Hvor beiter fisken i Polhavet og tilstøtende farvann i 2050?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hvor beiter fisken i Polhavet og tilstøtende farvann i 2050?"

Transkript

1 Hvor beiter fisken i Polhavet og tilstøtende farvann i 2050? Paul Wassmann Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Universitetet i Tromsø EU FP7 ATP prosjekt, samarbeid med SINTEF Fiskeri & Havbruk (D. Slagstad, I. Ellingsen)

2 Polhavet og tilstøtende farvann: avgjørende fakta i ekspressfart. Photo: R. Caeyers

3 Verdens største og bredeste kontinentalsokkel (som skapt for fiskerier) Dype bassenger

4 Den arktiske lufttemperatur stiger mye mer enn den globale 6-10 C høyere lufttemperatur i Arktis i 2100 (genomsnitt)

5 Havisen minsker drastisk: Ny rekord i år

6 Is-volumen I løpet av de siste 30 år er 75 % av alt is i Polhavet smeltet Isen er nu tynn og beveger sig hurtig med vinden

7 Smeltning og oppvarmning i overflaten skaper lagdeling og forhindrer vertikal blanding: mindre næringssalter til overflaten = mindre høstbar produksjon

8 Den tykke flerårs-isen er allerede smeltet Om få årtier smelter hele Polhavets sjøis om sommeren Et nyt, isfritt, sterkt lagdelt og fullstendig ukjent økosystem oppstår Foto: R. Cayenz

9 Hva vet vi om de marine økosystemer i Polhavet?

10 Lite. Få omfattende undersøkelser av marine økosystemer: 15 +? Barentshavet: best kjent og best forvaltet, takket langvarig forskning Nord for Svalbard? Framstredet? Nansenbassenget? Karahavet? Wassmann 2011

11 Ekstreme sesongvariasjoner forsvinner Samme mengde næringsstoffer Organismene blir Havis i dag mindre Samme høstbare produksjon Størrelsen på fiskeføde minker, ingen anledning til fråtsing, jevnere fordeling av føde Havis i nær fremtid over tid og rom Wassmann & Reigstad 2011

12 Kort konklusjon (før vi ser på hvor fisken beiter i Polhavet og tilstøtende farvann i 2050) De arktiske havområder - usatt for de største klimapåvirkningene - er fremdeles de minst undersøkte i verden (marine økosystemer, med få unntak) Mangel på viten skyldes først og fremst den kalde krig (før) og ignoranse (Sibir) men også territoriale avgrensninger for forskning blant the arctic five Til tross for omfattende forskning den senere tid, kan vi ikke projisere fremtiden på en forsvarlig måte fordi vi ikke kjenner Polhavet godt nok fra tiden før den globale Photo: A. Sveen oppvarming satte inn for fullt.

13 Fugleperspektiv: Modell for produksjon i Polhavet Alaska Alle påfølgende resultater er basert på modeller Grønland Norge Danmark

14 Primær- og sekundærproduksjon (i havet) Primærproduksjon: Produksjon av organisk stoff gjennom alger som det første (primære) led i fødekjeden. Alger er det første led i fødekjeden, fordi de har fotosyntese. De bygger opp organisk stoff fra kulldioksid. Primærprodusentene er føde for de etterfølgende ledd i fødekjeden: dyr og mikroorganismer. De ernærer seg av det organiske stoff, som alger har bygget opp Sekundærproduksjon er dyrenes produksjonen Høstbar produksjon: den mengden organisk stoff som vi kan høste uten å minke systemets bærekraft

15 Primær- og sekundærproduksjon I dagens klima Genomsnitt over de siste 17 år

16 Primærproduksjon planteplankton (gram kullstoff per m2) Norge

17 Årlig sekundærproduksjon av den atlantiske dyreplankton arten Calanus finmarchicus Grønland Raudåte Norge

18 Fordeling av raudåte i Polhavet Transportbånd for raudåte: supplerende fødetilførsel og dødsmarsj

19 Årlig sekundærproduksjon av den arktiske dyreplankton arten Calanus glacialis Grønland Ishavsåte Norge

20 Hvilken produksjon kan vi forvente oss i fremtiden?

21 I dag 2100 Forandringer i primærproduksjon (gram kullstoff per m2)

22 I dag 2100 Forandringer i sekundærproduksjon av raudåte (gram kullstoff per m2)

23 I dag 2100 Forandringer i sekundærproduksjon av ishavsåte (gram kullstof per m2)

24 Sekundærproduksjon av raud- og ishavsåte er ikke hele fiskeføden, men en indikasjon på dens størrelse og fordeling

25 Et grønlandsk-norsk-russisk perspektiv

26 Dagens primærproduksjon mellom Grønland, Norge, Svalbard og Russland i dag (gram kullstof per m2) Grønland Grønland Svalbard Norge

27 Fremgang og tilbakegang av primærproduksjon

28 Økning og nedgang i primærproduksjon i Barentshavet (%) i løpet av de kommende 90 år Grønland Grønland Svalbard Norge

29 Prinsipiell utvikling av primærproduksjon primærproduksjon i Barentshavets totale forandrer seg lite overav tid.dedet som forandrer Barentshavet i løpet nærmeste 90 år seg er geografisk fordeling og oppblomstringsintensitet S N

30 Mindre is betyr mer lys og økt primærproduksjon. Men økt lagdeling gjør den høstbare produksjon mindre mange steder Produktiviteten øker særlig i Karahavet og langs Polhavets kontinentalsokkel Økt temperatur og mer ferskvann stimulerer den mikrobielle fødekjede, hvor organismene blir mindre og respirerer mere Økt mikrobiell aktivitet gir mindre føde til de større organismer Foto: O.M. Rapp.

31 Foto: R. Cayenz.

32 Kan vi vente oss et større fremtidig pelagisk fiskeri i det sentrale Polhavet? Tvilsomt, men diskutabelt I løpet av dette århundret vil økosystemene i Polhavet og tilstøtende havområder utvikle en nytt likevekt som ingen kjenner. Dette bekymrer marinøkologer. Hva med fiskeriforvaltningen? Photo: A. Sveen

33 Hva må gjøres? Det burde kanskje forskes i områder som snart kan være isfrie og som vil kunne støtte opp under sosialøkonomien til fremtids-norge? Photo: A. Sveen

34 KD initiativet: Arven etter Nansen E.Werenskjold Øke ke den grunnleggende Enforståelsen nasjonal forskningsav det program-skisse som marine miljø i det grunnlag for en sentrale/nordlige bærekraftig forvalting av Barentshavet og Norges interesser i Arktis tilstøtende farvann

35 Mange tak! Photo: A. Sveen

36 Havis i dag

37 Havis i nær fremtid

38 Flerårs-is Sesong-is Polynier Slik var det for 15 år siden.. Carmack & Wassmann 2008

39 Arktis i den store sammenheng

40 Stillehavsvann Atlanterhavsvann Carmack

Rapport. Paul Wassmann Universitetet i Tromsø Norges fiskerihøgskole 9037 Tromsø +47-776-44459 paul.wassmann@nfh.uit.no

Rapport. Paul Wassmann Universitetet i Tromsø Norges fiskerihøgskole 9037 Tromsø +47-776-44459 paul.wassmann@nfh.uit.no Rapport Avklaring om det finnes spesielle områder som peker seg ut som særlig viktige for den økologiske produktiviteten i havområdet som dekkes av forvaltningsplanen (Barentshavet Lofoten). Paul Wassmann

Detaljer

Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet

Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Publisert 23.06.2014 av Overvåkingsgruppen

Detaljer

Tidspunkt for våroppblomstring

Tidspunkt for våroppblomstring Tidspunkt for våroppblomstring Tidspunktet for våroppblomstring av planteplankton har betydning for produksjon av larver og yngel, og påvirker dermed hele den marine næringskjeden i Barentshavet. Solen

Detaljer

«Marine ressurser i 2049»

«Marine ressurser i 2049» Norklimakonferansen 2013 Oslo, 30. oktober «Marine ressurser i 2049» Hva kan klimaendringer føre til i våre havområder? Solfrid Sætre Hjøllo Innhold Hvordan påvirker klima individer, bestander og marine

Detaljer

Globale utfordringer og nordområdene. Olav Orheim, Norges forskningsråd Nordområdekonferansen 2009 Oslo, 25. november 2009

Globale utfordringer og nordområdene. Olav Orheim, Norges forskningsråd Nordområdekonferansen 2009 Oslo, 25. november 2009 Globale utfordringer og nordområdene Olav Orheim, Norges forskningsråd Nordområdekonferansen 2009 Oslo, 25. november 2009 Innhold i foredraget: Hva har skjedd de senere årene, og hvorfor den økte internasjonale

Detaljer

4.1.2 Temperatur, saltholdighet og næringssalter i faste snitt

4.1.2 Temperatur, saltholdighet og næringssalter i faste snitt 10 RAPPORT FRA OVERVÅKINGSGRUPPEN 2010 var de mellomårlige variasjoner relativt moderate, sammenlignet med tidligere periode. De mellomårlige variasjoner i isutbredelsen er generelt så stor i Barentshavet

Detaljer

Klimaendringenes effekter på havet. [tütäw _ÉxÇz

Klimaendringenes effekter på havet. [tütäw _ÉxÇz Klimaendringenes effekter på havet [tütäw _ÉxÇz Hva jeg skal snakke om Klimavariasjoner Litt om økosystemet Hvordan virker klimaet på økosystemet? Hvordan blir fremtiden? Havforsuring Havstrømmer i nord

Detaljer

Statoil: Vår nyeste polfarer ET NOTAT OM STATOILS OMFATTENDE ARKTIS-SATSNING OG MILJØTRUSSELEN DEN UTGJØR

Statoil: Vår nyeste polfarer ET NOTAT OM STATOILS OMFATTENDE ARKTIS-SATSNING OG MILJØTRUSSELEN DEN UTGJØR Statoil: Vår nyeste polfarer ET NOTAT OM STATOILS OMFATTENDE ARKTIS-SATSNING OG MILJØTRUSSELEN DEN UTGJØR Det finnes verken kunnskap eller utstyr til å fjerne oljesøl fra is. Derfor er det forbudt å bore

Detaljer

Forvaltningsplan for raudåte

Forvaltningsplan for raudåte Forvaltningsplan for raudåte Lise Langård FishTech, Ålesund 2015 Nordlys.no Raudåte Calanus finmarchicus, eller raudåte, er en sentral planktonorganisme i økosystemet Norskehavet. Raudåta overvintrer i

Detaljer

Miljøkonsekvenser av næringsvirksomhet i nord MIKON

Miljøkonsekvenser av næringsvirksomhet i nord MIKON Nytt flaggskip i Framsenteret fra 2014: Miljøkonsekvenser av næringsvirksomhet i nord MIKON Anita Evenset, forskningsleder Akvaplan-niva, nestleder MIKON Arktisk Marint Forum 8. april 2014 Framsenterets

Detaljer

Havet 70% av jordoverflaten, men lite effektiv produksjon av mat

Havet 70% av jordoverflaten, men lite effektiv produksjon av mat 1 Havet 70% av jordoverflaten, men lite effektiv produksjon av mat Professor Yngvar Olsen Norges teknisk-vitenskapelige universitet Trondheim Cermaq: innsikt gjennom dialog 2013 Hvordan påvirkes laksen

Detaljer

Isbjørn. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components

Isbjørn. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components Isbjørn Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/isbjorn/ Side 1 / 5 Isbjørn Publisert 20.08.2015 av Faglig forum og overvåkingsgruppen Isbjørn (Ursus maritimus) er

Detaljer

Fjorder i endring. klimaeffekter på miljø og økologi. Mari S. Myksvoll,

Fjorder i endring. klimaeffekter på miljø og økologi. Mari S. Myksvoll, Fjorder i endring klimaeffekter på miljø og økologi Mari S. Myksvoll, Ingrid A. Johnsen, Tone Falkenhaug, Lars Asplin, Einar Dahl, Svein Sundby, Kjell Nedreaas, Otte Bjelland og Bjørn Olav Kvamme Klimaforum,

Detaljer

Arven etter Nansen. Grensesprengende forskning for kunnskapsbasert forvaltning. Forskningsplan for det sentrale og nordlige Barentshavet

Arven etter Nansen. Grensesprengende forskning for kunnskapsbasert forvaltning. Forskningsplan for det sentrale og nordlige Barentshavet Prosjektleder UiT Paul Wassmann, UiT, styreleder Tor Eldevik, UiB, leder arbeidsgruppen Marit Reigstad, UiT, sekretær Arven etter Nansen Forskningsplan for det sentrale og nordlige Barentshavet Grensesprengende

Detaljer

Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold?

Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold? 16 Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold? Mette Skern-Mauritzen Bardehvaler er store og tallrike og viktige predatorer i Barentshavet. Hvor beiter de, hva beiter de på og hva gjør de når bestander av

Detaljer

Oseanografi og klima i Barentshavet

Oseanografi og klima i Barentshavet Oseanografi og klima i Barentshavet Harald Loeng og Randi Ingvaldsen Barentshavet er et grunt og svært produktivt havområde med store naturlige variasjoner i temperatur og isdekke. Her møter kaldt, arktisk

Detaljer

Det internasjonale polaråret

Det internasjonale polaråret Det internasjonale polaråret 2007 2008 02.12.08 Geir Vatne Geografisk institutt Norges teknisk naturvitenskapelige universitet (NTNU) Innhold Hvorfor er polarforskning viktig? Hva er Det internasjonale

Detaljer

Faglig strategi 2013 2017

Faglig strategi 2013 2017 Faglig strategi 2013 2017 Visjon Kunnskap og råd for rike og rene hav- og kystområder Samfunnsoppdrag Instituttet skal utvikle det vitenskapelige grunnlaget for bærekraftig forvaltning av ressursene og

Detaljer

Havklima og raudåte - to sentrale faktorer for produksjonen av fisk i Nordatlanteren

Havklima og raudåte - to sentrale faktorer for produksjonen av fisk i Nordatlanteren Havklima og raudåte - to sentrale faktorer for produksjonen av fisk i Nordatlanteren Svein Sundby Raudåta (med det latinske navnet Calanus finmarchicus) er en nøkkelart i det nordlige Nordatlanterhavs

Detaljer

Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"?

Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av drivhuseffekten? Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"? Lisa Miller, Francisco Rey og Thomas Noji Karbondioksyd (CO 2 ) er en viktig kilde til alt liv i havet. Ved fotosyntese

Detaljer

Klima i Antarktis. Klima i Antarktis. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 8

Klima i Antarktis. Klima i Antarktis. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 8 Klima i Antarktis Innholdsfortegnelse Klima i Antarktis Publisert 26.08.2015 av Norsk Polarinstitutt De siste tiårene er det registrert betydelig oppvarming over deler av Antarktis. Også havtemperaturen

Detaljer

Klima i Norge Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Klima i Norge Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Klima i Norge 2100 Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/klimainorge/klimainorge-2100/ Side 1 / 5 Klima i Norge 2100 Publisert 23.11.2015 av Miljødirektoratet Beregninger viser at framtidens

Detaljer

Næringskjeder i Arktis

Næringskjeder i Arktis Målet med besøket på Polaria er å bli kjent med økosystem i Arktis, lære om næringskjeder og dets elementer; produsenter, konsumenter (forbrukere) og nedbrytere, beskrive hvordan artene er tilpasset hverandre

Detaljer

Lørenskog møter klimautfordringene Intro til ny klima og energiplan. Lørenskog kommune 18.11.2015 - BTO

Lørenskog møter klimautfordringene Intro til ny klima og energiplan. Lørenskog kommune 18.11.2015 - BTO og energiplan Varmere, våtere og villere - er dette framtidsutsiktene våre? Menneskeskapte utslipp Økt konsentrasjon av klimagasser i atmosfæren Hva med skiføre, redusert artsmangfold, klimaflyktninger

Detaljer

Framsenterets institusjoner bidrar til å opprettholde Norges posisjon som en fremragende forvalter av miljø og naturressurser i nord.

Framsenterets institusjoner bidrar til å opprettholde Norges posisjon som en fremragende forvalter av miljø og naturressurser i nord. Rolle Foto: Erlend Lorentzen, Norsk Polarinstitutt Framsenterets institusjoner bidrar til å opprettholde Norges posisjon som en fremragende forvalter av miljø og naturressurser i nord. Framsenteret Er

Detaljer

Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som

Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som Hovedside 1 Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som Havforskningsinstituttet jobber med på 20 minutter, men jeg

Detaljer

Livet på og i jorda Ny-Ålesund som forskningsplatform

Livet på og i jorda Ny-Ålesund som forskningsplatform Livet på og i jorda Ny-Ålesund som forskningsplatform Forsker Åshild Ønvik Pedersen, Norsk Polarinstitutt Professor Mette M. svenning Kings Bay Kullkompani 100 år 13. desember 2016 1 Photo: M.M. Svenning,

Detaljer

Økologiske effekter av naturlig og regulert ferskvannsavløp på norskekystens marine system

Økologiske effekter av naturlig og regulert ferskvannsavløp på norskekystens marine system Sognefjordkonferansen: «FISKETOM SOGNEFJORD hva nå?» 5 6 September 212 Økologiske effekter av naturlig og regulert ferskvannsavløp på norskekystens marine system Stig Skreslet Professor Emeritus Fakultet

Detaljer

Fangst av nye arter høsting fra lavere trofisk nivå

Fangst av nye arter høsting fra lavere trofisk nivå FishTech 2015, Rica Parken Hotel, Ålesund 14-15 januar 2015 Fangst av nye arter høsting fra lavere trofisk nivå Svein Helge Gjøsund, SINTEF Behov Muligheter Utfordringer Teknologi for et bedre samfunn

Detaljer

Rektorkandidatene om UiOs nordområdesatsing

Rektorkandidatene om UiOs nordområdesatsing Rektorkandidatene om UiOs nordområdesatsing Nordområdeutvalgets leder, Erik Røsæg, stilte kandidatene følgende spørsmål: Jeg er glad for at vi nå har to rektorkandidater som begge har vist interesse for

Detaljer

Et nytt haveventyr i Norge

Et nytt haveventyr i Norge Askvoll 5. november 2013 Et nytt haveventyr i Norge Mulighetene ligger i havet! Forskningssjef Ulf Winther SINTEF Fiskeri og havbruk AS Teknologi for et bedre samfunn 1 Verdiskaping basert på produktive

Detaljer

Det bor folk i nord: Samfunnets tilpasning til klimaendringer

Det bor folk i nord: Samfunnets tilpasning til klimaendringer Det bor folk i nord: Samfunnets tilpasning til klimaendringer Grete K. Hovelsrud, Forskningsleder Nordlandsforskning, Seniorforsker, CICERO senter for klimaforskning Nordområdekonferansen 2012, Longyearbyen

Detaljer

ICE-Havis Arild Sundfjord NP, Tromsø, 07.06.2011

ICE-Havis Arild Sundfjord NP, Tromsø, 07.06.2011 ICE-Havis Arild Sundfjord NP, Tromsø, 07.06.2011 Innhold Hovedmål for prosjektet Eksempler på prosesser som studeres F u es Motivasjon og hovedmål for prosjektet Vi klarer ikke forklare og simulere observerte

Detaljer

Arktis en viktig brikke i klimasystemet

Arktis en viktig brikke i klimasystemet Arktis en viktig brikke i klimasystemet Klimaet varierer naturlig over tid. Det skyldes en rekke naturlige prosesser. Etter den industrielle revolusjon har imidlertid vi mennesker sluppet ut store mengder

Detaljer

Mette Skern-Mauritzen

Mette Skern-Mauritzen Mette Skern-Mauritzen Klima Fiskebestander Fluktuasjoner i bestander effekter på økosystemet Arktiske bestander Menneskelig påvirkning Oppsummering Eksepsjonell varm periode Isfritt - sensommer Siden 2006

Detaljer

Obligatorisk oppgave 2

Obligatorisk oppgave 2 Obligatorisk oppgave 2 Oppgave 1 a) Coriolisparameteren er definert ved 2Ωsin hvor Ω er jordas vinkelhastighet og er breddegradene. Med andre ord har vi at er lik to ganger Jordens vinkelhastighet multiplisert

Detaljer

Fiskeri og havbruk vår tilnærming. Arne Eide, Øystein Hermansen og John R. Isaksen

Fiskeri og havbruk vår tilnærming. Arne Eide, Øystein Hermansen og John R. Isaksen Fiskeri og havbruk vår tilnærming Arne Eide, Øystein Hermansen og John R. Isaksen «Dagens text» Litt om EU-prosjektet ACCESS Bioøkonomisk modell for NEA-torsk under klimaendringer Romlig fordeling av fisk

Detaljer

i Bergen Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling www.nersc.no

i Bergen Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling www.nersc.no i Bergen Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling www.nersc.no NANSEN SENTER FOR MILJØ OG FJERNMÅLING (NERSC) er en forskningsstiftelse som ligger på Marineholmen. I vår forskning benytter vi oss av målinger,

Detaljer

Miljøorganisasjonenes arbeid for en bærekraftig sjømatnæring. Maren Esmark & Nina Jensen Sjømatkonferansen, Bergen, 21.

Miljøorganisasjonenes arbeid for en bærekraftig sjømatnæring. Maren Esmark & Nina Jensen Sjømatkonferansen, Bergen, 21. Miljøorganisasjonenes arbeid for en bærekraftig sjømatnæring Maren Esmark & Nina Jensen Sjømatkonferansen, Bergen, 21. oktober 2008 Naturvernorganisasjonen WWF Global organisasjon med 5 millioner medlemmer,

Detaljer

Klimaendringer og effekter på økosystemet i Barentshavet

Klimaendringer og effekter på økosystemet i Barentshavet Klimaendringer og effekter på økosystemet i Barentshavet Harald Loeng og Geir Ottersen Økosystemet i Barentshavet er et av de rikeste, reneste og mest produktive havområder i verden. Men det er sårbart,

Detaljer

Mareano-data som grunnlag for havforvaltning

Mareano-data som grunnlag for havforvaltning Siri Hals Butenschøn, styringsgruppen for Mareano Mareanos brukerkonferanse 1. november 2013 Bærekraftig bruk av havet Norge har et 7 ganger større havområde enn landområde Stor fiskerinasjon verdens nest

Detaljer

En miljøvennlig og bærekraftig fiskerinæring for fremtida

En miljøvennlig og bærekraftig fiskerinæring for fremtida En miljøvennlig og bærekraftig fiskerinæring for fremtida WWF- Norge Maren Esmark Norges kystfiskarlag, Landsmøte Nusfjord 8-9 mai 2008 Naturvernorganisasjonen WWF Ressursforvaltning fra fortida Ressursforvaltning

Detaljer

Nordområdene næringens ambisjoner og strategier

Nordområdene næringens ambisjoner og strategier Nordområdene næringens ambisjoner og strategier Sikkerhetsforum Årskonferansen, 13. juni 2013 Aud Nistov Norsk olje og gass Innhold 1. Tilgang til areal 2. Trepartssamarbeidet 3. Nordområdene 4. Særtrekk

Detaljer

Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray

Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray Sjøfugl er en lett synlig del av de marine økosystemene. For å lære mer om sjøfuglenes leveområder, og hva som skjer med sjøfuglene

Detaljer

Kyst og Hav hvordan henger dette sammen

Kyst og Hav hvordan henger dette sammen Kyst og Hav hvordan henger dette sammen Einar Dahl, Lars Johan Naustvoll, Jon Albretsen Erfaringsutvekslingsmøte, Klif, 2. des. 2010 Administrative grenser Kyststrømmen går som en elv langs kysten Kystens

Detaljer

Økosystemet i Barentshavet

Økosystemet i Barentshavet 1 Økosystemet i Barentshavet 1.1 Havklima Barentshavet er et sokkelhav på omtrent 1.4 millioner km 2 hvor størstedelen er grunnere enn 300 m og det midlere dypet er 230 m (Figur 1.1). Bunntopografien har

Detaljer

Endringer i klima, snødekke og permafrost i Norge og på høyere breddegrader

Endringer i klima, snødekke og permafrost i Norge og på høyere breddegrader Endringer i klima, snødekke og permafrost i Norge og på høyere breddegrader Ketil Isaksen Folkemøte om klimaendringer Bystyresalen i Kristiansund, 18. mars 2014 1 Innhold Globale klimaendringer Klimaendringer

Detaljer

MAREANO og framtidige generasjoner. MAREANOs brukerkonferanse WWF v/nina Jensen 6. mai 2010

MAREANO og framtidige generasjoner. MAREANOs brukerkonferanse WWF v/nina Jensen 6. mai 2010 MAREANO og framtidige generasjoner MAREANOs brukerkonferanse WWF v/nina Jensen 6. mai 2010 GRATULERER! Gratulerer med strålende resultater så langt! Detaljert kartlegging av et viktig havområde Oppdagelsen

Detaljer

Marine ressurser et kjempepotensial for Norge

Marine ressurser et kjempepotensial for Norge Tareseminar: Marine ressurser et kjempepotensial for Norge Vegar Johansen Administrerende direktør SINTEF Fiskeri og havbruk AS Møte med næringskomiteen på Stortinget, 14. april 2015 1 Etter foredraget

Detaljer

Norges nasjonale klimaforskningsprogram. Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA

Norges nasjonale klimaforskningsprogram. Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA Norges nasjonale klimaforskningsprogram Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA Uansett hva verdenssamfunnet makter å gjøre med utslippene av klimagasser må vi regne med klimaendringer.

Detaljer

HAVFORSKNINGSTEMA KLIMA OG FISK. Hvordan påvirker klimaendringer våre fiskeressurser?

HAVFORSKNINGSTEMA KLIMA OG FISK. Hvordan påvirker klimaendringer våre fiskeressurser? 2 2006 HAVFORSKNINGSTEMA KLIMA OG FISK Hvordan påvirker klimaendringer våre fiskeressurser? 1 KLIMA OG FISK Hvordan påvirker klimaendringer våre fiskeressurser? Det er tydelige sammenhenger mellom endringer

Detaljer

limaendringer i norsk Arktis Knsekvenser for livet i nord

limaendringer i norsk Arktis Knsekvenser for livet i nord 11. 7.- 8.12.2010 mai 2010 Hvordan blir klimaet? Klimascenarier for norsk Arktis frem mot 2100 I.Hanssen-Bauer Bauer,, met.no og HiT Klimaendringer og usikkerhet NorACIA regional klimamodell Lufttemperatur

Detaljer

Framsenteret skal omfatte et Nasjonalt kompetansesenter for is og klima - ICE

Framsenteret skal omfatte et Nasjonalt kompetansesenter for is og klima - ICE Nalân Koç/Arild Sundfjord NP, Tromsø, 07.06.2011 Framsenteret skal omfatte et Nasjonalt kompetansesenter for is og klima - ICE Senteret ble etablert i 2009. Kjernen i dette er å styrke forskningen og overvåkingen

Detaljer

Mot et isfritt Arktis?

Mot et isfritt Arktis? Cicerone nr 2 2000 Regionale klimaendringer under global oppvarming www nilu no/regclim Mot et isfritt Arktis? Dersom den raske issmeltingen i Arktis fortsetter, vil flerårsisen forsvinne i løpet av dette

Detaljer

Kanskje er det makrell nok til alle?

Kanskje er det makrell nok til alle? Kanskje er det makrell nok til alle? Norskehavets økosystem - pelagiske bestander, energistrøm gjennom næringsnettet og klimavirkninger Svein Sundby, Bjarte Bogstad, Petter Fossum, Harald Gjøsæter, Svein

Detaljer

Det store bildet og økt produksjon av sjømat fra havbruk? Øivind Strand

Det store bildet og økt produksjon av sjømat fra havbruk? Øivind Strand Det store bildet og økt produksjon av sjømat fra havbruk? Øivind Strand Havforskningsinstituttet Et forskningsinstitutt for Nærings- og fiskeridepartementet Med omlag 750 tilsette er Havforskingsinstituttet

Detaljer

MARINFORSK. ny marin satsing etter HAVET OG KYSTEN Orientering om foreløpig programplan

MARINFORSK. ny marin satsing etter HAVET OG KYSTEN Orientering om foreløpig programplan MARINFORSK ny marin satsing etter HAVET OG KYSTEN Orientering om foreløpig programplan Avslutningskonferanse for Havet og kysten Hurtigruten, 7.-9. april 2015 Peter Gullestad Signaler fra divisjonsstyret

Detaljer

Kartlegging av polarforskning i 2014 Definisjoner/presiseringer

Kartlegging av polarforskning i 2014 Definisjoner/presiseringer Kartlegging av polarforskning i 2014 Definisjoner/presiseringer Polarforskning I undersøkelsen skal følgende definisjon av polarforskning benyttes (se også kartene nedenfor): Forskning som drives med grunnlag

Detaljer

Vår nyansatte kvalitetssjef har gode referanser når det gjelder isolering. -noen har det faktisk i kroppen...

Vår nyansatte kvalitetssjef har gode referanser når det gjelder isolering. -noen har det faktisk i kroppen... Vår nyansatte kvalitetssjef har gode referanser når det gjelder isolering -noen har det faktisk i kroppen... Der hvor han kommer fra, er de bekymret for fremtiden... TIL SALGS Visning etter avtale 69267000

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 2: Virkninger, tilpasning og sårbarhet

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 2: Virkninger, tilpasning og sårbarhet Foto: Bent Tranberg, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 2: Virkninger, tilpasning og sårbarhet Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra den andre delrapporten i FNs klimapanels

Detaljer

"Industri- og nordsjøtrålerflåtens plass i fremtidens fiskeri-norge"

Industri- og nordsjøtrålerflåtens plass i fremtidens fiskeri-norge "Industri- og nordsjøtrålerflåtens plass i fremtidens fiskeri-norge" Fiskeriminister Svein Ludvigsen Sør-Norges Trålerlag: Representantskaps- og 50-års jubileumsmøte 17.-18. februar 2003 Forandre for å

Detaljer

Hva gjør klimaendringene med kloden?

Hva gjør klimaendringene med kloden? Hva gjør klimaendringene med kloden? Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no Helge Drange Verdens befolkning bor ikke i Norge Verdens matprodukjon skjer ikke i Norge Verdens biodiversitet finnes ikke i Norge

Detaljer

Norsk og nordisk forskning i det sentrale Polhavet. Møte i Det Norske Videnskaps-Akademi 17. april 2013.

Norsk og nordisk forskning i det sentrale Polhavet. Møte i Det Norske Videnskaps-Akademi 17. april 2013. Norsk og nordisk forskning i det sentrale Polhavet Møte i Det Norske Videnskaps-Akademi 17. april 2013. Bakgrunn Vår kunnskap om Polhavet er begrenset sammenlignet med våre andre havområder. Økt kunnskap

Detaljer

Klimavariasjoner og -endring

Klimavariasjoner og -endring Klimavariasjoner og -endring helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner Lufttemperatur Havtemperatur Havnivå 2008 2009 2010 2011 2012 For 100 år siden (1903-1912) Siste tiår (2003-2012) Endring av varmeinnhold

Detaljer

Materialer i kaldt klima

Materialer i kaldt klima Materialer i kaldt klima - The Arctic Materials project - Odd M. Akselsen, SINTEF Teknologifestivalen 2010, Narvik 20-21 oktober 1 Innhold Arktiske ressurser Nasjonale forutsetninger SINTEFs arktiske prosjekter

Detaljer

KLIMASTATUS 2012. Foto: Torgeir Mørk

KLIMASTATUS 2012. Foto: Torgeir Mørk KLIMASTATUS 2012 Foto: Torgeir Mørk 2012 - det 9. varmeste året Globalt sett er 2012 rangert som det 9. varmeste året siden årsmiddeltemperaturen siden 1850. Årsmiddeltemåperaturen lå 0.45 C over normalen

Detaljer

Hammerfest' Tromsø' Kirkenes' Alta' Bardufoss' Totalt'budsje%' Eksterne'prosjekt' 2'600'MNOK' 570'MNOK' Dr.grader'i'2014' 101'

Hammerfest' Tromsø' Kirkenes' Alta' Bardufoss' Totalt'budsje%' Eksterne'prosjekt' 2'600'MNOK' 570'MNOK' Dr.grader'i'2014' 101' Hammerfest' Tromsø' Bardufoss' Alta' Kirkenes' Ansa%e' Studenter' Totalt'budsje%' Eksterne'prosjekt' ca.'3000' ca.'12'500' 2'600'MNOK' 570'MNOK' Dr.grader'i'2014' 101' 1 BFE i tall 355 årsverk ca 420 ansatte

Detaljer

Akvakultur - muligheter og trusler i vann Onsdag 13. mai 2009, Pirsenteret

Akvakultur - muligheter og trusler i vann Onsdag 13. mai 2009, Pirsenteret Akvakultur - muligheter og trusler i vann Onsdag 13. mai 2009, Pirsenteret Havbruk og intelligente transportsystemer (som et element i integrert kystsoneutvikling) -muligheter og trusler i vann sett i

Detaljer

Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser. Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning

Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser. Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning FAKTA Norge har 89 581 Km 2 kystvann med 83 000 km strandlinje innen EUs vanndirektiv. 8 ganer

Detaljer

Foredrag Ung miljø: Klima konsekvenser urettferdighet og klimapolitikk. Thomas Cottis Klimaekspert Høgskolelektor Gårdbruker

Foredrag Ung miljø: Klima konsekvenser urettferdighet og klimapolitikk. Thomas Cottis Klimaekspert Høgskolelektor Gårdbruker Foredrag Ung miljø: Klima konsekvenser urettferdighet og klimapolitikk Thomas Cottis Klimaekspert Høgskolelektor Gårdbruker Drivhuseffekten Hva som øker drivhuseffekten er godt kjent Resultat så langt:

Detaljer

- Konfliktpotensialet

- Konfliktpotensialet Sjømilitære Samfunn Sjømaktseminar 28. - 29. august 2008 Ressursene i Barentshavet/Nordområdene - Konfliktpotensialet v/johan P. Barlindhaug Foredraget Ressurser og drivkrefter Industrielle og transportmessige

Detaljer

HØSTING FRA LAVERE TROFISKE NIVÅ. Dr. Nils Tokle

HØSTING FRA LAVERE TROFISKE NIVÅ. Dr. Nils Tokle HØSTING FRA LAVERE TROFISKE NIVÅ Dr. Nils Tokle Planktonic AS Etablert i 008 Aktiviteter; høsting av dyreplankton, prosessering og salg av start- og weaningfôr for arter i marin oppdrett. Ressurs makrodyreplankton

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

ICE-senteret ved Norsk Polarinstitutt: prosesstudier på breer, sjøis og i havet.

ICE-senteret ved Norsk Polarinstitutt: prosesstudier på breer, sjøis og i havet. ICE-senteret ved Norsk Polarinstitutt: prosesstudier på breer, sjøis og i havet. Arild Sundfjord NGF, Geilo, 08.09.2011 Innhold Bakgrunn og organisering av senteret Tre hovedprosjekter, med eksempler på

Detaljer

Bedre klima med driftsbygninger av tre

Bedre klima med driftsbygninger av tre Bedre klima med driftsbygninger av tre Skara Sverige 09.9.-11.9.2009 Ved sivilingeniør Nedzad Zdralovic Verdens klima er i endring Årsak: Menneskelig aktivitet i de siste 100 år. Brenning av fossil brensel

Detaljer

Norge verdens fremste sjømatnasjon

Norge verdens fremste sjømatnasjon Norge har satt seg et stort og ambisiøst mål: vi skal seksdoble produksjonen av sjømat innen 2050 og bli verdens fremste sjømatnasjon. Norsk sjømat skal bli en global merkevare basert på denne påstanden:

Detaljer

Effekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet

Effekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet Effekter av gruveutslipp i fjord Hva vet vi, og hva vet vi ikke Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet 1 1 Havforskningsinstituttets rolle Gi råd til myndighetene slik at marine ressurser og marint miljø

Detaljer

Variabiliteten i den Atlantiske Thermohaline Sirkulasjon

Variabiliteten i den Atlantiske Thermohaline Sirkulasjon WWW.BJERKNES.UIB.NO Variabiliteten i den Atlantiske Thermohaline Sirkulasjon Hvordan påvirker dypvannsdannelesen i det nordlige Atlanterhavet den større sirkulasjonen i Atlanterhavet? VEILEDERE: Helge

Detaljer

Lodde (Mallotus villosus) Capelin Lodde Smaelt Capelan Atlantique Capelán

Lodde (Mallotus villosus) Capelin Lodde Smaelt Capelan Atlantique Capelán Lodde (Mallotus villosus) Capelin Lodde Smaelt Capelan Atlantique Capelán ØKOLOGI Lodde er en liten laksefisk som lever i polare strøk i Nord Atlanterhavet. Den finnes i store stimer også i Stillehavet

Detaljer

Om sjøfuglene på Svalbard, og hvorfor blir de færre

Om sjøfuglene på Svalbard, og hvorfor blir de færre Om sjøfuglene på Svalbard, og hvorfor blir de færre Hallvard Strøm Harald Steen Tycho Anker-Nilssen Økologisk variasjon 200 100 km 50 20 10 km 5 2 1 km fra kolonien Polarlomvi 10-200 km Alke, lomvi, krykkje

Detaljer

Hva kan tang og tare brukes til?

Hva kan tang og tare brukes til? Tare- grønn energi fra havet? Seminar hos FKD 25.10.11 Hva kan tang og tare brukes til? Forskningssjef Trine Galloway SINTEF Fiskeri og havbruk 1 Tang og tare er internasjonale råstoff Kilde: Y Lerat,

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Fiskesymposiet 2008. Stabile nitrogen og karbon-isotoper som hjelpemiddel til å avdekke fiskens ernæring og trofisk posisjon. Sigurd Rognerud, NIVA

Fiskesymposiet 2008. Stabile nitrogen og karbon-isotoper som hjelpemiddel til å avdekke fiskens ernæring og trofisk posisjon. Sigurd Rognerud, NIVA Fiskesymposiet 2008 Stabile nitrogen og karbon-isotoper som hjelpemiddel til å avdekke fiskens ernæring og trofisk posisjon Sigurd Rognerud, NIVA Stabile isotop analyser (SIA) - ny innsikt i økosystemers

Detaljer

FOSNAVÅG BODØ TROMSØ KONGSBERG STAVANGER PORSGRUNN ARENDAL TRONDHEIM OSLO BERGEN

FOSNAVÅG BODØ TROMSØ KONGSBERG STAVANGER PORSGRUNN ARENDAL TRONDHEIM OSLO BERGEN 2014 FOSNAVÅG BODØ TROMSØ KONGSBERG STAVANGER PORSGRUNN ARENDAL TRONDHEIM OSLO BERGEN Havet i vår bevissthet På Eidsvoll i 1814 var slagordet «Enig og Tro til Dovre faller». Vårt nasjonale selvbilde bygget

Detaljer

Vær, klima og klimaendringer

Vær, klima og klimaendringer Vær, klima og klimaendringer Forsker Jostein Mamen, met.no Byggesaksdagene, Storefjell, 11. april 2012 Disposisjon Drivhuseffekten Den storstilte sirkulasjonen Klimaendringer Naturlige Menneskeskapte Hvilke

Detaljer

TILDELINGSBREV 2017 FOR SVALBARDS MILJØVERNFOND

TILDELINGSBREV 2017 FOR SVALBARDS MILJØVERNFOND TILDELINGSBREV 2017 FOR SVALBARDS MILJØVERNFOND 1 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 2. OVERORDNEDE PRIORITERINGER FOR SVALBARDS MILJØVERNFOND... 3 3. NASJONALE MÅL, PRIORITERINGER, STYRINGSPARAMETERE

Detaljer

Kjære alle sammen! Tusen takk for invitasjonen til å si noen ord ved åpningen av brukerkonferansen for MAREANO. Jeg setter stor pris på å være her.

Kjære alle sammen! Tusen takk for invitasjonen til å si noen ord ved åpningen av brukerkonferansen for MAREANO. Jeg setter stor pris på å være her. Forventninger til MAREANO Innlegg av Fiskeri- og kystminister Helga Pedersen. Kjære alle sammen! Tusen takk for invitasjonen til å si noen ord ved åpningen av brukerkonferansen for MAREANO. Jeg setter

Detaljer

POLARINSTITUTT KLIMAENDRINGER I NORSK ARKTIS. Konsekvenser for livet i nord

POLARINSTITUTT KLIMAENDRINGER I NORSK ARKTIS. Konsekvenser for livet i nord 136 NORSK POLARINSTITUTT KLIMAENDRINGER I NORSK ARKTIS Konsekvenser for livet i nord KLIMAENDRINGER I NORSK ARKTIS Konsekvenser for livet i nord Adresse NorACIA sekretariat Norsk Polarinstitutt Polarmiljøsenteret

Detaljer

Storskala miljøforhold og utviklingstrekk i sjø Utdrag fra HI-rapport 2015: Marine naturforhold og naturverdier i Færder nasjonalpark

Storskala miljøforhold og utviklingstrekk i sjø Utdrag fra HI-rapport 2015: Marine naturforhold og naturverdier i Færder nasjonalpark Storskala miljøforhold og utviklingstrekk i sjø Utdrag fra HI-rapport 2015: Marine naturforhold og naturverdier i Færder nasjonalpark I dette kapittelet vektlegges ytre påvirkninger, som stasjonært plante-

Detaljer

Maritim infrastruktur og sikkerhet i Nordområdene/Arktis

Maritim infrastruktur og sikkerhet i Nordområdene/Arktis Maritim infrastruktur og sikkerhet i Nordområdene/Arktis Ekspedisjonssjef Kirsten Ullbæk Selvig Fiskeri- og kystdepartementet SINTEF Seminar Oslo 5. November 2012 Global interesse for Arktis Hvorfor Fiskeri,

Detaljer

Nytt fra klimaforskningen

Nytt fra klimaforskningen Nytt fra klimaforskningen helge.drange@gfi.uib.no Global befolkning (milliarder) Global befolkning (milliarder) Globale CO2 -utslipp (Gt-C/år) Målt global temperatur 2008 2009 2010 2011 2012 1912 Andre

Detaljer

Et nytt hav smelter fram: klima og skipsfart i nord. Haugesundkonferansen, 9 februar 2010 Rasmus Hansson, WWF

Et nytt hav smelter fram: klima og skipsfart i nord. Haugesundkonferansen, 9 februar 2010 Rasmus Hansson, WWF Et nytt hav smelter fram: klima og skipsfart i nord Haugesundkonferansen, 9 februar 2010 Rasmus Hansson, WWF Perspektivet Et nytt, tilgjengelig hav Enorme regionale og globale miljøkonsekvenser Mulig omfattende

Detaljer

Klimaproblemer etter min tid?

Klimaproblemer etter min tid? 1. Bakgrunn 2. Status i dag 3. År 2035, 2055, 2100 4. Oppsummering Klimaproblemer etter min tid? Helge Drange helge.drange@nersc.no, Nansensenteret Bjerknes senter for klimaforskning Geofysisk institutt,

Detaljer

Samfunnsmessige endringer, Næringslivets behov og Transportbehov 2020

Samfunnsmessige endringer, Næringslivets behov og Transportbehov 2020 Nasjonal Transportplan 2010-2019 Regionalt møte, Tromsø, 14.06.07 Samfunnsmessige endringer, Næringslivets behov og Transportbehov 2020 v/johan P. Barlindhaug Barlindhaug AS Utfordringen 2020 er langt

Detaljer

Akvaplan-niva rapport

Akvaplan-niva rapport Akvaplan-niva rapport 9296 Tromsø, Norway Tel. +47 77 75 03 00 Faks +47 77 75 03 01 Rapporttittel /Report title Olje og miljø i Barentsregionen Forfatter(e) / Author(s) Salve Dahle Gunnar Pedersen Oppdragsgiver

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8.

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8. Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8. mai 2014 26. juni 2014 1 Det kommunale samarbeidsorganet «Fagrådet for

Detaljer

Laila Brenden, Liv Anne Slagsvold Vedum og Trond Vidar Vedum. Den store boken om. norsk natur

Laila Brenden, Liv Anne Slagsvold Vedum og Trond Vidar Vedum. Den store boken om. norsk natur Laila Brenden, Liv Anne Slagsvold Vedum og Trond Vidar Vedum Den store boken om norsk natur For lenge, lenge siden Tenk deg en dag for 30 000 år siden. En stor flokk med dyr beiter rolig på en fjellslette.

Detaljer

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk

Detaljer

Imiddelalderen var landbruksområdene

Imiddelalderen var landbruksområdene Barentshavet et globalt spiskammer Knut Sunnanå Verdens økende befolkning har behov for mat. Fisk fra havet dekker store deler av dette behovet. Langs verdens kyster tas det hver dag fisk som enkelt blir

Detaljer

Hvordan påvirker varmere havområder de store fiskebestandene og våre fiskerier? Leif Nøttestad Seniorforsker

Hvordan påvirker varmere havområder de store fiskebestandene og våre fiskerier? Leif Nøttestad Seniorforsker Hvordan påvirker varmere havområder de store fiskebestandene og våre fiskerier? Leif Nøttestad Seniorforsker Eksport av sjømat fra Norge Eksport av sjømat i 2010: 53.8 milliarder kroner Norsk Økonomisk

Detaljer