Effekter av lakselus-midler ut i miljøet. Hva vet vi så langt og hva gjør vi fremover? Ole Bent Samuelsen Ann-Lisbeth Agnalt

Transkript

1

2 Effekter av lakselus-midler ut i miljøet. Hva vet vi så langt og hva gjør vi fremover? Ole Bent Samuelsen Ann-Lisbeth Agnalt Trondheim, 16 august 2017

3 Har utslipp av lusemidler uakseptabel påvirkning på non-target organismer? Risiko = sannsynlighet x konsekvens Sannsynlighet: hvor stor er sannsynligheten for at en non-target organisme eksponeres for stoffet? Lusemiddelets spredning og oppholdstid i miljøet.

4 Konsekvens: hvilke konsekvenser får en eksponering? Kunnskap om giftigheten (effekt) av lusemiddelet på ulike non-target organismer. Effektstudier som gir oss LC50, NEC (No Effect Concentration).

5 Lusemidler gitt i fôret Diflubenzuron Teflubenzuron (HI hovedsakelig dette) Emamectin

6 Spredning og persistens av Flubenzuroner Opptaket i tarm i laks er moderat (10-30%) Legemidlene spres til miljøet (bunnsedimentet) bundet til fòrspill og fekalier. Strømhastighet er avgjørende for spredningen. Flubenzuroner er stabile i organiske partikler (laboratorieundersøkelser) og kan derfor tilgjengelig for non-target organismer i lang tid (måneder) etter medisinering.

7 Sedimentprøver 1230 ng/g 249 ng/g -Gule tall er teflubenzuron -Hvite tall er diflubenzuron 665 ng/g 42 ng/g 499 ng/g 60 ng/g 162 ng/g 23 ng/g 574 ng/g 127 ng/g 10 ng/g 8 ng/g 25 ng/g 48 ng/g 58 ng/g 53 ng/g 256 ng/g 54 ng/g 11 ng/g 26 ng/g 14 ng/g 217 ng/g 16 ng/g 48 ng/g

8 Ca 1 km til ytterste prøvetaking <LOQ ng/g <LOQ ng/g 68 ng/g 2.3 ng/g 1.7 ng/g <LOQ ng/g 3363 ng/g 158 ng/g 72 ng/g <LOQ ng/g 3.8 ng/g <LOQ ng/g 1.1 ng/g <LOQ ng/g <LOQ ng/g <LOQ ng/g

9 Effektstudier med Flubenzuroner Laboratoriestudier: Finne den høyeste dosen som ikke gir effekt i non-target organismer (reker, hummer) etter lang tids foring (No Effect Concentration= NEC). Med flubenzuroner som fører til dødelighet ved skallskifte må eksponeringsperioden for skalldyr gå over minst ett skallskifte. Valg av arter er viktig.

10 % dødelighet / deformiteter Blomsterreke (Pandalus montagui) eksponert for små doser av teflubenzuron over 3 måneder Dødelighet Deformerte Dose A Dose B Dose C Control Dose A er høyest og C lavest

11 Blomsterreker eksponert for teflubenzuron Dose A gir 46% dødelighet, og snittkonsentrasjonen i døde individer var 59.9 ng/g Dose B gir lav dødelighet (1,7%) og rekene hadde en snittkonsentrasjon (n=10) på 10.5 ng/g ved avslutning av forsøket Dose C ga ingen dødelighet, rekene hadde en snittkonsentrasjon (n=10) på 5,1 ng/g ved avslutning av forsøket NEC-verdi på 10 ng/g for dødelighet

12 -Gule tall er teflubenzuron -Hvite tall er diflubenzuron Eremittkreps Max 7.3 ng/g Max 1.5 ng/g Kongsnegl Max 1.3 ng/g Max 0.27 ng/g Sjøkreps (innmat) Max 53.0 ng/g Max 4.1 ng/g Dypvannsreke Max 3.4 ng/g Max 0.7 ng/g Slangestjerne Max 1.4 ng/g Max 0.17 ng/g Eremittkreps Max 0.67 ng/g Max 4.2 ng/g Kongsnegl Max 0.18 ng/g Max 0.27 ng/g Sjøkreps (innmat) Max 24.0 ng/g Max 4.8 ng/g

13 Oppsummering og videre arbeid Børstemark tåler høye konsentrasjoner av teflubenzuron Arbeide videre med spredningsmodeller av organiske partikler, influensområde. Mer data fra feltundersøkelser, restkonsentrasjoner i non-target organismer etter medisinering. Gjerne innsamling fra rekefelt. Bestemme NEC verdier for flere arter som sjøkreps og taskekrabbe Data for emamektin-benzoate (Slice)

14 Utslipp fra lusemidler brukt til badbehandling Behandling i merd eller brønnbåt Behandlingsløsning slippes i øvre vannlag

15 Midler brukt til badbehandling Azametifos Cypermetrin Deltametrin Hydrogenperoksid Kombinasjon av to eller flere

16 Spredning og fortynning Fortynning og spredning er avhengig av strøm, vind og lokale forhold Spredning vil variere for hver behandling Stor spennvidde i eksponerings-tider og -konsentrasjoner Nødvendig å ta i bruk hydrodynamiske modeller for å beskrive spredning og fortynning etter et utslipp

17 Åpen lokalitet og høy strømhastighet

18 Effekter på non-target organismer Eksponeringstiden er kort, trolig < 24 timer I laboratoriestudier utført ved HI er det brukt en eksponeringstid på 1 og 24 timer. Bestemmelse av LC 50 verdien. Bruke eksperimentelt oppsett som gjør det mulig også å bestemme NEC Valg av arter må være representativt for influensområdet Arter fra strandsonen, inkludert fastsittende arter Arter som finnes i planktonfraksjonen Fisk (egg, yngel, adulte) Dypvannsreker inkludert pga rekefiskernes påstander

19 Hva vet vi? Kombinasjonen av deltametrin og azametifos hadde høyest toksisitet, deretter deltametrin fulgt av hydrogenperoksid og azametifos (Brokke 2015) Mest kunnskap om effekter av hydrogenperoksid. Samarbeid mellom Akvaplan-NIVA og HI (FHF-prosjekt)

20 Effektstudier av hydrogenperoksid Sukkertare; 5% av behandlingsdose ga effekt ved 1 times eksponering Voksne calanus (rauåte) mest sensitive av dyrene (10 % av behandlingsdose ga dødelighet etter 1 times eksponering) Myside/strandreker middels sensitiv (ingen effekt av behandlingsdose etter 1 times eksponering) men effekt etter 24 timer Egg av torsk og hyse minst sensitive.

21 Oppsummering om badmidler Bedre modellverktøy for spredning og fortynning Trenger mer kunnskap om toksisk effekt av badmidler, inkludert kombinasjoner, studere flere arter Single versus multiple eksponeringer Lite data fra feltundersøkelser på spredning og effekter

22 HI styrket forskningsteamet med en PhD og en PostDoc stilling for å arbeide med legemidler spesielt. Også nye stillinger til modellering og spredning av organisk materiale. Takk for oppmerksomheten