Klimaendringer: forflytning av stedegne arter og invasjon av nye arter i norske fiskeriområder

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Klimaendringer: forflytning av stedegne arter og invasjon av nye arter i norske fiskeriområder"

Transkript

1 Klimaendringer: forflytning av stedegne arter og invasjon av nye arter i norske fiskeriområder Svein Sundby Klimamarin, Trondheim, 7. desember 2017

2 Globale klimaendringer gir omfordeling av artene i verdenshavene Reduksjon i arter på lave bredder IPCC (2014) AR5 WG2 Fig. 6.14

3 Eksempel på bioklimatisk modell i Nordøst-Atlanteren Med forsuring Others > 70 o N Barents Sea Greenland Sea Norwegian Sea Iceland Celtic- Biscay Shelf Iberian coast Others < 50 o N Others o N North Sea Baltic Sea ~ 60 o N Others > 70 o N Barents Sea Greenland Sea Norwegian Sea Iceland Celtic- Biscay Shelf Iberian coast Modeled Others < 50 o N Modeled taking into Others o N account possible change to North Sea smaller phytoplankton Baltic Sea Cheung et al. (2011) ICES Journal of Marine Science

4 Forflytning mot nord er ikke luftig framtidsmusikkdet har allerede skjedd, og det fortsetter

5 Temperature Bering Sea pollock North Sea cod Barents Sea cod SSB Temperature SSB Hollowed and Sundby (2014)

6 Undersøkt vandringsretningen på over 1100 marine arter Mot høyere bredder Ingen endring Mot Ekvator Poloczanska et al. (2013)

7 I Nordsjøen har forflytningen gått i alle retninger Poloczanska et al. (2013)

8 Eksempel på endemisk (stedegen) art Forekomsten av torsk er redusert fra 1970-tallet Fordelingen er «kollapset» mot nordøst, nær innstrømningen av Atlantisk vann Sundby et al. (2017) KINO-rapporten Maps from Heessen, Daan and Ellis (eds.) (2015)

9 Eksempel på invaderende art Lysing har økt i Nordsjøen Invasjon fra vest om De britiske øyer til den nordøstlige delen av Nordsjøen langs den atlantiske innstrømningen Sundby et al. (2017) KINO-rapporten Maps from Heessen, Daan and Ellis (eds.) (2015)

10 Eksempel på invaderende art Sardin har økt i Nordsjøen, Invasjon gjennom Den engelske kanalen? Sundby et al. (2017) KINO-rapporten Maps from Heessen, Daan and Ellis (eds.) (2015)

11 Eksempel på invaderende art Ansjos har økt i Nordsjøen, Ekspansjon fra den sørlige Nordsjøen Sundby et al. (2017) KINO-rapporten Maps from Heessen, Daan and Ellis (eds.) (2015)

12 Transportveier for invaderende arter Endringer i stedegne arter av torskefisk Sundby et al. (2017)

13 Nordlig lysing fra Biscaya til Norge Havforskningsrapporten (2016)

14 Gytefelter for lysing Datagrunnlag Oppdatert til 2016 Sundby et al. (2017)

15 En grense for forflytning av nye arter mot nord

16 Våroppblomstringssystem gyting begrenset til mars-april Lyssyklus fra Ekvator til 80 N Sundby et al. (2016) Frontiers Mar. Sci.

17 Raudåta spesialist på våroppblomstring Calanus finmarchicu Opp fra havdypet om våren fremdeles med fettreserver i beh Photo: Calanus.no

18 Polahavet Arktisk Calanus hyperboreus Polartorsk Isbjørn Boreal Nordsjøen Temperert Barentshavet Våroppblomstringssystem Forlenget produksjon Lodde Calanus finmarchicus NVGsild KRITISK BREDDE Calanus helgolandicus Makrell Brisling Tobis Sardin Ansjos Kolmule Torsk Hyse Sei Ringsel Andre selarter Næringsnivå Sundby et al. (2016) Frontiers Mar. Sci.

19 Polahavet Arktisk Våroppblomstringssystem Barentshavet Calanus hyperboreus Calanus finmarchicus Polartorsk Lodde NVGsild Kolmule Klimaendringer Isbjørn Ringsel Torsk Hyse Sei Andre selarter Boreal KRITISK BREDDE Makrell Nordsjøen Forlenget produksjon Calanus helgolandicus Brisling Tobis Sardin Ansjos Temperert Næringnivå Sundby et al. (2016) Frontiers Mar. Sci.

20 Økosystem-struktur i Nordøst-Atlanteren Latitude (ºN) PAST AND PRESENT Seasonally amplified primary production with critical low winter production and strong spring bloom Insufficient winter food for planktivores causing overwintering behavior and spawning limited to spring throughout the food web Range of Critical Latitudes Seasonally extended primary production Year-around sufficient food abundance for planktivores allowing autumn spawning fish and winter feeding FUTURE DISRUPTION IN EXISTING FOOD WEB STRUCTURES WARMING AND POLEWARD DISPLACEMENT Sundby et al. (2016) Frontiers Mar. Sci.

Torskefiskkonferansen 2015 Bestandssituasjonen i Barentshavet 2016 og 2017

Torskefiskkonferansen 2015 Bestandssituasjonen i Barentshavet 2016 og 2017 Torskefiskkonferansen 2015 Bestandssituasjonen i Barentshavet 2016 og 2017 Gjert E. Dingsør Innhold Status og råd for: Nordøst arktisk torsk Nordøst arktisk hyse Nordøst arktisk sei Kort om blåkveite og

Detaljer

Klimavariasjoner, klimaendringer og virkninger på fiskerienes naturgrunnlag

Klimavariasjoner, klimaendringer og virkninger på fiskerienes naturgrunnlag Klimavariasjoner, klimaendringer og virkninger på fiskerienes naturgrunnlag g Svein Sundby Representantskapsmøte i Fiskebåtredernes forbund Ålesund, 30. januar 2008 * Havklimautviklingen gjennom det 20.

Detaljer

«Marine ressurser i 2049»

«Marine ressurser i 2049» Norklimakonferansen 2013 Oslo, 30. oktober «Marine ressurser i 2049» Hva kan klimaendringer føre til i våre havområder? Solfrid Sætre Hjøllo Innhold Hvordan påvirker klima individer, bestander og marine

Detaljer

Klimaendringenes effekter på havet. [tütäw _ÉxÇz

Klimaendringenes effekter på havet. [tütäw _ÉxÇz Klimaendringenes effekter på havet [tütäw _ÉxÇz Hva jeg skal snakke om Klimavariasjoner Litt om økosystemet Hvordan virker klimaet på økosystemet? Hvordan blir fremtiden? Havforsuring Havstrømmer i nord

Detaljer

Fjorder i endring. klimaeffekter på miljø og økologi. Mari S. Myksvoll,

Fjorder i endring. klimaeffekter på miljø og økologi. Mari S. Myksvoll, Fjorder i endring klimaeffekter på miljø og økologi Mari S. Myksvoll, Ingrid A. Johnsen, Tone Falkenhaug, Lars Asplin, Einar Dahl, Svein Sundby, Kjell Nedreaas, Otte Bjelland og Bjørn Olav Kvamme Klimaforum,

Detaljer

Klimaendringer og fiskeri status og u3ordringar. Barents 2033 Kirkenes Bjarte Bogstad, HavforskingsinsBtuCet

Klimaendringer og fiskeri status og u3ordringar. Barents 2033 Kirkenes Bjarte Bogstad, HavforskingsinsBtuCet Klimaendringer og fiskeri status og u3ordringar Barents 2033 Kirkenes 6-7.12.2012 Bjarte Bogstad, HavforskingsinsBtuCet Konsekvensar av klimaendringar for fisk og fiskeri i Barentshavet Biologiske & polibske

Detaljer

De pelagiske fiskebestandene: Dynamikken mellom dem, effekter av fiskeriene og samspillet mellom Norskehavet og Barentshavet

De pelagiske fiskebestandene: Dynamikken mellom dem, effekter av fiskeriene og samspillet mellom Norskehavet og Barentshavet De pelagiske fiskebestandene: Dynamikken mellom dem, effekter av fiskeriene og samspillet mellom Norskehavet og Barentshavet Leif Nøttestad Havforskningsinstituttet og Universitetet i Bergen Norskehavet

Detaljer

Mette Skern-Mauritzen

Mette Skern-Mauritzen Mette Skern-Mauritzen Klima Fiskebestander Fluktuasjoner i bestander effekter på økosystemet Arktiske bestander Menneskelig påvirkning Oppsummering Eksepsjonell varm periode Isfritt - sensommer Siden 2006

Detaljer

Gytefelt i Nordsjøen - ny kunnskap fra KINO-prosjektet

Gytefelt i Nordsjøen - ny kunnskap fra KINO-prosjektet Gytefelt i Nordsjøen - ny kunnskap fra KINO-prosjektet Svein Sundby Fisk og seismikk 2017 Radisson Blu Hotel Tromsø, 5. 6. april 2017 Fangster og artssammensetning i Nordsjøen Økosystemstruktur Virkninger

Detaljer

Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen

Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen Leif Nøttestad Seniorforsker Fiskebestander og Økosystemer i Norskehavet og Nordsjøen

Detaljer

Økologiske effekter av naturlig og regulert ferskvannsavløp på norskekystens marine system

Økologiske effekter av naturlig og regulert ferskvannsavløp på norskekystens marine system Sognefjordkonferansen: «FISKETOM SOGNEFJORD hva nå?» 5 6 September 212 Økologiske effekter av naturlig og regulert ferskvannsavløp på norskekystens marine system Stig Skreslet Professor Emeritus Fakultet

Detaljer

Kanskje er det makrell nok til alle?

Kanskje er det makrell nok til alle? Kanskje er det makrell nok til alle? Norskehavets økosystem - pelagiske bestander, energistrøm gjennom næringsnettet og klimavirkninger Svein Sundby, Bjarte Bogstad, Petter Fossum, Harald Gjøsæter, Svein

Detaljer

Havklima og raudåte - to sentrale faktorer for produksjonen av fisk i Nordatlanteren

Havklima og raudåte - to sentrale faktorer for produksjonen av fisk i Nordatlanteren Havklima og raudåte - to sentrale faktorer for produksjonen av fisk i Nordatlanteren Svein Sundby Raudåta (med det latinske navnet Calanus finmarchicus) er en nøkkelart i det nordlige Nordatlanterhavs

Detaljer

Økologisk historie i Nordsjøen og Skagerrak Workshop 27/ Svingninger i havmiljø og lavere trofiske nivåer Geir Ottersen, HI.

Økologisk historie i Nordsjøen og Skagerrak Workshop 27/ Svingninger i havmiljø og lavere trofiske nivåer Geir Ottersen, HI. Økologisk historie i Nordsjøen og Skagerrak Workshop 27/9-2012 Svingninger i havmiljø og lavere trofiske nivåer Geir Ottersen, HI. Jeg skal snakke om variasjon i Klima Fysisk havmiljø Planteplankton Dyreplankton

Detaljer

Fangst av nye arter høsting fra lavere trofisk nivå

Fangst av nye arter høsting fra lavere trofisk nivå FishTech 2015, Rica Parken Hotel, Ålesund 14-15 januar 2015 Fangst av nye arter høsting fra lavere trofisk nivå Svein Helge Gjøsund, SINTEF Behov Muligheter Utfordringer Teknologi for et bedre samfunn

Detaljer

Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger

Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger Per Fauchald, NINA Rob T. Barrett, UiT Jan Ove Bustnes, NINA Kjell Einar Erikstad, NINA Leif Nøttestad, HI Mette Skern-Mauritzen, HI Frode B. Vikebø,

Detaljer

Hein Rune Skjoldal hein.rune.skjoldal@imr.no. Harald Loeng harald.loeng@imr.no. Ken Drinkwater ken.drinkwater@imr.no

Hein Rune Skjoldal hein.rune.skjoldal@imr.no. Harald Loeng harald.loeng@imr.no. Ken Drinkwater ken.drinkwater@imr.no 4.2 Isen i Arktis smelter hva betyr det for våre økosystemer? ACIA-rapporten (Arctic Climate Impact Assessment) som ble publisert i 25, oppsummerer kunnskapen om klimaendringer og deres mulige effekter

Detaljer

Levende marine ressurser i nord. UD aspirantkurs 21 februar 2007 Rasmus Hansson, Maren Esmark WWF- Norge

Levende marine ressurser i nord. UD aspirantkurs 21 februar 2007 Rasmus Hansson, Maren Esmark WWF- Norge Levende marine ressurser i nord UD aspirantkurs 21 februar 2007 Rasmus Hansson, Maren Esmark WWF- Norge Fysiske forutsetninger Store områder Store periodiske variasjoner Store uforutsigbare variasjoner

Detaljer

Artssammensetning dyreplankton i Nordsjøen

Artssammensetning dyreplankton i Nordsjøen Artssammensetning dyreplankton i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Artssammensetning dyreplankton i Nordsjøen Publisert 12.05.2015 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

Havets mysterier bærekraftig høsting

Havets mysterier bærekraftig høsting Havets mysterier bærekraftig høsting Visjonen om operasjonell økosystem overvåkning/modellering for forskning og rådgivning Einar Svendsen Sulten på kunnskap, Stavanger 26. sept. 2011 Havlandet Norge,

Detaljer

Torskefiskkonferansen 2014 Bestandssituasjonen 2015

Torskefiskkonferansen 2014 Bestandssituasjonen 2015 Torskefiskkonferansen 2014 Bestandssituasjonen 2015 Knut Korsbrekke Torskefisker (Gadiformes) brosmefamilien lysingfamilien dyphavstorsker skolestfamilien skjellbrosmefamilien torskefamilien og flere familier

Detaljer

Om sjøfuglene på Svalbard, og hvorfor blir de færre

Om sjøfuglene på Svalbard, og hvorfor blir de færre Om sjøfuglene på Svalbard, og hvorfor blir de færre Hallvard Strøm Harald Steen Tycho Anker-Nilssen Økologisk variasjon 200 100 km 50 20 10 km 5 2 1 km fra kolonien Polarlomvi 10-200 km Alke, lomvi, krykkje

Detaljer

Status for de pelagiske bestandene

Status for de pelagiske bestandene Status for de pelagiske bestandene Samarbeid mellom fiskere og forskere Aril Slotte Forskningssjef Pelagisk Fisk Havforskningsinstituttet Norges Sildelagslag 14.mai 2014 1. Status for følgende bestander

Detaljer

Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje?

Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje? Symposium, 27 august, Longyearbyen Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje? Ole Arve Misund (UNIS, HI) Spawning grounds for cod, herring, haddock, and saithe off the Lofoten Vesterålen

Detaljer

Havets ressurser og miljø Fisken og havet, særnummer

Havets ressurser og miljø Fisken og havet, særnummer Havets ressurser og miljø 2008 Fisken og havet, særnummer 1 2008 Fisken og havet, særnummer 1 2008 Havets ressurser og miljø 2008 Redaktører: Harald Gjøsæter Geir Huse Yvonne Robberstad Morten Skogen

Detaljer

Fiskerier, energiutvinning og klimaendringer

Fiskerier, energiutvinning og klimaendringer Norges Fiskarlags Landsmøte, Trondheim, 02.11.07 Fiskerier, energiutvinning og klimaendringer Ole Arve Misund Hva påvirker de marine økosystemene? Klima virker direkte på vekst/rekruttering, indirekte

Detaljer

Fiskeri og havbruk vår tilnærming. Arne Eide, Øystein Hermansen og John R. Isaksen

Fiskeri og havbruk vår tilnærming. Arne Eide, Øystein Hermansen og John R. Isaksen Fiskeri og havbruk vår tilnærming Arne Eide, Øystein Hermansen og John R. Isaksen «Dagens text» Litt om EU-prosjektet ACCESS Bioøkonomisk modell for NEA-torsk under klimaendringer Romlig fordeling av fisk

Detaljer

Kolmule i Barentshavet

Kolmule i Barentshavet Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 5 Kolmule i Barentshavet Publisert

Detaljer

Effects of interactions between fish populations on ecosystem dynamics and fish recruitment in the Norwegian Sea

Effects of interactions between fish populations on ecosystem dynamics and fish recruitment in the Norwegian Sea Effects of interactions between fish populations on ecosystem dynamics and fish recruitment in the Norwegian Sea Kjell Rong Utne and Geir Huse Nordic Climate-Fish 16. August The great depths in the Norwegian

Detaljer

Primær- og sekundærproduksjon. Lars-Johan Naustvoll

Primær- og sekundærproduksjon. Lars-Johan Naustvoll . Primær- og sekundærproduksjon.. Primærproduksjon ( planteplankton) Planteplankton er havets gress. I de store, åpne havområdene er mikroskopiske, encellede alger den viktigste primærprodusenten. Primærproduksjon

Detaljer

Havforskningsinstituttets samfunnsoppdrag bredspektret marin forskning hvor også geofysikken har sentral rolle

Havforskningsinstituttets samfunnsoppdrag bredspektret marin forskning hvor også geofysikken har sentral rolle Havforskningsinstituttets samfunnsoppdrag bredspektret marin forskning hvor også geofysikken har sentral rolle Svein Sundby, Sissel Rogne NORSK GEOFYSISK FORENINGS 100-års jubileum, Geilo, 20-22 september

Detaljer

Atomuhell på Sellafield hva kan skje i Rogaland? Sjømat og tiltak

Atomuhell på Sellafield hva kan skje i Rogaland? Sjømat og tiltak Atomuhell på Sellafield hva kan skje i Rogaland? Sjømat og tiltak Hilde Elise Heldal Hjelmeland Spa 26.-27. januar 2015 Kilder til radioaktiv forurensning Prøvesprengninger Tsjernobyl-ulykken Gjenvinningsanlegg

Detaljer

Kolmule i Barentshavet

Kolmule i Barentshavet Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 6 Kolmule i Barentshavet Publisert

Detaljer

Hvordan bør fiskeriforvaltningen håndtere klimaendringer?

Hvordan bør fiskeriforvaltningen håndtere klimaendringer? Hvordan bør fiskeriforvaltningen håndtere klimaendringer? How should fisheries managment meet climate change? Barents 2033 Kirkenes 6 7 December 2012 Maren Esmark, Naturvernforbundet Klimaendringer i ArkCs

Detaljer

Mål for Arven etter Nansen: forbereder framtiden i Arktis gjennom

Mål for Arven etter Nansen: forbereder framtiden i Arktis gjennom Mål for Arven etter Nansen: forbereder framtiden i Arktis gjennom KUNNSKAPSGRUNNLAG for bærekraftig forvaltning av det nordlige Barentshavet Klimaendringer Nye høstbare ressurser Fiske, olje & gass, skipsfart

Detaljer

Hva vi vet og hva vi gjør i dag

Hva vi vet og hva vi gjør i dag Økosystembasert Økosystembasert fiskeriforvaltning: fiskeriforvaltning: Hva vi vet og hva vi gjør i dag Ytterst få av verdens fiskebestander forvaltes etter prinsippene i såkalt økosystembasert fiskeriforvaltning.

Detaljer

spekulasjoner om fremtidige

spekulasjoner om fremtidige Representantskapsmøte, Fiskebåt, Ålesund, 30.01.08 Klimaendring ng og norske fiskerier: r spekulasjoner om fremtidige endringer Ole Arve Misund Hvor var torsken under forrige istid resultater fra økologisk

Detaljer

Forvaltningsmessige utfordringer ved fiskerier i Polhavet Harald Loeng, Alf Håkon Hoel og Ole Arve Misund

Forvaltningsmessige utfordringer ved fiskerier i Polhavet Harald Loeng, Alf Håkon Hoel og Ole Arve Misund Symposium 26. august 2013, Longyearbyen Forvaltningsmessige utfordringer ved fiskerier i Polhavet Harald Loeng, Alf Håkon Hoel og Ole Arve Misund SWIPA* 2011 Executive Summary The Arctic Ocean is projected

Detaljer

Barentshavet eksempel på integrert assessment

Barentshavet eksempel på integrert assessment Barentshavet eksempel på integrert assessment Gro I. van der Meeren Forskning, overvåking og kartlegging i forbindelse med økosystembasert havforvaltning I regi av Overvåkingsgruppa, Oslo 29. januar 2015

Detaljer

Pris og marked, bærekraftig rekefiske og snøkrabbekonflikt Fiskebåt - rekegruppa Ålesund 8. sept. 2015

Pris og marked, bærekraftig rekefiske og snøkrabbekonflikt Fiskebåt - rekegruppa Ålesund 8. sept. 2015 Pris og marked, bærekraftig rekefiske og snøkrabbekonflikt Fiskebåt - rekegruppa Ålesund 8. sept. 2015 Høy pris og flere båter gir fangstøkning Reke 2013 Reke 2014 Reke 2015 5000 4500 4000 3500 3000 2500

Detaljer

FARTØYGRUPPER. Bedriftsøkonomisk perspektiv

FARTØYGRUPPER. Bedriftsøkonomisk perspektiv FARTØYGRUPPER Bedriftsøkonomisk perspektiv Tabell G 10 Fartøygruppe 001 Konvensjonelle kystfiskefartøy under 11 meter hjemmelslengde R.01 Driftsinntekter 1 137 362 B.01 Fisketillatelser 172 742 B.02 Fiskefartøy

Detaljer

Status og utfordringer for havbruksnæringen slik Sjømat Norge ser det

Status og utfordringer for havbruksnæringen slik Sjømat Norge ser det Status og utfordringer for havbruksnæringen slik Sjømat Norge ser det Jon Arne Grøttum Direktør havbruk Det skal satses på havbruk, men 1 STATUS NORSK HAVRBRUK Ingen vekst, superprofitt og på vei inn i

Detaljer

ØKTE TORSKEKVOTER. Muligheter og utfordringer. Jan Trollvik. Ålesund 21/10 2012

ØKTE TORSKEKVOTER. Muligheter og utfordringer. Jan Trollvik. Ålesund 21/10 2012 ØKTE TORSKEKVOTER Muligheter og utfordringer Jan Trollvik Ålesund 21/10 2012 TILFØRSEL Tonn GLOBAL TILFØRSEL HVITFISK 8 000 000 7 000 000 6 000 000 5 000 000 4 000 000 3 000 000 2 000 000 Hoki Hake/lysing

Detaljer

Plankton i norske havområder

Plankton i norske havområder Plankton Foto: Terje van der Meeren Plankton i norske havområder Nedgangen i dyreplankton i Norskehavet flater ut og har stabilisert seg på et forholdsvis lavt nivå. Barentshavet opplever stabile, middels

Detaljer

Fiskeri og havbruk vår tilnærming. Arne Eide, Øystein Hermansen og John R. Isaksen

Fiskeri og havbruk vår tilnærming. Arne Eide, Øystein Hermansen og John R. Isaksen Fiskeri og havbruk vår tilnærming Arne Eide, Øystein Hermansen og John R. Isaksen «Dagens text» Litt om EU-prosjektet ACCESS Bioøkonomisk modell for NEA-torsk under klimaendringer Romlig fordeling av fisk

Detaljer

Kva vert konsekvensane av klimaendringane?

Kva vert konsekvensane av klimaendringane? WWW.BJERKNES.UIB.NO Kva vert konsekvensane av klimaendringane? Av: Prof Tore Furevik (tore@gfi.uib.no) Bjerknessenteret for klimaforskning Universitetet i Bergen Bidrag frå Helge Drange, Asgeir Sorteberg,

Detaljer

Klimaendringer og effekter på økosystemet i Barentshavet

Klimaendringer og effekter på økosystemet i Barentshavet Klimaendringer og effekter på økosystemet i Barentshavet Harald Loeng og Geir Ottersen Økosystemet i Barentshavet er et av de rikeste, reneste og mest produktive havområder i verden. Men det er sårbart,

Detaljer

Kina som konsummarked og foredlingsmarked for norsk hvitfisk

Kina som konsummarked og foredlingsmarked for norsk hvitfisk Kina som konsummarked og foredlingsmarked for norsk hvitfisk Sigmund Bjørgo, fiskeriutsending i Kina, Norges sjømatråd 10.01.2018 Markedsadgang Markedsadgangen Listen over godkjente produsenter er godkjent

Detaljer

Klimaendringer og menneskelig aktivitet: påvirkning på økosystem. Frode B. Vikebø Programleder Havforskningsinstituttet

Klimaendringer og menneskelig aktivitet: påvirkning på økosystem. Frode B. Vikebø Programleder Havforskningsinstituttet Klimaendringer og menneskelig aktivitet: påvirkning på økosystem Frode B. Vikebø frovik@imr.no Programleder Havforskningsinstituttet Outline Kunnskap om særtrekk ved økosystem på tvers av breddegrader:

Detaljer

Tilførsels- og markedssituasjonen for hvitfisk og pelagisk fisk

Tilførsels- og markedssituasjonen for hvitfisk og pelagisk fisk Tilførsels- og markedssituasjonen for hvitfisk og pelagisk fisk AALESUNDS REDERIFORENINGS 105. ORDINÆRE GENERALFORSAMLING, FREDAG 9. DESEMBER 2011 Kyrre Dale, Nordea Bank Agenda Tilførsels- og markedssituasjonen

Detaljer

Sel i Arktis. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 6

Sel i Arktis. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 6 Sel i Arktis Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/polaromradene/arktis/sel-i-arktis1/ Side 1 / 6 Sel i Arktis Publisert 11.05.2017 av Norsk Polarinstitutt I Barentshavet samt på Svalbard

Detaljer

Lodde. Fangst (tusen tonn) i Barentshavet. Landings (thousand tonnes) of capelin from the Barents Sea.

Lodde. Fangst (tusen tonn) i Barentshavet. Landings (thousand tonnes) of capelin from the Barents Sea. 1.4 Lodde Loddebestanden i Barentshavet fortsatte å vokse fra 1999 til 2000. Totalbestanden er nå målt til 4.3 millioner tonn. Barentshavet Fisket Tabell 1.4.1 viser fangsten av lodde i Barentshavet fordelt

Detaljer

K a p i t t e l 1. Økosystem Barentshavet

K a p i t t e l 1. Økosystem Barentshavet K a p i t t e l 1 Økosystem Barentshavet 1.1 Abiotiske faktorer 1.1.1 Fysikk (sirkulasjon, vannmasser og klima) 2003 2005 var en relativt stabil varm periode i Barentshavet med temperaturer godt over gjennomsnittet.

Detaljer

Forskrift om endring i forskrift om maskevidde, bifangst og minstemål m.m. ved fiske i Svalbards territorialfarvann og indre farvann

Forskrift om endring i forskrift om maskevidde, bifangst og minstemål m.m. ved fiske i Svalbards territorialfarvann og indre farvann Strandgaten 229, Pb. 2009, Nordnes, 5817 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-295-2008 (J-14-2006 UTGÅR) Bergen, 19.12, 2008 HØ/EW Forskrift om endring i forskrift

Detaljer

Makrellmengde og sonetilhørighet i Norsk Økonomisk Sone (NØS)

Makrellmengde og sonetilhørighet i Norsk Økonomisk Sone (NØS) Makrellmengde og sonetilhørighet i Norsk Økonomisk Sone (NØS) Leif Nøttestad, Aril Slotte, Kjell R. Utne, Dankert W. Skagen og Svein A. Iversen Bakgrunn Norge ved Havforskningsinstituttet har hatt betydelig

Detaljer

Norwegian Seafood Export Council EKSPORTUTVALGET FOR FISK

Norwegian Seafood Export Council EKSPORTUTVALGET FOR FISK Mar Mar Apr Apr Mai May Jun Jun Jul Jul Aug Aug Sept Sept Okt Oct Nov Nov Des Dec Norwegian Seafood Export Council Feb Feb EKSPORTUTVALGET FOR FISK Jan Jan Eksportutviklingen i Export trends for Norsk

Detaljer

Odd Nakken Havforskningsinstituttet

Odd Nakken Havforskningsinstituttet FISKEBESTANDEN I NORDATLANTEREN SETT i FLEIRARTSCAMANHENG Odd Nakken Havforskningsinstituttet Godtfolk! Tittelen p3 faredraget kan leggja opp til ei svært ambisias utgreiing om korleis dei mange bestandane

Detaljer

Havets ressurser 2002

Havets ressurser 2002 Fisken og havet, særnummer 1-2002 ISSN 0802 0620 Havets ressurser 2002 Redaktør Svein A. Iversen HAVFORSKNINGSINSTITUTTET, februar 2002 Innhold Forord.... Sammendrag... Summary... 1. Økosystemet Barentshavet...

Detaljer

Kolmule i Norskehavet

Kolmule i Norskehavet Kolmule i Norskehavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/norskehavet/miljotilstanden-ifiskebestander/kolmule-ikolmule Side 1 / 5 Kolmule i Norskehavet Publisert 09.03.2016 av

Detaljer

RAPPORT FRA DET FELLES NORSK-RUSSISKE ØKOSYSTEMTOKTET I BARENTSHAVET

RAPPORT FRA DET FELLES NORSK-RUSSISKE ØKOSYSTEMTOKTET I BARENTSHAVET RAPPORT FRA DET FELLES NORSK-RUSSISKE ØKOSYSTEMTOKTET I BARENTSHAVET 31.08.2007 Av: Erik Olsen, Toktleder G.O. Sars Denne rapporten gir en gjennomgang av status og foreløpige resultater fra det felles

Detaljer

Fôrmangel truer veksten i fiskeoppdrett. Kan høsting av plankton løse problemet?

Fôrmangel truer veksten i fiskeoppdrett. Kan høsting av plankton løse problemet? Fôrmangel truer veksten i fiskeoppdrett. Kan høsting av plankton løse problemet? Webjørn Melle og Rolf Erik Olsen Bakgrunn Veksten i lakseoppdrettsnæringen har medført et stadig økende behov for høyverdig

Detaljer

Er det for lite mat i havet til våre fiskebestander?

Er det for lite mat i havet til våre fiskebestander? Tema Foto: Axel Kielland Er det for lite mat i havet til våre fiskebestander? I forvaltningen av våre fiskebestander er det ofte spørsmål om bestands- og kvotestørrelse som har fått størst oppmerksomhet.

Detaljer

Hovedtittel Eventuell undertittel

Hovedtittel Eventuell undertittel Sviktende rekruttering - Forfatter Resultat av overfiske eller oljeforurensing Hovedtittel Eventuell undertittel Reidar Toresen 1 1 Innhold Hvilke bestander er særlig interessante? Hva vet vi om beskatning?

Detaljer

Klimaendringer - på land og i vann

Klimaendringer - på land og i vann Klimaendringer - på land og i vann Arnodd Håpnes Naturvernforbundet 04.08. 2012 Klimatrussel og naturmangfoldtap er de største miljøutfordringene Det er vi mennesker som har skapt miljøproblemene Det er

Detaljer

MSC Marine Stewardship Council. Viktigheten med bærekraftig marint kosttilskudd

MSC Marine Stewardship Council. Viktigheten med bærekraftig marint kosttilskudd MSC Marine Stewardship Council Viktigheten med bærekraftig marint kosttilskudd Globalt behov for et bærekraftig sjømatmarked Matsikkerhet: den viktigste proteinkilden for 3 milliarder mennesker Nøkkelkilde

Detaljer

Bifangst i norske fiskerier Miniseminar om bifangst MD

Bifangst i norske fiskerier Miniseminar om bifangst MD Bifangst i norske fiskerier Miniseminar om bifangst MD 30.01.2015 Modulf Overvik Fiskeridirektoratet Fra Skifte i reguleringsfilosofi 1975 2008 maksimering av kortsiktig utbytte av den enkelte bestand,

Detaljer

Tilstanden i økosystem Barentshavet

Tilstanden i økosystem Barentshavet 8 Tilstanden i økosystem Barentshavet Sammendrag Dei fleste fiskebestandane i Barentshavet er i god forfatning, sjølv om lodda framleis ligg på eit lågt nivå. Men det ulovlege fisket truar torskebestanden,

Detaljer

Primær- og sekundærproduksjon. Lars-Johan Naustvoll Mona Kleiven

Primær- og sekundærproduksjon. Lars-Johan Naustvoll Mona Kleiven HAVETS RESSURSER OG MILJØ KAPITTEL ØKOSYSTEM BARENTSHAVET. Primær- og sekundærproduksjon.. PRIMÆRPRODUKSJON (PLANTEPLANKTON) Planteplankton er havets gress. I de store, åpne havområdene er mikroskopiske,

Detaljer

VURDERING OG KOMMENTAR TIL UTLYSNING AV BLOKKER KONSESJONSRUNDE

VURDERING OG KOMMENTAR TIL UTLYSNING AV BLOKKER KONSESJONSRUNDE Fiskeri- og kystdepartementet Postboks 8118 Dep 0032 Oslo 2004/946- / 6004/2005 30.11.2005 VURDERING OG KOMMENTAR TIL UTLYSNING AV BLOKKER - 19. KONSESJONSRUNDE Vi viser til brev av 18.11.05 der Havforskningsinstituttets

Detaljer

Økosystembasert forvaltning prioritering av bestander og tiltak

Økosystembasert forvaltning prioritering av bestander og tiltak JIM/ 12. mai 2016 Fiskeridirektoratet Havforskningsinstituttet Økosystembasert forvaltning prioritering av bestander og tiltak Fiskeridirektoratet har i samarbeid med Havforskningsinstituttet utviklet

Detaljer

Flerbestandsforvaltning Hva tenker vi i Norge om dette?

Flerbestandsforvaltning Hva tenker vi i Norge om dette? Flerbestandsforvaltning Hva tenker vi i Norge om dette? Geir Huse Sjømatdagene, Hell, 17-18 januar Samfunnsoppdrag: Havforskningsinstituttet skal utvikle det vitenskapelige grunnlaget for bærekraftig forvaltning

Detaljer

Vedlegg 2 Høring KU Barentshavet SJØPATTEDYR

Vedlegg 2 Høring KU Barentshavet SJØPATTEDYR Vedlegg 2 Høring KU Barentshavet SJØPATTEDYR Arter og utbredelse Sjøpattedyr er viktige toppredatorer i Barentshavet. Rundt 7 selarter og 17 hvalarter observeres jevnlig i havområdet, og de beiter på både

Detaljer

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET. Nr. - År

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET. Nr. - År PROSJEKTRAPPORT HAVFORSKNINGSINSTITUTTET INSTITUTE OF MARINE RESEARCH Distribusjon: HI-prosjektnr.: 10151 Oppdragsgiver(e): ISSN 0071-5638 Rådgivningsprogram Barentshavet Oppdragsgivers referanse: Nordnesgaten

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I 2015. Notat. Vurdering av bestandssituasjonen av Rognkjeks.

REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I 2015. Notat. Vurdering av bestandssituasjonen av Rognkjeks. REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I 215 Notat Vurdering av bestandssituasjonen av Rognkjeks. Dette notatet er laget av forsker: Caroline Durif (caroline.durif@imr.no) Havforskningsinstituttet

Detaljer

Fiskeri. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Fiskeri. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Fiskeri Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/fiskeri/ Side 1 / 5 Fiskeri Publisert 1.2.216 av Fiskeridirektoratet og Miljødirektoratet Fiskeri påvirker de marine økosystemene

Detaljer

How to keep the Barents Sea clean?

How to keep the Barents Sea clean? How to keep the Barents Sea clean? New stakeholders and contrast of interests Gunnar Sætra Communication Advisor Productive area Productive and important area Food supplier for Europe for centuries Under-,

Detaljer

TOTAL KVOTE OVERFØRING NASJONALE KVOTER SUM (TAC) AVSETNING KVOTE ANDEL FRA RUSSLAND TIL NORGE RUSSLAND TIL NORGE NORGE RUSSLAND

TOTAL KVOTE OVERFØRING NASJONALE KVOTER SUM (TAC) AVSETNING KVOTE ANDEL FRA RUSSLAND TIL NORGE RUSSLAND TIL NORGE NORGE RUSSLAND Vedlegg 13 TABELL I OVERSIKT OVER FORDELING AV TOTALKVOTER AV TORSK, HYSE, LODDE OG BLÅKVEITE, MELLOM, RUSSLAND OG TREDJELAND. AVTALE INNGÅTT I DEN BLANDETE NORSK-RUSSISKE FISKERIKOMMISJON, INKLUDERT EVENTUELLE

Detaljer

Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer. Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet

Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer. Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet Denne presentasjonen Kort om min bakgrunn Brisling Lokale

Detaljer

Forvaltningsplan for raudåte

Forvaltningsplan for raudåte Forvaltningsplan for raudåte Lise Langård FishTech, Ålesund 2015 Nordlys.no Raudåte Calanus finmarchicus, eller raudåte, er en sentral planktonorganisme i økosystemet Norskehavet. Raudåta overvintrer i

Detaljer

Vågehvalens beitevaner i våre økosystemer

Vågehvalens beitevaner i våre økosystemer Vågehvalens beitevaner i våre økosystemer Tore Haug og Ulf Lindstrøm Vågehvalen er et stort pattedyr selv om den er vår minste bardehval. Et stort, varmblodig dyr som lever i et kaldt hav trenger mye mat,

Detaljer

Havets ressurser og miljø 2009 Fisken og havet, særnummer

Havets ressurser og miljø 2009 Fisken og havet, særnummer Fisken og havet, særnummer 1 29 Havets ressurser og miljø 29 Redaktører: Harald Gjøsæter Are Dommasnes Tone Falkenhaug Marie Hauge Edda Johannesen Erik Olsen Øystein Skagseth www.imr.no 2 Illustrasjoner

Detaljer

Intensivt fiske på kommersielle arter

Intensivt fiske på kommersielle arter Overfiske og klimaeffekter i marine økosystemer Kari E. Ellingsen, Torkild Tveraa og Nigel G. Yoccoz Torsken er et rovdyr høyt i hierarkiet i næringskjeden som spiser andre fisk og krepsdyr. Kraftig fiske

Detaljer

I mål med 2014. Hvordan ser det ut fra startstreken til 2015? Sjømatdagene 2015. v/ Ragnar Nystøyl. Scandic Hell, Stjørdal 20.

I mål med 2014. Hvordan ser det ut fra startstreken til 2015? Sjømatdagene 2015. v/ Ragnar Nystøyl. Scandic Hell, Stjørdal 20. I mål med 2014 Hvordan ser det ut fra startstreken til 2015? v/ Ragnar Nystøyl Sjømatdagene 2015 Scandic Hell, Stjørdal 20. Januar - 2015 Årets Quiz: Hva er dette? Årets Quiz: Hva er dette? Svar: Antall

Detaljer

Fiskeressursene i våre farvann --- status, utvikling og utfordringer. Harald Loeng

Fiskeressursene i våre farvann --- status, utvikling og utfordringer. Harald Loeng Fiskeressursene i våre farvann --- status, utvikling og utfordringer Harald Loeng Litt om innholdet Tildelingsbrev og arbeidsmetode Hvordan endrer utbredelsen av fisk seg? Bestandsutvikling En del utfordringer

Detaljer

Sjøfugl og marine økosystemer Status for sjøfugl og sjøfuglenes næringsgrunnlag i Norge og på Svalbard

Sjøfugl og marine økosystemer Status for sjøfugl og sjøfuglenes næringsgrunnlag i Norge og på Svalbard 1161 Sjøfugl og marine økosystemer Status for sjøfugl og sjøfuglenes næringsgrunnlag i Norge og på Svalbard Per Fauchald, Rob T. Barrett, Jan Ove Bustnes, Kjell Einar Erikstad, Leif Nøttestad, Mette Skern-Mauritzen,

Detaljer

Sjømatåret 2012 Hvorfor gikk det slik, og hva betyr det for 2013?

Sjømatåret 2012 Hvorfor gikk det slik, og hva betyr det for 2013? Sjømatåret 2012 Hvorfor gikk det slik, og hva betyr det for 2013? v/ Ragnar Nystøyl Sjømatdagene 2013 Rica Hell, Stjørdal 22. Januar - 2013 Sjømat-Norge - 2012 Ja!! - 2012 blir et spennende år! Oppsummeringsplansje

Detaljer

Næringsstrøm i tareskogen

Næringsstrøm i tareskogen Næringsstrøm i tareskogen av Kjell Magnus Norderhaug kjell.norderhaug@niva.no Importance of macrofauna in transferring kelp forest primary production to higher levels in the food web Doktorprosjekt gjennomført

Detaljer

Nytt klima for sjøfugl?

Nytt klima for sjøfugl? På bare et par tiår har perspektivene for klimaets utvikling spredt en ny, men helt grunnleggende frykt. Da tenker vi ikke på frykten for at klodens mest avanserte samfunn ugjenkallelig ødelegger det naturgitte

Detaljer

Kunnskap om marine naturressurser i Barentshavet sørøst

Kunnskap om marine naturressurser i Barentshavet sørøst Kunnskap om marine naturressurser i Barentshavet sørøst Konsekvensutredning for Barentshavet sørøst Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet Innledning ved Olje- og energidepartementet Åpningsprosessen

Detaljer

Økosystem Norskehavet

Økosystem Norskehavet K a p i t t e l 3 Økosystem Norskehavet 95 3.1 Norskehavet Kap. 3.1.1 Geografi og menneskeskapt påvirkning Havområdet mellom Norge, Island, Grønland og Svalbard kalles gjerne De nordiske hav. Dette store

Detaljer

FOR "G.O.SARSV,"JOHAN HJORT" OG "MICHAEL SARS"

FOR G.O.SARSV,JOHAN HJORT OG MICHAEL SARS REVIDERT TOKTPROGRAM PR. 12.03.1993 FOR "G.O.SARSV,"JOHAN HJORT" OG "MICHAEL SARS" 1993 HAVFORSKNINGSINSTITUTTET Nr. %Id Område - Undersøkelser Ansvarlig 1 5 januar- 12 februar Barentshavet. Lodde-, torske-

Detaljer

Bjørnar Ellertsen Webjørn Melle

Bjørnar Ellertsen Webjørn Melle 84 havets ressurser og miljø 26 KapiTtel 2 øko sys tem norskehav e T 2.2.2 Sekundærproduksjon (dyreplankton) Mengden dyreplankton i Norskehavet var betydelig lavere i 25 enn det som har vært gjennomsnittet

Detaljer

BUNNFISKUNDERSØKELSER VED BJØRNØYA OG VEST -SPITSBERGEN

BUNNFISKUNDERSØKELSER VED BJØRNØYA OG VEST -SPITSBERGEN Fisken Hav., 1978 (3) : 1-14. -----p BUNNFISKUNDERSØKELSER VED BJØRNØYA OG VEST -SPITSBERGEN HØSTEN 1977 [Investigations on demersal fish at Bear Island and West-Spitsbergen in autumn 1977 ] JOHN DALEN

Detaljer

1.4 Lodde. Loddebestanden i Barentshavet minket noe fra 2000 til Totalbestanden er nå målt til 3.6 millioner tonn.

1.4 Lodde. Loddebestanden i Barentshavet minket noe fra 2000 til Totalbestanden er nå målt til 3.6 millioner tonn. .4 Lodde Loddebestanden i Barentshavet minket noe fra 2000 til 200. Totalbestanden er nå målt til 3.6 millioner tonn. Barentshavet Fisket Tabell.4. viser fangsten av lodde i Barentshavet fordelt på nasjoner

Detaljer

Variabiliteten i den Atlantiske Thermohaline Sirkulasjon

Variabiliteten i den Atlantiske Thermohaline Sirkulasjon WWW.BJERKNES.UIB.NO Variabiliteten i den Atlantiske Thermohaline Sirkulasjon Hvordan påvirker dypvannsdannelesen i det nordlige Atlanterhavet den større sirkulasjonen i Atlanterhavet? VEILEDERE: Helge

Detaljer

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse Lomvi i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Lomvi i Norskehavet Publisert 15.02.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Tilstanden for den norske lomvibestanden er

Detaljer

Salve Dahle. «Olje, miljø og fisk på norsk sokkel, et tilbakeblikk og et fremtidsblikk» Direktør Akvaplan-niva as Framsentret

Salve Dahle. «Olje, miljø og fisk på norsk sokkel, et tilbakeblikk og et fremtidsblikk» Direktør Akvaplan-niva as Framsentret www.akvaplan.niva.no OLJE- OG GASSKONFERANSEN I SANDNESSJØEN, 16. og 17. juni 2015 «Olje, miljø og fisk på norsk sokkel, et tilbakeblikk og et fremtidsblikk» Salve Dahle Direktør Akvaplan-niva as Framsentret

Detaljer

Hvordan bringe fiskerne nærmere forskningen og forvaltningen? Ole Arve Misund

Hvordan bringe fiskerne nærmere forskningen og forvaltningen? Ole Arve Misund Hvordan bringe fiskerne nærmere forskningen og forvaltningen? Ole Arve Misund Mål og kjerneverdier Sunnere fisk og forbrukere God forvaltning basert på forskningsbaserte råd Kunnskapsbaserte valg om sjømatkonsum

Detaljer

1.6. Ikke-kommersielle bestander

1.6. Ikke-kommersielle bestander 1.6 Ikke-kommersielle bestander Edda Johannesen edda.johannesen@imr.no Åge Høines aage.hoines@imr.no Otte Bjelland otte.bjelland@imr.no Erik Olsen erik.olsen@imr.no Thomas de Lange Wenneck thomas.de.lange.wenneck@imr.no

Detaljer

Miljøorganisasjonenes arbeid for en bærekraftig sjømatnæring. Maren Esmark & Nina Jensen Sjømatkonferansen, Bergen, 21.

Miljøorganisasjonenes arbeid for en bærekraftig sjømatnæring. Maren Esmark & Nina Jensen Sjømatkonferansen, Bergen, 21. Miljøorganisasjonenes arbeid for en bærekraftig sjømatnæring Maren Esmark & Nina Jensen Sjømatkonferansen, Bergen, 21. oktober 2008 Naturvernorganisasjonen WWF Global organisasjon med 5 millioner medlemmer,

Detaljer