Klimaskolens undevisningsverktøy Klimaendringer

Transkript

1 Klimaskolens undevisningsverktøy Klimaendringer Denne veiledningen er ment til å hjelpe til i utvelgelsen av aktuell film i aktuell undervisningssituasjon. Det som gjør klimaskolen spesielt egnet til bruk i skolen, er tilgangen både til film, tekst, oppgaver og ordforklaringer. Elevene har flere muligheter for å tilegne seg dette omfangsrike og aktuelle stoffet. Innhold kort oppsummert Denne delen av Klimaskolen består av 16 små avsnitt som forklarer hvorfor temperaturen stiger. Du får vite mer om hvilken rolle drivhuseffekten og klimagasser, som CO2, spiller i det naturlige klimakretsløpet. Klimaforandringene krever både globale tiltak og personlig innsats. Mot slutten av denne delen får du vite hva du selv kan bidra med. Hvert enkelt delkapittel er selvstendig og kan ses uavhengig av de andre kapitlene. Kapitlene kan deles opp og egner seg til diskusjon i klassen, eller til oppgaveløsing. De to første kapitlene handler om viktigheten av klimaet for alt liv på jorda og hvorfor vi er så opptatt av klimaendringene. Film 1 er en introduksjon til klimaendinger. Film 2 handler om jordens unike plassering i solsystemet og arter som har tilpasset seg gjennom millioner av år. Fotosyntesen beskrives. De neste fire kapitlene ser på hvordan atmosfæren regulerer klimaet gjennom drivhuseffekten Film 3 er en kort introduksjon. Film 4 er en nøye gjennomgang av drivhuseffekten. Elevene er allerede blitt introdusert for temaet flere ganger i grunnskolen. Det viser seg likevel at mange i realiteten ikke kan det. Filmen ser på ord som elektromagnetisk stråling og bølgelengde. Siden mange elever ser på drivhuseffekt som oppbrukt stoff, bør oppgavene brukes aktivt som motivasjon. Elevene kan prøve seg på oppgavene på forhånd for å avgjøre om de bør gå gjennom repetisjonsøkta. Oppgavene kan eventuellt gjøres etter filmen som en liten test. Film 5 omhandler CO 2 og karbonsyklusen. Karbonsyklusen forklares i de fleste lærebøker i naturfag, VG1. Filmen kan være et godt supplement til boka eller brukes som repetisjon. Oppgavene kan brukes om ønskelig. Kapittelet er bakgrunnstoff for å forstå drivhuseffekten. Film 6 er et sammendrag og kan brukes alene om man ønsker en kortere gjennomgang av CO 2 og drivhuseffekten. Filmen er et fint grunnlag for samtale rundt temaet i kassen. 1

2 Læreplanmål som berøres i film 1-6 Geografi, 10. klasse: vurdere bruk og misbruk av ressursar, konsekvensar det kan få for miljøet og samfunnet, og konfliktar det kan skape lokalt og globalt Naturfag, 10. klasse: gjøre forsøk med og beskrive hydrokarboner, alkoholer og karboksylsyrer og noen vanlige karbohydrater forklare hvordan råolje og naturgass er blitt til, og hvordan disse stoffene anvendes Naturfag, VG1: beskrive suksesjonsprosesser i et økosystem forklare hva drivhuseffekt er og gjøre rede for og analysere hvordan menneskelig aktivitet endrer energibalansen i atmosfæren. Film 2.2 og vurdere miljøaspekter ved forbruksvalg, avfallshåndtering og energibruk De fem neste kapitlene tar for seg effektene av en global oppvarming og konsekvensene av selv noen få graders temperaturøkning. Film 7 er en kort introduksjon. Film 8, 9 og 10 ser på forskjellige temperaturscenarioer som er grafisk fremstilt, og mye informasjon kommer på løpende bånd. For å få et godt utbytte bør elevene jobbe med oppgavene og analysere klimamodellene. Elevene kan ha med øretelefoner og bruke filmen aktivt ved oppgaveløsning. Konsekvenser av klimaendringer berøres i flere fag både i ungdomskolen, og i videregående skole. Her er det muligheter for å jobbe tverrfaglig mellom naturfag og geografi. Film 11 I det verst tenkelige scenarioet vil klimaendringene løpe løpsk. Forsterkningsmekanismer er interessante fenomener som elvene lett forstår. Fenomenet kan sammenlignes med en rullende snøball som blir større og større, og elevene kan tenke kreativt rundt hvor stor denne CO 2 -snøballen kan bli! Forsterkingsmekanismer/ tilbakekoblingseffekten kommer vi tilbake til i Arktis-delen. Læreplanmål som berøres i film 7-11 Geografi 10. klasse: Vurdere bruk og misbruk av ressurser, konsekvenser det kan få for miljøet og samfunnet, og konflikter det kan skape lokalt og global drøfte premisser for en bærekraftig utvikling 2

3 Geografi VG1: Drøfte årsakene til naturkatastrofer i verden og hvilke virkninger de har på samfunn som blir rammet: Naturfag 10. klasse: Forklare hovedtrekk i teorier for hvordan jorda endrer seg og har endret seg opp gjennom tidene og grunnlaget for disse teoriene Naturfag VG1: gjøre rede for noen mulige konsekvenser av økt drivhuseffekt, blant annet i arktiske områder, og hvilke tiltak som settes i verk internasjonalt for å redusere økningen i drivhuseffekten forklare hva som ligger i begrepene føre-var-prinsippet, usikker kunnskap og begrepet bærekraftig utvikling, og gi eksempler på dette. De fires siste kapitlene ser på hva vi selv kan gjøre for å begrense temperaturøkningen. Er det fortsatt mulig å unngå de meste dramatiske klimaendringene? Hvor mye tid har vi på oss? Film 12 er en kort introduksjon til løsninger som finnes. Film 13 ser på globale utfordringer. Hva er Kyotoavtalen? Hvordan gikk det i Kjøbenhavn? Hvor går veien videre? Hvordan skal verden finne en felles løsning? Hvordan kan klimaendringene skape grobunn for konflikter lokalt og globalt? Her kan elevene gjøre research på nettet. Dette kapittelet er egnet for tverrfaglig samarbeid. Flere punkter i læreplanen i naturfag og samfunnsfag kan berøres og dekkes her. Temaet er egnet for prosjektarbeid og for diskusjon i grupper eller i klassen. Film 14 gir konkrete løsninger på hvordan Norge sektorvis og politisk kan oppnå opptil 80 prosent reduksjon i utslippene. Ord som er ukjent for elevene kan slås opp i begrepsforklaringen. Siden filmen kan være utfordrende for mange elever, bør oppgavene brukes aktivt. Kapittelet kan passe bra til diskusjon i klassen eller som prosjekt. Film 15 er en oppramsing av tiltak. Mange av disse tiltakene vil elevene komme på selv, samt mange flere om det tas opp i klassen. De tiltakene de ikke kommer på, kan læreren introdusere. Feks kjøp av klimakompensasjon, forbrukermakt gjennom å velge produkter med energi- og miljømerking eller spise mindre rødt kjøtt. Man kan også ta en memorylek for forandringens skyld. Elevene noterer opp alle klimamtiltakene i filmen. Utfordringen blir å se hvor mange man husker etter å ha memorert i feks ti minutter. Film 16 er en kort avslutning. 3

4 Læreplanmål som dekkes eller berøres i film Naturfag, 10. årstrinn: Observere og gi eksempler på hvordan menneskelige aktiviteter har påvirket et naturområde, identifisere ulike interessegruppers syn på påvirkningen og foreslå tiltak som kan verne naturen for framtidige generasjoner Naturfag, VG1: velge ut og beskrive noen globale interessekonflikter og vurdere hvilke følger disse konfliktene kan få for lokalbefolkning og for verdenssamfunnet gjøre greie for hvordan det internasjonale samfunnet arbeider med globale miljøutfordringer Samfunnsfag, 10. årstrinn: Gje døme på og drøfte demokrati som styreform, gjere greie for politisk innverknad og maktfordeling i Noreg og bruke digitale kanalar for utøving av demokrati Samfunnsfag, VG1: Definere omgrepet makt og gje døme på korleis makt blir brukt i verdssamfunnet Gje døme på internasjonalt samarbeid og beskrive Noreg som internasjonal aktør Gjere greie for FNs arbeid med fred og menneskerettar og forklare FNs rolle i det internasjonale arbeidet for urfolk Bruke digitale verktøy til å finne døme på ulike typar konfliktar i verda og presentere ein aktuell internasjonal konflikt og forslag til å løyse konflikten Gjere greie for korleis ein sjølv kan vere med i og påverke det politiske systemet gjennom bruk av ulike kanalar for påverknad og kunne gjere greie for ulike utfordringar for demokratiet Geografi, 10. årstrinn: Vurdere bruk og misbruk av ressursar, konsekvensar det kan få for miljøet og samfunnet, og konfliktar det kan skape lokalt og global Ideer til diskusjon eller oppgaver Naturfag/Norsk 1. FNs klimapanel anbefaler en reduksjon på 50-80% av klimagassene innen Hvordan tror du dette kan gjennomføres og/eller hvordan tror du dette vil påvirke samfunnet vårt? Samfunnsfag/Naturfag 2. Hvordan få politikerne i din kommune til å skjønne klimaproblemet og ta de alvorlig? Del inn klassen i grupper. Lag en kampaje hvor dere skal prøve å påvirke politikerne til å bli mer bevisst sitt ansvar. (Her kan man også bruke klimaproblemene til å belyse utrofdringer ved demokratiet). 3. På klimatoppmøtet i Kjøbenhavn ble alle landene enige om at verden burde gå sammen om å ikke øke gjennomsnittstemperaturen på jorda mer enn to grader. 4

5 Likevel ser vi ikke at politikerne i Norge gjør endringer som vil hjelpe oss å oppnå dette målet. Hvem styrer egentlig dette landet? Politikerne, oljeselskapene eller folket? Bør vi stille spørsmål ved demokratiet? 4. Er klimaendringene menneskeskapte? Hvordan skal samfunnet/politikerne stille seg til disse spørsmålene? hva er fakta og hva er meninger? Hva er FNs klimapanel og hvem er klimaskeptikere? Hvem skal vi tror på? 5. I-landene har bidratt mest til klimagassutslippene. Konsekvensene av klimagassutslippene er globale, og rammer ulikt på jordkloden. Det ser ut til at de som har bidratt minst kommer til å bli rammet mest. Hvordan bør dette påvirke partene som skal bli enige om en klimaavtale? 6. Mange sier at Oljesamfunnet vil erstattes av nullutslippssamfunnet. På grunn av klimaendringene bør dette helst skje før oljen tar slutt. Hvordan kan dette skje? 7. Hvilken rolle har Norge i FNs klimapanel? 8. Globale interessekonflikter: Oljeutvinning og kapitalkrefter på bekostning av naturen og lokalsamfunnet. Oppsummering, stikkord og oppgaver 1 Introduksjon 2:03 2 Klimaet/livet på jorda 5:10 Jordens unike plassering i solsystemet danner grunnlag for liv. Artene har gjennom millioner av år utviklet en hårfin tilpasning til spesielle lokale forhold. Nåtidens hurtige klimaendringer, samt menneskenes bruk av arealer, hindrer arters tilpasning og mange vil dø ut. Er vi iferd med å ødelegge livsveven? Stikkord: Fotosyntese, drivhusfffekt, hydrokarbonkjeder, tilpasning, artsreduksjon. arealbruk, artsrikdom. a. Forklar fotosyntesen b. Hva er et hydrokarbon? c. Hva er spesielt med jordens plassering i forhold til sola? d. Hvorfor vil mange arter ha problemer med å tilpasse seg dagens klimaendringer? e. Hvorfor kan det være et problem at en enkelt art forsvinner? 3 Intro: Drivhuseffekten/CO 2. 1:04 Introduksjon til hva vi ser i kapittel Drivhuseffekten 5:03 Drivhuseffekten øker jordens temperatur, og gjør at det er mulig å leve her. En økt konsentrasjson av drivhusgasser vil forskyve energibalansen på jorden og føre til et enda varmere klima. De fysiske prinsippene bak drivhuseffekten forklares inngående i filmen. Stikkord: Atmosfære, oksygen, filter, elektromagnetisk stråling, bølgelengde og energi, varmestråling, strålingsbalanse, drivhus, drivhusgass, klimagass. 5

6 a. Mye av strålingen fra sola går rett gjennom atmosfæren, mens mye av strålingen fra jorda stoppes av atmosfæren. Hva er forskjellen på strålingen som forårsaker dette? b. Nevn tre av atmosfærens hovedoppgaver c. Hva avgjør gjennomsnittstemperaturen på jorda? d. Gjennomsnittstemperaturen på jorda er cirka 15 o C. Hva ville temperaturen på jorda vært uten drivhuseffekten? e. Hva er en drivhusgass? f. Når mengden drivhusgasser i atmosføren øker, øker temperaturen? Forklar og lag en skisse over hvordan dette skjer. 5. CO 2 5:05 I dette kapittelet blir karbonsyklusen nøye forklart. Videre ser vi at olje, kull og gass er blitt dannet som en naturlig del av dette kretsløpet gjennom millioner av år. Menneskene forstyrrer karbonsyklusen ved å utvinne disse forekomstene i løpet av kort tid. I slutten av filmen vises utviklingen av CO 2 -utslippene grafisk. Stikkord: CO 2, menneskeskapte utslipp, avskoging, karbonsyklus, hav, fossile energikilder, olje, kull og gass, FNs klimampanel. a. Nevn eksempel på drivhusgasser. b. Hvorfor er CO 2 den viktigste? c. Hvor kommer CO 2 fra? Nevn tre kilder! d. Hvorfor er avskoging viktig for CO 2 -balansen? e. Hva bestemmer hvor mye karbon havet kan holde på? f. Kva er karbonsyklusen? Forklar og tegn figur. g. På hvilken måte forskyver menneskene karbonsyklusen i dag? h. Under ser du grafen FNs klimapanel har laget over utviklingen av CO 2 -ustlipp. Kommenter grafen. 6 Sammendrag:Drivhuseffekten/CO 2 1:12 7 Intro: Konsekvenser 0:38 6

7 8 Menneskeskapte klimaendringer 1:00 9 Synlige klimaendringer 0:52 Temperaturøkningen de siste 100 årene ses i lys av naturlige klimaendringer. Vi ser videre på konsekvensene av at temperaturen øker. Stikkord: Klimaendringer, jordas posisjon, temperatur, Arktis, isbreer, nedbør, tørke. a. Hva er årsaken til at jordas gjennomsnittstemperatur i perioder endres naturlig? b. De siste hundre årene har gjennomsnittstemperaturen endret seg med 0,74 o C. Hvorfor kan ikke dette forklares med naturlige endringer? c. 0,74 o C endring høres ikke mye ut. Forklar hvorfor det i virkeligheten ser mye verre ut. d. Klimaendringene synes allerede. Gi eksempler. e. Bruk nettet til å finne informasjon om hvordan det har blitt istider, og hvordan dette har påvirket livet på jorda. 10 Krise eller katastrofe? 5:04 To grader temperaturstigning er satt som øvre grense for hva jorden kan tåle uten for store konsekvenser. Vi ser på FNs klimapanels scenarioer på temperaturutvikling og de dramatiske konsekvensene dette vil medføre. Stikkord: 2-gradersmålet, FNs klimapanel, scenarioer, befolkningsvekst, klimaendringer, økonomisk vekst, hungersnød, folkeforflytninger, konflikt, geopolitisk ustabilitet, artstap. a. Hva er to-gradersmålet? Hva ligger til grunn for dette målet? b. Hva viser grafen under? Forklar. c. Hva vil konsekvensene av en temperaturøkning på 3-4 grader være? d. Det er 10 prosent sannsynlighet for en temperaturøkning på 4,8 grader. Hva vil konsekvensene en slik temperaturøkning være? e. Hvilke nasjonale konflikter tror du klimaendringer kan skape? f. Hvilke internasjonale konflikter tror du klimaendringer kan skape? 11 For sent? 1:25 Vi introduseres for det tredje og verste scenarioet. Om forsterkningsmekanismene løper 7

8 løpsk, kan temperaturene blir enda høyere, og prosessene vil være utenfor menneskenes makt å snu. Er det for sent? Stikkord: Forsterkningsmekanismer, katastrofe. a. Hva kan konsekvensene av en temperaturstigning på over 5 grader være? b. Hva er forsterkningsmekanismer? c. Hva viser figuren over? Hvordan tror du vi kan nå to-gradersmålet? 12. Intro: Løsninger 0:27 En kort introduksjon: Vi ser på hvordan vi kan bidra, som enkeltindivider og globalt som nasjon. 13 Globale løsninger 3:11 Klimatrusselen krever forpliktende avtaler som regulerer menneskehetens samlede utslipp av klimagasser. Å bli enige om en fordeling av utslippsreduksjoner mellom fattige land i utvikling og rike land som står for det meste av utslippene, vil bli en utfordning. Stikkord: Globale utfordringer, forpliktende avtale, Kyotoavtalen, utslippsreduksjon, 2- gradersmålet, teknologioverføring, energieffektivisering. a. Landene som skrev under Kyotoavtalen, forpliktet seg til å redusere utslippene med gjennomsnittlig 5 prosent i perioden Hva er Kyotoavtalen? Hvorfor omtales Kyotoavtalen som en bekjeden start? b. I filmen sies det at verden må kutte utslippene med minst 50 prosent innen i. Hvor stor del av disse utslippene bør i-landene ta i følge filmen? ii. Hva er begrunnelsen for denne fordelingen mellom fattige og rike land? iii. Hva synes du om denne fordelingen? c. Hva skal til for at utviklingsland skal kunne ha en velstandsvekst uten å forurense slik som i-landene har gjort? d. Hva er FNs klimapanel? (Finn informasjon på nettet). e. FNs klimapanel gjør ingen forskning selv. Hvorfor er det likevel stor grunn til å tro på det de mener? (Finn informasjson på nettet) f. Hva er COP 15? (Finn informasjon på nettet). 8

9 g. Hvordan gikk det på COP 15 i København? (Finn informasjon på nettet). 14 Norge kan bidra 5:51 Hvordan kan Norge nå en reduksjon på 30 prosent innen 2020? Filmen viser mange eksempler på omlegging og energieffektivisering. Gjennom lover, avgifter og subsidier vil det bli dyrere å forurense. Dette vil motivere til energieffektive og miljøvennlige løsninger. Stikkord: Elektrisitet, transport, biodrivstoff, kollektivtrafikk, el-biler, hybridbiler, elektrifisering, varmevekslere, biopellets, subsidier, avgifter. a. Hva menes med noen få robuste politiske grep i filmen? b. I media sies det at vi trenger mer elektrisitet. I filmen sies det motsatte. Hvordan mener filmen at vi kan bruke mindre elektrisitet? c. Hvordan kan vi få mindre utslipp fra transportsektoren? d. Hvordan kan næringspolitikken dreies slik at (prosess)industrien minker sine utslipp? e. Hvordan kan vi spare utslippene på oljeplatformene? f. Hvordan kan vi spare strøm og CO 2 -utslipp i norske bygninger? g. Hvilken gass er spesielt viktig å samle opp fra jordbruket og fra avfall? h. I hvilken av de seks sektorene er potensialet for reduksjon størst? i. Hvordan kan politikerne legge til rette for utslippsreduksjoner? Hvordan kan dette hjelpe? Hvilke konsekvenser vil dette få for folk flest? Hva synes du om konsekvensene? 15 Du kan bidra 1:33 Her finner du informasjon om hvordan vi alle kan bidra til å løse klimaproblemet. Stikkord: Klimakompensasjon, etterisolering, varmepumpe, biopellets, energi- og miljømerking, energisparing, klimatiltak, lokalproduserte varer, resirkulering. Spise mindre kjøtt. a. Hva er den maksimale mengden bensin en bil bør bruke per mil? Hvor mye bensin bruker bilen i din familie per mil? b. Bruk nettet til å finne ut hva energi- og miljømerking er. Hvilke produkter har en slik merking? c. Hvorfor skal vi spise mindre kjøtt? Hvorfor har jordbruksprodukter en mindre miljøbelastning enn kjøtt? (Dette står det trolig litt om i naturfagboken din!). 16 En fremtid for oss alle 1:09 Vi har kunnskapen om årsaken og virkningen av klimaendringene og hva vi kan gjøre for å løse de. Greier verden å gå sammen for å løse disse felles problemene? 9

10 Ordforklaringer Absorbere: Energien fra strålingen (fotoner) tas opp i molekylene. Alternative energier: Fornybar energi Arktis: Områdene rundt nordpolen. Artsmangfold: Et mangfold av mange forskjellige arter. Biodrivstoff: Drivstoff som er laget av bioenergi. Bioenergi: Energi som kommer fra biologisk materiale som ved, flis, raps, søppel, husdyrgjødsel ol. Les mer her. Biopellets: Små knotter av sammenpresset flis som brukes som brensel. Bølgelengde: Avstanden mellom to bølgetopper i en bølge. Varmestråling har lengre bølgelengde enn synlig lys. CO 2 avgift: En avgift på utslipp av CO 2 som gjør det dyrere å forurense. Dette vil gjøre at miljøvennlige løsninger får er konkurransefortrinn. Drivhuseffekten: Kortbølget sollys går gjennom atmosfæren, mens langbølget varmestråling blir absorbert. Dette fører til en oppvarming. Drivhusgasser/klimagasser: Gasser som absorberer varmestråling i atmosfæren. Eksempel: Karbondioksid (CO 2 ), Metan (CH 4 ) og lystgass (N 2 O). FN s klimapanel (IPCC) er en internasjonsal institusjon. IPCCs oppgave er objektivt og åpent å vurdere den beste naturvitenskapelige, tekniske og samfunnsøkonomiske informasjon om klimaendringer som er tilgjengelig i verden. Les mer på IPCCs hjemmeside. Forsterkningsmekanismer/tilbakekoblingseffekter: Når konsekvensen av en handling medfører nye konsekvenser som forsterker den opprinnelige konsekvensen. Eksempel: Når temperaturen øker som følge av utslipp av CO 2, fører dette til at havisen på nordpolen smelter og at mer av solenergien absorberes. Dette fører til ytterligere økt temperatur. Fossile energikilder: Hydrokarbonholdige stoffer som olje, kull og gass. Fotosyntese: Karbondioksid og Vann blir ved hjelp av sollys omgjort til oksygen og hydrokarbonkjeder. CO 2 + H 2 O O 2 + C 6 H 12 O 6 Fremtidscenarier: Antakelser om hvordan framtiden vil bli, med bakgrunn i observasjoner av fortiden. Geopolitisk ustabilitet: Politiske problemer på grunnlag av statens geografiske vilkår. For eksempel når tilgangen på rent vann blir for liten i et område, vil storefolkegrupper flytte på seg. Dette kan føre til konflikt og geopolitisk ustabilitet. Global: Noe som spenner over hele verden. Hybridbiler: Biler som bruker en kombinasjon av elektrisitet og bensin eller diesel. Hydrokarbon: Molekyl som består av hydrogen og karbon. 10

11 Infrastruktur: Struktur som får samfunnet til å fungere. For eksempel veier, flyplasser, vann og avløpsnett ol. Karbondioksid, CO 2 : Et molekyl bestående av et karbonatom og to oksygenatomer. CO 2 er den viktigste drivhusgassen. Karbonsyklusen: (eller karbonkretsløpet). Betegner kretsløpet av karbon som uveksles mellom land, luft, hav og leverne organismer hvert år. Klimakompensasjon: Man kan kompensere for CO 2 utslippene man forårsaker ved å feks fly ved å kjøpe klimakompensasjoner. Pegene man betaler vil betale tilsvarende utslippsreduksjoner andre steder. Kollektiv oppgave: En felles oppgave. Kyoto-avtalen: Internasjonal avtale som innebærer 5 % kutt i klimagassutslipp i forhold til 1990-nivå, i perioden Les mer her. Lystgass: Ninitrogenoksid (N 2 O) er den tredje viktigste drivhusgassen. Metan, CH 4 : Et molekyl bestående av et karbonatom og fire hydrogenatomer. Metan er den nest viktigste drivhusgassen. Næringskjeder: En rekker av organismer der hvert ledd nærer seg av leddet foran og samtidig utgjør næring for leddet etter. Overordnede rammebetingelser: Politiske føringer som styrer hva befolkningen gjør, forbruker og produserer. For eksempel lover, subsidier og avgifter. I dette tilfellet på en måte som bidrar til lavere utslipp av drivhusgasser. Subsidier: Finansiell støtte for å hjelpe en næring igang eller et produkt lønnsomt. Subsidier av vindkraft vil gjøre vindkraft konkuransedyktig til teknologien er videreutviklet. Utslippskvoter/klimakvoter: En utslippskvote representerer en bestemt mengde utslipp. Et land får et bestemt antall utslippskvoter. Dette betyr at landet ikke kan slippe ut mer enn det dette tilsvarer. Et land som likevel har for få eller for mange utslippskvoter kan drive handel med andre land. Se en filmsnutt som forklarer dette her. Varmepumpe: En installasjon som tar energi fra den kalde utelufta og overfører den til innelufta som blir varmet opp. Energioverføringen skjer ved at en veske med lavt kokepunkt fordamper og kondenserer vha endret trykk. Varmestråling: Elektromagnetisk stråling med lengre bølgelengde enn synlig lys. Absorberes i atmosfæren. Varmevekslere: For eksempel i et ventilasjonsanlegg hvor varm luft som ventileres ut av huset brukes til å varme opp kald luft som skal inn. På denne måten sparer vi energi til oppvarming. 11