Hovedtittel Eventuell undertittel

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hovedtittel Eventuell undertittel"

Transkript

1 Sviktende rekruttering - Forfatter Resultat av overfiske eller oljeforurensing Hovedtittel Eventuell undertittel Reidar Toresen 1 1

2 Innhold Hvilke bestander er særlig interessante? Hva vet vi om beskatning? Hva vet vi om oljeforurensing? Hva vet vi om andre forklaringsmekanismer? 2 2

3 Aktuelle bestander Torsk Tobis Øyepål Nordsjøsild 3 3

4 Torsk i Nordsjøen Har hatt negativ utvikling siden 1970 Nordsjøtorsk gytebestand 4 4

5 Høstingsgrad- Nordsjøtorsk Fiskedødeligheten har økt jevnt Hvis F = 0,8 er det 45% igjen året etter I det andre året er tallet redusert til 20% 5 5

6 Tobis gytebestand Bestanden har gått sterkt tilbake, særlig siden 1999 og i NØS 6 6

7 Høstingsgrad for Tobis Høstingsgraden har vært høy lenge Høstet på stadig yngre fisk 7 7

8 Øyepål gytebestand Bestanden for sterkt nedadgående siden ca 2000, men negativ trend siden midt på 90-tallet 8 8

9 Høstingsgrad - Øyepål Nedadgående trend for høstingsgrad 9 9

10 Sild i Nordsjøen God tilstand for gytebestanden God reproduksjonsevne 10 10

11 Høstingsgrad for Nordsjøsild Bærekraftig høsting av Nordsjøsild Lavt uttak av ungsild 11 11

12 Rekruttering til Nordsjøsild Sviktende rekruttering Svakeste årsklasser siden sammenbruddet 12 12

13 Hva vet vi om oljeforurensning? Vi har gjort visse forsøk med eksponering av torske-egg og larver mot produksjonsvann Voksen fisk mot alkylfenoler (har østrogeneffekter og finnes i prod vann). Finnes i lave nivåer og dersom fortynnes ingen effekt. 3 forsøk Også mot prod vann ingen effekt

14 egg Larver Yngel Eksponering 2004 egg Larver Yngel Eksponering Eksponering på tidlig egg stadie (8 dage) 2002 Eksponering under klækking og blommesekk larver (5 dage) 2003 Eksponering i tidlig yngel fase (3 x 10 dage) 2004 Eksponering fra embryo til tidlig yngel fase (90 dage) 2004 Eksponering i sen yngel fase (78 dage) 14 14

15 Doseringsgrupper med produktionsvand (Oceberg C, Hydro) og fortynningsfaktorer brukt under eksponeringsforsøkene. Gruppe Fortynningsfaktor Antatt avstand fra utslippet (m) Ekstrem høy (E) 1:25 (4 %) 0-10 Høy (H) 1:100 (1 %) Middels (M) 1:1000 (0,1 %) 1000 Lav (L) 1:10000 (0,01%) >2000 Positiv kontroll (P) 10 µg/l 15 15

16 a b Bilde av larver fra gruppen eksponert med 4 % produktionsvand i 5 dage som blommesekk larve (a) og fra kontrollgruppen (b). Legg merke til mangel på pigmentering og det totale fraværet av mat i tarmen til den eksponerte larven. Begge larvene var 11 dager gamle. Foto: Gunnar Nyhammer 16 16

17 Konklusjoner fra Produksjonsvann i realistiske konsentrasjoner (1:1000 og 1:10000) har ingen negativ effekt på klekkesuksess, vekst og overleving hos torskeegg, torskelarver og yngel. Ingen av de testete produksjonsvannskonsentrasjoner forstyrret kjønnsdifferenseringen og/eller endret kjønnsfordelingen hos torske ved forsøkene i Plommesekklarver er på det mest sensitive livsstadiet i forhold til produksjonsvannseksponering. Eksponering i fem dager for 1 % produksjonsvann medførte at ingen larver klarte å gjennomføre startforing og resultatet ble dermed total dødelighet. Torskeegg (embryos) er mindre sensitive enn plommesekklarver, men vi finner klare toksiske effekter ved doser på 4 % produksjonsvann. Torskeyngel er derimot lite påvirket av produksjonsvann i konsentrasjoner opp til 1 %

18 Andre forklaringsmekanismer? klima? plankton? 18 18

19 Calanus finmarchicus the most influentional animal in the sub-arctic seas of the North Atlantic 19 19

20 Prey for pelagic juvenile fish (30-50 m.m Prey for firstfeeding larvae 20 20

21 Reid et al. (2002) 21 21

22 Reid et al. (2002) 22 22

23 23 23

24 Weak Atlantic Inflow Norwegian Sea Norwegian Sea Intermediate Water Atlantic water Strong Atlantic Inflow North Sea N m 24 24

25 Konklusjon Fisket har hatt endel å si for tilstanden til noen fiskebestander, for eks torsk og tobis i Nordsjøen Våre forsøk med eksponering av fiskeyngel, og/eller voksen fisk mot produksjonsvann har ikke vist noen virkning Endringer i miljøet synes å påvirke konsentrasjonen av mat for larver og ungfisk Påvirkningsfaktorene må sees i sammenheng 25 25

Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen

Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen Leif Nøttestad Seniorforsker Fiskebestander og Økosystemer i Norskehavet og Nordsjøen

Detaljer

HI/SMM/SMEB TOKT NR SILDELARVETOKT TOKTRAPPORT

HI/SMM/SMEB TOKT NR SILDELARVETOKT TOKTRAPPORT HI/SMM/SMEB TOKT NR. 2002103 SILDELARVETOKT TOKTRAPPORT Fartøy : F/F Michael Sars Avgang: Tromsø 8. april 2002 Ankomst: Bergen 25. april 2002 Område: Sokkelen fra Fugløybanken til Stavanger Formål : Finne

Detaljer

Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger

Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger Per Fauchald, NINA Rob T. Barrett, UiT Jan Ove Bustnes, NINA Kjell Einar Erikstad, NINA Leif Nøttestad, HI Mette Skern-Mauritzen, HI Frode B. Vikebø,

Detaljer

De pelagiske fiskebestandene: Dynamikken mellom dem, effekter av fiskeriene og samspillet mellom Norskehavet og Barentshavet

De pelagiske fiskebestandene: Dynamikken mellom dem, effekter av fiskeriene og samspillet mellom Norskehavet og Barentshavet De pelagiske fiskebestandene: Dynamikken mellom dem, effekter av fiskeriene og samspillet mellom Norskehavet og Barentshavet Leif Nøttestad Havforskningsinstituttet og Universitetet i Bergen Norskehavet

Detaljer

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk A national institute INSTITUTE OF MARINE RESEARCH TROMSØ DEPARTMENT INSTITUTE OF MARINE

Detaljer

Klimaendringenes effekter på havet. [tütäw _ÉxÇz

Klimaendringenes effekter på havet. [tütäw _ÉxÇz Klimaendringenes effekter på havet [tütäw _ÉxÇz Hva jeg skal snakke om Klimavariasjoner Litt om økosystemet Hvordan virker klimaet på økosystemet? Hvordan blir fremtiden? Havforsuring Havstrømmer i nord

Detaljer

HI/SMM/SMEB TOKT NR TOKTRAPPORT - SILDELARVETOKT

HI/SMM/SMEB TOKT NR TOKTRAPPORT - SILDELARVETOKT HI/SMM/SMEB TOKT NR. 2003608 TOKTRAPPORT - SILDELARVETOKT Fartøy : F/F Håkon Mosby Avgang: Ålesund 11. april 2003 Ankomst: Bergen 21. april 2003 Område: Sokkelen fra Malangsgrunnen til Fedje Formål : Finne

Detaljer

How to keep the Barents Sea clean?

How to keep the Barents Sea clean? How to keep the Barents Sea clean? New stakeholders and contrast of interests Gunnar Sætra Communication Advisor Productive area Productive and important area Food supplier for Europe for centuries Under-,

Detaljer

Kolmule i Barentshavet

Kolmule i Barentshavet Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 6 Kolmule i Barentshavet Publisert

Detaljer

Kvoteråd for Bergen

Kvoteråd for Bergen Kvoteråd for 28 Bergen 4.6.7 Den rådgivande komité (ACFM) i Det internasjonale råd for havforsking (ICES) har avslutta sitt møte. Frå dette møtet kjem kvoteråd for 28 for mellom anna nordaustarktisk torsk,

Detaljer

APPENDIKS F KART SOM VISER OVERLAPP MELLOM FISKE- RESSURSER OG KONSENTRASJONSFELT FOR PRODUSERT VANN KOMPONENTER FOR UTVALGTE SCENARIER

APPENDIKS F KART SOM VISER OVERLAPP MELLOM FISKE- RESSURSER OG KONSENTRASJONSFELT FOR PRODUSERT VANN KOMPONENTER FOR UTVALGTE SCENARIER 1 APPENDIKS F KART SOM VISER OVERLAPP MELLOM FISKE- RESSURSER OG KONSENTRASJONSFELT FOR PRODUSERT VANN KOMPONENTER FOR UTVALGTE SCENARIER C:\temp\konvertering\Appendiks F.doc\EM\1\16.12.2002 C:\temp\konvertering\Appendiks

Detaljer

INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER. Tore Johannessen. Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11.

INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER. Tore Johannessen. Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11. INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER Tore Johannessen Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11. mai 2005 Innledning Industritrålfisket i Nordsjøen beskatter i det

Detaljer

Havklima og raudåte - to sentrale faktorer for produksjonen av fisk i Nordatlanteren

Havklima og raudåte - to sentrale faktorer for produksjonen av fisk i Nordatlanteren Havklima og raudåte - to sentrale faktorer for produksjonen av fisk i Nordatlanteren Svein Sundby Raudåta (med det latinske navnet Calanus finmarchicus) er en nøkkelart i det nordlige Nordatlanterhavs

Detaljer

Seismiske undersøkelser

Seismiske undersøkelser Seismiske undersøkelser Konflikter med andre næringer Effekter på fisk og fiskebestander Egil Dragsund OLF 2 3 4 5 6 7 Hva er konfliktene? Arealbeslag Konflikt mellom pågående fiske innenfor et område

Detaljer

Er havet uttømmelig - eller er det fisk nok til alle?

Er havet uttømmelig - eller er det fisk nok til alle? Er havet uttømmelig - eller er det fisk nok til alle? Ole Arve Misund, Havforskningsinstituttet (Foredrag på konferansen "Fisk for alle penga", Institutt for journalistikk, Fredrikstad, 13.11.2000) En

Detaljer

Torsk i Nordsjøen, Skagerrak og Den engelske kanal

Torsk i Nordsjøen, Skagerrak og Den engelske kanal Torsk i Nordsjøen, Skagerrak og Den engelske kanal Bestanden er utenfor sikre biologiske grenser. Gytebestanden har vært lavere enn B pa (150 000 tonn) siden 1984 og i nærheten av B lim (70 000 tonn) siden

Detaljer

Torskefiskkonferansen 2015 Bestandssituasjonen i Barentshavet 2016 og 2017

Torskefiskkonferansen 2015 Bestandssituasjonen i Barentshavet 2016 og 2017 Torskefiskkonferansen 2015 Bestandssituasjonen i Barentshavet 2016 og 2017 Gjert E. Dingsør Innhold Status og råd for: Nordøst arktisk torsk Nordøst arktisk hyse Nordøst arktisk sei Kort om blåkveite og

Detaljer

Makrell i Norskehavet

Makrell i Norskehavet Makrell i Norskehavet Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/nmiljotilstanden-i-nfiskebestander/makrell-i-nmakrell-i-n Side 1 / 5 Makrell i Norskehavet Publisert 21.04.2015 av

Detaljer

Torsken langs kysten, tilstand, utviklingstrekk og forvaltningsutfordringer.

Torsken langs kysten, tilstand, utviklingstrekk og forvaltningsutfordringer. Torsken langs kysten, tilstand, utviklingstrekk og forvaltningsutfordringer. Einar Dahl Havforskningsinstituttet Ytre Oslofjord konferanse, Thon Hotell Opera, 22/10-2012 Havforskningsinstituttet Flødevigen

Detaljer

Kolmule i Norskehavet

Kolmule i Norskehavet Kolmule i Norskehavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/norskehavet/miljotilstanden-ifiskebestander/kolmule-ikolmule Side 1 / 5 Kolmule i Norskehavet Publisert 09.03.2016 av

Detaljer

Økologiske effekter av naturlig og regulert ferskvannsavløp på norskekystens marine system

Økologiske effekter av naturlig og regulert ferskvannsavløp på norskekystens marine system Sognefjordkonferansen: «FISKETOM SOGNEFJORD hva nå?» 5 6 September 212 Økologiske effekter av naturlig og regulert ferskvannsavløp på norskekystens marine system Stig Skreslet Professor Emeritus Fakultet

Detaljer

Blåkveite. Innholdsfortegnelse

Blåkveite. Innholdsfortegnelse Blåkveite Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/blakveite/blakveite/ Side 1 / 5 Blåkveite Publisert 28.08.2017 av Overvåkingsgruppen

Detaljer

VEDLEGG 1. RESSURSBIOLOGISK VURDERING AV FORSLAG OM BLOKKER

VEDLEGG 1. RESSURSBIOLOGISK VURDERING AV FORSLAG OM BLOKKER VEDLEGG 1. RESSURSBIOLOGISK VURDERING AV FORSLAG OM BLOKKER BARENTSHAVET Hovedkonfliktområder i den marine delen av økosystemet (kystsonen unntatt) i forhold til petroleumsvirksomhet er: - Effekt på fiskeegg,

Detaljer

Havets mysterier bærekraftig høsting

Havets mysterier bærekraftig høsting Havets mysterier bærekraftig høsting Visjonen om operasjonell økosystem overvåkning/modellering for forskning og rådgivning Einar Svendsen Sulten på kunnskap, Stavanger 26. sept. 2011 Havlandet Norge,

Detaljer

ICES- FORVALTNINGSRÅD FOR FISKERIENE I 2005 Inkl. Havforskningsinstituttets kommentarer Versjon 21/

ICES- FORVALTNINGSRÅD FOR FISKERIENE I 2005 Inkl. Havforskningsinstituttets kommentarer Versjon 21/ ICES- FORVALTNINGSRÅD FOR FISKERIENE I 2005 Inkl. Havforskningsinstituttets kommentarer Versjon 21/10-2004 Innhold Innledning Nye begrep for å beskrive tilstand av høstingsnivå og bestandsnivå Lodde i

Detaljer

SAK 8 KVOTEUTSIKTENE I ET 5-ÅRSPERSPEKTIV

SAK 8 KVOTEUTSIKTENE I ET 5-ÅRSPERSPEKTIV SAK 8 KVOTEUTSIKTENE I ET 5-ÅRSPERSPEKTIV Havforskningsinstituttet gir hvert år råd til fiskerimyndighetene om forvaltningen av de ulike fiskebestandene. Normalt gjelder rådet kun kvotefastsettelsen for

Detaljer

Effekter av lakselus-midler ut i miljøet. Hva vet vi så langt og hva gjør vi fremover? Ole Bent Samuelsen Ann-Lisbeth Agnalt

Effekter av lakselus-midler ut i miljøet. Hva vet vi så langt og hva gjør vi fremover? Ole Bent Samuelsen Ann-Lisbeth Agnalt Effekter av lakselus-midler ut i miljøet. Hva vet vi så langt og hva gjør vi fremover? Ole Bent Samuelsen Ann-Lisbeth Agnalt Trondheim, 16 august 2017 Har utslipp av lusemidler uakseptabel påvirkning på

Detaljer

Kristin Hamre: God ernæringskvalitet til marine fiskelarver. Embryo og larver Risiko/nytte fisk Bærekraft

Kristin Hamre: God ernæringskvalitet til marine fiskelarver. Embryo og larver Risiko/nytte fisk Bærekraft Kristin Hamre: God ernæringskvalitet til marine fiskelarver Embryo og larver Risiko/nytte fisk Bærekraft Ernæringsbehov hos marine fiskelarver Det er gjort få studier av ernæringsbehovene hos marine fiskelarver,

Detaljer

Hva er gode kvalitetsparametre for egg og yngel. Elin Kjørsvik Institutt for biologi Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)

Hva er gode kvalitetsparametre for egg og yngel. Elin Kjørsvik Institutt for biologi Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) 1 Hva er gode kvalitetsparametre for egg og yngel Elin Kjørsvik Institutt for biologi Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) 2 Hva kjennetegner god yngel i oppdrett? Produksjonsegenskaper

Detaljer

Forurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet

Forurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet Forurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Forurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet Publisert 08.02.2012 av Miljødirektoratet ja Nivåene av miljøgifter

Detaljer

Torskeutsetting - Fra plommesekk-iarver til yngelproduksjon.

Torskeutsetting - Fra plommesekk-iarver til yngelproduksjon. 31 Torskeutsetting - Fra plommesekk-iarver til yngelproduksjon. Jakob Gjøsæter Havforskningsinstituttet Forskningsstasjonen Flødevigen I 1865 gjorde G. O. Sars en oppdagelse som skulle få store følger

Detaljer

- Genetisk kartlegging av materialet i den levende genbanken for laks på Bjerka

- Genetisk kartlegging av materialet i den levende genbanken for laks på Bjerka - Genetisk kartlegging av materialet i den levende genbanken for laks på Bjerka - Status for reetableringsprosjektet for laks i Ranelva og Røssåga Vidar Moen Røssåga Genetisk kartlegging av materialet

Detaljer

Lite gyting i sør, men høye konsentrasjoner på Mørefeltene. Erling Kåre Stenevik og Aril Slotte

Lite gyting i sør, men høye konsentrasjoner på Mørefeltene. Erling Kåre Stenevik og Aril Slotte Lite gyting i sør, men høye konsentrasjoner på Mørefeltene Erling Kåre Stenevik og Aril Slotte Årets sildelarvetokt sammen med et gytetokt i Rogaland viser at det var lite gyting på de sørlige gytefelta

Detaljer

4.3 Oppdrettsmiljø for torskeyngel: Overgang til tørrfôr ved ulike saliniteter

4.3 Oppdrettsmiljø for torskeyngel: Overgang til tørrfôr ved ulike saliniteter Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk 4.3 Oppdrettsmiljø for torskeyngel: Overgang til tørrfôr ved ulike saliniteter Anders Mangor-Jensen, Oguz Tasbozan og

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I 2015. Notat. Vurdering av bestandssituasjonen av Rognkjeks.

REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I 2015. Notat. Vurdering av bestandssituasjonen av Rognkjeks. REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I 215 Notat Vurdering av bestandssituasjonen av Rognkjeks. Dette notatet er laget av forsker: Caroline Durif (caroline.durif@imr.no) Havforskningsinstituttet

Detaljer

Verdien av villaksen lokalt og nasjonalt. Muligheter og trusler. Anders Skonhoft Institutt for Samfunnsøkonomi NTNU

Verdien av villaksen lokalt og nasjonalt. Muligheter og trusler. Anders Skonhoft Institutt for Samfunnsøkonomi NTNU Verdien av villaksen lokalt og nasjonalt. Muligheter og trusler Anders Skonhoft Institutt for Samfunnsøkonomi NTNU Fangstall og utvikling. Elvefiske, sjøfiske Verdien av elvefisket Trusler Villaksen og

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE I AK2003 Grunnkurs i akvakultur

EKSAMENSOPPGAVE I AK2003 Grunnkurs i akvakultur Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Institutt for biologi EKSAMENSOPPGAVE I AK2003 Grunnkurs i akvakultur Faglig kontakt under eksamen: Elin Kjørsvik Tlf.: 918 97 578 Eksamensdato: 25.05.2009

Detaljer

Det haster for ålen benytt CITES II oppføringen til å stanse fisket

Det haster for ålen benytt CITES II oppføringen til å stanse fisket Kristian Augusts gate 7a Pb 6784 St. Olavs plass 0130 OSLO Norge Tlf:22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 E-post: njensen@wwf.no info@wwf.no www.wwf.no Direktør Janne Sollie Direktoratet for Naturforvaltning

Detaljer

DRØFTING AV (FØRE VAR) REFERANSEPUNKTER SOM

DRØFTING AV (FØRE VAR) REFERANSEPUNKTER SOM ORIENTERING DRØFTING AV (FØRE VAR) REFERANSEPUNKTER SOM BRUKES I DEN BIOLOGISKE RÅDGIVNINGEN Bakgrunn Utviklingen innenfor internasjonal ressursforvaltning har ledet til et sett med miljøprinsipper som

Detaljer

Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje?

Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje? Symposium, 27 august, Longyearbyen Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje? Ole Arve Misund (UNIS, HI) Spawning grounds for cod, herring, haddock, and saithe off the Lofoten Vesterålen

Detaljer

Kveite - fokus på tidlige stadier

Kveite - fokus på tidlige stadier Torstein Harboe Kveite - fokus på tidlige stadier Programkonferanse HAVBRUK 2006 29. - 31. mars Prosjekter i programperioden (Havbruk): Kvalitet Muskelstruktur og kvalitet hos kveite Havforskningsinstituttet

Detaljer

Hvilke miljøeffekter har lusemidler?

Hvilke miljøeffekter har lusemidler? Hvilke miljøeffekter har lusemidler? Gro Harlaug Refseth Forsker Akvaplan-niva Trondheim Hvilke miljøeffekter har lusemidler? FHF finansierte prosjekter: 1. Kunnskapsstatus lusemidler og miljøpåvirkning

Detaljer

Ressursutviklinga. Nordeas fiskerisamling Bekkjarvik oktober Harald Gjøsæter

Ressursutviklinga. Nordeas fiskerisamling Bekkjarvik oktober Harald Gjøsæter Ressursutviklinga Nordeas fiskerisamling Bekkjarvik 21-22 oktober 2009 Harald Gjøsæter Kva skal eg snakka om? NØA torsk, NØA hyse, lodde NVG sild, Nordsjøsild, makrell og kolmule Og eventuelt andre ting,

Detaljer

Råd for tobisfiske i norsk sone i Tobistokt i Nordsjøen

Råd for tobisfiske i norsk sone i Tobistokt i Nordsjøen Råd for tobisfiske i norsk sone i Tobistokt i Nordsjøen April-mai Espen Johnsen M/S Eros. mai Havforskningsinstituttet - - Bakgrunn På tross av en vitenskaplig aksept for at det finnes separerte bestander

Detaljer

Kunnskap om skremming og skade, videre forskningsplaner

Kunnskap om skremming og skade, videre forskningsplaner Kunnskap om skremming og skade, videre forskningsplaner Svein Løkkeborg Faggruppe Fangst Kva eg skal snakke om: Kva vi veit om skadeeffektar Kva vi veit om skremmeeffektar Kva veit vi ikkje Seismikkforskning

Detaljer

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse Lomvi i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Lomvi i Norskehavet Publisert 15.02.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Tilstanden for den norske lomvibestanden er

Detaljer

Fiskeri. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Fiskeri. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Fiskeri Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/fiskeri/ Side 1 / 5 Fiskeri Publisert 1.2.216 av Fiskeridirektoratet og Miljødirektoratet Fiskeri påvirker de marine økosystemene

Detaljer

Miljøorganisasjonenes arbeid for en bærekraftig sjømatnæring. Maren Esmark & Nina Jensen Sjømatkonferansen, Bergen, 21.

Miljøorganisasjonenes arbeid for en bærekraftig sjømatnæring. Maren Esmark & Nina Jensen Sjømatkonferansen, Bergen, 21. Miljøorganisasjonenes arbeid for en bærekraftig sjømatnæring Maren Esmark & Nina Jensen Sjømatkonferansen, Bergen, 21. oktober 2008 Naturvernorganisasjonen WWF Global organisasjon med 5 millioner medlemmer,

Detaljer

Sjøfugl og marine økosystemer Status for sjøfugl og sjøfuglenes næringsgrunnlag i Norge og på Svalbard

Sjøfugl og marine økosystemer Status for sjøfugl og sjøfuglenes næringsgrunnlag i Norge og på Svalbard 1161 Sjøfugl og marine økosystemer Status for sjøfugl og sjøfuglenes næringsgrunnlag i Norge og på Svalbard Per Fauchald, Rob T. Barrett, Jan Ove Bustnes, Kjell Einar Erikstad, Leif Nøttestad, Mette Skern-Mauritzen,

Detaljer

Forurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse

Forurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Forurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Forurensning i torsk i Nordsjøen Publisert 12.05.2015 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Nordsjøtorsken er

Detaljer

Status for de pelagiske bestandene

Status for de pelagiske bestandene Status for de pelagiske bestandene Samarbeid mellom fiskere og forskere Aril Slotte Forskningssjef Pelagisk Fisk Havforskningsinstituttet Norges Sildelagslag 14.mai 2014 1. Status for følgende bestander

Detaljer

«Marine ressurser i 2049»

«Marine ressurser i 2049» Norklimakonferansen 2013 Oslo, 30. oktober «Marine ressurser i 2049» Hva kan klimaendringer føre til i våre havområder? Solfrid Sætre Hjøllo Innhold Hvordan påvirker klima individer, bestander og marine

Detaljer

TOKTRAPPORT FRA SEIYNGELUNDERSØKELSEN I NORDSJØEN 2004

TOKTRAPPORT FRA SEIYNGELUNDERSØKELSEN I NORDSJØEN 2004 Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN 153-6294/Nr. 3-24 TOKTRAPPORT FRA SEIYNGELUNDERSØKELSEN I NORDSJØEN 24 F/F Håkon Mosby tokt nr: 2469 Periode: 28. april 1. mai 23. Område: Formål: Personell: Instr.pers.:

Detaljer

~as A. tl3utiotd.,er. HA V FORSK N l NGS l N ST l TUTTET. [. 9- o all -~ ] (V-~ft-ni~k.~o~ , Å FORSTÅ ØKOSYSTEMER..

~as A. tl3utiotd.,er. HA V FORSK N l NGS l N ST l TUTTET. [. 9- o all -~ ] (V-~ft-ni~k.~o~ , Å FORSTÅ ØKOSYSTEMER.. s ~as A (V-~ft-ni~k.~o~ tl3utiotd.,er, Å FORSTÅ ØKOSYSTEMER.. HA V FORSK N l NGS l N ST l TUTTET. [. 9- o all -~ ] o o, " 'l.i1{ ' -. '! i ~.. '"'.:. i-";, A FORSTA ØKOSYSTEMER o - Havforsl

Detaljer

Presisering: Det er rettet noen feil og satt inn noen hjelpetekster i forhold til det opprinnelige foredraget

Presisering: Det er rettet noen feil og satt inn noen hjelpetekster i forhold til det opprinnelige foredraget Presisering: Det er rettet noen feil og satt inn noen hjelpetekster i forhold til det opprinnelige foredraget Mot en økosystembasert forvaltning av havet Bilde Cecilie Broms Fra overfiske til underfiske.

Detaljer

Klimaendringer og fiskeri status og u3ordringar. Barents 2033 Kirkenes Bjarte Bogstad, HavforskingsinsBtuCet

Klimaendringer og fiskeri status og u3ordringar. Barents 2033 Kirkenes Bjarte Bogstad, HavforskingsinsBtuCet Klimaendringer og fiskeri status og u3ordringar Barents 2033 Kirkenes 6-7.12.2012 Bjarte Bogstad, HavforskingsinsBtuCet Konsekvensar av klimaendringar for fisk og fiskeri i Barentshavet Biologiske & polibske

Detaljer

Krav om stopp i direktefisket etter rødlistede arter og tiltak for gjenoppbygging av bestandene

Krav om stopp i direktefisket etter rødlistede arter og tiltak for gjenoppbygging av bestandene WWF-Norge Kristian Augusts gate 7a Pb 6784 St. Olavs plass 0130 OSLO Norge Tlf:22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 E-post: njensen@wwf.no info@wwf.no www.wwf.no Fiskeriminister Helga Pedersen Fiskeri- og kystdepartementet

Detaljer

RAPPORT FRA DET FELLES NORSK-RUSSISKE ØKOSYSTEMTOKTET I BARENTSHAVET

RAPPORT FRA DET FELLES NORSK-RUSSISKE ØKOSYSTEMTOKTET I BARENTSHAVET RAPPORT FRA DET FELLES NORSK-RUSSISKE ØKOSYSTEMTOKTET I BARENTSHAVET 31.08.2007 Av: Erik Olsen, Toktleder G.O. Sars Denne rapporten gir en gjennomgang av status og foreløpige resultater fra det felles

Detaljer

Fjorder i endring. klimaeffekter på miljø og økologi. Mari S. Myksvoll,

Fjorder i endring. klimaeffekter på miljø og økologi. Mari S. Myksvoll, Fjorder i endring klimaeffekter på miljø og økologi Mari S. Myksvoll, Ingrid A. Johnsen, Tone Falkenhaug, Lars Asplin, Einar Dahl, Svein Sundby, Kjell Nedreaas, Otte Bjelland og Bjørn Olav Kvamme Klimaforum,

Detaljer

Er fremmedstoffer i villfisk en trussel for mattrygghet? - Resultater fra store overvåknings- og kartleggingsundersøkelser

Er fremmedstoffer i villfisk en trussel for mattrygghet? - Resultater fra store overvåknings- og kartleggingsundersøkelser Er fremmedstoffer i villfisk en trussel for mattrygghet? - Resultater fra store overvåknings- og kartleggingsundersøkelser Sylvia Frantzen Kåre Julshamn Bente Nilsen Arne Duinker Amund Måge I dag skal

Detaljer

Kanskje er det makrell nok til alle?

Kanskje er det makrell nok til alle? Kanskje er det makrell nok til alle? Norskehavets økosystem - pelagiske bestander, energistrøm gjennom næringsnettet og klimavirkninger Svein Sundby, Bjarte Bogstad, Petter Fossum, Harald Gjøsæter, Svein

Detaljer

FREKVENS AV EMBRYONAL FEILUTVIKLING HOS SILD (Clupea harengus) FRA EN DIOKSINFORURENSET FJORD (FRIERFJORDEN, TELEMARK)

FREKVENS AV EMBRYONAL FEILUTVIKLING HOS SILD (Clupea harengus) FRA EN DIOKSINFORURENSET FJORD (FRIERFJORDEN, TELEMARK) FREKVENS AV EMBRYONAL FEILUTVIKLING HOS SILD (Clupea harengus) FRA EN DIOKSINFORURENSET FJORD (FRIERFJORDEN, TELEMARK) Incidence of embryonic malformation in herring (Clupea harengus) from a fjord poluted

Detaljer

Hvordan leteaktivitet og skipstrafikk kan påvirke det marine miljøet

Hvordan leteaktivitet og skipstrafikk kan påvirke det marine miljøet Hvordan leteaktivitet og skipstrafikk kan påvirke det marine miljøet John Dalen Havforskningsinstituttet Forum Petroleum 19. mars 2013, Molde Leiteaktivitetar til havs innan oljeindustrien Seismiske undersøkjingar

Detaljer

Produsert vann - sammensetning og effekter på det marine miljø

Produsert vann - sammensetning og effekter på det marine miljø Produsert vann - sammensetning og effekter på det marine miljø Asbjørn Svardal Fra oljevirksomheten på norsk sokkel slippes det ut store mengder såkalt produsert vann. Jo eldre et oljefelt blir, jo mer

Detaljer

Regulære utslipp til sjø

Regulære utslipp til sjø Regulære utslipp til sjø Kunnskapsinnhenting om virkninger av petroleumsaktivitet i det nordøstlige Norskehavet Svolvær, 23. november 2012 Matias Langgaard Madsen, Akvaplan-niva T. Bakke (NIVA), J. Beyer

Detaljer

TOKTRAPPORT FRA SEIYNGELUNDERSØKELSEN I NORDSJØEN 2000

TOKTRAPPORT FRA SEIYNGELUNDERSØKELSEN I NORDSJØEN 2000 TOKTRAPPORT FRA SEIYNGELUNDERSØKELSEN I NORDSJØEN 2000 F/F "Michael Sars" tokt nr: 2000105 Periode: 26. april- 9. mai 2000. Område: Nordlige Nordsjøen. Formål: Kartlegge utbredelse og mengde av O-gruppe

Detaljer

Økologisk historie i Nordsjøen og Skagerrak Workshop 27/ Svingninger i havmiljø og lavere trofiske nivåer Geir Ottersen, HI.

Økologisk historie i Nordsjøen og Skagerrak Workshop 27/ Svingninger i havmiljø og lavere trofiske nivåer Geir Ottersen, HI. Økologisk historie i Nordsjøen og Skagerrak Workshop 27/9-2012 Svingninger i havmiljø og lavere trofiske nivåer Geir Ottersen, HI. Jeg skal snakke om variasjon i Klima Fysisk havmiljø Planteplankton Dyreplankton

Detaljer

5.1 Evaluering av ulike formulerte fôr med hensyn på ernæringsmessig sammensetning, tekniske egenskaper og egnethet for weaning av torskelarver.

5.1 Evaluering av ulike formulerte fôr med hensyn på ernæringsmessig sammensetning, tekniske egenskaper og egnethet for weaning av torskelarver. Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk 5.1 Evaluering av ulike formulerte fôr med hensyn på ernæringsmessig sammensetning, tekniske egenskaper og egnethet

Detaljer

Føre-var tilnærmingen Forum miljøovervåking - Helsfyr Egil Dragsund 18.Oktober 2016

Føre-var tilnærmingen Forum miljøovervåking - Helsfyr Egil Dragsund 18.Oktober 2016 Føre-var tilnærmingen Forum miljøovervåking - Helsfyr Egil Dragsund 18.Oktober 2016 1 Føre-var-prinsippet Prinsippet ble utviklet i internasjonal miljøpolitikk og miljørett for å møte styringsproblemet

Detaljer

Nytt fotopigment funnet hos fisk

Nytt fotopigment funnet hos fisk Nytt fotopigment funnet hos fisk I vår molekylære søken etter synspigmenter hos torsk ble et nytt fotopigment funnet, som tidligere ikke er kjent fra teleoster. Dette fotopigmentet hører til melanopsin

Detaljer

Kristin Hamre: Hvilken betydning kan epigenetikk ha for marint oppdrett? Embryo og larver Risiko/nytte fisk Bærekraft

Kristin Hamre: Hvilken betydning kan epigenetikk ha for marint oppdrett? Embryo og larver Risiko/nytte fisk Bærekraft Kristin Hamre: Hvilken betydning kan epigenetikk ha for marint oppdrett? Embryo og larver Risiko/nytte fisk Bærekraft Hva er epigenetikk? Forandringer i egenskaper/genuttrykk som skyldes miljøpåvirkninger

Detaljer

Prøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget 1993-2005

Prøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget 1993-2005 Prøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget 1993- med kort oppsummering av tidligere undersøkelser Undersøkelsene 1993- er utført av Jørpeland Ungdomsskole v/jarle Neverdahl, og er rapportert av Fylkesmannen

Detaljer

Fiskeressursene i våre farvann --- status, utvikling og utfordringer. Harald Loeng

Fiskeressursene i våre farvann --- status, utvikling og utfordringer. Harald Loeng Fiskeressursene i våre farvann --- status, utvikling og utfordringer Harald Loeng Litt om innholdet Tildelingsbrev og arbeidsmetode Hvordan endrer utbredelsen av fisk seg? Bestandsutvikling En del utfordringer

Detaljer

Artssammensetning dyreplankton i Nordsjøen

Artssammensetning dyreplankton i Nordsjøen Artssammensetning dyreplankton i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Artssammensetning dyreplankton i Nordsjøen Publisert 12.05.2015 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

3.1 Sild i Nordsjøen, Skagerrak/Kattegat og vest av 4 o V

3.1 Sild i Nordsjøen, Skagerrak/Kattegat og vest av 4 o V 3.1 Sild i Nordsjøen, Skagerrak/Kattegat og vest av 4 o V Bestanden av nordsjøsild er i svak vekst, men er fremdeles ikke i særlig god forfatning. Nordsjøen Fisket Tabell 3.1.1 viser fangst av sild i Nordsjøen

Detaljer

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015 Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge Vestnorsk havbrukslag julemøte 20 november 2008 Bergen Naturvernorganisasjonen WWF Global organisasjon med 5 millioner medlemmer,

Detaljer

Effekt av fettsyresammensetning i Artemia på vekst, overlevelse og øyevandring hos kveitelarver

Effekt av fettsyresammensetning i Artemia på vekst, overlevelse og øyevandring hos kveitelarver Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk Effekt av fettsyresammensetning i Artemia på vekst, overlevelse og øyevandring hos kveitelarver Kristin Hamre og Torstein

Detaljer

Hva vi vet og hva vi gjør i dag

Hva vi vet og hva vi gjør i dag Økosystembasert Økosystembasert fiskeriforvaltning: fiskeriforvaltning: Hva vi vet og hva vi gjør i dag Ytterst få av verdens fiskebestander forvaltes etter prinsippene i såkalt økosystembasert fiskeriforvaltning.

Detaljer

Produksjon av steril yngel og all female fisk status og perspektiver

Produksjon av steril yngel og all female fisk status og perspektiver Produksjon av steril yngel og all female fisk status og perspektiver Geir Lasse Taranger, Trine Haugen, Håkon Otterå, Anders Thorsen, Ingegjerd Opstad Ørjan Karlsen,Per Gunnar Fjelldal, Craig Morton, Birgitta

Detaljer

ICES- FORVALTNINGSRÅD FOR FISKERIENE I 2004

ICES- FORVALTNINGSRÅD FOR FISKERIENE I 2004 Innhold ICES- FORVALTNINGSRÅD FOR FISKERIENE I 2004 Inkl. Havforskningsinstituttets kommentarer Versjon 27/10-2003 Innledning Lodde i Barentshavet Makrell Vestlig taggmakrell Torsk i Nordsjøen, Skagerrak

Detaljer

Vurdering av minstemål på sei og høstingspotensial

Vurdering av minstemål på sei og høstingspotensial 1 Vurdering av minstemål på sei og høstingspotensial Det vises til brev av 30.10.09 fra Fiskeri- og kystdepartementet der Havforskningsinstituttet bes om å vurdere minstemålene for sei i norske farvann

Detaljer

Fisken og Havet Nr. 16 SERIE RAPPORTER OG MELDINGER FRA FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT BERGEN

Fisken og Havet Nr. 16 SERIE RAPPORTER OG MELDINGER FRA FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT BERGEN Fisken og Havet RAPPORTER OG MELDINGER FRA FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT BERGEN SERIE B 1974 Nr. 16 TORSK I OSLOFJORDOMRÅDET. EN OVERSIKT OVER BIOLOGI OG ØKONOMISK BETYDNING av Stein Tveite

Detaljer

Status og utfordringer for havbruksnæringen slik Sjømat Norge ser det

Status og utfordringer for havbruksnæringen slik Sjømat Norge ser det Status og utfordringer for havbruksnæringen slik Sjømat Norge ser det Jon Arne Grøttum Direktør havbruk Det skal satses på havbruk, men 1 STATUS NORSK HAVRBRUK Ingen vekst, superprofitt og på vei inn i

Detaljer

7.1 TORSK Gyting

7.1 TORSK Gyting 7 E G G, L A RV E R, Y N G E L O G 0 - G R U P P E Havforskningsinstituttet har utført egg- og larveundersøkelser på de viktigste fiskebestandene mer eller mindre kontinuerlig siden krigen. Postlarveundersøkelser

Detaljer

Fangst av nye arter høsting fra lavere trofisk nivå

Fangst av nye arter høsting fra lavere trofisk nivå FishTech 2015, Rica Parken Hotel, Ålesund 14-15 januar 2015 Fangst av nye arter høsting fra lavere trofisk nivå Svein Helge Gjøsund, SINTEF Behov Muligheter Utfordringer Teknologi for et bedre samfunn

Detaljer

Klimaendringer og konsekvenser for havbruk

Klimaendringer og konsekvenser for havbruk Programkonferansen HAVBRUK 2008, Norges Forskningsråd, Tromsø, 8. april 2008 Klimaendringer og konsekvenser for havbruk Ole Arve Misund ppm 380 CO 2 Mauna Loa, Hawaii 370 360 350 340 330 320 310 1956 1964

Detaljer

Effekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet

Effekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet Effekter av gruveutslipp i fjord Hva vet vi, og hva vet vi ikke Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet 1 1 Havforskningsinstituttets rolle Gi råd til myndighetene slik at marine ressurser og marint miljø

Detaljer

Immunstimulanter for potensiering av torskens naturlige immunsystem

Immunstimulanter for potensiering av torskens naturlige immunsystem Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk Immunstimulanter for potensiering av torskens naturlige immunsystem Prosjekt: Immunostimulation of Atlantic cod (Gadus

Detaljer

Undersøkelser og tiltak i Årdalselven i 2013

Undersøkelser og tiltak i Årdalselven i 2013 Undersøkelser og tiltak i Årdalselven i 2013 ph Vannkjemi: ph i Årdalselven, 2013 6,80 6,70 Storåna Bjørg Samløp 6,60 6,50 6,40 6,30 6,20 6,10 6,00 5,90 5,80 01.01.13 01.02.13 01.03.13 01.04.13 01.05.13

Detaljer

Klimavariasjoner, klimaendringer og virkninger på fiskerienes naturgrunnlag

Klimavariasjoner, klimaendringer og virkninger på fiskerienes naturgrunnlag Klimavariasjoner, klimaendringer og virkninger på fiskerienes naturgrunnlag g Svein Sundby Representantskapsmøte i Fiskebåtredernes forbund Ålesund, 30. januar 2008 * Havklimautviklingen gjennom det 20.

Detaljer

VURDERING OG RÅDGIVING AV FORSLAG OM BLOKKER TIL UTLYSING I 20. KONSESJONSRUNDE

VURDERING OG RÅDGIVING AV FORSLAG OM BLOKKER TIL UTLYSING I 20. KONSESJONSRUNDE Fiskeri- og kystdepartementet Postboks 8118 Dep 0032 OSLO Deres ref: 200800434- /LF Vår ref: 2008/500 Bergen, 21. mai 2008 Arkivnr. 005 Løpenr: VURDERING OG RÅDGIVING AV FORSLAG OM BLOKKER TIL UTLYSING

Detaljer

Økosyst em Norskehavet. Harald Loeng

Økosyst em Norskehavet. Harald Loeng Økosyst em Norskehavet Harald Loeng Hva jeg skal snakke om Bestandsoversikt Utfordringer i Norskehavet Bestandssituasjonen Oseanogr afi Var m t i øst og fr a normalt til kaldt i vest Temperaturutviklingen

Detaljer

Havets ressurser 2002

Havets ressurser 2002 Fisken og havet, særnummer 1-2002 ISSN 0802 0620 Havets ressurser 2002 Redaktør Svein A. Iversen HAVFORSKNINGSINSTITUTTET, februar 2002 Innhold Forord.... Sammendrag... Summary... 1. Økosystemet Barentshavet...

Detaljer

Hvilke alternativer har vi hvis Norskehavets plankton er overbeitet av den pelagiske fisken med økt naturlig dødelighet hos som følge?

Hvilke alternativer har vi hvis Norskehavets plankton er overbeitet av den pelagiske fisken med økt naturlig dødelighet hos som følge? Hvilke alternativer har vi hvis Norskehavets plankton er overbeitet av den pelagiske fisken med økt naturlig dødelighet hos som følge? Jens Christian Holst Seniorforsker Pelagisk forskningsgruppe Havforskningsinstituttet

Detaljer

Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer. Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet

Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer. Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet Denne presentasjonen Kort om min bakgrunn Brisling Lokale

Detaljer

Tilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet

Tilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet Tilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Tilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet Publisert 04.07.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat

Detaljer

MILJØOVERVÅKNING HAVFORSKNINGSINSTITUTTET

MILJØOVERVÅKNING HAVFORSKNINGSINSTITUTTET MILJØOVERVÅKNING HAVFORSKNINGSINSTITUTTET Havforskningsinstituttet driver en omfattende overvåkning og utforskning av det marine miljø. Dette skal legge grunnlaget for en bærekraftig høsting av de levende

Detaljer

Olje og energidepartementet PB 8148 Dep 0033 Oslo Bergen 1.11.2012 postmottak@oed.dep.no

Olje og energidepartementet PB 8148 Dep 0033 Oslo Bergen 1.11.2012 postmottak@oed.dep.no Norges Miljøvernforbund Postboks 593 5806 Bergen Olje og energidepartementet PB 8148 Dep 0033 Oslo Bergen 1.11.2012 postmottak@oed.dep.no Ref 11/1807 Norges miljøvernforbund krever at myndighetene stopper

Detaljer

Fra overvåkingsdata til konsekvensmodeller

Fra overvåkingsdata til konsekvensmodeller Classification: Internal Status: Draft Fra overvåkingsdata til konsekvensmodeller Utviklingsbehov med Olje-fisk som eksempel Trond Robert Gulbrandsen, Spesialrådgiver StatoilHydro Monitoring 2 3 Monitoring

Detaljer

Optimal yngelkvalitet med Planktonic s levendefôr - helt enkelt! Rensefiskkonferansen Nils Tokle, PhD

Optimal yngelkvalitet med Planktonic s levendefôr - helt enkelt! Rensefiskkonferansen Nils Tokle, PhD Optimal yngelkvalitet med Planktonic s levendefôr - helt enkelt! Rensefiskkonferansen 2017. Nils Tokle, PhD Evolusjonært ernæringssmessig tilpasset marine larver Planktonic AS har utviklet og produserer

Detaljer