Livet på og i jorda Ny-Ålesund som forskningsplatform
|
|
- Viktor Evensen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Livet på og i jorda Ny-Ålesund som forskningsplatform Forsker Åshild Ønvik Pedersen, Norsk Polarinstitutt Professor Mette M. svenning Kings Bay Kullkompani 100 år 13. desember Photo: M.M. Svenning, T. Nordstad, B.E. Sandbakk; K. Blom
2 Agenda Del 1: Ny-Ålesund som forskningsplatform 2 Photo: M.M. Svenning, T. Nordstad, B.E. Sandbakk; K. Blom
3 Del 2: Livet på jorda Økosystemet Langtidsovervåking Viktige forskningsresultat
4 Del 3: Livet i jorda Biodiversitet Tilpasning til arktiske forhold Klimagasser
5 Ny-Ålesund og Brøggerhalvøya gir unike muligheter for å studere arktiske økosystemer og økosystemprosesser 1. Økosystemene er «enkle», isolerte og tett koplet mot det marine systemet 2. Arter/artsgrupper responderer både direkte og indirekte på endringer i naturmiljøet 3. Lange biologiske tidsserier gjør det mulig å analysere og forstå årsaks-virkningsmekanismer 4. «Hot-spot» for økosystemendringer som følge av den globale oppvarmingen Foto: Å.Ø. Pedersen
6 Ny-Ålesund og Brøggerhalvøya gir unike muligheter for å studere arktiske økosystemer og økosystemprosesser 1. Laboratoriefasiliteter 2. Lett tilgang på studieområder 3. Enestående logistikk og service! Foto: Å.Ø. Pedersen
7 Flaggskipet bidrar til samarbeid mellom forskere på tvers av nasjonaliteter og stasjoner Flaggskipet bidrar til en felles, målrettet retning på forskningen Flaggskipet arbeider for at forskningen i Ny-Ålesund skal være styrende i «forskningsfronten» internasjonalt
8 Flaggskipet arbeider for at forskningen i Ny-Ålesund skal være styrende i «forskningsfronten» internasjonalt WP 1: Økosystem WP 2: Økosystembasert overvåking (COAT) WP 3: Organismenes tilpasninger til arktiske naturmiljø og sesongvariasjon
9 Ny-Ålesund som forskningsplatform Enestående potensiale for å bli internasjonalt ledende i økosystembasert forskning Grunnleggende kunnskap om arktiske økosystemer Lange overvåkingsserier
10 Del 2: Livet på landjorda Økosystemet Langtidsovervåking Viktige forskningsresultat Photo: N. Lecomte
11 Landøkosystemet på Svalbard to: N. Lecomte, T. Nordstad, J. Dybdahl, I. Eischeid, E. Fuglei
12 Photo: E. Fuglei Landøkosystemet på Svalbard Mangler lemmen, mus og spesialist rovdyr
13 De store utfordringene Temperaturrekorder hver eneste måned i året (siste 6 år) Det regner oftere og mer om vinteren Det er færre dager med arktisk kulde Sommeren kommer tidligere og vinteren senere Permafrosten smelter Fjordisen er forsvunnet som jaktmark og utvandringsvei
14 Påvirker dyrelivet på tundraen
15 Lange biologiske tidsserier er viktig! Lange biologiske tidsserier er viktig for å kunne studere klimaeffektene! Foto: K. Blom, B.E. Sandbakk, T. Nordstad, NN
16 Ny-Ålesund gir banebrytende bidrag til klimaeffektforskningen og naturovervåkingen Foto: Å.Ø. Pedersen
17 Langtidsovervåkingen fra Brøgger har vist at svalbardreinen er utsatt for klimaendringene Bestandene går ned i år med mye is på bakken (Hansen et al. 2011) Hansen et al Foto: R. Aanes
18 «Regn på snø» kan danne tykke islag på tundraen Isen blir liggende som et ugjennomtrengelig panser over vegetasjonen og plantespiserne sulter i hjel Foto: J. Kohler
19 Foto: Å.Ø. Pedersen «Reinens død gir revens brød»
20 Reinsdyrkadaver på tundraen gir flere fjellrever Eide et al Foto: J. Kohler, E. Fuglei
21 Flere fjellrev øker rovdyrtrykket på andre arter Foto: F. Sletten
22 Overlevelsen på gåsunger reduseres Fuglei et al Foto: I. Eicheid
23 Økte bestander av hvitkinngås Nedslitte beiter «Bonanza for reven» Foto: I. Eicheid, E. Fuglei, Å.Ø. Pedersen
24 «Klimapisken» - der mildværsvintrenes piskeslag - går gjennom hele næringsnettet Foto: NN
25 Rain on snow oto: N. Lecomte «Regn-på-snø» synkroniserer bestandsdynamikken til de stedegne plantespiserne, med en forsinket korrelasjon med fjellrev. Nedgangen i bestandene er i takt med regnværsvinterene!
26 Foreløpig kan vi ikke si hva som blir nettoresultatet av klimaeffektene Fordi klimaeffektene kan både forsterkes og dempes av relasjonene mellom artene i næringskjedene Fordi klimaeffektene kan virke motsatt sommer og vinter Derfor må forskningen være økosystembasert
27 Forskningsmiljøene ved FRAM svarer på denne utfordringen Foto: J. Roberts
28 COAT Klima-økologisk observasjonssystem for arktisk tundra
29 COAT skal oppdage, dokumentere og forstå hvordan klimaendringene påvirker arktiske tundraøkoystemer COAT Svalbard bygger på, integrerer og utvider eksisterende overvåking av tundraøkosystemet
30 COAT fokuserer på 2 drivere av økosystemendringer - «klima» og «forvaltning» COAT fokuserer på «næringsnettet» der overvåkingsmålene er klimasensitive arter og funksjonelle grupper som kan forvaltes
31 Ny-Ålesund er en viktig høy-arktisk COAT «site» Foto: Å.Ø. Pedersen
32 «COAT Infrastructure» ( ) Fysisk og digital infrastruktur tilknyttet overvåkingsvariablene og feltlogistikk NFR og Tromsø Forskningsstiftelse (45 mill.) Photo: J. Doest
33 Foto: M.M. Svenning Del 3: Livet i jorda
Varangerhalvøya som klimaøkologisk observatorium:
Universitetet i Tromsø Institutt for arktisk og marin biologi Forskningsgruppen for nordlige populasjoner og økosystemer Varangerhalvøya som klimaøkologisk observatorium: Momenter og argumenter for opprettelse
DetaljerSel i Arktis. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 6
Sel i Arktis Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/polaromradene/arktis/sel-i-arktis1/ Side 1 / 6 Sel i Arktis Publisert 11.05.2017 av Norsk Polarinstitutt I Barentshavet samt på Svalbard
DetaljerSMÅGNAGERÅR? Figur 1. Rovdyr Lite mat
SMÅGNAGERÅR? Smågnagere har en viktig rolle i økosystemet på Tundraen: de er et veldig viktig byttedyr for rovdyr og rovfugler, blant annet fjellrev og snøugle, og de har en stor beiteeffekt på planter,
DetaljerSot og klimaendringer i Arktis
Sot og klimaendringer i Arktis Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/polaromradene/arktis/klima/sot-og-klimaendringer-i-arktis/ Side 1 / 6 Sot og klimaendringer i Arktis Publisert 15.05.2017
DetaljerKlimaendringer Endrede forutsetninger i økosystemet for reindrifta
Klimaendringer Endrede forutsetninger i økosystemet for reindrifta Rolf A. Ims Institutt for Arktisk og Marin Biologi (AMB) Universitetet i Tromsø & Terrestrisk flaggskip Framsenteret Reinen i økosystemet
DetaljerACIA (Arctic Climate Impact Assessement) Norsk oppfølgingsarbeid (ACIA2) Christopher Brodersen Nalan Koc Norsk Polarinstitutt
ACIA (Arctic Climate Impact Assessement) Norsk oppfølgingsarbeid (ACIA2) Christopher Brodersen Nalan Koc Norsk Polarinstitutt Arctic Climate Impact Assessment (ACIA) 2001-2004 Noen nøkkelfunn: - Oppvarmingen
DetaljerKlima- og miljødepartementets prioriterte forskningsbehov
Klima- og miljødepartementet s prioriterte forskningsbehov Kristin T. Teien, KLIMAMARIN, 16. november 2016 Menneskets påvirkning på jordas miljø D J McCauley et al. Science 2015;347:1255641 Global oppvarming
DetaljerNorsk polarforskning for kommende ti-årsperiode
Norsk polarforskning for kommende ti-årsperiode Nordområdekonferansen, 21. november 2013 Bo Andersen, leder av Polarkomiteen Foto: Carsten Egevang Illustrasjon: Trond Abrahamsen Foto: Lucie Strub-Klein/UNIS
DetaljerNorges nasjonale klimaforskningsprogram. Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA
Norges nasjonale klimaforskningsprogram Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA Uansett hva verdenssamfunnet makter å gjøre med utslippene av klimagasser må vi regne med klimaendringer.
DetaljerHvordan kan MAREANO understøtte marin forskning i nordområdene? Nina Hedlund, Spesialrådgiver Programkoordinator Havet og kysten Norges forskningsråd
Hvordan kan MAREANO understøtte marin forskning i nordområdene? Nina Hedlund, Spesialrådgiver Programkoordinator Havet og kysten Norges forskningsråd Tromsø 16. oktober 2007 Forskning.nord Forskningsrådets
DetaljerForvaltningens behov for kunnskap
Klima- og miljødepartementet Forvaltningens behov for kunnskap Kristin T. Teien, Oppstartmøte for nye MILJØFORSK-prosjekter, 20. september 2016. KLDs forskningsbehov Dokument lagt ut på regjeringen.no
DetaljerLast ned Kings Bay på Svalbard Rolf Hanoa. Last ned
Last ned Kings Bay på Svalbard 1916-2016 - Rolf Hanoa Last ned Forfatter: Rolf Hanoa ISBN: 9788241911613 Antall sider: 400 Format: PDF Filstørrelse: 27.50 Mb Kings Bay på Svalbard 1916-2016 omhandler statsbedriften
DetaljerHvor beiter fisken i Polhavet og tilstøtende farvann i 2050?
Hvor beiter fisken i Polhavet og tilstøtende farvann i 2050? Paul Wassmann Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Universitetet i Tromsø EU FP7 ATP prosjekt, samarbeid med SINTEF Fiskeri & Havbruk
DetaljerAdaptiv overvåking som grunnlag for forskning på økosystemprosesser
Seminar: Forskning, overvåking og kartlegging i forbindelse med økosystembasert havforvaltning, Oslo 28-29.01 2015 Adaptiv overvåking som grunnlag for forskning på økosystemprosesser Per Fauchald Hva er
DetaljerKlima i Antarktis. Klima i Antarktis. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 8
Klima i Antarktis Innholdsfortegnelse Klima i Antarktis Publisert 26.08.2015 av Norsk Polarinstitutt De siste tiårene er det registrert betydelig oppvarming over deler av Antarktis. Også havtemperaturen
DetaljerVedlegg til «Aktivitetsbeskrivelse og konsekvensvurdering» for COAT i Varangerhalvøya nasjonalpark
Vedlegg til «Aktivitetsbeskrivelse og konsekvensvurdering» for COAT i Varangerhalvøya nasjonalpark Dette vedlegget gir forklaringer til de nye og detaljerte kartene som er produsert, i forbindelse med
DetaljerMiljøkonsekvenser av næringsvirksomhet i nord MIKON
Nytt flaggskip i Framsenteret fra 2014: Miljøkonsekvenser av næringsvirksomhet i nord MIKON Anita Evenset, forskningsleder Akvaplan-niva, nestleder MIKON Arktisk Marint Forum 8. april 2014 Framsenterets
DetaljerKLIMAENDRINGER & ROVDYR
KLIMAENDRINGER & ROVDYR Den arktiske tundraen er blant de økosystemene som man forventer blir sterkest påvirket av den globale oppvarmingen. Klimaendringene (forandring i temperatur og nedbør) kan være
DetaljerNorsk miljøforvaltnings forskningsbehov
Klima- og miljødepartementet Norsk miljøforvaltnings forskningsbehov Kristin T. Teien, Norsk miljøforskning underveis, 20. april 2016. KLDs forskningsbehov Dokument lagt ut på regjeringen.no i mars https://www.regjeringen.no/no/d
DetaljerHva gjør klimaendringene med kloden?
Hva gjør klimaendringene med kloden? Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no Helge Drange Verdens befolkning bor ikke i Norge Verdens matprodukjon skjer ikke i Norge Verdens biodiversitet finnes ikke i Norge
DetaljerBouvetøya. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 6
Bouvetøya Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/polaromradene/antarktis/bouvetoya/ Side 1 / 6 Bouvetøya Publisert 12.05.2017 av Norsk Polarinstitutt Bouvetøya er en norsk øy i det sørlige
DetaljerFaglig strategi 2013 2017
Faglig strategi 2013 2017 Visjon Kunnskap og råd for rike og rene hav- og kystområder Samfunnsoppdrag Instituttet skal utvikle det vitenskapelige grunnlaget for bærekraftig forvaltning av ressursene og
DetaljerHvordan kan forskningen bidra til konkurransefortrinn i matproduksjonen?
Hurtigruteseminaret 2008: Smaken av Nord. Verksted for å utvikle Nord-Norge som matregion Hvordan kan forskningen bidra til konkurransefortrinn i matproduksjonen? Nils Vagstad Forskningsdirektør Bioforsk
DetaljerSpredning av miljøgifter i et endret miljø
Spredning av miljøgifter i et endret miljø Bjørn Munro Jenssen Professor, Institutt for Biologi, NTNU Professor II, Avdeling for Arktisk teknologi, Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) Æresprofessor,
DetaljerKLDs prioriterte forskningsbehov Menneskets påvirkning på jordas miljø
Klima- og miljødepartementet KLDs prioriterte forskningsbehov 2016-2021 Kristin T. Teien, Frokostmøte CIENS, 8. mars 2016. Dokument lagt ut på regjeringen.no i går (7/3 2016) https://www.regjeringen.no/no/dokumenter
DetaljerKOAT. Klimaøkologisk Observasjonssystem for Arktisk Tundra. Planleggingsprosjekt finansiert av kunnskapsdepartementet og UiT
KOAT Klimaøkologisk Observasjonssystem for Arktisk Tundra Planleggingsprosjekt finansiert av kunnskapsdepartementet og UiT Fram Nordområdesenter for klima og miljø Universitetet i Tromsø (UiT) Norsk Institutt
DetaljerFjell. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5
Fjell Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/fjell/ Side 1 / 5 Fjell Publisert 09.12.2016 av Miljødirektoratet Stadig flere drar til fjells, og det skaper ny aktivitet og arbeidsplasser
DetaljerSjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger
Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger Per Fauchald, NINA Rob T. Barrett, UiT Jan Ove Bustnes, NINA Kjell Einar Erikstad, NINA Leif Nøttestad, HI Mette Skern-Mauritzen, HI Frode B. Vikebø,
DetaljerEndringer i klima, snødekke og permafrost i Norge og på høyere breddegrader
Endringer i klima, snødekke og permafrost i Norge og på høyere breddegrader Ketil Isaksen Folkemøte om klimaendringer Bystyresalen i Kristiansund, 18. mars 2014 1 Innhold Globale klimaendringer Klimaendringer
DetaljerFNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget
FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet
DetaljerNaturen på land og i ferskvann i et endret klima
Naturen på land og i ferskvann i et endret klima Else Løbersli, Direktoratet for naturforvaltning Bodø/Alta 7.-8.12.2010 Nor ACIA delutredning 3 - effekter på land/ferskvann utredet av Audun Stien og Martin
DetaljerArtssammensetning dyreplankton i Nordsjøen
Artssammensetning dyreplankton i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Artssammensetning dyreplankton i Nordsjøen Publisert 12.05.2015 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)
DetaljerHva har forskningen lært oss om villreinen og måten den forvaltes på?
Hva har forskningen lært oss om villreinen og måten den forvaltes på? Biologiske og samfunnsmessige kriterier for en bærekraftig villreinforvaltning 1999-2004 Norges forskningsråd Direktoratet for Naturforvaltning
DetaljerKlimaeffekter på terrestre økosystemer: Fokus på vegetasjonsendringer
Klimaeffekter på terrestre økosystemer: Fokus på vegetasjonsendringer Rolf A. Ims Institutt for Arktisk og Marin Biologi (AMB) Universitetet i Tromsø & Terrestrisk flaggskip Framsenteret Nordlige Terrestre
DetaljerVåroppblomstring av planteplankton i Barentshavet
Våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Publisert 13.12.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)
DetaljerRDA: De store spørsmål. Et blikk fra Universitetet i Tromsø på et kvarter Aase Tveito, Seniorrådgiver, staben til rektor og direktør
RDA: De store spørsmål Et blikk fra Universitetet i Tromsø på et kvarter Aase Tveito, Seniorrådgiver, staben til rektor og direktør Hva jeg vil snakke om Kunnskapsoppbygging gjennom samarbeid Hva skal
DetaljerKlimaendringer i polare områder
Klimaendringer i polare områder Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen For 100 år siden (1904-1913)
DetaljerKunnskapsbasert høsting fra havet strategi og teknologi for fremtidens bestandsovervåking
Møteplass Marin Fremtidens fiskerinæring Bergen 5 des 2011 Kunnskapsbasert høsting fra havet strategi og teknologi for fremtidens bestandsovervåking Reidar Toresen Framtidige utfordringer Innen overvåking
DetaljerUtviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida?
Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida? Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/klima/klimaendringer-globalt/utviklingsbaner/ Side 1 / 6 Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket
DetaljerTilpasninger til Arktis
Målet med besøket på Polaria, er å lære om hvordan dyr som lever i Arktis er tilpasset de klimatiske forholdene der og skiftet mellom årstidene. 1. Spørsmål til filmen «SVALBARD ARKTISK VILLMARK» I filmen
DetaljerGlobal oppvarming: En framtid du ikke vil ha
Global oppvarming: En framtid du ikke vil ha Thomas Cottis Høgskolelektor, bonde og klimaekspert Rapporten En framtid du ikke vil ha Forklarer klimaforskning; Forutsetninger, usikkerhet og risiko. Sorterer
DetaljerRomlig fordeling av sjøfugl i Barentshavet
Romlig fordeling av sjøfugl i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Romlig fordeling av sjøfugl i Barentshavet Publisert 22.06.2017 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)
DetaljerPlan for restaurering av våtmark i Norge ( ) Bergen september 2017
Plan for restaurering av våtmark i Norge (2016-2020) Bergen 27.-28. september 2017 Vibeke Husby Bakteppet Våtmark forringes raskt verden over Gjennom ulike konvensjoner har Norge forpliktet seg til å ha
DetaljerThe Norwegian governmental Comittee on Vulnerability and Adaptation - some Aspects
The Norwegian governmental Comittee on Vulnerability and Adaptation - some Aspects Bakgrunn Klimaendringene er globale, effektene er lokale. Norge er på mange måter robust, men vil oppleve konsekvenser
DetaljerTidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet
Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Publisert 23.06.2014 av Overvåkingsgruppen
DetaljerAACA ADAPTATION ACTIONS FOR A CHANGING ARCTIC
AACA ADAPTATION ACTIONS FOR A CHANGING ARCTIC Barents report Bob van Oort, CICERO AMAP frokostseminar 22. november 2017, CIENS 2013 Arktisk Råd bestillt AACA arbeid 1) Store endringer i Arktis 2) Nødvendig
DetaljerEn nøkkelart i økosystemet på tundraen
Svalbardreinen: En nøkkelart i økosystemet på tundraen Av Åshild Ø. Pedersen & Eva Fuglei, Norsk Polarinstitutt (NP), Framsenteret, NO-9296 TROMSØ aashild@npolar.no; eva.fuglei@npolar.no Svalbardreinen
DetaljerKlimaendringenes effekter på havet. [tütäw _ÉxÇz
Klimaendringenes effekter på havet [tütäw _ÉxÇz Hva jeg skal snakke om Klimavariasjoner Litt om økosystemet Hvordan virker klimaet på økosystemet? Hvordan blir fremtiden? Havforsuring Havstrømmer i nord
DetaljerSIAEOS status og videre arbeid. Karin Refsnes prosjektdirektør, Norges forskningsråd, SIAEOS seminar
SIAEOS status og videre arbeid Karin Refsnes prosjektdirektør, Norges forskningsråd, SIAEOS seminar 19.12.08 SIAEOS (Svalbard Integrated Earth Observing System) status og videre arbeid (1) SIAEOS er et
DetaljerNæringskjeder i Arktis
Målet med besøket på Polaria er å bli kjent med økosystem i Arktis, lære om næringskjeder og dets elementer; produsenter, konsumenter (forbrukere) og nedbrytere, beskrive hvordan artene er tilpasset hverandre
DetaljerMareano-data som grunnlag for havforvaltning
Siri Hals Butenschøn, styringsgruppen for Mareano Mareanos brukerkonferanse 1. november 2013 Bærekraftig bruk av havet Norge har et 7 ganger større havområde enn landområde Stor fiskerinasjon verdens nest
DetaljerMoskus. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 6
Moskus Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/moskus/ Side 1 / 6 Moskus Publisert 03.04.2017 av Miljødirektoratet Moskus er en fremmed art, men truer verken økosystemer
DetaljerKlima i Norge Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5
Klima i Norge 2100 Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/klimainorge/klimainorge-2100/ Side 1 / 5 Klima i Norge 2100 Publisert 23.11.2015 av Miljødirektoratet Beregninger viser at framtidens
DetaljerBedre klima med driftsbygninger av tre
Bedre klima med driftsbygninger av tre Skara Sverige 09.9.-11.9.2009 Ved sivilingeniør Nedzad Zdralovic Verdens klima er i endring Årsak: Menneskelig aktivitet i de siste 100 år. Brenning av fossil brensel
DetaljerAichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold
Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold 2011 2020 Visjon for 2050 I 2050 er det biologiske mangfoldet verdisatt, bevart, restaurert og bærekraftig
DetaljerTilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet
Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet Geir Klaveness 18. November 2013 RM-meldingene, tilstand og måloppnåelse 2 Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet Regulering av landbasert industri
DetaljerPartner: Steinar Engen (NTNU) Partner: Nigel G. Yoccoz (UiT)
Sustainable management of renewable resources in a changing environment: an integrated approach across ecosystems www.sustain.uio.no PI: Nils Chr. Stenseth (UiO) Co-PI: Bernt-Erik Sæther (NTNU) Co-PI:
DetaljerUtviklingen av tarekråkebollesituasjonen
Utviklingen av tarekråkebollesituasjonen i Nordland Fylkesmannsamlingen i Bodø 12. juni 2012 Eli Rinde, Hartvig Christie (NIVA) 1 Oversikt Hvor finner en stortare og sukkertare? Hvor og hvorfor har tareskog
DetaljerFramsenterets institusjoner bidrar til å opprettholde Norges posisjon som en fremragende forvalter av miljø og naturressurser i nord.
Rolle Foto: Erlend Lorentzen, Norsk Polarinstitutt Framsenterets institusjoner bidrar til å opprettholde Norges posisjon som en fremragende forvalter av miljø og naturressurser i nord. Framsenteret Er
DetaljerForedrag Ung miljø: Klima konsekvenser urettferdighet og klimapolitikk. Thomas Cottis Klimaekspert Høgskolelektor Gårdbruker
Foredrag Ung miljø: Klima konsekvenser urettferdighet og klimapolitikk Thomas Cottis Klimaekspert Høgskolelektor Gårdbruker Drivhuseffekten Hva som øker drivhuseffekten er godt kjent Resultat så langt:
DetaljerDet grønne skiftet. ØstSamUng 12/ Thomas Cottis
Det grønne skiftet ØstSamUng 12/11 2016 Thomas Cottis Hovedkilde: Forklarer klimaforskning; Forutsetninger, usikkerhet og risiko. Sorterer sannsynlige konsekvenser etter 2, 3 og 4 graders global oppvarming.
DetaljerDet bor folk i nord: Samfunnets tilpasning til klimaendringer
Det bor folk i nord: Samfunnets tilpasning til klimaendringer Grete K. Hovelsrud, Forskningsleder Nordlandsforskning, Seniorforsker, CICERO senter for klimaforskning Nordområdekonferansen 2012, Longyearbyen
DetaljerVerden sett fra lokalt ståsted Har forskningen noe å bidra med?
Verden sett fra lokalt ståsted Har forskningen noe å bidra med? Harald Ellingsen Direktør harald.ellingsen@unis.no UNIS.Svalbard @UNISvalbard #UniSvalbard unisinfo 1 Forskning og næringsutvikling i fremtidens
DetaljerBerekraft i eit kompetanseperspektiv: Kva gjer NTNU? Haramkonferansen 12.Februar 2019 Annik Magerholm Fet, Viserektor / professor NTNU
Berekraft i eit kompetanseperspektiv: Kva gjer NTNU? Haramkonferansen 12.Februar 2019 Annik Magerholm Fet, Viserektor / professor NTNU Kompetansebygging gjennom Utdanning og læringsmiljø Forskning Innovasjon
DetaljerFNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget
FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet
DetaljerICE-Havis Arild Sundfjord NP, Tromsø, 07.06.2011
ICE-Havis Arild Sundfjord NP, Tromsø, 07.06.2011 Innhold Hovedmål for prosjektet Eksempler på prosesser som studeres F u es Motivasjon og hovedmål for prosjektet Vi klarer ikke forklare og simulere observerte
DetaljerProgrammet NORKLIMA Klimaendringer og konsekvenser for Norge
Programmet NORKLIMA Klimaendringer og konsekvenser for Norge Programkoordinator Karine Hertzberg Seminar om samfunnsfaglig klimaforskning, 21. august 2008 Forskningsrådets muligheter innenfor klimaforskning
DetaljerSt.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD
St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD ...alle snakker om været... 2 Global middeltemp som følge av drivhuseffekt: + 15 C Uten drivhuseffekt: -19 C
DetaljerVe i e n v i d e r e, h v a k a n v i f o r v e n t e o s s d e n e s t e 1 0 å r e n e?
Ve i e n v i d e r e, h v a k a n v i f o r v e n t e o s s d e n e s t e 1 0 å r e n e? Svalbards miljøvernfond Anne Line Pedersen, nestleder i styret for Svalbards miljøvernfond Om fondet Opprettet i
Detaljerbetydning for ressursforvaltningen
Nytt senter for klima og miljø i Tromsø betydning for ressursforvaltningen Inger Johanne Wiese, Miljøverndepartementet Hurtigruta 30.11.09 Foto: Marianne Gjørv Sea Ice Extent of the Arctic Ocean Production
DetaljerVær og klima fram mot 2050-2100. Vil været spille på lag med logistikkbransjen?
Vær og klima fram mot 2050-2100. Vil været spille på lag med logistikkbransjen? John Smits, Losbykonferansen 2015 Ny klimarapport legges frem i dag! 2 Vær og klima fram mot 2050-2100 Dagens tekst -Vær
DetaljerÅrsaker og drivkrefter til bestandsendringer hos sjøfugl. Tone Kristin Reiertsen Kjell Einar Erikstad m.fl NINA
Årsaker og drivkrefter til bestandsendringer hos sjøfugl Tone Kristin Reiertsen Kjell Einar Erikstad m.fl NINA SEAPOP Seminar, Scandic Ørnen, Bergen, 27.-28. april 2017 Vi har god kunnskap om status til
DetaljerFlerbestandsforvaltning Hva tenker vi i Norge om dette?
Flerbestandsforvaltning Hva tenker vi i Norge om dette? Geir Huse Sjømatdagene, Hell, 17-18 januar Samfunnsoppdrag: Havforskningsinstituttet skal utvikle det vitenskapelige grunnlaget for bærekraftig forvaltning
DetaljerEr det mulig å forberede seg på neste flom?
1 Er det mulig å forberede seg på neste flom? Dr. Kristina Heilemann, Aboutpixel.de, Sven Brentrup SINTEF-seminar: Er klimatilpasning mulig? 13. mars 2012, Radisson Blu Scandinavia Hotel, Oslo 1 2 Innhold
DetaljerRelevante konklusjoner fra klimatilpasningsutvalget
Vann i byer: urbaniseringsutfordringer Relevante konklusjoner fra klimatilpasningsutvalget v/ Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt og Høgskolen i Telemark Oversikt Intro: Klimatilpasningsutvalget
DetaljerStatus for Forskningsrådets nordområdesatsing. Ved Adm. Dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd
Status for Forskningsrådets nordområdesatsing Ved Adm. Dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Rammevilkår for satsingen ved start i 2005 Globale perspektiv Klima og ressurser Nasjonale perspektiv Suverenitet,
DetaljerFramtidsscenarier for jordbruket
Framtidsscenarier for jordbruket Thomas Cottis Høgskolelektor, Gårdbruker og Klimaekspert Kilde der ikke annet er oppgitt: Framtidsscenariene for natur og mennesker: Scenario 1 i 2030= + 1,5 grad Scenario
DetaljerFjellreven tilbake på Finse
Fjellreven tilbake på Finse Ville valper på vidda For første gang på et tiår kan du nå treffe vill fjellrev på Finse. Hvert år framover blir det satt ut 10-20 valper fra avlsprogrammet for fjellrev. Målet
DetaljerFjellrev. Fjellrev. Innholdsfortegnelse
Innholdsfortegnelse Publisert 15.05.2017 av Miljødirektoratet en er et av Norges mest utrydningstruede pattedyr, men etter en nedgang de siste tjue årene har utviklingen snudd. De siste årene har et avlsprosjekt
DetaljerRektorkandidatene om UiOs nordområdesatsing
Rektorkandidatene om UiOs nordområdesatsing Nordområdeutvalgets leder, Erik Røsæg, stilte kandidatene følgende spørsmål: Jeg er glad for at vi nå har to rektorkandidater som begge har vist interesse for
DetaljerSlaktevekter - jegerdata gir ny kunnskap
Slaktevekter - jegerdata gir ny kunnskap Sluttrapport til Svalbard Miljøvernfond 15-110 Åshild Ønvik Pedersen Norsk Polarinstitutt 1 Forord Jeg takker Svalbards miljøvernfond for finansiering av 200 digitale
DetaljerFjellrev. Fjellrev. Innholdsfortegnelse
Innholdsfortegnelse Publisert 21.12.2017 av Miljødirektoratet en er et av Norges mest utrydningstruede pattedyr, men etter en nedgang de siste tjue årene har utviklingen snudd. De siste årene har et avlsprosjekt
DetaljerPlastproblemet i havet, kunnskaper om og konsekvenser av plast i Arktis
Plastproblemet i havet, kunnskaper om og konsekvenser av plast i Arktis Geir Wing Gabrielsen Norsk Polarinstitutt/UNIS Foto: Geir Wing Gabrielsen Foto: Bo Eide Foto; Sussane Kühn Ifølge en nylig publisert
DetaljerNavn studieprogram/retning: Master of Laws in Law of The Sea
Navn studieprogram/retning: Master of Laws in Law of The Sea Vurderingskriterier Søkertall perioden 2011-2016 Kommentar Vi ser at søkertallene har hatt en jevn stigning fra 2011 (17 søkere), og til de
DetaljerNOU 2010: Tilpassing til eit klima i endring Utvalsleiar Oddvar Flæte
NOU 2010: Tilpassing til eit klima i endring Utvalsleiar Oddvar Flæte 2 NOU 2010:10 Tilpassing til eit klima i endring Klimaet er i endring og vi må tilpasse oss endringane. Styrken og omfanget av klimaendringane
DetaljerVær, klima og klimaendringer
Vær, klima og klimaendringer Forsker Jostein Mamen, met.no Byggesaksdagene, Storefjell, 11. april 2012 Disposisjon Drivhuseffekten Den storstilte sirkulasjonen Klimaendringer Naturlige Menneskeskapte Hvilke
DetaljerMarbank Nasjonal marin biobank lokalisert i Tromsø Etablert i nært samarbeid med Fiskeri- og kystdepartementet og ulike forskningsinstitusjoner
Marbank - en nasjonal infrastruktur som tilrettelegger for marin bioprospektering Kjersti Lie Gabrielsen, Bioteknologinemda, 06.06. 2008 Sten R. Birkely, Marbank Marbank Nasjonal marin biobank lokalisert
DetaljerSauKlim No Effekten av klimaendringer på økologien og økonomien i Norsk sauedrift. Avsluttningskonferanse 19. april 2012
SauKlim No. 192864 Effekten av klimaendringer på økologien og økonomien i Norsk sauedrift Avsluttningskonferanse 19. april 2012 1 Prosjektets hovedfokus Del 1: Romlig struktur og synkroni Bleka et al.
DetaljerKanskje er det makrell nok til alle?
Kanskje er det makrell nok til alle? Norskehavets økosystem - pelagiske bestander, energistrøm gjennom næringsnettet og klimavirkninger Svein Sundby, Bjarte Bogstad, Petter Fossum, Harald Gjøsæter, Svein
DetaljerInnspill til Forskningsrådets veikart for bilateralt samarbeid med Russland, Japan, Kina, India, Brasil, Sør-Afrika, USA og Canada
Norges forskningsråd Boks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Oslo, 21.05.2014 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/5205 Saksbehandler: Linn Bryhn Jacobsen, Christoffer Grønstad Innspill
DetaljerKlimaprojeksjoner for Norge
Klimaprojeksjoner for Norge Inger Hanssen-Bauer, MET og KSS Presentasjon for Klimarisikoutvalget, 18.01.2018 Norsk klimaservicesenter (KSS) Et samarbeid mellom Meteorologisk institutt Norges vassdrags-
DetaljerTidspunkt for våroppblomstring
Tidspunkt for våroppblomstring Tidspunktet for våroppblomstring av planteplankton har betydning for produksjon av larver og yngel, og påvirker dermed hele den marine næringskjeden i Barentshavet. Solen
DetaljerOm sjøfuglene på Svalbard, og hvorfor blir de færre
Om sjøfuglene på Svalbard, og hvorfor blir de færre Hallvard Strøm Harald Steen Tycho Anker-Nilssen Økologisk variasjon 200 100 km 50 20 10 km 5 2 1 km fra kolonien Polarlomvi 10-200 km Alke, lomvi, krykkje
DetaljerRapport: London 3 2015
Rapport: London 3 2015 Gjennomført ved hjelp av midler fra Svalbards miljøvernfond Våren 2014 ble det søkt om penger til restaurering av London 3 i Ny-Ålesund. Bygningen måtte både heves, restaureres utvendig
DetaljerFNs klimapanel (IPCC)
FNs klimapanel (IPCC) Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/klima/fns-klimapanel-ipcc/ Side 1 / 6 FNs klimapanel (IPCC) Publisert 15.05.2017 av Miljødirektoratet FNs klimapanel ble etablert
DetaljerHAVFORSKNINGSINSTITUTTET I NORD
HAVFORSKNINGSINSTITUTTET I NORD Lang erfaring i nord Flere tiår med forskning i nord Fiskebestandene og økosystemet i Barentshavet har hatt førsteprioritet for virksomheten ved Havforskningsinstituttet
DetaljerKlimaendringer. Hvordan kan det påvirke vannmiljøet? Øyvind Kaste, NIVA. 2. Mai Storelva, Foto: Tormod Haraldstad, NIVA
Klimaendringer Hvordan kan det påvirke vannmiljøet? Storelva, Foto: Tormod Haraldstad, NIVA Øyvind Kaste, NIVA 2. Mai 2019 Innhold Litt generelt om klimaeffekter på vann Eksempler på observerte hendelser/endringer
DetaljerEt overordna blikk på, og konkretisering av begrepa "bioøkonomi" og "det grønne skiftet"
Et overordna blikk på, og konkretisering av begrepa "bioøkonomi" og "det grønne skiftet" Røros 29/11 2016 Thomas Cottis Høgskolelektor, gårdbruker, og klimaekspert Bioøkonomi Forskningsrådet: Bioøkonomi
DetaljerKlimaservicesenteret hvem er vi? Hvilke tjenester yter vi? Hvem er våre brukere?
Klimaservicesenteret hvem er vi? Hvilke tjenester yter vi? Hvem er våre brukere? I. Hanssen-Bauer, MET og KSS NFR workshop 17.06.15: Klimatjenester muligheter for norske forskere og brukere i EU Bakgrunn
DetaljerKlimaendringer og spredning av stillehavsøsters i Sør- Norge
Klimaendringer og spredning av stillehavsøsters i Sør- Norge Eli Rinde, NIVA Avslutningsseminar «Klimaeffekter og nye miljøgifter nye metoder og ny kunnskap» 12. januar 2016, CIENS Eli Rinde 12.01.2016
Detaljer