Gytefelt i Nordsjøen - ny kunnskap fra KINO-prosjektet
|
|
|
- Klaus Holen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Gytefelt i Nordsjøen - ny kunnskap fra KINO-prosjektet Svein Sundby Fisk og seismikk 2017 Radisson Blu Hotel Tromsø, april 2017
2 Fangster og artssammensetning i Nordsjøen Økosystemstruktur Virkninger av klimaendringer Gyteperioder Gyteområder
3 Fangster i Nordsjøen generelt
4 Fangster i Nordsjøen fordelt på arter for perioden Groups Species Catch Catch Catch 1000 tonnes Percent Percent Sandeel 614,3 20,4 20,4 Herring 390,4 13,0 Sprat 241,9 8,1 27,6 Mackerel 196,3 6,5 Cod 200,1 6,7 Haddock 140,5 4,7 Saithe 139,2 4,6 23,1 Whiting 112,6 3,8 Norway pout 98,8 3,3 Plaice 181,7 6,1 6,1 Shrimps 55,1 1,8 1,8 Others 633,8 21,1 21,1 SUM 3004, Kilder: Ulike ICES-rapporter og fra prosjektet The Sea Around Us KINO-rapporten (2017)
5 Fangster i Nordsjøen
6 141 arter i Nordsjøen 19 av dem finnes spredt over hele Nordsjøen, i alle 6 økosystem underområder Southern German Bight- Central Northern Norwegian Tr. Kattegat SUM Species Sub Region Jutland Sub Region Sub Region Sub Region Sub Region Sub Regions Plaice Lemon sole Dab Long rough dab Saithe Whiting Haddock Cod Poor cod Four-bearded rockling Mackerel Atlantic horse mackerel Herring Sprat Anchovy Lumpsucker Grey gurnard Snake pipefish Striped red mullet av disse er økonomisk viktige arter som utgjør ca. 2/3 av Nordsjøens fangstvolum KINO-rapporten (2017)
7 Økosystemstrukturen i Nordsjøen
8 KINO-rapporten (2017)
9 KINO-rapporten (2017)
10 NORTHERN Sub region: Deepest part of the shelf. Atlantic inflow Norwegian Trench: Deepest region. Atlantic inflow and outflow of Coastal water CENTRAL Sub region: Less influenced by both Atalntic and coastal waters German Bight and Jutland C: Shallow and strongly influenced by fresh water runoff. Kattegat Sub region: Shallow and strongly influenced Baltic water outflow SOUTHERN Sub region: Shallow and strongly influenced by tidal mixing KINO-rapporten (2017)
11 ARTER I HELE NORDSJØEN
12 31 fiskearter finnes bare i 2 økosystem underområder Southern German Bight- Central Northern Norwegian Tr. Kattegat SUM Species Sub Region Jutland Sub Region Sub Region Sub Region Sub Region Sub Regions Imperial scaldfish Common topknot Fries's goby Reticulated dragonet Spotted wolffish Spotted snake blenny Sars's eelpout Corkwing Ballan wrasse Goldsinny Black sea-bream Sea bass Atlantic hook-ear sculpin Redfish Fifteen-spined stickleback Black-bellied anglerfish Pearlfish Greater fork-beard Blue ling Tusk Shagreen ray Sandy ray Long-nosed skate Sail ray Roundnose grenadier Barracudinas European conger eel Velvet belly Black-mouth dogfish Porbeagle shark Rabbit fish KINO-rapporten (2017)
13 16 fiskearter finnes bare i ett økosystem underområde Species English Ch. - Tidal Front German Bight- Tidal Front- Northern Norwegian T.- Kattegat SUM Jutland Current Dooley C. North Sea Skagerrak Sub Regions Grey Triggerfish 1 1 Sand sole 1 1 Ekstrøm's topknot 1 1 Boarfish 1 1 Pandora 1 1 Red sea-bream 1 1 Ray's bream 1 1 Norway bullhead 1 1 Seahorses 1 1 Grey mullets 1 1 Hollowsnout grenadier 1 1 Round skate 1 1 Undulate ray 1 1 Norwegian skate 1 1 Lanternfish 1 1 Smooth-head 1 1 KINO-rapporten (2017)
14 Virkningene av klimaendringer i Nordsjøen
15 Perry et al. (2005) Science TORSK Har fiskeartene generelt sett forflyttet seg nordover i Nordsjøen? BREIFLABB LANGHALET LANGEBARN
16 Poloczanska et al. (2013)
17 Poloczanska et al. (2013)
18 Spatial changes in zooplankton species (Beaugrand 2005)
19 Whiting: first abundance increased and distribution expanded eastwards Thereafter abundance decreased and distribution collapsed to the British east coast (British coastal water) Maps from Heessen, Daan and Ellis (eds.) (2015)
20 Cod abundance has decreased and distribution collapsed to the northeastern North Sea shelf (Atlantic water) Maps from Heessen, Daan and Ellis (eds.) (2015)
21 Poor cod (sypike) has increased in the North Sea, invasion from the western part of the British Isles to the western part of the North Sea Maps from Heessen, Daan and Ellis (eds.) (2015)
22 Hake has increased in the North Sea, invasion from the western part of the British Isles to the northeastern shelf of the North Sea (along the Atlantic inflowing water) Maps from Heessen, Daan and Ellis (eds.) (2015)
23 Sardine has increased in the North Sea, invasion probably from the English Channel to the western part of the British Isles and to the German Bight? Maps from Heessen, Daan and Ellis (eds.) (2015)
24 Anchovy has increased in the North Sea, Expansion from the southern part of the North Sea and northwards Maps from Heessen, Daan and Ellis (eds.) (2015)
25 Poloczanska et al. (2013)
26 KINO-rapporten (2017)
27 Nordlig lysing fra Biscaya til Norge Norske fangster i Norge Havforskningsrapporten (2016)
28 Gytefelter for lysing Datagrunnlag Oppdatert til 2016 KINO-rapporten (2017)
29 Perry et al. (2005) Science
30 Gyteperioder i Nordsjøen
31 Gyteperioder Gadidae Cod - Viking Bank JAN FEB MAR APR MAY JUN JUL AUG SEP OCT NOV DEC Cod - Northwest JAN FEB MAR APR MAY JUN JUL AUG SEP OCT NOV DEC Cod - South JAN FEB MAR APR MAY JUN JUL AUG SEP OCT NOV DEC Haddock JAN FEB MAR APR MAY JUN JUL AUG SEP OCT NOV DEC Whiting - Northern North Sea JAN FEB MAR APR MAY JUN JUL AUG SEP OCT NOV DEC Whiting - English Channel JAN FEB MAR APR MAY JUN JUL AUG SEP OCT NOV DEC Saithe JAN FEB MAR APR MAY JUN JUL AUG SEP OCT NOV DEC Norway pout JAN FEB MAR APR MAY JUN JUL AUG SEP OCT NOV DEC Pollack JAN FEB MAR APR MAY JUN JUL AUG SEP OCT NOV DEC Blue whiting JAN FEB MAR APR MAY JUN JUL AUG SEP OCT NOV DEC Bib - Southern North Sea JAN FEB MAR APR MAY JUN JUL AUG SEP OCT NOV DEC Silvery pout JAN FEB MAR APR MAY JUN JUL AUG SEP OCT NOV DEC Poor cod JAN FEB MAR APR MAY JUN JUL AUG SEP OCT NOV DEC Fourbearded rockling JAN FEB MAR APR MAY JUN JUL AUG SEP OCT NOV DEC Tusk JAN FEB MAR APR MAY JUN JUL AUG SEP OCT NOV DEC Ling JAN FEB MAR APR MAY JUN JUL AUG SEP OCT NOV DEC Blue ling JAN FEB MAR APR MAY JUN JUL AUG SEP OCT NOV DEC KINO-rapporten (2017)
32 Gyteperioder flatfisk Sole JAN FEB MAR APR MAY JUN JUL AUG SEP OCT NOV DEC Solenette - North Sea JAN FEB MAR APR MAY JUN JUL AUG SEP OCT NOV DEC Solenette - English Channel- Ireland JAN FEB MAR APR MAY JUN JUL AUG SEP OCT NOV DEC Witch JAN FEB MAR APR MAY JUN JUL AUG SEP OCT NOV DEC Long rough dab JAN FEB MAR APR MAY JUN JUL AUG SEP OCT NOV DEC Dab - North Sea JAN FEB MAR APR MAY JUN JUL AUG SEP OCT NOV DEC Dab - Brittany/Southern England JAN FEB MAR APR MAY JUN JUL AUG SEP OCT NOV DEC Lemon sole JAN FEB MAR APR MAY JUN JUL AUG SEP OCT NOV DEC Flounder - Central North Sea JAN FEB MAR APR MAY JUN JUL AUG SEP OCT NOV DEC Flounder - Southern North Sea JAN FEB MAR APR MAY JUN JUL AUG SEP OCT NOV DEC Plaice - Northern JAN FEB MAR APR MAY JUN JUL AUG SEP OCT NOV DEC Plaice - Southern JAN FEB MAR APR MAY JUN JUL AUG SEP OCT NOV DEC KINO-rapporten (2017)
33 Gyteperioder diverse arter Hake JAN FEB MAR APR MAY JUN JUL AUG SEP OCT NOV DEC Sandeel JAN FEB MAR APR MAY JUN JUL AUG SEP OCT NOV DEC Herring - Orkney-Shetland JAN FEB MAR APR MAY JUN JUL AUG SEP OCT NOV DEC Herring - Buchan JAN FEB MAR APR MAY JUN JUL AUG SEP OCT NOV DEC Herring -Banks JAN FEB MAR APR MAY JUN JUL AUG SEP OCT NOV DEC Herring -Downs JAN FEB MAR APR MAY JUN JUL AUG SEP OCT NOV DEC Sardine - southern North Sea JAN FEB MAR APR MAY JUN JUL AUG SEP OCT NOV DEC Sardine - English Channel JAN FEB MAR APR MAY JUN JUL AUG SEP OCT NOV DEC Sprat JAN FEB MAR APR MAY JUN JUL AUG SEP OCT NOV DEC Anchovy - Zuidersee JAN FEB MAR APR MAY JUN JUL AUG SEP OCT NOV DEC Anchovy -Southern region JAN FEB MAR APR MAY JUN JUL AUG SEP OCT NOV DEC Mackerel JAN FEB MAR APR MAY JUN JUL AUG SEP OCT NOV DEC Horse mackerel - Southern North Sea JAN FEB MAR APR MAY JUN JUL AUG SEP OCT NOV DEC Horse mackerel - Biscay-Ireland JAN FEB MAR APR MAY JUN JUL AUG SEP OCT NOV DEC KINO-rapporten (2017)
34 Gyteperioder diverse mesopelagisk-dypvannsarter Greater argentine - Møre JAN FEB MAR APR MAY JUN JUL AUG SEP OCT NOV DEC Greater argentine Skagerrak JAN FEB MAR APR MAY JUN JUL AUG SEP OCT NOV DEC Greater argentine - Rockall JAN FEB MAR APR MAY JUN JUL AUG SEP OCT NOV DEC Roundnose grenadier JAN FEB MAR APR MAY JUN JUL AUG SEP OCT NOV DEC Anglerfish JAN FEB MAR APR MAY JUN JUL AUG SEP OCT NOV DEC Pearlside JAN FEB MAR APR MAY JUN JUL AUG SEP OCT NOV DEC KINO-rapporten (2017)
35 Breddegradsavhengig gyteforløp 65 o N Statfjord 60 o N 55 o N Ekofisk 50 o N OKT NOV DES JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG SEP
36 Som sørligere art har sandflyndre lengre gyteperiode Husebø og Hassel (2000)
37 Gapeflyndre en mer nordlig art enn sandflyndre
38 Gapeflyndre Sandflyndre KINO-rapporten (2017)
39 Gyteområder i Nordsjøen
40 Spredning av avkom fra TORSK fra hovedgytefeltene 2 måneder 3 måneder 4 måneder 5 måneder KINO-rapporten (2017)
41 Spredning av avkom fra SEI fra hovedgytefeltene 2 måneder 3 måneder 4 måneder 5 måneder KINO-rapporten (2017)
42 Spredning av avkom fra ØYEPÅL fra hovedgytefeltene 2 måneder 3 måneder 4 måneder 5 måneder KINO-rapporten (2017)
43 TORSK HYSE HVITTING KINO-rapporten (2017)
44 SEI ØYEPÅL LYR KINO-rapporten (2017)
45 KOLMULE SKJEGGTORSK KINO-rapporten (2017)
46 Gadoide dypvannsarter BROSME LANGE BLÅLANGE KINO-rapporten (2017)
47 Andre dypvannsarter VASSILD SKOLEST KINO-rapporten (2017)
48 Invaderende arter virkninger av klimaendringer LYSING SARDIN ANSJOS KINO-rapporten (2017)
49 Bunngytende arter SILD TOBIS KINO-rapporten (2017)
50 MAKRELL HESTMAKRELL BRISLING KINO-rapporten (2017)
51 Nordlige flatfiskarter SMØRFLYNDRE GAPEFLYNDRE KINO-rapporten (2017)
52 Sentrale flatfiskarter RØDSPETTE LOMRE KINO-rapporten (2017)
53 Sørlige flatfiskarter SANDFLYNDRE SKRUBBE KINO-rapporten (2017)
54 Sørlige flatfiskarter TUNGE GLASSTUNGE KINO-rapporten (2017)
55 BREIFLABB LAKSESILD KINO-rapporten (2017)
56 Rogers and Stocks (2001): Samlet gyteintensitet fra: Torsk, hyse, hvitting, sei, øyepål, rødspette, tunge og makrell i perioden februar-juni. Fordelt i britiske lisensblokker
Gytefelt i Nordsjøen oppsummering fra KINO 1-prosjektet
Gytefelt i Nordsjøen oppsummering fra KINO 1-prosjektet Svein Sundby Seminar om særlig verdifulle og sårbare områder Miljødirektoratet, Oslo, 26. september 2018 Fangster og artssammensetning i Nordsjøen
Klimaendringer: forflytning av stedegne arter og invasjon av nye arter i norske fiskeriområder
Klimaendringer: forflytning av stedegne arter og invasjon av nye arter i norske fiskeriområder Svein Sundby Klimamarin, Trondheim, 7. desember 2017 Globale klimaendringer gir omfordeling av artene i verdenshavene
Norwegian Seafood Export Council EKSPORTUTVALGET FOR FISK
Mar Mar Apr Apr Mai May Jun Jun Jul Jul Aug Aug Sept Sept Okt Oct Nov Nov Des Dec Norwegian Seafood Export Council Feb Feb EKSPORTUTVALGET FOR FISK Jan Jan Eksportutviklingen i Export trends for Norsk
0599 SRX Skate/rokke Skates/rays 1,15 1,50
Del 2 2.1 Tabell over offisielle norske omregningsfaktorer for fisk. Omregningsfaktorer spesifisert på produkttilstander / conversion factors specified on product categories 0211 POR Håbrann Porbeagle
Havets ressurser og miljø Fisken og havet, særnummer
Havets ressurser og miljø 2008 Fisken og havet, særnummer 1 2008 Fisken og havet, særnummer 1 2008 Havets ressurser og miljø 2008 Redaktører: Harald Gjøsæter Geir Huse Yvonne Robberstad Morten Skogen
0599 SRX Skate/rokke Skates/rays 1,15 1,50
Del 2 2.1 Tabell over offisielle norske omregningsfaktorer for fisk. Omregningsfaktorer spesifisert på produkttilstander / conversion factors specified on product categories 0211 POR Håbrann Porbeagle
Klimamarin 2015 Hvordan tar myndighetene hensyn til klimaendringer i reguleringen av fiske og havbruk
Fiskeridirektør Liv Holmefjord Klimamarin 2015 Hvordan tar myndighetene hensyn til klimaendringer i reguleringen av fiske og havbruk Fiskeridirektoratets samfunnsoppdrag Fiskeridirektoratet skal fremme
Tilførsels- og markedssituasjonen for hvitfisk og pelagisk fisk
Tilførsels- og markedssituasjonen for hvitfisk og pelagisk fisk AALESUNDS REDERIFORENINGS 105. ORDINÆRE GENERALFORSAMLING, FREDAG 9. DESEMBER 2011 Kyrre Dale, Nordea Bank Agenda Tilførsels- og markedssituasjonen
Status for de pelagiske bestandene
Status for de pelagiske bestandene Samarbeid mellom fiskere og forskere Aril Slotte Forskningssjef Pelagisk Fisk Havforskningsinstituttet Norges Sildelagslag 14.mai 2014 1. Status for følgende bestander
How to keep the Barents Sea clean?
How to keep the Barents Sea clean? New stakeholders and contrast of interests Gunnar Sætra Communication Advisor Productive area Productive and important area Food supplier for Europe for centuries Under-,
Utfordringer etter Brexit
Solstrandseminaret / 24. august 2017 Adm. dir. Audun Maråk Utfordringer etter Brexit Utfordringer - Brexit Norge ikke en del av skilsmisseoppgjøret, men likevel blir vi berørt UK fremtidige forhold til
NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 20. desember 2017 kl. 15.35 PDF-versjon 3. januar 2018 13.12.2017 nr. 2192 Forskrift om
Klimaendringer og fiskeri status og u3ordringar. Barents 2033 Kirkenes Bjarte Bogstad, HavforskingsinsBtuCet
Klimaendringer og fiskeri status og u3ordringar Barents 2033 Kirkenes 6-7.12.2012 Bjarte Bogstad, HavforskingsinsBtuCet Konsekvensar av klimaendringar for fisk og fiskeri i Barentshavet Biologiske & polibske
Tilstanden i økosystem Barentshavet
8 Tilstanden i økosystem Barentshavet Sammendrag Dei fleste fiskebestandane i Barentshavet er i god forfatning, sjølv om lodda framleis ligg på eit lågt nivå. Men det ulovlege fisket truar torskebestanden,
Klimavariasjon og konsekvenser for fiskebestandene våre
FORANKRET I REGIONAL INDUSTRI OG KOMPETANSE Klimavariasjon og konsekvenser for fiskebestandene våre Marin Samhandlingsarena 15. mai 2018 Agnes C. Gundersen Direktør, Møreforsking Ledende kunnskapsmiljø
Klimavariasjoner, klimaendringer og virkninger på fiskerienes naturgrunnlag
Klimavariasjoner, klimaendringer og virkninger på fiskerienes naturgrunnlag g Svein Sundby Representantskapsmøte i Fiskebåtredernes forbund Ålesund, 30. januar 2008 * Havklimautviklingen gjennom det 20.
0599 SRX Skate/rokke Skates/rays 1,15 1,50
Del 2 2.1 Tabell over offisielle norske omregningsfaktorer for fisk. Omregningsfaktorer spesifisert på produkttilstander / conversion factors specified on product categories NS FAO Fiskesort Species 9400
De pelagiske fiskebestandene: Dynamikken mellom dem, effekter av fiskeriene og samspillet mellom Norskehavet og Barentshavet
De pelagiske fiskebestandene: Dynamikken mellom dem, effekter av fiskeriene og samspillet mellom Norskehavet og Barentshavet Leif Nøttestad Havforskningsinstituttet og Universitetet i Bergen Norskehavet
~ ~r~~~:~!~~~bo~~.~o~~~~e:
~ ~r~~~:~!~~~bo~~.~o~~~~e: ~ Telex 42 151 T~efax 55 23 BO 90 Tii. 55 23 BO OD MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-2-98 (J-42-97 UTGÅR) Bergen, 9.1.1998 NDÆW FORSKRIFT OM ENDRINGA V FORSKRIFT OM RAPPORTERINGSPLIKT
RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN
ISSN 1893-4536 (online) RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN Nr. 12 2016 av Lise Doksæter Sivle og Espen Johnsen Feb 2016 www.imr.no ISSN 1893-4536 (online) PROSJEKTRAPPORT Distribusjon: Åpen HI-prosjektnummer 14514
MSC Marine Stewardship Council. Viktigheten med bærekraftig marint kosttilskudd
MSC Marine Stewardship Council Viktigheten med bærekraftig marint kosttilskudd Globalt behov for et bærekraftig sjømatmarked Matsikkerhet: den viktigste proteinkilden for 3 milliarder mennesker Nøkkelkilde
Økonomiske og biologiske nøkkeltal frå dei norske fiskeria
FISKERIDIREKTORATET Økonomiske og biologiske nøkkeltal frå dei norske fiskeria 21 Economic and biological key figures from the Norwegian fisheries FORORD I løpet av dei siste åra har fiskeria si rolle
Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje?
Symposium, 27 august, Longyearbyen Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje? Ole Arve Misund (UNIS, HI) Spawning grounds for cod, herring, haddock, and saithe off the Lofoten Vesterålen
A probability-based survey with the use of self-sampling to estimate catch and effort in Norway s coastal tourist fishery
A probability-based survey with the use of self-sampling to estimate catch and effort in Norway s coastal tourist fishery Authors of Report Jon Helge Vølstad, Knut Korsbrekke, Merete Nilsen, Michael Pennington,
0599 SRX Skate/rokke Skates/rays 1,15 1,50
Del 2 2.1 Tabell over offisielle norske omregningsfaktorer for fisk. Omregningsfaktorer spesifisert på produkttilstander/conversion factors specified on product categories 0211 POR Håbrann Porbeagle 1,10
FORORD. Dersom lesarane ønskjer meir detaljerte opplysningar kan informasjon hentast frå Fiskeridirektoratet si heimeside,
FORORD Dei siste åra har fiskeria si rolle som verdiskapar i norsk næringsliv fått større merksemd. For at fiskeria skal fylle denne rolla òg i framtida, er det viktig at ein haustar fiskebestandane optimalt
Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten Case studier
9.. Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten Case studier Referansegruppemøte i Torskeprogrammet 7 des. Innledning I dette studien er målet å kople relevant kunnskap om bærekraftig
Føre-var tilnærmingen Forum miljøovervåking - Helsfyr Egil Dragsund 18.Oktober 2016
Føre-var tilnærmingen Forum miljøovervåking - Helsfyr Egil Dragsund 18.Oktober 2016 1 Føre-var-prinsippet Prinsippet ble utviklet i internasjonal miljøpolitikk og miljørett for å møte styringsproblemet
Havforskningsinstituttet, 1. Flødevigen, 4817 His 2. 5817 Nordnes, Bergen
Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN 153-6294/Nr. 24-25 TOKTRAPPORT SILD- OG BRISLINGUNDERSØKELSER I FJORDENE HØSTEN 25. Fra svenskegrensen til Lofoten med F/F Håkon Mosby-tokt nr.25625. Del 1: 15.
ljl ~~~~.=~~~~:~~:.J.~
DLDIHG ru r ISDIUDIUlt'l'ØUH J- 35-91 (J-61-90 O'fcå.R) ljl ~~~~.=~~~~:~~:.J.~ L:!J Telex 42 151 Telefax 105) 23 80 90 Tlf.(05! 23 80 00 Bergen, 21. 02.1991 SÅ.J/TAa KVOTEAVTALEN FOR 1991 MELLOM NORGE
FORORD. Dersom lesarane ønskjer meir detaljerte opplysningar kan informasjon hentast frå Fiskeridirektoratet si heimeside,
FORORD Dei siste åra har fiskeria si rolle som verdiskapar i norsk næringsliv fått større merksemd. For at fiskeria skal fylle denne rolla òg i framtida, er det viktig at ein haustar fiskebestandane optimalt
TOKTRAPPORT. F/F Håkon Mosby tokt nr:
TOKTRAPPORT F/F Håkon Mosby tokt nr: 2361 Periode: 6. januar 3. januar 23 Område: Formål: Deltakere: Instr.pers.: Nordlige Nordsjø Delta i det internasjonale bunntråltoktet for 1. kvartal (IBTSq1) koordinert
Markedet for torsk i EU
Markedet for torsk i EU v/ruth Kongsvik AqKva-konferansen 2007 Konsumutvikling og trender Tilførsel av fersk torsk til EU Fangstutvikling Oppdrett av torsk Eskportutvikling torsk Prisutvikling Konkurrerende
FARTØYGRUPPER. Bedriftsøkonomisk perspektiv
FARTØYGRUPPER Bedriftsøkonomisk perspektiv Tabell G 10 Fartøygruppe 001 Konvensjonelle kystfiskefartøy under 11 meter hjemmelslengde R.01 Driftsinntekter 1 137 362 B.01 Fisketillatelser 172 742 B.02 Fiskefartøy
J. 1/80 KVOTEAVTALEN FOR 1980 MELLOM NORGE OG DET EUROPEISKE FELLESSKAP.
FSKERDREKTØREN 1 MELDNG FRA FSKERDREKTØREN H tf H fl tt H 11 ft titt ti H Hit fl li i lf t H li ff fl 11 li titt t tr JURDSK JOBB D Bergen, 17.1.198 TF/BMe J. 1/8 KVOTEAVTALEN FOR 198 MELLOM NORGE OG DET
Økonomiske og biologiske nøkkeltal frå dei norske fiskeria
FISKERIDIREKTORATET Økonomiske og biologiske nøkkeltal frå dei norske fiskeria 2000 Economic and biological key figures from the Norwegian fisheries FORORD I løpet av dei siste åra har fiskeria si rolle
nz. Ob2. ~g~ KVOTEAVTALEN FOR 1987 MELLOM NORGE OG DET EUROPEISKE FELLESKAP.
nz. Ob2. ~g~ MELDING FRA FIS~RIDIREKNREN r;t;l :~,~~~~~~::~!~~:~ J - 2 4-8 7 ~ Telex 42 151 Telefaic (05) 20 00 61 Tlf. (05) 20 00 70 Bergen, 8.5.1987 EE/ EW KVOTEAVTALEN FOR 1987 MELLOM NORGE OG DET EUROPEISKE
[jj FISKERIDIREKTORATET
MELDING FRA PISKBRIDIRBn'ØREH (J-28-90 O'l'GAR) [jj FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Postboka 185, 5002 BERGEN Telefax: (05) 23 80 90 Telefon: (05) 23 80 00 Bergen, 27.04.1990 SÅJ/MN KVOTEAVTALEN FOR
MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN. tf tt"""" """ tt '"'" tt"" "" "tt "" ft" "'"'"" J. 21/82
FISKERIDIREKTØREN 1 Bergen, 19.3.1982 LG/AN MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN tf tt"""" """ tt '"'" tt"" "" "tt "" ft" "'"'"" J. 21/82 KVOTEAVTALEN FOR 1982 MELLOM NORGE OG DET EUROPEISKE FELLESSKAP. Denne
. FISKERIDIREKTØREN {i't.,~~::?. 3 s, 0599 SRX Skate/rokke Skates/rays 1,15 1,50
Del 2 2.1 Tabell over offisielle norske omregningsfaktorer for fisk. Omregningsfaktorer spesifisert på produkttilstander/conversion factors specified on product categories 0211 POR Håbrann Porbeagle 1,10
Forord. Rådgivningen bygger på kunnskap fra overvåkning og forskning utført i 19 forskningsgrupper og 10 forskningstekniske
For å møte framtidens krav til rådgivning for forvaltning av hav- og kystrelatert virksomhet gjennomførte Havforskningsinstituttet i 2004 en omorganisering til en økosystemorientert rådgivningsstruktur.
Makrellmengde og sonetilhørighet i Norsk Økonomisk Sone (NØS)
Makrellmengde og sonetilhørighet i Norsk Økonomisk Sone (NØS) Leif Nøttestad, Aril Slotte, Kjell R. Utne, Dankert W. Skagen og Svein A. Iversen Bakgrunn Norge ved Havforskningsinstituttet har hatt betydelig
Nøkkeltal Økonomiske og biologiske nøkkeltal frå dei norske fiskeria ÅR Economic and biological key figures from Norwegian fisheries.
Nøkkeltal Økonomiske og biologiske nøkkeltal frå dei norske fiskeria ÅR 23 Economic and biological key figures from Norwegian fisheries. FORORD Dei siste åra har fiskeria si rolle som verdiskapar i norsk
Seismikk og fisk undersøkelser på tobis, sild, kolmule, torsk og hyse
Seismikk og fisk undersøkelser på tobis, sild, kolmule, torsk og hyse 1 1992: Effects of seismic shooting on local abundance and catch rates of cod (Gadus morhua) and haddock (Melanogrammus aeglefinus)
Konkurranseforhold og marked
Konkurranseforhold og marked Kolbjørn Giskeødegård 29 Mars 2012 Konkurransbilde 1:Global tilførsel laks (1000 tones WFE) 2008 2009 2010 2011 2012E 2013E 2014E 2015E Norway 741 855 935 1 003 1 130 1 198
FORORD. Bergen, juni 2003 Sigmund Engesæter Statistikkavdelingen
FORORD Dei siste åra har fiskeria si rolle som verdiskapar i norsk næringsliv fått større merksemd. For at fiskeria skal fylle denne rolla òg i framtida, er det viktig at ein haustar fiskebestandane optimalt
Styringsgruppemøte Torskeprogrammet
1 Utgangspunkt Filetindustrien på Island og i Norge har i mange tiår produsert tilnærmet like produkter fra samme arter. Islandsk filetindustri er betraktet som sterk og lønnsom. Norsk filetindustri er
~ Telefax: (05) Telefon : (05) KVOTEAVTALEN FOR 1989 MELLOM NORGE OG DET EUROPEISKE FELLESSKAP.
(J-36-88 UTGÅR) r;i;i ~'~~~.=~~ e~~=~~o~!~ / 4 zk.1i 0 1 l9~ 3 '81- Berg e n, 30. 03. 89 SÅJ/ TAa KVOTEAVTALEN FOR 1989 MELLOM NORGE OG DET EUROPEISKE FELLESSKAP. Denne me l ding gir en oversikt over de
Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten - Case studier. Nofima Kathryn Anne-Marie Donnelly & Edgar Henrisksen
Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten - Case studier Nofima Kathryn Anne-Marie Donnelly & Edgar Henrisksen 1 Innledning I dette studie er mål å knytte sammen relevant kunnskap
Havets ressurser 2002
Fisken og havet, særnummer 1-2002 ISSN 0802 0620 Havets ressurser 2002 Redaktør Svein A. Iversen HAVFORSKNINGSINSTITUTTET, februar 2002 Innhold Forord.... Sammendrag... Summary... 1. Økosystemet Barentshavet...
Fiskeri, nok råvare for liten foredling
Vi er fiskernes eget salgslag Havets muligheter er vår fremtid Våre fiskere driver et bærekraftig ressursuttak Vi driver en moderne markedsplass for villfanget sjømat Vi garanterer fiskerne oppgjør Fiskeri,
Torskefiskkonferansen 2014 Bestandssituasjonen 2015
Torskefiskkonferansen 2014 Bestandssituasjonen 2015 Knut Korsbrekke Torskefisker (Gadiformes) brosmefamilien lysingfamilien dyphavstorsker skolestfamilien skjellbrosmefamilien torskefamilien og flere familier
Tiltak for jevnere råstoffleveranser Stein Arne Rånes
Tiltak for jevnere råstoffleveranser Stein Arne Rånes Disposisjon Sesongsvingninger Endring av kvoteåret Andre tiltak Omsetningssystemer Sesongsvingninger Torsk N62 Leveranser fra norske fartøy 25000 20000
Hva blir førstehåndsprisen på torsk i 2015?
Hva blir førstehåndsprisen på torsk i 2015? Terje Vassdal UiT Handelshøgskulen Torskefiskkonferansen 23.oktober 2014, Radisson Blu Hotel, Tromsø Tema for denne presentasjonen Det er generelt en negativ
FORORD. Dersom lesarane ønskjer meir detaljerte opplysningar kan informasjon hentast frå Fiskeridirektoratet si heimeside, www.fiskeridir.no.
FORORD Fiskeria si rolle som verdiskapar i norsk næringsliv har stor merksemd. For at fiskeria skal fylle denne rolla òg i framtida, er det viktig at ein haustar fiskebestandane optimalt samstundes som
autumn JOHN DALEN, CARL JAKOB RØRVIK og ODD M. SMEDSTAD Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt
Fisken Hav., 1977 (3) : 29-51. BUNNFISKUNDERSØKELSER VED BJØRNØYA OG VEST-SPITSBERGEN [~nvesti~ations demersal fish at Bear Island and West Spitsbergen in autumn 19761 JOHN DALEN, CARL JAKOB RØRVIK og
Fiskerier, energiutvinning og klimaendringer
Norges Fiskarlags Landsmøte, Trondheim, 02.11.07 Fiskerier, energiutvinning og klimaendringer Ole Arve Misund Hva påvirker de marine økosystemene? Klima virker direkte på vekst/rekruttering, indirekte
Bjørnar Ellertsen Webjørn Melle
84 havets ressurser og miljø 26 KapiTtel 2 øko sys tem norskehav e T 2.2.2 Sekundærproduksjon (dyreplankton) Mengden dyreplankton i Norskehavet var betydelig lavere i 25 enn det som har vært gjennomsnittet
BUNNFISKUNDERSØKELSER VED BJØRNØYA OG VEST -SPITSBERGEN
Fisken Hav., 1978 (3) : 1-14. -----p BUNNFISKUNDERSØKELSER VED BJØRNØYA OG VEST -SPITSBERGEN HØSTEN 1977 [Investigations on demersal fish at Bear Island and West-Spitsbergen in autumn 1977 ] JOHN DALEN
KVOTEAVTALEN FOR 1988 MELLOM NORGE OG DET EUROPEISKE FELLESSKAP.
MELDING FRA FI SKERIDIREKTØREN J - 36-88 (J- 24-87 UTGÅR) Mellendalsveien 4, Postboks 185, 5002 BERGEN Telex 42 151 Telefax (05) 20 00 61 Ttt.(05) 20 00 70 Bergen, 17. 3. 88 BHS/ EWS KVOTEAVTALEN FOR 1988
Økosystembasert forvaltning prioritering av bestander og tiltak
JIM/ 12. mai 2016 Fiskeridirektoratet Havforskningsinstituttet Økosystembasert forvaltning prioritering av bestander og tiltak Fiskeridirektoratet har i samarbeid med Havforskningsinstituttet utviklet
Torskefiskkonferansen 2015 Bestandssituasjonen i Barentshavet 2016 og 2017
Torskefiskkonferansen 2015 Bestandssituasjonen i Barentshavet 2016 og 2017 Gjert E. Dingsør Innhold Status og råd for: Nordøst arktisk torsk Nordøst arktisk hyse Nordøst arktisk sei Kort om blåkveite og
ØKTE TORSKEKVOTER. Muligheter og utfordringer. Jan Trollvik. Ålesund 21/10 2012
ØKTE TORSKEKVOTER Muligheter og utfordringer Jan Trollvik Ålesund 21/10 2012 TILFØRSEL Tonn GLOBAL TILFØRSEL HVITFISK 8 000 000 7 000 000 6 000 000 5 000 000 4 000 000 3 000 000 2 000 000 Hoki Hake/lysing
Fisken og havet, særnummer
Fisken og havet, særnummer 1-25 ISSN 82 62 Fisken og havet, særnummer 1 25 Havets ressurser og miljø 25 Redaktører: Ingunn Bakketeig Are Dommasnes Lars Føyn Tore Haug Svein Iversen Ingolf Røttingen Einar
Økonomiske og biologiske nøkkeltal frå dei norske fiskeria
Økonomiske og biologiske nøkkeltal frå dei norske fiskeria 214 Economic and biological figures from Norwegian fisheries Foto: Scanfishphoto Livet i havet vårt felles ansvar Tittel (norsk/engelsk): Økonomiske
MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN ff"""""""""""""'"'""""""""""""" J. 10/ 85. KVOTEAVTALEN FOR 1985 MELLOM NORGE OG DET EUROPEISKE FELLESSKAP.
FSKER Dl REKTØ REN MELDNG FRA FSKERDREKTØREN ff"""""""""""""'"'""""""""""""" J. 10/ 85. Bergen, 2.1. 1985 LG/TBR KVOTEAVTALEN FOR 1985 MELLOM NORGE OG DET EUROPESKE FELLESSKAP. Denne meldingen gir en oversikt
MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN. " It " ff " " " It tt " " " " " " " " " " ti " ti " " " " " rt " J. 11/ 83
FISKERIDIREKTØREN Bergen, 21. 2.1 983 LG / THH JMEL11 - BB MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN " It " ff " " " It tt " " " " " " " " " " ti " ti " " " " " rt " J. 11/ 83 KVOTEAVTALEN FOR 1983 MELLOM NORGE OG
MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J. 42/78
FSKERDREKTØREN MELDNG FRA FSKERDREKTØREN Bergen 3.mai 1978 TF/BHo J. 42/78 Kvoteavtalen for 1978 mellom Norge og Det Eu:copeiske Fellesskap~. /. --------------------------~-- ---~------------~e~-.----~-~-
" # Fiskeriforskning - Kan kopieres/videreformidles når kilde oppgis [Referanse] Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des
![# Fiskeriforskning - Kan kopieres/videreformidles når kilde oppgis [Referanse] Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des](/thumbs/60/44488624.jpg "# Fiskeriforskning - Kan kopieres/videreformidles når kilde oppgis [Referanse] Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des")
" # rund vekt 4 4 3 3 2 2 1 1 1977 1979 1981 1983 198 1987 1989 1991 1993 199 1997 1999 21 23 2 rund torsk 4 4 3 3 2 2 1 1 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des & 14 +,-. 12 1 (rund vekt) 8 6
Forskrift om endring i forskrift om maskevidde, bifangst og minstemål m.m. ved fiske i Svalbards territorialfarvann og indre farvann
Strandgaten 229, Pb. 2009, Nordnes, 5817 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-295-2008 (J-14-2006 UTGÅR) Bergen, 19.12, 2008 HØ/EW Forskrift om endring i forskrift
FISKERISTATISTIKK
NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 294 FISKERISTATISTIKK 1975-1976 FISHERY STATISTICS 1975-1976 FISKERIDIREKTØREN DIRECTOR GENERAL OF FISHERIES OF NORWAY BERGEN 1979 ISBN 82 537-0936 - 6 Forord Fiskeristatistikk
Forvaltningsmessige utfordringer ved fiskerier i Polhavet Harald Loeng, Alf Håkon Hoel og Ole Arve Misund
Symposium 26. august 2013, Longyearbyen Forvaltningsmessige utfordringer ved fiskerier i Polhavet Harald Loeng, Alf Håkon Hoel og Ole Arve Misund SWIPA* 2011 Executive Summary The Arctic Ocean is projected
Økosystembasert forvaltning - diskusjon av prioriteringer for 2015 Oppfølging av forvaltningsprinsippet
Nærings- og fiskeridepartementet Saksbehandler: Anne Marie Abotnes Postboks 8090 Dep Telefon: 46803662 Seksjon: Utviklingsseksjonen 0032 OSLO Vår referanse: 14/2311 Deres referanse: Vår dato: 20.06.2014
Fang-og-slipp på saltvannsfisk
Fang-og-slipp på saltvannsfisk Siste nytt fra forskningsfronten (forkortet version) Keno Ferter Det norske marine fritidsfisket Det marine fritidsfisket? Fisketurister Utenlandske og norske fisketurister
FISKERI. STATISTIKK KV FISHERY STATISTICS ,.t. ,,,,,...,w, 0, td,..,...,,,,,,.,...,,... NORGES OFFISIELLE STATISTIKK , / vt,...
NORGES OFFISIELLE STATISTIKK FISKERI., /...4 -...,,-*-wirac _..,...,,,, -vt,...-1,,,,..,;,,,,,,,i, STATISTIKK..., :,,.,,....,t,,...,,,,,,%.,,,,,,,...,w, 0,,.t td,..,...,,,,,,.,......,,... PI u,. '.- KV
Kvotesystem og minstemål- Trenger vi en ny reguleringsmodell? Jeppe Kolding Institutt for Biologi UiB
Kvotesystem og minstemål- Trenger vi en ny reguleringsmodell? Jeppe Kolding Institutt for Biologi UiB Pelagisk Forening, årsmøte 3. mai 2012 Norsk fiskeriforvaltning Et forvaltningssystem basert på artskvoter
Små marine bevaringsområders effekt på fiskebestander
Små marine bevaringsområders effekt på fiskebestander Europeisk hummer Kysttorsk Even Moland, Esben M. Olsen, Halvor Knutsen, Alf R. Kleiven, Sigurd H. Espeland, Mats Huserbråten, Jan Atle Knutsen Hva
SILD- OG BRISLINGUNDERSØKELSER I FJORDENE FRA SVENSKEGRENSEN TIL LOFOTEN MED F/F HÅKON MOSBY, 15. NOVEMBER 19. DESEMBER 2004.
Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN 153-6294/Nr. 14-25 SILD- OG BRISLINGUNDERSØKELSER I FJORDENE FRA SVENSKEGRENSEN TIL LOFOTEN MED F/F HÅKON MOSBY, 15. NOVEMBER 19. DESEMBER 24. E. Torstensen 1
HAVFORSKNINGSINSTITUTTET
PROS JEKTRAPPORT ISSN 007 1-5638 HAVFORSKNINGSINSTITUTTET MIUØ - RESSURS - HAVBRUK Nordnesparken 2 Postboks 1870 5024 Bergen Tlf.: 55 23 85 00 Fax: 55 23 85 31 Forskningsstasjonen Austevoll Matre Fl~devigen
Klimaendringenes effekter på havet. [tütäw _ÉxÇz
Klimaendringenes effekter på havet [tütäw _ÉxÇz Hva jeg skal snakke om Klimavariasjoner Litt om økosystemet Hvordan virker klimaet på økosystemet? Hvordan blir fremtiden? Havforsuring Havstrømmer i nord
HAVFORSKNINGSINSTITUTTET. Nr. - År
PROSJEKTRAPPORT HAVFORSKNINGSINSTITUTTET INSTITUTE OF MARINE RESEARCH Distribusjon: HI-prosjektnr.: 10151 Oppdragsgiver(e): ISSN 0071-5638 Rådgivningsprogram Barentshavet Oppdragsgivers referanse: Nordnesgaten
Matematiske modeller som hjelpemiddel innen havbruksnæringen. Strømmodellering
Matematiske modeller som hjelpemiddel innen havbruksnæringen. Strømmodellering Dag Slagstad, Øyvind Knutsen Ingrid Ellingsen og Anna Olsen SINTEF Fiskeri og havbruk Trondheim Strømmodellering. Trondheim
Havets mysterier bærekraftig høsting
Havets mysterier bærekraftig høsting Visjonen om operasjonell økosystem overvåkning/modellering for forskning og rådgivning Einar Svendsen Sulten på kunnskap, Stavanger 26. sept. 2011 Havlandet Norge,
(Godt) Nytt Kvoteår? Stein Arne Rånes Fiskeriforskning
(Godt) Nytt Kvoteår? Stein Arne Rånes Fiskeriforskning Fordeler og ulemper ved å endre kvoteåret Et forprosjekt finansiert av Norges Råfisklag og Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond Bakgrunn Økt
Fangstreguleringene et viktig virkemiddel for å forbedre råstoffkvalitet? Bent Dreyer Fiskeriforskning
Fangstreguleringene et viktig virkemiddel for å forbedre råstoffkvalitet? Bent Dreyer Fiskeriforskning Innhold Markedsbaserte høstingsstrategier Hvem tar loddetorsken og hvorfor? Kan endringer i fangstreguleringene
Fiskeressursene i våre farvann --- status, utvikling og utfordringer. Harald Loeng
Fiskeressursene i våre farvann --- status, utvikling og utfordringer Harald Loeng Litt om innholdet Tildelingsbrev og arbeidsmetode Hvordan endrer utbredelsen av fisk seg? Bestandsutvikling En del utfordringer
3.1 Sild i Nordsjøen, Skagerrak/Kattegat og vest av 4 o V
3.1 Sild i Nordsjøen, Skagerrak/Kattegat og vest av 4 o V Bestanden av nordsjøsild er i svak vekst, men er fremdeles ikke i særlig god forfatning. Nordsjøen Fisket Tabell 3.1.1 viser fangst av sild i Nordsjøen
MIDLERE TEMPERATUR OG SALTHOLDIGHET I OVERFLATELAGET LANGS ENDEL SKIPS- RUTER I NORDSJØEN
Serie B 1978 Nr. l Begrenset distribusjon varierende etter innhold (Restricted distribution) MIDLERE TEMPERATUR OG SALTHOLDIGHET I OVERFLATELAGET LANGS ENDEL SKIPS- RUTER I NORDSJØEN Roald Sætre Fiskeridirektoratets
Månedsrapport pelagiske fiskerier
Månedsrapport pelagiske fiskerier Oppdatert for mars og april 2012 1 INNHOLD MÅNEDSRAPPORT FANGST EKSPORT UTSIKTER ANALYSE FANGST AV SILD, MAKRELL OG LODDE FANGST AV PELAGISKE FISKESLAG AV ISLANDSKE FARTØY
Endringer i grunnlaget for fiskeri og havbruksnæringen i Norge
Endringer i grunnlaget for fiskeri og havbruksnæringen i Norge Svein Sundby Klimamarin, Trondheim, 4. juni 2014 Virkninger av globale klimaendringer på havets fysikk og kjemi: Blir varmere Taper okysgen
FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Senuum, 5804 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tif. 55 23 80 00
FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Senuum, 5804 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tif. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-02-2002 (J-215-2001 UTGÅR) 3 Bergen, 2.1.2002 TH/TRÅ
Høstfiske og restkvoter
Høstfiske og restkvoter Hva er de relevante problemstillingene? Edgar Henriksen 13.7.211 Høstfiske og restkvoter 1 Innhold Sesongprofil og kvoteutnyttelse i kystflåten Landinger og eksport Økende grad
MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN
FISKERIDIREKTØREN Bergen, 9.6.80 BI/RW MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN nu 11o"oo11 on utt u utt n nu 11u11ttttuntttttt1t tt tt J. 64/80. Y-1! ENDRING I 8 I FORSKRIFTER OM MINSTEMJU. FOR FISK OG MASKEVIDDE
FISKERISTATISTIKK 1963
NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 179 FISKERISTATISTIKK 1963 FISHERY STATISTICS 1963 FISKERIDIREKTØREN DIRECTOR OF FISHERIES OF NORWAY BERGEN 1965 Tidligere utkomrnet For årene til og med 1899 ble fiskeristatistikken
REGULERING AV FISKET ETTER TORSK I NORDSJØEN BIFANGST I TRÅLFISKET
SAK 8/205 REGULERING AV FISKET ETTER TORSK I NORDSJØEN BIFANGST I TRÅLFISKET 8. FISKERIENE I 204 En oversikt over det norske torskefisket sør for 62 N i 204 er gitt i tabell. Totalt var Norges kvote i
HAVFORSKNINGSINSTITUTTET
HAVFORSKNINGSINSTITUTTET MIUØ - RESSURS - HAVBRUK Nordnesgaten 50 Postboks 1870 5817 Bergen Tlf.: 55 23 85 00 Faks: 55 23 85 31 Forskningsstasjonen Austevoll Flødevipen havbruksstasjon havbmksstasjon 4817
Aksjemarkedet i perspektiv
Aksjemarkedet i perspektiv ODIN Konferansen 2009 Jarl Ulvin Investeringsdirektør ODIN Forvaltning AS Oslo Børs (OSEBX) 2000-2009 Indeks (logaritmisk) Vi har sett det største fallet i aksjekurser siden
TORSK OG BLANDET BUNNFISKE I NORDSJØEN
TORSK OG BLANDET BUNNFISKE I NORDSJØEN Torsk på vei mot utryddelse Torskebestanden i Atlanterhavet har vært under et enormt press i årtier. Det best kjente tilfellet av en kollaps av en torskebestand er
Levende marine ressurser i nord. UD aspirantkurs 21 februar 2007 Rasmus Hansson, Maren Esmark WWF- Norge
Levende marine ressurser i nord UD aspirantkurs 21 februar 2007 Rasmus Hansson, Maren Esmark WWF- Norge Fysiske forutsetninger Store områder Store periodiske variasjoner Store uforutsigbare variasjoner