Kvotesystem og minstemål- Trenger vi en ny reguleringsmodell? Jeppe Kolding Institutt for Biologi UiB
|
|
- August Gjertsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kvotesystem og minstemål- Trenger vi en ny reguleringsmodell? Jeppe Kolding Institutt for Biologi UiB Pelagisk Forening, årsmøte 3. mai 2012
2 Norsk fiskeriforvaltning Et forvaltningssystem basert på artskvoter og minstemål krever høy grad av seleksjon Hvis slik seleksjon ikke er mulig skaper det konflikter, frustrasjon og kanskje ulovligheter (utkast, feilrapportering, osv) Hvis systemet også er økologisk feil, hva er da begrunnelsen for at det finns?
3 Science 2. March 2012
4 Debatten i kjølvannet.. «Landets fremste forskningsinstitutt på våre marine ressurser bør bli med på utfordringen og ikke klamre seg til status quo»
5 Biologisk har vi kun 2 spørsmål i fiskeriforvaltning Hvor mye? Hvordan? (i forhold til bærekraft) (hvilke arter og størrelser) Hvordan sikrer vi det mest økonomiske og bærekraftige utbytte over tid? Kan vi forene vern og bruk?
6 Teknisk har vi kun 2 muligheter til å regulere fisket Hvor mye? Hvordan? (fiskepresset regulert ved kvoter) (fiskemønstret regulert ved redskaper, maskevidder, minstemål) Begge er basert på bestands (arts) nivå (torsk, hyse sei, sild )
7 Fiskemønster = dødelighetskurve x Størrelsen (alder) reguleres ved bestemmelser
8 Målet i fiskeriforvaltning er Å kombinere hvor mye og hvordan på best mulig måte i forhold til bærekraft og økonomi Dvs et selektivt utvalg av bestemte arter og størrelser Ikke mulig derfor bifangst og utkast Hvor mye går årlig til spille i Norge?
9 Økosystembasert fiskeriforvaltning Et kraftig politisk begrep som brukes i både verneorganisasjoner og fiskeriorganisasjoner : Code of conduct for ansvarlig fangst (FAO) Konvensjonen for biologisk mangfold (CBD) Vanskelig å definere eksakt, og derfor blir håndtering og iverksettelse ofte uklar, lite konkret og til dels sprikende
10 Økosystembasert tilnærming En overordnet målsetning i Havressurslova definert som: «.. en integrert forvaltning av menneskelige aktiviteter basert på kunnskap om økosystemenes dynamikk for å oppnå bærekraftig bruk av varer og tjenester fra økosystemene, og opprettholdelse av økosystemenes integritet» (FKD, Ot.prp. nr ).
11 Økosystemenes integritet? Konvensjonen for biologisk mangfold: «I en økosystemtilnærming bør det være et overordnet mål å bevare økosystemets struktur og funksjoner, slik at økosystemtjenestene opprettholdes»
12 Selektivt fiske Å unngå uønsket bifangst er en stor utfordring i vestlige fiskerier Kvotebasert regulering (på bestandsnivå) vil motivere sortering og utkast «Den viktigste årsaken til utkast er at uønsket fisk kommer om bord i båten, og det beste tiltaket for å unngå dette er å fiske selektivt på den fisken som har interesse.» Fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen
13 Selektivt fiske Hvordan forebygge og forhindre utkast av fisk? I Norge satses det store ressurser på å øke selektiviteten i fiskeriene Senter for økt verdiskaping gjennom et mer ansvarlig og selektivt fiske
14 Naturlig dødelighet hos fisk Master, I marvel how the fishes live in the sea. Why, as men do a-land; the great ones eat up the little ones. Shakespeare, Pericles, prince of Tyre Løsning: Bli stor! Cartoon by Frits Ahlefelt
15 Naturlig dødelighet 3-5 unger unger Millioner
16 Selektivt fiske Nesten diametralt motsatt naturlig dødelighet Når en torsk er 3 år er faren for å bli fisket 10x større enn å bli spist? Problem: Kan det svare seg å bli stor?
17 Middel alder ved kjønnsmodning (år) Resultatet er at fisken blir mindre og formerer seg yngre Årsklasse Middel alder ved kjønnsmodning for skrei Jørgensen 1990
18 I fødekjeden er fordelingen av biomasse en pyramide Cartoon by Frits Ahlefelt
19 Næringspyramiden er en størrelsesfunksjon Topp predatorer 3. grads konsumenter 2. grads konsumenter 1. grads konsumenter Primær produsenter mengde er omvendt proporsjonal med størrelse
20 Log(Biomasse). og følger et fast mønster Skjæringspunkt phytoplankton helning zooplankton Små fisk Store fisk Størrelse Helningskoeffisient og skjæringspunkt skifter med selektiv dødelighet (enten naturlige eller menneskeskapte) Endringer i skjæringspunkt forteller om produksjonsgrunnlaget Endringer i helningskoeffisient forteller om dødelighetsmønsteret
21 Biomasse Vi har sett det i Nordsjøen Ufisket Størrelse Det blir gradvis mindre stor fisk og mer liten fisk i Nordsjøen Garcia et al. 2012
22 Men jo mindre stor fisk desto mer øker vi seleksjonen Over de siste 20 år er maskevidden i bunntrålfisket i Nordsjøen økt i flere omganger fra 85mm til 120 mm Fra 2011 er Norge og Russland blitt enige om en felles maskevidde på 130 millimeter for trålfisket i hele Barentshavet, samt felles minstemålbestemmelser
23 Prosent forandringer i det forventede langvarige utbytte i Nordsjøen ved en økning i maskevidde fra 85 til 120 mm i trålfiskeriet. Resultatene er basert på: 1) Enbestands modellering (Y/R). 2) Flerbestands modellering (MSVPA) som tar høyde for innbyrdes predasjon Mindre utbytte fra flerbestandsmodellering skyldes høyere predasjon fra store rovfisk (torsk, lyr, hyse, sei) som overlever med større maskevidder. Nordsjøens fiskesamfunn Effekt ved økning i maskevidde fra 85 til 120 mm Cod Whiting Saithe Mackerel Haddock Herring Sprat Norway pout Sand eel Flerbestand Multispecies Single Enbestand species Kilde: Anonymous Report of the multispecies assessment working group. ICES, C.M. 1989/Asess: 20, Copenhagen. Total Prosent Percent endringer change in i langvarig long-term utbytte yield
24 Science 2. March 2012
25 Log(Biomasse) Balansert høstning er Størrelse å fiske jevnt over så mange arter og så mange størrelser som mulig i forhold til deres produksjon
26 Norskehavet og barentshavet 3 millioner km 2 Barents sea Norwegian sea Skaret og Pitcher, in press
27 Snittfangster
28 Hele økosystemet i 58 funksjonelle grupper fra hval til plankton FG Common name Latin name FG Common name Latin name FG Common name Latin name 1 Minke whale Balaenoptera acutorostrata 21 Other benthic fish 43 Mesopelagic fish 2 Sperm whale Physeter macrocephalus Cusk Brosme brosme Pearlside Maurolicus muelleri 3 Killer whale Orcinus orca Ling Molva molva Glacier lanternfish Benthosema glaciale 4 Other toothed whales Pollack Pollachius pollachius Arctozenus risso Northern bottlenose whale Hyperoodon ampullatus Monkfish Lophius piscatorius 44 Squid Gonatus fabricii White beaked dolphin Lagenorhynchus albirostri Whiting Merlangius merlangus 45 Edible crabs and lobster Harbour porpoise Phocoena phocoena Eel Anguilla anguilla Edible crab Cancer pagurus 5 Other baleen whales European hake Merluccius merluccius European lobster Homarus gamarus Fin whale Balaenoptera physalus Atlantic halibut Hippoglossus hippoglossus Red king crab Paralithodes camtschaticus Humpback whale Megaptera novaengliae Blue ling Molva dypterygia 46 Corals Lophelia pertusa Blue whale Balaenoptera musculus 22 Greenland halibut (0-4) Reinhardtius hippoglossoides 47 Other macrobenthos 6 Harp seal (0) Phoca groenlandica 23 Greenland halibut (5+) Reinhardtius hippoglossoides 48 Prawns Pandalus borealis 7 Harp seal (1+) Phoca groenlandica 24 Deep-sea redfish (0-4) Sebastes mentella 49 Krill 8 Other seals (0) 25 Deep-sea redfish (5+) Sebastes mentella Meganyctiphanes norvegica 9 Other seals (1+) 26 Golden redfish (0-4) Sebastes marinus Thysanoessa inermis HarbourSeals Phoca vitulina 27 Golden redfish (5+) Sebastes marinus Thysanoessa longicaudata GreySeals Halichoerus grypus 28 Blue whiting (0-1) Micromesistius poutassou 50 Pelagic amphipods HoodedSeals Cystophora cristata 29 Blue whiting (2+) Micromesistius poutassou Themisto libellula 10 Atlantic puffin Fratercula arctica 30 Mackerel Scomber scombrus Themisto abyssorum 11 Other seabirds a 31 Herring (0) Clupea harengus Themisto compressa Brünnich's guillemot Uria lomvia 32 Herring (1-2) Clupea harengus 51 Calanus Northern fulmar Fulmarus glacialis 33 Herring (3+) Clupea harengus Calanus finmarchicus Black-legged kittiwake Rissa tridactyla 34 Polar cod Boreogadus saida Calanus hyperboreus 12 NE Arctic cod (0-2) Gadus morhua 35 Capelin (0) Mallotus villosus 52 Zooplankton 2mm+ 13 NE Arctic cod (3+) Gadus morhua 36 Capelin (1) Mallotus villosus 53 Zooplankton 0-2mm 14 Coastal cod (0-2) Gadus morhua 37 Capelin (2+) Mallotus villosus 54 Jellyfish Periphylla periphylla 15 Coastal cod (3+) Gadus morhua 38 Basking shark Cetorhinus maximus 55 Seaweeds 16 Haddock (0-2) Melanogrammus aeglefinus 39 Other sharks 56 Wolffishes 17 Haddock (3+) Melanogrammus aeglefinus Spiny dogfish Squalus acanthias Common Anarhicus lupus 18 Saithe (3+) Pollachius virens Porbeagle Lamna nasus Spotted Anarhicus minor 19 Saithe (0-2) Pollachius virens 40 Atlantic salmon Salmo salar Northern Anarhicus denticulatus 20 Flatfishes and rays 41 Lumpsucker Cyclopterus lumpus 57 Phytoplankton European plaice Pleuronectes platessa 42 Small pelagic fish 58 Detritus Long rough dab Hippoglossoides platessoides Greater silver smelt Argentina silus Thornback ray Raja clavata Horse mackerel Trachurus trachurus European flounder Platichthys flesus Norway pout Trisopterus esmarkii Common dab Limanda limanda Sprat Sprattus sprattus Brill Scophthalmus rhombus Skaret og Pitcher, in press
29 Norskehavet og Barentshavet fra raudåte til hval
30 Fiskeriet er ikke balansert i økologisk forstand Vi beskatter mest øverst i fødekjeden Bunnfisk er høyere beskattet enn pelagiske Yngre fisk har høyere produksjon men er ikke beskattet pga minstemål Vi kan øke uttaket i mengde ved å beskatte balansert over alle grupper og størrelser Dette ville være økologisk rett, men er det økonomisk??
31 Selektivt fiske og minstemål Endrer det naturlige dødelighetsmønster Endrer populasjonenes demografi Nedsetter det reproduktive potensiale Nedsetter utbyttet Endrer bestandssammensetningen Fører til unødig utkast Skaper ubalanse og destabiliserer Kort sagt: Endrer hele økosystemet Kan det kalles økosystembasert tilnærming?
32 Selektivt fiske Individuelle artskvoter og minstemål nødvendiggjør et selektivt fiske Men det medfører også utkast, fusk, og derfor nødvendig overvåking og kontroll Selektivt fiske er ikke det økologisk riktige og spørsmålet blir da hvorfor vi har det? Finns det alternativer?
33 Skal vi øke fangstene og utvide menyen? Norge produserer i dag ca 1 mill tonn laks i oppdrett 1 kg laks koster 3 kg annen fisk å produsere Mesteparten av fôret blir importert Fortsetter trenden vil vi om få år være netto fiskeimportører Hvis vi fisker balansert vil vi få både få nok til mat og fôr samt holde økosystemet i balanse.
34 Mange takk for oppmerksomheten
35 Kan vi forvalte epler som sau?
36 Kan vi forvalte fisk som pattedyr? 3-5 unger unger Millioner
208 havforskningsrapporten Kapittel
208 havforskningsrapporten Kapittel Oversiktstabeller og kart Fotot: Sissel Andersen Kapittel havforskningsrapporten 209 forkortelser Sverdrup (Sv) = Enhet for transport av vann. 1 Sv er 1 million tonn
DetaljerKlimaendringer og fiskeri status og u3ordringar. Barents 2033 Kirkenes Bjarte Bogstad, HavforskingsinsBtuCet
Klimaendringer og fiskeri status og u3ordringar Barents 2033 Kirkenes 6-7.12.2012 Bjarte Bogstad, HavforskingsinsBtuCet Konsekvensar av klimaendringar for fisk og fiskeri i Barentshavet Biologiske & polibske
DetaljerHavforskningsinstituttet, 1. Flødevigen, 4817 His 2. 5817 Nordnes, Bergen
Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN 153-6294/Nr. 24-25 TOKTRAPPORT SILD- OG BRISLINGUNDERSØKELSER I FJORDENE HØSTEN 25. Fra svenskegrensen til Lofoten med F/F Håkon Mosby-tokt nr.25625. Del 1: 15.
DetaljerKlimamarin 2015 Hvordan tar myndighetene hensyn til klimaendringer i reguleringen av fiske og havbruk
Fiskeridirektør Liv Holmefjord Klimamarin 2015 Hvordan tar myndighetene hensyn til klimaendringer i reguleringen av fiske og havbruk Fiskeridirektoratets samfunnsoppdrag Fiskeridirektoratet skal fremme
DetaljerDe pelagiske fiskebestandene: Dynamikken mellom dem, effekter av fiskeriene og samspillet mellom Norskehavet og Barentshavet
De pelagiske fiskebestandene: Dynamikken mellom dem, effekter av fiskeriene og samspillet mellom Norskehavet og Barentshavet Leif Nøttestad Havforskningsinstituttet og Universitetet i Bergen Norskehavet
DetaljerOm sjøfuglene på Svalbard, og hvorfor blir de færre
Om sjøfuglene på Svalbard, og hvorfor blir de færre Hallvard Strøm Harald Steen Tycho Anker-Nilssen Økologisk variasjon 200 100 km 50 20 10 km 5 2 1 km fra kolonien Polarlomvi 10-200 km Alke, lomvi, krykkje
DetaljerStatus for de pelagiske bestandene
Status for de pelagiske bestandene Samarbeid mellom fiskere og forskere Aril Slotte Forskningssjef Pelagisk Fisk Havforskningsinstituttet Norges Sildelagslag 14.mai 2014 1. Status for følgende bestander
DetaljerSILD- OG BRISLINGUNDERSØKELSER I FJORDENE FRA SVENSKEGRENSEN TIL LOFOTEN MED F/F HÅKON MOSBY, 15. NOVEMBER 19. DESEMBER 2004.
Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN 153-6294/Nr. 14-25 SILD- OG BRISLINGUNDERSØKELSER I FJORDENE FRA SVENSKEGRENSEN TIL LOFOTEN MED F/F HÅKON MOSBY, 15. NOVEMBER 19. DESEMBER 24. E. Torstensen 1
DetaljerHavets ressurser og miljø Fisken og havet, særnummer
Havets ressurser og miljø 2008 Fisken og havet, særnummer 1 2008 Fisken og havet, særnummer 1 2008 Havets ressurser og miljø 2008 Redaktører: Harald Gjøsæter Geir Huse Yvonne Robberstad Morten Skogen
DetaljerGytefelt i Nordsjøen oppsummering fra KINO 1-prosjektet
Gytefelt i Nordsjøen oppsummering fra KINO 1-prosjektet Svein Sundby Seminar om særlig verdifulle og sårbare områder Miljødirektoratet, Oslo, 26. september 2018 Fangster og artssammensetning i Nordsjøen
DetaljerNorwegian Seafood Export Council EKSPORTUTVALGET FOR FISK
Mar Mar Apr Apr Mai May Jun Jun Jul Jul Aug Aug Sept Sept Okt Oct Nov Nov Des Dec Norwegian Seafood Export Council Feb Feb EKSPORTUTVALGET FOR FISK Jan Jan Eksportutviklingen i Export trends for Norsk
DetaljerOm fisk og storskala endringer i havet
NATUR 2015 Lansering av Norsk rødliste for arter 2015 Om fisk og storskala endringer i havet Kjell Nedreaas kjelln@imr.no Havforskningsinstituttet 18. november 2015 Radisson Blu Scandinavia Hotel, Oslo
DetaljerGytefelt i Nordsjøen - ny kunnskap fra KINO-prosjektet
Gytefelt i Nordsjøen - ny kunnskap fra KINO-prosjektet Svein Sundby Fisk og seismikk 2017 Radisson Blu Hotel Tromsø, 5. 6. april 2017 Fangster og artssammensetning i Nordsjøen Økosystemstruktur Virkninger
DetaljerVEDLEGG III OMTALT I ARTIKKEL 7 FISK OG ANDRE MARINE PRODUKTER. Artikkel 1
VEDLEGG III OMTALT I ARTIKKEL 7 FISK OG ANDRE MARINE PRODUKTER Artikkel 1 Fisk og andre marine produkter oppført i tabell 1 er dekket av avtalens bestemmelser, med mindre annet er bestemt i dette vedlegg.
DetaljerFlerbestandsforvaltning Hva tenker vi i Norge om dette?
Flerbestandsforvaltning Hva tenker vi i Norge om dette? Geir Huse Sjømatdagene, Hell, 17-18 januar Samfunnsoppdrag: Havforskningsinstituttet skal utvikle det vitenskapelige grunnlaget for bærekraftig forvaltning
DetaljerHvor trygg og sunn er norsk sjømat status og risikofaktorer?
Hvor trygg og sunn er norsk sjømat status og risikofaktorer? Livar Frøyland, prof. dr.philos Programleder for Trygg og sunn sjømat AqKva Konferansen, 18. januar 2018, Quality Hotel Edvard Grieg Helkjede
DetaljerSteinkobbe (Phoca vitulina) i Sognefjorden
Steinkobbe (Phoca vitulina) i Sognefjorden Hvor mange og hva spiser de? Kjell Tormod Nilssen Havforskningsinstituttet FORVALTNING AV KYSTSEL I St. meld. 27 (2003-2004) Norsk sjøpattedyrpolitikk slås det
DetaljerRAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN
Nr. 16-2011 RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN www.imr.no Evaluering av Referanseflåten Innhold Innledning... 3 Evalueringskomiteens mandat... 3 Saksliste for evalueringskomiteen...4 Bakgrunn... 4 Kostnader og
DetaljerINNHOLD 198 HAVFORSKNINGSRAPPORTEN KAPITTEL
198 HAVFORSKNINGSRAPPORTEN KAPITTEL OVERSIKTSTABELLER OG KART Fotot: Sissel Andersen KAPITTEL HAVFORSKNINGSRAPPORTEN 199 FORKORTELSER Sverdrup (Sv) = Enhet for trnsport v vnn. 1 Sv er 1 million tonn vnn
DetaljerEvaluering av Referanseflåten
Evaluering av Referanseflåten Rapport til Havforskningsinstituttet fra en internasjonal komité 15. august 2011 (endelig rapport) 1 Evaluering av Referanseflåten Endelig rapport, 15. august 2011 Rapport
DetaljerHavets mysterier bærekraftig høsting
Havets mysterier bærekraftig høsting Visjonen om operasjonell økosystem overvåkning/modellering for forskning og rådgivning Einar Svendsen Sulten på kunnskap, Stavanger 26. sept. 2011 Havlandet Norge,
DetaljerFiskesamfunn i Hardangerfjorden endringar sidan 1950-talet og effektar frå menneskeleg aktivitet. O. Bjelland, K. Ferter, R. Wienerroither og A.
Fiskesamfunn i Hardangerfjorden endringar sidan 1950-talet og effektar frå menneskeleg aktivitet O. Bjelland, K. Ferter, R. Wienerroither og A. Måge Bakgrunn Endringar i fiskesamfunn er dokumentert for
DetaljerMette Skern-Mauritzen
Mette Skern-Mauritzen Klima Fiskebestander Fluktuasjoner i bestander effekter på økosystemet Arktiske bestander Menneskelig påvirkning Oppsummering Eksepsjonell varm periode Isfritt - sensommer Siden 2006
DetaljerUtfordringer etter Brexit
Solstrandseminaret / 24. august 2017 Adm. dir. Audun Maråk Utfordringer etter Brexit Utfordringer - Brexit Norge ikke en del av skilsmisseoppgjøret, men likevel blir vi berørt UK fremtidige forhold til
DetaljerA survey of dioxin-like chemicals in fish from recreational fishing
Supplementary materials A survey of dioxinlike chemicals in fish from recreational fishing Eldbjørg Sofie Heimstad 1*, Gaute Grønstøl 2, Karl Torstein Hetland 3, Javier Martinez Alarcon 4, Charlotta Rylander
DetaljerPROFESJONELT PROFESJONELT PRODUKTSORTIMENT. Royal Greenland FIT FOR FOODSERVICE & GASTRO
PROFESJONELT PROFESJONELT PRODUKTSORTIMENT Royal Greenland FIT FOR FOODSERVICE & GASTRO Royal Greenlands skalldyr Kaldtvannsreker (pandalus borealis) er kjent over hele verden for sin utsøkte, søte smak
DetaljerPROFESJONELT PROFESJONELT PRODUKTSORTIMENT. Royal Greenland FIT FOR FOODSERVICE & GASTRO
PROFESJONELT PROFESJONELT PRODUKTSORTIMENT Royal Greenland FIT FOR FOODSERVICE & GASTRO Royal Greenlands skalldyr Kaldtvannsreker (pandalus borealis) er kjent over hele verden for sin utsøkte, søte smak
DetaljerLusemidler. -Overvåking og trygg sjømat. Rita Hannisdal
Lusemidler -Overvåking og trygg sjømat Rita Hannisdal NIFES, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning Ectoparasitic agents (kg active substance) Produksjon (tonn) Biomasse (tonn) Forbruk av
DetaljerLofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje?
Symposium, 27 august, Longyearbyen Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje? Ole Arve Misund (UNIS, HI) Spawning grounds for cod, herring, haddock, and saithe off the Lofoten Vesterålen
DetaljerSjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger
Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger Per Fauchald, NINA Rob T. Barrett, UiT Jan Ove Bustnes, NINA Kjell Einar Erikstad, NINA Leif Nøttestad, HI Mette Skern-Mauritzen, HI Frode B. Vikebø,
DetaljerFiskeri. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5
Fiskeri Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/fiskeri/ Side 1 / 5 Fiskeri Publisert 1.2.216 av Fiskeridirektoratet og Miljødirektoratet Fiskeri påvirker de marine økosystemene
DetaljerØkosystembasert forvaltning - diskusjon av prioriteringer for 2016 Oppfølging av forvaltningsprinsippet
Nærings- og fiskeridepartementet Saksbehandler: Anne Marie Abotnes Postboks 8090 Dep Telefon: 46803662 Seksjon: Utviklingsseksjonen 0032 OSLO Vår referanse: 15/3684 Deres referanse: Vår dato: 09.07.2015
DetaljerTolltariff til EU 2014
Tolltariff til EU 2014 2 Om Tolltariffen Tolltariffen til EU for fisk og fiskevarer er utarbeidet av Norges sjømatråd. Oversikten viser hvilke tollsatser og preferanser som gjelder ved eksport fra Norge
DetaljerNordsjøen - et utarmet allemannsland
Nordsjøen - et utarmet allemannsland Knut Korsbrekke & Ole Arve Misund 105 år er da ingen alder, Bergen, 13.10.05 I dette foredraget: Fiskeressursene (status nå og noe historikk) Fisket (rapporterte landinger,
DetaljerA probability-based survey with the use of self-sampling to estimate catch and effort in Norway s coastal tourist fishery
A probability-based survey with the use of self-sampling to estimate catch and effort in Norway s coastal tourist fishery Authors of Report Jon Helge Vølstad, Knut Korsbrekke, Merete Nilsen, Michael Pennington,
DetaljerHavforskningsinstituttet, 1. Flødevigen, 4817 His Nordnes, Bergen
TOKTRAPPORT SILD- OG BRISLINGUNDERSØKELSER I FJORDENE HØSTEN 27. Fra svenskegrensen til Lofoten med F/F Håkon Mosby-tokt nr. 27623. 7. november 5. desember 27. E. Torstensen 1 og J. Røttingen 2 Havforskningsinstituttet,
DetaljerTolltariff til EU 2015. Utarbeidet av Norges sjømatråd
Tolltariff til EU 2 Utarbeidet av Norges sjømatråd Om Tolltariffen Tolltariffen til EU for fisk og fiskevarer er utarbeidet av Norges sjømatråd. Oversikten viser hvilke tollsatser og preferanser som gjelder
DetaljerMSC Marine Stewardship Council. Viktigheten med bærekraftig marint kosttilskudd
MSC Marine Stewardship Council Viktigheten med bærekraftig marint kosttilskudd Globalt behov for et bærekraftig sjømatmarked Matsikkerhet: den viktigste proteinkilden for 3 milliarder mennesker Nøkkelkilde
DetaljerRAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN
ISSN 1893-4536 (online) RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN Nr. 12 2016 av Lise Doksæter Sivle og Espen Johnsen Feb 2016 www.imr.no ISSN 1893-4536 (online) PROSJEKTRAPPORT Distribusjon: Åpen HI-prosjektnummer 14514
DetaljerFiskaheitið KN-kota Føroyar Ísland Noreg Kvotuloft. (EBS) 12% 700 tons (Føroyar) Síl (Í øðrum førum) % 3,6% 12% 3,6% 12% -
Livandi fiskur: 0301- Saltvatnsfiskur 0301109000-7,5% 2,2% 7,5% 2,2% 7,5% - Síl (Oncorhynchus apache og 0301911000 - Oncorhynchus chrysogaster) Síl (Oncorhynchus mykiss) 0301919010 0% 12% 3,6% 12% 3,6%
DetaljerLodde (Mallotus villosus) Capelin Lodde Smaelt Capelan Atlantique Capelán
Lodde (Mallotus villosus) Capelin Lodde Smaelt Capelan Atlantique Capelán ØKOLOGI Lodde er en liten laksefisk som lever i polare strøk i Nord Atlanterhavet. Den finnes i store stimer også i Stillehavet
DetaljerKlimavariasjoner, klimaendringer og virkninger på fiskerienes naturgrunnlag
Klimavariasjoner, klimaendringer og virkninger på fiskerienes naturgrunnlag g Svein Sundby Representantskapsmøte i Fiskebåtredernes forbund Ålesund, 30. januar 2008 * Havklimautviklingen gjennom det 20.
DetaljerØkologiske effekter av naturlig og regulert ferskvannsavløp på norskekystens marine system
Sognefjordkonferansen: «FISKETOM SOGNEFJORD hva nå?» 5 6 September 212 Økologiske effekter av naturlig og regulert ferskvannsavløp på norskekystens marine system Stig Skreslet Professor Emeritus Fakultet
DetaljerFORORD. Dersom lesarane ønskjer meir detaljerte opplysningar kan informasjon hentast frå Fiskeridirektoratet si heimeside, www.fiskeridir.no.
FORORD Fiskeria si rolle som verdiskapar i norsk næringsliv har stor merksemd. For at fiskeria skal fylle denne rolla òg i framtida, er det viktig at ein haustar fiskebestandane optimalt samstundes som
DetaljerVedlegg III. OMTALT UNDER PUNKT (c) I ARTIKKEL 2.1 FISK OG ANDRE MARINE PRODUKTER. Artikkel 1. Tabell 1
Vedlegg III OMTALT UNDER PUNKT (c) I ARTIKKEL 2.1 FISK OG ANDRE MARINE PRODUKTER Artikkel 1 Fisk og andre marine produkter 1 oppført i tabell 1 er dekket av avtalens bestemmelser, med mindre annet er bestemt
DetaljerHvilke prinsipper forvalter vi bestandene etter i dag? Ingolf Røttingen Representantskapsmøte i Fiskebåtredernes forbund Bergen 04.02.
Hvilke prinsipper forvalter vi bestandene etter i dag? Ingolf Røttingen Representantskapsmøte i Fiskebåtredernes forbund Bergen 04.02.2010 Prinsipper som tas opp i dette foredraget: Bærekraftighet/Føre-var
DetaljerFiskeressursene i våre farvann --- status, utvikling og utfordringer. Harald Loeng
Fiskeressursene i våre farvann --- status, utvikling og utfordringer Harald Loeng Litt om innholdet Tildelingsbrev og arbeidsmetode Hvordan endrer utbredelsen av fisk seg? Bestandsutvikling En del utfordringer
DetaljerKolmule i Norskehavet
Kolmule i Norskehavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/norskehavet/miljotilstanden-ifiskebestander/kolmule-ikolmule Side 1 / 5 Kolmule i Norskehavet Publisert 09.03.2016 av
DetaljerPris og marked, bærekraftig rekefiske og snøkrabbekonflikt Fiskebåt - rekegruppa Ålesund 8. sept. 2015
Pris og marked, bærekraftig rekefiske og snøkrabbekonflikt Fiskebåt - rekegruppa Ålesund 8. sept. 2015 Høy pris og flere båter gir fangstøkning Reke 2013 Reke 2014 Reke 2015 5000 4500 4000 3500 3000 2500
Detaljer~ ~r~~~:~!~~~bo~~.~o~~~~e:
~ ~r~~~:~!~~~bo~~.~o~~~~e: ~ Telex 42 151 T~efax 55 23 BO 90 Tii. 55 23 BO OD MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-2-98 (J-42-97 UTGÅR) Bergen, 9.1.1998 NDÆW FORSKRIFT OM ENDRINGA V FORSKRIFT OM RAPPORTERINGSPLIKT
DetaljerKina som konsummarked og foredlingsmarked for norsk hvitfisk
Kina som konsummarked og foredlingsmarked for norsk hvitfisk Sigmund Bjørgo, fiskeriutsending i Kina, Norges sjømatråd 10.01.2018 Markedsadgang Markedsadgangen Listen over godkjente produsenter er godkjent
DetaljerTorskefiskkonferansen 2015 Bestandssituasjonen i Barentshavet 2016 og 2017
Torskefiskkonferansen 2015 Bestandssituasjonen i Barentshavet 2016 og 2017 Gjert E. Dingsør Innhold Status og råd for: Nordøst arktisk torsk Nordøst arktisk hyse Nordøst arktisk sei Kort om blåkveite og
DetaljerHow to keep the Barents Sea clean?
How to keep the Barents Sea clean? New stakeholders and contrast of interests Gunnar Sætra Communication Advisor Productive area Productive and important area Food supplier for Europe for centuries Under-,
DetaljerFiskeriverksemd i Hordaland
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Fiskeriverksemd i Hordaland Fisk, fiske, fiskarar, foredling, fangst, farty Utarbeidd av Hordaland fylkeskommune, Arbeidslaget Analyse, utgreiing og dokumentasjon september 2006.
DetaljerMakrellmengde og sonetilhørighet i Norsk Økonomisk Sone (NØS)
Makrellmengde og sonetilhørighet i Norsk Økonomisk Sone (NØS) Leif Nøttestad, Aril Slotte, Kjell R. Utne, Dankert W. Skagen og Svein A. Iversen Bakgrunn Norge ved Havforskningsinstituttet har hatt betydelig
DetaljerANNEX IV OMTALT UNDER PUNKT (C) I ARTIKKEL 2.2 VEDRØRENDE FISK OG ANDRE MARINE PRODUKTER
NNEX IV OMTLT UNDER PUNKT (C) I RTIKKEL 2.2 VEDRØRENDE FISK OG NDRE MRINE PRODUKTER VEDLEGG IV OMTLT UNDER PUNKT (c) I RTIKKEL 2.2 VEDRØRENDE FISK OG NDRE MRINE PRODUKTER rtikkel 1 Fisk og andre marine
DetaljerKolmule i Barentshavet
Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 5 Kolmule i Barentshavet Publisert
DetaljerFramleis gode utsikter for torskefiskeria? Bjarte Bogstad, Havforskingsinstituttet Klippfiskseminar, Ålesund
Framleis gode utsikter for torskefiskeria? Bjarte Bogstad, Havforskingsinstituttet Klippfiskseminar, Ålesund 19.09.2019 Utsikter framover torskefiskeria Dette foredraget: Ser på torsk og sei (hyse med
DetaljerVEDLEGG IV. OMTALT UNDER PUNKT (c) I ARTIKKEL 2.1, 2.6 (AVIKLING AV IMPORTTOLL) OG NR 1 I ARTIKKEL 2.7 (BASISTOLLSATS) FISK OG ANDRE MARINE PRODUKTER
VEDLEGG IV OMTALT UNDER PUNKT (c) I ARTIKKEL 2.1, 2.6 (AVIKLING AV IMPORTTOLL) OG NR 1 I ARTIKKEL 2.7 (BASISTOLLSATS) FISK OG ANDRE MARINE PRODUKTER Artikkel 1 Fisk og andre marine produkter oppført i
DetaljerSlutterklæring. Ministermøtet om integrering av fiskeri- og miljøspørsmål 13.-14. mars 1997 i Bergen, Norge
Slutterklæring Ministermøtet om integrering av fiskeri- og miljøspørsmål 13.-14. mars 1997 i Bergen, Norge Slutterklæring fra Ministermøtet om integrering av fiskeri- og miljøspørsmål 13.-14. mars 1997
DetaljerØkonomiske og biologiske nøkkeltal frå dei norske fiskeria
Økonomiske og biologiske nøkkeltal frå dei norske fiskeria 214 Economic and biological figures from Norwegian fisheries Foto: Scanfishphoto Livet i havet vårt felles ansvar Tittel (norsk/engelsk): Økonomiske
DetaljerFôrmangel truer veksten i fiskeoppdrett. Kan høsting av plankton løse problemet?
Fôrmangel truer veksten i fiskeoppdrett. Kan høsting av plankton løse problemet? Webjørn Melle og Rolf Erik Olsen Bakgrunn Veksten i lakseoppdrettsnæringen har medført et stadig økende behov for høyverdig
DetaljerEØS-avtalen Protokoll 9 om handel med fisk og andre produkter fra havet
EØS-avtalen Protokoll 9 om handel med fisk og andre produkter fra havet Side 1 Innholdsfortegnelse...1 Innholdsfortegnelse...2 Protokoll 9 om handel med fisk og andre produkter fra havet...3 TILLEGG 1...4
DetaljerEt fremtidsrettet kvotesystem
Et fremtidsrettet kvotesystem Presentasjon av Eidesen-utvalgets utredning av Peter Gullestad Fagdirektør i Fiskeridirektoratet Fiskebåt Sør Bergen, 10. mars 2017 Ariid Sseminar Mandat En analyse av alternative
DetaljerNYHETER. Egil N. Austbø AS. 2. februar 2009. Egil N. Austbø AS, Fagerdalen 6, 5039 Bergen, Tlf: 55 53 88 70, Fax: 55 53 88 71, e-mail: post@austbo.
NYHETER Egil N. Austbø AS 2. februar 2009 Pangasius filet 170-225 gr EPD nr.: 175 38 54 Pangasius filet (Pangasius hypophthalmus), skinn og benfri Vekt pr. krt.: 10 kg Kartonger pr. lag: 10 Brutto vekt
Detaljer0599 SRX Skate/rokke Skates/rays 1,15 1,50
Del 2 2.1 Tabell over offisielle norske omregningsfaktorer for fisk. Omregningsfaktorer spesifisert på produkttilstander / conversion factors specified on product categories 0211 POR Håbrann Porbeagle
DetaljerBestandsstatus, forvaltning og økologi: norsk vårgytende sild og makrell. Leif Nøttestad Seniorforsker Havforskningsinstituttet
Bestandsstatus, forvaltning og økologi: norsk vårgytende sild og makrell Leif Nøttestad Seniorforsker Havforskningsinstituttet Bestandsstatus, forvaltning og økologi nvg-sild Kvotenedgang for nvg-silda
DetaljerKolmule i Barentshavet
Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 6 Kolmule i Barentshavet Publisert
DetaljerBifangst i norske fiskerier Miniseminar om bifangst MD
Bifangst i norske fiskerier Miniseminar om bifangst MD 30.01.2015 Modulf Overvik Fiskeridirektoratet Fra Skifte i reguleringsfilosofi 1975 2008 maksimering av kortsiktig utbytte av den enkelte bestand,
DetaljerKanskje er det makrell nok til alle?
Kanskje er det makrell nok til alle? Norskehavets økosystem - pelagiske bestander, energistrøm gjennom næringsnettet og klimavirkninger Svein Sundby, Bjarte Bogstad, Petter Fossum, Harald Gjøsæter, Svein
DetaljerPelagisk Arena Pelagiske muligheter i det kinesiske markedet. Sigmund Bjørgo, Fiskeriutsending til Kina
Pelagisk Arena Pelagiske muligheter i det kinesiske markedet Sigmund Bjørgo, Fiskeriutsending til Kina Markedsadgang Markedsadgang, relevant for pelagisk Produsentgodkjenning Fiskemel og olje Nye tollsatser
DetaljerØkonomiske og biologiske nøkkeltal frå dei norske fiskeria
FISKERIDIREKTORATET Økonomiske og biologiske nøkkeltal frå dei norske fiskeria 21 Economic and biological key figures from the Norwegian fisheries FORORD I løpet av dei siste åra har fiskeria si rolle
DetaljerForvaltningråd: ICES anbefaler at fiskedødeligheten reduseres kraftig (til under 0.32) tilsvarende en TAC på mindre enn t i 2003.
Kolmule Status: Det har vært økende overbeskatning av bestanden de siste årene. Bestanden er nå innenfor sikre biologiske grenser, men høstes på et nivå som ikke er bærekraftig. Gytebestanden ble vurdert
DetaljerPrimær- og sekundærproduksjon. Lars-Johan Naustvoll
. Primær- og sekundærproduksjon.. Primærproduksjon ( planteplankton) Planteplankton er havets gress. I de store, åpne havområdene er mikroskopiske, encellede alger den viktigste primærprodusenten. Primærproduksjon
DetaljerMAREANO-data som verdiøkende aktiviteter
MAREANO-data som verdiøkende aktiviteter MAREANO brukerkonferanse 21. okt 2008 Liv Holmefjord Fiskeridirektør Disposisjon Fiskeridirektoratet Norsk fiskeriforvaltning Forvaltningsutfordringer Verdiøkende
DetaljerFaglig strategi 2013 2017
Faglig strategi 2013 2017 Visjon Kunnskap og råd for rike og rene hav- og kystområder Samfunnsoppdrag Instituttet skal utvikle det vitenskapelige grunnlaget for bærekraftig forvaltning av ressursene og
DetaljerMathias Produkter. En oversikt over våres produkter
athias Produkter En oversikt over våres produkter athias King Crab (Paralithodes camtschaticus) er et rent og sunt produkt som blir fanget i nordområdene av Norge og Russland. Krabbene lever av bunndyr
DetaljerFangstbegrensning / fangstkontroll
Fangstbegrensning / fangstkontroll Dagfinn Lilleng Utviklingsseksjonen Tromsø 4.9.2015 Fiskeridirektøren Stab for personal og organisasjonsutvikling Kommunikasjonsstab IT-avdelingen -teknisk seksjon -systemseksjonen
Detaljer~as A. tl3utiotd.,er. HA V FORSK N l NGS l N ST l TUTTET. [. 9- o all -~ ] (V-~ft-ni~k.~o~ , Å FORSTÅ ØKOSYSTEMER..
s ~as A (V-~ft-ni~k.~o~ tl3utiotd.,er, Å FORSTÅ ØKOSYSTEMER.. HA V FORSK N l NGS l N ST l TUTTET. [. 9- o all -~ ] o o, " 'l.i1{ ' -. '! i ~.. '"'.:. i-";, A FORSTA ØKOSYSTEMER o - Havforsl
DetaljerUtfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet. Tore Nepstad Adm. dir.
Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet Tore Nepstad Adm. dir. Rammedokumenter St.prp.1 - Regjeringens føringer Gir ramme for inntektene og utgiftene til Havforskningsinstituttet Gir
DetaljerHovedtittel Eventuell undertittel
Sviktende rekruttering - Forfatter Resultat av overfiske eller oljeforurensing Hovedtittel Eventuell undertittel Reidar Toresen 1 1 Innhold Hvilke bestander er særlig interessante? Hva vet vi om beskatning?
DetaljerKlimaendringer: forflytning av stedegne arter og invasjon av nye arter i norske fiskeriområder
Klimaendringer: forflytning av stedegne arter og invasjon av nye arter i norske fiskeriområder Svein Sundby Klimamarin, Trondheim, 7. desember 2017 Globale klimaendringer gir omfordeling av artene i verdenshavene
DetaljerForskrift om endring i forskrift om maskevidde, bifangst og minstemål m.m. ved fiske i Svalbards territorialfarvann og indre farvann
Strandgaten 229, Pb. 2009, Nordnes, 5817 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-295-2008 (J-14-2006 UTGÅR) Bergen, 19.12, 2008 HØ/EW Forskrift om endring i forskrift
DetaljerEt nytt haveventyr i Norge
Askvoll 5. november 2013 Et nytt haveventyr i Norge Mulighetene ligger i havet! Forskningssjef Ulf Winther SINTEF Fiskeri og havbruk AS Teknologi for et bedre samfunn 1 Verdiskaping basert på produktive
DetaljerPresentasjon. Norges Sildesalgslag
Presentasjon Norges Sildesalgslag erdens største markedsplass for pelagisk fisk Både utenlandske og norske fiskere Førstehåndssalg av pelagisk fisk 24 timer i døgnet Elektronisk auksjon 2015 I fjor omsatte
DetaljerStatus tollkvoter til EU Uke 24
Status tollkvoter til EU Uke 24 Informasjon til eksportører I de tilfeller der det er mulig, bør Gatt- eller de autonome kvotene benyttes før kompensasjonskvotene. Ta kontakt om du har spørsmål om toll,
DetaljerStatus tollkvoter til EU Uke 22
Status tollkvoter til EU Uke 22 Informasjon til eksportører Fra 1.5.2017 har samtlige av kompensasjonskvotene som ble åpnet høsten 2016 fått nye volum tilgjengelig. I de tilfeller der det er mulig, bør
DetaljerStatus tollkvoter til EU Uke 6
Status tollkvoter til EU Uke 6 Informasjon til eksportører I de tilfeller der det er mulig, bør Gatt- eller de autonome kvotene benyttes før kompensasjonskvotene. Ta kontakt om du har spørsmål om toll,
DetaljerStatus tollkvoter til EU Uke 50
Status tollkvoter til EU Uke 50 Informasjon til eksportører I de tilfeller der det er mulig, bør Gatt- eller de autonome kvotene benyttes før kompensasjonskvotene. Ta kontakt om du har spørsmål om toll,
DetaljerStatus tollkvoter til EU Uke 44
Status tollkvoter til EU Uke 44 Informasjon til eksportører I de tilfeller der det er mulig, bør Gatt- eller de autonome kvotene benyttes før kompensasjonskvotene. Ta kontakt om du har spørsmål om toll,
DetaljerSeismikk og fisk undersøkelser på tobis, sild, kolmule, torsk og hyse
Seismikk og fisk undersøkelser på tobis, sild, kolmule, torsk og hyse 1 1992: Effects of seismic shooting on local abundance and catch rates of cod (Gadus morhua) and haddock (Melanogrammus aeglefinus)
DetaljerRomlig fordeling av sjøfugl i Barentshavet
Romlig fordeling av sjøfugl i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Romlig fordeling av sjøfugl i Barentshavet Publisert 22.06.2017 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)
DetaljerHva er myndighetskrav og hva er praksis?
Merking av klippfisk til/i Brasil: Hva er myndighetskrav og hva er praksis? jens.ostli@nofima.no Salt-/klippfiskseminar, Tromsø 27. oktober 2010 Jens Østli, Nofima Marked Først en språklig avklaring: Norge:
DetaljerHvordan påvirker varmere havområder de store fiskebestandene og våre fiskerier? Leif Nøttestad Seniorforsker
Hvordan påvirker varmere havområder de store fiskebestandene og våre fiskerier? Leif Nøttestad Seniorforsker Eksport av sjømat fra Norge Eksport av sjømat i 2010: 53.8 milliarder kroner Norsk Økonomisk
DetaljerHavets ressurser 2002
Fisken og havet, særnummer 1-2002 ISSN 0802 0620 Havets ressurser 2002 Redaktør Svein A. Iversen HAVFORSKNINGSINSTITUTTET, februar 2002 Innhold Forord.... Sammendrag... Summary... 1. Økosystemet Barentshavet...
DetaljerFORVALTNINGSPLANENE FOR NORSKE HAVOMRÅDER hva skal det vitenskapelige arbeidet svare opp til. Anne Britt Storeng
FORVALTNINGSPLANENE FOR NORSKE HAVOMRÅDER hva skal det vitenskapelige arbeidet svare opp til Anne Britt Storeng Disposisjon Bakgrunnen for forvaltningsplanene Hva er en forvaltningsplan Hva skal en forvaltningsplan
DetaljerCalanus AS. Industripilot for bærekraftig bioraffinering av det marine krepsdyret raudåte (Calanus finmarchicus)
Calanus AS Industripilot for bærekraftig bioraffinering av det marine krepsdyret raudåte (Calanus finmarchicus) Sortland, 4. juni 2019 Hovedpunkter 1 2 3 4 Dyreplanktonet raudåte (Calanus finmarchicus)
DetaljerHavet 70% av jordoverflaten, men lite effektiv produksjon av mat
1 Havet 70% av jordoverflaten, men lite effektiv produksjon av mat Professor Yngvar Olsen Norges teknisk-vitenskapelige universitet Trondheim Cermaq: innsikt gjennom dialog 2013 Hvordan påvirkes laksen
DetaljerRessurssituasjonen for reke, kongekrabbe og Snøkrabbe
Ressurssituasjonen for reke, kongekrabbe og Snøkrabbe Dr. Carsten Hvingel Forskningssjef, Bentiske ressurser og prosesser Havforskningsinstituttet Kongekrabbe Kongekrabbemål NFD: 1. Hindre spredning 2.
Detaljer