Seismikk og fisk undersøkelser på tobis, sild, kolmule, torsk og hyse
|
|
- Fredrik Simonsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Seismikk og fisk undersøkelser på tobis, sild, kolmule, torsk og hyse 1
2 1992: Effects of seismic shooting on local abundance and catch rates of cod (Gadus morhua) and haddock (Melanogrammus aeglefinus) Arill Engås, Svein Løkkeborg, Egil Ona, Aud Vold Soldal, : Acoustic mapping of pelagic fish distribution and abundance in relation to a seismic shooting area off the Norwegian west coast Aril Slotte, Kaare Hansen, John Dalen, Egil Ona (in press) 2002: Influence of seismic shooting on the lesser sandeel (Ammodytes marinus) Arne Hassel, Tor Knutsen, John Dalen, Kristian Skaar, Svein Løkkeborg, Ole Arve Misund, Øivind Østensen, Merete Fonn and Eli Kyrkjebø Haugland (submitted) 2
3 Torsk og hyse Barentshavet, Nordkapp-banken, mai 1992 Fiskemetodikk: Akustikk, trål (185 hal), line (131 lenker) Varighet: 7 dager (før skyting), 5 dager (under skyting), 5 dager (etter skyting) Seismikkfelt: 3x10 n. mil Totalt undersøkelsesområde: 40 x 40 n. mil, opp til 18 n. mil fra seismikkområdet Resultater: Trålfangster av torsk/hyse: 50% reduksjon etter start skyting Linefangster av torsk og hyse: henholdsvis 20% og 50% reduksjon Inne i seismikkområdet: Trålfangster av torsk/hyse redusert med 70% Konsentrasjonene og fangstene gikk ikke opp i 5-dagers perioden etter skyting 3
4 Torsk og hyse - seismikk Trålfangster av torsk, før under og etter seismikk Akustisk tetthet for torsk og hyse, før, under og etter seismikk 4
5 Torsk og hyse - seismikk Total akustisk tetthet av torsk og hyse under seismisk skyting, langs et øst-vest transect gjennom sentrum av seismikkområdet 5
6 Torsk og hyse seismik - Konklusjoner Seismisk skyting hadde en stor innvirkning på fordeling, lokale forekomster og fangstrater i hele området på 40 x 40 nautiske mil. 6
7 Sild, kolmule og mesopelagisk fisk - seismikk Norskehavet, Ringhorne dome, april 1999 Metodikk: Akustikk Varighet: 15 dager, under seismikk og under seismikkopphold Seismikkfelt: 25 x 50 km Totalt undersøkelsesområde: Opp til n. mil ut fra seismikkområdet Resultater langtidseffekt : Fisken trakk seg unna seismikkfeltet under skyting Fisken kom delvis tilbake under opphold i skyting Resultater korttidseffekt : Mesopelagisk fisk og kolmule stod noe dypere i vannsøylen under skyting 7
8 Sild og kolmule seismikk Bakgrunn PGS Exploration AS søkte i 1999 om å gjennomføre seismiske undersøkelser på Ringhorne Dome i en periode på 9 uker fra 3. april Forskere ved HI var bekymret over at dette skulle føre til endringer i etablerte vandringsruter til norsk vårgytende sild på grunn av skremmeeffekt fra skytingen. Store mengder kolmule kunne også være i området. Avtalen: PGS skulle betale for drift av forskningsfartøy. Stopp i skytingen dersom store fiskemengder kom inn i seismikkområdet. 8
9 Lofoten F THE NORWEGIAN SEA Gytefelter for sild Træna E 5 Seismikkfeltet 65 Haltenbanken Sklinnabanken C D 4 Ringhorne Dome 64 Møre-north B 3 NORWAY 63 Møre-south A AREA SSN SSB A B C D E F ALL
10 Sild og kolmule seismikk Utstyr Seismikk ( Ramform Vanguard ) - 2 kilder - 10 streamere - Tauedyp 8 m - 20 skudd hver 25 m - 51 parallelle transecter, hver 51 km long, 500 m separasjon Akustikk ( Dr. Nansen ) -EK 500 kartlegging av sild, kolmule, mesopelagisk fisk og plankton 10
11 Sild og kolmule seismikk Akustiske surveys 11
12 64 45 Survey 1 Line 6 Line 5 Line 4 Line 3 Line Line 1 12
13 64 o 30 Survey 2 Line 9 Line 8 Line 7 W E No shooting during Line 6 Line 5 Line 4 Line 3 Line 2 63 o Line 1 13
14 64 30 Survey 3 Line 4 E Line 3 W Line Line
15 Sild og kolmule seismikk Reduserte fiskemengder i seismikkområdet (?) 2500 N 64º15 Survey 1 Survey 2 Survey 3 Line 4 Line 6 Line Shooting Shooting Shooting 1000 Area echo abundance (s A ) N 64º00 Line 3 Line 3 Line Shooting Shooting Shooting Vessel log (nmi) 15
16 Sild og kolmule seismikk Akustisk dekning (T) langs de seismiske linjene under skyting viste ingen endringer i fisketetthet. 16
17 125 Depth (m) Mesopelagic fish Sild og kolmule seismikk Korttidseffekt Mesopelagisk fisk og kolmule stod signifikant dypere i perioder med seismisk aktivitet Blue whiting Shooting No shooting Time (1h intervals)
18 Sild og kolmule seismikk - Konklusjoner Beviser ikke, men indikerer at en skremmeeffekt er tilstede Tolkning 1: Det kan være en langtidseffekt hos typisk vandrende fisk som sild og kolmule, disse vil prøve å forlate eller unngå skyteområdet. Samtidig viser undersøkelsen at fisken kommer tilbake noen dager senere. Tolkning 2: Tilfeldige forskjeller i fisketetthet inne i og utenfor seismikkfeltet. Temperatur, mat, strøm etc. kan være utslagsgivende. 18
19 Tobis (Ammodytes marinus) Store Fiskebank, mai 2002 Metodikk: Burforsøk, video-rov, grabb, akustikk Varighet: 3 uker; før, under og etter skyting Seismikkfelt 10 x 10 km Seismikkområde og kontrollområde (bur) Resultater: Moderat skremmeeffekt (ingen flukt mot bunn) Ingen dødelighet eller skade p.g.a. seismikk Storskala vandring vanskelig å påvise 19
20 Tobis-seismikk - bakgrunn og teori Tobisen lever naturlig nedgravet i sand om natten og vinteren Nedgang i tobisfangstene i lengre tid etter seismikk-skyting, dårligere tilgjengelighet Etter skyting svømmer tobisen mot bunn og graver seg ned. Dør den av skadene? 20
21 Tobis-seismikk - metodikk Finne egnet område med ekkolodd (dag) og grabb (natt) Senke stålbur (3) med åpen bunn ned på havbunnen Foreta et akustisk survey før, (under), etter skyting Observere med videokamera fra ROV Ta burene opp etter skyting, sjekke overlevelse og tilstand Måle fangst av tobis i grabb før / etter skyting Kontrollbur (3) i annet område 21
22 Tobis-seismikk - burene 22
23 Tobis-seismikk - undersøkelsesområdet 23
24 Tobis-seismikk utstyr og instrumentering Ekkolodd survey, 38 & 120 khz Van Veen grabb, 0,2 m 2 24
25 Tobis-seismikk - utsetting av bur 25
26 Tobis-seismikk - ROV Aglantha Bur 26
27 Tobis-seismikk - bur med innvendig kamera videokamera Lys 27
28 Tobis-seismikk - overvåkning av tobis i bur 28
29 Tobis-seismikk - seismikkurser SV Falcon Explorer 57,30 57,25 Skyting mai, døgnet rundt 57,20 Seismic area 57,15 Latitude 57,10 57,05 10km 57,00 56,95 Control area 56,90 5,20 5,25 5,30 5,35 5,40 5,45 5,50 5,55 5,60 5,65 5,70 5,75 Longitude 29
30 Tobis-seismikk - kriterier i atferdobservasjoner Antall C-starts (rykninger, bøyer kroppen og svømmer ut til siden) Antall haleslag pr. tidsenhet Plassering i buret, oppe/nede 30
31 Tobis-seismikk - kartlegging av C-starter SEISMIKK SEISMIKK-LINJE TID OBSERVERT ANTALL C-START C-START / TIME NR. (MIN) FØR ,00 UNDER ,80 UNDER ,50 UNDER ,00 UNDER ,00 UNDER ,20 UNDER ,00 UNDER ,50 UNDER ,00 UNDER ,50 ETTER ,38 31
32 Tobis-seismikk - grabbfangster Snitt fangst før: 3,2 Snitt fangst etter: 5,5 Grab sampling before shooting 57,214 57,213 57,212 57,211 57,210 57,209 57,208 57,207 57,206 57,205 5,308 5,312 5,316 5,320 5,324 5,328 Grab sa mpling after shooting 57,214 57,213 57,212 57,211 57,210 57,209 57,208 57,207 57,206 57,205 5,308 5,312 5,316 5,320 5,324 5,328 Nos of sandeel >20 Cage 1 Cage 2 Cage 3 32
33 Tobis-seismikk - overlevelsen i bur prosentvis lik i seismikkog kontrollområdet Percent 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % Dead Alive 0 % seismic control 33
34 Tobis-seismikk akustiske surveys i seismikkfeltet 34
35 Tobis-seismikk - ekkoregistreringene økte fra før til etter skyting, men signifikant kun i noen områder 11. Mai (før): Middel sa: 29,2 17. Mai: (etter): Middel sa: 46,1 19. Mai: (etter): Middel sa: 272,3 Mulig årsak: Innslag av sild/brisling eller annen fisk? Bekreftes som sannsynlig av Trålerlaget 35
36 Tobis-seismikk - konklusjoner Tobisen flyktet ikke ned i sanden under skyting Viste en svakt forhøyet svømmeaktivitet, inklusive Cstarter. Ingen synkronitet med seismikk Ingen dødelighet som skyldtes skyting 35% dødelighet p.g.a. stress (begge gruppene) Grabbfangstene samme før / etter skyting Ingen døde tobis i noen grabb-fangster Akustikk-data viste økende ekko på enkelte steder etter skyting (sild?). Mer data hadde vært ønskelig (tråling) 36
37 Tobis-seismikk tobisflåtens bevegelser 30 fartøyers gjennomsnittsavstand til seismikksenter: Før: 27,7 km Under: 38,6 km Etter: 38,4 km 37
38 Tobis-seismikk - landete fangster av tobis Norske mottak lukket 17. mai 17. mai 38
39 Tobis-seismikk - Hvorfor trakk flåten seg unna? Fiskerne antar at fisket blir dårlig? Fisket blir dårligere? Skal unngå problemer for eksperimentet? Tilfeldige forflytninger? 39
40 Tobis-seismikk - Hvorfor gikk de leverte fangstene ned? Dårligere fangst p.g.a. seismikk? Mer gangtid, mindre fiske? Naturlige svingninger? Delvis forklaring: 17. mai (stengte mottak i Norge) 40
Seismiske undersøkelser
Seismiske undersøkelser Konflikter med andre næringer Effekter på fisk og fiskebestander Egil Dragsund OLF 2 3 4 5 6 7 Hva er konfliktene? Arealbeslag Konflikt mellom pågående fiske innenfor et område
DetaljerStatus for de pelagiske bestandene
Status for de pelagiske bestandene Samarbeid mellom fiskere og forskere Aril Slotte Forskningssjef Pelagisk Fisk Havforskningsinstituttet Norges Sildelagslag 14.mai 2014 1. Status for følgende bestander
DetaljerFiskerier, energiutvinning og klimaendringer
Norges Fiskarlags Landsmøte, Trondheim, 02.11.07 Fiskerier, energiutvinning og klimaendringer Ole Arve Misund Hva påvirker de marine økosystemene? Klima virker direkte på vekst/rekruttering, indirekte
DetaljerRådgiving og forvaltning kunnskapsbasert eller ei?
Rådgiving og forvaltning kunnskapsbasert eller ei? John Dalen Havforskningsinstituttet Fisk & seismikk-seminar Tromsø, 16. februar 2012 Rådgiving og kunnskapsgrunnlaget Rådgivinga skal baserast på eit
DetaljerSkremmeeffektar på fisk frå seismiske undersøkjingar - kunnskapar og kunnskapshol
Skremmeeffektar på fisk frå seismiske undersøkjingar - kunnskapar og kunnskapshol Oppsummering John Dalen Havforskningsinstituttet Bergen Fisk & seismikk-seminar 28. februar 2008 Oslo Fyring av ei luftkanon
DetaljerEffekter av seismiske undersøkelser på fisk, fiskefangster og sjøpattedyr
Effekter av seismiske undersøkelser på fisk, fiskefangster og sjøpattedyr Seminar om fisk og seismikk - Tromsø Egil Dragsund 8 februar 2007 Formålet med rapporten Sammenstilling av oppdaterte resultater
DetaljerHow to keep the Barents Sea clean?
How to keep the Barents Sea clean? New stakeholders and contrast of interests Gunnar Sætra Communication Advisor Productive area Productive and important area Food supplier for Europe for centuries Under-,
DetaljerMiljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk
Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk A national institute INSTITUTE OF MARINE RESEARCH TROMSØ DEPARTMENT INSTITUTE OF MARINE
DetaljerNORGES FISKARLAGs PRESENTASJON I STIKKORDSFORM: HVILKEN INNVIRKNING HAR SEISMIKKSKYTING PÅ FISKERIAKTIVITET OG HVILKE HENSYN MÅ TAS?
NORGES FISKARLAGs PRESENTASJON I STIKKORDSFORM: HVILKEN INNVIRKNING HAR SEISMIKKSKYTING PÅ FISKERIAKTIVITET OG HVILKE HENSYN MÅ TAS? Seismikkseminaret 18. februar 2004, Trondheim Elling Lorentsen, rådgiver
DetaljerKunnskap om skremming og skade, videre forskningsplaner
Kunnskap om skremming og skade, videre forskningsplaner Svein Løkkeborg Faggruppe Fangst Kva eg skal snakke om: Kva vi veit om skadeeffektar Kva vi veit om skremmeeffektar Kva veit vi ikkje Seismikkforskning
DetaljerTOKTRAPPORT. Tokt nr: 2002-015 Fartøy: G.O.Sars Avgang: Bergen 15 oktober 2002 Ankomst: Bergen 3 november 2002. Akustisk mengdemåling av makrell
TOKTRAPPORT Tokt nr: 2002-015 Fartøy: G.O.Sars Avgang: Bergen 15 oktober 2002 Ankomst: Bergen 3 november 2002 Formål: Akustisk mengdemåling av makrell Dekningsområde: Nordlige Nordsjøen Deltakere: Helga
DetaljerRAPPORT FRA DET FELLES NORSK-RUSSISKE ØKOSYSTEMTOKTET I BARENTSHAVET
RAPPORT FRA DET FELLES NORSK-RUSSISKE ØKOSYSTEMTOKTET I BARENTSHAVET 31.08.2007 Av: Erik Olsen, Toktleder G.O. Sars Denne rapporten gir en gjennomgang av status og foreløpige resultater fra det felles
DetaljerFig. 1. Graf over seismikk på norsk sokkel fra 1962 til 2008.
NOTAT 1. juli 2009 Hvis havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen blir åpnet for oljeboring vil man i framtida få omfattende seismikkskyting her. Dette notatet redegjør for hvordan oljeindustrien i dag
DetaljerFISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT FARTØY: AVGANG:
FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT FARTØY: AVGANG: ANKOtST: OMRADE: FORMAL: PERSONELL: M/S 11 Libas" Bergen, 12. juni 1984 Bergen, 22. juni 1984 Nordsjøen, blokk 34/7 med naboblokker
DetaljerHavbunnsseismikk En praktisk gjennomgang av utstyr og operasjoner
Havbunnsseismikk En praktisk gjennomgang av utstyr og operasjoner Eivind Frømyr, PGS Geophysical Bodø 17. Ferbruar 2005 fisk og seismikk 2005 Innhold Inntroduksjon Hvorforgjør industrien OBC undersøkelser
DetaljerFøre-var tilnærmingen Forum miljøovervåking - Helsfyr Egil Dragsund 18.Oktober 2016
Føre-var tilnærmingen Forum miljøovervåking - Helsfyr Egil Dragsund 18.Oktober 2016 1 Føre-var-prinsippet Prinsippet ble utviklet i internasjonal miljøpolitikk og miljørett for å møte styringsproblemet
DetaljerBUNNFISKUNDERSØKELSER VED BJØRNØYA OG VEST -SPITSBERGEN
Fisken Hav., 1978 (3) : 1-14. -----p BUNNFISKUNDERSØKELSER VED BJØRNØYA OG VEST -SPITSBERGEN HØSTEN 1977 [Investigations on demersal fish at Bear Island and West-Spitsbergen in autumn 1977 ] JOHN DALEN
DetaljerMakrellmengde og sonetilhørighet i Norsk Økonomisk Sone (NØS)
Makrellmengde og sonetilhørighet i Norsk Økonomisk Sone (NØS) Leif Nøttestad, Aril Slotte, Kjell R. Utne, Dankert W. Skagen og Svein A. Iversen Bakgrunn Norge ved Havforskningsinstituttet har hatt betydelig
DetaljerHavets ressurser og miljø Fisken og havet, særnummer
Havets ressurser og miljø 2008 Fisken og havet, særnummer 1 2008 Fisken og havet, særnummer 1 2008 Havets ressurser og miljø 2008 Redaktører: Harald Gjøsæter Geir Huse Yvonne Robberstad Morten Skogen
DetaljerRAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN
RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN Nr. 3-2012 Toktrapport nr. 2 fra forsøk ombord på F/T Ramoen, juni 2011: Kommersiell testing av undervannskamera og trålsonar for in situ signaloverføring fra trål til fartøy
DetaljerHovedmanual for innsamling og bearbeiding av akustikkdata
Ref.id.: KS&SMS.4.2-01 Hovedmanual Akustikk Standard Versjon: 1.00 Opprettet: 14.01.2013 Skrevet av: HILS Godkjent av: KRR Gjelder fra: 14.01.2013 Sidenr: 1 av 5 Hovedmanual for innsamling og bearbeiding
DetaljerI BARENTSHAVET VINTEREN 1978 [Investigations on demersal fish in thebarents Sea in winter 19781
Fisken Hav,, 1979(2): 1-13. BUHNFISKUNDERS@KELSER I BARENTSHAVET VINTEREN 1978 [Investigations on demersal fish in thebarents Sea in winter 19781 JOHN DALEN og ODD M. SMEDSTAD Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt
DetaljerSeismikk og fisk. Seismiske undersøkelser. Faktaark fra OLF Oljeindustriens Landsforening
Faktaark fra OLF Oljeindustriens Landsforening Seismikk og fisk Seismiske undersøkelser er oljeindustriens viktigste redskap for å kartlegge mulige forekomster av olje og gass mange tusen meter under jordoverflaten.
DetaljerHAVFORSKNINGSINSTITUTTET
PROS JEKTRAPPORT A ISSN 0071-5638 HAVFORSKNINGSINSTITUTTET MIUØ - RESSURS - HAVBRUK Nordnesgt. 50 Postboks 1870 5024 Bergen Tlf.: 5523 85 00 Faks: 55 23 853 1 Forslmingsstasjonen Austevoil Matre Flødevigen
DetaljerLofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje?
Symposium, 27 august, Longyearbyen Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje? Ole Arve Misund (UNIS, HI) Spawning grounds for cod, herring, haddock, and saithe off the Lofoten Vesterålen
DetaljerFjorder i endring. klimaeffekter på miljø og økologi. Mari S. Myksvoll,
Fjorder i endring klimaeffekter på miljø og økologi Mari S. Myksvoll, Ingrid A. Johnsen, Tone Falkenhaug, Lars Asplin, Einar Dahl, Svein Sundby, Kjell Nedreaas, Otte Bjelland og Bjørn Olav Kvamme Klimaforum,
DetaljerFISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT FARTØY: F/F "Eldjarn" AVGANG: Bergen 18. juli 1988 ANKOMST: TromsØ 21.
FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT FARTØY: AVGANG: ANKOMST: FORMAL: OMRADE: PERSONELL: F/F "Eldjarn" Bergen 18. juli 1988 TromsØ 21. august 1988 Undersøkelser på sild og kolmule
DetaljerUtgjør oljevirksomheten en reell trussel mot fiskebestandene?
Fiskebåtredernes Forbund, Representantskapsmøte, 4. Februar 2010. Utgjør oljevirksomheten en reell trussel mot fiskebestandene? Ole Arve Misund Effekter av seismikk - Ingen skade på fiskeegg og yngel
DetaljerNordsjøen - et utarmet allemannsland
Nordsjøen - et utarmet allemannsland Knut Korsbrekke & Ole Arve Misund 105 år er da ingen alder, Bergen, 13.10.05 I dette foredraget: Fiskeressursene (status nå og noe historikk) Fisket (rapporterte landinger,
DetaljerModellering av lyd fra seismikk i forhold til havbunnstopografi
Fisk & Seismikk 211 Modellering av lyd fra seismikk i forhold til havbunnstopografi og sesong variasjoner Jens M. Hovem og Tron Vedul Tronstad SINTEF IKT /Akustikk Trondheim 1 Akustisk biologisk modell
DetaljerEffekter av seismiske undersøkelser på fiskefordeling og fangstrater for garn og line i Vesterålen sommeren 2009
FISKEN OG HAVET nr. 2/2010 Effekter av seismiske undersøkelser på fiskefordeling og fangstrater for garn og line i Vesterålen sommeren 2009 Effects of seismic surveys on fish distribution and catch rates
DetaljerAPPENDIKS l NOTAT. fra : Are Dommasnes, Knut Sunnanaa, Knut Korsbrekke. dato : 15. juni 1994
IT 22/94 APPENDIKS l NOTAT fra : Are Dommasnes, Knut Sunnanaa, Knut Korsbrekke dato : 15. juni 1994 AKUSTISK ESTIMAT FOR SILD FRA TOKT MED "G.O. SARS" 11. MARS - 8. APRIL 1994 På bunnfisktoktet med "G.O.
Detaljerautumn JOHN DALEN, CARL JAKOB RØRVIK og ODD M. SMEDSTAD Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt
Fisken Hav., 1977 (3) : 29-51. BUNNFISKUNDERSØKELSER VED BJØRNØYA OG VEST-SPITSBERGEN [~nvesti~ations demersal fish at Bear Island and West Spitsbergen in autumn 19761 JOHN DALEN, CARL JAKOB RØRVIK og
DetaljerFisk & Seismikk 2015 Erfaringer fra Barentshavet Sørøst 3D seismikk Statoil Geofysiske Operasjoner Classification: Internal
Fisk & Seismikk 2015 Erfaringer fra Barentshavet Sørøst 3D seismikk 2014 Statoil Geofysiske Operasjoner Classification: Internal 2014-11-11 Barentshavet sørøst 3D seismikk 2014 Statoil Geir Steinar Søvik
DetaljerDe pelagiske fiskebestandene: Dynamikken mellom dem, effekter av fiskeriene og samspillet mellom Norskehavet og Barentshavet
De pelagiske fiskebestandene: Dynamikken mellom dem, effekter av fiskeriene og samspillet mellom Norskehavet og Barentshavet Leif Nøttestad Havforskningsinstituttet og Universitetet i Bergen Norskehavet
DetaljerHvordan leteaktivitet og skipstrafikk kan påvirke det marine miljøet
Hvordan leteaktivitet og skipstrafikk kan påvirke det marine miljøet John Dalen Havforskningsinstituttet Forum Petroleum 19. mars 2013, Molde Leiteaktivitetar til havs innan oljeindustrien Seismiske undersøkjingar
DetaljerHvilke alternativer har vi hvis Norskehavets plankton er overbeitet av den pelagiske fisken med økt naturlig dødelighet hos som følge?
Hvilke alternativer har vi hvis Norskehavets plankton er overbeitet av den pelagiske fisken med økt naturlig dødelighet hos som følge? Jens Christian Holst Seniorforsker Pelagisk forskningsgruppe Havforskningsinstituttet
Detaljertrålredskapenes påvirkning på bunnhabitater :
Havforskningsinstituttets forskning omkring trålredskapenes påvirkning på bunnhabitater : Pågående prosjekter og kopling av Mareanodata mot redskapsforskning Aud Vold Soldal Bunntråling påvirkning på bunnhabitater
DetaljerKartlegging og overvåkning av korallrev
K a p i t t e l 5 Kartlegging og overvåkning av korallrev 5 Kartlegging og overvåkning av korallrev Korallkartlegging og vurdering av tilstand ble gjennomført med FF G.O. Sars 7. 23. juli 2003. Kartleggingen
DetaljerMAREANO. Biologisk mangfold og bioressurser
MAREANO Biologisk mangfold og bioressurser Hvorfor MAREANO Konvensjonen om biologisk mangfold forplikter landene til å beskytte arter og deres leveområder. MAREANO er del av et Nasjonalt program for kartlegging
DetaljerTOKTRAPPORT FRA SEIYNGELUNDERSØKELSEN I NORDSJØEN 2003
TOKTRAPPORT FRA SEIYNGELUNDERSØKELSEN I NORDSJØEN 23 F/F Håkon Mosby tokt nr: 2369 Periode: 22. april 4. mai 23. Område: Formål: Personell: Instr.pers.: Nordlige Nordsjøen. Kartlegge utbredelse og mengde
Detaljer2-2004 DATALAGRINGSMERKER. torskens ferdskriver
2-2004 H A V F O R S K N I N G S T E M A DATALAGRINGSMERKER torskens ferdskriver DATALAGRINGSMERKER torskens ferdskriver BAKGRUNN Allerede rundt århundreskiftet var forskere og fiskere opptatt av mulige
DetaljerGEOFYSISK DATAINNSAMLING PÅ NORSK SOKKEL 2014. Jan Stenløkk, Oljedirektoratet
GEOFYSISK DATAINNSAMLING PÅ NORSK SOKKEL 2014 Jan Stenløkk, Oljedirektoratet Fisk og seismikk, Hammerfest 23. april 2015 Geofysiske undersøkelser 2014 Det ble gjennomførte 142 geofysiske undersøkelser
DetaljerINTERN TOKTRAPPORT ~ "Michael Sars" Bergen, 8. april 1980 Bergen, 19. april 1980 Bank- og havområder Tampen-Trænadjupet.
FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT ~ FARTØY AVGANG ANKOMST OMRADE DELTAKERE FORMAL "Michael Sars" Bergen, 8. april 1980 Bergen, 19. april 1980 Bank- og havområder Tampen-Trænadjupet.
DetaljerKlimaendringer og fiskeri status og u3ordringar. Barents 2033 Kirkenes Bjarte Bogstad, HavforskingsinsBtuCet
Klimaendringer og fiskeri status og u3ordringar Barents 2033 Kirkenes 6-7.12.2012 Bjarte Bogstad, HavforskingsinsBtuCet Konsekvensar av klimaendringar for fisk og fiskeri i Barentshavet Biologiske & polibske
DetaljerFagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8.
Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8. mai 2014 26. juni 2014 1 Det kommunale samarbeidsorganet «Fagrådet for
DetaljerFiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt og Båtkontoret TOKTRAPPORT. "Michael Sars" FARTØY: TIDSROM: Båtkontoret Havforskningsinstituttet
Bi bl. Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt og Båtkontoret TOKTRAPPORT FARTØY: TIDSROM: "Michael Sars" 10/6-5/7 r 1987 6/7-23/7 r 1987 Båtkontoret Havforskningsinstituttet FORMAL: UndersØkelser
DetaljerKOLMULEUNDERSØKELSER NORDVEST AV DE BRITISKE ØYER I MAI 1975 OG MARS - APRIL 1976
KOLMULEUNDERSØKELSER NORDVEST AV DE BRITISKE ØYER I MAI 1975 OG MARS - APRIL 1976 @lue whiting investigations northwest of the British Isles in May 1975 and March - April 19763 STEIN HJALTI : JAKUPSSTOVU
DetaljerPlanktonakustikk. Ny måleteknikk skiller mellom ekko fra dyreplankton og ekko fra fisk
Havforskningsinstituttet Havets miljø 2000 Planktonakustikk. Ny måleteknikk skiller mellom ekko fra dyreplankton og ekko fra fisk Rolf Korneliussen og Egil Ona Akustisk mengdeberegning av havets ressurser
DetaljerMette Skern-Mauritzen
Mette Skern-Mauritzen Klima Fiskebestander Fluktuasjoner i bestander effekter på økosystemet Arktiske bestander Menneskelig påvirkning Oppsummering Eksepsjonell varm periode Isfritt - sensommer Siden 2006
DetaljerRåd for tobisfiske i norsk sone i Tobistokt i Nordsjøen
Råd for tobisfiske i norsk sone i 12 Tobistokt i Nordsjøen April-mai 12 Espen Johnsen M/S Brennholm 12. mai 12 Havforskningsinstituttet - 1 - Bakgrunn På grunn av faren for nedfisking av lokale tobisfelt
DetaljerSiste nytt fra makrellfronten Foreløpige resultater fra makrelløkosystemtoktet. sommeren 2016
Siste nytt fra makrellfronten Foreløpige resultater fra makrelløkosystemtoktet i Norskehavet sommeren 2016 Leif Nøttestad Bestandsansvarlig for nordøstatlantisk makrell Hovedformål Mengdemåle makrellbestanden
DetaljerNORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 21. desember 2017 kl. 17.20 PDF-versjon 8. januar 2018 19.12.2017 nr. 2252 Forskrift om
DetaljerTorskefiskkonferansen 2015 Bestandssituasjonen i Barentshavet 2016 og 2017
Torskefiskkonferansen 2015 Bestandssituasjonen i Barentshavet 2016 og 2017 Gjert E. Dingsør Innhold Status og råd for: Nordøst arktisk torsk Nordøst arktisk hyse Nordøst arktisk sei Kort om blåkveite og
Detaljer6 Bakgrunn. 6.1 Mengdemåling av fi sk
6 Bakgrunn 6.1 Mengdemåling av fi sk Odd Nakken De siste 20-25 år er tallrikhetsmål fra fisketellingstokt blitt stadig mer anvendt for å beskrive tilstand og utviklingstendenser i fiskebestander. Sammen
DetaljerBunntråling i Barentshavet
Bunntråling i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Bunntråling i Barentshavet Publisert 10.04.2018 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Antall tråltimer i Barentshavet
DetaljerForskrift om regulering av fisket for fartøy som fører færøysk flagg i Norges økonomiske sone og i fiskerisonen ved Jan Mayen i 2007
Strandgaten 229, Pb. 2009, Nordnes, 5817 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-180-2007 (J-93-2007 UTGÅR) Bergen, 23.08.07 HØ/EW Forskrift om endring i forskrift om
DetaljerProsedyre for rigging og bruk av Harstad trål i forbindelse med «Barents Sea NOR-RUS 0-group cruise in Autumn»
Ref.id.: KS&SMS-7-1-3-2-2-01 Prosedyre Side 1 av 8 Prosedyre for rigging og bruk av Harstad trål i forbindelse med «Barents Sea NOR-RUS 0-group cruise in Autumn» 1. Innledning Hvert år gjennomføres det
DetaljerGyter torsken ved lakseanlegg?
FHFs havbrukssamling, Gardermoen, 13.-14. oktober 2015 Gyter torsken ved lakseanlegg? Terje van der Meeren Torskens bestandsstruktur Torsk langs Norskekysten utgjøres av flere bestandskomponenter, som
DetaljerSammenligning mellom newfoundlandteine og tokammerteine
Nr. 33 2014 R A P P O R T F R A H A V F O R S K N I N G E N www.imr.no Sammenligning mellom newfoundlandteine og tokammerteine SLUTTRAPPORT TIL FHF PROSJEKT 900702 Av Svein Løkkeborg SLUTTRAPPORT TIL
DetaljerKlimaendringer: forflytning av stedegne arter og invasjon av nye arter i norske fiskeriområder
Klimaendringer: forflytning av stedegne arter og invasjon av nye arter i norske fiskeriområder Svein Sundby Klimamarin, Trondheim, 7. desember 2017 Globale klimaendringer gir omfordeling av artene i verdenshavene
DetaljerHAVFORSKNINGSINSTITUTTET SENTER FOR MARINE RESSURSER
IT XXXVIII-91 HAVFORSKNINGSINSTITUTTET SENTER FOR MARINE RESSURSER INTERN TOKTRAPPORT FARTØY: AVGANG: ANLØP: ANKOMST: OMRÅDE: FORMÅL: PERSONELL: "Johan Hjort" Bodø, 8. august 1991 Harstad, 14. august Tromsø,
DetaljerPetroleumlovens kapittel 8 gir fiskere hjemmel for å kreve erstatning som følge av økonomisk tap som påføres av oljevirksomheten.
ERSTATNINGSNEMNDENE VIRKEOMRÅDE OG ERFARINGER. Tingrettsdommer Svein Åge Skålnes Petroleumlovens kapittel 8 gir fiskere hjemmel for å kreve erstatning som følge av økonomisk tap som påføres av oljevirksomheten.
DetaljerFISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT FARTØY: AVGANG: ANKOMST: OHRADE: FORMAL: F/F "ELDJARN"
FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT FARTØY: AVGANG: ANKOMST: OHRADE: FORMAL: F/F "ELDJARN" INTERN TOKTRAPPORT Bergen 31 oktober 1983 kl. 12.00 Bergen 25 november 1983 kl. 21.00 Øst-Grønland Undersøke
DetaljerForskrift om regulering av fisket med fartøy som fører russisk flagg i Norges økonomiske sone og fiskerisonen ved Jan Mayen i 2015 FOR-2014-12-22-1930
Forskrift om regulering av fisket med fartøy som fører russisk flagg i Norges økonomiske sone og fiskerisonen ved Jan Mayen i 2015 Dato FOR-2014-12-22-1930 Departement Nærings- og fiskeridepartementet
DetaljerKunnskapsbasert høsting fra havet strategi og teknologi for fremtidens bestandsovervåking
Møteplass Marin Fremtidens fiskerinæring Bergen 5 des 2011 Kunnskapsbasert høsting fra havet strategi og teknologi for fremtidens bestandsovervåking Reidar Toresen Framtidige utfordringer Innen overvåking
DetaljerHovedmanual for innsamling og bearbeiding av akustikkdata
Ref.id.: KS&SMS-4-2-01 Hovedmanual Akustikk Standard Versjon: 1.04 Opprettet: 14.01.2013 Skrevet av: HILS Godkjent av: KRR Gjelder fra: 14.01.2013 Sidenr: 1 av 5 Hovedmanual for innsamling og bearbeiding
DetaljerSKREIINNSIGET I LOFOTEN I 1976. [The spawning migration of Arctic cod in Lofoten in 19761 TORE JAKOBSEN. Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt
Fisken Hav., 19y1): 1-8. SKREIINNSIGET I LOFOTEN I 1976 [The spawning migration of Arctic cod in Lofoten in 19761 TORE JAKOBSEN Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt ABSTRACT JAKOBSEN, T. 1978. Skreiinnsiget
DetaljerHavforskningsinstituttet Bunnfisk Nord Bergen august F/F Eldjarn. Bodø, 14 mars Svolvær, 15 mars Bodø, 22 mars 1990
Havforskningsinstituttet Bunnfisk Nord Bergen august 1990 IN'l'BRN TOK'l'RAPPOR.'l' I'AR.'l'ØY : AVGANG: AHI.ØP: AHitOMS'l' : OIIRADB: I'ORKiL: PBRSONBLL: INS'l'R.. PBRS. : VA!t'.rSYS'l'BM: F/F Eldjarn
DetaljerRessursforskningen ved Havforskningsinstituttet
Ressursforskningen ved Havforskningsinstituttet Geir Huse Forskningsdirektør Årsmøte Pelagisk Forening, 21 april, Bergen Innhold Bestandsovervåkning Styrking av bestandsrådgivning Benchmark NVG sild Innhold
DetaljerSeismikk Selskapene og fremtiden nå som bransjen lider (er det slutt?) Fisk og seismikk 6-7 april. Ålesund Gunhild Myhr
Seismikk Selskapene og fremtiden nå som bransjen lider (er det slutt?) Fisk og seismikk 6-7 april. Ålesund Gunhild Myhr Krise i oljebransjen 2 Nye fremtiden : lav oljepris et faktum? Source: DnB markets/t.
DetaljerRåd for tobisfiske i norsk sone i Tobistokt i Nordsjøen
Råd for tobisfiske i norsk sone i Tobistokt i Nordsjøen April-mai Espen Johnsen M/S Eros. mai Havforskningsinstituttet - - Bakgrunn På tross av en vitenskaplig aksept for at det finnes separerte bestander
DetaljerFISK OG SEISMIKK 2007 8.02.2007. Av Gjermund Langedal. - Oppsummering 2006 - Fiskerireguleringer 2007. Livet i havet vårt felles ansvar
FISK OG SEISMIKK 2007 8.02.2007 - Oppsummering 2006 - Fiskerireguleringer 2007 Av Gjermund Langedal UTVIKLINGSSEKSJONEN Aktivitet i 2006 - Ca. 95 seismiske undersøkelser har vært til vurdering i Fiskeridirektoratet.
DetaljerKolmule i Barentshavet
Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 5 Kolmule i Barentshavet Publisert
DetaljerForskrift om endring i forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører grønlandsk flagg i Norges økonomiske sone i 2007
Strandgaten 229, Pb. 2009, Nordnes, 5817 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-179-2007 (J-75-2007 UTGÅR) Bergen, 23.08.07 HØ/EB Forskrift om endring i forskrift om
DetaljerHI/SMM/SMEB TOKT NR TOKTRAPPORT - SILDELARVETOKT
HI/SMM/SMEB TOKT NR. 2003608 TOKTRAPPORT - SILDELARVETOKT Fartøy : F/F Håkon Mosby Avgang: Ålesund 11. april 2003 Ankomst: Bergen 21. april 2003 Område: Sokkelen fra Malangsgrunnen til Fedje Formål : Finne
DetaljerHvordan påvirker varmere havområder de store fiskebestandene og våre fiskerier? Leif Nøttestad Seniorforsker
Hvordan påvirker varmere havområder de store fiskebestandene og våre fiskerier? Leif Nøttestad Seniorforsker Eksport av sjømat fra Norge Eksport av sjømat i 2010: 53.8 milliarder kroner Norsk Økonomisk
DetaljerSjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray
Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray Sjøfugl er en lett synlig del av de marine økosystemene. For å lære mer om sjøfuglenes leveområder, og hva som skjer med sjøfuglene
DetaljerLite gyting i sør, men høye konsentrasjoner på Mørefeltene. Erling Kåre Stenevik og Aril Slotte
Lite gyting i sør, men høye konsentrasjoner på Mørefeltene Erling Kåre Stenevik og Aril Slotte Årets sildelarvetokt sammen med et gytetokt i Rogaland viser at det var lite gyting på de sørlige gytefelta
DetaljerFiskeressursene i våre farvann --- status, utvikling og utfordringer. Harald Loeng
Fiskeressursene i våre farvann --- status, utvikling og utfordringer Harald Loeng Litt om innholdet Tildelingsbrev og arbeidsmetode Hvordan endrer utbredelsen av fisk seg? Bestandsutvikling En del utfordringer
DetaljerSKREIINNSIGET I LOFOTEN I 1978 [~he spawning migration of Arctic cod in Lofoten in TORE JAKOBSEN Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt
Pisken Hav., L979 ( 2) : 19-28 SKREIINNSIGET I LOFOTEN I 1978 [~he spawning migration of Arctic cod in Lofoten in 19781 TORE JAKOBSEN Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt ABSTRACT JAKOBSEN, T. 1979.
DetaljerEffekter av seismiske undersøkelser på fisk, fiskefangster og sjøpattedyr
Effekter av seismiske undersøkelser på fisk, fiskefangster og sjøpattedyr Rapport til Report no.: 2006-1921 Rev.: 02 Effekter av seismiske undersøkelser på fisk, fiskefangster og sjøpattedyr for Norges
DetaljerINDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER. Tore Johannessen. Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11.
INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER Tore Johannessen Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11. mai 2005 Innledning Industritrålfisket i Nordsjøen beskatter i det
DetaljerMelding om fisket uke 14/2013
Melding om fisket uke 14/2013 Generelt Rapporten skrevet fredag 05.04.2013. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.
DetaljerTrenger vi notfisken i hjel? (Eller: Utilsiktet dødelighet forårsaket av notredskaper)
Trenger vi notfisken i hjel? (Eller: Utilsiktet dødelighet forårsaket av notredskaper) Aud Vold Forsker ved Havforskningsinstituttet, Faggruppe Fangst Utilsiktet fiskedødelighet Dvs. dødelighet forårsaket
DetaljerFISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT. F/F "G.O. Sars" og F/F "Eldjarn". FARTØY: AVGANG: Bergen 6. og 7. januar 1907.
FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT FARTØY: AVGANG: ANKOMST: OMRAOE: FORMAL: PERSONELL: F/F "G.O. Sars" og F/F "Eldjarn". Bergen 6. og 7. januar 1907. ("G.O. Sars") Tromsø 25/1,
DetaljerNPD Factpages. Survey. General information. NPDID for survey 8339 Factmaps in new window Status. Ferdig. Marked available
General information name NPDID for survey 8339 Factmaps in new window Status Area Marked available Category Main type Sub type Company - responsible Source type Number of sources 2 Source size Source pressure
DetaljerVURDERING OG RÅDGIVING AV FORSLAG OM BLOKKER TIL UTLYSING I 20. KONSESJONSRUNDE
Fiskeri- og kystdepartementet Postboks 8118 Dep 0032 OSLO Deres ref: 200800434- /LF Vår ref: 2008/500 Bergen, 21. mai 2008 Arkivnr. 005 Løpenr: VURDERING OG RÅDGIVING AV FORSLAG OM BLOKKER TIL UTLYSING
DetaljerBifangst i norske fiskerier Miniseminar om bifangst MD
Bifangst i norske fiskerier Miniseminar om bifangst MD 30.01.2015 Modulf Overvik Fiskeridirektoratet Fra Skifte i reguleringsfilosofi 1975 2008 maksimering av kortsiktig utbytte av den enkelte bestand,
DetaljerErfaringer fra NFR prosjektet: Mengdemålingsmetodikk for tobis. Egil Ona
Erfaringer fra NFR prosjektet: Mengdemålingsmetodikk for tobis Egil Ona Vanlige utfordringer i akustisk mengdemåling DETEKSJON (Rekkevidde, SNR, blindsoner, kalibrering) IDENTIFIKASJON (Sikkert kunne skille
DetaljerRåd for tobisfiske i norsk sone i Tobistokt i Nordsjøen
Råd for tobisfiske i norsk sone i 2013 Tobistokt i Nordsjøen April-mai 2013 Espen Johnsen M/S Eros 13. mai 2013 Havforskningsinstituttet - 1 - Bakgrunn På grunn av faren for nedfisking av lokale tobisfelt
DetaljerMakrellens grenseløse sprell - ekspanderende forskning midt i "makrellkrigen" Leif Nøttestad
Makrellens grenseløse sprell - ekspanderende forskning midt i "makrellkrigen" Leif Nøttestad Hovedrolleinnehaveren i Norskehavet og norskekysten anno 2012 Nordøstatlantisk makrell (Scomber scombrus) Mest
DetaljerKolmule i Barentshavet
Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 6 Kolmule i Barentshavet Publisert
DetaljerUtvikling av teinebasert fiskeri og levende fangst for den mindre kystflåten
Forprosjekt Utvikling av teinebasert fiskeri og levende fangst for den mindre kystflåten Av Dag M. Furevik, S. Løkkeborg, J. Saltskår og R. Skeide Utvikling av teinebasert fiskeri og levende fangst for
DetaljerAnalyse av innsamlede fangstdata for å studere effekter av seismiske undersøkelser på fiskeriene i Lofoten og Vesterålen sommeren 2008
FISKEN OG HAVET nr. 5/2009 Analyse av innsamlede fangstdata for å studere effekter av seismiske undersøkelser på fiskeriene i Lofoten og Vesterålen sommeren 2008 Aud Vold, Svein Løkkeborg, Maria Tenningen
Detaljer) OG FISKE MED VERTIKALE LINER (SNIK) LANGS EGGAKANTEN OG I BJØRNØYRENNA
Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN 153-6294/Nr. 16-24 TOKTRAPPORT MERKING AV BLÅKVEITE (Reinhardtius hippoglossoides) OG FISKE MED VERTIKALE LINER (SNIK) LANGS EGGAKANTEN OG I BJØRNØYRENNA Rapport
DetaljerRapport frå tokt nr , F/F "G.O.Sars", 18-27/4.
Rapport frå tokt nr. 6 1995, FF "G.O.Sars", 18-274. 2 Toktet kom i stand for å utføre aktivitetar under Norskehavsprogrammet på Havforskningsinstituttet. Hovedformålet var studier av dynamikk i sildestimar
DetaljerÅrets forskningsprogram og framtidige prioriteringer innen ressursforskning
Årets forskningsprogram og framtidige prioriteringer innen ressursforskning Geir Huse Forskningsdirektør Årsmøte FISKEBÅT, 17-18 februar, Oslo Innhold Bestandsovervåkning Styrking av bestandsrådgivning
DetaljerLODDEUNDERSØKELSER I BARENTSHAVET I JUNI OG JULI 1977 [Capelin investigations in the Barents Sea in June and July 19771
Fisken Hav., 1978(2): 23-$Q, P- LODDEUNDERSØKELSER I BARENTSHAVET I JUNI OG JULI 1977 [Capelin investigations in the Barents Sea in June and July 19771 ARE DOMMASNES, TERJE MONSTAD og ODD NAKKEN Fiskeridirektoratets
Detaljer