Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune. Innhold VEDLEGG 2. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål

Transkript

1 Energi & Klimaplan Karlsøy kommune Korrigert kapittel landbruk, skogbruk og punkter under tiltak kap. 1,4 VEDLEGG 2 Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Innhold VEDLEGG Landbruk og skogbruk i energi og klimaspørsmål Landbruk Status Metan fra jordbruket/ landbruket Lystgass fra jordbruket/ landbruket Tiltak i jordbruket/ landbruket Skogbruket Skogbruk og klimaregnskapet Skogbruket i Karlsøy kommune Tiltak i skogbruket... 6 D:\NORG\PROSJEKTER\2010\ KARLSØY KOMMUNE\Energi og klimaplan\kk D\VEDLEGG 2.docx Side 1 av 7

2 1 Landbruk 1.1 Status I Karlsøy kommune er det ca 3539 da jordbruksareal i drift Siden 2007 har totalt jordbruksareal i drift økt med 201 da. Økningen i arealet skyldes omlegging av verkemiddelsystemet der jordbruksarealet har fått større verdi. I 2007 var det i Karlsøy kommune 26 gardsbruk som mottok produksjonstilskudd i jordbruket. Det er først og fremst de minste brukene som nedlegges/ avvikles. På tross av dette utgjør sysselsettingen i landbruket og for næringer i tilknyting til landbruket relativt mange årsverk, ca. 45 årsverk i landbruket. I en liten kommune som Karlsøy er dette viktige arbeideplasser. Landbruket i Karlsøy kommune vil endre seg som en følge av de nasjonale politiske føringene og vilkårene næringa vil bli stilt ovenfor framtiden. Landbruk Antall dyr Antall bruk Sau Vill sau 57 3 Geiter Ammeku 7 1 Slaktegris Rein -S Rein -V S=sommerbeite, V=vinterbeite I Nordland er jordbruket redusert fra med 15,6 % i samme periode for Troms er det 22,5 %. D:\NORG\PROSJEKTER\2010\ KARLSØY KOMMUNE\Energi og klimaplan\kk D\VEDLEGG 2.docx Side 2 av 7

3 1.2 Metan fra jordbruket/ landbruket Metanutslippet kommer for det meste fra fordøyingssystemet til husdyrene og fra lagring av husdyrgjødsel. En trendfremskriving av metanutslippene fra jordbruket er fremover knyttet til tall på husdyr. Dette er igjen knytt til rammevilkårene for landbruket. I Karlsøy kommune er tallet følgende; Diagrammet viser metanutslipp CH 4 i Karlsøy kommune. Utslipp av metangass 100,0 90,0 80,0 4 H C 70,0 n 60,0 i to 50,0 p 40,0 tslip 30,0 U 20,0 10,0 0, Stasjonær forbrenning 5,6 4,2 5,5 5,8 Prosessutslipp 82,6 77,7 61,3 63,5 Mobile kilder 1,8 1,7 1,5 1,2 Totale utslipp 90,0 83,6 68,3 70,5 Innhold i tabellen: Stasjonær forbrenning. Annen næring Husholdninger Annen stasjonær forbrenning Prosessutslipp. Deponi Landbruk Andre prosessutslipp Mobile kilder. Veitrafikk Person- og varebilder Lastebiler og buser Skip og båter Andre mobile (data fra miljøstatus) Det er vanskelig å lage prognoser for utviklingen i storfeholdet i kommunen. Den er knytter til generelle vilkårene for jordbruket, og til hvilke muligheter kommende generasjoner ser for seg i gårdsdriftene. En ser for seg at saue beholdningen vil bli uendret. 1.3 Lystgass fra jordbruket/ landbruket Lystgassutslipp (N 2 O) frå jordbruket skriv seg fra bruk av handelsgjødsel og husdyrgjødsel samt nydyrking. God drenering og lite jordpakking er gunstig for å avgrense utslippene. Lystgass er et biprodukt som blir dannet ved nedbryting av næringsstoffene i jorda. Utsleppet øker med økt tilgang på nitrogen. Utslepp av N 2 O skjer direkte fra jord til atmosfære, særlig i tilknytning ved gjødsling utenom vekstsesongen. Det er innført en rekke tiltak og retningslinjer om rett gjødsling, mellom annet gjennom forskrifter og pålegg om gjødslingsplanlegging. Flere tiltak rettet mot redusert avrenning til vann er også positive i tilknytning til utslipp av lystgass. Endring av tilskuddsordninger og høyere pris på gjødsel har også gjort det mer lønnsomt å benytte større areal med mindre intensiv gjødsling. D:\NORG\PROSJEKTER\2010\ KARLSØY KOMMUNE\Energi og klimaplan\kk D\VEDLEGG 2.docx Side 3 av 7

4 Diagrammet viser utslippet av lystgass N 2 O i Karlsøy kommune Utslipp av lystgass 5,0 n 4,5 4,0 i to 3,5 p 3,0 2,5 tslip U 2,0 1,5 O 2 1,0 N 0,5 0, Stasjonær forbrenning 0,0 0,0 0,1 0,0 Prosessutslipp 4,4 3,7 2,7 2,6 Mobile kilder 0,3 0,4 0,5 0,6 Totale utslipp 4,7 4,1 3,2 3,3 Innhold i tabellen: Stasjonær forbrenning. Husholdning Annen stasjonær forbrenning Prosessutslipp. Deponi Landbruk Andre prosessutslipp Mobile kilder. Veitrafikk Person- og varebilder Skip og båter Andre mobile Mye av potensialene for N 2 O reduksjon er mulig alt gjennomført. Det er ikke ventet nye større nasjonale tiltak eller endringer som kan motivere til ytterligere reduksjon i bruk av handelsgjødsel, men omlegging til økologisk landbruk kan redusere forbruket en del. En venter at jordbruksareal i drift i kommunen vil holde seg noenlunde stabilt til tross for nedgang i tallet på bruk. Uten særskilte tiltak vil utslepp av N 2 O fra landbruket i Karlsøy kommune trulig være stabilt. D:\NORG\PROSJEKTER\2010\ KARLSØY KOMMUNE\Energi og klimaplan\kk D\VEDLEGG 2.docx Side 4 av 7

5 1.4 Tiltak i jordbruket/ landbruket Følgende tiltak kan bli aktuelle: a) Bedre og mer informasjon om gode teknikker for lagring og spredning av husdyrgjødsel. b) Informasjon om regler for håndtering av husdyrgjødsel planlegging er et viktig stikkord. c) Informasjon om regler for kjøring på blaut jord for å unngå komprimering og dermed redusere utsleppet av N 2 O. d) Trykkinjeksjon av gjødsel eller annen teknologi for spredning av husdyrgjødsel (gir mindre tap av nitrogen til luft og vann). e) Tiltak mot metanutslipp frå gjødsellager (enten som lukket lager for kontrollert gjæring eller ved å tilføre luft). Disse kan gi effektiv oppsamling av metan til avbrenning eller direkte utnytting av varme til t.d. oppvarming av rom. f) Stimulere bøndene til kurs i gjødselplanlegging utover de pålagte gjødselplanene som er en del av hver gårds miljøplan. Legge til rette for kursmidler for å fremme kunnskap om bruk av plantemateriell som binder nitrogenet i jorda og som reduserer utslipp av lystgass fra landbruket. g) Det bør utredes/ vurdere å legge til rette for grøftetilskudd som et samarbeid med sentrale og regionale myndigheter. Et slikt tiltak vil bidra til mindre utslipp fra dyrket jord. h) Stimulere bøndene til årlige gjennomgang av egne miljøplaner med fokus på miljø og utslipp av jordbruket sett fra kommunens og bondens ståsted. i) Utrede bruk av beitebasert landbruk for å bevare kulturlandskapet, skape økt vekst av skog og planter som dermed binder opp mer CO2. j) Legge til rette for økologisk landbruk k) Kommunen skal prioritere å legge til rette for kortreist mat med å benytte lokale produsenter (ferdigprodukter). Kommunen vil da legge til rette for miljønøytral mat. I følge Landbruksdepartementets miljøhandlingsplan er det få effektive tiltak innen jordbruk med omsyn til større reduksjoner i klimagassutsleppene. Det er derfor svært usikkert hvor effektive de nevnte tiltakene vil være. En bør likevel sette fokus på utslipp av klimagasser fra landbruket, da disse utgjør en stor del av klimagassutsleppet i kommunen. D:\NORG\PROSJEKTER\2010\ KARLSØY KOMMUNE\Energi og klimaplan\kk D\VEDLEGG 2.docx Side 5 av 7

6 2 Skogbruket 2.1 Skogbruk og klimaregnskapet I Kyotoprotokollen er det åpnet for å ta CO 2 opptak i skogen med i klimaregnskapet. I første omgang er dette avgrenset til å gjelde netto endringer i utslepp minus opptak av klimagasser som skyldes menneske skapte endringer i arealbruk og skogbruk satt i gang etter Inntil videre blir dermed ikke den samla tilveksten i skogen medregnet. Følgende aktiviteter kan medregnes dersom de er satt i verk etter 1990: a) Skogbeplantning, dvs planting av skog på areal som ikke tidligere har vært skogkledde. b) Gjenplanting, dvs planting på mark der det historisk har vært skog c) Avskoging, omdanning av skogsmark til jordbruk, veier boligområde m.m. Skogbruket sin rolle i klimapolitikken er sterkt omdiskutert, dels på basis av politisk uenighet og dels på grunn av ulike faglige meninger. Etter klimakonferansen i Bonn sommeren 2001 har regjeringen presisert at en i norsk klimapolitikk har valgt å ikke medregne den generelle skogtilveksten i klimagassregnskapet. 2.2 Skogbruket i Karlsøy kommune En har følgende tall for skogareal og tilvekst i Karlsøy kommune: Arealfordeling Størrelse (daa) Tilvekst i GWh Jordbruk dyrket mark 3051 Produktiv skogbruk Skogkledd areal Plantet gran 0 Årlig tilvekst lauv, gran ,0 Antatt årlig tilvekst for Karlsøy er til sammen ca fm Tiltak i skogbruket Til trås for at den store karbonbindingen som skjer i skogen ikke kan krediteres klimaregnskapet er det viktig at skogbruket sin rolle i klimasammenheng blir synliggjort lokalt. Økt bruk av trevirke både til oppvarming, som bygningsmateriell, mulig Bioenergi og i ulike andre produkt vil være klimagunstige gjennom lang tids binding av karbon. Dette er også gunstig når det erstatter produkt som blir framstilt med mer energikrevende tilvirkningsprosesser, slik som t.d. betong, gipsplater, aluminium og stål. For Karlsøy kommune kan følgende tiltak være aktuelle i skogbruket: a) Stimulere til auka produksjon og bruk av biobrensel. b) Legge til rette for råvareproduksjon/ lager evt til andre kommuner for biobrensel c) Nytteverdien av tiltakene må likevel vurderes i høve til evt negativ påvirkning på urørt natur og biologisk mangfold. D:\NORG\PROSJEKTER\2010\ KARLSØY KOMMUNE\Energi og klimaplan\kk D\VEDLEGG 2.docx Side 6 av 7

7 Omkring 37 % av Norges landareal er dekket av skog. Det totale skogarealet er på 12 millioner hektar. (1 hektar = 10 dekar = 10 mål) Av dette arealet er omkring 7,4 millioner hektar definert som produktiv skog [NIJOS: Skog 2000]. Om lag 15 % av den produktive skogen er ikke økonomisk drivverdig på grunn av vanskelig terreng og store avstander til vei. De viktigste treslagene er gran (46 %), furu (32 %) og bjørk (22 %) der prosentene angir treslagenes fordeling basert på volum med bark [NIJOS: Skog 2000]. Skogen i Norge drives i stor grad som et typisk småskala skogbruk. Dette har sammenheng med eiendomsforhold, topografi og vekslende produksjonsforhold. Over 80 prosent av skogen eies av familier, i hovedsak gårdbrukere, som driver skogen i kombinasjon med jordbruk. D:\NORG\PROSJEKTER\2010\ KARLSØY KOMMUNE\Energi og klimaplan\kk D\VEDLEGG 2.docx Side 7 av 7