E. Dingsør Innhold Status og råd for: Nordøst arktisk torsk Nordøst arktisk hyse Nordøst arktisk sei Kort om blåkveite og

Detaljer

TOKTRAPPORT. Merking av blåkveite (Reinhardtius hippoglossoides) med datalagringsmerker (DST Pitch & Roll) og konvensjonelle Floy-merker

TOKTRAPPORT. Merking av blåkveite (Reinhardtius hippoglossoides) med datalagringsmerker (DST Pitch & Roll) og konvensjonelle Floy-merker TOKTRAPPORT Merking av blåkveite (Reinhardtius hippoglossoides) med datalagringsmerker (DST Pitch & Roll) og konvensjonelle Floy-merker Rapport fra Havforskningsinstituttets tokt med leiefartøyet M/S Urvåg

Detaljer

TOKTRAPPORT

TOKTRAPPORT TOKTRAPPORT 2003 2 Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN 503-6294/Nr. 5-2003 Forfattere: Rolf Korneliussen, Dankert W. Skagen, Aril Slotte, Tor Knudsen Toktet inngår i prosjektene: Species Identification

Detaljer

TOKTRAPPORT. F/F "Johan Hjort" tokt nr:

TOKTRAPPORT. F/F Johan Hjort tokt nr: Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN 1503 6294/Nr.4 2008 TOKTRAPPORT F/F "Johan Hjort" tokt nr: 2007208 Periode: 21. juni 19. juli 2007 Område: Formål: Nordlige Nordsjø mellom 62 N og 56 N. Delta

Detaljer

Fang-og-slipp på saltvannsfisk

Fang-og-slipp på saltvannsfisk Fang-og-slipp på saltvannsfisk Siste nytt fra forskningsfronten (forkortet version) Keno Ferter Det norske marine fritidsfisket Det marine fritidsfisket? Fisketurister Utenlandske og norske fisketurister

Detaljer

Anbefalingene er basert på toktindekser fra kystbrislingtoktet, landingene og erfaringene fra 2016 fisket i Sognefjorden.

Anbefalingene er basert på toktindekser fra kystbrislingtoktet, landingene og erfaringene fra 2016 fisket i Sognefjorden. KYSTBRISLING Havforskningsinstituttet anbefaler at det ikke åpnes for fiskeri i Sognefjorden og Nordfjord. I Hardangerfjorden anbefales det at fiskeriet begrenses til maksimalt 200 tonn og at gjeldende

Detaljer

TOKTRAPPORT FRA SEIYNGELUNDERSØKELSEN I NORDSJØEN 2004

TOKTRAPPORT FRA SEIYNGELUNDERSØKELSEN I NORDSJØEN 2004 Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN 153-6294/Nr. 3-24 TOKTRAPPORT FRA SEIYNGELUNDERSØKELSEN I NORDSJØEN 24 F/F Håkon Mosby tokt nr: 2469 Periode: 28. april 1. mai 23. Område: Formål: Personell: Instr.pers.:

Detaljer

Torskefiskkonferansen 2014 Bestandssituasjonen 2015

Torskefiskkonferansen 2014 Bestandssituasjonen 2015 Torskefiskkonferansen 2014 Bestandssituasjonen 2015 Knut Korsbrekke Torskefisker (Gadiformes) brosmefamilien lysingfamilien dyphavstorsker skolestfamilien skjellbrosmefamilien torskefamilien og flere familier

Detaljer

RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN

RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN Nr. 11-2 Status for vassild i Norge Av Elvar H. Hallfredsson Okt 2 www.imr.no Status for vassild i Norge og forvaltningsråd for fiske i 211 Av Elvar H. Hallfredsson Bergen,.

Detaljer

Fiskerier, energiutvinning og klimaendringer

Fiskerier, energiutvinning og klimaendringer Norges Fiskarlags Landsmøte, Trondheim, 02.11.07 Fiskerier, energiutvinning og klimaendringer Ole Arve Misund Hva påvirker de marine økosystemene? Klima virker direkte på vekst/rekruttering, indirekte

Detaljer