Klimaskolens undevisningsverktøy Klimaendringer
|
|
- Dag Kristiansen
- 2 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Klimaskolens undevisningsverktøy Klimaendringer Denne veiledningen er ment til å hjelpe til i utvelgelsen av aktuell film i aktuell undervisningssituasjon. Det som gjør klimaskolen spesielt egnet til bruk i skolen, er tilgangen både til film, tekst, oppgaver og ordforklaringer. Elevene har flere muligheter for å tilegne seg dette omfangsrike og aktuelle stoffet. Innhold kort oppsummert Denne delen av Klimaskolen består av 16 små avsnitt som forklarer hvorfor temperaturen stiger. Du får vite mer om hvilken rolle drivhuseffekten og klimagasser, som CO2, spiller i det naturlige klimakretsløpet. Klimaforandringene krever både globale tiltak og personlig innsats. Mot slutten av denne delen får du vite hva du selv kan bidra med. Hvert enkelt delkapittel er selvstendig og kan ses uavhengig av de andre kapitlene. Kapitlene kan deles opp og egner seg til diskusjon i klassen, eller til oppgaveløsing. De to første kapitlene handler om viktigheten av klimaet for alt liv på jorda og hvorfor vi er så opptatt av klimaendringene. Film 1 er en introduksjon til klimaendinger. Film 2 handler om jordens unike plassering i solsystemet og arter som har tilpasset seg gjennom millioner av år. Fotosyntesen beskrives. De neste fire kapitlene ser på hvordan atmosfæren regulerer klimaet gjennom drivhuseffekten Film 3 er en kort introduksjon. Film 4 er en nøye gjennomgang av drivhuseffekten. Elevene er allerede blitt introdusert for temaet flere ganger i grunnskolen. Det viser seg likevel at mange i realiteten ikke kan det. Filmen ser på ord som elektromagnetisk stråling og bølgelengde. Siden mange elever ser på drivhuseffekt som oppbrukt stoff, bør oppgavene brukes aktivt som motivasjon. Elevene kan prøve seg på oppgavene på forhånd for å avgjøre om de bør gå gjennom repetisjonsøkta. Oppgavene kan eventuellt gjøres etter filmen som en liten test. Film 5 omhandler CO 2 og karbonsyklusen. Karbonsyklusen forklares i de fleste lærebøker i naturfag, VG1. Filmen kan være et godt supplement til boka eller brukes som repetisjon. Oppgavene kan brukes om ønskelig. Kapittelet er bakgrunnstoff for å forstå drivhuseffekten. Film 6 er et sammendrag og kan brukes alene om man ønsker en kortere gjennomgang av CO 2 og drivhuseffekten. Filmen er et fint grunnlag for samtale rundt temaet i kassen. 1
2 Læreplanmål som berøres i film 1-6 Geografi, 10. klasse: vurdere bruk og misbruk av ressursar, konsekvensar det kan få for miljøet og samfunnet, og konfliktar det kan skape lokalt og globalt Naturfag, 10. klasse: gjøre forsøk med og beskrive hydrokarboner, alkoholer og karboksylsyrer og noen vanlige karbohydrater forklare hvordan råolje og naturgass er blitt til, og hvordan disse stoffene anvendes Naturfag, VG1: beskrive suksesjonsprosesser i et økosystem forklare hva drivhuseffekt er og gjøre rede for og analysere hvordan menneskelig aktivitet endrer energibalansen i atmosfæren. Film 2.2 og vurdere miljøaspekter ved forbruksvalg, avfallshåndtering og energibruk De fem neste kapitlene tar for seg effektene av en global oppvarming og konsekvensene av selv noen få graders temperaturøkning. Film 7 er en kort introduksjon. Film 8, 9 og 10 ser på forskjellige temperaturscenarioer som er grafisk fremstilt, og mye informasjon kommer på løpende bånd. For å få et godt utbytte bør elevene jobbe med oppgavene og analysere klimamodellene. Elevene kan ha med øretelefoner og bruke filmen aktivt ved oppgaveløsning. Konsekvenser av klimaendringer berøres i flere fag både i ungdomskolen, og i videregående skole. Her er det muligheter for å jobbe tverrfaglig mellom naturfag og geografi. Film 11 I det verst tenkelige scenarioet vil klimaendringene løpe løpsk. Forsterkningsmekanismer er interessante fenomener som elvene lett forstår. Fenomenet kan sammenlignes med en rullende snøball som blir større og større, og elevene kan tenke kreativt rundt hvor stor denne CO 2 -snøballen kan bli! Forsterkingsmekanismer/ tilbakekoblingseffekten kommer vi tilbake til i Arktis-delen. Læreplanmål som berøres i film 7-11 Geografi 10. klasse: Vurdere bruk og misbruk av ressurser, konsekvenser det kan få for miljøet og samfunnet, og konflikter det kan skape lokalt og global drøfte premisser for en bærekraftig utvikling 2
3 Geografi VG1: Drøfte årsakene til naturkatastrofer i verden og hvilke virkninger de har på samfunn som blir rammet: Naturfag 10. klasse: Forklare hovedtrekk i teorier for hvordan jorda endrer seg og har endret seg opp gjennom tidene og grunnlaget for disse teoriene Naturfag VG1: gjøre rede for noen mulige konsekvenser av økt drivhuseffekt, blant annet i arktiske områder, og hvilke tiltak som settes i verk internasjonalt for å redusere økningen i drivhuseffekten forklare hva som ligger i begrepene føre-var-prinsippet, usikker kunnskap og begrepet bærekraftig utvikling, og gi eksempler på dette. De fires siste kapitlene ser på hva vi selv kan gjøre for å begrense temperaturøkningen. Er det fortsatt mulig å unngå de meste dramatiske klimaendringene? Hvor mye tid har vi på oss? Film 12 er en kort introduksjon til løsninger som finnes. Film 13 ser på globale utfordringer. Hva er Kyotoavtalen? Hvordan gikk det i Kjøbenhavn? Hvor går veien videre? Hvordan skal verden finne en felles løsning? Hvordan kan klimaendringene skape grobunn for konflikter lokalt og globalt? Her kan elevene gjøre research på nettet. Dette kapittelet er egnet for tverrfaglig samarbeid. Flere punkter i læreplanen i naturfag og samfunnsfag kan berøres og dekkes her. Temaet er egnet for prosjektarbeid og for diskusjon i grupper eller i klassen. Film 14 gir konkrete løsninger på hvordan Norge sektorvis og politisk kan oppnå opptil 80 prosent reduksjon i utslippene. Ord som er ukjent for elevene kan slås opp i begrepsforklaringen. Siden filmen kan være utfordrende for mange elever, bør oppgavene brukes aktivt. Kapittelet kan passe bra til diskusjon i klassen eller som prosjekt. Film 15 er en oppramsing av tiltak. Mange av disse tiltakene vil elevene komme på selv, samt mange flere om det tas opp i klassen. De tiltakene de ikke kommer på, kan læreren introdusere. Feks kjøp av klimakompensasjon, forbrukermakt gjennom å velge produkter med energi- og miljømerking eller spise mindre rødt kjøtt. Man kan også ta en memorylek for forandringens skyld. Elevene noterer opp alle klimamtiltakene i filmen. Utfordringen blir å se hvor mange man husker etter å ha memorert i feks ti minutter. Film 16 er en kort avslutning. 3
4 Læreplanmål som dekkes eller berøres i film Naturfag, 10. årstrinn: Observere og gi eksempler på hvordan menneskelige aktiviteter har påvirket et naturområde, identifisere ulike interessegruppers syn på påvirkningen og foreslå tiltak som kan verne naturen for framtidige generasjoner Naturfag, VG1: velge ut og beskrive noen globale interessekonflikter og vurdere hvilke følger disse konfliktene kan få for lokalbefolkning og for verdenssamfunnet gjøre greie for hvordan det internasjonale samfunnet arbeider med globale miljøutfordringer Samfunnsfag, 10. årstrinn: Gje døme på og drøfte demokrati som styreform, gjere greie for politisk innverknad og maktfordeling i Noreg og bruke digitale kanalar for utøving av demokrati Samfunnsfag, VG1: Definere omgrepet makt og gje døme på korleis makt blir brukt i verdssamfunnet Gje døme på internasjonalt samarbeid og beskrive Noreg som internasjonal aktør Gjere greie for FNs arbeid med fred og menneskerettar og forklare FNs rolle i det internasjonale arbeidet for urfolk Bruke digitale verktøy til å finne døme på ulike typar konfliktar i verda og presentere ein aktuell internasjonal konflikt og forslag til å løyse konflikten Gjere greie for korleis ein sjølv kan vere med i og påverke det politiske systemet gjennom bruk av ulike kanalar for påverknad og kunne gjere greie for ulike utfordringar for demokratiet Geografi, 10. årstrinn: Vurdere bruk og misbruk av ressursar, konsekvensar det kan få for miljøet og samfunnet, og konfliktar det kan skape lokalt og global Ideer til diskusjon eller oppgaver Naturfag/Norsk 1. FNs klimapanel anbefaler en reduksjon på 50-80% av klimagassene innen Hvordan tror du dette kan gjennomføres og/eller hvordan tror du dette vil påvirke samfunnet vårt? Samfunnsfag/Naturfag 2. Hvordan få politikerne i din kommune til å skjønne klimaproblemet og ta de alvorlig? Del inn klassen i grupper. Lag en kampaje hvor dere skal prøve å påvirke politikerne til å bli mer bevisst sitt ansvar. (Her kan man også bruke klimaproblemene til å belyse utrofdringer ved demokratiet). 3. På klimatoppmøtet i Kjøbenhavn ble alle landene enige om at verden burde gå sammen om å ikke øke gjennomsnittstemperaturen på jorda mer enn to grader. 4
5 Likevel ser vi ikke at politikerne i Norge gjør endringer som vil hjelpe oss å oppnå dette målet. Hvem styrer egentlig dette landet? Politikerne, oljeselskapene eller folket? Bør vi stille spørsmål ved demokratiet? 4. Er klimaendringene menneskeskapte? Hvordan skal samfunnet/politikerne stille seg til disse spørsmålene? hva er fakta og hva er meninger? Hva er FNs klimapanel og hvem er klimaskeptikere? Hvem skal vi tror på? 5. I-landene har bidratt mest til klimagassutslippene. Konsekvensene av klimagassutslippene er globale, og rammer ulikt på jordkloden. Det ser ut til at de som har bidratt minst kommer til å bli rammet mest. Hvordan bør dette påvirke partene som skal bli enige om en klimaavtale? 6. Mange sier at Oljesamfunnet vil erstattes av nullutslippssamfunnet. På grunn av klimaendringene bør dette helst skje før oljen tar slutt. Hvordan kan dette skje? 7. Hvilken rolle har Norge i FNs klimapanel? 8. Globale interessekonflikter: Oljeutvinning og kapitalkrefter på bekostning av naturen og lokalsamfunnet. Oppsummering, stikkord og oppgaver 1 Introduksjon 2:03 2 Klimaet/livet på jorda 5:10 Jordens unike plassering i solsystemet danner grunnlag for liv. Artene har gjennom millioner av år utviklet en hårfin tilpasning til spesielle lokale forhold. Nåtidens hurtige klimaendringer, samt menneskenes bruk av arealer, hindrer arters tilpasning og mange vil dø ut. Er vi iferd med å ødelegge livsveven? Stikkord: Fotosyntese, drivhusfffekt, hydrokarbonkjeder, tilpasning, artsreduksjon. arealbruk, artsrikdom. a. Forklar fotosyntesen b. Hva er et hydrokarbon? c. Hva er spesielt med jordens plassering i forhold til sola? d. Hvorfor vil mange arter ha problemer med å tilpasse seg dagens klimaendringer? e. Hvorfor kan det være et problem at en enkelt art forsvinner? 3 Intro: Drivhuseffekten/CO 2. 1:04 Introduksjon til hva vi ser i kapittel Drivhuseffekten 5:03 Drivhuseffekten øker jordens temperatur, og gjør at det er mulig å leve her. En økt konsentrasjson av drivhusgasser vil forskyve energibalansen på jorden og føre til et enda varmere klima. De fysiske prinsippene bak drivhuseffekten forklares inngående i filmen. Stikkord: Atmosfære, oksygen, filter, elektromagnetisk stråling, bølgelengde og energi, varmestråling, strålingsbalanse, drivhus, drivhusgass, klimagass. 5
6 a. Mye av strålingen fra sola går rett gjennom atmosfæren, mens mye av strålingen fra jorda stoppes av atmosfæren. Hva er forskjellen på strålingen som forårsaker dette? b. Nevn tre av atmosfærens hovedoppgaver c. Hva avgjør gjennomsnittstemperaturen på jorda? d. Gjennomsnittstemperaturen på jorda er cirka 15 o C. Hva ville temperaturen på jorda vært uten drivhuseffekten? e. Hva er en drivhusgass? f. Når mengden drivhusgasser i atmosføren øker, øker temperaturen? Forklar og lag en skisse over hvordan dette skjer. 5. CO 2 5:05 I dette kapittelet blir karbonsyklusen nøye forklart. Videre ser vi at olje, kull og gass er blitt dannet som en naturlig del av dette kretsløpet gjennom millioner av år. Menneskene forstyrrer karbonsyklusen ved å utvinne disse forekomstene i løpet av kort tid. I slutten av filmen vises utviklingen av CO 2 -utslippene grafisk. Stikkord: CO 2, menneskeskapte utslipp, avskoging, karbonsyklus, hav, fossile energikilder, olje, kull og gass, FNs klimampanel. a. Nevn eksempel på drivhusgasser. b. Hvorfor er CO 2 den viktigste? c. Hvor kommer CO 2 fra? Nevn tre kilder! d. Hvorfor er avskoging viktig for CO 2 -balansen? e. Hva bestemmer hvor mye karbon havet kan holde på? f. Kva er karbonsyklusen? Forklar og tegn figur. g. På hvilken måte forskyver menneskene karbonsyklusen i dag? h. Under ser du grafen FNs klimapanel har laget over utviklingen av CO 2 -ustlipp. Kommenter grafen. 6 Sammendrag:Drivhuseffekten/CO 2 1:12 7 Intro: Konsekvenser 0:38 6
7 8 Menneskeskapte klimaendringer 1:00 9 Synlige klimaendringer 0:52 Temperaturøkningen de siste 100 årene ses i lys av naturlige klimaendringer. Vi ser videre på konsekvensene av at temperaturen øker. Stikkord: Klimaendringer, jordas posisjon, temperatur, Arktis, isbreer, nedbør, tørke. a. Hva er årsaken til at jordas gjennomsnittstemperatur i perioder endres naturlig? b. De siste hundre årene har gjennomsnittstemperaturen endret seg med 0,74 o C. Hvorfor kan ikke dette forklares med naturlige endringer? c. 0,74 o C endring høres ikke mye ut. Forklar hvorfor det i virkeligheten ser mye verre ut. d. Klimaendringene synes allerede. Gi eksempler. e. Bruk nettet til å finne informasjon om hvordan det har blitt istider, og hvordan dette har påvirket livet på jorda. 10 Krise eller katastrofe? 5:04 To grader temperaturstigning er satt som øvre grense for hva jorden kan tåle uten for store konsekvenser. Vi ser på FNs klimapanels scenarioer på temperaturutvikling og de dramatiske konsekvensene dette vil medføre. Stikkord: 2-gradersmålet, FNs klimapanel, scenarioer, befolkningsvekst, klimaendringer, økonomisk vekst, hungersnød, folkeforflytninger, konflikt, geopolitisk ustabilitet, artstap. a. Hva er to-gradersmålet? Hva ligger til grunn for dette målet? b. Hva viser grafen under? Forklar. c. Hva vil konsekvensene av en temperaturøkning på 3-4 grader være? d. Det er 10 prosent sannsynlighet for en temperaturøkning på 4,8 grader. Hva vil konsekvensene en slik temperaturøkning være? e. Hvilke nasjonale konflikter tror du klimaendringer kan skape? f. Hvilke internasjonale konflikter tror du klimaendringer kan skape? 11 For sent? 1:25 Vi introduseres for det tredje og verste scenarioet. Om forsterkningsmekanismene løper 7
8 løpsk, kan temperaturene blir enda høyere, og prosessene vil være utenfor menneskenes makt å snu. Er det for sent? Stikkord: Forsterkningsmekanismer, katastrofe. a. Hva kan konsekvensene av en temperaturstigning på over 5 grader være? b. Hva er forsterkningsmekanismer? c. Hva viser figuren over? Hvordan tror du vi kan nå to-gradersmålet? 12. Intro: Løsninger 0:27 En kort introduksjon: Vi ser på hvordan vi kan bidra, som enkeltindivider og globalt som nasjon. 13 Globale løsninger 3:11 Klimatrusselen krever forpliktende avtaler som regulerer menneskehetens samlede utslipp av klimagasser. Å bli enige om en fordeling av utslippsreduksjoner mellom fattige land i utvikling og rike land som står for det meste av utslippene, vil bli en utfordning. Stikkord: Globale utfordringer, forpliktende avtale, Kyotoavtalen, utslippsreduksjon, 2- gradersmålet, teknologioverføring, energieffektivisering. a. Landene som skrev under Kyotoavtalen, forpliktet seg til å redusere utslippene med gjennomsnittlig 5 prosent i perioden Hva er Kyotoavtalen? Hvorfor omtales Kyotoavtalen som en bekjeden start? b. I filmen sies det at verden må kutte utslippene med minst 50 prosent innen i. Hvor stor del av disse utslippene bør i-landene ta i følge filmen? ii. Hva er begrunnelsen for denne fordelingen mellom fattige og rike land? iii. Hva synes du om denne fordelingen? c. Hva skal til for at utviklingsland skal kunne ha en velstandsvekst uten å forurense slik som i-landene har gjort? d. Hva er FNs klimapanel? (Finn informasjon på nettet). e. FNs klimapanel gjør ingen forskning selv. Hvorfor er det likevel stor grunn til å tro på det de mener? (Finn informasjson på nettet) f. Hva er COP 15? (Finn informasjon på nettet). 8
9 g. Hvordan gikk det på COP 15 i København? (Finn informasjon på nettet). 14 Norge kan bidra 5:51 Hvordan kan Norge nå en reduksjon på 30 prosent innen 2020? Filmen viser mange eksempler på omlegging og energieffektivisering. Gjennom lover, avgifter og subsidier vil det bli dyrere å forurense. Dette vil motivere til energieffektive og miljøvennlige løsninger. Stikkord: Elektrisitet, transport, biodrivstoff, kollektivtrafikk, el-biler, hybridbiler, elektrifisering, varmevekslere, biopellets, subsidier, avgifter. a. Hva menes med noen få robuste politiske grep i filmen? b. I media sies det at vi trenger mer elektrisitet. I filmen sies det motsatte. Hvordan mener filmen at vi kan bruke mindre elektrisitet? c. Hvordan kan vi få mindre utslipp fra transportsektoren? d. Hvordan kan næringspolitikken dreies slik at (prosess)industrien minker sine utslipp? e. Hvordan kan vi spare utslippene på oljeplatformene? f. Hvordan kan vi spare strøm og CO 2 -utslipp i norske bygninger? g. Hvilken gass er spesielt viktig å samle opp fra jordbruket og fra avfall? h. I hvilken av de seks sektorene er potensialet for reduksjon størst? i. Hvordan kan politikerne legge til rette for utslippsreduksjoner? Hvordan kan dette hjelpe? Hvilke konsekvenser vil dette få for folk flest? Hva synes du om konsekvensene? 15 Du kan bidra 1:33 Her finner du informasjon om hvordan vi alle kan bidra til å løse klimaproblemet. Stikkord: Klimakompensasjon, etterisolering, varmepumpe, biopellets, energi- og miljømerking, energisparing, klimatiltak, lokalproduserte varer, resirkulering. Spise mindre kjøtt. a. Hva er den maksimale mengden bensin en bil bør bruke per mil? Hvor mye bensin bruker bilen i din familie per mil? b. Bruk nettet til å finne ut hva energi- og miljømerking er. Hvilke produkter har en slik merking? c. Hvorfor skal vi spise mindre kjøtt? Hvorfor har jordbruksprodukter en mindre miljøbelastning enn kjøtt? (Dette står det trolig litt om i naturfagboken din!). 16 En fremtid for oss alle 1:09 Vi har kunnskapen om årsaken og virkningen av klimaendringene og hva vi kan gjøre for å løse de. Greier verden å gå sammen for å løse disse felles problemene? 9
10 Ordforklaringer Absorbere: Energien fra strålingen (fotoner) tas opp i molekylene. Alternative energier: Fornybar energi Arktis: Områdene rundt nordpolen. Artsmangfold: Et mangfold av mange forskjellige arter. Biodrivstoff: Drivstoff som er laget av bioenergi. Bioenergi: Energi som kommer fra biologisk materiale som ved, flis, raps, søppel, husdyrgjødsel ol. Les mer her. Biopellets: Små knotter av sammenpresset flis som brukes som brensel. Bølgelengde: Avstanden mellom to bølgetopper i en bølge. Varmestråling har lengre bølgelengde enn synlig lys. CO 2 avgift: En avgift på utslipp av CO 2 som gjør det dyrere å forurense. Dette vil gjøre at miljøvennlige løsninger får er konkurransefortrinn. Drivhuseffekten: Kortbølget sollys går gjennom atmosfæren, mens langbølget varmestråling blir absorbert. Dette fører til en oppvarming. Drivhusgasser/klimagasser: Gasser som absorberer varmestråling i atmosfæren. Eksempel: Karbondioksid (CO 2 ), Metan (CH 4 ) og lystgass (N 2 O). FN s klimapanel (IPCC) er en internasjonsal institusjon. IPCCs oppgave er objektivt og åpent å vurdere den beste naturvitenskapelige, tekniske og samfunnsøkonomiske informasjon om klimaendringer som er tilgjengelig i verden. Les mer på IPCCs hjemmeside. Forsterkningsmekanismer/tilbakekoblingseffekter: Når konsekvensen av en handling medfører nye konsekvenser som forsterker den opprinnelige konsekvensen. Eksempel: Når temperaturen øker som følge av utslipp av CO 2, fører dette til at havisen på nordpolen smelter og at mer av solenergien absorberes. Dette fører til ytterligere økt temperatur. Fossile energikilder: Hydrokarbonholdige stoffer som olje, kull og gass. Fotosyntese: Karbondioksid og Vann blir ved hjelp av sollys omgjort til oksygen og hydrokarbonkjeder. CO 2 + H 2 O O 2 + C 6 H 12 O 6 Fremtidscenarier: Antakelser om hvordan framtiden vil bli, med bakgrunn i observasjoner av fortiden. Geopolitisk ustabilitet: Politiske problemer på grunnlag av statens geografiske vilkår. For eksempel når tilgangen på rent vann blir for liten i et område, vil storefolkegrupper flytte på seg. Dette kan føre til konflikt og geopolitisk ustabilitet. Global: Noe som spenner over hele verden. Hybridbiler: Biler som bruker en kombinasjon av elektrisitet og bensin eller diesel. Hydrokarbon: Molekyl som består av hydrogen og karbon. 10
11 Infrastruktur: Struktur som får samfunnet til å fungere. For eksempel veier, flyplasser, vann og avløpsnett ol. Karbondioksid, CO 2 : Et molekyl bestående av et karbonatom og to oksygenatomer. CO 2 er den viktigste drivhusgassen. Karbonsyklusen: (eller karbonkretsløpet). Betegner kretsløpet av karbon som uveksles mellom land, luft, hav og leverne organismer hvert år. Klimakompensasjon: Man kan kompensere for CO 2 utslippene man forårsaker ved å feks fly ved å kjøpe klimakompensasjoner. Pegene man betaler vil betale tilsvarende utslippsreduksjoner andre steder. Kollektiv oppgave: En felles oppgave. Kyoto-avtalen: Internasjonal avtale som innebærer 5 % kutt i klimagassutslipp i forhold til 1990-nivå, i perioden Les mer her. Lystgass: Ninitrogenoksid (N 2 O) er den tredje viktigste drivhusgassen. Metan, CH 4 : Et molekyl bestående av et karbonatom og fire hydrogenatomer. Metan er den nest viktigste drivhusgassen. Næringskjeder: En rekker av organismer der hvert ledd nærer seg av leddet foran og samtidig utgjør næring for leddet etter. Overordnede rammebetingelser: Politiske føringer som styrer hva befolkningen gjør, forbruker og produserer. For eksempel lover, subsidier og avgifter. I dette tilfellet på en måte som bidrar til lavere utslipp av drivhusgasser. Subsidier: Finansiell støtte for å hjelpe en næring igang eller et produkt lønnsomt. Subsidier av vindkraft vil gjøre vindkraft konkuransedyktig til teknologien er videreutviklet. Utslippskvoter/klimakvoter: En utslippskvote representerer en bestemt mengde utslipp. Et land får et bestemt antall utslippskvoter. Dette betyr at landet ikke kan slippe ut mer enn det dette tilsvarer. Et land som likevel har for få eller for mange utslippskvoter kan drive handel med andre land. Se en filmsnutt som forklarer dette her. Varmepumpe: En installasjon som tar energi fra den kalde utelufta og overfører den til innelufta som blir varmet opp. Energioverføringen skjer ved at en veske med lavt kokepunkt fordamper og kondenserer vha endret trykk. Varmestråling: Elektromagnetisk stråling med lengre bølgelengde enn synlig lys. Absorberes i atmosfæren. Varmevekslere: For eksempel i et ventilasjonsanlegg hvor varm luft som ventileres ut av huset brukes til å varme opp kald luft som skal inn. På denne måten sparer vi energi til oppvarming. 11
Kompetansemål og Kraftskolen 2.0
Kompetansemål og Kraftskolen 2.0 I denne oversikten kan du se hvilke kompetansemål de ulike filmene omhandler. Læreplananalysen er gjort utifra kompetansemålene for naturfag etter 10. trinn og Vg1, etter
Øystein Sørborg Drivhuseffekten RSS Tema: Global oppvarming Oppdrag: Elevrepresentanter til FNs klimakonferanse Hva: Rollespill om klima Fag: Natur- og/eller samfunnsfag Trinn: Ungdomstrinn
Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning
Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Det magiske klasserommet klima s. 3 Oversikt over Klimarommet s. 4 7 Undervisningsopplegg 1 Bli en klimavinner!
Hjelp, jorda er utsatt for overgrep!
Lærerveiledning Hjelp, jorda er utsatt for overgrep! Passer for: Antall elever: Varighet: 10. trinn, Vg1 Hel klasse 60 minutter Hjelp, jorda er utsatt for overgrep! er et skoleprogram som tar for seg utfordringene
Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6
5G Drivhuseffekten 5.129 Om dagen kan temperaturen inne i et drivhus bli langt høyere enn temperaturen utenfor. Klarer du å forklare hvorfor? Drivhuseffekten har fått navnet sitt fra drivhus. Hvorfor?
Engineering Challenge kan være med på å oppfylle læreplanmål i disse fagene for 8.- 10. trinn
Læreplanmål Engineerium ønsker å være en nyttig ressurs for lærere og elever, både ved å bidra til å oppfylle konkrete kunnskapsmål i læreplanen og ved å gi et innblikk i hvilke yrkesmuligheter som finnes
Bedre klima med driftsbygninger av tre
Bedre klima med driftsbygninger av tre Skara Sverige 09.9.-11.9.2009 Ved sivilingeniør Nedzad Zdralovic Verdens klima er i endring Årsak: Menneskelig aktivitet i de siste 100 år. Brenning av fossil brensel
Globale utslipp av klimagasser
Globale utslipp av klimagasser Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/globale-utslipp-klimagasser/ Side 1 / 5 Globale utslipp av klimagasser Publisert 30.10.2015 av Miljødirektoratet
Klimaskolens undevisningsverktøy Olje og transport
Klimaskolens undevisningsverktøy Olje og transport Denne veiledningen er ment til å hjelpe til i utvelgelsen av aktuell film i aktuell undervisningssituasjon. Det som gjør klimaskolen spesielt egnet til
St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD
St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD ...alle snakker om været... 2 Global middeltemp som følge av drivhuseffekt: + 15 C Uten drivhuseffekt: -19 C
FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget
FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet
FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget
FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 10.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 7
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 10.TRINN SKOLEÅR 2016-2017 Side 1 av 7 Periode 1: UKE 33-UKE 39: Vitenskap og miljø Forklare betydningen av å se etter sammenhenger
Hva er bærekraftig utvikling?
Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle
Alle kap. TRIGGER PÅ NETT: www.dammskolen.no
Heile året Forskerspiren planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser og velge publiseringsmåte skrive logg ved forsøk og feltarbeid og presentere rapporter ved bruk
Læreplan i naturfag 8. 10. trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013
Læreplan i naturfag 8. 10. trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013 Fra og med skoleåret 2013 2014 skal det tas i bruk en revidert læreplan i naturfag. De vesentligste
Luft og luftforurensning
Luft og luftforurensning Hva er luftforurensing? Forekomst av gasser, dråper eller partikler i atmosfæren i så store mengder eller med så lang varighet at de skader menneskers helse eller trivsel plante-
Undervisningsopplegg med film om KLIMA(U)RETTFERDIGHET
Undervisningsopplegg med film om KLIMA(U)RETTFERDIGHET Flytende skole i Bangladesh Filmen er laget med støtte fra: 1 Klimaendringene er urettferdige derav filmens navn klimaurettferdighet. Det er et paradoks,
Klimaproblemer etter min tid?
1. Bakgrunn 2. Status i dag 3. År 2035, 2055, 2100 4. Oppsummering Klimaproblemer etter min tid? Helge Drange helge.drange@nersc.no, Nansensenteret Bjerknes senter for klimaforskning Geofysisk institutt,
BIOS 2 Biologi
Figurer kapittel 12: Vårt sårbare naturmiljø Figur s. 398 Områder vernet etter naturmangfoldloven per 31. desember 2011 Ikke vernet 83,3 % Naturreservater 1,7 % Landskapsvernområder 5,4 % Nasjonalparker
Årsplan i naturfag for 10. trinn, 2013/2014.
Årsplan i naturfag for 10. trinn, 2013/2014. Læreboka er Eureka 10, naturfag for ungdomstrinnet. Hannisdal, Hannisdal, Haugan og Synnes. Gyldendal norsk forlag as. Teoristoffet gjennomgås på tavla med
Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda.
Ordliste Art Annet ord for type dyr, insekt, fugl eller plante. Artsmangfold Artsmangfold betyr at det finnes mange forskjellige arter. En øy med to fuglearter og en pattedyrart har større artsmangfold
SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL
SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007
: Naturfag Læreverk : Trigger 10 Klasse/ trinn: 10A Skuleåret : Lærar : Bjarne Søvde. Veke/ Kompetansemål Innhald/ Lærestof Arbeidsmåtar.
Fag : Naturfag Læreverk : Trigger 10 Klasse/ trinn: 10A Skuleåret : 2017-18 Lærar : Bjarne Søvde Heile året Forskerspiren Mål for opplæringen er at eleven skal kunne formulere testbare hypoteser, planlegge
KOSMOS. Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer Figur side 24
Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer Figur side 24 C O 2 CO 2 I naturen er det et komplisert samspill. Figuren viser et næringsnett der de levende organismene påvirker hverandre, samtidig som
Grunnleggende ferdigheter
Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemåla, der de medvirker til å utvikle fagkompetansen og er en del av den. I samfunnsfag forstår man grunnleggende ferdigheter
FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole
FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Naturfag TRINN: 10. trinn Kompetansemål Forskerspiren planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser og velge publiseringsmåte
Alle kap. TRIGGER PÅ NETT:
Heile året Forskerspiren planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser og velge publiseringsmåte skrive logg ved forsøk og feltarbeid og presentere rapporter ved bruk
4. møte i økoteam Torød om transport.
4. møte i økoteam Torød om transport. Og litt om pleieprodukter og vaskemidler Det skrives mye om CO2 som slippes ut når vi kjører bil og fly. En forenklet forklaring av karbonkratsløpet: Olje, gass og
Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida?
Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida? Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/klima/klimaendringer-globalt/utviklingsbaner/ Side 1 / 6 Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket
REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag
REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes
: Naturfag Læreverk : Trigger 10 Klasse/ trinn: 10A/10.klasse Skuleåret : Lærar : Bjarne Søvde. Vurdering: Farnes skule.
Fag : Naturfag Læreverk : Trigger 10 Klasse/ trinn: 10A/10klasse Skuleåret : 2016-17 Lærar : Bjarne Søvde Heile året Forskerspiren Mål for opplæringen er at eleven skal kunne formulere testbare hypoteser,
Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report
CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis Utgangspunkt UNFCCC FNs klimakonvensjon (1992) «å oppnå stabilisering i konsentrasjonen av drivhusgasser i atmosfæren på et nivå som vil forhindre
Årsplan i naturfag 10. klasse 2015 2016 Lærebok : TRIGGER 10. Læringsmål Arbeidsmåtar. Vurdering: Kompetansemål frå Kunnskapsløftet: Veke Tema
Heile året Forskerspiren planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser og velge publiseringsmåte skrive logg ved forsøk og feltarbeid og presentere rapporter ved bruk
Strålenes verden! Navn: Klasse:
Strålenes verden! Navn: Klasse: 1 Kompetansemål etter Vg1 studieforberedende utdanningsprogram Forskerspiren Mål for opplæringen er at eleven skal kunne planlegge og gjennomføre ulike typer undersøkelser
Energi for framtiden på vei mot en fornybar hverdag
Energi for framtiden på vei mot en fornybar hverdag Tellus 10 10.trinn 2011 NAVN: 1 Hvorfor er det så viktig at nettopp DU lærer om dette? Det er viktig fordi.. 2 Energikilder bare noen varer evig s. 207-209
LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3
LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 REVIEW QUESTIONS: 1 Hvordan påvirker absorpsjon og spredning i atmosfæren hvor mye sollys som når ned til bakken? Når solstråling treffer et molekyl eller en partikkel skjer
Kjennetegn på måloppnåelse i naturfag.
Kjennetegn på måloppnåelse i naturfag. Arbeidsgruppe: Yngvild Bjørsvik Stine Torgersen Silje Skandsen Jarle Torkelsen Revheim skole Revheim skole Smiodden skole Smiodden skole Side av FORSKERSPIREN Kompetansemål
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 HØST 10.TRINN Periode 1: 34 39 Valg Kompetansemål - Gjøre rede for hvordan ulike politiske partier fremmer ulike
Grønn IT 28.1.2010. Trillemarka. Foto: Øystein Engen
Grønn IT 28.1.2010 Trillemarka. Foto: Øystein Engen Norges Naturvernforbund Grunnlagt i 1914 og er Norges eldste natur- og miljøvernorganisasjon Landsdekkende organisasjon, med ca. 100 lokal- og fylkeslag
Eureka 10 med tilhørende nettressurser I kap 1 «Arv og miljø» vil vi fokusere på:
Fag: Naturfag Faglærere: Nils J. Helland, Tore H. Evje Trinn: 10. Skoleår: 201718 Periode Kompetansemål Grunnleggende 1. gjøre rede for celledeling og for genetisk variasjon og arv. forklare hovedtrekkene
RAPPORT fra LINGCLIM skoleundersøkelse om forståelse av og holdninger til klima
RAPPORT fra LINGCLIM skoleundersøkelse om forståelse av og holdninger til klima Gjennomført september-desember 2013 Kjersti Fløttum og Vegard Rivenes, Institutt for fremmedspråk, Universitetet i Bergen
Evaluering / Egenvurdering. Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier
Periodeplan i NAturfag,10.trinn 2009/2010 (hvert fag har sin periodeplan) Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne 35 Celler fortelle om kjennetegn på levende organismer beskrive plante
Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011. Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver
Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011 Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver CO 2 C Karbonbalansen CO 2 flux (Gt C y -1 ) Sink Source europa og tilsv. tropene
Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report
CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis 1. Utslippskrav og kostnader for å nå togradersmålet Rapporten viser at for å nå togradersmålet (CO 2 eq ikke overskride 450 ppm i 2100) må
8.trinn 9.trinn 10.trinn Kompetansemål: Forskerspiren Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
3 årsplan i Naturfag 8.trinn 9.trinn 10.trinn Kompetansemål: Forskerspiren Mål for opplæringen er at eleven skal kunne formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og diskutere
Kunne si hva en turbin er, og forklare hvorfor den er viktig i produksjon av energi.lokal læreplan i. Lærebok: Tospalte Tankekart Tegning Alias
Kan vise noe forståelse for begrepene strøm, spenning, resistans, effekt, induksjon. Kunne koble en strømkrets og bruke de rette ordene underveis i arbeidet. Kunne si hva en generator er, og forklare hvorfor
Energi. Vi klarer oss ikke uten
Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi
Skog som biomasseressurs
Skog som biomasseressurs WWF seminar - tirsdag 13. desember Audun Rosland, Klima- og forurensningsdirektoratet Internasjonal enighet om å holde den globale oppvarmingen under 2 grader IPCC: Globalt må
CLIMATE CHANGE Mitigation of Climate Change. Klimavernstrategier, forbruk og avfall i FNs klimarapport
Ocean/Corbis CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Klimavernstrategier, forbruk og avfall i FNs klimarapport Utgangspunkt UNFCCC FNs klimakonvensjon (1992) «å oppnå stabilisering i konsentrasjonen
Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"?
Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"? Lisa Miller, Francisco Rey og Thomas Noji Karbondioksyd (CO 2 ) er en viktig kilde til alt liv i havet. Ved fotosyntese
Bærekraftig utvikling - miljø. Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU
Bærekraftig utvikling - miljø Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU 1 2 3 Biologisk mangfold En bærekraftig utvikling forutsetter vern og bærekraftig bruk av biologisk mangfold (VFF 1987) Våre barn vil
10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)
10. mars 2009 Norge på klimakur Ellen Hambro 13.03.2009 Side 1 SFTs roller Regjeringen Miljøverndepartementet overvåke og informere om miljøtilstanden utøve myndighet og føre tilsyn styre og veilede fylkesmennenes
Nittedal kommune
Klima- og energiplan for Nittedal kommune 2010-2020 Kortversjon 1 Klima- og energiplan Hva er det? Kontinuerlig vekst i befolkningen, boligutbygging og pendling gir en gradvis økt miljøbelastning på våre
FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser
Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels
NATURFAG, 10. klasse LÆREBOK: Hannisdal mfl, Eureka! 10, Gyldendal 2008
NATURFAG, 10. klasse LÆREBOK: Hannisdal mfl, Eureka! 10, Gyldendal 2008 MÅL FOR FAGET: I henhold til mål fra læreplan av 2006 (Kunnskapsløftet) og lokal tilpasning. Faglærer: METODER/ARBEIDSMÅTER: Samtaleundervisning
GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM
GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 6. februar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
Innspill fra Barnas Klimapanel til den norske forhandlingsdelegasjonen på COP22 i Marrakech
Innspill fra Barnas Klimapanel til den norske forhandlingsdelegasjonen på COP22 i Marrakech Barnas Klimapanel består av åtte miljøagenter i alderen 11-14 år. De er demokratisk valgt på Miljøagentenes landsmøte
- Det er meningen at det skal være varmt i et drivhus. - Et drivhus mottar konstant like mye lys og varme som det slipper ut igjen.
"Hvem har rett?" - Klima i endring 1. Om drivhuseffekten - Det er meningen at det skal være varmt i et drivhus. - Et drivhus mottar konstant like mye lys og varme som det slipper ut igjen. - Drivhus har
Hvordan ser Naturvernforbundet på vindkraft i Norge og i Finnmark? Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet
Hvordan ser Naturvernforbundet på vindkraft i Norge og i Finnmark? Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet Hva ligger til grunn for vår vedtatte politikk? Norge bruker ca. 150 TWh fossil energi
Ifølge FNs klimapanel, må utslippsveksten stanse innen 2015, og utslippene må reduseres med 50-85% innen 2050 om vi skal oppfylle 2 gradersmålet.
1 Verdens ledere ble på Klimatoppmøtet i København i 2009 enige om et felles mål om at den globale oppvarming begrenses til 2 grader i forhold til førindustriell tid. Ifølge FNs klimapanel, må utslippsveksten
Lørenskog møter klimautfordringene Intro til ny klima og energiplan. Lørenskog kommune 18.11.2015 - BTO
og energiplan Varmere, våtere og villere - er dette framtidsutsiktene våre? Menneskeskapte utslipp Økt konsentrasjon av klimagasser i atmosfæren Hva med skiføre, redusert artsmangfold, klimaflyktninger
Eksempler på bruk av læringsstrategier med utgangspunkt i lesing av saktekst
Eksempler på bruk av læringsstrategier med utgangspunkt i lesing av saktekst Læreplan i samfunnsfag Kompetansemål etter vg1/vg2 Utforskaren utforske aktuelle lokale, nasjonale eller globale problem og
Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:
Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,
Årsplan Naturfag 2015/2016 Årstrinn: 8. Steffen Håkonsen og Erik Næsset
Årsplan Naturfag 2015/2016 Årstrinn: 8. Lærer(e): Steffen Håkonsen og Erik Næsset Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Forskerspiren formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser
Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-
ÅRSPLAN 2013/2014 FAG: Samfunnsfag TRINN: 10.trinn
ÅRSPLAN 2013/2014 FAG: Samfunnsfag TRINN: 10.trinn Mål fra Kunnskapsløftet Utforskaren: 1. Formulere spørsmål om forhold i samfunnet, planleggje og gjennomføre ei undersøking og drøfte funn og resultat
Årsplan Naturfag 2016/2017 Årstrinn: 8
Årsplan Naturfag 2016/2017 Årstrinn: 8 Lærer: Marit L Ramstad Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Forskerspiren formulere testbare
Energikort. 4. Hva er energi? Energikilder kan deles inn i to grupper: fornybare og ikkefornybare
Energikort Energikilder kan deles inn i to grupper: fornybare og ikkefornybare Mål Elevene skal fargelegge bilder av, lese om og klassifisere energikilder. Dere trenger Energikort og energifaktakort (se
HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE?
HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE? En rapport fra norske barn laget av Barnas Klimapanel 2015 BARNAS KLIMAPANEL HOVEDKONKLUSJONER Basert på alle innspillene som har kommet inn, så er kravet fra Barnas
ÅRSPLAN Periode Kompetansemål Innhold Arbeidsmåte Vurdering. Arv og miljø. Eureka s Du skal lære om:
ÅRSPLAN 2017-18 Fag: Naturfag Klasse: 10.trinn Lærer: Ingrid Elin Austbø og Eva Kristine Revheim Planen blir fortløpende revidert etter hvert som året skrider fram Periode Kompetansemål Innhold Arbeidsmåte
Energi- og klimaplan Gjesdal kommune. Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014
Energi- og klimaplan Gjesdal kommune Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014 Klimaet er i endring og vi må ta global oppvarming på alvor Stortinget har pålagt alle kommuner å lage en klimaplan.
Læreplan i geofag - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram
Læreplan i geofag - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 6. februar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
Vær, klima og klimaendringer
Vær, klima og klimaendringer Forsker Jostein Mamen, met.no Byggesaksdagene, Storefjell, 11. april 2012 Disposisjon Drivhuseffekten Den storstilte sirkulasjonen Klimaendringer Naturlige Menneskeskapte Hvilke
2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?
2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for
Fornybar framtid. Veiledning for lærere. Fornybar framtid er et undervisningsopplegg fra Natur og Ungdom i samarbeid med Grønn Boks
Fornybar framtid Veiledning for lærere Fornybar framtid er et undervisningsopplegg fra Natur og Ungdom i samarbeid med Grønn Boks 2 Innhold Side 3 Leder Side 4 Natur og Ungdom Side 5 Fornybar framtid Side
Hvor står vi hvor går vi?
- Framfor menneskehetens største miljø-utfordring - IPCC-2007: Enda klarere at menneskeheten endrer klimaet - Til Kina Hvor står vi hvor går vi? Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt,
Årsplan Samfunnsfag
Årsplan Samfunnsfag 2016 2017 Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Gina Slater Kjeldsen Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Samfunnskunnskap
Jordas energikilder. Tidevann. Solenergi Fossile. Vind Gass Vann Olje Bølger År
6: Energi i dag og i framtida Figur side 170 Jordas energikilder Saltkraft Ikke-fornybare energikilder Fornybare energikilder Kjernespalting Uran Kull Tidevann Jordvarme Solenergi Fossile energikilder
Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda.
Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164 Jordas energikilder Saltkraft Ikke-fornybare energikilder Fornybare energikilder Kjernespalting Uran Kull Tidevann Jordvarme Solenergi Fossile
Debatt: Ingen fare med CO2-utslippene!
Debatt: Ingen fare med CO2-utslippene! Klimadebatt: Menneskenes CO2-utslipp vil, slik jeg ser det, ikke føre til noen forurensing, irreversibel global oppvarming eller klimakrise. Artikkel av: Eirik H.
Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund
Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i
Undervisningsopplegg og filmvisning dekker følgende kompetansemål:
FN-film fra Sør: Amazonia Lærerveiledning Undervisningsopplegget med forberedelse i klasserommet og visning av filmen Amazonia med kort presentasjon fra FN-sambandet, vil lære elevene om hva en regnskog
Foredrag Ung miljø: Klima konsekvenser urettferdighet og klimapolitikk. Thomas Cottis Klimaekspert Høgskolelektor Gårdbruker
Foredrag Ung miljø: Klima konsekvenser urettferdighet og klimapolitikk Thomas Cottis Klimaekspert Høgskolelektor Gårdbruker Drivhuseffekten Hva som øker drivhuseffekten er godt kjent Resultat så langt:
Transport og lavutslippssamfunnet. SVV Teknologidagene 8.oktober 2014 Siri Sorteberg, Miljødirektoratet
Transport og lavutslippssamfunnet SVV Teknologidagene 8.oktober 2014 Siri Sorteberg, Miljødirektoratet Hva sier FNs klimapanel om klimaet? Menneskers påvirkning er hovedårsaken til den globale oppvarmingen
Klimaendringene er ikke bare et problem for barna våre. Klimaendringene er vårt problem, som bare vår generasjon kan løse, sier Ellen Hambro.
UTKAST Raske klimatiltak kan avverge store utgifter og ubotelig skade FNs klimapanel slår fast at klimaendringer har hatt konsekvenser for natur og samfunn over hele verden de siste tiårene. Temperaturen
Naturfag barnetrinn 1-2
Naturfag barnetrinn 1-2 1 Naturfag barnetrinn 1-2 Forskerspiren stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen bruke sansene til å utforske verden i det nære
CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change
Ocean/Corbis CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change 20 Sept. 2014, Trondheim Natur og Ungdom, Klimaseminar Utgangspunkt UNFCCC FNs klimakonvensjon (1992) «å oppnå stabilisering i konsentrasjonen
Alt materiell er gratis tilgjengelig på www.klimamøte.no det er også her læreren registrerer klassens resultat i etterkant av rollespillet.
Lærerveiledning Klimatoppmøte 2013 et rollespill om klima for ungdomstrinnet og Vgs Under FNs klimatoppmøte i Warszawa i november 2013 møtes verdens ledere for å finne en løsning på klimautfordringene.
Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling
Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling
Klimapolitikk vedtatte mål og virkemidler. Teknologiseminar ifb. m. NTP-arbeidet, 8.april 2014 Audun Rosland, Miljødirektoratet
Klimapolitikk vedtatte mål og virkemidler Teknologiseminar ifb. m. NTP-arbeidet, 8.april 2014 Audun Rosland, Miljødirektoratet Agenda Norges klimamål og status Dagens virkemidler og dems effekt Vedtatte
Klimatilpasning Norge
Klimatilpasning Norge - En samordnet satsning for å møte klimautfordringene Marianne Karlsen, DSB Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Klimaendringer Klimaet har alltid endret seg - er det så
Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet
Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk
Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag.
Oppdatert 24.08.10 Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Dette dokumentet er ment som et hjelpemiddel for lærere som ønsker å bruke demonstrasjonene
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: 34 37. Kompetansemål: Læringsmål:
Sandefjordskolen Periode 1: 34 37 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Kunne forklare hovedtrekk i teorier om hvordan jorda endrer seg og har endret seg gjennom tidene,
Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ
Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Eid skole, 10 trinn, 27.05.15 Prosjekt Klima, miljø og livsstil 2014-2015 Prosjektets mål Hovedmål Prosjektets hovedmål er å styrke innsikt og respekt for naturens
Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007
Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bransjen er positiv til økt bruk av biodrivstoff Satsningsområde Et viktig tiltak for å redusere
FYR opp under bærekraftig utvikling. Oslo 1.desember Majken Korsager
FYR opp under bærekraftig utvikling Oslo 1.desember Majken Korsager Bærekraftig utvikling Mål for opplæringen er at eleven skal kunne gjøre rede for begrepet bærekraftig utvikling Hva betyr bærekraftig
Kjemi i grunnopplæringen og lærerutdanningen av grunnskolelærere. Anders Isnes NTVA 15. mars 2011 Naturfagsenteret
Kjemi i grunnopplæringen og lærerutdanningen av grunnskolelærere Anders Isnes NTVA 15. mars 2011 Naturfagsenteret Oppdrag: Refleksjoner omkring læreplaner og kjemifagets plass Ambisjonsnivået i norske
Miljø, forbruk og klima
Miljø, forbruk og klima Fakta og handlingsalternativ Grønt Flagg seminar 12. mars 2013 Signy R. Overbye Miljøstatus Norge Hovedutfordringer Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av