Høsting av rauåte ved boble-generert oppstrømning
|
|
- Herman Hansen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 FORSKERSEMINAR NFR Program HAVKYST Scandic Hotel, Tromsø 17. og 18. november 2010 Høsting av rauåte ved boble-generert oppstrømning NFR prosjekt Harvesting zooplankton by bubble flotation /S40 Eduardo Grimaldo SINTEF Fiskeri og Havbruk AS 1
2 Rauåte Rauåte er en dyreplanktonart som finnes i enorme mengder i Norskehavet og Barentshavet. Forekomst anses å være ganger større enn norsk-artisk torsk. Rauåte (Calanus finmarchicus) (Foto: Dag Altin, BioTrix) 2
3 Rauåte Rauåte fines i øvre vannlag i mars-september når fangst er mest aktuelt. Arten har høy innhold av marine oljer og marint protein, og har under prøvefiske oppnådd høyere kilopris enn for reker. Sekk med rauåte under forsøksfiske (Foto: Snorre Angell, Calanus AS). 3
4 Rauåte Arten er derfor meget interesant for kommersielle utnyttelse. Teknologi for slike fiske er imidlertid forsatt på forsøkstadiet. Modell av finmasket trål for rauåtefangsting (). Fullskalaforsøk av finmasket trål for rauåte-fangsting (). 4
5 Bobletrål: Et nytt konsept for energieffektive, industriell fangst av rauåte 5
6 Prinsipp Når man slipper ut store mengder luftbobler i sjøen vil dette sette i gang en oppstrømming av vannmasser. Dette kan brukes til å løfte og konsentrere små partikler og organismer nær overflaten. 6
7 Målinger av upwelling hastighet fra en stillestående posisjon 27m 2 boblebrett 4,5 m Dye injection manifold Video camera 6 m 19 mm Ø air supply hoses a) 12 mm Ø soaker hoses Datasett: 39 kombinasjoner av Q m 2 and z 0, 6-12 gjentagelser per kombinasjon av Vup (Q m 2, z 0 ), b) 7
8 Målinger av upwelling hastighet mens tauing (~1 knop) ~76 m 2 fleksibel bobletrål 8
9 Målinger av upwelling hastighet mens tauing (~1 knop) ~76 m2 fleksibel bobletrål Tow direction Air supply hoses Dye Release Manifold 0 m 5 m 10 m 15 m 2m 2 high aspect trawl door Bubble raft with three independent sections Datasett: 14 kombinasjoner av Q m 2 and z 0, 3-20 gjentagelser per kombinasjon av V up (Q m 2, z 0 ), 9
10 Upwelling hastighet som en funksjon av luftstrømsutslippet Vup (cm s -1 ) Stationary upwelling measurements Rigid bubble raft y = x R 2 = Zo = 4,8 m Zo = 9,8 m Zo = 14,8 m Zo = 19,8 m Zo = 24,8 m Zo = 29,8 m All points Power function Vup (cm s -1 ) Towing upwelling measurements Flexible bubble raft Zo = 2,5 m Zo = 5,0 m y = x Zo = 7,5 m R 2 = Zo = 15,0 m All points Power function Q m 2 (L min -1 ) at STP Q m 2 (L min -1 ) at STP The data for the towed raft has been normalised to allow a direct comparison of Vup (Q m2, z0) with that of the stationary raft. Accordingly, Q m2 was divided by a factor of 30, which is equivalent to the distance (30m) the raft moved forward in one minute at a towing speed of 0.5 m s-1. 10
11 V up ~ Q 1/3 100 y = 10,359x 0,2909 R 2 = 0,9482 Vup (cm s -1 ) Stationary + towing measurements Power function Q m 2 (L min -1 ) at STP 11
12 Fluid dynamikk og boble romlige fordelingen 12
13 Effekt av boble-generert oppstrømning på den vertikale Calanus distribusjonen Forsøk oppsett 13
14 Effekt av boble-generert oppstrømning på den vertikale Calanus distribusjonen Sampling nets (control 2) Sampling nets (control 1) Sampling nets (test) a) b) c) 14
15 Calanus enhancement: i svak termokline Før bobling Etter bobling Enhancement 15
16 Depth (m) Depth (m) Depth (m) Calanus enhancement: i sterk termokline Før bobling Etter bobling Enhancement 0 0 A) B) C) 15 m 0 15 m 25 m 10 m 4 15 m 4 10 m 4 10 m 8 25 m m Calanus (ml / 30 min) Calanus (ml / 30 min) Enhancement 16
17 Byfangst reduksjon (%) Bycatch 25-m tow depth 15-m tow depth 10-m tow depth ALL Brachyura indet Anomura indet Fish larvae * 51.6 Fish eggs Euphausiacea indet Shrimp * Enhancement 17
18 Nytteverdi og anvendelse Prosjektet har studert og beskrevet flotasjon (dvs. løfting basert på tilfesting mellom plankton og bobler) og oppstrømning (dvs. løfting basert på boble-generert vannstrøm). Resultatene kan anvendes både til å øke effektiviteten ved eksisterende trålbasert høsting av plankton, men også føre til helt nye høstesystemer. Videre kan resultatene bidra til å redusere bifangst ved høsting av plankton. I tillegg kan resultatene benyttes på andre områdene som oppsamling av oljesøl, hindring av isdannelse, effektiv sirkulasjon av vannmasser og næringsstoffer og beskyttelse av havbruksanlegg mot alger. 18
19 Samarbeidende institusjoner og bedrifter Norges fiskerihøgskole, Universitetet i Tromsø NTNU, Calanus AS, University of California, Santa Barbara 19
Ny, bærekraftig teknologi gir muligheter for fiskerisektoren
Ny, bærekraftig teknologi gir muligheter for fiskerisektoren Lasse Rindahl SINTEF Fiskeri og havbruk AS 1 Sjømatsektoren har hatt en svært god utvikling Endring i forvaltning Lønnsomt havbruk Fokus på
DetaljerPELAGISK ARENA 2017 MESOPELAGISK FISKERI I PRAKSIS ERFARINGER OG POTENSIALE: REDSKAPSUTVIKLING OG PROSESSTEKNOLOGI
PELAGISK ARENA 2017 MESOPELAGISK FISKERI I PRAKSIS ERFARINGER OG POTENSIALE: REDSKAPSUTVIKLING OG PROSESSTEKNOLOGI Arne Birkeland Br. Birkeland Fiskebåtrederi, Eduardo Grimaldo, og Leif Grimsmo SINTEF
DetaljerRapport. Flotasjon av lakselus. Forfatter(e) Torfinn Solvang Garten Morten Steen Bondø Svein Helge Gjøsund
Åpen Rapport Flotasjon av lakselus Forfatter(e) Torfinn Solvang Garten Morten Steen Bondø Svein Helge Gjøsund SINTEF Fiskeri og havbruk AS Yngel og planktonteknologi 015 04 08 1 Sammendrag / Abstract
DetaljerBIFANGSTREDUKSJON I REKETRÅLFISKERIET I BARENTSHAVET Manu Sistiaga, Roger B. Larsen, Bent Herrmann, Jesse Brinkhof, Name Place Month 2016
BIFANGSTREDUKSJON I REKETRÅLFISKERIET I BARENTSHAVET Manu Sistiaga, Roger B. Larsen, Bent Herrmann, Jesse Brinkhof, Manu Ivan TatoneSistiaga Name Place Month 2016 Innledning, motivasjon Fiskeridirektoratet
DetaljerForvaltningsplan for raudåte
Forvaltningsplan for raudåte Lise Langård FishTech, Ålesund 2015 Nordlys.no Raudåte Calanus finmarchicus, eller raudåte, er en sentral planktonorganisme i økosystemet Norskehavet. Raudåta overvintrer i
DetaljerHØSTING FRA LAVERE TROFISKE NIVÅ. Dr. Nils Tokle
HØSTING FRA LAVERE TROFISKE NIVÅ Dr. Nils Tokle Planktonic AS Etablert i 008 Aktiviteter; høsting av dyreplankton, prosessering og salg av start- og weaningfôr for arter i marin oppdrett. Ressurs makrodyreplankton
DetaljerFangst av nye arter høsting fra lavere trofisk nivå
FishTech 2015, Rica Parken Hotel, Ålesund 14-15 januar 2015 Fangst av nye arter høsting fra lavere trofisk nivå Svein Helge Gjøsund, SINTEF Behov Muligheter Utfordringer Teknologi for et bedre samfunn
DetaljerTidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet
Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Publisert 23.06.2014 av Overvåkingsgruppen
DetaljerMarine næringer i Nord-Norge
Marine næringer i Nord-Norge - mulig fremtidig verdiskaping Forskningssjef Ulf Winther, SINTEF Fiskeri og havbruk Presentert på "Framtid i Nord kunnskapsinnhenting om økt verdiskaping" Tromsø 27.juni 2013
DetaljerSammenligning mellom newfoundlandteine og tokammerteine
Nr. 33 2014 R A P P O R T F R A H A V F O R S K N I N G E N www.imr.no Sammenligning mellom newfoundlandteine og tokammerteine SLUTTRAPPORT TIL FHF PROSJEKT 900702 Av Svein Løkkeborg SLUTTRAPPORT TIL
DetaljerVåroppblomstring av planteplankton i Barentshavet
Våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Publisert 13.12.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)
DetaljerJUST PRESIS (2): FRA POPULASJON TIL INDIVID HVORDAN ER DET Å VÆRE EN LAKS UNDER EN AVLUSINGSOPERASJON?
JUST PRESIS (2): FRA POPULASJON TIL INDIVID HVORDAN ER DET Å VÆRE EN LAKS UNDER EN AVLUSINGSOPERASJON? Seniorforsker Kevin Frank, SINTEF Fiskeri og havbruk 06.12.2016 Tekmar 2016 kevin.frank@sintef.no
DetaljerMiljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk
Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk A national institute INSTITUTE OF MARINE RESEARCH TROMSØ DEPARTMENT INSTITUTE OF MARINE
DetaljerHelgeland Havbruksstasjon AS
Sentrum næringshage Sandnessjøen tlf. / Helgeland Havbruksstasjon AS Strømundersøkelse Lille Åsvær i Dønna kommune Juni Strømmåling Lille Åsvær Juli Tittel Strømundersøkelse på lokalitet Lille Åsvær Juni
DetaljerSkjørt vs Helpresenning Tro og Viten Fra Topilouse prosjektet
Skjørt vs Helpresenning Tro og Viten Fra Topilouse prosjektet Pascal Klebert og Erik Høy Sintef Fiskeri and Havbruk 7. og 8. desember 2010 Tekmar Konferanse Topilouse Prosjektet (A multi-disciplinary effort
DetaljerTokt mars 2012, S/B Harhaug (AP 2+3)
Nor-Fishing 15.august 2012 Tokt mars 2012, S/B Harhaug (AP 2+3) SINTEF Fiskeri og havbruk Eduardo Grimaldo, Manu Sistaga, Marte Schei og Hanne Digre 1 Fokus på følgende aktiviteter under toktet Hovedmål
DetaljerKunnskapsbasert høsting fra havet strategi og teknologi for fremtidens bestandsovervåking
Møteplass Marin Fremtidens fiskerinæring Bergen 5 des 2011 Kunnskapsbasert høsting fra havet strategi og teknologi for fremtidens bestandsovervåking Reidar Toresen Framtidige utfordringer Innen overvåking
DetaljerEffekter av lakselus-midler ut i miljøet. Hva vet vi så langt og hva gjør vi fremover? Ole Bent Samuelsen Ann-Lisbeth Agnalt
Effekter av lakselus-midler ut i miljøet. Hva vet vi så langt og hva gjør vi fremover? Ole Bent Samuelsen Ann-Lisbeth Agnalt Trondheim, 16 august 2017 Har utslipp av lusemidler uakseptabel påvirkning på
DetaljerAlternative fôrråstoffer er bioprospektering løsningen?
Alternative fôrråstoffer er bioprospektering løsningen? trine.galloway@sintef.no FHL Midtnorsk Havbrukslag sin årssamling, 2.-3. mars 2010 SINTEF Fiskeri og havbruk AS 1 Hva er (marin) bioprospektering?
DetaljerTopilouse a multidisciplinary effort to improve topical treatments in salmon louse control
Topilouse a multidisciplinary effort to improve topical treatments in salmon louse control FHF-samling 21.-22.okt 2013 Verdikjede havbruk Randi N Grøntvedt prosjektleder Hvor var vi høsten 2009? Badebehandling
DetaljerHAVFORSKNINGSINSTITUTTET SENTER FOR MARINE RESSURSER
IT XXXVIII-91 HAVFORSKNINGSINSTITUTTET SENTER FOR MARINE RESSURSER INTERN TOKTRAPPORT FARTØY: AVGANG: ANLØP: ANKOMST: OMRÅDE: FORMÅL: PERSONELL: "Johan Hjort" Bodø, 8. august 1991 Harstad, 14. august Tromsø,
DetaljerHastighetsmålinger i enkeltristseksjoner og trålposer i 4-panels utforming
- Åpen Rapport Hastighetsmålinger i enkeltristseksjoner og trålposer i 4-panels utforming Forsøk gjennomført i skala 1:2 i testtanken i Hirtshals 31. mars - 3. april 2014. Forfatter(e) Svein Helge Gjøsund
DetaljerHvor beiter fisken i Polhavet og tilstøtende farvann i 2050?
Hvor beiter fisken i Polhavet og tilstøtende farvann i 2050? Paul Wassmann Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Universitetet i Tromsø EU FP7 ATP prosjekt, samarbeid med SINTEF Fiskeri & Havbruk
DetaljerKlimaendringer og fiskeri status og u3ordringar. Barents 2033 Kirkenes Bjarte Bogstad, HavforskingsinsBtuCet
Klimaendringer og fiskeri status og u3ordringar Barents 2033 Kirkenes 6-7.12.2012 Bjarte Bogstad, HavforskingsinsBtuCet Konsekvensar av klimaendringar for fisk og fiskeri i Barentshavet Biologiske & polibske
DetaljerFôrmangel truer veksten i fiskeoppdrett. Kan høsting av plankton løse problemet?
Fôrmangel truer veksten i fiskeoppdrett. Kan høsting av plankton løse problemet? Webjørn Melle og Rolf Erik Olsen Bakgrunn Veksten i lakseoppdrettsnæringen har medført et stadig økende behov for høyverdig
DetaljerSamlingseffekt av trålsveiper i Barentshavet torskefiskeriet
FISHTECH Ålesund 15. 16. Januar 2014 Samlingseffekt av trålsveiper i Barentshavet torskefiskeriet Presentert av Manu Sistiaga 1 Bakgrunn Fokus på energibesparelse og miljø generelt i fiskeri og spesielt
DetaljerArtssammensetning dyreplankton i Nordsjøen
Artssammensetning dyreplankton i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Artssammensetning dyreplankton i Nordsjøen Publisert 12.05.2015 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)
DetaljerHvordan gjennomføre store seismiske innsamlinger. Gunhild Myhr, PGS Fisk og Seismikk 5-6 April Tromsø 2017
Hvordan gjennomføre store seismiske innsamlinger Gunhild Myhr, PGS Fisk og Seismikk 5-6 April Tromsø 2017 Agenda Hva er seismikk? Hvorfor samler vi inn store seismiske surveys? Økt effektivitet, ny teknologi
DetaljerArcticPro 2015 Spesialprodukter og løsninger også for arktisk miljø Utviklingssjef Dag Nilsen
ArcticPro 2015 Spesialprodukter og løsninger også for arktisk miljø Utviklingssjef Dag Nilsen FILM NOFI Konsern NOFI Tromsø Eiendom AS - Rørtveit Holding AS (51 %) - Martin Davidsen (16 %) - Casper AS
DetaljerEndringer i et fiskesamfunn på grunt vann, på den norske Skagerakkysten. Inger Aline Norberg Aanonsen, Tjärnö, 27 august 2019.
Endringer i et fiskesamfunn på grunt vann, på den norske Skagerakkysten Inger Aline Norberg Aanonsen, Tjärnö, 27 august 2019. Endring i fangstene av I-gruppe torsk Årsklasse-styrken til torsk var før 2002
DetaljerIntelliLED. NFR Stand AQUANOR Your Aquaculture Technology and Service Partner
IntelliLED NFR Stand AQUANOR 14.08.13 Lys i lakseoppdrett et kort tilbakeblikk mot status idag Ca Årstall Hendelse / utvikling 1990 Tidlig forsøk med lys i oppdrett 1993 Forsøk med dagslysspekter 1995
DetaljerKartlegging av ledningstraséer -Hvor går rørene? Gyro kartleggingsenhet
Kartlegging av ledningstraséer -Hvor går rørene? Gyro kartleggingsenhet RIN 25.August 2016 Kjetil Skjellerud Hvor ligger/går rørene http://www.olympusworld.com Reduct NV Belgia Forklaring på treghet målesystemer
DetaljerSINTEF mot lakselus forstå, forutse, forebygge og behandle
SINTEF mot lakselus forstå, forutse, forebygge og behandle Frisk Fisk 2013 Hans Vanhauwaert Bjelland, Kevin Frank, Erik Høy, Andreas Myskja Lien SINTEF Fiskeri og havbruk Teknologi for et bedre samfunn
DetaljerStrømning og spredning av gass i vann og overgang vann til luft
Strømning og spredning av gass i vann og overgang vann til luft Seniorforsker Øistein Johansen SINTEF Marin miljøteknologi 1 Undervannsutblåsning av gass og olje Noen viktige teoretiske og eksperimentelle
DetaljerLite gyting i sør, men høye konsentrasjoner på Mørefeltene. Erling Kåre Stenevik og Aril Slotte
Lite gyting i sør, men høye konsentrasjoner på Mørefeltene Erling Kåre Stenevik og Aril Slotte Årets sildelarvetokt sammen med et gytetokt i Rogaland viser at det var lite gyting på de sørlige gytefelta
Detaljer~as A. tl3utiotd.,er. HA V FORSK N l NGS l N ST l TUTTET. [. 9- o all -~ ] (V-~ft-ni~k.~o~ , Å FORSTÅ ØKOSYSTEMER..
s ~as A (V-~ft-ni~k.~o~ tl3utiotd.,er, Å FORSTÅ ØKOSYSTEMER.. HA V FORSK N l NGS l N ST l TUTTET. [. 9- o all -~ ] o o, " 'l.i1{ ' -. '! i ~.. '"'.:. i-";, A FORSTA ØKOSYSTEMER o - Havforsl
DetaljerHva vi vet og hva vi gjør i dag
Økosystembasert Økosystembasert fiskeriforvaltning: fiskeriforvaltning: Hva vi vet og hva vi gjør i dag Ytterst få av verdens fiskebestander forvaltes etter prinsippene i såkalt økosystembasert fiskeriforvaltning.
DetaljerHva skjer når olje slippes ut i havet, og spesielt nå i Mexico-golfen?
Hva skjer når olje slippes ut i havet, og spesielt nå i Mexico-golfen? Mexicogolfen Geologi og boreteknologi i lys av den pågående utblåsningen NTVA møte 28.06.2010 Alf G. Melbye Forskningsleder SINTEF
DetaljerMarine ressurser et kjempepotensial for Norge
Tareseminar: Marine ressurser et kjempepotensial for Norge Vegar Johansen Administrerende direktør SINTEF Fiskeri og havbruk AS Møte med næringskomiteen på Stortinget, 14. april 2015 1 Etter foredraget
Detaljer- Raudåtebestanden er så stor at menneskehjernen ikke kan fatte det
SURFEBRETT: Ustyrt med video som teller plankton blir denne surfebrettlignende gjenstanden sluppet til havs. Solrun Sigurgeirsdottir og Asthor Gisslason er fra det islandske havforskningsinstituttet. FOTO:
DetaljerHAVFORSKNINGSINSTITUTTET NFR
8 Distribusjon: HAVFORSKNINGSINSTITUTTET NFR MILJØ - RESSURS - HA VBRUK I SFT Nordnesparken 2 Postboks 1870 5024 Bergen Tlf.: 55 23 85 00 Fax: 55 23 85 31 Forskningsstasjonen Austevoll Matre Flødevigen
DetaljerHvordan rømmer fisken - og hva gjøres for å hindre det
Hvordan rømmer fisken - og hva gjøres for å hindre det Østen Jensen SINTEF Fiskeri og havbruk AS Teknologi for et bedre samfunn 1 Dagens tema Tallenes klare tale Hvordan/hvorfor rømmer fisk? Hva gjøres
DetaljerSubsea-Muligheter for virksomhet i den maritime klyngen. Utbygging og vedlikehold av subsea anlegg Prosjektleder : Torstein Vinterstø
Subsea-Muligheter for virksomhet i den maritime klyngen Utbygging og vedlikehold av subsea anlegg Prosjektleder : Torstein Vinterstø Utbygging og vedlikehold av subsea anlegg Hensikt: Gi et lite innblikk
DetaljerHvem vil ha råtne epler i kurven?
Hvem vil ha råtne epler i kurven? Bruk av visionteknologi i matanvendelser Jens T. Thielemann, SINTEF IKT jtt@sintef.no Agenda Kort om SINTEF IKT/Optiske målesystemer Visionteknologi Hvor har teknologien
DetaljerBiomix mekanismer for selvsmitting i merdanlegg
Biomix mekanismer for selvsmitting i merdanlegg Pascal Klebert (SINTEF Fiskeri og havbruk) TEKMAR 2014 Innovasjon i havbruk 02.12.2014 (Vannstrømmen, Oksygen, mikro-turbulens ) SINTEF Fiskeri og havbruk
DetaljerHovedtittel Eventuell undertittel
Sviktende rekruttering - Forfatter Resultat av overfiske eller oljeforurensing Hovedtittel Eventuell undertittel Reidar Toresen 1 1 Innhold Hvilke bestander er særlig interessante? Hva vet vi om beskatning?
DetaljerHirtshals prøvetank rapport
Hirtshals prøvetank rapport 1. Innledning Vi gjennomført en rekke tester på en nedskalert versjon av en dobbel belg "Egersund 72m Hex-mesh" pelagisk trål. Testene ble utført mellom 11. og 13. august 21
DetaljerSINTEF Fiskeri og havbruk
SINTEF Fiskeri og havbruk Europas ledende teknologiske forskningsmiljø rettet mot fiskeri og havbrukssektoren SINTEF Fiskeri og havbruk AS 8 Vi står foran et hav av muligheter. Vår kunnskap og vår erfaring
DetaljerINTEGRERT MULTITROFISK AKVAKULTUR (IMTA) OG NATURGITTE MULIGHETER I NORGE. Øivind Strand
INTEGRERT MULTITROFISK AKVAKULTUR (IMTA) OG NATURGITTE MULIGHETER I NORGE Øivind Strand Innhold Hva er IMTA? Noen tanker vedrørende muligheter og begrensninger i Norge Betydningen av vannstrøm Et utvidet
DetaljerKlimaendringenes effekter på havet. [tütäw _ÉxÇz
Klimaendringenes effekter på havet [tütäw _ÉxÇz Hva jeg skal snakke om Klimavariasjoner Litt om økosystemet Hvordan virker klimaet på økosystemet? Hvordan blir fremtiden? Havforsuring Havstrømmer i nord
DetaljerRåstoffutfordringene Hvordan vil fôrindustrien løse disse i framtiden?
Råstoffutfordringene Hvordan vil fôrindustrien løse disse i framtiden? FHL Maring Fagdag 27. nov 2014 Petter Martin Johannessen Supply Chain Direktør 1 Oversikt 1. Et glimt av EWOS 2. Tilgang på marine
DetaljerOljedriftsmodellering og analyse av gassutblåsning i det nordøstlige Norskehvaet
Oljedriftsmodellering og analyse av gassutblåsning i det nordøstlige Norskehvaet Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet Innledning ved
DetaljerMARINE PROTECTED AREAS AS A FISHEREIS MANAGEMENT TOOL -A BIOECONOMIC ANALYSIS WITH EMPHASIS ON MANAGEMENT COSTS AND UNCERTAINTY
MARINE PROTECTED AREAS AS A FISHEREIS MANAGEMENT TOOL -A BIOECONOMIC ANALYSIS WITH EMPHASIS ON MANAGEMENT COSTS AND UNCERTAINTY Prosjekt deltakere: Claire Armstrong (prosjektleder) Ola Flåten Michaela
DetaljerFagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8.
Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8. desember 2014 14. januar 2015 1 Det kommunale samarbeidsorganet «Fagrådet
DetaljerINTERN T~TRAPPORT. F/F "Eldjarn" FARTØY: TOKTNUMMER: Bodø 5. mai 1984 kl AVGANG: Tromsø 19. mai 1984 kl ANKOMST:
INTERN T~TRAPPORT FARTØY: TOKTNUMMER: AVGANG: ANKOMST: OMRADE: PERSONELL: FORMAL: F/F "Eldjarn" 8 Bodø 5. mai 1984 kl. 1600 Tromsø 19. mai 1984 kl. 2000 Vestfjorden-Røst, Lofotens ytterside -Vesterålen
DetaljerEFFEKTIV BRUK AV VIDEO I TRENING OG FORSKNING
Canon XL-1s med en Canon EF 100-400 mm objektiv Robert C. Reid, PhD Norges skiforbund hastighet bruk av video Før Filming: Hva er du ut etter å belyse? Hvordan vil du bruke opptaket etterpå (bilde sekvens,
DetaljerArtssammensetning planteplankton i Barentshavet
Artssammensetning planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Artssammensetning planteplankton i Barentshavet Publisert 18.02.2010 av Miljødirektoratet ja Hvilke grupper og arter av plankteplankton
DetaljerFYSMEK1110 Eksamensverksted 23. Mai :15-18:00 Oppgave 1 (maks. 45 minutt)
FYSMEK1110 Eksamensverksted 23. Mai 2018 14:15-18:00 Oppgave 1 (maks. 45 minutt) Page 1 of 9 Svar, eksempler, diskusjon og gode råd fra studenter (30 min) Hva får dere poeng for? Gode råd fra forelesere
DetaljerVurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 3.-6. mars 2011.
1 Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN 1503-6294/Nr. 1 2011 Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 3.-6. mars 2011. Terje van der Meeren 1 og Håkon Otterå 2 1 Havforskningsinstituttet,
DetaljerHavbruksforskning
Havbruksforskning 2000 2005 Magny S Thomassen Programstyreleder for Havbruk - Produksjon av akvatiske organismer Hovedmål Programmet skal medvirke til å sikre og videreutvikle det faglige grunnlaget for
DetaljerKjell Arne Mork, Francisco Rey, Henrik Søiland
Argo data in the Norwegian Sea Kjell Arne Mork, Francisco Rey, Henrik Søiland Institute of Marine Research, Norway Euro-Argo User Workshop, Paris June 21 Outline Institute Marine Research s monitoring
DetaljerFiskeri. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5
Fiskeri Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/fiskeri/ Side 1 / 5 Fiskeri Publisert 1.2.216 av Fiskeridirektoratet og Miljødirektoratet Fiskeri påvirker de marine økosystemene
DetaljerProduksjon av rotatorier med høy tetthet i et resirkuleringsystem
Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk Produksjon av rotatorier med høy tetthet i et resirkuleringsystem Jose Rainuzzo (SINTEF Fiskeri og havbruk AS, 7465
DetaljerHvordan påvirker varmere havområder de store fiskebestandene og våre fiskerier? Leif Nøttestad Seniorforsker
Hvordan påvirker varmere havområder de store fiskebestandene og våre fiskerier? Leif Nøttestad Seniorforsker Eksport av sjømat fra Norge Eksport av sjømat i 2010: 53.8 milliarder kroner Norsk Økonomisk
DetaljerNeural Network. Sensors Sorter
CSC 302 1.5 Neural Networks Simple Neural Nets for Pattern Recognition 1 Apple-Banana Sorter Neural Network Sensors Sorter Apples Bananas 2 Prototype Vectors Measurement vector p = [shape, texture, weight]
DetaljerDette er SINTEF. Mai Teknologi for et bedre samfunn
Dette er SINTEF Mai 2014 Vår visjon: Vår rolle Skape verdier gjennom kunnskap, forskning og innovasjon Levere løsninger for bærekraftig utvikling Utvikle og drifte forskningslaboratorier Sette premisser
DetaljerHØRING - HARMONISERING AV TEKNISK REGELVERK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK
Fiskeridirektoratet Postboks 185 Sentrum 5804 Bergen Att: Thord Monsen Deres ref: Vår ref: 2011/655 His 09.06.2011 Arkivnr. 008 Løpenr: 3674/2011 HØRING - HARMONISERING AV TEKNISK REGELVERK I NORDSJØEN
DetaljerSeismikk-plankton Påverkast mattilgangen for fisken?
Seismikk-plankton Påverkast mattilgangen for fisken? Kunnskapens tre John Dalen Havforskningsinstituttet Fisk-seismikk seminar 2014 12 13. februar, Trondhjem Rådgiving og kunnskapsgrunnlaget Rådgivinga
DetaljerHvordan fange torskefisk effektivt og skånsomt i passende mengder med trål i Barentshavet?
Hvordan fange torskefisk effektivt og skånsomt i passende mengder med trål i Barentshavet? John Willy Valdemarsen Leder for CRISP, Havforskningsinstituttet Status for trålfisket i Barentshavet Stor torskebestand
DetaljerHAVKOMPETANSE. Fremtidens kunnskapssenter i 2020? Verftskonferansen 5.november 2013 Unni Steinsmo Konsernsjef SINTEF. Teknologi for et bedre samfunn 1
HAVKOMPETANSE Fremtidens kunnskapssenter i 2020? Verftskonferansen 5.november 2013 Unni Steinsmo Konsernsjef SINTEF. 1 SINTEF1950 2010: Fra oppdragskontor ved NTH til et av Europas største oppdragsforskningsselskaper
DetaljerEn umulighet? Seleksjon ved svært høy tetthet av fisk Teknologi for et bedre samfunn
FISHTECH 2012 En umulighet? Seleksjon ved svært høy tetthet av fisk 1 Bakgrunn Trålnæringens interesse for å utvikle en ny trål som tillater fangst av torsk, hyse og sei uten bunnpåvirkning. Redusere slepemotstand
Detaljer# 06. Tittel. Bruk av sorteringsrist i trålfiske etter sei, Haltenbanken Kjell Gamst Fiskeridirektoratet, Bergen Norskehavet, Haltenbanken
Tittel Forfatter Ansvarlig institusjon Geografisk område Område/Lokasjon Tidsrom Fartøy/ Registre~ingsnummer Lengste lengde m l HK Kilde Merknader EMNE ORD (Redskap/ Fiskeart) Bruk av sorteringsrist i
DetaljerArtssammensetning planteplankton i Barentshavet
Artssammensetning planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Artssammensetning planteplankton i Barentshavet Publisert 26.06.2017 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)
DetaljerNordsjøen - et utarmet allemannsland
Nordsjøen - et utarmet allemannsland Knut Korsbrekke & Ole Arve Misund 105 år er da ingen alder, Bergen, 13.10.05 I dette foredraget: Fiskeressursene (status nå og noe historikk) Fisket (rapporterte landinger,
DetaljerDyrking av tare en ny industri i Norge Stortinget 14. april 2015. Kjell Emil Naas Spesialrådgiver
Dyrking av tare en ny industri i Norge Stortinget 14. april 2015 Kjell Emil Naas Spesialrådgiver Politisk forankring BIOENERGI: Regjeringens bioenergistrategi (2008) Adresserte forskningsbehov over et
DetaljerNye metoder for mer effektiv notvasking og forlengelse av vaskeintervaller på kommersielle oppdrettsanlegg i sjøen.
Nye metoder for mer effektiv notvasking og forlengelse av vaskeintervaller på kommersielle oppdrettsanlegg i sjøen. Jana Guenther, Isla Fitridge, Ekrem Misimi, Nina Bloecher, Lars Gansel SINTEF Fisheries
DetaljerHvordan selektere ut fisk- og undermålsreke under fangst av reke med trål?
Hvordan selektere ut fisk- og undermålsreke under fangst av reke med trål? Skalldyrskonferansen 5.juni 2018 Rita Naustvik Maråk Fagsjef fiskeriteknologi, FHF Bifangstgrense/10 kg reker 8 torsk (Gadus morhua),
DetaljerNorge verdens fremste sjømatnasjon
Norge har satt seg et stort og ambisiøst mål: vi skal seksdoble produksjonen av sjømat innen 2050 og bli verdens fremste sjømatnasjon. Norsk sjømat skal bli en global merkevare basert på denne påstanden:
DetaljerSnøhvit Tråltest (Video)
Snøhvit Tråltest (Video) Page 1 Snøhvit Transport til Melkøya Transport på lekter Transport analyse / Seafastening beregninger utført etter Noble Denton forenklede kriterier: Roll amplitude/period: Pitch
DetaljerFagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Resultater fra tokt
Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Resultater fra tokt 14-5-2012 Det kommunale samarbeidsorganet Fagrådet for indre Oslofjord finansierer miljøovervåkingen av indre Oslofjord.
DetaljerFHF sin satsing på kunstig agn
FHF sin satsing på kunstig agn Roar Pedersen Fagsjef FHF Ålesund Hvorfor satser FHF på utvikling av et kunstig agn? Fiskernes agnforsyning solgte i 2015 i overkant av 10 000 tonn med agn. Agnforbruket
DetaljerBjørøya Fiskeoppdrett AS 15. mai 2014 Attn: Per Anton Løfsnes 7770 Flatanger
Kontoradresse: Miljøbygget, Lauvsnes Postadresse: Miljøbygget, 7770 Flatanger Telefon: 74 28 84 30 Mobil: 905 16 947 E-post: post@aqua-kompetanse.no www.aqua-kompetanse.no Bankgiro: 4400.07.25541 Org.
DetaljerCRISP Erfaringer med ny teknologi. John Willy Valdemarsen Senterleder, CRISP
CRISP Erfaringer med ny teknologi John Willy Valdemarsen Senterleder, CRISP Hva er CRISP? Et Senter for Forskningsdrevet Innovasjon SFI Centre for Research-based Innovation in Sustainable fish capture
DetaljerRockhopper and Spacers Bobbins Stoppeskiver / Steel Discs Låseskiver / Stopwashers Trekant Børtre / Triangle Yoke. Dører / Doors
2.0 Tråltyper / Trawl 2.1 Sorteringssystem / Sorting Systems 2.2 Sekker / Cod Ends 2.3 Lin - Nett / Nets Slitematter / Protcetion Net Labbetuss 2.4 Kuler / Floats 2.5 2.6 2.7 2.8 Gear Rockhopper and Spacers
Detaljer72.75$33257Ã +$9)256.1,1*,167,7877(7Ã TOKTNR.: AVGANG: Bodø 07 juni ANKOMST: Tromsø 06 juli Barentshavet fra 17 Ø til 40 Ø.
à à +$9)256.1,1*,167,7877(7à à 3HODJLVNÃ6HNVMRQà à 72.75$33257à FARTØY: TOKTNR.: 2002107 AVGANG: Bodø 07 juni 2002 ANKOMST: Tromsø 06 juli 2002 OMRÅDE: Barentshavet fra 17 Ø til Ø. 'HWÃEOHÃLNNHÃJMRUWÃXQGHUV
DetaljerHydrografi Geitaneset i Namsenfjorden, august 2017
2017 Hydrografi Geitaneset i Namsenfjorden, august 2017 Norgeskjell AQUA KOMPETANSE AS 226-9-17H GEITANESET Aqua Kompetanse AS Lauvsneshaugen 7 7770 Flatanger Mobil: 905 16 947 E-post: post@aqua-kompetanse.no
DetaljerFagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 15.
Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 15. oktober 2014 13. november 2014 1 Det kommunale samarbeidsorganet «Fagrådet
DetaljerMARINFORSK. ny marin satsing etter HAVET OG KYSTEN Orientering om foreløpig programplan
MARINFORSK ny marin satsing etter HAVET OG KYSTEN Orientering om foreløpig programplan Avslutningskonferanse for Havet og kysten Hurtigruten, 7.-9. april 2015 Peter Gullestad Signaler fra divisjonsstyret
DetaljerSlope-Intercept Formula
LESSON 7 Slope Intercept Formula LESSON 7 Slope-Intercept Formula Here are two new words that describe lines slope and intercept. The slope is given by m (a mountain has slope and starts with m), and intercept
DetaljerTittel. Forfattere Ansvarlig institusjon Geografisk område Område/ Lokasjon Tidsrom Fartøy/ Registreringsnummer Lengste lengde/ HK Kilde
Tittel Forfattere Ansvarlig institusjon Geografisk område Område/ Lokasjon Tidsrom Fartøy/ Registreringsnummer Lengste lengde/ HK Kilde Merknader EMNE ORD Redskap/ Fiskeart : Bruk av sorteringsrist i trålfiske
Detaljer«Marine ressurser i 2049»
Norklimakonferansen 2013 Oslo, 30. oktober «Marine ressurser i 2049» Hva kan klimaendringer føre til i våre havområder? Solfrid Sætre Hjøllo Innhold Hvordan påvirker klima individer, bestander og marine
DetaljerToktrapport: Sammenligning av seleksjons- og håndteringsegenskaper mellom Sort-X og Flexirist i bunntrålfiske etter torsk.
STF80 A023061 Gradering: Åpen Toktrapport: Sammenligning av seleksjons- og håndteringsegenskaper mellom Sort-X og Flexirist i bunntrålfiske etter torsk. Forsøk ombord i F/Tr Tenor, 1. 14. november 2001
DetaljerMåling av overflate- og dimensjoneringsstrøm ved Slakterilokalitet1 (mai-juni 2014)
Måling av overflate- og dimensjoneringsstrøm ved Slakterilokalitet1 (mai-juni 2014) Informasjon om anlegg og oppdragsgiver: Rapport tittel: Måling av overflate- og dimensjoneringsstrøm ved Slakterilokalitet1
DetaljerAvslutningskonferanse MARE oktober 2005 Er forskningsmålene nådd innen delprogram D modellering?
Avslutningskonferanse MARE 12. - 13. oktober 2005 Er forskningsmålene nådd innen delprogram D modellering? Bjørn Gjevik Matematisk institutt Universitetet i Oslo Avslutningskonferanse MARE12. - 13. oktober
DetaljerMåling av overflate- og dimensjoneringsstrøm ved Munkskjæra (oktober-desember 2015)
Måling av overflate- og dimensjoneringsstrøm ved Munkskjæra (oktober-desember 2015) Informasjon om anlegg og oppdragsgiver: Rapport tittel: Måling av overflate- og dimensjoneringsstrøm ved Munkskjæra (Oktober-desember
Detaljer2.0 Tråltyper / Trawl... side 4 2.1 Sorteringssystem /... side 10 Sorting Systems 2.2 Sekker / Cod Ends... side 12 2.3 Lin - Nett / Nets...
2.0 Tråltyper / Trawl... side 4 2.1 Sorteringssystem /... side 10 Sorting Systems 2.2 Sekker / Cod Ends... side 12 2.3 Lin - Nett / Nets... side 13 Slitematter / Protcetion Net Labbetuss 2.4 Kuler / Floats...
DetaljerCalanus AS. Industripilot for bærekraftig bioraffinering av det marine krepsdyret raudåte (Calanus finmarchicus)
Calanus AS Industripilot for bærekraftig bioraffinering av det marine krepsdyret raudåte (Calanus finmarchicus) Sortland, 4. juni 2019 Hovedpunkter 1 2 3 4 Dyreplanktonet raudåte (Calanus finmarchicus)
DetaljerMerdmiljø - prosjektoversikt. CREATE Merdmiljøkonferanse, 4 november 2010, Clarion hotel, Flesland, Bergen
Merdmiljø - prosjektoversikt CREATE Merdmiljøkonferanse, 4 november 21, Clarion hotel, Flesland, Bergen Bakgrunn Oksygen er drivstoff i lakseproduksjon Vekst, fôrutnyttelse, stress, helse og velferd Høy
Detaljer2-2004 DATALAGRINGSMERKER. torskens ferdskriver
2-2004 H A V F O R S K N I N G S T E M A DATALAGRINGSMERKER torskens ferdskriver DATALAGRINGSMERKER torskens ferdskriver BAKGRUNN Allerede rundt århundreskiftet var forskere og fiskere opptatt av mulige
DetaljerForskrift om endring av forskrift 13. oktober 2006 nr om spesielle tillatelser til å drive enkelte former for fiske og fangst mv.
Fiskeridirektoratet Postboks 185 Sentrum Strandgaten 229 5804 BERGEN Deres ref Vår ref 16/2807-20 Dato 13. mars 2019 Forskrift om endring av forskrift 13. oktober 2006 nr. 1157 om spesielle tillatelser
Detaljer