MARINE PROTECTED AREAS AS A FISHEREIS MANAGEMENT TOOL -A BIOECONOMIC ANALYSIS WITH EMPHASIS ON MANAGEMENT COSTS AND UNCERTAINTY

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MARINE PROTECTED AREAS AS A FISHEREIS MANAGEMENT TOOL -A BIOECONOMIC ANALYSIS WITH EMPHASIS ON MANAGEMENT COSTS AND UNCERTAINTY"

Transkript

1 MARINE PROTECTED AREAS AS A FISHEREIS MANAGEMENT TOOL -A BIOECONOMIC ANALYSIS WITH EMPHASIS ON MANAGEMENT COSTS AND UNCERTAINTY

2 Prosjekt deltakere: Claire Armstrong (prosjektleder) Ola Flåten Michaela Aschan Rashid Sumaila Siv Reithe

3 Introduksjon Hva er økonomer opptatt av? Få mest mulig nytte ut av ressursene Hva gir nytte? Høsting Ikke-forbruksrelatert bruk Eksistens Opsjonsverdi

4 Introduksjon: Utbredelses området til en fiskebestand, X Område det drives fiske i Reservat X 1 X 2 Hvor stort bør reservatet være? Hvor stor er den totale bestanden, fangsten, innsatsen i fisket og grunnrenta før og etter reservatet?

5 Prosjektets mål: Utvide kunnskapen om marine reservat som forvaltningsredskap med hovedfokus på: a) Identifisering av fordeler og ulemper ved å bruke reservat som eneste forvaltningsredskap, eller i kombinasjon med andre strategier som kvoter og innsatskontroll b) Sammenlikne resultatene fra bruk av reservat med andre forvaltnings redskap når man inkluderer forvaltningskostnader c) Avgjøre effektene av reservat med hensyn på risiko og usikkerhet d) Modellere bruk av reservat i eksisterende fiskerier

6 Publikasjoner a: Armstrong, C & A. Skonhoft. (Forthcomming). Marine reserves. A bioeconomic model with asymetric density dependent migration. Ecological Economics. Bruker asymetrisk migrasjon som en måte å modellere at reservat og fiskbart omsråde kan ha forskjellige økologiske betingelser. Utleder Indused sustainavle yield function som viser sammenhengen mellom fangst og bestand i reservat og analyserer flere forskjellige forvaltningsalternativer Resultatene viser at dersom man feilaktig antar at migrasjonen er symetrisk vil dette medføre negatve konsekvenser senere høsting av ressursen, og at spørsmålet om man skal stenge det området som gir de beste eller værste økologiske betingelsene avhenger av målet med forvaltningen.

7 Publikasjoner a: Flåten, O. & E. Mjølhus Using reserves to protect fish and wildlife simplified modeling approaches. Natural Resource Modeling, vol.18(2), pp Analyserer muligheten til å 1:ungå utryddlese, 2: holde bestanden over en nedre grense ved hjelp av et reservat. Sammenlikner to modeller og finner at begge mål kan nås dersom migrasjonsraten er lavere enn den iboende/maksimale vekstraten

8 Publikasjoner a: Reithe, S. (Forthcomming). Marine reserves as a measure to control bycatch problems The importance of multispecies interactions. Natural Resource Modeling Analyserer mulghetene for å beskytte en bestand tatt som bifangst under når målarten og bifangstarten 1: er økologisk uavhengige, 2: er henholdvis bytte og rovdyr, 3: konkurerer Resultatene viser at dersom artene er konkurenter vil et reservat ikke beskytte bifangstarten, men tvert i mot kunne forverre situasjonen For de andre to scenarioene er resultatene ikke så entydige, men for begge gjelder at dersom kostnadene i fisket er lave, ser et reservat ut til å kunne beskytte bifangstarten

9 Publikasjoner b Armstrong, C. & S. Reithe Marine Reserves: Will they accomplish more with management costs? Marine Resource Economics, vol. 16, pp En kommentar til Hannesson (1998) som viser at optimalt fastsatte kvoter gir høyere fangst enn bruken av et reservat Antar at forvaltningskostnadene ved kvoter øker med økende differanse mellom faktisk bestandsnivå og fritt fiske nivå

10 Publikasjoner d Armstrong, C., R. Armstrong & S. Reithe. A bioeconomic model of partial closures and habitat effects The case of a migratory fish species. Proceedings of the Twelvth Biennial Conference of the International Institute of Fisheries and Trade (IIFET). Antar at de to underbeastandene består av moden og umoden torsk slik at migrasjonen er livssyklus bevegelse snarere enn fysisk migrasjon. Målet er å maksimere grunnreta. Det er mulig å stenge deler av utbredelsesområdene for begge underbestander Dersom fisket har negative effekter på habitat vil det være optimalt å bruke et reservat. Den optimale størrelsen på reservatet er omvent proposjonalt med graden av habitatsforbedring

11 Publikasjoner d Sumaila, R. & C. Armstrong. (2003). Distributional effects of marine protected areas: A study of the North-East Atlantic cod stock. Working Paper Series in Economic and Management, No. 2/03. Submitted to Land Economics. Studerer fordelingseffektene av å introdusere et reservat ved å bruke spillteori og data for den nordøst atlantisk torskebestanden og de norske kystfiske og tråler flåtene. Resultatene viser at hvem som tjener på et reservat avhenger av hvrovidt det sammarbeides, både før og etter reservatet Dersom det ikke samarbeides, hverken før eller etter at et reservat er innført, vil begge parter foretrekke reservatløsningen.

12 c: marine reservat, risiko og usikkerhet Ingen publikasjoner så langt men jeg jobber med følgende problemstillinger: Ulike måter å inkludere stokastikk i bestandsdynamikken og hvilken betydning det har for forvalter vil ønske et reservat eller ikke. Risikoaversjon og optimal reservat størrelse

13 Konklusjoner fra prosjektet? Marine reservat er ikke noen vidundermedisin, men kan være et nyttig redskap i noen sammenhenger, særlig for - lavkostnadskostnadsfiskerier - fiskerier hvor det er liten forståelse for at regulering er nødvendig eller det av andre grunner er vanskelig å få til et kvotesystem Dersom man vurderer å opprette et reservat bør man ha klare prioriteringer for - hva man vil oppnå, - for hvilke arter - for hvilke samfunnsgrupper

Er forskningsmålene nådd?

Er forskningsmålene nådd? Er forskningsmålene nådd? Delprogram C: Bioøkonomi og forvaltning Arild Buanes, Norut Samfunnsforskning Hovedmål (1998): Utvikle ulike forvaltningsmodeller/strategier for vurdering av samfunnsøkonomiske

Detaljer

Jon Olaf Olaussen. Associate professor at Trondheim Business School, Trondheim, Norway

Jon Olaf Olaussen. Associate professor at Trondheim Business School, Trondheim, Norway Curriculum vitae, May 2011 Jon Olaf Olaussen Date of birth 23.01 1974 Nationality Norwegian Marital status Married, 2 children Address Myrveien 12, N-7550 Hommelvik, Norway Telephone (+47) 735 59 933 /

Detaljer

The Political Game of European Fisheries Management

The Political Game of European Fisheries Management The Political Game of European Fisheries Management Margrethe Aanesen and Claire W Armstrong, Environmental and Resource Economics (2016) 63, 745-763 Background Jensen, F. and N.Vestergaard (2002) Management

Detaljer

Jon Olaf Olaussen. Associate professor at Trondheim Business School, Trondheim, Norway

Jon Olaf Olaussen. Associate professor at Trondheim Business School, Trondheim, Norway Curriculum vitae, May 2011 Jon Olaf Olaussen Date of birth 23.01 1974 Nationality Norwegian Marital status Married, 2 children Address Myrveien 12, N-7550 Hommelvik, Norway Telephone (+47) 735 59 933 /

Detaljer

Norsk - Russisk fiskeriforskningssamarbeid i Barentshavet. Maria Hammer og Alf Håkon Hoel

Norsk - Russisk fiskeriforskningssamarbeid i Barentshavet. Maria Hammer og Alf Håkon Hoel Norsk - Russisk fiskeriforskningssamarbeid i Barentshavet Maria Hammer og Alf Håkon Hoel Forvaltningsmessige bakgrunn Formelt forskningssamarbeid siden 1958, etter hvert innlemmet i en forvaltningsmessig

Detaljer

Verdien av villaksen lokalt og nasjonalt. Muligheter og trusler. Anders Skonhoft Institutt for Samfunnsøkonomi NTNU

Verdien av villaksen lokalt og nasjonalt. Muligheter og trusler. Anders Skonhoft Institutt for Samfunnsøkonomi NTNU Verdien av villaksen lokalt og nasjonalt. Muligheter og trusler Anders Skonhoft Institutt for Samfunnsøkonomi NTNU Fangstall og utvikling. Elvefiske, sjøfiske Verdien av elvefisket Trusler Villaksen og

Detaljer

Fiskeri. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Fiskeri. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Fiskeri Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/fiskeri/ Side 1 / 5 Fiskeri Publisert 1.2.216 av Fiskeridirektoratet og Miljødirektoratet Fiskeri påvirker de marine økosystemene

Detaljer

Torskefiskkonferansen 2014 Bestandssituasjonen 2015

Torskefiskkonferansen 2014 Bestandssituasjonen 2015 Torskefiskkonferansen 2014 Bestandssituasjonen 2015 Knut Korsbrekke Torskefisker (Gadiformes) brosmefamilien lysingfamilien dyphavstorsker skolestfamilien skjellbrosmefamilien torskefamilien og flere familier

Detaljer

TORSK OG BLANDET BUNNFISKE I NORDSJØEN

TORSK OG BLANDET BUNNFISKE I NORDSJØEN TORSK OG BLANDET BUNNFISKE I NORDSJØEN Torsk på vei mot utryddelse Torskebestanden i Atlanterhavet har vært under et enormt press i årtier. Det best kjente tilfellet av en kollaps av en torskebestand er

Detaljer

Grønlandstorsk Anbefalinger om utnyttelse av den grønlandske torskebestand i 2007

Grønlandstorsk Anbefalinger om utnyttelse av den grønlandske torskebestand i 2007 Grønlandstorsk Anbefalinger om utnyttelse av den grønlandske torskebestand i 2007 av Jon Kristjansson Reykjavik 5. februar 2007 Innledning Det internationale havforskningsråd, ICES har anbefalt at det

Detaljer

Blåkveite. Innholdsfortegnelse

Blåkveite. Innholdsfortegnelse Blåkveite Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/blakveite/blakveite/ Side 1 / 5 Blåkveite Publisert 28.08.2017 av Overvåkingsgruppen

Detaljer

Jon Olaf Olaussen. Natural Resource and Environmental Economics, Bioeconomic modelling, Microeconomics

Jon Olaf Olaussen. Natural Resource and Environmental Economics, Bioeconomic modelling, Microeconomics Curriculum vitae, August 2015 Jon Olaf Olaussen Date of birth 23.01 1974 Nationality Norwegian Marital status Married, 2 children Address Myrveien 12, N-7550 Hommelvik, Norway Telephone (+47) 735 59 933

Detaljer

Adaptiv forvaltning av edelkreps erfaringer etter 30 års studier i Steinsfjorden, Norge

Adaptiv forvaltning av edelkreps erfaringer etter 30 års studier i Steinsfjorden, Norge Adaptiv forvaltning av edelkreps erfaringer etter 30 års studier i Steinsfjorden, Norge Jostein Skurdal forskningssjef Norsk institutt for naturforskning og professor Karlstads Universitet Vern og bruk

Detaljer

Utredning av konsekvenser av fiskerier i området Lofoten - Barentshavet

Utredning av konsekvenser av fiskerier i området Lofoten - Barentshavet Fiskeridirektoratet Pb. 185 Sentrum 584 Bergen Utredning av konsekvenser av fiskerier i området Lofoten - Barentshavet Høringsuttalelse, Norges Naturvernforbund Norges Naturvernforbund har med stor interesse

Detaljer

A) REGULERING AV FISKE ETTER BUNNFISK VED GRØNLAND I 2016

A) REGULERING AV FISKE ETTER BUNNFISK VED GRØNLAND I 2016 SAK 22/2015 A) REGULERING AV FISKE ETTER BUNNFISK VED GRØNLAND I 2016 1 SAMMENDRAG Forutsatt at Norge etter kvoteforhandlingene med EU og Grønland får tildelt kvoter av bunnfisk ved Grønland, vil Fiskeridirektøren

Detaljer

Sameksistens mellom fiskeri og akvakultur, med vekt på «lusemidler» Hardangerfjordkonferansen 21. november 2014 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag

Sameksistens mellom fiskeri og akvakultur, med vekt på «lusemidler» Hardangerfjordkonferansen 21. november 2014 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag Sameksistens mellom fiskeri og akvakultur, med vekt på «lusemidler» Hardangerfjordkonferansen 21. november 2014 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag Norsk sjømatnæring (2013): Om lag 11 000 fiskere 2,3

Detaljer

Kunnskapsbasert høsting fra havet strategi og teknologi for fremtidens bestandsovervåking

Kunnskapsbasert høsting fra havet strategi og teknologi for fremtidens bestandsovervåking Møteplass Marin Fremtidens fiskerinæring Bergen 5 des 2011 Kunnskapsbasert høsting fra havet strategi og teknologi for fremtidens bestandsovervåking Reidar Toresen Framtidige utfordringer Innen overvåking

Detaljer

ScenarioC - sluttrapport

ScenarioC - sluttrapport ScenarioC - sluttrapport Harp seal in January Latitude 60 65 70 75 80 1 4 2 6 3 7 5 90-100% 80-90% 70-80% 60-70% 50-60% 40-50% 30-40% 20-30% 10-20% 0-10% 10 20 30 40 50 60 Longitude Notatnr Forfatter SAMBA/13/05

Detaljer

Status for de pelagiske bestandene

Status for de pelagiske bestandene Status for de pelagiske bestandene Samarbeid mellom fiskere og forskere Aril Slotte Forskningssjef Pelagisk Fisk Havforskningsinstituttet Norges Sildelagslag 14.mai 2014 1. Status for følgende bestander

Detaljer

Innspill til Havressurslovutvalget Økosystembasert forvaltning WWF-Norge. 22 oktober 2003

Innspill til Havressurslovutvalget Økosystembasert forvaltning WWF-Norge. 22 oktober 2003 Innspill til Havressurslovutvalget Økosystembasert forvaltning WWF-Norge 22 oktober 2003 En viktig lov! The majority of the world s fish stocks are exposed to intensive fishing, and it is estimated that

Detaljer

Generalization of age-structured models in theory and practice

Generalization of age-structured models in theory and practice Generalization of age-structured models in theory and practice Stein Ivar Steinshamn, stein.steinshamn@snf.no 25.10.11 www.snf.no Outline How age-structured models can be generalized. What this generalization

Detaljer

Kolmule i Barentshavet

Kolmule i Barentshavet Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 6 Kolmule i Barentshavet Publisert

Detaljer

Miljø- og ressursøkonomi - et anvendt eksempel

Miljø- og ressursøkonomi - et anvendt eksempel 1 Miljø- og ressursøkonomi - et anvendt eksempel Anne Borge Johannesen Institutt for Samfunnsøkonomi NTNU 16. august 2012 Anne Borge Johannesen 1 2 Innhold 1. Om miljø- og ressursøkonomi 2. Fungerer markedet

Detaljer

Hvordan kan internasjonal klimapolitikk påvirke teknologisk endring? Michael Hoel

Hvordan kan internasjonal klimapolitikk påvirke teknologisk endring? Michael Hoel Hvordan kan internasjonal klimapolitikk påvirke teknologisk endring? Michael Hoel Disposisjon: I. Hvorfor fokus på teknologiendring? II. Årsaker til teknologiendring III. Incentiver til å utvikle ny teknologi

Detaljer

FORVALTNINGEN AV VANLIG UER (SEBASTES NORVEGICUS)

FORVALTNINGEN AV VANLIG UER (SEBASTES NORVEGICUS) SAK 5 FORVALTNINGEN AV VANLIG UER (SEBASTES NORVEGICUS) 1 ENDRINGER I ÅRETS REGULERING Fiskeridirektøren vil på bakgrunn av anmodningen fra arbeidsgruppen foreslå stans i det direkte fisket etter uer med

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK

REGULERING AV FISKET ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAK 4.3 REGULERING AV FISKET ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK 4.3. FISKERIENE I 05 I forhandlingene mellom Norge og EU for 05 ble det enighet om å sette TAC for torsk i Nordsjøen til 9 89 tonn. I tillegg

Detaljer

Klimaendringer og fiskeri status og u3ordringar. Barents 2033 Kirkenes Bjarte Bogstad, HavforskingsinsBtuCet

Klimaendringer og fiskeri status og u3ordringar. Barents 2033 Kirkenes Bjarte Bogstad, HavforskingsinsBtuCet Klimaendringer og fiskeri status og u3ordringar Barents 2033 Kirkenes 6-7.12.2012 Bjarte Bogstad, HavforskingsinsBtuCet Konsekvensar av klimaendringar for fisk og fiskeri i Barentshavet Biologiske & polibske

Detaljer

Bifangst i norske fiskerier Miniseminar om bifangst MD

Bifangst i norske fiskerier Miniseminar om bifangst MD Bifangst i norske fiskerier Miniseminar om bifangst MD 30.01.2015 Modulf Overvik Fiskeridirektoratet Fra Skifte i reguleringsfilosofi 1975 2008 maksimering av kortsiktig utbytte av den enkelte bestand,

Detaljer

Statistikk og havressurser

Statistikk og havressurser Statistikk og havressurser STK2120-16. april 2012 Geir Storvik April 16, 2012 Fiskeri i Norge Norges havområder er mer enn seks ganger større enn våre landområder, og har noen av verdens rikeste fiskebanker.

Detaljer

naturepl.com / Andy Rouse / WWF-Canon

naturepl.com / Andy Rouse / WWF-Canon naturepl.com / Andy Rouse / WWF-Canon WWF IN SHORT +100 WWF is in over 100 countries, on 5 continents +5,000 WWF has over 5,000 staff worldwide 1961 WWF was founded In 1961 +5M WWF has over 5 million supporters

Detaljer

Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten - Case studier. Nofima Kathryn Anne-Marie Donnelly & Edgar Henrisksen

Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten - Case studier. Nofima Kathryn Anne-Marie Donnelly & Edgar Henrisksen Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten - Case studier Nofima Kathryn Anne-Marie Donnelly & Edgar Henrisksen 1 Innledning I dette studie er mål å knytte sammen relevant kunnskap

Detaljer

Fiskerifaglig Forum. Nina Jensen, WWF-Norge. US / James Morgan WWF. Foto: Bård Løken

Fiskerifaglig Forum. Nina Jensen, WWF-Norge. US / James Morgan WWF. Foto: Bård Løken Fisk og Utvikling Arendal, 14. august 2015 Nina Jensen, WWF-Norge WWF US / James Morgan Foto: Bård Løken KORT OM WWF +100 WWF er tilstede i over100 land, på 5 kontinenter +5,000 WWF har over 5,000 ansatte

Detaljer

Akseptkriterier for sjødeponi - en modus vivendi for lokalt samarbeid og konflikthåndtering? Arild Buanes

Akseptkriterier for sjødeponi - en modus vivendi for lokalt samarbeid og konflikthåndtering? Arild Buanes Akseptkriterier for sjødeponi - en modus vivendi for lokalt samarbeid og konflikthåndtering? Arild Buanes Bakgrunn/prosess: Diskusjoner om sjødeponi 2013 Initiativ/node: NFRs satsing på innovasjon gjennom

Detaljer

Jakten på effektive og akseptable virkemidler: Nudging og øremerking

Jakten på effektive og akseptable virkemidler: Nudging og øremerking Jakten på effektive og akseptable virkemidler: Nudging og øremerking Sluttkonferanse 17.-18.6.2014 Forskningsparken, Oslo Steffen Kallbekken, CICERO Populær eller effektiv Mer restriktive virkemidler

Detaljer

Forvaltningsplan for raudåte

Forvaltningsplan for raudåte Forvaltningsplan for raudåte Lise Langård FishTech, Ålesund 2015 Nordlys.no Raudåte Calanus finmarchicus, eller raudåte, er en sentral planktonorganisme i økosystemet Norskehavet. Raudåta overvintrer i

Detaljer

SJØPATTEDYR - FLERBESTANDSMODELLER

SJØPATTEDYR - FLERBESTANDSMODELLER HAVFORSKNNGSNSTTUTTET RAPPORT FRA SENTER FOR MARNE RESSURSER NR. S 1993 SSN 0804-2136. Øyvind Ulltang: SJØPATTEDYR - FLERBESTANDSMODELLER (Sluttrapport NFFR-prosjekt nr. 4001 701.248) HAVFORSKNNGSNSTTUTTET

Detaljer

Høsting av rauåte ved boble-generert oppstrømning

Høsting av rauåte ved boble-generert oppstrømning FORSKERSEMINAR NFR Program HAVKYST Scandic Hotel, Tromsø 17. og 18. november 2010 Høsting av rauåte ved boble-generert oppstrømning NFR prosjekt Harvesting zooplankton by bubble flotation 178421/S40 Eduardo

Detaljer

Lakseoppdrett - Bærekraftig matproduksjon eller økologisk uforsvarlig?

Lakseoppdrett - Bærekraftig matproduksjon eller økologisk uforsvarlig? Lakseoppdrett - Bærekraftig matproduksjon eller økologisk uforsvarlig? Anita Viga Markeds Direktør Årsmøte FHL MidtnorskHavbrukslag Bærekraftig utvikling Temamøte "Et bærekraftig Norden" "En bærekraftig

Detaljer

TIDE DISTRIBUTIVE EFFECTS OF INDIRECT TAXATION:

TIDE DISTRIBUTIVE EFFECTS OF INDIRECT TAXATION: ARTIKLER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ NR. 77 SØTRYKK FRA "THE SWEDISH JOURNAL OF ECONOMICS", VOL. 77 (1975), HO. 1, PP.1-12 TIDE DISTRIBUTIVE EFFECTS OF INDIRECT TAXATION: AN ECONOMETRIC MODEL AND EMPIRICAL

Detaljer

Kan bruken av flerbestandsmodellen Systmod endre vårt syn på forvaltningen av torskebestanden i Barentshavet?

Kan bruken av flerbestandsmodellen Systmod endre vårt syn på forvaltningen av torskebestanden i Barentshavet? Norske Havforskeres Forening Årsmøte i Tromsø 5-7 nov. 28 Kan bruken av flerbestandsmodellen Systmod endre vårt syn på forvaltningen av torskebestanden i Barentshavet? av Johannes Hamre Sammendrag Systmod

Detaljer

Hvilke prinsipper forvalter vi bestandene etter i dag? Ingolf Røttingen Representantskapsmøte i Fiskebåtredernes forbund Bergen 04.02.

Hvilke prinsipper forvalter vi bestandene etter i dag? Ingolf Røttingen Representantskapsmøte i Fiskebåtredernes forbund Bergen 04.02. Hvilke prinsipper forvalter vi bestandene etter i dag? Ingolf Røttingen Representantskapsmøte i Fiskebåtredernes forbund Bergen 04.02.2010 Prinsipper som tas opp i dette foredraget: Bærekraftighet/Føre-var

Detaljer

Utilsiktet fangst av sjøfugl i norske kystfiskerier

Utilsiktet fangst av sjøfugl i norske kystfiskerier Utilsiktet fangst av sjøfugl i norske kystfiskerier Kirstin Fangel 1, Øystein Aas 1, Jon Helge Vølstad 2, Kim Magnus Bærum 1, Signe Christensen-Dalgaard 1, Kjell Nedreaas 2, Modulf Overvik 3, Line Camilla

Detaljer

Bæredygtige fiskerier

Bæredygtige fiskerier Bæredygtige fiskerier Historik Tilnærmelsesvis fri etablering og fritt fiske 1987 innføring av lisenser 1994 innføring av kvotesystem helhetlig lovkompleks for regulering av fiskeriet 1996 effortsystem

Detaljer

Områdevern - et moderne verktøy under vann. Erlend Moksness

Områdevern - et moderne verktøy under vann. Erlend Moksness Områdevern - et moderne verktøy under vann Erlend Moksness 105 års markering, 13 oktober 2005 1 1 NEAFC stenger sårbare områder Etter norsk initiativ vedtok årsmøtet i NEAFC (North East Atlantic Fisheries

Detaljer

Hvordan predikere sikkerhet mht. endring

Hvordan predikere sikkerhet mht. endring Hvordan predikere sikkerhet mht. endring Seminar om sikkerhetsstyring 19. april 2012 Aida Omerovic SINTEF IKT Nettbaserte systemer og tjenester aida.omerovic@sintef.no 1 Agenda Hvorfor predikere PREDIQT

Detaljer

Fangst av nye arter høsting fra lavere trofisk nivå

Fangst av nye arter høsting fra lavere trofisk nivå FishTech 2015, Rica Parken Hotel, Ålesund 14-15 januar 2015 Fangst av nye arter høsting fra lavere trofisk nivå Svein Helge Gjøsund, SINTEF Behov Muligheter Utfordringer Teknologi for et bedre samfunn

Detaljer

Produksjonsplanlegging i sykehus. Berit Irene Helgheim

Produksjonsplanlegging i sykehus. Berit Irene Helgheim Produksjonsplanlegging i sykehus Berit Irene Helgheim Agenda Hva omhandler produksjonsplanlegging i sykehus? Internasjonal utvikling Eksterne endringer som påvirker produksjonsplanlegging i sykehus Intraorganisatoriske

Detaljer

Rype- og skogsfugljakt: rekreasjon eller næring?

Rype- og skogsfugljakt: rekreasjon eller næring? Rype- og skogsfugljakt: rekreasjon eller næring? Oddgeir Andersen og Hilde K. Wam 30. mai 2013 Status for ryper og skogsfugl i Norge Mange rypejegere (50-60 000 jegere årlig), relativt stabilt antall Jaktutbyttet

Detaljer

Multi-kriterie-analyse av kompenserende tiltak

Multi-kriterie-analyse av kompenserende tiltak Multi-kriterie-analyse av kompenserende tiltak - en oversikt over pågående arbeid i Ecomanage Prosjektet NVE 21.01.2015 David N. Barton, NINA Ana Adeva Bustos, Berit Köhler, Vilde Fluge Lillesund, Dagmar

Detaljer

WWF Verdens naturfond er spesielt bekymret for situasjonen for vanlig uer (Sebastes norvegicus) i norske farvann.

WWF Verdens naturfond er spesielt bekymret for situasjonen for vanlig uer (Sebastes norvegicus) i norske farvann. WWF-Norge Postboks 6784 St. Olavs plass 0130 Oslo Org.nr.: 952330071MVA Tlf: 22 03 65 00 wwf@wwf.no www.wwf.no facebook.com/wwfnorge Fiskeridirektoratet Postboks 185 Sentrum 5804 BERGEN Att: 24.10.2017

Detaljer

Fisk og folk KS, Tromsø 23. mai 2017 Bente Aasjord

Fisk og folk KS, Tromsø 23. mai 2017 Bente Aasjord Fisk og folk KS, Tromsø 23. mai 2017 Bente Aasjord Del 1: Havland Norge og verden det store bildet Del 2: Fisk, folk og politikk i Norge bor i Steigen digital nomade statsviter og fiskeriøkonom foredragsholder

Detaljer

MAREANO-data som verdiøkende aktiviteter

MAREANO-data som verdiøkende aktiviteter MAREANO-data som verdiøkende aktiviteter MAREANO brukerkonferanse 21. okt 2008 Liv Holmefjord Fiskeridirektør Disposisjon Fiskeridirektoratet Norsk fiskeriforvaltning Forvaltningsutfordringer Verdiøkende

Detaljer

Kolmule i Norskehavet

Kolmule i Norskehavet Kolmule i Norskehavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/norskehavet/miljotilstanden-ifiskebestander/kolmule-ikolmule Side 1 / 5 Kolmule i Norskehavet Publisert 09.03.2016 av

Detaljer

NOTAT Saksnummer: Fra: Andreas Haugstvedt Dato: Seksjon: Reguleringsseksjonen

NOTAT Saksnummer: Fra: Andreas Haugstvedt Dato: Seksjon: Reguleringsseksjonen NOTAT Saksnummer: 2015017902 Fra: Andreas Haugstvedt Dato: 10.12.2015 Seksjon: Reguleringsseksjonen Side 1 av 5 Telefon: TIL: Stein-Åge Johnsen E-post: andreas.haugstvedt@fiskeridir.n o REGULERING AV FISKET

Detaljer

Forvaltning og konfliktløsning Behovet for forskningsbasert kunnskap

Forvaltning og konfliktløsning Behovet for forskningsbasert kunnskap Forvaltning og konfliktløsning Behovet for forskningsbasert kunnskap Erlend Moksness Hurtigruten, 7 9 april 2015 Forskningsprogrammet Havet og kysten Definisjoner Havområdene Kystområdene Fremtiden Innhold

Detaljer

Fiskeriene statusrapport og fremtidige utfordringer

Fiskeriene statusrapport og fremtidige utfordringer Fiskeriene statusrapport og fremtidige utfordringer Naturviternes fagkonferanse om fiskeri og havbruk Bergen, 22.august 2017 Disposisjon Historisk bakgrunn Status Fremtidige utfordringer Historiske hovedutfordringer

Detaljer

Sammenligning mellom newfoundlandteine og tokammerteine

Sammenligning mellom newfoundlandteine og tokammerteine Nr. 33 2014 R A P P O R T F R A H A V F O R S K N I N G E N www.imr.no Sammenligning mellom newfoundlandteine og tokammerteine SLUTTRAPPORT TIL FHF PROSJEKT 900702 Av Svein Løkkeborg SLUTTRAPPORT TIL

Detaljer

Prosjekt: Konsekvenser av fritt redskapsvalg, (M/Tr. Tampen, Barentshavet. Foto: Dag S).

Prosjekt: Konsekvenser av fritt redskapsvalg, (M/Tr. Tampen, Barentshavet. Foto: Dag S). Prosjekt: Konsekvenser av fritt redskapsvalg, 2010-2012. (M/Tr. Tampen, 1977- Barentshavet. Foto: Dag S). Hvorfor tematisere "Fritt redskapsvalg"? Økonomisk teori: Øk. aktører vil velge den produksjonsforma

Detaljer

Hvilke alternativer har vi hvis Norskehavets plankton er overbeitet av den pelagiske fisken med økt naturlig dødelighet hos som følge?

Hvilke alternativer har vi hvis Norskehavets plankton er overbeitet av den pelagiske fisken med økt naturlig dødelighet hos som følge? Hvilke alternativer har vi hvis Norskehavets plankton er overbeitet av den pelagiske fisken med økt naturlig dødelighet hos som følge? Jens Christian Holst Seniorforsker Pelagisk forskningsgruppe Havforskningsinstituttet

Detaljer

Fang-og-slipp på saltvannsfisk

Fang-og-slipp på saltvannsfisk Fang-og-slipp på saltvannsfisk Siste nytt fra forskningsfronten (forkortet version) Keno Ferter Det norske marine fritidsfisket Det marine fritidsfisket? Fisketurister Utenlandske og norske fisketurister

Detaljer

FNs tusenårsrapport - fra forsidene til glemmeboka??? Andreas Tveteraas, fagsjef atveteraas@wwf.no Tønsberg, 07.12.05

FNs tusenårsrapport - fra forsidene til glemmeboka??? Andreas Tveteraas, fagsjef atveteraas@wwf.no Tønsberg, 07.12.05 FNs tusenårsrapport - fra forsidene til glemmeboka??? Andreas Tveteraas, fagsjef atveteraas@wwf.no Tønsberg, 07.12.05 31. Mars 2005: Største studie av verdens økosystemer noen sinne. Bestilt av Kofi Annan

Detaljer

NHH, 21. april, 2017 Professor Øystein Thøgersen

NHH, 21. april, 2017 Professor Øystein Thøgersen Finansiell økonomi (FIE) NHH, 21. april, 2017 Professor Øystein Thøgersen FIE: Introduksjon FIE den mest populære av NHHs masterprofiler - Ca. 35% av masterstudentene Mulige årsaker - Interessant og spennende!

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER TORSK I NORDSJØEN BIFANGST I TRÅLFISKET

REGULERING AV FISKET ETTER TORSK I NORDSJØEN BIFANGST I TRÅLFISKET SAK 8/205 REGULERING AV FISKET ETTER TORSK I NORDSJØEN BIFANGST I TRÅLFISKET 8. FISKERIENE I 204 En oversikt over det norske torskefisket sør for 62 N i 204 er gitt i tabell. Totalt var Norges kvote i

Detaljer

1-2004 REFERANSEFLÅTEN. samarbeid mellom næring og forskning

1-2004 REFERANSEFLÅTEN. samarbeid mellom næring og forskning 1-2004 H A V F O R S K N I N G S T E M A REFERANSEFLÅTEN samarbeid mellom næring og forskning REFERANSEFLÅTEN -samarbeid mellom næring og forskning Det er meget viktig at havforskere som gir råd om fiskeriforvaltning

Detaljer

2 BESTANDSSITUASJONEN FOR TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK

2 BESTANDSSITUASJONEN FOR TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAK19/2014 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår i hovedsak en videreføring av reguleringene for torsk i Nordsjøen under forutsetning av

Detaljer

ä GYLDENDAL AKADEMISK

ä GYLDENDAL AKADEMISK OLA FLÄTEN OG ANDERS SKONHOFT (RED.) Naturressursenes ßkonomi ä GYLDENDAL AKADEMISK Ressurs0konomi Av Ola Fliten, UiT, og Anders Skonhoft, NTNU 16 8. Klimaendringer 240 Av Snorre Kverndokk, Frischsenteret,

Detaljer

spekulasjoner om fremtidige

spekulasjoner om fremtidige Representantskapsmøte, Fiskebåt, Ålesund, 30.01.08 Klimaendring ng og norske fiskerier: r spekulasjoner om fremtidige endringer Ole Arve Misund Hvor var torsken under forrige istid resultater fra økologisk

Detaljer

FAKTAARK: Hvordan få en bedre forståelse av potensialet til gytebestanden?

FAKTAARK: Hvordan få en bedre forståelse av potensialet til gytebestanden? FAKTAARK: Hvordan få en bedre forståelse av potensialet til gytebestanden? Undersøkelser viser at hvis man erstatter gytebestandens biomasse (mengde målt i tonn) med total mengde egg som den samme bestanden

Detaljer

Strategisk forskningsområde Anvendt økologi. Harry P. Andreassen

Strategisk forskningsområde Anvendt økologi. Harry P. Andreassen Strategisk forskningsområde Anvendt økologi Harry P. Andreassen 17.02.2016 Avdeling for Anvendt økologi og landbruksfag Campus Evenstad Skog- og utmarksfag To gamle institusjoner 1912: Evenstad Skogskole

Detaljer

Strategi rundt liberalisering av redskapsvalg

Strategi rundt liberalisering av redskapsvalg Strategi rundt liberalisering av redskapsvalg Nor-Fishing Teknologikonferanse - Konsekvenser av fritt redskapsvalg Trondheim, 19. august 2010 Geir Martin Lerbukt seniorrådgiver Utgangspunktet ble skapt:

Detaljer

Helhetlig forvaltningsplan for Lofoten Barentshavet

Helhetlig forvaltningsplan for Lofoten Barentshavet OLF-seminar Bodø 17. februar 2005 Helhetlig forvaltningsplan for Lofoten Barentshavet Geir Klaveness Miljøverndepartementet Visjoner Europeisk Marin Strategi:... that both we and our future generations

Detaljer

Er havet uttømmelig - eller er det fisk nok til alle?

Er havet uttømmelig - eller er det fisk nok til alle? Er havet uttømmelig - eller er det fisk nok til alle? Ole Arve Misund, Havforskningsinstituttet (Foredrag på konferansen "Fisk for alle penga", Institutt for journalistikk, Fredrikstad, 13.11.2000) En

Detaljer

Perspektiver på utnyttelse av restråstoff

Perspektiver på utnyttelse av restråstoff Perspektiver på utnyttelse av restråstoff Tormund Grimstad og Asgeir Angelsen NORDNESGRUPPEN NordnesGruppen Omsetning ca 120 mill. i 2014 Ca 100 årsverk Drifter MS Nordstar og MS Nordørn Mekaniske tjenester

Detaljer

ASC- og MSC- sertifiseringer bidrar til å bevare havets mangfold. ASC and MSC certifications help protect the diversity of the sea

ASC- og MSC- sertifiseringer bidrar til å bevare havets mangfold. ASC and MSC certifications help protect the diversity of the sea ASC- og MSC- sertifiseringer bidrar til å bevare havets mangfold ASC and MSC certifications help protect the diversity of the sea Fisk og sjømat du kan være trygg på ASC og MSC er sertifiseringsordninger

Detaljer

Sjømat Mot Nord. Av Torbjørn rn Trondsen Nores fiskerihøgskole (i samarbeid med Odd Jarl Borch, Handelshøgskolen i Bodø)

Sjømat Mot Nord. Av Torbjørn rn Trondsen Nores fiskerihøgskole (i samarbeid med Odd Jarl Borch, Handelshøgskolen i Bodø) Sjømat Mot Nord Av Torbjørn rn Trondsen Nores fiskerihøgskole (i samarbeid med Odd Jarl Borch, Handelshøgskolen i Bodø) INNHOLD: 1. Sjømat i et arktisk perspektiv 2. Kampen om råstoffetr 3. Situasjonen

Detaljer

ta ikke alt for god fisk! sea the future defend our oceans today www.greenpeace.no

ta ikke alt for god fisk! sea the future defend our oceans today www.greenpeace.no ta ikke alt for god fisk! sea the future defend our oceans today www.greenpeace.no Havet er ikke uutømmelig. De siste femti årene har det vært en kraftig økning i fisket verdenshavene tømmes som aldri

Detaljer

Klimaendringenes effekter på havet. [tütäw _ÉxÇz

Klimaendringenes effekter på havet. [tütäw _ÉxÇz Klimaendringenes effekter på havet [tütäw _ÉxÇz Hva jeg skal snakke om Klimavariasjoner Litt om økosystemet Hvordan virker klimaet på økosystemet? Hvordan blir fremtiden? Havforsuring Havstrømmer i nord

Detaljer

Skog som biomasseressurs: skog modeller. Rasmus Astrup

Skog som biomasseressurs: skog modeller. Rasmus Astrup Skog som biomasseressurs: skog modeller Rasmus Astrup Innhold > Bakkgrunn: Karbon dynamikk i skog > Modellering av skog i Skog som biomassressurs > Levende biomasse > Dødt organisk materiale og jord >

Detaljer

A) REGULERING AV FISKE ETTER BUNNFISK VED GRØNLAND I 2018

A) REGULERING AV FISKE ETTER BUNNFISK VED GRØNLAND I 2018 SAK 15/2017 A) REGULERING AV FISKE ETTER BUNNFISK VED GRØNLAND I 2018 1 SAMMENDRAG Forutsatt at Norge etter kvoteforhandlingene med EU og Grønland får tildelt kvoter av bunnfisk ved Grønland, vil Fiskeridirektøren

Detaljer

Nærings- og fiskeridepartementet Oslo, 12. februar 2016

Nærings- og fiskeridepartementet Oslo, 12. februar 2016 Nærings- og fiskeridepartementet Oslo, 12. februar 2016 Høringsuttalelse fra Natur og Ungdom til forslag om hevet kvotetak i kystflåten over 11 meter Oppsummering Natur og Ungdom mener det ikke bør åpnes

Detaljer

05/08/2002 Bugøynes. 16/08/2002 Bugøynes

05/08/2002 Bugøynes. 16/08/2002 Bugøynes FANGSTSEKSJONEN SENTER FOR MARINE RESSURSER TOKTRAPPORT Fartøy F/F Fangst Toktnummer 22 9 Prosjekttittel Seleksjon Konge krabbe Delprosjektnr. 627 Avgangsdato og sted Ankomststed og dato /8/22 Bugøynes

Detaljer

A) REGULERING AV FISKE ETTER BUNNFISK VED GRØNLAND I 2017

A) REGULERING AV FISKE ETTER BUNNFISK VED GRØNLAND I 2017 SAK 15/2016 A) REGULERING AV FISKE ETTER BUNNFISK VED GRØNLAND I 2017 1 SAMMENDRAG Forutsatt at Norge etter kvoteforhandlingene med EU og Grønland får tildelt kvoter av bunnfisk ved Grønland, vil Fiskeridirektøren

Detaljer

-og holdninger til selfangst. Marinbiolog Nina Jensen Kystens dag 6. juni 2008

-og holdninger til selfangst. Marinbiolog Nina Jensen Kystens dag 6. juni 2008 WWFs fiskeriarbeid i id -og holdninger til selfangst Marinbiolog Nina Jensen Kystens dag 6. juni 2008 WWF (World Wide Fund for Nature) WWF er en global, politisk uavhengig organisasjon WWF er verdens største

Detaljer

Merkeprosjekt og utviklingsprosjekt hjort Hordaland og Sogn «HordaHjort» 2008-2013 www.hordahjort.no

Merkeprosjekt og utviklingsprosjekt hjort Hordaland og Sogn «HordaHjort» 2008-2013 www.hordahjort.no Merkeprosjekt og utviklingsprosjekt hjort Hordaland og Sogn «HordaHjort» 2008-2013 www.hordahjort.no En liten oppsummering av prosjektet Erling L. Meisingset Bioforsk Økologisk, Tingvoll Bergen 11.12.13

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamen i: ECON110 Forbruker, bedrift og marked, våren 004 Exam: ECON110 Consumer behavior, firm behavior and markets, spring 004 Eksamensdag: Tirsdag 18. mai 004

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT 1 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT BOKMÅL Utsatt eksamen i: ECON2915 Vekst og næringsstruktur Eksamensdag: 07.12.2012 Tid for eksamen: kl. 09:00-12:00 Oppgavesettet er på 5 sider Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Laksefisk: et utfordrende liv med konfliktpotensiale. Kjetil Hindar NINA, Asbjørn Vøllestad UiO (redaktør), Anders Skonhoft NTNU, Bengt Finstad NINA

Laksefisk: et utfordrende liv med konfliktpotensiale. Kjetil Hindar NINA, Asbjørn Vøllestad UiO (redaktør), Anders Skonhoft NTNU, Bengt Finstad NINA Laksefisk: et utfordrende liv med konfliktpotensiale Kjetil Hindar NINA, Asbjørn Vøllestad UiO (redaktør), Anders Skonhoft NTNU, Bengt Finstad NINA På menyen i dag Laksefisk spesielt de som er vandrende

Detaljer

Sak 34/2014 ORIENTERING OM MAKRELLSTØRJE. 1 Sammendrag. 2 Historikk

Sak 34/2014 ORIENTERING OM MAKRELLSTØRJE. 1 Sammendrag. 2 Historikk Sak 34/2014 ORIENTERING OM MAKRELLSTØRJE 1 Sammendrag I 2014 gjennomførte Norge et forsøksfiske etter makrellstørje. Fartøyet som ble valgt ut til å delta i forsøksfisket fikk tildelt en kvote på 30 tonn

Detaljer

Økonomisk verdi av marine økosystemtjenester. Margrethe Aanesen

Økonomisk verdi av marine økosystemtjenester. Margrethe Aanesen Økonomisk verdi av marine økosystemtjenester Cold-water UiT - Norges Arktiske coral Universitet off the Norges Norwegian Fiskerihøgskole coast Margrethe Aanesen Classification of ecosystem services Millennium

Detaljer

www.nina.no ÅLENS VE OG VEL I REGULERTE VASSDRAG

www.nina.no ÅLENS VE OG VEL I REGULERTE VASSDRAG ÅLENS VE OG VEL I REGULERTE VASSDRAG PROSJEKT I NVE- PROGRAMMET MILJØBASERT VANNFØRING Eva B. Thorstad Bjørn M. Larsen Trygve Hesthagen Tor F. Næsje Russel Poole Kim Aarestrup Michael I. Pedersen Frank

Detaljer

Bærekraftig sjømatnæring verden over? Alf-Helge Aarskog, CEO Marine Harvest

Bærekraftig sjømatnæring verden over? Alf-Helge Aarskog, CEO Marine Harvest Bærekraftig sjømatnæring verden over? Alf-Helge Aarskog, CEO Marine Harvest Agenda Oversikt over utvikling av villfangst globalt Oversikt over utvikling av oppdrett globalt Bærekraftig utvikling Fremtidens

Detaljer

Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som

Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som Hovedside 1 Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som Havforskningsinstituttet jobber med på 20 minutter, men jeg

Detaljer

CREATE Senter for forskningsdrevet innovasjon i havbruksteknologi. CREATE Merdmiljø workshop 4. november 2010

CREATE Senter for forskningsdrevet innovasjon i havbruksteknologi. CREATE Merdmiljø workshop 4. november 2010 CREATE Senter for forskningsdrevet innovasjon i havbruksteknologi CREATE Merdmiljø workshop 4. november 2010 CREATE Et senter for forskningsdrevet innovasjon i havbruksteknologi Tre industri og seks forskningspartnere

Detaljer

Høgskolen i Ålesund Avdeling for maritim teknologi og operasjoner. Bachelor Skipsteknisk Drift

Høgskolen i Ålesund Avdeling for maritim teknologi og operasjoner. Bachelor Skipsteknisk Drift Høgskolen i Ålesund Avdeling for maritim teknologi og operasjoner Bachelor Skipsteknisk Drift Bachelor Skipsteknisk Drift Høgskolen i Ålesund jobber med påbygging på maskinistutdanningen i fagskolen. Påbyggingen

Detaljer

MAREANO-data fra kartlegging til forvaltning

MAREANO-data fra kartlegging til forvaltning MAREANO-data fra kartlegging til forvaltning Erlend Moksness MAREANO brukerkonferanse Gardermoen 1 november 2014 www.mareano.no Målsetning Målsetningen med MAREANOprogrammet er å fremskaffe bedre kunnskap

Detaljer

Hvordan sikre gevinst i prosjekter?

Hvordan sikre gevinst i prosjekter? Hvordan sikre gevinst i prosjekter? Otto Husby Director International Operations, Metier Nettkonferansen 2011 Metier i dag Forretningsidé: Vi forbedrer våre kunders forretningsmessige mål gjennom riktige

Detaljer

Flerbestandsforvaltning Hva tenker vi i Norge om dette?

Flerbestandsforvaltning Hva tenker vi i Norge om dette? Flerbestandsforvaltning Hva tenker vi i Norge om dette? Geir Huse Sjømatdagene, Hell, 17-18 januar Samfunnsoppdrag: Havforskningsinstituttet skal utvikle det vitenskapelige grunnlaget for bærekraftig forvaltning

Detaljer

Sammenligning mellom Newfoundlandteina og tokammerteina: Fiskeforsøk etter torsk i Vesterålen i mars/april 2013

Sammenligning mellom Newfoundlandteina og tokammerteina: Fiskeforsøk etter torsk i Vesterålen i mars/april 2013 Nr. 14 2014 r a p p o r t f r a H A V FOR S K N I N G e n Sammenligning mellom Newfoundlandteina og tokammerteina: Fiskeforsøk etter torsk i Vesterålen i mars/april 2013 Svein Løkkeborg, Odd-Børre Humborstad

Detaljer

Eksamensoppgave i SØK3524 Miljø- og ressursøkonomi / Environmental and Resource Economics

Eksamensoppgave i SØK3524 Miljø- og ressursøkonomi / Environmental and Resource Economics Institutt for samfunnsøkonomi Eksamensoppgave i SØK3524 Miljø- og ressursøkonomi / Environmental and Resource Economics Faglig kontakt under eksamen: Anne Borge Johannesen Tlf.: 73 59 05 29 Eksamensdato:

Detaljer

Torsk i Nordsjøen, Skagerrak og Den engelske kanal

Torsk i Nordsjøen, Skagerrak og Den engelske kanal Torsk i Nordsjøen, Skagerrak og Den engelske kanal Bestanden er utenfor sikre biologiske grenser. Gytebestanden har vært lavere enn B pa (150 000 tonn) siden 1984 og i nærheten av B lim (70 000 tonn) siden

Detaljer