Bedre klima med driftsbygninger av tre

Transkript

1 Bedre klima med driftsbygninger av tre Skara Sverige Ved sivilingeniør Nedzad Zdralovic

2 Verdens klima er i endring Årsak: Menneskelig aktivitet i de siste 100 år. Brenning av fossil brensel og avskoging. Resultat: Økt mengde av CO2 i atmosfæren. Økt temperatur. 2

3 Kyoto - avtalen Avtalen innebærer at 37 i-lands utslipp av klimmagaser skal reduseres med 5,2 % i forhold til 1990-nivå frem til perioden Protokollen innebærer bl.a. at EU skal senke sine utslipp med 8 %, USA med 7 %, og Japan med 6%. For at avtalen skulle tre i kraft, krevdes at minst 55 land, med 55 % av utslippene av karbondioksin i 1990, offisielt ratifiserte den. Russlands president Vladimir Putin underskrev Kyotoprotokollen i november Kyoto-avtalen trådte dermed i kraft 16 februar 2007., etter å ha blitt ratifisert av 127 land. 3

4 Karbonkretsløpet 4

5 Drivhuseffekten Atmosfæren slipper inn kortbølget solstråling (gule piler) som varmer opp jorda. En del av solstrålingen blir reflektert tilbake fra bakken og atmosfæren. Jorda sender ut langbølget (røde piler) varmstråling Varmestrålingen tas opp av drivhusgassene som sender noe av varmen tilbake til jordoverflaten. Dette skaper drifthuseffekten. Menneskenes utslipp av drivhusgasser gir en forsterket drivhuseffekt. 5

6 Konsenkvenser av CO2 Karbondioksid (CO2) står i Norge for ca. 70% av de utslippene som er med på å skape drivhuseffekten. Gassen skapes ved forbrenning av karbonholdige brensler. Utslipp av CO2 bidrar som nevnt til drivhuseffekt, hvilket bl.a. innebærer en global oppvarming. Som en følge av dette ser vi blant annet at isen rundt syd- og nordpolen smelter. Generelt vil vi få et høyere havnivå,og enkelte land kan på sikt forsvinne under havoverflaten. Man vil også få endrede nedbørsmønstre, og vindene vil skifte. Hvis temperaturen fortsetter å stige i samme tempo i årene framover, anslår forskere at mellom 15 og 37 prosent av alle verdens plante- og dyrearter vil være utryddet i isbjørnen kjemper for å overleve 6

7 Permafrosten Permafrost er definert som frost i bakken året rundt. Enorme mengder klimagasser kan slippe ut dersom permafrosten smelter. I permafrosten ligger store mengder organisk materiale. Etter hvert som permafrosten smelter, starter forråtningsprosessen, og karbonet frigis. Med lite oksygen under forråtningen øker sjansen for at karbonet frigis i form av metan, som har lagt sterkere klimaeffekt enn CO2. 7

8 Landbruket og klimagassutslipp Landbruket er verdens tredje største kilde til klimagassutslipp større enn all vare- og persontransport til sammen. Pattedyrs tarmgass inneholder en betydelig andel metan. 8

9 Forhold som påvirker klimagassutslippene fra jordbruket Størrelsen på jordbruksarealet Antall og type husdyr Mengden (og kjemisk form) av tilført nitrogen i mineralgjødsel Mengden nitrogen i husdyrgjødsel Mengden nitrogen i planterester Mengden nitrogen som fordamper i form av ammoniakk (NH3 Lagring av husdyrgjødsel Behandling avhusdyrgjødsel biogassanlegg: Andel grovfôr Areal dyrket myr Bruk av fossile brensler til jordbruksredskap, oppvarming og transport Pakking av jorda 9

10 Skogens rolle i klimakampen Fotosyntesen er en biokjemisk reaksjon Solenergi omformes til kjemisk energi Vann og karbondioksid tas opp i planten og er råstoffet i fotosyntesen Fotosyntesen omdanner råstoffet til sukker og oksygen 10

11 Norges nasjonale klimamål Norge skal i perioden overoppfylle forpliktelsen i Kyotoprotokollen med 10 prosentpoeng. Norge skal fram til 2020 kutte de globale utslippene av klimagasser med 30 prosent i forhold til Norges utslipp i Norge skal være karbonnøytralt i 2030, gitt en global og ambisiøs klimaavtale. Å bli karbonnøytral i 2030 betyr ikke at alle i Norge skal slutte å kjøre bil og fly ogat all industri legges ned. Det betyr at vi vil redusere nasjonaleutslippogkjøpe kvoter som tilsvarer det resterende utslippet av klimagasser. 11

12 Hver kubikkmeter tre som er brukt i stedet for andre bygningsmaterialer, reduserer i gjennomsnitt utslippene av CO2 med 1,1 tonn. Kombinert med CO2 som er lagret i treverket, vil hver kubikkmeter brukt trevirke representere en besparelse på 2 tonn CO2. Den mengde CO2 som tilføres atmosfæren ved nedbrytning, tilsvarer den mengden som ble bundet i treets vekstfase. Trevirke regnes derfor som klimanøytralt. I tillegg kan massivtreelementer opptre som karbonlagre over lengre tid. Denne karbonlagringseffekten bidrar til at CO2 holdes borte fra atmosfæren, og vil holde seg borte så lenge skogen vokser slik den gjør i Norge. Økt bruk av tre vil dermed kunne bidra til ytterligere reduksjon av CO2-nivået i atmosfæren. Hvorfor tre? 12

13 Landbruksbygg i Arktis III Prosjekt Areal m2 bruk av tre m3 binding av CO2 tonn Mikalsen samdrift ,4 Park samdrift ,4 Olav Høgsve ,5 Arvid og Anbjørg Varsi , ,8 13

14 Bruk tre for å redde planet Verdensskogen dekke 10% jordens overflate, men lagrer over 40% av klimagassen CO2 Om EU landende økte bruken av tre i husbygginger med 10% kunne de reduserer sine Kyoto forpliktelser med 25% 14

15 Smeltende vann fra isbreen Takk for oppmerksomheten! Michael Nolans bilde fra Svalbard 15

16 Kilde Klimautfordringene landbruket en del av løsningen Landbruks- og matdepartementet TreFokus Cicero senter for klimaforsking Plant tre TreSenteret ved professorharald Landrø UMB Realfag og teknologi ved professor Torgeir Lyngtveit 16