Høsting av rauåte ved boble-generert oppstrømning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Høsting av rauåte ved boble-generert oppstrømning"

Transkript

1 FORSKERSEMINAR NFR Program HAVKYST Scandic Hotel, Tromsø 17. og 18. november 2010 Høsting av rauåte ved boble-generert oppstrømning NFR prosjekt Harvesting zooplankton by bubble flotation /S40 Eduardo Grimaldo SINTEF Fiskeri og Havbruk AS 1

2 Rauåte Rauåte er en dyreplanktonart som finnes i enorme mengder i Norskehavet og Barentshavet. Forekomst anses å være ganger større enn norsk-artisk torsk. Rauåte (Calanus finmarchicus) (Foto: Dag Altin, BioTrix) 2

3 Rauåte Rauåte fines i øvre vannlag i mars-september når fangst er mest aktuelt. Arten har høy innhold av marine oljer og marint protein, og har under prøvefiske oppnådd høyere kilopris enn for reker. Sekk med rauåte under forsøksfiske (Foto: Snorre Angell, Calanus AS). 3

4 Rauåte Arten er derfor meget interesant for kommersielle utnyttelse. Teknologi for slike fiske er imidlertid forsatt på forsøkstadiet. Modell av finmasket trål for rauåtefangsting (). Fullskalaforsøk av finmasket trål for rauåte-fangsting (). 4

5 Bobletrål: Et nytt konsept for energieffektive, industriell fangst av rauåte 5

6 Prinsipp Når man slipper ut store mengder luftbobler i sjøen vil dette sette i gang en oppstrømming av vannmasser. Dette kan brukes til å løfte og konsentrere små partikler og organismer nær overflaten. 6

7 Målinger av upwelling hastighet fra en stillestående posisjon 27m 2 boblebrett 4,5 m Dye injection manifold Video camera 6 m 19 mm Ø air supply hoses a) 12 mm Ø soaker hoses Datasett: 39 kombinasjoner av Q m 2 and z 0, 6-12 gjentagelser per kombinasjon av Vup (Q m 2, z 0 ), b) 7

8 Målinger av upwelling hastighet mens tauing (~1 knop) ~76 m 2 fleksibel bobletrål 8

9 Målinger av upwelling hastighet mens tauing (~1 knop) ~76 m2 fleksibel bobletrål Tow direction Air supply hoses Dye Release Manifold 0 m 5 m 10 m 15 m 2m 2 high aspect trawl door Bubble raft with three independent sections Datasett: 14 kombinasjoner av Q m 2 and z 0, 3-20 gjentagelser per kombinasjon av V up (Q m 2, z 0 ), 9

10 Upwelling hastighet som en funksjon av luftstrømsutslippet Vup (cm s -1 ) Stationary upwelling measurements Rigid bubble raft y = x R 2 = Zo = 4,8 m Zo = 9,8 m Zo = 14,8 m Zo = 19,8 m Zo = 24,8 m Zo = 29,8 m All points Power function Vup (cm s -1 ) Towing upwelling measurements Flexible bubble raft Zo = 2,5 m Zo = 5,0 m y = x Zo = 7,5 m R 2 = Zo = 15,0 m All points Power function Q m 2 (L min -1 ) at STP Q m 2 (L min -1 ) at STP The data for the towed raft has been normalised to allow a direct comparison of Vup (Q m2, z0) with that of the stationary raft. Accordingly, Q m2 was divided by a factor of 30, which is equivalent to the distance (30m) the raft moved forward in one minute at a towing speed of 0.5 m s-1. 10

11 V up ~ Q 1/3 100 y = 10,359x 0,2909 R 2 = 0,9482 Vup (cm s -1 ) Stationary + towing measurements Power function Q m 2 (L min -1 ) at STP 11

12 Fluid dynamikk og boble romlige fordelingen 12

13 Effekt av boble-generert oppstrømning på den vertikale Calanus distribusjonen Forsøk oppsett 13

14 Effekt av boble-generert oppstrømning på den vertikale Calanus distribusjonen Sampling nets (control 2) Sampling nets (control 1) Sampling nets (test) a) b) c) 14

15 Calanus enhancement: i svak termokline Før bobling Etter bobling Enhancement 15

16 Depth (m) Depth (m) Depth (m) Calanus enhancement: i sterk termokline Før bobling Etter bobling Enhancement 0 0 A) B) C) 15 m 0 15 m 25 m 10 m 4 15 m 4 10 m 4 10 m 8 25 m m Calanus (ml / 30 min) Calanus (ml / 30 min) Enhancement 16

17 Byfangst reduksjon (%) Bycatch 25-m tow depth 15-m tow depth 10-m tow depth ALL Brachyura indet Anomura indet Fish larvae * 51.6 Fish eggs Euphausiacea indet Shrimp * Enhancement 17

18 Nytteverdi og anvendelse Prosjektet har studert og beskrevet flotasjon (dvs. løfting basert på tilfesting mellom plankton og bobler) og oppstrømning (dvs. løfting basert på boble-generert vannstrøm). Resultatene kan anvendes både til å øke effektiviteten ved eksisterende trålbasert høsting av plankton, men også føre til helt nye høstesystemer. Videre kan resultatene bidra til å redusere bifangst ved høsting av plankton. I tillegg kan resultatene benyttes på andre områdene som oppsamling av oljesøl, hindring av isdannelse, effektiv sirkulasjon av vannmasser og næringsstoffer og beskyttelse av havbruksanlegg mot alger. 18

19 Samarbeidende institusjoner og bedrifter Norges fiskerihøgskole, Universitetet i Tromsø NTNU, Calanus AS, University of California, Santa Barbara 19

Ny, bærekraftig teknologi gir muligheter for fiskerisektoren

Ny, bærekraftig teknologi gir muligheter for fiskerisektoren Ny, bærekraftig teknologi gir muligheter for fiskerisektoren Lasse Rindahl SINTEF Fiskeri og havbruk AS 1 Sjømatsektoren har hatt en svært god utvikling Endring i forvaltning Lønnsomt havbruk Fokus på

Detaljer

PELAGISK ARENA 2017 MESOPELAGISK FISKERI I PRAKSIS ERFARINGER OG POTENSIALE: REDSKAPSUTVIKLING OG PROSESSTEKNOLOGI

PELAGISK ARENA 2017 MESOPELAGISK FISKERI I PRAKSIS ERFARINGER OG POTENSIALE: REDSKAPSUTVIKLING OG PROSESSTEKNOLOGI PELAGISK ARENA 2017 MESOPELAGISK FISKERI I PRAKSIS ERFARINGER OG POTENSIALE: REDSKAPSUTVIKLING OG PROSESSTEKNOLOGI Arne Birkeland Br. Birkeland Fiskebåtrederi, Eduardo Grimaldo, og Leif Grimsmo SINTEF

Detaljer

Rapport. Flotasjon av lakselus. Forfatter(e) Torfinn Solvang Garten Morten Steen Bondø Svein Helge Gjøsund

Rapport. Flotasjon av lakselus. Forfatter(e) Torfinn Solvang Garten Morten Steen Bondø Svein Helge Gjøsund Åpen Rapport Flotasjon av lakselus Forfatter(e) Torfinn Solvang Garten Morten Steen Bondø Svein Helge Gjøsund SINTEF Fiskeri og havbruk AS Yngel og planktonteknologi 015 04 08 1 Sammendrag / Abstract

Detaljer

BIFANGSTREDUKSJON I REKETRÅLFISKERIET I BARENTSHAVET Manu Sistiaga, Roger B. Larsen, Bent Herrmann, Jesse Brinkhof, Name Place Month 2016

BIFANGSTREDUKSJON I REKETRÅLFISKERIET I BARENTSHAVET Manu Sistiaga, Roger B. Larsen, Bent Herrmann, Jesse Brinkhof, Name Place Month 2016 BIFANGSTREDUKSJON I REKETRÅLFISKERIET I BARENTSHAVET Manu Sistiaga, Roger B. Larsen, Bent Herrmann, Jesse Brinkhof, Manu Ivan TatoneSistiaga Name Place Month 2016 Innledning, motivasjon Fiskeridirektoratet

Detaljer

Forvaltningsplan for raudåte

Forvaltningsplan for raudåte Forvaltningsplan for raudåte Lise Langård FishTech, Ålesund 2015 Nordlys.no Raudåte Calanus finmarchicus, eller raudåte, er en sentral planktonorganisme i økosystemet Norskehavet. Raudåta overvintrer i

Detaljer

HØSTING FRA LAVERE TROFISKE NIVÅ. Dr. Nils Tokle

HØSTING FRA LAVERE TROFISKE NIVÅ. Dr. Nils Tokle HØSTING FRA LAVERE TROFISKE NIVÅ Dr. Nils Tokle Planktonic AS Etablert i 008 Aktiviteter; høsting av dyreplankton, prosessering og salg av start- og weaningfôr for arter i marin oppdrett. Ressurs makrodyreplankton

Detaljer

Fangst av nye arter høsting fra lavere trofisk nivå

Fangst av nye arter høsting fra lavere trofisk nivå FishTech 2015, Rica Parken Hotel, Ålesund 14-15 januar 2015 Fangst av nye arter høsting fra lavere trofisk nivå Svein Helge Gjøsund, SINTEF Behov Muligheter Utfordringer Teknologi for et bedre samfunn

Detaljer

Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet

Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Publisert 23.06.2014 av Overvåkingsgruppen

Detaljer

Marine næringer i Nord-Norge

Marine næringer i Nord-Norge Marine næringer i Nord-Norge - mulig fremtidig verdiskaping Forskningssjef Ulf Winther, SINTEF Fiskeri og havbruk Presentert på "Framtid i Nord kunnskapsinnhenting om økt verdiskaping" Tromsø 27.juni 2013

Detaljer

Sammenligning mellom newfoundlandteine og tokammerteine

Sammenligning mellom newfoundlandteine og tokammerteine Nr. 33 2014 R A P P O R T F R A H A V F O R S K N I N G E N www.imr.no Sammenligning mellom newfoundlandteine og tokammerteine SLUTTRAPPORT TIL FHF PROSJEKT 900702 Av Svein Løkkeborg SLUTTRAPPORT TIL

Detaljer

Våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet

Våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Publisert 13.12.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

JUST PRESIS (2): FRA POPULASJON TIL INDIVID HVORDAN ER DET Å VÆRE EN LAKS UNDER EN AVLUSINGSOPERASJON?

JUST PRESIS (2): FRA POPULASJON TIL INDIVID HVORDAN ER DET Å VÆRE EN LAKS UNDER EN AVLUSINGSOPERASJON? JUST PRESIS (2): FRA POPULASJON TIL INDIVID HVORDAN ER DET Å VÆRE EN LAKS UNDER EN AVLUSINGSOPERASJON? Seniorforsker Kevin Frank, SINTEF Fiskeri og havbruk 06.12.2016 Tekmar 2016 kevin.frank@sintef.no

Detaljer

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk A national institute INSTITUTE OF MARINE RESEARCH TROMSØ DEPARTMENT INSTITUTE OF MARINE

Detaljer

Helgeland Havbruksstasjon AS

Helgeland Havbruksstasjon AS Sentrum næringshage Sandnessjøen tlf. / Helgeland Havbruksstasjon AS Strømundersøkelse Lille Åsvær i Dønna kommune Juni Strømmåling Lille Åsvær Juli Tittel Strømundersøkelse på lokalitet Lille Åsvær Juni

Detaljer

Skjørt vs Helpresenning Tro og Viten Fra Topilouse prosjektet

Skjørt vs Helpresenning Tro og Viten Fra Topilouse prosjektet Skjørt vs Helpresenning Tro og Viten Fra Topilouse prosjektet Pascal Klebert og Erik Høy Sintef Fiskeri and Havbruk 7. og 8. desember 2010 Tekmar Konferanse Topilouse Prosjektet (A multi-disciplinary effort

Detaljer

Tokt mars 2012, S/B Harhaug (AP 2+3)

Tokt mars 2012, S/B Harhaug (AP 2+3) Nor-Fishing 15.august 2012 Tokt mars 2012, S/B Harhaug (AP 2+3) SINTEF Fiskeri og havbruk Eduardo Grimaldo, Manu Sistaga, Marte Schei og Hanne Digre 1 Fokus på følgende aktiviteter under toktet Hovedmål

Detaljer

Kunnskapsbasert høsting fra havet strategi og teknologi for fremtidens bestandsovervåking

Kunnskapsbasert høsting fra havet strategi og teknologi for fremtidens bestandsovervåking Møteplass Marin Fremtidens fiskerinæring Bergen 5 des 2011 Kunnskapsbasert høsting fra havet strategi og teknologi for fremtidens bestandsovervåking Reidar Toresen Framtidige utfordringer Innen overvåking

Detaljer

Effekter av lakselus-midler ut i miljøet. Hva vet vi så langt og hva gjør vi fremover? Ole Bent Samuelsen Ann-Lisbeth Agnalt

Effekter av lakselus-midler ut i miljøet. Hva vet vi så langt og hva gjør vi fremover? Ole Bent Samuelsen Ann-Lisbeth Agnalt Effekter av lakselus-midler ut i miljøet. Hva vet vi så langt og hva gjør vi fremover? Ole Bent Samuelsen Ann-Lisbeth Agnalt Trondheim, 16 august 2017 Har utslipp av lusemidler uakseptabel påvirkning på

Detaljer

Alternative fôrråstoffer er bioprospektering løsningen?

Alternative fôrråstoffer er bioprospektering løsningen? Alternative fôrråstoffer er bioprospektering løsningen? trine.galloway@sintef.no FHL Midtnorsk Havbrukslag sin årssamling, 2.-3. mars 2010 SINTEF Fiskeri og havbruk AS 1 Hva er (marin) bioprospektering?

Detaljer

Topilouse a multidisciplinary effort to improve topical treatments in salmon louse control

Topilouse a multidisciplinary effort to improve topical treatments in salmon louse control Topilouse a multidisciplinary effort to improve topical treatments in salmon louse control FHF-samling 21.-22.okt 2013 Verdikjede havbruk Randi N Grøntvedt prosjektleder Hvor var vi høsten 2009? Badebehandling

Detaljer

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET SENTER FOR MARINE RESSURSER

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET SENTER FOR MARINE RESSURSER IT XXXVIII-91 HAVFORSKNINGSINSTITUTTET SENTER FOR MARINE RESSURSER INTERN TOKTRAPPORT FARTØY: AVGANG: ANLØP: ANKOMST: OMRÅDE: FORMÅL: PERSONELL: "Johan Hjort" Bodø, 8. august 1991 Harstad, 14. august Tromsø,

Detaljer

Hastighetsmålinger i enkeltristseksjoner og trålposer i 4-panels utforming

Hastighetsmålinger i enkeltristseksjoner og trålposer i 4-panels utforming - Åpen Rapport Hastighetsmålinger i enkeltristseksjoner og trålposer i 4-panels utforming Forsøk gjennomført i skala 1:2 i testtanken i Hirtshals 31. mars - 3. april 2014. Forfatter(e) Svein Helge Gjøsund

Detaljer

Hvor beiter fisken i Polhavet og tilstøtende farvann i 2050?

Hvor beiter fisken i Polhavet og tilstøtende farvann i 2050? Hvor beiter fisken i Polhavet og tilstøtende farvann i 2050? Paul Wassmann Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Universitetet i Tromsø EU FP7 ATP prosjekt, samarbeid med SINTEF Fiskeri & Havbruk

Detaljer

Klimaendringer og fiskeri status og u3ordringar. Barents 2033 Kirkenes Bjarte Bogstad, HavforskingsinsBtuCet

Klimaendringer og fiskeri status og u3ordringar. Barents 2033 Kirkenes Bjarte Bogstad, HavforskingsinsBtuCet Klimaendringer og fiskeri status og u3ordringar Barents 2033 Kirkenes 6-7.12.2012 Bjarte Bogstad, HavforskingsinsBtuCet Konsekvensar av klimaendringar for fisk og fiskeri i Barentshavet Biologiske & polibske

Detaljer

Fôrmangel truer veksten i fiskeoppdrett. Kan høsting av plankton løse problemet?

Fôrmangel truer veksten i fiskeoppdrett. Kan høsting av plankton løse problemet? Fôrmangel truer veksten i fiskeoppdrett. Kan høsting av plankton løse problemet? Webjørn Melle og Rolf Erik Olsen Bakgrunn Veksten i lakseoppdrettsnæringen har medført et stadig økende behov for høyverdig

Detaljer

Samlingseffekt av trålsveiper i Barentshavet torskefiskeriet

Samlingseffekt av trålsveiper i Barentshavet torskefiskeriet FISHTECH Ålesund 15. 16. Januar 2014 Samlingseffekt av trålsveiper i Barentshavet torskefiskeriet Presentert av Manu Sistiaga 1 Bakgrunn Fokus på energibesparelse og miljø generelt i fiskeri og spesielt

Detaljer

Artssammensetning dyreplankton i Nordsjøen

Artssammensetning dyreplankton i Nordsjøen Artssammensetning dyreplankton i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Artssammensetning dyreplankton i Nordsjøen Publisert 12.05.2015 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

Hvordan gjennomføre store seismiske innsamlinger. Gunhild Myhr, PGS Fisk og Seismikk 5-6 April Tromsø 2017

Hvordan gjennomføre store seismiske innsamlinger. Gunhild Myhr, PGS Fisk og Seismikk 5-6 April Tromsø 2017 Hvordan gjennomføre store seismiske innsamlinger Gunhild Myhr, PGS Fisk og Seismikk 5-6 April Tromsø 2017 Agenda Hva er seismikk? Hvorfor samler vi inn store seismiske surveys? Økt effektivitet, ny teknologi

Detaljer

ArcticPro 2015 Spesialprodukter og løsninger også for arktisk miljø Utviklingssjef Dag Nilsen

ArcticPro 2015 Spesialprodukter og løsninger også for arktisk miljø Utviklingssjef Dag Nilsen ArcticPro 2015 Spesialprodukter og løsninger også for arktisk miljø Utviklingssjef Dag Nilsen FILM NOFI Konsern NOFI Tromsø Eiendom AS - Rørtveit Holding AS (51 %) - Martin Davidsen (16 %) - Casper AS

Detaljer

Endringer i et fiskesamfunn på grunt vann, på den norske Skagerakkysten. Inger Aline Norberg Aanonsen, Tjärnö, 27 august 2019.

Endringer i et fiskesamfunn på grunt vann, på den norske Skagerakkysten. Inger Aline Norberg Aanonsen, Tjärnö, 27 august 2019. Endringer i et fiskesamfunn på grunt vann, på den norske Skagerakkysten Inger Aline Norberg Aanonsen, Tjärnö, 27 august 2019. Endring i fangstene av I-gruppe torsk Årsklasse-styrken til torsk var før 2002

Detaljer

IntelliLED. NFR Stand AQUANOR Your Aquaculture Technology and Service Partner

IntelliLED. NFR Stand AQUANOR Your Aquaculture Technology and Service Partner IntelliLED NFR Stand AQUANOR 14.08.13 Lys i lakseoppdrett et kort tilbakeblikk mot status idag Ca Årstall Hendelse / utvikling 1990 Tidlig forsøk med lys i oppdrett 1993 Forsøk med dagslysspekter 1995

Detaljer

Kartlegging av ledningstraséer -Hvor går rørene? Gyro kartleggingsenhet

Kartlegging av ledningstraséer -Hvor går rørene? Gyro kartleggingsenhet Kartlegging av ledningstraséer -Hvor går rørene? Gyro kartleggingsenhet RIN 25.August 2016 Kjetil Skjellerud Hvor ligger/går rørene http://www.olympusworld.com Reduct NV Belgia Forklaring på treghet målesystemer

Detaljer

SINTEF mot lakselus forstå, forutse, forebygge og behandle

SINTEF mot lakselus forstå, forutse, forebygge og behandle SINTEF mot lakselus forstå, forutse, forebygge og behandle Frisk Fisk 2013 Hans Vanhauwaert Bjelland, Kevin Frank, Erik Høy, Andreas Myskja Lien SINTEF Fiskeri og havbruk Teknologi for et bedre samfunn

Detaljer

Strømning og spredning av gass i vann og overgang vann til luft

Strømning og spredning av gass i vann og overgang vann til luft Strømning og spredning av gass i vann og overgang vann til luft Seniorforsker Øistein Johansen SINTEF Marin miljøteknologi 1 Undervannsutblåsning av gass og olje Noen viktige teoretiske og eksperimentelle

Detaljer

Lite gyting i sør, men høye konsentrasjoner på Mørefeltene. Erling Kåre Stenevik og Aril Slotte

Lite gyting i sør, men høye konsentrasjoner på Mørefeltene. Erling Kåre Stenevik og Aril Slotte Lite gyting i sør, men høye konsentrasjoner på Mørefeltene Erling Kåre Stenevik og Aril Slotte Årets sildelarvetokt sammen med et gytetokt i Rogaland viser at det var lite gyting på de sørlige gytefelta

Detaljer

~as A. tl3utiotd.,er. HA V FORSK N l NGS l N ST l TUTTET. [. 9- o all -~ ] (V-~ft-ni~k.~o~ , Å FORSTÅ ØKOSYSTEMER..

~as A. tl3utiotd.,er. HA V FORSK N l NGS l N ST l TUTTET. [. 9- o all -~ ] (V-~ft-ni~k.~o~ , Å FORSTÅ ØKOSYSTEMER.. s ~as A (V-~ft-ni~k.~o~ tl3utiotd.,er, Å FORSTÅ ØKOSYSTEMER.. HA V FORSK N l NGS l N ST l TUTTET. [. 9- o all -~ ] o o, " 'l.i1{ ' -. '! i ~.. '"'.:. i-";, A FORSTA ØKOSYSTEMER o - Havforsl

Detaljer

Hva vi vet og hva vi gjør i dag

Hva vi vet og hva vi gjør i dag Økosystembasert Økosystembasert fiskeriforvaltning: fiskeriforvaltning: Hva vi vet og hva vi gjør i dag Ytterst få av verdens fiskebestander forvaltes etter prinsippene i såkalt økosystembasert fiskeriforvaltning.

Detaljer

Hva skjer når olje slippes ut i havet, og spesielt nå i Mexico-golfen?

Hva skjer når olje slippes ut i havet, og spesielt nå i Mexico-golfen? Hva skjer når olje slippes ut i havet, og spesielt nå i Mexico-golfen? Mexicogolfen Geologi og boreteknologi i lys av den pågående utblåsningen NTVA møte 28.06.2010 Alf G. Melbye Forskningsleder SINTEF

Detaljer

Marine ressurser et kjempepotensial for Norge

Marine ressurser et kjempepotensial for Norge Tareseminar: Marine ressurser et kjempepotensial for Norge Vegar Johansen Administrerende direktør SINTEF Fiskeri og havbruk AS Møte med næringskomiteen på Stortinget, 14. april 2015 1 Etter foredraget

Detaljer

- Raudåtebestanden er så stor at menneskehjernen ikke kan fatte det

- Raudåtebestanden er så stor at menneskehjernen ikke kan fatte det SURFEBRETT: Ustyrt med video som teller plankton blir denne surfebrettlignende gjenstanden sluppet til havs. Solrun Sigurgeirsdottir og Asthor Gisslason er fra det islandske havforskningsinstituttet. FOTO:

Detaljer

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET NFR

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET NFR 8 Distribusjon: HAVFORSKNINGSINSTITUTTET NFR MILJØ - RESSURS - HA VBRUK I SFT Nordnesparken 2 Postboks 1870 5024 Bergen Tlf.: 55 23 85 00 Fax: 55 23 85 31 Forskningsstasjonen Austevoll Matre Flødevigen

Detaljer

Hvordan rømmer fisken - og hva gjøres for å hindre det

Hvordan rømmer fisken - og hva gjøres for å hindre det Hvordan rømmer fisken - og hva gjøres for å hindre det Østen Jensen SINTEF Fiskeri og havbruk AS Teknologi for et bedre samfunn 1 Dagens tema Tallenes klare tale Hvordan/hvorfor rømmer fisk? Hva gjøres

Detaljer

Subsea-Muligheter for virksomhet i den maritime klyngen. Utbygging og vedlikehold av subsea anlegg Prosjektleder : Torstein Vinterstø

Subsea-Muligheter for virksomhet i den maritime klyngen. Utbygging og vedlikehold av subsea anlegg Prosjektleder : Torstein Vinterstø Subsea-Muligheter for virksomhet i den maritime klyngen Utbygging og vedlikehold av subsea anlegg Prosjektleder : Torstein Vinterstø Utbygging og vedlikehold av subsea anlegg Hensikt: Gi et lite innblikk

Detaljer

Hvem vil ha råtne epler i kurven?

Hvem vil ha råtne epler i kurven? Hvem vil ha råtne epler i kurven? Bruk av visionteknologi i matanvendelser Jens T. Thielemann, SINTEF IKT jtt@sintef.no Agenda Kort om SINTEF IKT/Optiske målesystemer Visionteknologi Hvor har teknologien

Detaljer

Biomix mekanismer for selvsmitting i merdanlegg

Biomix mekanismer for selvsmitting i merdanlegg Biomix mekanismer for selvsmitting i merdanlegg Pascal Klebert (SINTEF Fiskeri og havbruk) TEKMAR 2014 Innovasjon i havbruk 02.12.2014 (Vannstrømmen, Oksygen, mikro-turbulens ) SINTEF Fiskeri og havbruk

Detaljer

Hovedtittel Eventuell undertittel

Hovedtittel Eventuell undertittel Sviktende rekruttering - Forfatter Resultat av overfiske eller oljeforurensing Hovedtittel Eventuell undertittel Reidar Toresen 1 1 Innhold Hvilke bestander er særlig interessante? Hva vet vi om beskatning?

Detaljer

Hirtshals prøvetank rapport

Hirtshals prøvetank rapport Hirtshals prøvetank rapport 1. Innledning Vi gjennomført en rekke tester på en nedskalert versjon av en dobbel belg "Egersund 72m Hex-mesh" pelagisk trål. Testene ble utført mellom 11. og 13. august 21

Detaljer

SINTEF Fiskeri og havbruk

SINTEF Fiskeri og havbruk SINTEF Fiskeri og havbruk Europas ledende teknologiske forskningsmiljø rettet mot fiskeri og havbrukssektoren SINTEF Fiskeri og havbruk AS 8 Vi står foran et hav av muligheter. Vår kunnskap og vår erfaring

Detaljer

INTEGRERT MULTITROFISK AKVAKULTUR (IMTA) OG NATURGITTE MULIGHETER I NORGE. Øivind Strand

INTEGRERT MULTITROFISK AKVAKULTUR (IMTA) OG NATURGITTE MULIGHETER I NORGE. Øivind Strand INTEGRERT MULTITROFISK AKVAKULTUR (IMTA) OG NATURGITTE MULIGHETER I NORGE Øivind Strand Innhold Hva er IMTA? Noen tanker vedrørende muligheter og begrensninger i Norge Betydningen av vannstrøm Et utvidet

Detaljer

Klimaendringenes effekter på havet. [tütäw _ÉxÇz

Klimaendringenes effekter på havet. [tütäw _ÉxÇz Klimaendringenes effekter på havet [tütäw _ÉxÇz Hva jeg skal snakke om Klimavariasjoner Litt om økosystemet Hvordan virker klimaet på økosystemet? Hvordan blir fremtiden? Havforsuring Havstrømmer i nord

Detaljer

Råstoffutfordringene Hvordan vil fôrindustrien løse disse i framtiden?

Råstoffutfordringene Hvordan vil fôrindustrien løse disse i framtiden? Råstoffutfordringene Hvordan vil fôrindustrien løse disse i framtiden? FHL Maring Fagdag 27. nov 2014 Petter Martin Johannessen Supply Chain Direktør 1 Oversikt 1. Et glimt av EWOS 2. Tilgang på marine

Detaljer

Oljedriftsmodellering og analyse av gassutblåsning i det nordøstlige Norskehvaet

Oljedriftsmodellering og analyse av gassutblåsning i det nordøstlige Norskehvaet Oljedriftsmodellering og analyse av gassutblåsning i det nordøstlige Norskehvaet Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet Innledning ved

Detaljer

MARINE PROTECTED AREAS AS A FISHEREIS MANAGEMENT TOOL -A BIOECONOMIC ANALYSIS WITH EMPHASIS ON MANAGEMENT COSTS AND UNCERTAINTY

MARINE PROTECTED AREAS AS A FISHEREIS MANAGEMENT TOOL -A BIOECONOMIC ANALYSIS WITH EMPHASIS ON MANAGEMENT COSTS AND UNCERTAINTY MARINE PROTECTED AREAS AS A FISHEREIS MANAGEMENT TOOL -A BIOECONOMIC ANALYSIS WITH EMPHASIS ON MANAGEMENT COSTS AND UNCERTAINTY Prosjekt deltakere: Claire Armstrong (prosjektleder) Ola Flåten Michaela

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8.

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8. Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8. desember 2014 14. januar 2015 1 Det kommunale samarbeidsorganet «Fagrådet

Detaljer

INTERN T~TRAPPORT. F/F "Eldjarn" FARTØY: TOKTNUMMER: Bodø 5. mai 1984 kl AVGANG: Tromsø 19. mai 1984 kl ANKOMST:

INTERN T~TRAPPORT. F/F Eldjarn FARTØY: TOKTNUMMER: Bodø 5. mai 1984 kl AVGANG: Tromsø 19. mai 1984 kl ANKOMST: INTERN T~TRAPPORT FARTØY: TOKTNUMMER: AVGANG: ANKOMST: OMRADE: PERSONELL: FORMAL: F/F "Eldjarn" 8 Bodø 5. mai 1984 kl. 1600 Tromsø 19. mai 1984 kl. 2000 Vestfjorden-Røst, Lofotens ytterside -Vesterålen

Detaljer

EFFEKTIV BRUK AV VIDEO I TRENING OG FORSKNING

EFFEKTIV BRUK AV VIDEO I TRENING OG FORSKNING Canon XL-1s med en Canon EF 100-400 mm objektiv Robert C. Reid, PhD Norges skiforbund hastighet bruk av video Før Filming: Hva er du ut etter å belyse? Hvordan vil du bruke opptaket etterpå (bilde sekvens,

Detaljer

Artssammensetning planteplankton i Barentshavet

Artssammensetning planteplankton i Barentshavet Artssammensetning planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Artssammensetning planteplankton i Barentshavet Publisert 18.02.2010 av Miljødirektoratet ja Hvilke grupper og arter av plankteplankton

Detaljer

FYSMEK1110 Eksamensverksted 23. Mai :15-18:00 Oppgave 1 (maks. 45 minutt)

FYSMEK1110 Eksamensverksted 23. Mai :15-18:00 Oppgave 1 (maks. 45 minutt) FYSMEK1110 Eksamensverksted 23. Mai 2018 14:15-18:00 Oppgave 1 (maks. 45 minutt) Page 1 of 9 Svar, eksempler, diskusjon og gode råd fra studenter (30 min) Hva får dere poeng for? Gode råd fra forelesere

Detaljer

Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 3.-6. mars 2011.

Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 3.-6. mars 2011. 1 Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN 1503-6294/Nr. 1 2011 Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 3.-6. mars 2011. Terje van der Meeren 1 og Håkon Otterå 2 1 Havforskningsinstituttet,

Detaljer

Havbruksforskning

Havbruksforskning Havbruksforskning 2000 2005 Magny S Thomassen Programstyreleder for Havbruk - Produksjon av akvatiske organismer Hovedmål Programmet skal medvirke til å sikre og videreutvikle det faglige grunnlaget for

Detaljer

Kjell Arne Mork, Francisco Rey, Henrik Søiland

Kjell Arne Mork, Francisco Rey, Henrik Søiland Argo data in the Norwegian Sea Kjell Arne Mork, Francisco Rey, Henrik Søiland Institute of Marine Research, Norway Euro-Argo User Workshop, Paris June 21 Outline Institute Marine Research s monitoring

Detaljer

Fiskeri. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Fiskeri. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Fiskeri Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/fiskeri/ Side 1 / 5 Fiskeri Publisert 1.2.216 av Fiskeridirektoratet og Miljødirektoratet Fiskeri påvirker de marine økosystemene

Detaljer

Produksjon av rotatorier med høy tetthet i et resirkuleringsystem

Produksjon av rotatorier med høy tetthet i et resirkuleringsystem Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk Produksjon av rotatorier med høy tetthet i et resirkuleringsystem Jose Rainuzzo (SINTEF Fiskeri og havbruk AS, 7465

Detaljer

Hvordan påvirker varmere havområder de store fiskebestandene og våre fiskerier? Leif Nøttestad Seniorforsker

Hvordan påvirker varmere havområder de store fiskebestandene og våre fiskerier? Leif Nøttestad Seniorforsker Hvordan påvirker varmere havområder de store fiskebestandene og våre fiskerier? Leif Nøttestad Seniorforsker Eksport av sjømat fra Norge Eksport av sjømat i 2010: 53.8 milliarder kroner Norsk Økonomisk

Detaljer

Neural Network. Sensors Sorter

Neural Network. Sensors Sorter CSC 302 1.5 Neural Networks Simple Neural Nets for Pattern Recognition 1 Apple-Banana Sorter Neural Network Sensors Sorter Apples Bananas 2 Prototype Vectors Measurement vector p = [shape, texture, weight]

Detaljer

Dette er SINTEF. Mai Teknologi for et bedre samfunn

Dette er SINTEF. Mai Teknologi for et bedre samfunn Dette er SINTEF Mai 2014 Vår visjon: Vår rolle Skape verdier gjennom kunnskap, forskning og innovasjon Levere løsninger for bærekraftig utvikling Utvikle og drifte forskningslaboratorier Sette premisser

Detaljer

HØRING - HARMONISERING AV TEKNISK REGELVERK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK

HØRING - HARMONISERING AV TEKNISK REGELVERK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK Fiskeridirektoratet Postboks 185 Sentrum 5804 Bergen Att: Thord Monsen Deres ref: Vår ref: 2011/655 His 09.06.2011 Arkivnr. 008 Løpenr: 3674/2011 HØRING - HARMONISERING AV TEKNISK REGELVERK I NORDSJØEN

Detaljer

Seismikk-plankton Påverkast mattilgangen for fisken?

Seismikk-plankton Påverkast mattilgangen for fisken? Seismikk-plankton Påverkast mattilgangen for fisken? Kunnskapens tre John Dalen Havforskningsinstituttet Fisk-seismikk seminar 2014 12 13. februar, Trondhjem Rådgiving og kunnskapsgrunnlaget Rådgivinga

Detaljer

Hvordan fange torskefisk effektivt og skånsomt i passende mengder med trål i Barentshavet?

Hvordan fange torskefisk effektivt og skånsomt i passende mengder med trål i Barentshavet? Hvordan fange torskefisk effektivt og skånsomt i passende mengder med trål i Barentshavet? John Willy Valdemarsen Leder for CRISP, Havforskningsinstituttet Status for trålfisket i Barentshavet Stor torskebestand

Detaljer

HAVKOMPETANSE. Fremtidens kunnskapssenter i 2020? Verftskonferansen 5.november 2013 Unni Steinsmo Konsernsjef SINTEF. Teknologi for et bedre samfunn 1

HAVKOMPETANSE. Fremtidens kunnskapssenter i 2020? Verftskonferansen 5.november 2013 Unni Steinsmo Konsernsjef SINTEF. Teknologi for et bedre samfunn 1 HAVKOMPETANSE Fremtidens kunnskapssenter i 2020? Verftskonferansen 5.november 2013 Unni Steinsmo Konsernsjef SINTEF. 1 SINTEF1950 2010: Fra oppdragskontor ved NTH til et av Europas største oppdragsforskningsselskaper

Detaljer

En umulighet? Seleksjon ved svært høy tetthet av fisk Teknologi for et bedre samfunn

En umulighet? Seleksjon ved svært høy tetthet av fisk Teknologi for et bedre samfunn FISHTECH 2012 En umulighet? Seleksjon ved svært høy tetthet av fisk 1 Bakgrunn Trålnæringens interesse for å utvikle en ny trål som tillater fangst av torsk, hyse og sei uten bunnpåvirkning. Redusere slepemotstand

Detaljer

# 06. Tittel. Bruk av sorteringsrist i trålfiske etter sei, Haltenbanken Kjell Gamst Fiskeridirektoratet, Bergen Norskehavet, Haltenbanken

# 06. Tittel. Bruk av sorteringsrist i trålfiske etter sei, Haltenbanken Kjell Gamst Fiskeridirektoratet, Bergen Norskehavet, Haltenbanken Tittel Forfatter Ansvarlig institusjon Geografisk område Område/Lokasjon Tidsrom Fartøy/ Registre~ingsnummer Lengste lengde m l HK Kilde Merknader EMNE ORD (Redskap/ Fiskeart) Bruk av sorteringsrist i

Detaljer

Artssammensetning planteplankton i Barentshavet

Artssammensetning planteplankton i Barentshavet Artssammensetning planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Artssammensetning planteplankton i Barentshavet Publisert 26.06.2017 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

Nordsjøen - et utarmet allemannsland

Nordsjøen - et utarmet allemannsland Nordsjøen - et utarmet allemannsland Knut Korsbrekke & Ole Arve Misund 105 år er da ingen alder, Bergen, 13.10.05 I dette foredraget: Fiskeressursene (status nå og noe historikk) Fisket (rapporterte landinger,

Detaljer

Dyrking av tare en ny industri i Norge Stortinget 14. april 2015. Kjell Emil Naas Spesialrådgiver

Dyrking av tare en ny industri i Norge Stortinget 14. april 2015. Kjell Emil Naas Spesialrådgiver Dyrking av tare en ny industri i Norge Stortinget 14. april 2015 Kjell Emil Naas Spesialrådgiver Politisk forankring BIOENERGI: Regjeringens bioenergistrategi (2008) Adresserte forskningsbehov over et

Detaljer

Nye metoder for mer effektiv notvasking og forlengelse av vaskeintervaller på kommersielle oppdrettsanlegg i sjøen.

Nye metoder for mer effektiv notvasking og forlengelse av vaskeintervaller på kommersielle oppdrettsanlegg i sjøen. Nye metoder for mer effektiv notvasking og forlengelse av vaskeintervaller på kommersielle oppdrettsanlegg i sjøen. Jana Guenther, Isla Fitridge, Ekrem Misimi, Nina Bloecher, Lars Gansel SINTEF Fisheries

Detaljer

Hvordan selektere ut fisk- og undermålsreke under fangst av reke med trål?

Hvordan selektere ut fisk- og undermålsreke under fangst av reke med trål? Hvordan selektere ut fisk- og undermålsreke under fangst av reke med trål? Skalldyrskonferansen 5.juni 2018 Rita Naustvik Maråk Fagsjef fiskeriteknologi, FHF Bifangstgrense/10 kg reker 8 torsk (Gadus morhua),

Detaljer

Norge verdens fremste sjømatnasjon

Norge verdens fremste sjømatnasjon Norge har satt seg et stort og ambisiøst mål: vi skal seksdoble produksjonen av sjømat innen 2050 og bli verdens fremste sjømatnasjon. Norsk sjømat skal bli en global merkevare basert på denne påstanden:

Detaljer

Snøhvit Tråltest (Video)

Snøhvit Tråltest (Video) Snøhvit Tråltest (Video) Page 1 Snøhvit Transport til Melkøya Transport på lekter Transport analyse / Seafastening beregninger utført etter Noble Denton forenklede kriterier: Roll amplitude/period: Pitch

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Resultater fra tokt

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Resultater fra tokt Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Resultater fra tokt 14-5-2012 Det kommunale samarbeidsorganet Fagrådet for indre Oslofjord finansierer miljøovervåkingen av indre Oslofjord.

Detaljer

FHF sin satsing på kunstig agn

FHF sin satsing på kunstig agn FHF sin satsing på kunstig agn Roar Pedersen Fagsjef FHF Ålesund Hvorfor satser FHF på utvikling av et kunstig agn? Fiskernes agnforsyning solgte i 2015 i overkant av 10 000 tonn med agn. Agnforbruket

Detaljer

Bjørøya Fiskeoppdrett AS 15. mai 2014 Attn: Per Anton Løfsnes 7770 Flatanger

Bjørøya Fiskeoppdrett AS 15. mai 2014 Attn: Per Anton Løfsnes 7770 Flatanger Kontoradresse: Miljøbygget, Lauvsnes Postadresse: Miljøbygget, 7770 Flatanger Telefon: 74 28 84 30 Mobil: 905 16 947 E-post: post@aqua-kompetanse.no www.aqua-kompetanse.no Bankgiro: 4400.07.25541 Org.

Detaljer

CRISP Erfaringer med ny teknologi. John Willy Valdemarsen Senterleder, CRISP

CRISP Erfaringer med ny teknologi. John Willy Valdemarsen Senterleder, CRISP CRISP Erfaringer med ny teknologi John Willy Valdemarsen Senterleder, CRISP Hva er CRISP? Et Senter for Forskningsdrevet Innovasjon SFI Centre for Research-based Innovation in Sustainable fish capture

Detaljer

Rockhopper and Spacers Bobbins Stoppeskiver / Steel Discs Låseskiver / Stopwashers Trekant Børtre / Triangle Yoke. Dører / Doors

Rockhopper and Spacers Bobbins Stoppeskiver / Steel Discs Låseskiver / Stopwashers Trekant Børtre / Triangle Yoke. Dører / Doors 2.0 Tråltyper / Trawl 2.1 Sorteringssystem / Sorting Systems 2.2 Sekker / Cod Ends 2.3 Lin - Nett / Nets Slitematter / Protcetion Net Labbetuss 2.4 Kuler / Floats 2.5 2.6 2.7 2.8 Gear Rockhopper and Spacers

Detaljer

72.75$33257Ã +$9)256.1,1*,167,7877(7Ã TOKTNR.: AVGANG: Bodø 07 juni ANKOMST: Tromsø 06 juli Barentshavet fra 17 Ø til 40 Ø.

72.75$33257Ã +$9)256.1,1*,167,7877(7Ã TOKTNR.: AVGANG: Bodø 07 juni ANKOMST: Tromsø 06 juli Barentshavet fra 17 Ø til 40 Ø. Ã Ã +$9)256.1,1*,167,7877(7Ã Ã 3HODJLVNÃ6HNVMRQÃ Ã 72.75$33257Ã FARTØY: TOKTNR.: 2002107 AVGANG: Bodø 07 juni 2002 ANKOMST: Tromsø 06 juli 2002 OMRÅDE: Barentshavet fra 17 Ø til Ø. 'HWÃEOHÃLNNHÃJMRUWÃXQGHUV

Detaljer

Hydrografi Geitaneset i Namsenfjorden, august 2017

Hydrografi Geitaneset i Namsenfjorden, august 2017 2017 Hydrografi Geitaneset i Namsenfjorden, august 2017 Norgeskjell AQUA KOMPETANSE AS 226-9-17H GEITANESET Aqua Kompetanse AS Lauvsneshaugen 7 7770 Flatanger Mobil: 905 16 947 E-post: post@aqua-kompetanse.no

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 15.

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 15. Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 15. oktober 2014 13. november 2014 1 Det kommunale samarbeidsorganet «Fagrådet

Detaljer

MARINFORSK. ny marin satsing etter HAVET OG KYSTEN Orientering om foreløpig programplan

MARINFORSK. ny marin satsing etter HAVET OG KYSTEN Orientering om foreløpig programplan MARINFORSK ny marin satsing etter HAVET OG KYSTEN Orientering om foreløpig programplan Avslutningskonferanse for Havet og kysten Hurtigruten, 7.-9. april 2015 Peter Gullestad Signaler fra divisjonsstyret

Detaljer

Slope-Intercept Formula

Slope-Intercept Formula LESSON 7 Slope Intercept Formula LESSON 7 Slope-Intercept Formula Here are two new words that describe lines slope and intercept. The slope is given by m (a mountain has slope and starts with m), and intercept

Detaljer

Tittel. Forfattere Ansvarlig institusjon Geografisk område Område/ Lokasjon Tidsrom Fartøy/ Registreringsnummer Lengste lengde/ HK Kilde

Tittel. Forfattere Ansvarlig institusjon Geografisk område Område/ Lokasjon Tidsrom Fartøy/ Registreringsnummer Lengste lengde/ HK Kilde Tittel Forfattere Ansvarlig institusjon Geografisk område Område/ Lokasjon Tidsrom Fartøy/ Registreringsnummer Lengste lengde/ HK Kilde Merknader EMNE ORD Redskap/ Fiskeart : Bruk av sorteringsrist i trålfiske

Detaljer

«Marine ressurser i 2049»

«Marine ressurser i 2049» Norklimakonferansen 2013 Oslo, 30. oktober «Marine ressurser i 2049» Hva kan klimaendringer føre til i våre havområder? Solfrid Sætre Hjøllo Innhold Hvordan påvirker klima individer, bestander og marine

Detaljer

Toktrapport: Sammenligning av seleksjons- og håndteringsegenskaper mellom Sort-X og Flexirist i bunntrålfiske etter torsk.

Toktrapport: Sammenligning av seleksjons- og håndteringsegenskaper mellom Sort-X og Flexirist i bunntrålfiske etter torsk. STF80 A023061 Gradering: Åpen Toktrapport: Sammenligning av seleksjons- og håndteringsegenskaper mellom Sort-X og Flexirist i bunntrålfiske etter torsk. Forsøk ombord i F/Tr Tenor, 1. 14. november 2001

Detaljer

Måling av overflate- og dimensjoneringsstrøm ved Slakterilokalitet1 (mai-juni 2014)

Måling av overflate- og dimensjoneringsstrøm ved Slakterilokalitet1 (mai-juni 2014) Måling av overflate- og dimensjoneringsstrøm ved Slakterilokalitet1 (mai-juni 2014) Informasjon om anlegg og oppdragsgiver: Rapport tittel: Måling av overflate- og dimensjoneringsstrøm ved Slakterilokalitet1

Detaljer

Avslutningskonferanse MARE oktober 2005 Er forskningsmålene nådd innen delprogram D modellering?

Avslutningskonferanse MARE oktober 2005 Er forskningsmålene nådd innen delprogram D modellering? Avslutningskonferanse MARE 12. - 13. oktober 2005 Er forskningsmålene nådd innen delprogram D modellering? Bjørn Gjevik Matematisk institutt Universitetet i Oslo Avslutningskonferanse MARE12. - 13. oktober

Detaljer

Måling av overflate- og dimensjoneringsstrøm ved Munkskjæra (oktober-desember 2015)

Måling av overflate- og dimensjoneringsstrøm ved Munkskjæra (oktober-desember 2015) Måling av overflate- og dimensjoneringsstrøm ved Munkskjæra (oktober-desember 2015) Informasjon om anlegg og oppdragsgiver: Rapport tittel: Måling av overflate- og dimensjoneringsstrøm ved Munkskjæra (Oktober-desember

Detaljer

2.0 Tråltyper / Trawl... side 4 2.1 Sorteringssystem /... side 10 Sorting Systems 2.2 Sekker / Cod Ends... side 12 2.3 Lin - Nett / Nets...

2.0 Tråltyper / Trawl... side 4 2.1 Sorteringssystem /... side 10 Sorting Systems 2.2 Sekker / Cod Ends... side 12 2.3 Lin - Nett / Nets... 2.0 Tråltyper / Trawl... side 4 2.1 Sorteringssystem /... side 10 Sorting Systems 2.2 Sekker / Cod Ends... side 12 2.3 Lin - Nett / Nets... side 13 Slitematter / Protcetion Net Labbetuss 2.4 Kuler / Floats...

Detaljer

Calanus AS. Industripilot for bærekraftig bioraffinering av det marine krepsdyret raudåte (Calanus finmarchicus)

Calanus AS. Industripilot for bærekraftig bioraffinering av det marine krepsdyret raudåte (Calanus finmarchicus) Calanus AS Industripilot for bærekraftig bioraffinering av det marine krepsdyret raudåte (Calanus finmarchicus) Sortland, 4. juni 2019 Hovedpunkter 1 2 3 4 Dyreplanktonet raudåte (Calanus finmarchicus)

Detaljer

Merdmiljø - prosjektoversikt. CREATE Merdmiljøkonferanse, 4 november 2010, Clarion hotel, Flesland, Bergen

Merdmiljø - prosjektoversikt. CREATE Merdmiljøkonferanse, 4 november 2010, Clarion hotel, Flesland, Bergen Merdmiljø - prosjektoversikt CREATE Merdmiljøkonferanse, 4 november 21, Clarion hotel, Flesland, Bergen Bakgrunn Oksygen er drivstoff i lakseproduksjon Vekst, fôrutnyttelse, stress, helse og velferd Høy

Detaljer

2-2004 DATALAGRINGSMERKER. torskens ferdskriver

2-2004 DATALAGRINGSMERKER. torskens ferdskriver 2-2004 H A V F O R S K N I N G S T E M A DATALAGRINGSMERKER torskens ferdskriver DATALAGRINGSMERKER torskens ferdskriver BAKGRUNN Allerede rundt århundreskiftet var forskere og fiskere opptatt av mulige

Detaljer

Forskrift om endring av forskrift 13. oktober 2006 nr om spesielle tillatelser til å drive enkelte former for fiske og fangst mv.

Forskrift om endring av forskrift 13. oktober 2006 nr om spesielle tillatelser til å drive enkelte former for fiske og fangst mv. Fiskeridirektoratet Postboks 185 Sentrum Strandgaten 229 5804 BERGEN Deres ref Vår ref 16/2807-20 Dato 13. mars 2019 Forskrift om endring av forskrift 13. oktober 2006 nr. 1157 om spesielle tillatelser

Detaljer