FISKERISTATISTIKK 1963

Transkript

1

2

3 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 179 FISKERISTATISTIKK 1963 FISHERY STATISTICS 1963 FISKERIDIREKTØREN DIRECTOR OF FISHERIES OF NORWAY BERGEN 1965

4 Tidligere utkomrnet For årene til og med 1899 ble fiskeristatistikken utgitt av Statistisk Sentralbyrå, fra og med 1900 hvert år av fiskeridirektøren ( : «Norges Fiskeristyrelse»). En viser også til serien «Årsberetning vedkommende Norges fiskerier» utgitt av fiskeridirektøren. Om de storre fiskeriene inneholder denne serien en del supplerende opplysninger. For årgangene se Norges offisielle statistikk, rekke III,» »» IV, senest nr » »--» V,» » »» VI,» » » VII,» » »» VIII, >> 199 Norges fiskerier 1931 NOS IX 13, 1932 IX 39, 1933 IX 68, 1934 IX 88, 1935 IX 108, 1936 IX 139, 1937 IX 172, 1938 IX 197, 1939 X 17, 1940 X 43, 1941 X 59, 1942 X 85, 1943 X 125, 1944 X 150, 1945 X 199, 1946 XI 19, 1947 XI 32, 1948 XI 58, 1949 XI 81, 1950 XI 86, 1951 XI 149, 1952 XI 205, 1953 XI 237, 1954 XI 256, 1955 XI 275, 1956 XI 293, 1957 XI 336, 1958 XII 17, 1959 XII 60, 1960 XII 89. Fiskeristatistikk 1961 NOS XII 116, 1962 XII 144. DOVES TRYKKERI A.S - BERGEN

5 Forord Fiskeristatistikk 1963 er redigert på en noe annen måte enn tidligere. Oversikten er delt inn i atskilte kapitler, og som nytt er kommet til oversiktene over tilskott, utlån, investeringer og lønnsomheten for så vidt gjelder fiskerinæringen. Det arbeides med en ny indeksserie som kan gi prisutviklingen for de forskjellige anvendelser av fangstene. Disse indekser vil bli tatt inn i 1964-utgaven av Fiskeristatistikk. I tabelltillegget er det en del endringer. Det kan nevnes at tabell II er satt opp på en annen måte og at en i tabell V har satt inn verditall for de forskjellige anvendelser av landingene av fisk. Førstesekretær Bjørn Gullachsen har skrevet oversikten og ledet arbeidet med utarbeidelsen av tabellene. Fiskeridirektoratet, Bergen, 31. mars Klaus Sunnanå Håvard Angerman

6 Preface Fishery Statistics 1963 has been drafted in a somewhat different way from the earlier ones. The survey has been divided up into separate chapters, and by way of new features there have been added surveys on grants, loans, investments and the remunerativeness in the fishery industry. Work is in progress on a new series of indices which will set out the development of prices for the various uses of the catches. These indices will be included in the 1964 edition of Fishery Statistics. In the tables appended there are a number of changes. It may be mentioned that table II has been framed in a different manner, and that in table V figures have been inserted to show the value of the various uses of the landings of fish. Mr. Bjorn Gullachsen, Chief Secretary, has written the survey and supervised the work on the preparation of the tables. The Directorate of Fisheries, Bergen 31st March Klaus Sunnanå Håvard Angerman

7 Innhold Oversikt. Side Mengde- og verdiutbyttet i alt 11 Skrei- og vårtorskefisket 17 Vintersildfisket 18 Feit- og småsildfisket 20 Islandssildfisket 20 Fisket i Nordsjøen og Skagerak 21 Brislingfisket 23 Makrellfisket 24 Bunntrålfisket 24 Loddefisket 24 Seifisket 25 Makrellstørjefisket 26 Pigghålisket 26 Håbrannfisket 26 Rekefisket 26 Fisket i fjernere farvann 26 Småhvalfangst 26 Selfangst 26 Bruken av fangsten 26 Priser, investeringer etc 27 Fiskere 33 Fiskefarkoster 34 Produksjon 35 Utførsel og innførsel av fisk og fiskeprodukter 36 Sammendrag på engelsk 38 I. Det statistiske materialet 11 Teksttabeller. II. Hovedresultater av fisket. 1. Mengdeutbytte og verdiutbytte av alt norsk sjøfiske Mengdeutbytte og verdiutbytte av de enkelte sorter fisk m v Produktvekt og verdi av ilandbrakte tilvirkede fiskeprodukter Mengdeutbytte og verdiutbytte fordelt på fangstområder Utenlandske fartøyers landinger i Norge 17 III. De enkelte fiskerier 6. Skrei- og vårtorskefisket. Anvendelser, verdi og deltaking distriktsvis Vintersildfisket fylkesvis Vintersildfisket. Bruken av fangsten særskilt for storsild og vårsild Feit- og småsildfisket fordelt fylkes- og månedsvis Sildefisket ved Island Sildefisket ved Island Fisket i Nordsjøen og Skagerak Norges Makrellag. Fangsten av makrell og pir etter redskapsarter Bunntrålfisket. Fangstmengden etter ilandbringelsesmåneder og fangstområder 25 IV. Bruken av fangsten. 15. Bruken av fangsten 27 V. Priser, investeringer etc. 16. Gjennomsnittspriser i kroner pr. tonn for de enkelte sorter fisk m v Prisindeks for fisk m. v. ved salg fra fisker Tilskott til regulering av priser og kostnader ved fisket og førstehåndsomsetningen Utbetalte statstilskott til redskaper, agn mv. 30

8 Side 20. Driftsresultater for helårsdrevne fiskefartøyer. Gjennomsnitt pr. fartøy Fiskernes årsinntekter i ulike distrikter. Gjennomsnitt pr. fisker Investeringer i fisket Kjente utlån til fiske m.v. 33 VI. Fiskere. 24. Tallet på fiskere 33 VII. Fiskefarkoster. 25. Åpne og dekte fiskefarkoster med maskin etter størrelse Antall fiskefarkoster fylkesvis 35 VIII. Produksjonen. 27. Produksjon av en del fiskeprodukter. 36 IX. Utførsel og innførsel av fisk og fiskeprodukter. 28. Utførsel og innførsel av fisk og fiskeprodukter 37 Tab eller. I. Anlegg for tilvirkning av fisk 39 II. Mengde og verdi av hver fiskesort i de enkelte fylker og fiskeridistrikter 40 III. Samlet mengde og verdi i de enkelte fylker, fiskeridistrikter og kommuner. 54 IV. Bruken av de enkelte fiskesorter 58 V. Verdien av de enkelte fiskesorter fordelt på anvendelse 59 VI. Fangstmengden etter redskapsarter 60 VII. Fangstmengden i alt av de ulike fiskesorter etter ilandbringelsesmåneder 62 VIII. Fiskesalgslagenes omsetning månedsvis 64 IX. Fiske i fjernere farvann etter fangstfelt og redskap 66 X. Skreifisket. Deltakingen etter fartøyenes art og etter bruksart i de enkelte fylker og fiskeridistrikter 68 XI. Skreifisket. Mengde, fangstmåte og bruken av fangsten i de enkelte fylker og fiskeridistrikter 70 XII. Vårfisket i Finnmark 72 XIII. Vintersildfisket. Oppsynssjefens oppgaver over deltakingen m v 73 XIV. Islandssildfisket. Deltakingen, turenes varighet, antall fiskedager, antall snurpekast og fangstmengde etter fangstfelt 73 XV. Bunntrålfisket. Fartøyer, fisketid og fangstmengde etter fangstområder og fartøyenes størrelse 74 XVI. Småhvalfangsten. Mengde og verdi i hvert fangstområde 75 XVII. Selfangsten. Deltaking og utbytte 76 XVIII. Verdens fiskefangst i alt og fiskefangsten i en del land etter hovedgrupper Vedlegg. 1. Omregningsfaktorer Liste over nyttefisk, skjell og krepsdyr i norske farvann med zoologiske, engelske, franske og tyske navn, ved Oscar Sund Nyttefisk og viktige skjell og krepsdyr i norske farvann, tegnet av Thorolv Rasmussen Redskapstegninger av Thorolv Rasmussen, arrangert og klassifisert av Oscar Sund Fiskeristatistikkdistrikter (kartskisse) 83 Standardtegn Oppgave mangler Null 0,0} Mindre enn 1/2 av den brukte enhet Foreløpig tall Rettet tall

9 General survey. Contents Page Quantity and value of total landings 11 Spawning cod and Finnmark young cod 17 Winter herring 18 Fat and small herring 20 Icelandic herring 20 Fishery in the North Sea and the Skagerak 21 Sprat 23 Mackerel 24 Ground fish trawling 24 Capelin 24 Saithe 25 Tuna 26 Dogfish 26 Porbeagle 26 Deep water prawn 26 Fisheries in distant waters 26 Catch of small whales and sealing 26 Disposition of landings 26 Prices, investments, etc 27 Fishermen 33 Fishing vessels 34 Production 35 Exports and imports of fish and fishery products 36 Summary in English 38 I. The statistical material 11 Textual tables. II. Principal results of the fishery. 1. The yield in quantity and in value of all Norwegian sea fisheries The yield in quantity and in value of the individual species of fish, etc The product weight and the value of landings of processed fish products The yield in quantity and in value distributed on fishing grounds Landings in Norway from foreign vessels 17 III. The individual fisheries. 6. The spawning-cod and the Finnmark young-cod fisheries quantity, value and utilisation, distributed on districts The winter-herring fishery broken down by counties The winter-herring fishery. Disposition of catches set out separately for large herring and spring herring The fat-herring and small-herring fisheries, set out by counties and months The herring fishery off Iceland The herring fishery off Iceland Fishing in the North Sea and in the Skagerak Norway's Mackerel Association. Catches of mackerel and of young mackerel broken down by types of fishing gear The ground-trawl fishery. Quantity of catches according to months of landing and to fishing grounds 25 IV. The disposition of the landings 15. The disposition of the landings 27 V. Prices, investments, etc. 16. Average prices in Norwegian Kroner per metric ton for the individual species of fish, etc Index of fish prices, etc., at sales from fisherman Subsidies for the regulation of prices and costs involved in the fishery and at first-hand sales Government grants paid towards gear, bait, etc Trading results of fishing vessels operating all the year round. Average per vessel Fishermen's annual incomes in different districts. Average per fisherman 32

10 Page 22. Investments in the fishery Disclosed loans made towards the fishery, etc 33 VI. Fishermen. 24. The number of fishermen 33 VII. Fishing vessels. 25. Open and decked fishing vessels with engines by size Number of fishing vessels distributed on counties 35 VIII. Production. 27. The production of a number of fishery products 36 IX. Exports and imports of fish and fishery products. 28. Exports and imports of fish and fishery products 37 Appended tables. I. Manufacturing plants for the processing of fish 39 II. The quantity and value of each species of fish, distributed on counties and fishery districts 40 III. Aggregate quantity and value in the individual counties, fishery districts and municipalities 54 IV. Use of the various species of fish 58 V. Value of the various species of fish, according to uses 59 VI. The quantities caught by fishing gear 60 VII. Total landings of the various species of fish, distributed on landing months 62 VIII. Monthly sales by the fishermen's selling co-operatives 64 IX. Fisheries in distant waters set out by areas and types of fishing gear 66 X. The spawning-cod fishery. Participation according to types of craft and gear in the several counties and fishery districts 68 XI. The spawning-cod fishery. Quantity, fishing method and use of the catch in the several counties and fishery districts 70 XII. The Finnmark young-cod fishery 72 XIII. The winter-herring fishery. The returns on participation, etc., furnished by the Chief Officer for the Protection of the Fisheries 73 XIV. The Icelandic-herring fishery. Participation, the duration of the trips, the number of fishing days, the number of purse-seine hauls and the quantities, according to fishing areas 73 XV. The ground-trawl fishery. Craft, fishing time and the quantities caught, according to fishing grounds and the size of vessels 74 XVI. The catches of small whales. Quantity and value in each catching-area 75 XVII. Sealing. Participation and yield 76 XVIII. Aggregate world catches of fish, and the catches in a number of countries, distributed on principal groups 77 Appendices. I. Conversion factors List of scientific and common names, in four different languages, of fish, crustaceans, 79 molluscs and other aquatic organisms in Norwegian waters, by Oscar Sund 3. Principal species of fish, molluscs and crustaceans in Norwegian waters, drawn by Thorolv Rasmussen Different types of fishing gear, drawn by Thorolv Rasmussen, arranged and classified by Oscar Sund Fishery districts of Norway 83 Explanation of Symbols Data not available Nil g1 Less than half the final digit shown Provisional figure r Revised figure

11 Alfabetisk liste over sjøproduktene i statistikken Tekst Tekst Tabell II tabeller Tabell II tabeller Side Side Side Side Agnskjell 14 Lysing 14 Akkar Blåkveite Makrell Makrellstørje og Blålange Mareflyndre (smør Breiflabb 14 flyndre) 14 Brisling Brosme Feitsild Fjordsild Flyndre, annen.... Forskjellig (annen fisk) Hoder av vårtorsk. Hoder av skrei Horngjel Hummer Hvitting Hyse Håbrann Islandssild Krabbe Kveite Laks Lange Lever av vårtorsk.»» skrei Matskjell Nordsjøsild og 20 Pigghå (hå) Piggvar Pir Reke Rogn av skrei 40-53»» vårtorsk.. 14»» annen torsk »» rognkjeks »» annen fisk Rødspette (gullflyndre) Sei og 22 Sjøaure Sjøkreps Skate Skrei Slettvar Småsild Stavsild og og og » annen torsk Steinbit (flekk- og grå-) »» blåkveite..»» brugde»» hyse»» håbrann.. 15 Storsild Strømsild 15 Tang (tørket) 15 Tare (tørket) og »» håkjerring. 15 Tobis (sil) og 23»» kveite 15 Torsk, annen » lange, brosme 15 Uer (rødfisk) » makrellstørje Vintersild og 19 -» pigghå 15 Vårsild 14 og 19»» sei Vårtorsk og 18 -» annen fisk østers 14 Lodde Lyr Øyepål Al og

12 Alphabetic list of sea products specified in the statistical tables Blue ung Brill Capelin Catfish Cod, Finnmark young -, other -, spawning Crab Dogfish, picked Eel Flatfish, other Garfish Greenland halibut Haddock Hake Halibut Table II Page Heads, Finnmark young cod 40-53, spawning cod Herring, fat 40-53, large (winter), small 40-53, spring (winter), winter 40-53, fjord 40-53, North Sea 40-53, Icelandic Ling Liver, Finnmarkyoung cod 40-53, spawning cod , cod, other 40-53, basking shark , Greenland halibut, Greenland shark, haddock, halibut, ling and torsk.., picked dogfish.., porbeagle Text tables Page and and Liver, saithe - tuna -, other Lobster Mackerel Mackerel, young Monk Mussel, for bait Mussel, for food Norway lobster Norway pout Oyster Pollack Plaice Porbeagle Prawn, deep water Redfish Roe, spawning cod 14 and 20, Finnmark young cod 14 and 19, cod, other 14 and 20, lumpsucker 14 and 19, other 14 and 19 Sandeel 14 Salmon 14 and 23 Saithe 14 and 22 Sea trout 14 Seaweeds, (kelp) dried 15, other 15 Silver smelt, gr. 15 Silver smelt, less 15 Skate, ray 15 Sprat 15 Squid 15 Turbot 15 Torsk 15 Various 15 Whiting 15 Witch Table Text II tables Page Page and and and

13 Oversikt I. Det statistiske materialet Fiskeristatistikken gir i prinsippet vekten av fisken slik som den bringes på land for salg innveiet vekt og som fisker får betaling for. Unntak fra denne regel er fisk som bringes på land i tilvirket stand. Slik fisk regnes om til råfiskvekt. Fiskeristatistikk har dog egen tabell som gir produktvekten av ilandbrakt tilvirket fisk. Det gis også tall for vekten av fangsten i beregnet rund fersk vekt. Den oppgitte førstehåndsverdi er den verdi fisker får utbetalt for fangsten. Førstehåndsverdien inkluderer med andre ord tilskott av forskjellig slag og de tillegg i råfiskverdien som skyldes fiskers egen tilvirkning av fangsten. Den verdi fisker får utbetalt er lik verdien av omsetningen på første hånd avgift til salgslagene. Fordelingen av fiskemengden på kommuner og fylker skjer etter de steder hvor fangsten er ilandbrakt.fra og med årgangen 1963 av Fiskeristatistikk er dette prinsipp også gjennomført for vintersild. For årene har vintersilda vært fordelt på fangstkommuner. I 1963-statistikken er det bare feitsild, småsild og brisling som er fordelt på fangstkommuner. Fra 1964 vil det også for disse sorter bli mulig å fordele fangsten på ilandbringelsessteder. Statistikken over ilandbrakt mengde gis av de lovbeskyttede salgslag for førstehåndsomsetningen av fisk med unntak av mengden av ilandbrakt islandssild. Fiskeridirektøren utarbeider statistikken over islandssildfisket på grunnlag av innklareringsoppgaver som fisker gir gjennom tollkontorene. Spesiell fangststatistikk over fisket med bunntrål utarbeides av Fiskeridirektøren etter direkte oppgaver fra fisker. Videre fås spesielle oppgaver for skreifisket, vårfisket i Finnmark og delvis for vintersildfisket, gjennom oppsynene for disse 3 fiskerier. For fisket etter laks og aure i sjøen fås tall fra Inspektøren for ferskvannsfisket. Oppgavene over fangst av akkar og sanking av tang og tare fås fra spesielle kilder. Statistikken over selfangsten utarbeides etter oppgaver fra førerne av fangstfartøyene. Oppgavene over tallet på fiskere og tilvirkningsanlegg gis av fiskenemndene i de forskjellige kommuner. Statistikken over fiskeflåten er utarbeidet på grunnlag av Fiskeridirektørens register over merkepliktige norske fiskefarkoster. II. Hovedresultater av fisket. Det norske sjøfisket ga i 1963 et utbytte på i alt tonn til en samlet førstehåndsverdi av 699,7 mill. kroner. Av fangsten var tonn (44 prosent)

14 12 sild og brisling, tonn (17 prosent) torsk med biprodukter og tonn (39 prosent) annen fisk, skalldyr, tang og tare m. v. Sammenliknet med 1962 var det en øking i mengdeutbyttet på tonn eller 6 prosent. Førstehåndsverdien viste en øking på 33,4 mill. kroner, som var en stigning på 5 prosent sammenliknet med Det samlete fangstutbytte i beregnet rund fersk vekt i 1963 utgjorde Det var først og fremst torskefiskeriene, vintersildfisket, loddefisket, islandssildfisket og makrellstørjefisket som sviktet i Således ga skreifisket det dårligste fangstutbytte siden 1919 og vintersildfisket ble det dårligste siden Når fangstkvantumet ble stone enn i 1962 skyldes dette at fisket for øvrig ga et godt utbytte. Spesielt ble det tatt store mengder av nordsjøsild og øyepål. Videre ble seifisket rekordartet og kvantumet kom for første gang over tonn. Det rike hå,brannfisket ved Newfoundland gjorde at det ble satt ny fangstrekord også for dette fisket. Fisket etter makrell, reke, blålange og lysing ga også nye fangstrekorder i Godt utbytte ga dessuten fisket etter hyse, uer, pigghå, brisling og ål. Se tabell 1 og 2. Et kaldere vintervær enn vanlig med tilfrysing av Oslofjorden og Skagerak skapte en tid store lokale vansker for fisket øst for Kristiansand S. Utover dette er det ikke noe vesentlig å bemerke om værforholdenes innflytelse på fiskeriene ved norskekysten. Fangster som utenlandske fartøyer leverer i norske havner inngår ikke i den. norske fangststatistikk. Landinger av fisk direkte i utenlandske havner skal betraktes som eksport fra det land hvor fiskefartøyene hører hjemme, og at de fangster det her gjelder skal tas med i dette lands fangststatistikk. De land hvor slike fremmede fangster landes skal bare ta disse fangster med i sin importstatistikk. Fangstmengden som utenlandske fartøyer har levert direkte i Norge har øket sterkt. I 1963 ble det landet i alt tonn mot tonn i 1962 og tonn i Nesten 70 prosent av fangsten i 1963 var landinger av nordsjøsild og øyepål. Se tabell 5. For norske landinger i utlandet foreligger ikke gode nok oppgaver til å gi en tabellarisk oppstilling. De oppgaver som er innkommet i 1963 viser at det er landet i alt tonn direkte i utlandet. Mesteparten av kvantumet var håbrann som ble levert direkte til havner i Vest-Tyskland.

15 13 Tabell 1. Mengde- og verdiutbytte av alt norsk sjøfiske.' Årlig gj.snitt og år Torsk med biprodukter. Sld og brisling fiskesorter 2 I alt Tonn 1000 kr. Tonn 1000 kr. Tonn 1000 kr. Tonn 1000 kr * Prosent * Mengdetallene omfatter ilandbrakte mengder fersk vekt. For ilandbrakte tilvirkede produkter se omregningsfaktorer side 78. Verditallene gjelder førstehåndsverdien, dvs. verdi på fiskers hånd, med fradrag av avgift til de lovbeskyttede salgslag. Tallene omfatter de fangster som norske fiskere har brakt i land både i Norge og direkte i utenlandske havner. Produkter av hvalfangst og selfangst er ikke tatt med, heller ikke fiskernes forbruk av egen fangst. 2 Herunder også biprodukter og tørket tang og tare.

16 14 Tabell 2. Mengde- og verdiutbytte av de enkelte sorter fisk m.v. Fiskesorter og -produkter Gjennomsnitt Ilandbrakt mengde, fersk Førstehåndsverdi Ilandbrakt mengde, fersk Førstehåndsverdi Rund fersk vekt3 Ilandbrakt mengde, fersk Førstehåndsverdi Rund fersk vekt3 vekt2 vekt2 vekt2 Tonn 1000 kr. Tonn 1000 kr. Tonn Tonn 1000 kr. Tonn Al Strom- og stavsild Lodde Laks og sjøaure Kveite Blåkveite Mareflyndre Rødspette Pigg- og slettvar Annen flyndre Brosme Hyse Skrei Vårtorsk Annen torsk Øyepål Hvitting Lyr Sei Lysing Blålange Lange Vintersild Feitsild Småsild Fjordsild Nordsjøsild Islandssild Brisling Makrell Pir Makrellstørje Tobis Uer Steinbit Horngjel Breiflabb Pigghå Håbrann Skate Uspesifisert fisk' Krabbe Hummer Sjøkreps Reke Matskjell Agnskjell Østers (inkl. yngel) Akkar Tang og tare, tørket

17 15 Tabell2 (forts.). Mengde- og verdiutbytte av de enkelte sorter fisk rn.v. Fiskesorter og -produkter Gjennomsnitt Ilandbrakt Første- mengde, hånds- verdi fersk vekt' Ilandbrakt mengde, fersk vekt Rund fersk vekt3 Førstehåndsverdi Ilandbrakt mengde, fersk vekt2 Førstehåndsverdi Rund fersk vekt3 Tonn 1000 kr. Tonn 1000 kr. Tonn Tonn 1000 kr. Tonn Lever av: Kveite Blåkveite Lange og brosme Elyse S'krei Vårtorsk Annen torsk Hakrellstorje Pigghå 16 7 Håkjerring Håbrann Brugde Uspesifisert Rogn av: Skrei Vårtorsk Annen torsk } 818 } Rognkjeks Uspesifisert I alt Vesentlig torskefisk. 2 Ilandbrakte tilvirkede produkter er omregnet til fersk vekt, tran er omregnet til lever. For de sorter som på første hånd ikke omsettes i rund vekt er rundvekten beregnet (Nominal catch).

18 16 Tabell 3. Produktvekt og verdi av ilandbrakte tilvirkede fiskeprodukter.' Kveite, frossen Blåkveite, filet Brosme, saltet Hyse, filet», saltet Torsk, filet», saltet Sei, filet», saltet Lange, saltet Sild, saltet», krydret eller sukkersaltet Sildemjøl Sildolje Fiskemjøl Uer, filet», saltet Steinbit, filet Håbrann, frossen Reke, kokt2 Produkter Tonn 1000 kr. Tonn 1000 kr Ilandbrakte mengder av tilvirkede fiskeprodukter er inkludert i tabell 2 med omregnet fersk vekt. 2 Omfatter både reke kokt ombord og på land. Tabell 4. Mengde- og verdiutbyttet fordelt på fangstområder Fangstområde Mengde Verdi Mengde Verdi Tonn % 1000 kr. % Tonn % 1000 kr. % I alt Kystfarvann og mere kystbanker Fjernere/arvann Herav: Skagerak Nordsjøen Island Færøyane, Hebridene Norskehavet Barentshavet Bjørnøya og Spitsbergen Grønland, Newfouncll oppgitt

19 17 Tabell 5. Utenlandske fiskefartøyers landinger i Norge ' Fiskesorter Landinger fra fiskefartøyer hjemmehørende i Danmark Storbritannia Sverige Færøyane Andre land Brosme Torsk Tonn kr Hyse Haddock Tonn kr Torsk Cod Tonn kr Øyepål Norway pout Tonn kr Sei Saithe Tonn kr Lange Ling Tonn kr Nordsjøsild North Sea herring. Tonn kr Makrell Mackerel Tonn kr Tobis Sandeel Tonn kr. 3 3 Reke Deep water prawn Tonn kr Forskjellig Various Tonn kr I alt Total Tonn kr Disse fiskekvanta er import og går ikke inn i de ilandbrakte kvanta i tabell 2. 2 Herav 803 tonn til 318 tusen kroner levert av polske fartøyer. I alt III. De enkelte fiskerier a. Skrei- og vårtorskefisket. Oppsynet under lofotfisket var i kraft fra 30. januar til 19. april. Nedgangen i fangstutbyttet fortsatte og det samme gjorde deltakelsen. I alt ble det tatt tonn skrei i Lofoten under oppsynstiden, det er tonn mindre enn året før. Siden 1880 er det bare 6 år som har gitt dårligere fangstutbytte. Der var en nedgang i deltakelsen på 636 farkoster og mann. Av fangsten ble 49,2 prosent tatt med garn, 40,0 prosent med line, 7,8 prosent med juksa og 3,0 prosent med. andre redskaper. I «Lofotfisket 1963» (Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier 1963 Nr. 5) er det gitt en utførlig redegjørelse for forholdene under lofotsesongen. Trass i at deltakelsen i skreifisket i Finnmark økte med 368 fartøyer og mann ble fangstresultatet dårligere enn i Årsaken til tilbakegangen i fisket skyldtes i første rekke at vind- og værforhold var unormalt vanskelige i første kvartal. I alt ble det tatt tonn skrei i Finnmark mot i Det var spesielt fisket med garn og line som sviktet, mens derimot trålernes utbytte ble bedre enn året før. 2

20 18 I Troms ble det tatt tonn skrei mot tonn i Deltakelsen var som året for. Utbyttet av skreifisket var ujamt for de enkelte distrikter. For Berg og Torsken oppsynsdistrikt synes det som om fisketyngden hovedsakelig stod ved Svendsgrunnen, Skreigrunnen og Malangsgrunnen. Det vanlige innsig av fisk i fjordene på Senja uteble. I Nordland, herunder ikke skrei tatt i Lofoten under oppsynstiden, ble det fisket tonn. Det var tonn mer enn i Deltakelsen var imidlertid mindre i 1963 enn året for. Skreifisket i Trøndelag og Møre og Romsdal ga omtrent det samme fangstresultat som året for. Se tabellene 6, X og XI. Oppsynet for vårtorskefisket i Finnmark ble satt den 22. mars og hevet 22. juni. Fangstutbyttet ble tonn mot tonn i Deltakelsen var også noe stone. Juksafisket ble langt bedre enn året for. Særlig var det gode forhold for fisket med juksa i Varangerfjorden. Også linefisket ga et bedre resultat enn i Trålernes andel av fangsten gikk ned fra 61,8 prosent i 1962 til 40,8 prosent i Det vises til tabellene 6 og XII. Tabell 6. Skrei- og vårtorskefisket. 1 Anvendelser, verdi og deltaking distriktsvis Distrikter hvor brakt i land Fersk filet Sloyd fisk Antall Verdi Annen Henging Salting i altt fersk I alt Fartoyer Mann Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn 1000 kr. Skrei: Finnmark Troms Lofotfisket' Nordland ellers' Trøndelag Møre og Romsdal Skrei i alt Vårtorsk: Finnmark " Se også tab. X XII i tabellverket. 2 Omfatter også verdien av biprodukter. Til oppsyn for vårtorskefisket ble satt. 4 I oppsynstida og oppsynsdistriktet. 5 Omfatter også skrei tatt i Lofoten utenom oppsynstida. 6 Av dette 5 tonn til oppmaling. 7 Av dette 16 tonn rundfrossen og 1 tonn til hermetikk. 8 Av dette 7 tonn til hermetikk. 9 Av dette 542 tonn til hermetikk. " Av dette 26 tonn til hermetikk. b. Vintersildfisket ble også i 1963 en stor skuffelse. En må 61 år tilbake i tiden for å finne et dårligere fangstår. Det ble i alt oppfisket hl vintersild mot hl i Silden kom under kysten den 23. februar. Det var liten tyngde til stede, og den holdt seg for det meste ved bunnen gjennom hele sesongen. Silden trakk heller ikke under land, men holdt seg ved de ytterste skjær. Hovedinnsiget kom mellom Ona og Grip. Hovedtyngden av årets fiske foregikk på Buagrunnen. Det ble heller ikke tatt snurpesild lenger son Derimot ble det tatt en del garnsild sørover til Mebotnen og spredte ubetydelige fangster sør for Stad. Nordover var

21 19 det ikke nevneverdig garnfiske nordenfor Gripfeltet, men det foregikk en del snurpefiske på Sklinnabanken og Vestfjorden. På Sklinnabanken var dog fisket meget værhindret. Forøvrig var værforholdene stort sett gode under vintersildfisket. Det ble i 1963 ikke satt oppsyn seas for Stad. Nord for Stad ble oppsynet satt den 18. februar og hevet den 4. april. I følge oppsynssjefens oppgaver over deltakingen i fisket var denne noe stone i 1963 enn i foregående år. Se tabellene 7, 8 og XIII. Tabell 7. Vintersildfisket fylkesvis Fylke Hvor oppfisket Mengde Fangsten etter fangstmåte Garn Snurpenot Trål, Storsild Vårsild Storsikt Vårsild Storsild Vårsild H1 HI Ill H1 H1 H1 H1 H1 Vest-Agder 300 Rogaland Hordaland Bergen sogn og Fjordane More og Romsdal sør-trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms alt Tabell 8. Vintersildfisket. Bruken av fangsten særskilt for storsild og vårsild.' Absolutte tall Storsild Vårsild I alt Prosenttall Hvor ilandbrakt Storsild Vårsild I alt H1 H1 H1 % % % Fangstmengde i alt ,00 100,00 100,00 Foredlingsmåte: Iset for eksport ,95 6,46 9,95 Frosset for eksport ,25 3,51 5,11 Saltet ,55 35,05 29,60 Mjøl og olje ,04 16,61 11,99 Hermetikk ,08 7,18 8,82 Agn ,41 24,96 25,09 Fersk innenlands ,72 6,23 9,44 Alle tall er meddelt av Noregs Sildesalslag.

22 20 c. Feit- og små,sildfisket ga et bra utbytte, men i motsetning. til i 1962 ble det fisket mere småsild enn feitsild. I alt ble det i 1963 tatt hl feitsild og hl småsild, mot henholdsvis hl og hl i For småsildfisket ble det i tidsrommet 1. februar til 1. mai iverksatt fredningsbestemmelser med forbud mot opptak av fangster som holdt 50 prosent sild eller mindre av størrelsen 15 og 16,5 cm, henholdsvis i Nord-Norge og Sør-Norge med grensen mellom Sør- og Nord-Trøndelag som skille. Tabell 9. Feit- og småsildfisket fordelt fylkesog månedsvis Nr. Måneder 1 Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Feitsild Småsild Feitsild Småsild Feitsild Småsild Feitsild Småsild H1 H1 HI H1 HI H1 H1 H1 1 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember , I alt Verdi 1000 kr Nr. Måneder Sør-Trøndelag Møre/Romsdal Andre fylker Feitsild Småsild Feitsild Småsild Feitsild Småsild I alt Feitsild Småsild H1 H1 H1 H1 H1 H1 H1 H1 i Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember I alt Verdi 1000 kr

23 21 I Nord-Norge startet det gode feit- og små,sildfisket i juni med juli som den beste fangstmåned. Feitsildfisket varte også ut i august, men tok da sterkt ay. Høstfisket derimot ble mislykket. Dette til tross for at det var store sildemengder til stede blant annet på Ingøyfeltet, men kuling og storm hindret driften. Heller ikke i 1963 klarte mottakerapparatet i land å ta unna fangstene etter hvert som fangstene ble brakt i land. Under den mest hektiske sommersesongen i Nord- Norge var det lang ventetid ved losseplassene og til dels lang føring av fangsten. Omtrent 73 prosent av all feit- og småsild ble tatt i de tre nordligste fylker. I Trøndelagsfylkene ble utbyttet av feit- og småsildfisket omtrent som i I alt ble det oppfisket hl feit- og småsild mot hl i Utbyttet av feit- og småsildfisket på Mørekysten ga et bedre utbytte enn i Samlet ble det tatt hl mot hl i På Vestlandet ble det i alt oppfisket hl feit- og småsild, hvorav hl ble tatt i Sogn og Fjordane. Se tabell 9. d. Islandssildfisk et. Det er mange år siden det har vært så mange og store vansker å stri med som under sildefisket i Kuling og storm, som regel fra Nord og NO holdt flåten i land i mer enn tredjeparten av sesongen. Minst like ugunstige var forholdene i sjøen, med uvanlig lave sjøtemperaturer og særs elendige åteforhold. I første halvdel av sesongen var dessuten silden så vill og var at det var store vanskeligheter med å få skikkelige sildekast. Fabrikksildfisket begynte allerede juni da de første snurpere kom opp i gode forekomster NO av Langanes. Det hele var imidlertid bare et blaff. Først fra 13. juli og utover ble det tatt en del ungsild omkring 0-meridianen og i kursretningen mellom Island og Norge. Full fart i fisket ble det imidlertid først litt ut i august da fisket etter norsk ungsild begynte. Da var silden kommet inn mot bankene ost av Langanes og Seydisfjord og på de få godværsdagene som var foregikk det et rikt snurpefiske på disse feltene. Til sine tider ble det også tatt gode fangster av de islandske vår- og sommergytende sildestammer på feltene om.- kring Seydisfjord- og Reydarfjordsdypene. I alt ble det tatt hl fabrikksild. mot rekordkvantumet hl i Det deltok 115 fartøyer i fabrikksildfisket mot 125 i Av en samlet utrustning på tønner ble det hjembrakt ifylte tønner tilvirket islandssild i Aret før ble det hjembrakt tønner. Deltakelsen var mindre i 1963 idet det deltok 95 fartøyer mot 121 i Mens den norske ungsilden ble redningen for en del av fabrikksildflåten, så ble den til liten nytte for garnbåtene. Bare en liten del av denne silden ble saltet og resten måtte lempes på sjøen igjen. Feltene omkring Langanes og Kjølsens bank var de sikreste for stor sild, men omkring «Rosh» ble det også tatt fangster hvor en god del var av brukbar størrelse. Se tabellene 10, 11 og XIV. e. Fisket i Nordsjøen og Skagerak. Nordsjøsildfisket startet i januar med et godt flytetrålfiske som varte ut i mars måned. Fangstene ble for det meste tatt på Jaerens rev, Egersundbanken og Patchbanken. I disse tre månedene ble det ført i land hl trålsild og hl drivgarnsild. Etter et par måneders stillstand tok fisket seg opp igjen i juli måned. Utover sommeren ble det fisket over et stort område hvor de beste fiskefeltene var Halsebanken, Egersundbanken, Fladen grunn, Patchbanken og Vestbanken. Fra og med april og ut september ble det brakt i land hl trålsild, hl garnsild og hl snurpesild. I oktober var fisket smått. I slutten av november slo fisket til for fullt i Skagerak og det

24 22 Tabell 10. Sildefisket ved Island Fangstmåned Nord- Island Områder hvor oppfisket Ost- Island Jan Mayen Tonn Tonn Tonn Tonn Fabrikksildfisket: Juni Juli August September Tonn Tonn I alt 1000 kr I alt I Fisket etter sild til salting: Juli 59 August 822 September I alt I I alt: Juni Juli August September I alt I Tabell 11. Sildefisket ved Island Hvor brakt i land Skarpsaltet hodekappet magedratt med mage Tilvirkningsmåte Krydret Fabrikksild Sukkersaltet Annerledes behandlet og sild med hode I alt Færoyane Uoppgitt Tnr. Tur. Tur. Tur. Tur. Tur. H1 Fredrikstad Stavanger Kopervik Haugesund Avaldsnes Åkra Fjell Askøy Alversund Bergen Florø Kinn Sør-Vågsøy Ålesund Herøy Ulstein Hareid Molde Sandøy Bud Kristiansund Bremsnes Harstad Tromso Andre I alt

25 23 ble i disse to månedene brakt i land hl trålsild, hl drivgarnsild og hl snurpesild. I alt ble det omsatt hl nordsjøsild hvoray hl ble tatt på feltene i Skagerak og hl i Nordsjøen. Fisket etter oyepål var godt gjennom hele året med unntak av mars måned da fisket var værhindret. I alt ble det oppfisket hl øyepål i Fisket foregikk hovedsakelig i Nordsjøen og på de samme felter som sildefisket. På Mørekysten ble det tatt ca hl øyepål. Fangstresultatet av øyepål er langt over det doble av rekordutbyttet i Tobisfisket ble omtrent som året før. Fisket foregikk hovedsakelig i mai/juni med de største fangster tatt på Doggerbank. Årsutbyttet ble i alt hl mot hl i I fisket i Nordsjøen og Skagerak deltok det i alt 453 fartøyer, hvorav 427 trålere, 16 snurpere og 10 drivgarnsfartøyer. I 1962 var deltakelsen 220 fartøyer. Se tabell 12. Tabell 12. Fisket i Nordsjøen og Skagerak Skagerakfeltet: Halsebanken Hanstholmen Jomfruland Skagerakkysten Fangstfelt Sorter Andre Øyepål Sild Tobis I alt fiskesorter Tonn Tonn Tonn 52 3 Tonn Tonn Nordsjofeltet: Bressavbanken Jydske Rev Danskekysten Doggerbank Egersundbanken Fladengrunn Jeerens Rev Holmengrunn Lingbanken Lista Pat chbanken Shetland Steinrevet Tampen Vestbanken Vikingbanken Uoppgitt I alt Verdi 1000 kr Omfatter Sild- og Brislingsalslagets omsetning. f. Brislingfisk et tok til den 29. mai med adgang til opptak fra 1. juni. Kvantumsmessig ble det et meget godt utbytte av brisling i 1963, men på grunn av store aysetningsvansker for hermetikkindustrien ble bare 37 prosent av kvantumet

26 24 anvendt til hermetikk mot 75 prosent i Det ble i alt oppfisket skjepper brisling i 1963, hvorav skjepper eller 59 prosent gikk til olje. Best var fisket i Hordaland med skjepper, Sogn og Fjordane med skjepper og Rogaland skjepper. I Oslofjorden ble det fisket skjepper brisling. g. Makr ellf isk et. Det ble rekordår for makrellfisket i Årskvantumet ph tonn var over tonn mer enn rekordfisket i Drivgarnfisket slo for fullt til i slutten av april på strekningen Farsund Lillesand. Dorgefisket kom i gang i månedsskiftet mai/juni og ga større utbytte enn året før. Det beste dorgefisket foregikk på strekningen Kragerø Risør og i Grimstaddistriktet. Snurpefisket i juni, juli og august ga også stone kvantum enn i Harpefisket foregikk vesentlig på strekningen Kristiansand Flekkefjord. 1 september og oktober ble det levert en del trålmakrell. På grunn av avtaksvansker måtte det iverksettes total fiskestopp for alle redskapsarter 31. mai, og 5. og 26. oktober. Dessuten ble det fra 25. september innført kvantumsbegrensning for harpe- og snørefisket. Se tabell 13. Tabell 13. Norges Makrellag. Fangsten av makrell og pir etter redskapsarter. Absolutte tall Prosenttall I 1963 Tonn Tonn Tonn 0/ /0 0/0 0/0 Trål ,2 3,9 4,2 Snurpenot ,6 3,1 8,9 Drivgarn ,3 31,5 23,1 Landnot, snurpelandsteng, bunngarn ,5 5,0 7,9 Dorg ,7 56,1 53,7 Uoppgitt ,7 0,4 2,2 I alt ,0 100,0 100,0 Verdi 1000 kr h. Bu nntrålfisk et. I fisket deltok det 27 trålere over 300 br. reg. tonn og 95 trålere under 300 br.reg.tonn. Stortrålernes fangstutbytte ble tonn mens småtrålerne brakte i land tonn. Det beste trålfisket foregikk ved Ost-Finnmark hvor det ble oppfisket tonn. Fangstene på Skolpenbanken som var usedvanlig store i 1962 viste en betydelig nedgang i Også fangstresultatet ved Bjørnøya gikk ned i Se tabell 14 og XV. En mere detaljert statistikk over bunntrålfisket er offentliggjort i Fiskets Gang nr. 44 for i. Andre fiskerier. Loddefisket ble en stor skuffelse idet lodden kom sent inn til kysten og få snurpere var da til stede. Siden rekordåret i 1961 har loddefisket gitt sterkt skiftende resultater. Fra rekordresultatet ph tonn i 1961 gikk fangsten ned til 363 tonn i 1962 for så igjen å øke til det lite tilfredsstillende kvantum tonn i Fisket som var av kort varighet begynte ultimo april og varte til primo juni.

27 25 Tabell 14. Bunntrålfisket. Fangstmengden' etter ilandbringelsesmåneder og fangstområder Tonn. Ilandbringelsesmåneder og fangstområder Torsk Sei Hyse Uer Annet og uspes. Biprodukter I alt Måneder: Januar Februar.. Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Uoppgitt I alt Fangstområder 6 Kaninbanken Murmanskkysten Ost-Finnmark Vest-Finnmark Røstbanken til Malangsgrunnen.... Helgelandsbank. en Mørekysten Vestlandet Skolpenbanken Gåsebanken Nordkappbanken.. Thor Iversensbank. Sentralbanken Bjørnøya Vest-Spitsbergen Syd-Spitsbergen Hopen Nordvest-Spitsbergen.. Island Tampen, Shetland og Vikingbanken Vest-Grønland Newfoundland Uoppgitt og korreksjon I alt Omfatter ikke trålfiske etter sild, tobis og liknende sorter Seifisket slo alle tidligere rekorder idet kvantumet kom opp i twin mot tonn i 1962 som også var rekordår for fisket. På Finnmarkskysten foregikk det et rikt snurpefiske og selv om seien var småfallen var den av god kvalitet. Store mengder gikk derfor til filetproduksjon. Det foregikk også et bemerkelsesverdig godt storseifiske med garn og til dels med trål i vintermånedene på bankene