Mot et isfritt Arktis?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Mot et isfritt Arktis?"

Transkript

1 Cicerone nr Regionale klimaendringer under global oppvarming www nilu no/regclim Mot et isfritt Arktis? Dersom den raske issmeltingen i Arktis fortsetter, vil flerårsisen forsvinne i løpet av dette århundret. Konsekvensene av et isfritt Arktis vil være spesielt dramatiske for det biologiske mangfoldet. Lars H. Smedsrud og Tore Furevik Tykkelsen og utbredelsen til sjøisen i Arktis er avhengig av en fin balanse mellom store energikilder og sluk i hav og atmosfære. Det har derfor lenge vært hevdet at effekten av en global oppvarming først vil bli synlig i de polare regionene på jorda. Målinger av sjøisen har i en årrekke vært utført fra satellitter, isbrytere og undervannsbåter. Gjennom mer enn ti år har forskerne rapportert om en gradvis minking i isdekket, og i løpet av det siste året er det kommet rapporter som viser at endringene er langt raskere og mer dramatiske enn de fleste har forestilt seg. Spørsmålet reiser seg om endringene i isen er en konsekvens av en global, menneskeskapt oppvarming, eller om endringene er knyttet til naturlig variabilitet. Observasjoner av istykkelse og areal De første målingene som gav en indikasjon på at istykkelsen minket, ble gjort av engelskmenn. De brukte sonar fra ubå- ter (ekkolodd rettet oppover) og patruljerte under isen nord for Grønland og i det Eurasiske basseng (figur 1). Observasjonene ble publisert i Nature i 1990 (1), antydet 15% reduksjon fra 1976 til Arealet av sjøisen måles fra satellitter, siden de kan dekke hele jordas overflate i løpet av et par dager. Satellittene måler langbølget stråling som jorda sender ut, og kan skille mellom is og vann siden energien som stråler ut fra isoverflaten er langt mindre enn den som vannet stråler ut. I en artikkel fra 1997 (2), viste forskere ved Nansensenteret i Bergen at det siden 1978 hadde vært en reduksjon i isarealet som tilsvarte 3% per tiår, noe som hovedsakelig skrev seg fra mindre is i det Eurasiske basseng i sommerhalvåret. To arbeid har nylig satt fart i spekulasjonene om at isen i Arktis kan være i ferd med å forsvinne. Ved å sammenlikne sonarmålinger fra perioden med målinger fra 1990 årene, viser amerikanske forskere nå at tykkelsen av sjøis har avtatt med mellom 0.9 og 1.2 meter i alle de sen- Fortsetter neste side D N M I Det norske meteorologiske institutt Havforskningsinstituttet Institutt for geofysikk Geofysisk institutt Nansen senter for miljø og fjernmåling Norsk institutt for luftforskning

2 20 Cicerone nr 2/2000 RegClim Figur 1: Kart over Arktis med de dype bassengene og omkringliggende hav. Havdypene er indikert med 500 m ekvidistanse o W a) 60 o W 120 o W Chukchi Cap o W 30 o W Beaufort Sea Beauforthavet Kanadiske Basseng 180 o W Chuckchihavet Canada Basin Figur 2: Gjennomsnittlig sjøistykkelse fra ubåtmålinger fra 1990 årene sammenliknet med målinger fra en tidligere periode. Tykkelsen er justert til minimum i løpet av året (15. september) ved bruk av en numerisk modell. Fra Rothrock et al. (1999). 0 o Østsibirhavet Eurasiske Basseng Laptevhavet Karahavet Barentshavet North Pole 150 o E 30 o E Nansen Basin 120 o E 60 o E 90 o E Eastern Arctic trale områder av Polhavet (3). Dette innebærer en reduksjon på 42% fra den gjennomsnittlige tykkelsen på 3.1 m i den første perioden (figur 2), og tilsvarer 15% reduksjon i istykkelse pr tiår (3). Siden isoverflaten for førsteårsis (sesongis) er forskjellig fra overflaten til flerårsis (is som har overlevd en eller flere somre), har det lykkes forskerne ved Nansensenteret å skille mellom de to istypene i satellittobservasjonene (4). Resultatene viser at arealet som er dekket av den tykke flerårsisen har minket mer enn dobbelt så hurtig som arealet av det totale isdekket, og at isvolumet derfor minker langt raskere enn isarealet (figur 3). Resultater fra klimamodeller som inkluderer observerte endringer i atmosfærens drivhusgasser og aerosoler (partikler i atmosfæren), har blitt sammenlignet med identiske kjøringer der det antropogene bidraget til drivhusgassene og aerosolene er utelatt. Nylig publiserte resultat viser at de menneskeskapte endringene samsvarer med de som er observert i isarealet (5). I figur 4 er isarealet vist i to ulike modeller. Statistisk analyse av endringene i sjøisen de siste 40 årene, sammenlignet med endringer i en kontrollkjøring over 5000 år, ga at de observerte endringene med 99.9% sannsynlighet var menneskeskapte. Modellering av sjøis er vanskelig (se artikkel av Røed, Cicerone 1/2000), og det er langt igjen til modellene beskriver naturen helt realistisk. Likevel synes det nå klart at sjøisen er i store forandringer, og at de store globale modellene klarer å simulere dette. Observasjoner av atmosfærens og havets klima Endringene i sjøisen faller sammen med observerte endringer i atmosfæren og havet. Studier her kan derfor gi indikasjoner om årsakene til de observerte forandringene. Sammenlignet med den midlere temperatur de siste hundre år, har den globale oppvarmingen av atmosfæren de siste tiårene økt med 0.2 C pr tiår (se artikkel av Grønås i dette nr av Cicerone). Denne temperatur- økningen er representativ for de områder av Arktis

3 RegClim Cicerone nr 2/ det finnes målinger fra. Oppvarmingen av luften har vært størst over sentrale områder av Alaska og Sibir. På 1990-tallet faller denne oppvarmingen sammen med et sterkere vestavindsbelte i Nord Atlanteren (se artikkel i Cicerone 5/99 av Grønås, om Den nordatlantiske oscillasjon, NAO). Dette bringer mer marine luftmasser inn over Europa, men også inn over Barentshavet, Karahavet og Laptevhavet (figur 1). Mellom Karahavet og Nordpolen har det i tillegg vært en markant økning i antall sykloner fra 1970 og fram til i dag (6). Dette fører til sterkere og varmere vinder fra sør, som både smelter is på grunn av ekstra tilførsel av varme, og forflytter den ut fra kystene og inn i den jevne driften av is kjent som den transpolare isdriften. Denne isen driver ut mellom Spitsbergen og Grønland, og sørover langs Grønlands østkyst der den gradvis smelter. I takt med den økende vestavinden har et relativt permanent høytrykk over det Kanadiske basseng blitt svekket. Dette har ført til en reduksjon i det fremherskende vindfeltet over det Kanadiske basseng, som til nå har drevet Beaufortvirvelen, en gigantisk sirkulær strøm som har gjort at oppholdstiden til isen i denne delen av Arktis har vært mange år. I de senere år har denne virvelen blitt svakere, og sjøisen har hatt kortere tid på seg til å vokse. Det er også blitt observert store endringer i havet i løpet av 1990 årene. I det Europeiske basseng har den delen av vannkolonnen som består av vann fra Atlanterhavet (fra ca 200 til 1000 m dyp), blitt både varmere og grunnere. Sammenlignet med eldre russiske data, har temperaturen i dette atlantiske laget steget med mellom 0.1 og 1.2 C langs sokkelskråningen fra Svalbard og østover (7). Denne økningen i temperatur kan synes liten, men den representerer en varmemengde som langt overstiger det som skal til for å smelte all isen i Arktis. Over laget av atlantisk vann ligger det et vannlag som hovedsakelig er en blanding av elvevann og vann som fryser på de grunne sibirske sokkelområdene. Dette vannlaget ligger som et isolerende teppe mellom sjøisen og Figur 3: Samlet areal av sjøis i Arktis fra vintrene 1978 til For hver vinter er månedene november til mars vist. Den heltrukne linjen viser trenden, som representerer en minke på 610,000km 2 (14% paa de 20 årene). Fra Johannessen et al. (1999). Figur 4: Observert og modellert variasjon av årlig midlet sjøisareal fra 1901 til 1998, og modellert isareal fram til De to modellene bruker realistisk pådrag fra drivhusgasser og aerosoler. Fra Vinnikov et al. (1999). det varme atlanterhavsvannet under, og hindrer at varmen kommer til overflaten og smelter isen. Målinger som er gjort av amerikanske forskere de siste årene (8), viser at denne vanntypen mange steder er blitt borte, noe som kan ha bidratt til en mer effektiv smelting enn normalt i det Eurasiske basseng. Endringene skyldes sannsynligvis at vann fra de store russiske elvene Ob, Yenisey og Lena nå strømmer langs kysten lenger østover enn tidligere, og først blandes ut i Polhavet i det Kanadiske basseng. Dette henger sammen med endringer i den atmosfæriske sirkulasjon. Sentralt i det Kanadiske bassenget har saltinnholdet i overflatelaget blitt kraftig redusert fra 1975 til 1997 (9,10). Omdannet til ferskvann tilsvarer dette 1.2 meter. Noe av reduksjonen i salt ser ut til å være relatert til en netto smelting av sjøis i området, men det meste ser ut til å være ferskere vann som har strømmet inn i det Kanadiske basseng som følge av endringene i atmosfæren. I de siste 10 åra har forskere ved

4 22 Cicerone nr 2/2000 RegClim Norsk Polarinstitutt gjort målinger av istransporten ut Framstredet, og ved sammenligning med lufttrykket, har måleserien blitt beregnet tilbake til 1950 (11). Denne istransporten er en viktig del av puslespillet om isendringene i Arktis, siden målingene kan gi svar på om endringene er et resultat av smelting i Polhavet, eller om de er et resultat av større transport ut av området. Foreløpige resultat viser store variasjoner fra år til år, men det har ikke vært noen generell økning i transporten. Derimot ser det ut til at det har vært en økning i transporten av ferskt vann ut av Arktis. Begge deler indikerer at issmeltingen foregår internt i Polhavet. Det foreligger nå planer om grundigere overvåking av is og vanntransporten ut Framstredet. Mulige årsaker til forandringene De observerte forandringene i sjøisen i Polhavet ser ut til å være et resultat av to prosesser: a) Forskning utført ved Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen viser at strømmen av Atlanterhavsvann langs Norskekysten og inn i Polhavet fører mer varme enn tidligere (12). Mens mengden av vann ser ut til å ha vært relativt konstant, har temperaturen på 1990-tallet vært mer enn 1 C over det som er normalt. Dette har ført til mer issmelting, hovedsakelig i det Eurasiske basseng. b) Endringene i den atmosfæriske sirkulasjonen i Polhavet har flyttet den flerårige isen ut fra kystene, særlig i det Eurasiske basseng. På den måten har store områder blitt isfrie om somrene. Selv om mange av de omtalte forandringene i isen og havet kan spores tilbake til atmosfæren i første omgang, finnes det flere selvforsterkende mekanismer som kan gjøre årsakssammenhenger mer kompliserte enn det som i første omgang blir antatt. Eksempelvis vil sjøis begrense utvekslingen av varme, fuktighet, og bevegelsesmengde mellom atmosfæren og havet. Minker isdekket, vil refleksjonen av solinnstrålingen bli redusert, og havet vil motta mer varme. Samtidig vil havet trolig gi fra seg mer varme og fuktighet til atmosfæren. Den økte fluksen til atmosfæren vil påvirke lavtrykkene, vindfelt vil bli endret, og dette kan igjen endre isdekket. Med andre ord vil en endring i en av de tre komponentene atmosfære, is eller hav, medføre endringer i de andre to. Vårmøte i RegClim, mai 2000 RegClim skal arrangere et seminar på Thorbjørnrud, Jevnaker mai På seminaret vil nyere resultater fra prosjektet bli presentert. Flere internasjonalt, fremtredende klimaforskere vil delta på seminaret. Prof. Guy Brasseur, direktør for Max-Planck- Institut (MPI) i Hamburg vil delta og gi en oversikt over instituttets aktiviteter innen klimaforskning. Et tilsvarende foredrag vil bli holdt av direktøren av the Hadley Centre i Storbritannia, Prof. Alan Thorpe. MPI og Hadley Centre er de to ledende institutter innen klimaforskning i Europa. I tillegg vil to internasjonalt kjente klimaforskere, Prof. Hans von Storch (GKSS) og Dr. Ullrich Cubasch (MPI), delta på møtet. For å styrke det nordiske samarbeidet innen klimaforskning vil flere forskere fra de nordiske landene delta. Vil issmeltingen i Arktis påvirke klimaet i Norge? Strømmen av varmt vann fra Atlanterhavet og inn i Norskehavet (Den nordatlantiske strømmen) fører med seg en varmemengde som tilsvarer 75 tusen kilowatt per innbygger i Norge. Golfstrømmen er den direkte årsaken til det enestående gunstige klimaet vi har, sammenlignet med andre områder på tilsvarende bredde. I de senere år har det vært spekulert mye i om denne strømmen vil kunne stoppe opp eller til og med snu (se artikkel av Furevik og Grønås i Cicerone 4/99), og dermed bidra til et langt kaldere klima enn det som vi opplever i dag. Den nordatlantiske strømmen drives hovedsakelig av tre komponenter; A) Nedsynkningen av vann i nordområdene, B) medrivning fra vann som strømmer ut fra Polhavet (det som vi Nye simuleringer (Se figur 2, side 26, Trond Iversen) I Science sitt nummer som kom ut 24. mars i år, finner vi en interessant artikkel av Delworth og Knutson. De foretar fem ulike simuleringer, såkalte klimakjøringer, fra 1865 og fram til i dag. De fem kjøringene starter fra ulike tilstander for klimasystemet. Men ellers er kjøringene like, dvs samme modell og samme data for økning i klimagasser og partikler i atmosfæren. De fem kjøringene viser alle trender for global temperatur ved overflaten som stort sett stemmer med observasjoner, men variasjoner over kortere perioder som tiår er ulike fra kjøring til kjøring. Det merkelige er at en av kjøringene stemmer forbausende godt med observasjonene for hele perioden. Den får med variasjoner slik som det sekundære maksimum rundt Se artikkel av Trond Iversen.

5 RegClim Cicerone nr 2/ kaller for den Estuarine sirkulasjonen), og C) vindpådraget i Nord Atlanteren og Arktis. Smeltingen av sjøis i Arktis vil sannsynligvis redusere nedsynkningen siden overflatelaget vil kunne bli ferskere og lettere, og dermed ha større vansker med å synke ned. Men samtidig vil mindre is i Polhavet kunne føre til en helt annen vertikal blanding her enn det som har vært observert til nå, med det resultat at strømmen av vann ut fra Polhavet blir sterkere. For å kompensere for dette må også transporten av varmt vann mot nord øke. Det er også usikkert hvordan atmosfæren vil svare på endringene i sjøisen og havet. Vintrene og vanntemperaturene vi har observert de siste 10-årene viser i alle fall ingen tegn til en svekket varmetransport mot nord, snarere tvert imot. Det er derfor ikke noen selvfølgelig sammenheng mellom mindre is i Arktis og en svakere nordatlantisk strøm. Det trengs gode numeriske modeller av prosessene i Arktis for å sannsynliggjøre hvilke av effektene som vil være sterkest. Slike studier er en del av modelleringsaktiviteten i programmet RegClim, der utviklingen i Nord Atlanteren og Arktis vil bli studert ved hjelp av globale modeller som kopler is, hav, og atmosfære. Oppløsningen i modellene kan variere geografisk, slik at det vil være mulig å gjennomføre relativt lange kjøringer, og samtidig ha et høyoppløselig fokus på Nord Atlanteren og Arktis. Går vi mot et isfritt Arktis? Det er fortsatt for tidlig å si med sikkerhet at endringene som er observert i Arktis skyldes en menneskeskapt oppvarming, men alt peker på at dette er tilfelle. Det som er helt sikkert, er at dersom trenden i isareal og istykkelse ikke snart flater ut, vil flerårsisen i Arktis være borte i løpet av inneværende århundre. Det vil si at hele Arktis vil være isfritt i sommerhalvåret. Et isfritt Arktis vil ha dramatiske konsekvenser for alt vi kjenner av Arktisk dyreliv. Tenk bare på det rike biologiske mangfoldet vi nå har nær iskanten, der isbjørn, sel og hvalross troner øverst i næringskjeden. De vil alle sannsynligvis få et vanskeligere liv i et isfritt Arktis. Samtidig vil et isfritt Arktis kunne reise en rekke økonomiske spørsmål. Den eldgamle drømmen om direkte skipsruter mellom Europa og Asia via Polhavet, vil kunne bli realisert. Nye oljefelt som nå er dekket av is kan komme til å bli avdekket på sokkelområdene. Nye rike fiskeområder kan komme til å oppstå, mens andre kan miste sin rikdom. Referanser: (1) Wadhams, P.,Evidence for thinning of the ice cover north of Greenland (1990), Nature, 345, (2) Bjørgo, E. Johannessen, O. M. og Miles, M. (1997), Analysis of merged SMMR-SSMI time series of Arctic and Antarctic sea ice parameters , Geophysical Research Letters 24, 4, (3) Rothrock, D. A. Yu, Y. og Maykut, G. A. (1999), Thinning of the Arctic Sea-Ice Cover, Geophysical Research Letters 26, 23, (4) Johannessen, O. M. Shalina, E. V. og Miles, M. (1999), Satellite Evidence for an Arctic Sea Ice Cover in Transformation, Science, 286, (5) Vinnikov, K.Y., Robock, A., Stouffer, R.J., Walsh, J.E., Parkinson, C.L., Cavalieri, D.J., Mitchell, J.F.B, Garrett, D. og Zakharov, V.F. (1999), Global warming and Northern Hemisphere Sea Ice Extent, Science 286, (6) Maslanik, J. A. Serreze, M. C. og Barry, R. G. (1996), Recent decrease in Arctic summer ice cover and linkages to atmospheric circulation anomalies, Geophysical Research Letters 23, (7) Grotefendt, K. Logemann, K. Quadfasel, D. og Ronski, S. (1998), Is the Arctic warming?, Journal of Geophysical Research 103, C 12, 27,679-27,687. (8) Steele, M. & Boyd, T. (1998), Retreat of the cold halocline layer in the Arctic Ocean, Journal of Geophysical Research 103, C5, (9) McPhee, M. G. Stanton, T. P. Morison, J. H. & Martinson, D. G. (1998), Freshening of the upper ocean in the Arctic: Is perennial sea ice disappearing?, Geophysical Research Letters 25, 10, (10) MacDonald, R.W., Carmack, E.C. & McLaughlin, F.A. (1999), Connections among ice, runoff and atmospheric forcing in the Beaufort Gyre, Geophysical Research Letters 26,15, (11) Vinje, T. Nordlund, N. & Kvambekk, Å. (1998), Monitoring ice thickness in Fram Strait, Journal of Geophysical Research 103, (12) Furevik, T. (2000), Annual and interannual variability of Atlantic Water temperatures in the Norwegian and Barents Seas: Deep Sea Res., submitted. Lars Henrik Smedsrud (larsh@gfi.uib.no) disputerte for doktorgraden i mars ved Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen. Temaet var for arbeidet var innfrysning av sedimenter i sjøis i Arktis. Tore Furevik (tore.furevik@gfi.uib.no) er forsker i RegClim og arbeider med å koble en global atmosfæremodell med en global havmodell. Han har 50% stilling ved Geofysisk Institutt, Universitetet i Bergen, og 50% stilling ved Nansen Senter for miljø og fjernmåling.

Variabiliteten i den Atlantiske Thermohaline Sirkulasjon

Variabiliteten i den Atlantiske Thermohaline Sirkulasjon WWW.BJERKNES.UIB.NO Variabiliteten i den Atlantiske Thermohaline Sirkulasjon Hvordan påvirker dypvannsdannelesen i det nordlige Atlanterhavet den større sirkulasjonen i Atlanterhavet? VEILEDERE: Helge

Detaljer

Klimaendringer i polare områder

Klimaendringer i polare områder Klimaendringer i polare områder Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen For 100 år siden (1904-1913)

Detaljer

Isvarsling i arktis. Frode Dinessen Istjenesten Meteorologisk Institut

Isvarsling i arktis. Frode Dinessen Istjenesten Meteorologisk Institut Isvarsling i arktis Frode Dinessen Istjenesten Meteorologisk Institut Agenda Produksjon av iskart Isvarsling Klimatologi Planer fremover Litt historie I 1966 Startet DNMI å ta ned analoge satellittbilder.

Detaljer

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk

Detaljer

Havets rolle i klimasystemet, og framtidig klimautvikling

Havets rolle i klimasystemet, og framtidig klimautvikling Havets rolle i klimasystemet, og framtidig klimautvikling Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk

Detaljer

ICE-Havis Arild Sundfjord NP, Tromsø, 07.06.2011

ICE-Havis Arild Sundfjord NP, Tromsø, 07.06.2011 ICE-Havis Arild Sundfjord NP, Tromsø, 07.06.2011 Innhold Hovedmål for prosjektet Eksempler på prosesser som studeres F u es Motivasjon og hovedmål for prosjektet Vi klarer ikke forklare og simulere observerte

Detaljer

Hvor står vi hvor går vi?

Hvor står vi hvor går vi? - Framfor menneskehetens største miljø-utfordring - IPCC-2007: Enda klarere at menneskeheten endrer klimaet - Til Kina Hvor står vi hvor går vi? Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt,

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Nansen Environmental and Remote Sensing Center. Vann og mat konferansen, Grand, 18. oktober 2012 Jan Even Øie Nilsen

Nansen Environmental and Remote Sensing Center. Vann og mat konferansen, Grand, 18. oktober 2012 Jan Even Øie Nilsen Om 100 år Sannsynlige rammer for stigning av havnivå i et 100 års-perspektiv, i cm relativt til land. Drange, H., J.E.Ø. Nilsen, K. Richter, A. Nesje (2012). Oppdatert framskriving av havstigning langs

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Klimaproblemer etter min tid?

Klimaproblemer etter min tid? 1. Bakgrunn 2. Status i dag 3. År 2035, 2055, 2100 4. Oppsummering Klimaproblemer etter min tid? Helge Drange helge.drange@nersc.no, Nansensenteret Bjerknes senter for klimaforskning Geofysisk institutt,

Detaljer

Hvor beiter fisken i Polhavet og tilstøtende farvann i 2050?

Hvor beiter fisken i Polhavet og tilstøtende farvann i 2050? Hvor beiter fisken i Polhavet og tilstøtende farvann i 2050? Paul Wassmann Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Universitetet i Tromsø EU FP7 ATP prosjekt, samarbeid med SINTEF Fiskeri & Havbruk

Detaljer

Global oppvarming følger for vær og klima. Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB

Global oppvarming følger for vær og klima. Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB Global oppvarming følger for vær og klima Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB Hovedbudskap Holde fast på hva vi vet sikkert: at konsentrasjonen av drivhusgasser øker og at dette skyldes menneskers

Detaljer

i Bergen Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling www.nersc.no

i Bergen Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling www.nersc.no i Bergen Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling www.nersc.no NANSEN SENTER FOR MILJØ OG FJERNMÅLING (NERSC) er en forskningsstiftelse som ligger på Marineholmen. I vår forskning benytter vi oss av målinger,

Detaljer

Klima på nordlige bredder - variasjoner, trender og årsaksforhold. Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB

Klima på nordlige bredder - variasjoner, trender og årsaksforhold. Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB Klima på nordlige bredder - variasjoner, trender og årsaksforhold Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB Disposisjon Enkle fakta om relevante klimaprosesser Store variasjoner fra år til år, fra dekade

Detaljer

Klimavariasjoner i Norskehavet gjennom de siste tiårene

Klimavariasjoner i Norskehavet gjennom de siste tiårene Klimavariasjoner i Norskehavet gjennom de siste tiårene Kjell Arne Mork og Johan Blindheim Deler av Norskehavet (Værskipsstasjon "M") er på litt over 100 Watt/m2 i gjennomsnitt gjennom året. Likevel er

Detaljer

Tidspunkt for våroppblomstring

Tidspunkt for våroppblomstring Tidspunkt for våroppblomstring Tidspunktet for våroppblomstring av planteplankton har betydning for produksjon av larver og yngel, og påvirker dermed hele den marine næringskjeden i Barentshavet. Solen

Detaljer

Våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet

Våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Publisert 13.12.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

Endringer i havmiljøet hva skjer med naturmangfoldet? Frode B. Vikebø frovik@imr.no Institute of Marine Research

Endringer i havmiljøet hva skjer med naturmangfoldet? Frode B. Vikebø frovik@imr.no Institute of Marine Research Endringer i havmiljøet hva skjer med naturmangfoldet? Frode B. Vikebø frovik@imr.no Institute of Marine Research 1 1 Innhold Tematisk inndeling; Marint miljø, status, variabilitet, endring Måleplatformer

Detaljer

Petermanns flytende isshelf brekker opp

Petermanns flytende isshelf brekker opp Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling Thormøhlensgate 47 5006 Bergen tlf. +47 55 205800 faks +47 55 205801 admin@nersc.no kontakt: Prof. Ola M. Johannessen tlf +47 901 35 336 ola.johannessen@nersc.no

Detaljer

Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"?

Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av drivhuseffekten? Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"? Lisa Miller, Francisco Rey og Thomas Noji Karbondioksyd (CO 2 ) er en viktig kilde til alt liv i havet. Ved fotosyntese

Detaljer

Arktis en viktig brikke i klimasystemet

Arktis en viktig brikke i klimasystemet Arktis en viktig brikke i klimasystemet Klimaet varierer naturlig over tid. Det skyldes en rekke naturlige prosesser. Etter den industrielle revolusjon har imidlertid vi mennesker sluppet ut store mengder

Detaljer

Oppgaver i GEOF100, høst 2014

Oppgaver i GEOF100, høst 2014 Oppgaver i GEOF100, høst 2014 Gjennomgang mandag 1. sep kl 1215-14 i Foredragssal 200, og tirsdag 2. sep kl 1215-14 i Auditorium 105 Helge Drange Geofysisk institutt 1. Forskjellen i havnivå mellom to

Detaljer

Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet

Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Publisert 23.06.2014 av Overvåkingsgruppen

Detaljer

ICE-senteret ved Norsk Polarinstitutt: prosesstudier på breer, sjøis og i havet.

ICE-senteret ved Norsk Polarinstitutt: prosesstudier på breer, sjøis og i havet. ICE-senteret ved Norsk Polarinstitutt: prosesstudier på breer, sjøis og i havet. Arild Sundfjord NGF, Geilo, 08.09.2011 Innhold Bakgrunn og organisering av senteret Tre hovedprosjekter, med eksempler på

Detaljer

Klimasystemet og klimaendringer. Resultater i NORKLIMA Spesialrådgiver Jostein K. Sundet

Klimasystemet og klimaendringer. Resultater i NORKLIMA Spesialrådgiver Jostein K. Sundet Klimasystemet og klimaendringer Resultater i NORKLIMA Spesialrådgiver Jostein K. Sundet Noen karakteristika om klimasystemforskningen I NORKLIMA Den er i stor grad grunnforskningsrettet Grunnleggende for

Detaljer

Kan vi stole på klimamodellenes profetier for Arktis?

Kan vi stole på klimamodellenes profetier for Arktis? Kan vi stole på klimamodellenes profetier for Arktis? Øyvind Byrkjedal Geofysisk Institutt og Bjerknessenteret, Universitetet I Bergen Profetier for Arktis Observert trend 1953-2003, vinter Modellert trend

Detaljer

Fysisk oseanografiske forhold i produksjonsområdene for akvakultur

Fysisk oseanografiske forhold i produksjonsområdene for akvakultur Nr. 38-2017 Rapport fra Havforskningen ISSN 1893-4536 (online) Fysisk oseanografiske forhold i produksjonsområdene for oppdatering august 2017 Jon Albretsen og Lars Asplin www.hi.no Prosjektrapport Rapport:

Detaljer

Mer variabelt vær om 50 år Mer viten om usikkerheter

Mer variabelt vær om 50 år Mer viten om usikkerheter Mer variabelt vær om år Mer viten om usikkerheter IPCC om globale klimaendringer Om klimaendringene hittil fastslår IPCC TAR blant annet: Konsentrasjonene av drivhusgasser i atmosfæren øker på grunn av

Detaljer

Framtidige klimaendringer

Framtidige klimaendringer Framtidige klimaendringer er vi forberedt? Tore Furevik tore@gfi.uib.no Geofysisk Institutt, Universitetet i Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning Kraftseminar på Fosen, 21-22 august 2007 Tema Dagens

Detaljer

K a p i t t e l 1. Økosystem Barentshavet

K a p i t t e l 1. Økosystem Barentshavet K a p i t t e l 1 Økosystem Barentshavet 1.1 Abiotiske faktorer 1.1.1 Fysikk (sirkulasjon, vannmasser og klima) 2003 2005 var en relativt stabil varm periode i Barentshavet med temperaturer godt over gjennomsnittet.

Detaljer

Klima i Antarktis. Klima i Antarktis. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 8

Klima i Antarktis. Klima i Antarktis. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 8 Klima i Antarktis Innholdsfortegnelse Klima i Antarktis Publisert 26.08.2015 av Norsk Polarinstitutt De siste tiårene er det registrert betydelig oppvarming over deler av Antarktis. Også havtemperaturen

Detaljer

Nytt fra klimaforskningen

Nytt fra klimaforskningen Nytt fra klimaforskningen helge.drange@gfi.uib.no Global befolkning (milliarder) Global befolkning (milliarder) Globale CO2 -utslipp (Gt-C/år) Målt global temperatur 2008 2009 2010 2011 2012 1912 Andre

Detaljer

Oseanografi og klima i Barentshavet

Oseanografi og klima i Barentshavet Oseanografi og klima i Barentshavet Harald Loeng og Randi Ingvaldsen Barentshavet er et grunt og svært produktivt havområde med store naturlige variasjoner i temperatur og isdekke. Her møter kaldt, arktisk

Detaljer

Økosystemet i Barentshavet

Økosystemet i Barentshavet 1 Økosystemet i Barentshavet 1.1 Havklima Barentshavet er et sokkelhav på omtrent 1.4 millioner km 2 hvor størstedelen er grunnere enn 300 m og det midlere dypet er 230 m (Figur 1.1). Bunntopografien har

Detaljer

Klima i Norge Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Klima i Norge Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Klima i Norge 2100 Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/klimainorge/klimainorge-2100/ Side 1 / 5 Klima i Norge 2100 Publisert 23.11.2015 av Miljødirektoratet Beregninger viser at framtidens

Detaljer

Argo, fra idé til suksess? Kjell Arne Mork Havforskningsinstituttet og Bjerknessenteret

Argo, fra idé til suksess? Kjell Arne Mork Havforskningsinstituttet og Bjerknessenteret Argo, fra idé til suksess? Kjell Arne Mork Havforskningsinstituttet og Bjerknessenteret NGF 100 år, 20-22 september 2017 Innhold 1. Hva er Argo? 2. Noen resultater fra Argo 3. Et nytt norsk Argo infrastrukturprosjekt

Detaljer

Sot og klimaendringer i Arktis

Sot og klimaendringer i Arktis Sot og klimaendringer i Arktis Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/polaromradene/arktis/klima/sot-og-klimaendringer-i-arktis/ Side 1 / 6 Sot og klimaendringer i Arktis Publisert 15.05.2017

Detaljer

Mål for Arven etter Nansen: forbereder framtiden i Arktis gjennom

Mål for Arven etter Nansen: forbereder framtiden i Arktis gjennom Mål for Arven etter Nansen: forbereder framtiden i Arktis gjennom KUNNSKAPSGRUNNLAG for bærekraftig forvaltning av det nordlige Barentshavet Klimaendringer Nye høstbare ressurser Fiske, olje & gass, skipsfart

Detaljer

Klimaendringene i Arktis: Muligheter og utfordringer. Jan-Gunnar Winther, direktør Norsk Polarinstitutt og styreleder Framsenteret

Klimaendringene i Arktis: Muligheter og utfordringer. Jan-Gunnar Winther, direktør Norsk Polarinstitutt og styreleder Framsenteret Klimaendringene i Arktis: Muligheter og utfordringer Jan-Gunnar Winther, direktør Norsk Polarinstitutt og styreleder Framsenteret 2013 +40% (Lüthi et al.,2008, NOAA) The atmospheric concentrations of

Detaljer

Hva står vi overfor?

Hva står vi overfor? Klimascenarioer for Norge: www.bjerknes.uib.no Hva står vi overfor? På vegne av NorClim-prosjektet (men også andre resultater) Helge Drange Helge Drange helge.drange@nersc.no norclim.no Forvaltning, industri,

Detaljer

EKSTREMVÆR - HVA KAN VI VENTE OSS? ANNE BRITT SANDØ Havforskningsinstituttet og Bjerknessenteret

EKSTREMVÆR - HVA KAN VI VENTE OSS? ANNE BRITT SANDØ Havforskningsinstituttet og Bjerknessenteret EKSTREMVÆR - HVA KAN VI VENTE OSS? ANNE BRITT SANDØ Havforskningsinstituttet og Bjerknessenteret Klimakonferansen for fiskeri- og havbruksnæringen, Trondheim 17.-18. November 2015 Norsk klimaservicesenter

Detaljer

Regionale vannstandsendringer

Regionale vannstandsendringer Regionale vannstandsendringer Jan Even Øie Nilsen Om 100 år Sannsynlige rammer for stigning av havnivå i et 100 års-perspektiv, i cm relativt til land. Drange, H., J.E.Ø. Nilsen, K. Richter, A. Nesje

Detaljer

Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted?

Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted? Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted? helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner CO 2 (milliondeler) CO 2 i luft (fra Mauna Loa, Hawaii) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste

Detaljer

GEF1100 Klimavariabilitet

GEF1100 Klimavariabilitet GEF1100 Klimavariabilitet Ada Gjermundsen Oktober 2017 Klimavariabilitet Klimavariabilitet: langtids variasjoner eller endringer i gjennomsnittstilstanden intraseasonal climate variability: månedlige variasjoner

Detaljer

En gigantisk kalving har funnet sted på Petermann-shelfen på Grønland. 28 kilometer av shelfens ytre del løsnet og driver nå utover i fjorden.

En gigantisk kalving har funnet sted på Petermann-shelfen på Grønland. 28 kilometer av shelfens ytre del løsnet og driver nå utover i fjorden. Kronikk Petermanns flytende is-shelf brekker opp En gigantisk kalving har funnet sted på Petermann-shelfen på Grønland. 28 kilometer av shelfens ytre del løsnet og driver nå utover i fjorden. Ola M. Johannessen

Detaljer

Er klimakrisen avlyst??

Er klimakrisen avlyst?? Er klimakrisen avlyst?? helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner Lufttemperatur Havtemperatur Havnivå Sommeris i Arktis 2008 2009 2010 2011 2012 For 100 år siden (1903-1912) Siste tiår (2003-2012) Nytt

Detaljer

EKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg

EKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg EKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg MULIGE SAMMENHENGER MELLOM ØKT DRIVHUSEFFEKT OG EKSTREMVÆR OBSERVERTE FORANDRINGER I EKSTREMVÆR FREMTIDIGE SCENARIER USIKKERHETER HVOR MYE HAR

Detaljer

Klimautfordringen globalt og lokalt

Klimautfordringen globalt og lokalt Klimautfordringen globalt og lokalt helge.drange@gfi.uib.no (Klima)Forskningen har som mål å forstå, ikke spå Observasjoner xx(fortid, nåtid) Teori Fysiske eksperimenter Numerisk modellering xx(fortid,

Detaljer

Miljø og Fjernmåling (NERSC) Nansen Senter for. en frittstående forskningsstiftelse. tilknyttet Universitetet i Bergen. lasse.pettersson@nersc.

Miljø og Fjernmåling (NERSC) Nansen Senter for. en frittstående forskningsstiftelse. tilknyttet Universitetet i Bergen. lasse.pettersson@nersc. Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling (NERSC) en frittstående forskningsstiftelse etablert i1986 tilknyttet Universitetet i Bergen Lasse H. Pettersson lasse.pettersson@nersc.no Forskningsstrategi for

Detaljer

Klimaendringer og konsekvenser for havbruk

Klimaendringer og konsekvenser for havbruk Programkonferansen HAVBRUK 2008, Norges Forskningsråd, Tromsø, 8. april 2008 Klimaendringer og konsekvenser for havbruk Ole Arve Misund ppm 380 CO 2 Mauna Loa, Hawaii 370 360 350 340 330 320 310 1956 1964

Detaljer

Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen

Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen Publisert 14.12.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

GEF Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 8

GEF Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 8 GEF1100 - Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 8 i.h.h.karset@geo.uio.no Oppgave 1 a) Basert på Figur 5.5 i boka (Figur 1 i dette dokumentet), hvorfor trenger vi en meridional sirkulasjon? Svar: Basert

Detaljer

DEL 1: Flervalgsoppgaver (Multiple Choice)

DEL 1: Flervalgsoppgaver (Multiple Choice) DEL 1: Flervalgsoppgaver (Multiple Choice) Oppgave 1 Hvilken av følgende variable vil generelt IKKE avta med høyden i troposfæren? a) potensiell temperatur b) tetthet c) trykk d) temperatur e) konsentrasjon

Detaljer

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Den Norske Forsikringsforening 21/11 2007 John Smits, Statsmeteorolog Men aller først litt om Meteorologisk institutt

Detaljer

Vender Golfstrømmen?

Vender Golfstrømmen? Vender Golfstrømmen? Arne Melsom Meteorologisk institutt Hva er Golfstrømmen? Et strømsystem som bringer varme og salte vannmasser fra sub-tropene mot nord i Atlanterhavet (og tilgrensende hav i nord)

Detaljer

Endringer i klima, snødekke og permafrost i Norge og på høyere breddegrader

Endringer i klima, snødekke og permafrost i Norge og på høyere breddegrader Endringer i klima, snødekke og permafrost i Norge og på høyere breddegrader Ketil Isaksen Folkemøte om klimaendringer Bystyresalen i Kristiansund, 18. mars 2014 1 Innhold Globale klimaendringer Klimaendringer

Detaljer

Konsekvenser av mulige klimaendringer mht design og drift av konstruksjoner på norsk sokkel

Konsekvenser av mulige klimaendringer mht design og drift av konstruksjoner på norsk sokkel Classification: Internal Status: Draft Konsekvenser av mulige klimaendringer mht design og drift av konstruksjoner på norsk sokkel Noen innledende betraktninger rundt aktuelle endringer i værparametre

Detaljer

Arktisk vær og Klima kunnskap og utfordringer

Arktisk vær og Klima kunnskap og utfordringer Arktisk vær og Klima kunnskap og utfordringer Helge Tangen, Regiondirektør Vervarslinga for Nord-Norge 28. oktober 2015 Vær- og havvarsling i Arktis Hva kan vi? Hva er utfordringene? Haaland, Lauritz (1855-1938)

Detaljer

Klimaformidling med kajakk

Klimaformidling med kajakk Klimaformidling med kajakk Ved å padle til Nordpolen vil direktøren for Polarinstituttet vise hvor svekket polisen er blitt av klimaendringene. - Turen er ikke så godt fundert i forskningsmetodikk. Den

Detaljer

Førebuing/ Forberedelse

Førebuing/ Forberedelse Førebuing/ Forberedelse 30.11.2016 REA3009 Geofag 2 Nynorsk/Bokmål Nynorsk Informasjon til førebuingsdelen Førebuingstid Førebuingstida varer éin dag. Hjelpemiddel På førebuingsdagen er alle hjelpemiddel

Detaljer

Hva gjør klimaendringene med kloden?

Hva gjør klimaendringene med kloden? Hva gjør klimaendringene med kloden? Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no Helge Drange Verdens befolkning bor ikke i Norge Verdens matprodukjon skjer ikke i Norge Verdens biodiversitet finnes ikke i Norge

Detaljer

Norsk og nordisk forskning i det sentrale Polhavet. Møte i Det Norske Videnskaps-Akademi 17. april 2013.

Norsk og nordisk forskning i det sentrale Polhavet. Møte i Det Norske Videnskaps-Akademi 17. april 2013. Norsk og nordisk forskning i det sentrale Polhavet Møte i Det Norske Videnskaps-Akademi 17. april 2013. Bakgrunn Vår kunnskap om Polhavet er begrenset sammenlignet med våre andre havområder. Økt kunnskap

Detaljer

Globale utfordringer og nordområdene. Olav Orheim, Norges forskningsråd Nordområdekonferansen 2009 Oslo, 25. november 2009

Globale utfordringer og nordområdene. Olav Orheim, Norges forskningsråd Nordområdekonferansen 2009 Oslo, 25. november 2009 Globale utfordringer og nordområdene Olav Orheim, Norges forskningsråd Nordområdekonferansen 2009 Oslo, 25. november 2009 Innhold i foredraget: Hva har skjedd de senere årene, og hvorfor den økte internasjonale

Detaljer

Climate of Norway and the Arctic in the 21 st Century

Climate of Norway and the Arctic in the 21 st Century Climate of Norway and the Arctic in the 21 st Century Nasjonalt koordinart klimamodellering og scenarieprosjekt finansiert av NORKLIMA-programmet Oppstart februar 2007, 4 års varighet Fortsettelse av,

Detaljer

Klimavariasjoner, klimaendringer og virkninger på fiskerienes naturgrunnlag

Klimavariasjoner, klimaendringer og virkninger på fiskerienes naturgrunnlag Klimavariasjoner, klimaendringer og virkninger på fiskerienes naturgrunnlag g Svein Sundby Representantskapsmøte i Fiskebåtredernes forbund Ålesund, 30. januar 2008 * Havklimautviklingen gjennom det 20.

Detaljer

Partikkelforurensning avkjøler i nord, og forskyver regnklimaet i Tropene

Partikkelforurensning avkjøler i nord, og forskyver regnklimaet i Tropene Pressekonferanse 21. november 2 Økt risiko for sterk nedbør og vind Liten risiko for svekket Golfstrøm Partikkelforurensning avkjøler i nord, og forskyver regnklimaet i Tropene Regional Climate Development

Detaljer

Universitetet i Bergen Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Eksamen GEOF100 Introduksjon til meteorologi og oseanografi

Universitetet i Bergen Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Eksamen GEOF100 Introduksjon til meteorologi og oseanografi Side 1 av 5 (GEOF100) Universitetet i Bergen Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen GEOF100 Introduksjon til meteorologi og oseanografi Fredag 6. desember 2013, kl. 09:00-14:00 Hjelpemidler:

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Klimaendringer og følger for hydrologiske forhold Stein Beldring HM Resultater fra prosjektene Climate and Energy (2004-2006) og Climate and Energy Systems (2007-2010):

Detaljer

Klima i Norge i 200 år (fra 1900 til 2100)

Klima i Norge i 200 år (fra 1900 til 2100) Klima i Norge i 200 år (fra 1900 til 2100) Matthias Mohr Seksjon for klimaforskning Meteorologisk institutt Klima i Norge i 200 år 1.Norges klima i dag 2.Klima i de 100 forrige år 3.Klima i de neste 100

Detaljer

Det internasjonale polaråret

Det internasjonale polaråret Det internasjonale polaråret 2007 2008 02.12.08 Geir Vatne Geografisk institutt Norges teknisk naturvitenskapelige universitet (NTNU) Innhold Hvorfor er polarforskning viktig? Hva er Det internasjonale

Detaljer

Våroppblomstring av planteplankton i Norskehavet

Våroppblomstring av planteplankton i Norskehavet Våroppblomstring av planteplankton i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Våroppblomstring av planteplankton i Norskehavet Publisert 16.12.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

Hundre år i Norskehavet

Hundre år i Norskehavet NGF 2006 Geilo Hundre år i Norskehavet Svein Østerhus Bjerknessenteret, UNIFOB AS One hundred years in the Norwegian Sea By Bob Dickson CEFAS and Svein Østerhus, BCCR, University of Bergen Blindheim, Johan;

Detaljer

Hva har skjedd med klimasystemet i 2049?

Hva har skjedd med klimasystemet i 2049? Hva har skjedd med klimasystemet i 2049? Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Global befolkning (milliarder) 2013, 7.1 milliarder Helge Drange Geofysisk

Detaljer

Matematiske modeller som hjelpemiddel innen havbruksnæringen. Strømmodellering

Matematiske modeller som hjelpemiddel innen havbruksnæringen. Strømmodellering Matematiske modeller som hjelpemiddel innen havbruksnæringen. Strømmodellering Dag Slagstad, Øyvind Knutsen Ingrid Ellingsen og Anna Olsen SINTEF Fiskeri og havbruk Trondheim Strømmodellering. Trondheim

Detaljer

Ekstremene nedjusteres

Ekstremene nedjusteres 20 Forskningsprogram om klima og klimaendringer http://program.forskningsradet.no/klimaprog/ Kombinasjon av to scenarier for 2030-2050: Ekstremene nedjusteres Forskningsprosjektet RegClim har beregnet

Detaljer

Hva skjer med sirkulasjonen i vannet når isen smelter på Store Lungegårdsvann?

Hva skjer med sirkulasjonen i vannet når isen smelter på Store Lungegårdsvann? Hva skjer med sirkulasjonen i vannet når isen smelter på Store Lungegårdsvann? Forfattere: Cora Giæver Eknes, Tiril Konow og Hanna Eskeland Sammendrag Vi ville lage et eksperiment som undersøkte sirkulasjonen

Detaljer

Arktiske værfenomener

Arktiske værfenomener Arktiske værfenomener HMS-utfordringer i Nordområdene Helge Tangen, Regiondirektør Vervarslinga for Nord-Norge 24-25 mars 2014 Innhold Litt om Meteorologisk institutt i nord Arktisk vær Hvordan løser vi

Detaljer

Sel i Arktis. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 6

Sel i Arktis. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 6 Sel i Arktis Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/polaromradene/arktis/sel-i-arktis1/ Side 1 / 6 Sel i Arktis Publisert 11.05.2017 av Norsk Polarinstitutt I Barentshavet samt på Svalbard

Detaljer

!asjonal forskarskule " #limadynamikk$

!asjonal forskarskule  #limadynamikk$ !asjonal forskarskule " #limadynamikk$ %!orwegian Research School in Clima& Dynamics'$ Professor Tore Furevik (tore@gfi.uib.no), Geofysisk Institutt og Bjerknessenteret for klimaforsking, Universitetet

Detaljer

Makrell i Norskehavet

Makrell i Norskehavet Makrell i Norskehavet Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/nmiljotilstanden-i-nfiskebestander/makrell-i-nmakrell-i-n Side 1 / 5 Makrell i Norskehavet Publisert 21.04.2015 av

Detaljer

Norskehavets hukommelse gjør klimavarsling mulig

Norskehavets hukommelse gjør klimavarsling mulig Norskehavets hukommelse gjør klimavarsling mulig Helene R. Langehaug (f. 1983) er utdannet oseanograf; tok doktorgrad i fysisk oseanografi ved Universitet i Bergen i 2011. Ansatt som forsker på Nansensenteret

Detaljer

Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015

Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015 Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015 Forskning ved CICERO CICEROs tverrfaglige forskningsvirksomhet dekker fire hovedtema: 1.Klimasystemet

Detaljer

Meteorologiske utfordringer i nord

Meteorologiske utfordringer i nord Meteorologiske utfordringer i nord Helge Tangen, Regiondirektør Meteorologisk institutt, Vervarslinga for Nord- Norge Bodø 19 februar 2013 Innhold Meteorologisk institutt og strategi for nordområdene Utfordringer

Detaljer

Populærvitenskaplig beskrivelse av forskningsprosjektet EarthClim med hovedvekt på den norske jordsystemmodellen NorESM

Populærvitenskaplig beskrivelse av forskningsprosjektet EarthClim med hovedvekt på den norske jordsystemmodellen NorESM Populærvitenskaplig beskrivelse av forskningsprosjektet EarthClim med hovedvekt på den norske jordsystemmodellen NorESM På vegne av EarthClim, Helge Drange (helge.drange@gfi.uib.no) EarthClim Integrated

Detaljer

«Marine ressurser i 2049»

«Marine ressurser i 2049» Norklimakonferansen 2013 Oslo, 30. oktober «Marine ressurser i 2049» Hva kan klimaendringer føre til i våre havområder? Solfrid Sætre Hjøllo Innhold Hvordan påvirker klima individer, bestander og marine

Detaljer

Økosystemene i Nordsjøen og Skagerrak

Økosystemene i Nordsjøen og Skagerrak 3 Økosystemene i Nordsjøen og Skagerrak 3.1 Havklima Nordsjøen Sammenliknet med Norskehavet og Barentshavet er Nordsjøen et meget grunt hav. To tredjedeler av Nordsjøen er grunnere enn 100 m. Den dypeste

Detaljer

Hvordan blir klimaet framover?

Hvordan blir klimaet framover? Hvordan blir klimaet framover? helge.drange@gfi.uib.no Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Norges klima Siste 100

Detaljer

Hvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv?

Hvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv? Hvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv? helge.drange@gfi.uib.no (Klima)Forskningen har som mål å forstå, ikke spå Observasjoner xx(fortid, nåtid) Teori Fysiske eksperimenter

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Navn : _FASIT UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Midtveiseksamen i: GEF 1000 Klimasystemet Eksamensdag: Tirsdag 19. oktober 2004 Tid for eksamen: 14:30 17:30 Oppgavesettet

Detaljer

Klimavariasjoner og -endring

Klimavariasjoner og -endring Klimavariasjoner og -endring helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner Lufttemperatur Havtemperatur Havnivå 2008 2009 2010 2011 2012 For 100 år siden (1903-1912) Siste tiår (2003-2012) Endring av varmeinnhold

Detaljer

4.1.2 Temperatur, saltholdighet og næringssalter i faste snitt

4.1.2 Temperatur, saltholdighet og næringssalter i faste snitt 10 RAPPORT FRA OVERVÅKINGSGRUPPEN 2010 var de mellomårlige variasjoner relativt moderate, sammenlignet med tidligere periode. De mellomårlige variasjoner i isutbredelsen er generelt så stor i Barentshavet

Detaljer

Norsk Polarforskning en kort kommentar

Norsk Polarforskning en kort kommentar Norsk Polarforskning 2009 12 - en kort kommentar Anders Elverhøi Universitetet i Oslo Norsk Polarforskning 2009-12 Prisverdig at man har tatt en helt ny tilnærming og ikke bare reviderte gamle planer Forståelse

Detaljer

Klimaprognosers innvirkning på nedbør, vind og temperatur regionalt

Klimaprognosers innvirkning på nedbør, vind og temperatur regionalt Nettkonferansen Molde, 4.-5. desember 2007 Klimaprognosers innvirkning på nedbør, vind og temperatur regionalt Jan Erik Haugen Meteorologisk institutt, Oslo Global middel temperatur har økt raskere siste

Detaljer

IPCC, From emissions to climate change

IPCC, From emissions to climate change IPCC, 2007 From emissions to climate change Increased greenhouse effect Global temperature change Warming during the period 1880-2012 is 0.85 C The first decade this century is the warmest in the period

Detaljer

GEF Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 9

GEF Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 9 GEF1100 - Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 9 i.h.h.karset@geo.uio.no Oppgave 1 a) Når vi studerer havet, jobber vi ofte med følgende variable: tetthet, trykk, høyden til havoverflaten, temperatur,

Detaljer

tekst stine frimann illustrasjoner tom andré håland Strek Aktuelt

tekst stine frimann illustrasjoner tom andré håland Strek Aktuelt tekst stine frimann illustrasjoner tom andré håland Strek Aktuelt Hvor Hva vet vi sikkert om klimakrisen? Hva vet vi ikke? Blir hetebølgene hetere? Flykter torsken fra våre farvann? Vitenskapsmagasinet

Detaljer

Et klimascenario for Norge om 50 år for transportsektoren

Et klimascenario for Norge om 50 år for transportsektoren 27 V E D L E G G Et klimascenario for Norge om 50 år for transportsektoren Jan Erik Haugen og Jens Debenard Det Norske Meteorologiske Institutt, DNMI. Bakgrunn DNMI deltar og har prosjektlederansvaret

Detaljer

Biomasse og produksjon av planteplankton i Barentshavet

Biomasse og produksjon av planteplankton i Barentshavet Biomasse og produksjon av planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 9 Biomasse og produksjon av planteplankton i Barentshavet Publisert 5.2.214 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

Fakta om RegClim. Klimaet i Norge om 50 år. www.nilu.no/regclim www.nilu.no/regclim

Fakta om RegClim. Klimaet i Norge om 50 år. www.nilu.no/regclim www.nilu.no/regclim Foto: Husmofoto Design: Jan Neste Design Et klimascenario for om 50 år Fakta om RegClim RegClim er kortnavnet på et koordinert forskningsprosjekt for utvikling av scenarier for klimautviklingen i Norden,

Detaljer